Searching the World's top universities for courses with:

source
Universitetet i Bergen (X)
level
department
Det humanistiske fakultet Antikkens kultur Arabisk Arbeidsliv, historie og samfunn Arkeologi (X)
true *,score on 1 0 department:"Det humanistiske fakultet Antikkens kultur Arabisk Arbeidsliv, historie og samfunn Arkeologi" source:"Universitetet i Bergen" AND 2.2 25
Total results: 7

Universitetet i Bergen - Kulturar ved Middelhavet, i Nord-Europa og Norden i tidsrommet ca. 1000 f.Kr.-570 e.Kr.

Vår. Norsk. Emnet er opent for studentar med studierett på UiB. Læringsmål Emnet tek sikte på å gje oversyn over 1) framveksten av agrare kulturar og av hierarkiske samfunn i Norden og Nord-Europa, 2) kulturar i Middelhavsområdet, og 3) kva slags samkvem som har vore mellom Norden, andre delar av Nord- og Sentral-Europa og Middelhavsområdet. Fagleg innhald Emnet tek for seg kulturar ved Middelhavet, i Nord-Europa og i Norden. Tidsrommet som emnet dekkjer, svarar i Norden til yngre bronsealder og eldre jarnalder. Det blir lagt vekt på å gje ei overordna framstilling av utviklinga i Nord-Europa og Norden. Tolking av materiell kultur vil stå sentralt i alle tema som blir tekne opp. Emnet omfattar basisnæringar, samfunnsorganisasjon, medrekna framveksten av hierarkiske samfunn, religion og kult, og kontakten med Europa. Det gir også ei grunnleggjande oversikt over det arkeologiske materialet frå gresk og romersk kultur, og dessutan forståing av korleis desse kulturane har påverka resten av Europa. Ved fullført studium har studenten oppnådd føljande: Kunnskap Kunnskap om den overordna kulturutviklinga frå 1000 f. Kr. til 570 e.Kr. i Nord-Europa og i Norden, generelle kunnskapar om kulturar ved Middelhavet, kjennskap til den materielle kulturen i desse områda, innsikt i økonomiske, sosiale og religiøse endringar, samt kunnskap om dei ulike kontaktnettverka mellom sørlege og nordlege deler av Europa i desse periodane. Ferdigheiter Evne til å vurdere materiell kultur og å sette seg inn i varierte tekstar både på skandinaviske språk og engelsk, og i å kunne vurdere og analysere fagstoff samt evne til å kunne skrive resonnerande tekstar. Generell kompetanse Røynsle med å kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgåver som strekkjer seg over tid, samt vurdere og samanfatte informasjon henta frå ulike kjelder og sett frå ulike synsstader. Ingen. Gode kunnskapar i engelsk. Normalt 12-15 førelesingar. I tillegg til førelesningar som skal tene til å utdjupe og utfylle pensum vert det, dersom ressursane tillèt det, organisert kollokviegrupper. Obligatoriske aktivitetar knytt til emnet er materialkurs for yngre bronsealder og for eldre jernalder. Deltaking på materialkursa er ein føresetnad. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. Eksamen består av seks timers skuleeksamen. I vurderinga vil det bli nytta ein gradert karakterskala frå A til F, der F ikkje er bestått. Obligatoriske aktivitetar (materialkurs) må vere gjennomførde for å gå opp til eksamen. Ordinær eksamen blir halde kvart semester. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli inviterte til å evaluera faget. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 30 29/ 55 58 33 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 13.324077 Details | Listing | Web page

Universitetet i Bergen - Mot ein historisk arkeologi: Yngre jernalder og mellomlalder i Norden og Nord-Europa ca. 570 e.Kr. - 1500 e.Kr.

Vår. Norsk. Emnet er opent for studentar med studierett på UiB. Læringsmål Emnet tek sikte på å: (1) gje ei innføring i samfunnsutviklinga, som er prega av statsdanningar og utvikling av urbane samfunn, (2) kaste ljos over endringar i agrarsamfunnet i denne perioden, (3) vise kva religiøse endringar som skjer, og (4) gje innsikt i tilhøvet mellom materiell kultur og skriftkultur. Fagleg innhald Emnet tek for seg sentrale tema i samfunnsutviklinga i Norden og Nord-Europa i tidsrommet yngre jarnalder og mellomalder. Perioden er prega av store samfunnsendringar, med etablering av nye institusjonar som kyrkje og byar, og dei første teikna til statsdanningar. Det skjer ei profesjonalisering av handel, handverk og av andre næringar som til dømes fiske. Samfunnsendringane viser seg også i den materielle kulturen. Med dei nye institusjonane får skriftkulturen innpass, og det skjer i ulik takt i dei ulike regionane. Dette er grunnen til at omgrepet historisk arkeologi ofte blir brukt om denne perioden. Emnet legg mest vekt på tilhøva i Norden og Nord-Europa. Ved fullført studium har studenten oppnådd føljande: Kunnskap Grunnleggjande kunnskap om hovudliner i kultur- og samfunnsutviklinga frå 570 e.Kr. til slutten av mellomalderen ca. 1500 i Norden og Nord-Europa med innsikt i endringar i økonomiske, sosiale og religiøse tilhøve, særleg med vekt på den materielle kulturen. Ferdigheiter Røynsle i å vurdere materiell kultur og å sette seg inn i fagtekstar både på nordiske språk og engelsk og i å kunne vurdere og analysere fagstoff, samt å kunne skrive resonnerande tekstar. Generell kompetanse Kompetanse i å planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver som strekkjer seg over tid og i å vurdere og samanfatte informasjon henta frå ulike kjelder og sett frå ulike synsstader. Ingen. Gode kunnskapar i engelsk. Normalt 10-15 førelesningar. I tillegg til førelesningar som skal tene til å utdjupe og utfylle pensum vert det, får studentane individuell tibakemelding på skrivne oppgåver (mappeevaluering). Dersom ressursane tillèt det, vert det organisert kollokviegrupper. Materialkurs knytt til emnet har obligatorisk frammøte, og deltaking er ein føresetnad for å kunna ta eksamen i emnet. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. Mappevurdering. Det blir levert tre skriftlege oppgåver i løpet av perioden det vert undervist i emnet, den første på 1500 ord, dei to andre på ca. 2000 ord. Karakteren vert fastsett ut frå ei samla vurdering av oppgåvene og progresjon. I vurderinga vil det bli nytta ein gradert karakterskala frå A til F, der F ikkje er bestått. Det vert avvikla eksamen ein gong i året, i undervisningssemesteret. Obligatoriske aktivitetar (materialkurs) må vere gjennomførde for å gå opp til eksamen. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli inviterte til å evaluera faget. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 30 29/ 55 58 33 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 13.324077 Details | Listing | Web page

Universitetet i Bergen - Bacheloroppgåve i arkeologi

Haust / vår. Norsk og engelsk. Emnet er opent for studentar med studierett på UiB. Læringsmål Emnet tek sikte på å øve studentane med å arbeida med arkeologiske problemstillingar med integrert bruk av teori og metode. Fagleg innhald Studentane skal skriva ei semesteroppgåve på om lag 15 sider, 6000 ord, med individuell rettleiing. Tema for oppgåva blir valt av studenten i samråd med rettleiar, og kan vere ein studie av ein periode eller eit område, eventuelt begge delar. Tema kan også gå på tvers av periodar eller område. Ved fullført studium har studenten oppnådd føljande: Kunnskap Kjennskap til og innsikt i eit avgrensa emne innan arkeologifaget, og røynsle med å arbeide sjølvstendig ut frå arkeologiske problemstillingar. Ferdigheiter Røynsle i å arbeide sjølvstendig med arkeologiske problemstillingar: formulere problem, avgrense stoff, finne fram relevant litteratur og diskutere og vurdere litteratur i høve til oppsette problemstillingar og relevante metodiske og teoretiske perspektiv. Generell kompetanse Røynsle med å arbeide sjølvstendig med akademiske tekstar. ARK250 byggjer på eksamenar i ARK100-emne. Gode kunnskapar i engelsk. Undervisninga gis i form av individuell rettleiing. Rettleingane er innanfor ei ramme på fem rettleingstimar. Normalt vert det ikkje gjeve førelesningar. Rettleinga, med ei ramme på fem rettleiingstimar, inngår som ein obligatorisk del av emnet. Det krevst minst 75 prosent frammøte til rettleiinga. Eksamen består av vurdering av den skriftlege oppgåva. I vurderinga vil det bli nytta ein gradert karakterskala frå A til F, der F ikkje er bestått. Obligatoriske aktivitetar (minst 75 prosent frammøte til rettleiingstimane) må vere gjennomførde for å gå opp til eksamen. Det vert avvikla eksamen kvart semester. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli inviterte til å evaluera emnet. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 30 29/ 55 58 33 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 13.324077 Details | Listing | Web page

Universitetet i Bergen - Prosjektførebuing av arkeologisk masteroppgåve

Emnet inneber skriving av prosjektskisse. Dessutan vil det vere krav om å legge fram prosjektet på prosjektseminar der master-studentar og stipendiatar legg fram sine prosjekt. Prosjektskissa skal skrivast under rettleiing. Prosjektskissa (7-10 sider) skal gjere greie for den framtidige master-oppgåva med omsyn til problemstelling, teoretisk og metodisk orientering, gjennomgang av litteratur og omtale av kva empiriske materiale som vil bli nytta. Prosjektet skal i første rekkje ta utgangspunkt i analyse av arkeologiske data, men kan også ta utgangspunkt i teoretiske og faghistoriske emne. Tema innanfor forvaltning og formidling kan og vere aktuelle. Opptak som Master-student i arkeologi. Individuell rettleiing. Inntil 4 timar rettleiing. Godkjenning av prosjektskissa (godkjent/ikkje godkjent).
Score: 13.324077 Details | Listing | Web page

Universitetet i Bergen - Spesialemne knytt til mastergrad i arkeologi

Kurset er bygd opp rundt emnet for masteroppgåva. ARK 304 er obligatorisk. I dette spesialemnet skal studenten anten skrive ein artikkel/essay eller halde ei førelesing med utgangspunkt i individuelt pensum godkjent av rettleiar. Pensum skal vere knytt opp mot emnet for mastergradoppgåva . Opptak som Master-student i arkeologi. Undervisning skjer i form av individuell rettleiing. Inntil 2 timar rettleiing . Karakter på essay/ artikkel/ førelesing. Førelesinga skal vere på 30 minutt. Omfang av artikkel/essay skal ikkje overstige 3500 ord.
Score: 13.324077 Details | Listing | Web page

Universitetet i Bergen - Arkeologisk metode

Undervisninga går føre seg i første del av vårsemesteret. Undervisninga vil bli halden på engelsk. Emnet vil fokusere på sentrale metodar innan arkeologisk forskning. Emnet er obligatorisk . Følgjande vil bli vektlagt: - Typologi, klassifikasjon, romleg distribusjon Innan denne delen vil det bli lagt vekt på kategorisering og teoretisk utgangspunkt og verkty til å handtere variasjon og romleg distribusjon. - Etnoarkeologi Analogislutningar - Tekst og materiell kultur (Klassisk eller nordisk). Det er obligatorisk frammøte og det vert føresett at studenten deltek på minimum 80% av undervisninga. Det skal leverast tre obligatoriske oppgåver i samband med undervisninga. Eit essay om metode med særlig relevans for masteroppgåva på maksimum 3000 ord knytt til valfritt pensum skal leverast til frist fastsett tidleg i semester. Essayet tener som ei utdjuping i forhold til metodeavsnittet i prosjektbeskrivinga. Vurderingsform på både oppgåver og essay er godkjent/ikkje godkjent. Både dei obligatoriske oppgåvene og essayet må vere godkjent for å få godkjent emnet.
Score: 13.324077 Details | Listing | Web page

Universitetet i Bergen - Arkeologi mastergradsoppgåve

Studiet skal utvikle tankereidskap som fremjer ei kritisk haldning til vitskaplege framstellingar og andre forskingsbidrag. Gjennom skriving av ei masteroppgåve skal studenten finne emne, formulere problemstellingar og gjennomføre ei undersøking som vitnar om god fagleg vurdering og praktisk meistring av metodar og teori. Masteroppgåva kan vere basert på analyse av arkeologiske data, men oppgåver med utgangspunkt i teoretiske og faghistorike emne og tema innan forvaltning og formidling er også aktuelle. Ved vurdering av oppgåva blir det lagt vekt på: logisk oppbygging, analytisk presisjon, prøving av påstandar og handverksmessig kvalitet. Individuell rettleiing, evt. grupperettleiing, er ein vesentleg del av undervisningstilbodet på masternivå. Alle masterstudentar har krav på individuell rettleiing i arbeidet med masteroppgåva. Studentane har ikkje krav på rettleiing ut over den tida som er fastsett i rettleiingsavtalen. Det vert inngått ein rettleiingsavtale første semester i masterstudiet. Karakter på masteroppgåva og justerande muntleg eksamen. Omfanget av oppgåva skal ikkje overstige 70 tekstsider (linjeavstand 1 1/2, skrifttype 12) tabellar inkludert. Illustrasjonar og litteraturliste kan komme i tillegg. Vedlegg kan vere tillete etter godkjenning frå rettleiar.
Score: 13.324077 Details | Listing | Web page

1 - 7