| source Universitetet i Tromso (X) |
level |
department Det helsevitenskapelige fakultet (X) |
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
BIO-1001 består av fire fagmoduler, biokjemi, cellebiologi, genetikk og mikrobiologi. Undervisningen i de fire fagmodulene vil gi en innføring i cellenes struktur og funksjon, elementær biokjemi, mikrobiologi samt klassisk og molekylær genetikk. Laboratorieøvelsene vil gi trening i moderne biokjemiske, genetiske, cellebiologiske, og mikrobiologiske teknikker og arbeidsmetoder. ... Les mer BIO-1001 består av fire fagmoduler, biokjemi, cellebiologi, genetikk og mikrobiologi. Undervisningen i de fire fagmodulene vil gi en innføring i cellenes struktur og funksjon, elementær biokjemi, mikrobiologi samt klassisk og molekylær genetikk. Laboratorieøvelsene vil gi trening i moderne biokjemiske, genetiske, cellebiologiske, og mikrobiologiske teknikker og arbeidsmetoder. Biokjemi Undervisningen i biokjemi vil gi en innføring i molekylers struktur og funksjon med eksempler av relevans for forskjellige disipliner innen biologien. Aminosyrer, peptider og proteiner vil bli presentert, med vekt på enzymers tredimensjonale struktur, funksjon og kinetikk. Videre vil det bli gitt en elementær innføring i karbohydratkjemi/glykobiologi, lipider og lipoproteiner. Cellebiologi Undervisningen i cellebiologi vil behandle det molekylære grunnlaget for cellens struktur og organisering. Viktige tema er membraner og transport over membraner, endomembransystemet og andre organeller, signaloverføring, sortering av proteiner, cytoskjelettet, energiomsetning og metabolisme. Genetikk Undervisningen i genetikk vil gi en beskrivelse av DNA- struktur og funksjon. Studentene skal få forståelse for hvordan genetisk informasjon er organisert i cellen samt hvordan den blir videreført gjennom mitose (celledeling) og meiose (kjønnscelledeling). Grunnleggende prinsipper innen klassisk genetikk og hvordan mutasjoner kan endre cellens egenskaper vil bli diskutert. Undervisningen vil også gi en innføring i intracellulær signaloverføring og mekanismer for kreft. Videre vil undervisningen ta for seg forskjellige reguleringsmekanismer for genuttrykk. Det vil også bli presentert noen eksempler på praktisk bruk av genteknologi. Mikrobiologi Undervisningen i mikrobiologi vil gi en oversikt over funksjonen til og betydningen av mikroorganismer med vekt på en morfologisk, fysiologisk og funksjonell (økologisk) beskrivelse. Dette vil omfatte mikroorganismers oppbygning, metabolisme og vekst. Det vil også bli gitt en innføring i mikroorganismenes funksjon i økosystemet, vert-mikroorganisme interaksjoner (normalmikroflora, symbiose, patogenitet), samt mikroorganismers rolle i bioteknologi og bioremediering.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Emnet er et spesialemne for master i teknologi-studentene. Prosjektoppgaven er et metodekurs hvor man ønsker at studentene lærer seg flere metoder. Oppgaven skal forberede studentene til masteroppgaven ved å gi trening i bruk av bioteknologiske metoder. Prosjektoppgaven består av selvstendig laboratoriearbeid under veiledning. Da oppgaven er den første selvstendige oppgaven studentene har under studiet, er det viktig at studentene får god veiledning og tett oppfølging. Prosjektoppgaven skal skrives som en tradisjonell masteroppgave med en introduksjonsdel, en material- og metode del, og til sist en resultat-, diskusjonsdel. Ved sensurering av oppgaven vil det bli lagt stor vekt på fullstendige metodebeskrivelser og vurdering/diskusjon av resultatene. Karakterform er bestått/ikke bestått og i tillegg vil man få en skriftlig kommentar fra sensor. Kontrakt for prosjektoppgaven skal godkjennes av Institutt for medisinsk biologi. First for godkjenning er 1. september. Periode for oppgaven er normalt 15. september til 15. desember.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Emnet er mastergradsoppgaven ved studieprogrammet master i biologi, studieretninger ved Institutt for medisinsk biologi og ved det internasjonale mastegradsprogrammet i medisinsk biologi. Mastergradsoppgaven er et selvstendig stykke forskningsarbeid der studenten får opplæring og innføring i praktiske og teoretiske sider ved medisinsk-biologisk forskning.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Masteroppgaven skal gjennomføres i løpet av et semester (vanligvis 15.01 - 01.06). Problemstilling Veileder definerer en problemstilling som kan være næringslivsorientert eller grunnforskningsbasert. Oppgaven bør ha en sikker første del og en usikker siste del med henblikk på gjennomføring og resultat. Oppgaven må være klart definert og arbeidsmengden på laboratoriet bør ikke overstige 3 mnd. Kandidatene må derfor få tett oppfølging under masteroppgaven. Man kan ikke i noen særlig grad forvente at stoffet kandidatene arbeider med modnes over denne korte tidsperioden og at de blir selvstendige i den forstand at de kan arbeide helt uten tilsyn. Oppgaven er en test på studentens evne til å lese/undersøke en ukjent problemstilling innen en gitt tidsramme (jfr arbeidslivet) Man ønsker ikke at kandidaten skal være en tekniker som f.eks. skal optimalisere enkelte teknikker, eller at kandidaten skal lære opp andre på laboratoriet under masteroppgaven Eksperimentell del Man ønsker at kandidatene får lære å bruke flere metoder, hvilke muligheter som ligger i metodene og at de blir kjent med begrensningene metodene setter Det viktigste er at kandidatene lærer hvordan forskningen foregår, ved at eksperimentene alltid skal foregå under kontrollerbare forhold. At kandidatene utfører flere uavhengige forsøk for å vurdere reproduserbarheten av et eksperiment er nesten en selvfølge. At man optimaliserer ved å forandre en parameter av gangen. Hvis man varierer en parameter, hvor signifikant er effekten eller forskjellen. Hvor viktig det er å ha med adekvate, både positive og negative kontroller, i forsøkene Skriving Oppgaven skal skrives med en introduksjonsdel, en material- og metode del, og en resultat-, diskusjonsdel i tillegg til riktig bruk av referanser. Det praktiske arbeidet må nærmest være avsluttet 1 mnd. før innlevering for å gi studenten nok tid til skriving. Aller helst bør skrivingen starte rett etter oppstart av oppgaven. Kandidaten kan da begynne med introduksjonen, definering av problemstillingen og etter hvert fylle inn materialer og metoder etc., slik at ikke alt hoper seg opp mot slutten av perioden.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Kurset vil ta for seg ulike aspekter rundt ECM biologien. Innledningsvis vil hovedklassene av ECM molekyler, deres struktur og funksjon samt sammensetningen av ECM i ulike vev, bli gjennomgått. Deretter vil temaet være cellulære reseptorer for ECM molekyler og deres signalering. Til sist vil det bli fokusert på ECM-molekylers metabolisme, dvs deres biosyntese og degradering. Et gjennomgående tema vil være rollene til de ulike ECM-molekylene og deres funksjoner i helse og sykdom.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Kurset vil starte med en definisjon av grunnleggende histopatologiske begreper som kjennetegner utvikling av kreft generelt. De enkelte krefttyper vil deretter bli omtalt. Det vil bli lagt vekt på klassifikasjon/nomenklatur, klinisk manifestasjon, prøvetaking og diagnostiske prosedyrer.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Atomoppbygging og bindingslære, støkiometri og konsentrasjonsbegreper, tilstander, blandbarhet og tilstandsforandringer, kolligative egenskaper, reaksjonsteknikk, syre, base, buffer og kjemisk likevekt, oksidasjon, reduksjon, elektrokjemi og termokjemi, grunnleggende laboratorieteknisk og analytisk arbeid med spesiell vekt på arbeid med skadelige stoffer.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Biokjemi og organisk kjemi Struktur og egenskaper til biologiske molekyler som proteiner, enzymer, lipider og karbohydrater, biokjemisk energiomsetning, metabolisme av karbohydrater, lipider og nitrogenkomponenter, enzymologi, organiske gruppers nomenklatur, struktur og spesifikke egenskaper, samt enkle reaksjonsmekanismer; isometri. Biokjemiske analysemetoder Fotometriske metoder, elektrokjemiske metoder, kromatografi og andre separasjonsmetoder.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Laboratoriemedisin: generell bakteriologi, virologi, mykologi og parasittologi, spesiell bakteriologi, virologi, mykologi og parasittologi, medier og medieproduksjon normalflora, smittekjeden, infeksjonspatogenese, desinfeksjon og sterilisering, antibakterielle midler, resistensutvikling, vaksiner Laboratorieteknologi: prøvebehandling, manuell og automatisert analysering, utvalgte analyseprinsipper og metoder, kvalitetsutvikling og intern kontroll, antibiotika.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Laboratoriemedisin: immunapparatets oppbygning og funksjon, immunresponser og regulering av immunsystemet, organisering og uttrykk av immunsystemets gener, komplementsystemet, immunbetinget vevsskade, autoimmunitet, autoimmune sykdommer og immundefekter, transfusjonslære, transfusjonskomplikasjoner, transplantasjonsimmunologi, blodgruppeantigener, antistoffer og deres kliniske betydning, blodgivertjeneste Laboratorieteknologi: immunologiske metoder, immunologisk diagnostikk, metoder i blodtypeserologi og blodtypeserologisk diagnostikk, utredning av immunhematologiske problemer, kvalitetsutvikling og intern kontroll.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Laboratoriemedisin: Sykdomsprosesser på cellenivå og i organsystemene. Celleskade. Arvelige sykdommer og utviklings-defekter. Sirkulasjonsforstyrrelser. Betennelsesreaksjoner. Vekstforstyrrelser. Svulstlære generelt og spesielt i organsystemene. Den klinisk/diagnostiske betydningen av spesialmetodikker. Laboratorieteknologi: Preparering av celler og vevsmateriale for morfologiske og andre typer undersøkelsesmetodikker. Bruk av mikrotom. Mikroskopering av histologiske snitt. Screening av cytologiske utstryk. Bruk av transmisjons-elektronmikroskop. Molekylærpatologiske teknikker og flowcytometri. Spesialfargeteknikker og spesialmetoder innen histologi. Obduksjonsteknikk. Kvalitetsutvikling og intern kontroll.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Laboratoriemedisin: Kroppens normale biokjemiske og fysiologiske prosesser som gjenspeiler sykdom i ett eller flere vev eller organer. Endringer i kroppsvæskens sammensetning ved sykdom. Bruk av analyseresultater til å diagnostisere sykdom og følge effekt av behandling. Analyseresultatenes medisinske sannsynlighet. Medikament monitorering og toksikologi. Etiske overveielser og dilemmaer knyttet til praksis. Yrkesetiske retningslinjer. Laboratorieteknologi: Utvalgte analyseprinsipper og metoder. Manuell og automatisert analysering. Nukleærmedisinske undersøkelser. Kriterier for utvelgelser av analyser og vurdering av analysekvalitet. Metodeevaluering og metodetilpasning. Prøvetaking og prøvebehandling. Sikring av preanalytisk, analytisk og postanalytisk kvalitet. Kvalitetsutvikling og intern kontroll. Etikk tilsvarende 1. studiepoeng er integrert i emnet.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Studentene har ansvar for å planlegge og gjennomføre et vitenskapelig arbeid innenfor et bioingeniørfaglig tema. Bacheloroppgaven skal fortrinnsvis ha en praktisk karakter og være relatert til faglige problemstillinger innen de medisinske laboratorieemnene. Vitenskapsteori tilsvarende 1. studiepoeng er integrert i emnet.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Etikk, kommunikasjon og prosjektarbeid anvendt på farmasøytiske problemstillinger. Farmasi som profesjon, dens funksjon i samfunnet, organisering, ledelse og lovverk. Jobbing mot media.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Emnet skal gi en integrert forståelse av samspillet mellom kjemi og farmakologi i virkning og metabolisme av legemidler. Det omfatter de viktigste legemidlers struktur, kjemiske egenskaper, metabolisme og biologiske effekter, syntetisk fremstilling av legemiddelsubstanser, biogenese og foredling av naturstoffer, sammenheng mellom struktur og aktivitet, reseptorteori, farmakologi på cellulært nivå og mekanismer for spalting av legemidler. Laboratoriekurs i naturstoffkjemi som omfatter isolering, identifisering, karakterisering og kvantitativ analyse av farmasøytisk viktige naturstoffer.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Titreringer, molekylær og atomær spektroskopi, potensiometri, kromatografi, massespektrometri, statistisk behandling av analysedata og innøving av laboratorieferdigheter relevant for analytisk kjemi. Fokus på analyse av legemidler.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Emnet er bygget opp etter organkursmodellen. Det gis integrert undervisning i anatomi, fysiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk farmasi. Undervisningen omfatter absorbsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon av legemidler, samt klinisk bruk av legemidler: farmakologiske egenskaper og virkningsmekanismer, bivirkninger, indikasjoner, dosering, terapimål, monitorering, legemiddelinteraksjoner, bruk av legemidler hos gravide, barn og eldre pasienter og ved annen samtidig sykdom. I klinisk praksis har studentene kortere opphold ved sykehusavdeling, møter pasienter, leser journaler og foretar vurdering av terapiregimer.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Undervisningen dekker, både teoretisk og ved praktiske laboratorieøvelser, viktige legemiddelformer med hensyn på formulering, fremstilling og kvalitetssikring, samt relevante aspekter ved de råmaterialer og prosesser som benyttes.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page
Emnet er en fordypning av grunnkurset i farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi, og har til hensikt å danne et grunnlag for gjennomføring av egne studier i farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi. Farmakoepidemiologi Ulike metoder for å innhente farmakoepidemiologisk informasjon er et sentralt tema. Drug utilization studier, tverrsnittsstudier, observasjonelle studier, kliniske studier, metaanalyser, registerforskning. Spontanrapportering av bivirkninger. Innhenting av opplysninger om legemiddeleksponering og utfall, bias og betydning av confounders. Confounding by indication. I emnet legges også vekt på kausalitet og farmakoepidemiologiske studiers betydning ved legemiddelvurdering. Etiske vurderinger knyttet til legemiddelstudier Farmakoøkonomi Ulike vurderingsmodeller såsom cost-effectivenesstudier, cost-minimisationstudier, cost-utilitystudier samt cost- benefitstudier beskrives og diskuteres. Health-related quality of life inngår som en viktig del.
Score: 11.496813 Details | Listing | Web page