| source Universitetet i Bergen (X) |
level |
department Arbeids- og organisasjonspsykologi (X) |
Haust og vår Norsk Det personalpsykologiske fagfelt og metodegrunnlag Studenten skal kunne gjere greie for: Sentrale faglege problemstillingar, historiske utviklingslinjer og metodiske grunnlag. Individuelle forhold som påverkar åtferd i jobbsamanheng Studenten skal kunne gjere greie for: Korleis individfaktorar som personlegdom, intelligens, persepsjon, læring og informasjonsomarbeiding, påverkar åtferd i jobbsamanheng. Individfaktorar sin vekt i seleksjon, opplæring og motivasjon av medarbeidarar i jobbsamanheng. Emosjonars tyding i arbeid og organisasjonar. Individet i organisasjonen Studenten skal kunne gjere greie for: Omgrepa organisasjonstilhøyrsle og psykologisk kontrakt samt deira foreløpare og konsekvensar. Kva vi forstår med læring i organisasjonar og korleis organisasjonar kan leggje til rette for læring og utvikling hjå den einskilde medarbeidar. Etiske problemstillingar og dilemma som ein kan møte som tilsett i ei verksemd, medrekna fenomenet «whistle blowing» (organisatorisk varsling). Organisasjonens handtering av sine medarbeidarar Studenten skal kunne gjere greie for: Sentrale prinsipp og metodar for rekruttering og seleksjon av medarbeidarar. Ulike typar av løns- og kompensasjonssystem sin verdi i organisasjonar - medrekna konsekvensar for motivasjon, yting og produktivitet. Kva som ligg i omgrepet turnover og drøfte ulike tiltak som kan vere med på å redusere uønska turnover i verksemder. Ulike metodar for vurdering og utvikling av medarbeidarar - medrekna medarbeidarsamtale. Omgrepet mangfald («diversity») og korleis ein organisasjon best mogleg kan stille seg til mangfald i verksemda Menneskelege reaksjonar og god personalomsorg etter kriser og ulykker. Kva vi forstår med omgrepet den destruktive medarbeidar og kva for forhold kan forklare denne type medarbeidarskap. Kva som kjennetegner den dyktige medarbeidar og kva forhold kan forklare denne type medarbeidarskap. Etiske problemstillingar og dilemma for arbeidsgivarar og leiarar i dagens arbeidsliv. Individet gjennom yrkeskarrieren Studenten skal kunne gjere greie for: Kva vi forstår med sosialisering til arbeidslivet og til organisasjonar, og korleis individuelle og kontekstuelle forhold påverkar sosialisering til arbeidslivet og til organisasjonar. Kva vi forstår med karriereutvikling, og faktorar som påverkar den einskilde sin karriereutvikling i ein organisasjon og mellom organisasjonar Kva vi forstår med såkalte eldre arbeidstakarar, og korleis verksemda på ein best mogleg måte kan gjerne seg nytte av og ivareta denne gruppen arbeidstakarar . For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha generell studiekompetanse eller oppfylle krava til realkompetanse. Ut over dette er der ingen særskilde krav til forkunnskapar. Undervisninga vil bli gitt i form av førelesingar og seminar og går over eitt semester. Ingen Studentane skal evaluere undervisninga minst ein gang i semesteret. Eksamen er satt saman av ein skriftleg skuleeksamen på 4 timar kor studentane skal svare på 1 av 2 oppgåver. Det nyttast gradert karakterskala (A-F). Eksamen arrangerast kvart semester. Avdeling for samfunnspsykologi Informasjonssenteret: Tlf. 55 58 27 10, E-post: studieveileder.psyfa@uib.no
Score: 13.219861 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Historisk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: innhaldet i og utviklinga av ulike definisjonar og modellar for leiing skilnaden mellom administrasjon og leiing skilnaden mellom norsk og amerikansk leiingstradisjon nokre sentrale funn i norske leiarundersøkingar sentrale psykologiske teoriar med implikasjonar for leiing Leiarperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: ulike leiarstilar og leiaråtferd samanhengen mellom personlegdomstrekk og leiaråtferd emosjonar og emosjonell intelligens sin innverknad på leiing kjønnsdimensjonen si tyding for leiaråtferd leiarrolla og handtering av denne omgrepet suksessfull leiing tydinga av sjølvleiing og superleiing narsissistisk leiing og skilnaden mellom sosialisert og personalisert karisma leiaren som kulturbærar Situasjonsperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: kontingensmodellar versus meir universelle modellar dei grunnleggjande situasjonelle teoriar om leiing teoriar om høvesvis visjonær, karismatisk, transaksjons- og transformasjonsleiing tydinga av mangfald som ramme for situasjonen tydinga av organisasjonen som ramme for situasjonen, til dømes kunnskapsbedrifter tydinga av kultur (organisasjons-/nasjonal) som situasjonell ramme sosial utveksling, medarbeidaren og leiaren sine innbyrdes forventingar Medarbeidarperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: implikasjonar av sosial identitetsteori for leiing omgrepet "romantisering av leiing" psykodynamisk tilnærming til leiing Kritisk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: co-leiing delt og distribuert leiing grupper utan leiar teamleiing Moralsk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: etisk og verdibasert leiing omgrepet autentisk leiing Funksjonsperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: makt verdiskaping produktivitet trivsel kommunikasjon endring, utvikling og læring strategi motivasjon Utviklingsperspektiv Studenten skal kunne gjere greie for: omgrep og metodar i leiiarutveljing, inkludert bruk av psykologiske testar måling av leiartrekk og -åtferd korleis leiarevner vert utvikla viktige element i leiartreningsprogram For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha bestått emna PSYK110: Arbeids- og organisasjonspsykologi eller PSYK103: Organisasjonspsykologi og PSYK104: Arbeidspsykologi eller tilsvarande emne. Undervisninga blir gjennomført i 20 interaktive undervisningsbolkar á 3 timar fordelt på forelesingar og lærarstyrte aktivitetar. Studentane vil også få tilbod om å vera med i lærarstyrte og/eller studentstyrte kollokviegrupper. Deltaking i undervisninga Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Eksamen er ein skriftleg skuleeksamen på 4 timar kor studentane skal svare på 1 av 2 oppgåver. Det nyttast gradert karakterskala (A-F). Eksamen arrangerast kvart semester. Avdeling for samfunnspsykologi.
Score: 13.219861 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Å skrive ei Bacheloroppgåve - formelle rammer: Studentane skal tileigna seg kunnskapar om alle relevante sider ved det å skrive Bacheloroppgåva. Det ventast at studentane skal få innsyn i: Rettar og krav til studentar og rettleiarar Tidsrammer og -fristar Organisering av arbeidet, inkl. det å skrive saman med andre studentar Oppgåva si oppbygging og format (APA-standard) Evalueringsform Kvalitativ og kvantitativ metode Studentane skal tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om kvantitative og kvalitative forskingsmetodar. Det vert forventa at studentane skal få kunnskapar om: Forskingsdesign Innsamling av data Datatypar (kvalitative og kvantitative) Forskingsprosessen og oppgåveskrivinga Kandidaten skal få adekvate kunnskapar om kva eit forskingsprosjekt er satt saman av: nærare bestemt: Det å stille forskingsspørsmål som lar seg svarast på med vitskapelige metodar Å tileigna seg relevant forskingsinformasjon (mellom anna datasøk) Å utvikle og nytte adekvate forskingsinstrument (til dømes intervjuguidar, spørjeskjema) Å planleggje og gjennomføre sjølve forskingsprosjektet Å omarbeide resultat Å formidle resultat skriftleg og munnleg For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha bestått emnene PSYK102/PSYK202A: Psykologiske forskingsmetodar A, PSYK110 Arbeids- og organisasjonspsykologi eller PSYK103: Organisasjonspsykologi og PSYK104: Arbeidspsykologi eller tilsvarande emne.. Undervisninga vil vere satt saman av tre førelesingar á 3 timar. Dette følgjast opp av to "workshops" om konkretisering av eigne forskingsspørsmål og val av samarbeidspartnarane på oppgåva. I framhaldet vert det gitt undervisning satt saman av ei praktisk innføring i både survey- og intervjumetoden over to dagar kvar på 6 timar. Rettleiing vil finne stad i grupper på 2-4 studentar. Kvar gruppe får 3 rettleiingar á 2 timar på nærare fastsett tidspunkt i løpet av semesteret. Undervisninga går over eitt semester Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Eksamen er satt saman av tre delar som gir ein samla gradert sluttkarakter: 1. Ei skriftleg oppgåve (gruppeoppgåve) der det nyttast gradert karakterskala (A-F). 2. Føresett at den skriftlege oppgåva er bestått, ei munnleg prøve som kan justere karakteren på den skriftlege oppgåva. 3. Ein munnleg presentasjon (gruppepresentasjon) av den skriftlege oppgåva i plenum der det vert gitt karakteren bestått/ikkje bestått. Alle kandidatar på ei gitt oppgåve får same sluttkarakter. Det vert nytta gradert karakterskala (A-F). Avdeling for samfunnspsykologi.
Score: 13.219861 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Gjennom forskingspraksis skal masteroppgåva gje studentane djupare innsyn i teori og empiri på eit avgrensa område. Oppgåva skal utvikle studentane sine evner til ei kritisk handsaming av avgrensa problemstillingar ved hjelp av vitskaplege metodar. Det vert stilt krav til ei skriftleg framstilling i tråd med ei vitskapleg avhandling. Emnet PSYK306 Forskingsmetode må vere bestått. Alle studentar som er tekne opp på mastergradsstudiet ved Avdeling for samfunnspsykologi, og som har dei forkunnskapane som er gjort greie for over, har rett til rettleiing i arbeidet med mastergradsoppgåva. Ein tilrår at studentar skriv masteroppgåva saman med ein annan student. Rettleiinga er regulert gjennom ein nærare spesifisert rettleiingsavtale. Ingen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Mastergradseksamen er satt saman av mastergradsoppgåva (50-60 sider) og ei individuell muntleg prøve (case). Frist for innlevering er den 15. mai i vårsemesteret. Ved fastsettjing av karakteren vil det bli nytta gradert karakterskala frå A til F. Etter at karakteren på det skriftlege arbeidet er fastsett, får studentane tilbakemelding om oppgåva. Ved den individuelle muntlege eksamen blir studenten forelagt et case som utgangspunkt for eksaminasjonen. Vurderingsform: karakter A til F. Avdeling for samfunnspsykologi
Score: 13.219861 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Det personalpsykologiske fagfelt og metodegrunnlag Studenten skal kunne gjere greie for: Sentrale faglege problemstillingar, historiske utviklingslinjer og metodiske grunnlag. Individuelle forhold som påverkar åtferd i jobbsamanheng Studenten skal kunne gjere greie for: Korleis individfaktorar som personlegdom, intelligens, persepsjon, læring og informasjonsomarbeiding, påverkar åtferd i jobbsamanheng. Individfaktorar sin vekt i seleksjon, opplæring og motivasjon av medarbeidarar i jobbsamanheng. Emosjonars tyding i arbeid og organisasjonar. Individet i organisasjonen Studenten skal kunne gjere greie for: Omgrepa organisasjonstilhøyrsle og psykologisk kontrakt samt deira foreløpare og konsekvensar. Kva vi forstår med læring i organisasjonar og korleis organisasjonar kan leggje til rette for læring og utvikling hjå den einskilde medarbeidar. Etiske problemstillingar og dilemma som ein kan møte som tilsett i ei verksemd, medrekna fenomenet «whistle blowing» (organisatorisk varsling). Organisasjonens handtering av sine medarbeidarar Studenten skal kunne gjere greie for: Sentrale prinsipp og metodar for rekruttering og seleksjon av medarbeidarar. Ulike typar av løns- og kompensasjonssystem sin verdi i organisasjonar - medrekna konsekvensar for motivasjon, yting og produktivitet. Kva som ligg i omgrepet turnover og drøfte ulike tiltak som kan vere med på å redusere uønska turnover i verksemder. Ulike metodar for vurdering og utvikling av medarbeidarar - medrekna medarbeidarsamtale. Omgrepet mangfald («diversity») og korleis ein organisasjon best mogleg kan stille seg til mangfald i verksemda Menneskelege reaksjonar og god personalomsorg etter kriser og ulykker. Kva vi forstår med omgrepet den destruktive medarbeidar og kva for forhold kan forklare denne type medarbeidarskap. Kva som kjennetegner den dyktige medarbeidar og kva forhold kan forklare denne type medarbeidarskap. Etiske problemstillingar og dilemma for arbeidsgivarar og leiarar i dagens arbeidsliv. Individet gjennom yrkeskarrieren Studenten skal kunne gjere greie for: Kva vi forstår med sosialisering til arbeidslivet og til organisasjonar, og korleis individuelle og kontekstuelle forhold påverkar sosialisering til arbeidslivet og til organisasjonar. Kva vi forstår med karriereutvikling, og faktorar som påverkar den einskilde sin karriereutvikling i ein organisasjon og mellom organisasjonar Kva vi forstår med såkalte eldre arbeidstakarar, og korleis verksemda på ein best mogleg måte kan gjerne seg nytte av og ivareta denne gruppen arbeidstakarar . For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha generell studiekompetanse eller oppfylle krava til realkompetanse. Ut over dette er der ingen særskilde krav til forkunnskapar. Undervisninga vil bli gitt i form av førelesingar og seminar og går over eitt semester. Ingen Studentane skal evaluere undervisninga minst ein gang i semesteret. Eksamen er satt saman av ein skriftleg skuleeksamen på 4 timar kor studentane skal svare på 1 av 2 oppgåver. Det nyttast gradert karakterskala (A-F). Eksamen arrangerast kvart semester. Avdeling for samfunnspsykologi Informasjonssenteret: Tlf. 55 58 27 10, E-post: studieveileder.psyfa@uib.no
Score: 13.219861 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Historisk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: innhaldet i og utviklinga av ulike definisjonar og modellar for leiing skilnaden mellom administrasjon og leiing skilnaden mellom norsk og amerikansk leiingstradisjon nokre sentrale funn i norske leiarundersøkingar sentrale psykologiske teoriar med implikasjonar for leiing Leiarperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: ulike leiarstilar og leiaråtferd samanhengen mellom personlegdomstrekk og leiaråtferd emosjonar og emosjonell intelligens sin innverknad på leiing kjønnsdimensjonen si tyding for leiaråtferd leiarrolla og handtering av denne omgrepet suksessfull leiing tydinga av sjølvleiing og superleiing narsissistisk leiing og skilnaden mellom sosialisert og personalisert karisma leiaren som kulturbærar Situasjonsperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: kontingensmodellar versus meir universelle modellar dei grunnleggjande situasjonelle teoriar om leiing teoriar om høvesvis visjonær, karismatisk, transaksjons- og transformasjonsleiing tydinga av mangfald som ramme for situasjonen tydinga av organisasjonen som ramme for situasjonen, til dømes kunnskapsbedrifter tydinga av kultur (organisasjons-/nasjonal) som situasjonell ramme sosial utveksling, medarbeidaren og leiaren sine innbyrdes forventingar Medarbeidarperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: implikasjonar av sosial identitetsteori for leiing omgrepet "romantisering av leiing" psykodynamisk tilnærming til leiing Kritisk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: co-leiing delt og distribuert leiing grupper utan leiar teamleiing Moralsk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: etisk og verdibasert leiing omgrepet autentisk leiing Funksjonsperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: makt verdiskaping produktivitet trivsel kommunikasjon endring, utvikling og læring strategi motivasjon Utviklingsperspektiv Studenten skal kunne gjere greie for: omgrep og metodar i leiiarutveljing, inkludert bruk av psykologiske testar måling av leiartrekk og -åtferd korleis leiarevner vert utvikla viktige element i leiartreningsprogram For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha bestått emna PSYK110: Arbeids- og organisasjonspsykologi eller PSYK103: Organisasjonspsykologi og PSYK104: Arbeidspsykologi eller tilsvarande emne. Undervisninga blir gjennomført i 20 interaktive undervisningsbolkar á 3 timar fordelt på forelesingar og lærarstyrte aktivitetar. Studentane vil også få tilbod om å vera med i lærarstyrte og/eller studentstyrte kollokviegrupper. Deltaking i undervisninga Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Eksamen er ein skriftleg skuleeksamen på 4 timar kor studentane skal svare på 1 av 2 oppgåver. Det nyttast gradert karakterskala (A-F). Eksamen arrangerast kvart semester. Avdeling for samfunnspsykologi.
Score: 13.219861 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Å skrive ei Bacheloroppgåve - formelle rammer: Studentane skal tileigna seg kunnskapar om alle relevante sider ved det å skrive Bacheloroppgåva. Det ventast at studentane skal få innsyn i: Rettar og krav til studentar og rettleiarar Tidsrammer og -fristar Organisering av arbeidet, inkl. det å skrive saman med andre studentar Oppgåva si oppbygging og format (APA-standard) Evalueringsform Kvalitativ og kvantitativ metode Studentane skal tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om kvantitative og kvalitative forskingsmetodar. Det vert forventa at studentane skal få kunnskapar om: Forskingsdesign Innsamling av data Datatypar (kvalitative og kvantitative) Forskingsprosessen og oppgåveskrivinga Kandidaten skal få adekvate kunnskapar om kva eit forskingsprosjekt er satt saman av: nærare bestemt: Det å stille forskingsspørsmål som lar seg svarast på med vitskapelige metodar Å tileigna seg relevant forskingsinformasjon (mellom anna datasøk) Å utvikle og nytte adekvate forskingsinstrument (til dømes intervjuguidar, spørjeskjema) Å planleggje og gjennomføre sjølve forskingsprosjektet Å omarbeide resultat Å formidle resultat skriftleg og munnleg For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha bestått emnene PSYK102/PSYK202A: Psykologiske forskingsmetodar A, PSYK110 Arbeids- og organisasjonspsykologi eller PSYK103: Organisasjonspsykologi og PSYK104: Arbeidspsykologi eller tilsvarande emne.. Undervisninga vil vere satt saman av tre førelesingar á 3 timar. Dette følgjast opp av to "workshops" om konkretisering av eigne forskingsspørsmål og val av samarbeidspartnarane på oppgåva. I framhaldet vert det gitt undervisning satt saman av ei praktisk innføring i både survey- og intervjumetoden over to dagar kvar på 6 timar. Rettleiing vil finne stad i grupper på 2-4 studentar. Kvar gruppe får 3 rettleiingar á 2 timar på nærare fastsett tidspunkt i løpet av semesteret. Undervisninga går over eitt semester Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Eksamen er satt saman av tre delar som gir ein samla gradert sluttkarakter: 1. Ei skriftleg oppgåve (gruppeoppgåve) der det nyttast gradert karakterskala (A-F). 2. Føresett at den skriftlege oppgåva er bestått, ei munnleg prøve som kan justere karakteren på den skriftlege oppgåva. 3. Ein munnleg presentasjon (gruppepresentasjon) av den skriftlege oppgåva i plenum der det vert gitt karakteren bestått/ikkje bestått. Alle kandidatar på ei gitt oppgåve får same sluttkarakter. Det vert nytta gradert karakterskala (A-F). Avdeling for samfunnspsykologi.
Score: 13.219861 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Gjennom forskingspraksis skal masteroppgåva gje studentane djupare innsyn i teori og empiri på eit avgrensa område. Oppgåva skal utvikle studentane sine evner til ei kritisk handsaming av avgrensa problemstillingar ved hjelp av vitskaplege metodar. Det vert stilt krav til ei skriftleg framstilling i tråd med ei vitskapleg avhandling. Emnet PSYK306 Forskingsmetode må vere bestått. Alle studentar som er tekne opp på mastergradsstudiet ved Avdeling for samfunnspsykologi, og som har dei forkunnskapane som er gjort greie for over, har rett til rettleiing i arbeidet med mastergradsoppgåva. Ein tilrår at studentar skriv masteroppgåva saman med ein annan student. Rettleiinga er regulert gjennom ein nærare spesifisert rettleiingsavtale. Ingen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Mastergradseksamen er satt saman av mastergradsoppgåva (50-60 sider) og ei individuell muntleg prøve (case). Frist for innlevering er den 15. mai i vårsemesteret. Ved fastsettjing av karakteren vil det bli nytta gradert karakterskala frå A til F. Etter at karakteren på det skriftlege arbeidet er fastsett, får studentane tilbakemelding om oppgåva. Ved den individuelle muntlege eksamen blir studenten forelagt et case som utgangspunkt for eksaminasjonen. Vurderingsform: karakter A til F. Avdeling for samfunnspsykologi
Score: 13.219861 Details | Listing | Web page