| source Universitetet i Tromso (X) |
level |
department Det juridiske fakultet (X) |
1. avdeling gir en innføring i privat og offentlig rett og i praktisk juridisk metode. Avdelingen inneholder fag som avtalerett, familie- og arverett, folkerett og statsrett. I tillegg inngår faget ex. fac (JUR-0500). Praktisk juridisk metode Studentene skal i løpet første avdeling få en innføring i bruk av rettskilder. Dette innebærer at man skal introduseres for praktisk innhenting av relevant juridisk informasjon. Dette omfatter både å anvende tradisjonelle skriftbaserte rettskilder og søk i elektroniske rettskilder. Undervisningen i de privatrettslige fag skal også belyse praktisk bruk av rettskildene i behandlingen av konkrete faglige spørsmål. Innføring i privatrett: I ekteskapsretten behandles reglene om de økonomiske konsekvenser av ekteskapet, dvs reglene om ektefellers formuesforhold i ekteskapsloven del II om eierforhold, eierrådighet, gjeldsforhold og underholdsplikt under samlivet og om delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død, samt reglene i ekteskapsloven kap III om bidragsplikt etter samlivsbrudd. Det avgrenses mot de formelle regler om ekteskapets inngåelse og oppløsning i ekteskapsloven del I. Det legges vekt på ektefellers adgang til å forhåndsavtale delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død. I samboerretten gis det kun en kort oversikt over regler om eier- og gjeldsforhold under samlivet og om delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død, samt hva samboerne kan avtale om disse spørsmål. Regler for delingsoppgjøret omfatter både husstandsfellesskapslovens regler om rett til å overta eller få bruksrett til tidligere felles bolig, og de ulovfestede regler om rett til vederlag. Det gis en kort oversikt over samboeres arverettslige stilling. Kvinneperspektivet fremheves. Barneretten omfatter reglene om foreldreansvar, vergemål, forsørgerplikt, samværsrett og om hvor barnet skal bo når foreldrene ikke (lenger) lever sammen. Arveretten omhandler regler om hvordan verdiene etter en avdød fordeles mellom de som etter lovens arvegangsregler eller avdødes testament er utpekt som arvinger, samt om retten til uskifte som en ekteskapsrettslig og arverettslig særordning. Avtaleretten deles inn i tre hovedemner, inngåelse av avtale, tolking av avtale og reglene om ugyldige avtaler. Som særlige tema innenfor disse hovedemner behandles avtalerevisjon, offentlig kontroll med avtalevilkår, godkjennelse av ugyldige disposisjoner, tredjemannsløfter og fullmakt. Reglene om inngåelse av avtaler (avtaleslutning) omfatter fremstilling av hva som menes med et dispositivt utsagn og om hva som skal til for at bindende avtale er inngått. Av særlige temaer nevnes tredjemannsløfter og avtaler inngått gjennom fullmakt. I delen om avtaletolking behandles først de ulike grunnprinsipper for tolking av dispositive utsagn, og deretter ulike tolkingsregler og ulike tolkingsmomenter. Vedrørende ugyldige avtaler behandles først enkelte grunnbegreper, deretter innholdsmangler, habilitetsmangler, falsk, tvang, svik og lignende ugyldighetsgrunner. Likeledes behandles reglene om tilsidesettelse eller endring av urimelige avtaler og avtaler det vil stride mot redelighet eller god tro å gjøre gjeldende. For å gjøre undervisningen praktisk orientert omfatter pensum også innføring i kontraktsforhandling og kontraktsutforming. Innføring i offentlig rett: Statsrett Statsrett omhandler de grunnleggende rettsregler om statsorganene og deres virksomhet internt og utad. Faget dekker også de grunnleggende rettsregler om individets vern etter Grunnloven. I folkerettsfaget gis en innføring i internasjonale menneskerettigheter og hvordan de påvirker og gjennomføres i norsk rett. Nasjonale og internasjonale menneskerettigheter henger nøye sammen. Derfor bør de to elementene i statsrett og folkerett ses i sammenheng. Faget omfatter grunntrekkene i norsk forfatningshistorie fra 1814 og hvordan viktige konstitusjonelle prinsipper kommer til uttrykk i Norges konstitusjon. Faget gir videre en oversikt over reglene om de sentrale statsorganenes organisering, arbeidsordning og kompetanse. Forholdet mellom statsorganene, og da særlig de parlamentariske reglene som styrer forholdet mellom storting og regjering, omhandles også. Videre omhandles reglene om borgernes stemmerett, valgsystemet og reglene om statsterritoriet og betydningen av dette. Det gis en kort oversikt over prinsippet om domstolenes uavhengige stilling, samt grunntrekkene i prinsippene om domstolenes prøvelsesrett overfor lover og forvaltningsvedtak, reglene om utenriksstyre og traktatavslutning i Grunnloven § 93 og reglene om forfatningsendringer behandles også. Delen om individets vern etter Grunnloven omfatter først og fremst reglene om ytringsfrihet, religionsfrihet, vernet om den private eiendomsrett, forbudet mot tilbakevirkende lover og legalitetsprinsippet. Folkerett Tradisjonelt regulerer folkeretten forholdet mellom statene. I tillegg omfatter moderne folkerett rettsforholdene for internasjonale organisasjoner og menneskerettigheter. Faget er en del av innføringen i offentlig rett, og flere av emnene må derfor ses i sammenheng med statsrett. Dette gjelder blant annet menneskerettigheter, som også er et gjennomgående tema i flere fag i jusstudiet, særlig fagene menneskerettigheter og rettergang på 4.avdeling. Sentrale temaer i folkerett er statenes rettigheter og plikter i forhold til hverandre. Dette omfatter bl.a reglene om statenes opprettelse og opphør, representasjon og territorium; om statenes traktater med hverandre; om den folkerettslige sedvane; om rettsbrudd; om tvister og tvisteløsning og om territorier som ikke er underlagt noen stats høyhet - i sær reglene om det åpne hav. I tillegg omfattes reglene om internasjonale organisasjoner, i første rekke reglene om De forente nasjoner (FN). Også EU-rett, (2. avdeling), kan ses i en slik sammenheng. I faget gis en innføring i de internasjonale menneskerettighetene. En oversikt over folkerettens kilder og metoder inngår i folkerettsfaget. Urfolksrett er en del av folkeretten. I folkerettsfaget skal det gis en innføring i de rettsstandarder som gjelder for et urfolk samt generelle prinsipper av særlig betydning for urfolk. Urfolksrett må ses i sammenheng med faget samerett på 4. avdeling. Norsk rett påvirkes stadig mer av folkeretten. I faget gis en innføring i hvordan folkerettslige forpliktelser, som blant annet menneskerettigheter, påvirker og gjennomføres i norsk rett.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
1. avdeling gir en innføring i privat og offentlig rett og i praktisk juridisk metode. Avdelingen inneholder fag som avtalerett, familie- og arverett, folkerett og statsrett. I tillegg inngår faget ex. fac (JUR-0500). Praktisk juridisk metode Studentene skal i løpet første avdeling få en innføring i bruk av rettskilder. Dette innebærer at man skal introduseres for praktisk innhenting av relevant juridisk informasjon. Dette omfatter både å anvende tradisjonelle skriftbaserte rettskilder og søk i elektroniske rettskilder. Undervisningen i de privatrettslige fag skal også belyse praktisk bruk av rettskildene i behandlingen av konkrete faglige spørsmål. Innføring i privatrett: I ekteskapsretten behandles reglene om de økonomiske konsekvenser av ekteskapet, dvs reglene om ektefellers formuesforhold i ekteskapsloven del II om eierforhold, eierrådighet, gjeldsforhold og underholdsplikt under samlivet og om delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død, samt reglene i ekteskapsloven kap III om bidragsplikt etter samlivsbrudd. Det avgrenses mot de formelle regler om ekteskapets inngåelse og oppløsning i ekteskapsloven del I. Det legges vekt på ektefellers adgang til å forhåndsavtale delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død. I samboerretten gis det kun en kort oversikt over regler om eier- og gjeldsforhold under samlivet og om delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død, samt hva samboerne kan avtale om disse spørsmål. Regler for delingsoppgjøret omfatter både husstandsfellesskapslovens regler om rett til å overta eller få bruksrett til tidligere felles bolig, og de ulovfestede regler om rett til vederlag. Det gis en kort oversikt over samboeres arverettslige stilling. Kvinneperspektivet fremheves. Barneretten omfatter reglene om foreldreansvar, vergemål, forsørgerplikt, samværsrett og om hvor barnet skal bo når foreldrene ikke (lenger) lever sammen. Arveretten omhandler regler om hvordan verdiene etter en avdød fordeles mellom de som etter lovens arvegangsregler eller avdødes testament er utpekt som arvinger, samt om retten til uskifte som en ekteskapsrettslig og arverettslig særordning. Avtaleretten deles inn i tre hovedemner, inngåelse av avtale, tolking av avtale og reglene om ugyldige avtaler. Som særlige tema innenfor disse hovedemner behandles avtalerevisjon, offentlig kontroll med avtalevilkår, godkjennelse av ugyldige disposisjoner, tredjemannsløfter og fullmakt. Reglene om inngåelse av avtaler (avtaleslutning) omfatter fremstilling av hva som menes med et dispositivt utsagn og om hva som skal til for at bindende avtale er inngått. Av særlige temaer nevnes tredjemannsløfter og avtaler inngått gjennom fullmakt. I delen om avtaletolking behandles først de ulike grunnprinsipper for tolking av dispositive utsagn, og deretter ulike tolkingsregler og ulike tolkingsmomenter. Vedrørende ugyldige avtaler behandles først enkelte grunnbegreper, deretter innholdsmangler, habilitetsmangler, falsk, tvang, svik og lignende ugyldighetsgrunner. Likeledes behandles reglene om tilsidesettelse eller endring av urimelige avtaler og avtaler det vil stride mot redelighet eller god tro å gjøre gjeldende. For å gjøre undervisningen praktisk orientert omfatter pensum også innføring i kontraktsforhandling og kontraktsutforming. Innføring i offentlig rett: Statsrett Statsrett omhandler de grunnleggende rettsregler om statsorganene og deres virksomhet internt og utad. Faget dekker også de grunnleggende rettsregler om individets vern etter Grunnloven. I folkerettsfaget gis en innføring i internasjonale menneskerettigheter og hvordan de påvirker og gjennomføres i norsk rett. Nasjonale og internasjonale menneskerettigheter henger nøye sammen. Derfor bør de to elementene i statsrett og folkerett ses i sammenheng. Faget omfatter grunntrekkene i norsk forfatningshistorie fra 1814 og hvordan viktige konstitusjonelle prinsipper kommer til uttrykk i Norges konstitusjon. Faget gir videre en oversikt over reglene om de sentrale statsorganenes organisering, arbeidsordning og kompetanse. Forholdet mellom statsorganene, og da særlig de parlamentariske reglene som styrer forholdet mellom storting og regjering, omhandles også. Videre omhandles reglene om borgernes stemmerett, valgsystemet og reglene om statsterritoriet og betydningen av dette. Det gis en kort oversikt over prinsippet om domstolenes uavhengige stilling, samt grunntrekkene i prinsippene om domstolenes prøvelsesrett overfor lover og forvaltningsvedtak, reglene om utenriksstyre og traktatavslutning i Grunnloven § 93 og reglene om forfatningsendringer behandles også. Delen om individets vern etter Grunnloven omfatter først og fremst reglene om ytringsfrihet, religionsfrihet, vernet om den private eiendomsrett, forbudet mot tilbakevirkende lover og legalitetsprinsippet. Folkerett Tradisjonelt regulerer folkeretten forholdet mellom statene. I tillegg omfatter moderne folkerett rettsforholdene for internasjonale organisasjoner og menneskerettigheter. Faget er en del av innføringen i offentlig rett, og flere av emnene må derfor ses i sammenheng med statsrett. Dette gjelder blant annet menneskerettigheter, som også er et gjennomgående tema i flere fag i jusstudiet, særlig fagene menneskerettigheter og rettergang på 4.avdeling. Sentrale temaer i folkerett er statenes rettigheter og plikter i forhold til hverandre. Dette omfatter bl.a reglene om statenes opprettelse og opphør, representasjon og territorium; om statenes traktater med hverandre; om den folkerettslige sedvane; om rettsbrudd; om tvister og tvisteløsning og om territorier som ikke er underlagt noen stats høyhet - i sær reglene om det åpne hav. I tillegg omfattes reglene om internasjonale organisasjoner, i første rekke reglene om De forente nasjoner (FN). Også EU-rett, (2. avdeling), kan ses i en slik sammenheng. I faget gis en innføring i de internasjonale menneskerettighetene. En oversikt over folkerettens kilder og metoder inngår i folkerettsfaget. Urfolksrett er en del av folkeretten. I folkerettsfaget skal det gis en innføring i de rettsstandarder som gjelder for et urfolk samt generelle prinsipper av særlig betydning for urfolk. Urfolksrett må ses i sammenheng med faget samerett på 4. avdeling. Norsk rett påvirkes stadig mer av folkeretten. I faget gis en innføring i hvordan folkerettslige forpliktelser, som blant annet menneskerettigheter, påvirker og gjennomføres i norsk rett.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
2. avdeling master består av: Metode- og perspektivfag: Norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv 8 stp Føremålet med faget er å gje eit perspektiv på dagens rettsorden gjennom å vise fram kva idear som har influert retten, korleis og frå kvar denne påverknaden har kome, og korleis ideane har vorte transformert til gjeldande rett, og til slutt korleis dei har vorte brukt (anvendt) i rettsordenen. Med å ta utgangspunkt i norsk rettshistorie frå mellomalderen skal ein få vist grunnlaget for dagens norske rettskultur. Dette skal ein for det fyrste oppnå gjennom å studere retten som ein del av samfunnet generelt, og influert av religiøse, politiske og intellektuelle tilhøva der. For det andre ved å studere retten som eit eige system, gjennom å sjå på kva som til ei kvar tid var relevante rettskjelder, korleis og av kven rettskjelder vart skapt, kva institusjonar som verkar som konfliktløysarar, korleis desse brukte (anvendte) retten, og rettsvitskapen sin plass i rettsordenen. Med å setje den norske rettshistorie i eit europeisk perspektiv skal ein få vist samspelet mellom intern rettsutvikling, korleis denne var inspirert og påverka av andre rettskulturar, og tilpassa adopterte idear og reglar til den heimlege rettsordenen. Slik vil norske rett verta sett i samband med romersk rett og jus commune, den nordiske, tyske, franske og engelske rettskulturen. Erstatningsrett 7 stp: Erstatningsretten omfatter de alminnelige regler om plikt til økonomisk dekning av tap eller skade påført andre ved skadelig handling eller hendelse. Faget gir en fremstilling av de tre grunnvilkårene for erstatningsansvar: skade/tap (herunder oversikt over utmålingsreglene), ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Fremstillingen av årsakskravene omhandler for det første kravene til faktisk årsakssammenheng. For det andre behandles de erstatningsrettslige krav til årsakssammenheng, herunder kravene til nærhet og påregnelighet i årsakssammenhengen (adekvans). Fremstillingen av ansvarsgrunnlagene omfatter både det rettslige grunnlaget og begrunnelsen for erstatningsansvaret. De fire vanligste ansvarsgrunnlagene som behandles i faget er skyldansvaret (culpa), det ulovfestede objektive erstatningsansvar, arbeidsgiveransvaret og bilansvaret. Utmålingsreglene går dels ut på hvilke tapsposter som kan kreves erstattet og dels på hvordan en realskade kan måles i et økonomisk tap. Reglene omfatter utmåling av erstatning ved tingsskade, personskade og ren formuesskade. Faget omfatter også en fremstilling av reglene om skadelidtes medvirkning, lemping av skadevolders erstatningsplikt og reglene om solidaransvar når skaden er forvoldt av flere ansvarlige skadevoldere. Alminnelig forvaltningsrett 20 stp: Faget omhandler de grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper og rettsregler, samt de verdier forvaltningen skal ivareta, herunder hensynet til rettssikkerhet for individene. Spørsmål om grunnlaget for forvaltningens kompetanse (myndighet) og de grenser som gjelder for denne kompetansen står helt sentralt. Når trenger forvaltningen hjemmel i lov for sine beslutninger og handlinger, når er det tilstrekkelig med annet grunnlag, og hvilke andre grunnlag er aktuelle? Hvem har kompetanse og hvordan kan den tildeles videre? Hvilket spillerom har forvaltningen med hensyn til om og eventuelt hvordan kompetansen skal brukes (området for forvaltningsskjønnet)? Videre behandles de saksbehandlingsregler som gjelder for forvaltningens virksomhet, og som særlig skal sikre at partene blir i stand til å ivareta sine interesser i saken og legge grunnlaget for et riktig og rimelig resultat. Faget omhandler også regler om ugyldighet og virkninger av feil som gjøres i forvaltningen, samt håndheving og kontroll av forvaltningens virksomhet. Spesielle metodespørsmål i offentlig rett og etiske problemstillinger som oppstår i tilknytning til forvaltningens virksomhet, tas også opp. Spesiell forvaltningsrett - miljø- og ressursrett 5 stp: Faget omhandler rettslige problemstillinger knyttet til ivaretakelsen av miljøet. Sentralt i faget er de miljørettslige prinsippene, hensynene bak dem og hvordan de kommer til uttrykk i norsk rett, som for eksempel i Grl § 110 b. Mange av de nasjonale miljørettslige regler og prinsipper har sin bakgrunn i internasjonal miljørett. Faget gir derfor også en innføring i generelle forpliktelser som gjelder i den internasjonale miljøretten. Faget tar opp hvilke rettslige, informative og økonomiske virkemidler som anvendes for vern av miljøet. Miljø og ressursrett omhandler også reglene i plan- og bygningsloven, naturvernloven og forurensningsloven. Studiet av disse lovene vil samtidig belyse alminnelige forvaltningsrettslige problemstillinger blant annet knyttet til kravet til materiell hjemmel, forvaltningens skjønnsmyndighet og vilkårslæren. Spesiell forvaltningsrett - Velferdsrett 9 stp: I velferdsretten behandles samfunnets plikt til å sørge for, og individenes rett til å få dekket, grunnleggende behov. Hovedvekten legges på retten til trygd og annen stønad til livsopphold og retten til helse-, sosial- og barneverntjenester. Sentrale spørsmål er i hvilken grad individene har rettskrav på ytelser og mulighet for å påvirke løsningene. Faget tar videre opp vernet om den personlige integritet og respekten for privatliv og familieliv, samt forholdet mellom tilbud og tvang. Spørsmålet om i hvilken grad samfunnet kan fravike hovedregelen om frivillighet og påtvinge folk tjenester og tiltak står sentralt. Hovedfokus her blir frihetsberøvelse og andre tvangstiltak etter lov om psykisk helsevern og inngrep etter lov om barnevern. Disse problemstillingene belyser alminnelige forvaltningsrettslige grunnprinsipper om krav til legalitet, forsvarlighet, forholdsmessighet mv. EU-/EØS-rett 8 stp: Faget skal gi studentene en allmenn innføring i EUs sentrale virkemidler, institusjoner og rettssystem. EUs ulike mål skal oppnås gjennom de sentrale virkemidler felles politikk, det indre marked og den økonomiske og monetære union. De sentrale institusjoner er Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Domstolen. Innføringen vil omfatte institusjonenes sammensetning, kompetanse og forholdet mellom dem ("den interinstitusjonelle balanse"). EUs rettssystem er i hovedsak knyttet til EF-retten. Den springer ut av folkeretten, men regnes i dag som et eget rettssystem. Prinsippene om direkte virkning og forrang for EF-retten i forhold til medlemsstatenes nasjonale rettsystemer er vesentlig. Faget skal gi grunnlag for forståelse av hvordan EU fungerer, rettssystemets særlige betydning i samarbeidet og Unionens utviklingsmuligheter. Faget skal også gi en oversikt over EØS-avtalen og dens innvirkning på det norske rettssystem. Dette omfatter en oversikt over de særskilte EFTA-organer og de felles EØS-organer samt hvordan hensynet til homogenitet (likhet mellom EF-siden og EFTA-siden) og dynamikk (hensynet til ny EF-rett og nye rettsavgjørelser fra EF-domstolen) er ivaretatt i EØS-avtalen. Internasjonal privatrett 3 stp: Internasjonal privatrett kommer til anvendelse når en skal behandle privatrettslige saksforhold med tilknytning til mer enn en stat. Den internasjonale privatrett omfatter de regler og prinsipper som avgjør hvor en eventuell sak kan reises (jurisdiksjon), hvilken stats materielle regler saksforholdet er underlagt (rettsvalg), anerkjennelse av utenlandske rettsstiftelser, samt anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske rettsavgjørelser. Innen den alminnelige del av faget skal studentene tilegne seg kjennskap til den internasjonale privatretts metode, rettskilder og begreper, til betydningen av hjemlandsretten (domisilprinsippet og statsborgerskapsprinsippet) og til problemene som knytter seg til tilbakevisning og viderehenvisning (renvoi). Studentene skal også få kjennskap til hvordan en løser konflikter om hvilket lands rettssystematikk som skal følges (kvalifikasjonskonflikter), til ordre public (regler som er til hinder for at utenlandske regler får anvendelse, dersom disse strider for sterkt mot vår rettsoppfatning), til internasjonalt preseptoriske rettsregler og til rettsvalget ved formspørsmål. Innen den spesielle del av faget går en grundigere inn på hovedreglene for vernetingsspørsmål og rettsvalg i erstatningsretten. Her behandles også de særlige lovvalgsregler om produktansvar, skader i/under skipsfart og skader inntruffet på norsk kontinentalsokkel.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
2. avdeling master består av: Metode- og perspektivfag: Norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv 8 stp Føremålet med faget er å gje eit perspektiv på dagens rettsorden gjennom å vise fram kva idear som har influert retten, korleis og frå kvar denne påverknaden har kome, og korleis ideane har vorte transformert til gjeldande rett, og til slutt korleis dei har vorte brukt (anvendt) i rettsordenen. Med å ta utgangspunkt i norsk rettshistorie frå mellomalderen skal ein få vist grunnlaget for dagens norske rettskultur. Dette skal ein for det fyrste oppnå gjennom å studere retten som ein del av samfunnet generelt, og influert av religiøse, politiske og intellektuelle tilhøva der. For det andre ved å studere retten som eit eige system, gjennom å sjå på kva som til ei kvar tid var relevante rettskjelder, korleis og av kven rettskjelder vart skapt, kva institusjonar som verkar som konfliktløysarar, korleis desse brukte (anvendte) retten, og rettsvitskapen sin plass i rettsordenen. Med å setje den norske rettshistorie i eit europeisk perspektiv skal ein få vist samspelet mellom intern rettsutvikling, korleis denne var inspirert og påverka av andre rettskulturar, og tilpassa adopterte idear og reglar til den heimlege rettsordenen. Slik vil norske rett verta sett i samband med romersk rett og jus commune, den nordiske, tyske, franske og engelske rettskulturen. ... Les mer 2. avdeling master består av: Metode- og perspektivfag: Norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv 8 stp Føremålet med faget er å gje eit perspektiv på dagens rettsorden gjennom å vise fram kva idear som har influert retten, korleis og frå kvar denne påverknaden har kome, og korleis ideane har vorte transformert til gjeldande rett, og til slutt korleis dei har vorte brukt (anvendt) i rettsordenen. Med å ta utgangspunkt i norsk rettshistorie frå mellomalderen skal ein få vist grunnlaget for dagens norske rettskultur. Dette skal ein for det fyrste oppnå gjennom å studere retten som ein del av samfunnet generelt, og influert av religiøse, politiske og intellektuelle tilhøva der. For det andre ved å studere retten som eit eige system, gjennom å sjå på kva som til ei kvar tid var relevante rettskjelder, korleis og av kven rettskjelder vart skapt, kva institusjonar som verkar som konfliktløysarar, korleis desse brukte (anvendte) retten, og rettsvitskapen sin plass i rettsordenen. Med å setje den norske rettshistorie i eit europeisk perspektiv skal ein få vist samspelet mellom intern rettsutvikling, korleis denne var inspirert og påverka av andre rettskulturar, og tilpassa adopterte idear og reglar til den heimlege rettsordenen. Slik vil norske rett verta sett i samband med romersk rett og jus commune, den nordiske, tyske, franske og engelske rettskulturen. Erstatningsrett 7 stp: Erstatningsretten omfatter de alminnelige regler om plikt til økonomisk dekning av tap eller skade påført andre ved skadelig handling eller hendelse. Faget gir en fremstilling av de tre grunnvilkårene for erstatningsansvar: skade/tap (herunder oversikt over utmålingsreglene), ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Fremstillingen av årsakskravene omhandler for det første kravene til faktisk årsakssammenheng. For det andre behandles de erstatningsrettslige krav til årsakssammenheng, herunder kravene til nærhet og påregnelighet i årsakssammenhengen (adekvans). Fremstillingen av ansvarsgrunnlagene omfatter både det rettslige grunnlaget og begrunnelsen for erstatningsansvaret. De fire vanligste ansvarsgrunnlagene som behandles i faget er skyldansvaret (culpa), det ulovfestede objektive erstatningsansvar, arbeidsgiveransvaret og bilansvaret. Utmålingsreglene går dels ut på hvilke tapsposter som kan kreves erstattet og dels på hvordan en realskade kan måles i et økonomisk tap. Reglene omfatter utmåling av erstatning ved tingsskade, personskade og ren formuesskade. Faget omfatter også en fremstilling av reglene om skadelidtes medvirkning, lemping av skadevolders erstatningsplikt og reglene om solidaransvar når skaden er forvoldt av flere ansvarlige skadevoldere. Alminnelig forvaltningsrett 20 stp: Faget omhandler de grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper og rettsregler, samt de verdier forvaltningen skal ivareta, herunder hensynet til rettssikkerhet for individene. Spørsmål om grunnlaget for forvaltningens kompetanse (myndighet) og de grenser som gjelder for denne kompetansen står helt sentralt. Når trenger forvaltningen hjemmel i lov for sine beslutninger og handlinger, når er det tilstrekkelig med annet grunnlag, og hvilke andre grunnlag er aktuelle? Hvem har kompetanse og hvordan kan den tildeles videre? Hvilket spillerom har forvaltningen med hensyn til om og eventuelt hvordan kompetansen skal brukes (området for forvaltningsskjønnet)? Videre behandles de saksbehandlingsregler som gjelder for forvaltningens virksomhet, og som særlig skal sikre at partene blir i stand til å ivareta sine interesser i saken og legge grunnlaget for et riktig og rimelig resultat. Faget omhandler også regler om ugyldighet og virkninger av feil som gjøres i forvaltningen, samt håndheving og kontroll av forvaltningens virksomhet. Spesielle metodespørsmål i offentlig rett og etiske problemstillinger som oppstår i tilknytning til forvaltningens virksomhet, tas også opp. Spesiell forvaltningsrett - miljø- og ressursrett 5 stp: Faget omhandler rettslige problemstillinger knyttet til ivaretakelsen av miljøet. Sentralt i faget er de miljørettslige prinsippene, hensynene bak dem og hvordan de kommer til uttrykk i norsk rett, som for eksempel i Grl § 110 b. Mange av de nasjonale miljørettslige regler og prinsipper har sin bakgrunn i internasjonal miljørett. Faget gir derfor også en innføring i generelle forpliktelser som gjelder i den internasjonale miljøretten. Faget tar opp hvilke rettslige, informative og økonomiske virkemidler som anvendes for vern av miljøet. Miljø og ressursrett omhandler også reglene i plan- og bygningsloven, naturvernloven og forurensningsloven. Studiet av disse lovene vil samtidig belyse alminnelige forvaltningsrettslige problemstillinger blant annet knyttet til kravet til materiell hjemmel, forvaltningens skjønnsmyndighet og vilkårslæren. Spesiell forvaltningsrett - Velferdsrett 9 stp: I velferdsretten behandles samfunnets plikt til å sørge for, og individenes rett til å få dekket, grunnleggende behov. Hovedvekten legges på retten til trygd og annen stønad til livsopphold og retten til helse-, sosial- og barneverntjenester. Sentrale spørsmål er i hvilken grad individene har rettskrav på ytelser og mulighet for å påvirke løsningene. Faget tar videre opp vernet om den personlige integritet og respekten for privatliv og familieliv, samt forholdet mellom tilbud og tvang. Spørsmålet om i hvilken grad samfunnet kan fravike hovedregelen om frivillighet og påtvinge folk tjenester og tiltak står sentralt. Hovedfokus her blir frihetsberøvelse og andre tvangstiltak etter lov om psykisk helsevern og inngrep etter lov om barnevern. Disse problemstillingene belyser alminnelige forvaltningsrettslige grunnprinsipper om krav til legalitet, forsvarlighet, forholdsmessighet mv. EU-/EØS-rett 8 stp: Faget skal gi studentene en allmenn innføring i EUs sentrale virkemidler, institusjoner og rettssystem. EUs ulike mål skal oppnås gjennom de sentrale virkemidler felles politikk, det indre marked og den økonomiske og monetære union. De sentrale institusjoner er Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Domstolen. Innføringen vil omfatte institusjonenes sammensetning, kompetanse og forholdet mellom dem ("den interinstitusjonelle balanse"). EUs rettssystem er i hovedsak knyttet til EF-retten. Den springer ut av folkeretten, men regnes i dag som et eget rettssystem. Prinsippene om direkte virkning og forrang for EF-retten i forhold til medlemsstatenes nasjonale rettsystemer er vesentlig. Faget skal gi grunnlag for forståelse av hvordan EU fungerer, rettssystemets særlige betydning i samarbeidet og Unionens utviklingsmuligheter. Faget skal også gi en oversikt over EØS-avtalen og dens innvirkning på det norske rettssystem. Dette omfatter en oversikt over de særskilte EFTA-organer og de felles EØS-organer samt hvordan hensynet til homogenitet (likhet mellom EF-siden og EFTA-siden) og dynamikk (hensynet til ny EF-rett og nye rettsavgjørelser fra EF-domstolen) er ivaretatt i EØS-avtalen. Internasjonal privatrett 3 stp: Internasjonal privatrett kommer til anvendelse når en skal behandle privatrettslige saksforhold med tilknytning til mer enn en stat. Den internasjonale privatrett omfatter de regler og prinsipper som avgjør hvor en eventuell sak kan reises (jurisdiksjon), hvilken stats materielle regler saksforholdet er underlagt (rettsvalg), anerkjennelse av utenlandske rettsstiftelser, samt anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske rettsavgjørelser. Innen den alminnelige del av faget skal studentene tilegne seg kjennskap til den internasjonale privatretts metode, rettskilder og begreper, til betydningen av hjemlandsretten (domisilprinsippet og statsborgerskapsprinsippet) og til problemene som knytter seg til tilbakevisning og viderehenvisning (renvoi). Studentene skal også få kjennskap til hvordan en løser konflikter om hvilket lands rettssystematikk som skal følges (kvalifikasjonskonflikter), til ordre public (regler som er til hinder for at utenlandske regler får anvendelse, dersom disse strider for sterkt mot vår rettsoppfatning), til internasjonalt preseptoriske rettsregler og til rettsvalget ved formspørsmål. Innen den spesielle del av faget går en grundigere inn på hovedreglene for vernetingsspørsmål og rettsvalg i erstatningsretten. Her behandles også de særlige lovvalgsregler om produktansvar, skader i/under skipsfart og skader inntruffet på norsk kontinentalsokkel.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
3. avdeling master består av: Juridisk metode og etikk 15 stp: Studentene har fått en praktisk innføring i juridisk metode og etikk på 1. avdeling gjennom faget Introduksjon til rettsstudiet og det obligatoriske kurset i praktisk rettskildelære og har fått trening i pratisk bruk av rettskilder. Faget juridisk metode og etikk gir studentene en mer teoretisk ramme for forståelse og videreutvikling av juridisk metode. Faget viser hvilken funksjon den pragmatiske rettskildelæren har i juridisk metodelære. Faget utvikler studentens evne til juridisk argumentasjon særlig i problemstillinger uten lovregulering innenfor privatrett. Undervisning i faget gir også en innføring i etikk i juridisk rådgiving. ... Les mer 3. avdeling master består av: Juridisk metode og etikk 15 stp: Studentene har fått en praktisk innføring i juridisk metode og etikk på 1. avdeling gjennom faget Introduksjon til rettsstudiet og det obligatoriske kurset i praktisk rettskildelære og har fått trening i pratisk bruk av rettskilder. Faget juridisk metode og etikk gir studentene en mer teoretisk ramme for forståelse og videreutvikling av juridisk metode. Faget viser hvilken funksjon den pragmatiske rettskildelæren har i juridisk metodelære. Faget utvikler studentens evne til juridisk argumentasjon særlig i problemstillinger uten lovregulering innenfor privatrett. Undervisning i faget gir også en innføring i etikk i juridisk rådgiving. Hovedtema: - Identifikasjon av rettsspørsmålet og rettsgrunnlaget - Tolkning av rettsgrunnlaget samt danning og begrunnelse av standpunkt til rettsspørsmålet - Danning og bruk av alminnelige rettsprinsipper - Tolkning og anvendelse av generalklausuler - Kontrakt, sedvane, kutyme og voldgiftspraksis som rettskilde - Samspillet mellom ulike former av kontraktsregulering samt preseptoriske og deklaratoriske lovbestemmelser - Etikk i juridisk rådgiving Alminnelig obligasjonsrett 20 stp: Studentene har fått en innføring i obligasjonsrettslige fag gjennom fagene avtalerett og erstatningsrett. Faget alminnelig obligasjonsrett gir studentene innsikt i partenes rettsstilling i gyldige formuerettslige skyldforhold, dvs. innsikt i partenes krav og forpliktelser angående natural- og betalingsprestasjoner i forskjellige typer av formuerettslige forhold. Moderne obligasjonsrett er internasjonal og faget gir derfor også oversikt over den obligasjonsrettslige utviklingen innen EU/EØS og internasjonale organisasjoner så langt dette har betydning for norsk rett. Undervisningen i faget gir studentene en innføring i teknikk og etikk i kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og bruk av standardkontrakter. Faget gir i tillegg oversikt over lovvalgsregler i internasjonale kontraktsrettslige forhold. Hovedtema: - Innholdet av obligasjonsrettslige forpliktelser og krav i formuerettslige skyldforhold (både naturalprestasjoner og betalingsforpliktelser) - Endring av formuerettslige skyldforhold - Opphør av formuerettslige skyldforhold - Mislighold av obligasjonsrettslige forpliktelser og misligholdsbeføyelser Panterett 6 stp: Siktemålet med faget er å gi en innføring i hvordan det kan etableres sikkerhet for et pengekrav. Fokus er satt på reglene om panterett, men det vil også gis en oversikt over reglene om tilbakeholdsrett. Faget gir en oversikt over reglene om utleggspant og legalpant, mens reglene for avtalepant vil bli behandlet forholdsvis grundig. Både generelle problemstillinger, som for eksempel i hvilken utstrekning pantsettelse bør tillates, og mer spesielle problemstillinger, eksempelvis reglene om hvilke formusegoder det kan etableres panterett i, vil bli behandlet. Panterett har nær tilknytning til øvrige fag på 3. avdeling: For det første gjeldsforfølgningsretten, hvor realisering av den etablerte panterett gjennomgås. For det andre den alminnelige obligasjonsretten (pengekravsretten) hvor reglene for det underliggende pengekrav omtales. For det tredje den dynamiske tingsretten hvor for eksempel rettsvernsreglene for panterett behandles. Hovedtema: - Etablering av og rettsvern for avtalepant i fast eiendom og i andre realregistrete formuesgoder. - Etablering av og rettsvern for avtalepant i ikke realregistrerbart løsøre, herunder tingsinnbegrep og salgspant. - Etablering av og rettsvern for avtalepant i verdipapirer, fondsaktiva og enkle pengekrav. - Oversikt over utleggspant og legalpant. - Kravene til individualisering av pantet. - Reglene om maksimering av pantekravet og omfanget av det underliggende krav. - I hvilken utstrekning bør pantsettelse tillates? Tingsrett 12 stp: Rettigheter i formuesgoder kan være av flere slag (eiendomsrett, bruksrett, panterett, løsningsrett etc.), og de kan stiftes på flere måter. Mest vanlig er at rettigheter i formuesgoder etableres gjennom avledet (derivativt) erverv. Regler for dette gjennomgås i fagene alminnelig obligasjonsrett, panterett og gjeldsforfølgningsrett. Faget tingsrett består av to deler som tradisjonelt har blitt benevnt statisk tingsrett og dynamisk tingsrett. Den statiske tingsrett omhandler hovedsakelig stiftelse, endring, overføring og opphør av eiendomsrett i fast eiendom. De faktiske og rettslige grenser for eiendomsretten står også sentralt. Den dynamiske tingsrett omhandler, grovt sett, reglene som gjelder for løsning av konflikter mellom ulike rettigheter i samme formuesgode. I den dynamiske tingsrett behandles reglene for å etablere rettigheter i formuesgoder gjennom ekstinktivt erverv. Ekstinksjon vil i korthet si at en person får en bestemt rettighet i et formuesgode til fortrengsel for allerede etablerte rettigheter i samme formuesgode. Den ekstingverende part kan enten ha grunnlag for sin rett i en avtale eller avtalelignende disposisjoner (godtroerverv), eller han kan ha sitt grunnlag i et kreditorbeslag (kreditorekstinksjon). Sett fra den som først etablerte rettighet i det formuesgode det tvistes om, vil problemstillingen handle om når han har rettsvern mot senere etablerte rettigheter i samme formuesgode. Reglene for rettsvern omhandles også i panteretten og pengekravsretten. Sist nevnte er en del av alminnelig obligasjonsrett." Hovedtema: - Eiendomsrettsbegrepet og eiendomsrettens faktiske og rettslige innhold og begrensning. - Erverv av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom. - Sameie. - De grunnleggende vilkår for kreditorekstinksjon og godtroerverv av rettigheter i formuesgoder. - De spesielle regler for ekstinksjon av rettigheter i fast eiendom, løsøre, pengekrav og verdipapirer. - Oversikt over virkningen av ekstinktivt erverv. - De ulike registreringsordninger. Gjeldsforfølgningsrett 7 stp: Faget skal gi en oversikt over hvordan man driver inn et pengekrav, enten man har sikkerhet for kravet eller ikke. Dersom kreditor har sikkerhet for sitt krav, for eksempel pantesikkerhet, kan gjelden drives inn ved at pantet realiseres. For usikrede kreditorer kan gjelden for det første inndrives ved at det tas utlegg (enkeltforfølgning). For det andre kan gjelden drives inn gjennom kollektiv forfølgning, for eksempel konkurs, dersom debitors eiendeler og inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke alle krav. Det vil bli lagt hovedvekt på kreditorenes stilling, men det vil også gis en oversikt over debitors stilling under gjeldsforfølgning, herunder muligheten for gjeldsordning. For den prosessuelle reguleringen skal det kun gis en oversikt, mens en del utvalgte problemstillinger fra den materielle reguleringen skal behandles grundig. I tillegg skal det gis en innføring i rådgivningsetikk i forbindelse med gjeldsforfølgning. Hovedtema: - Oversikt over prosessen for å drive inn sikrede krav. - Oversikt over prosessen for å ta utlegg. - Oversikt over sentrale prosessuelle bestemmelser om konkursåpning og bobehandling. - Vilkår for henholdsvis å ta utlegg og for å åpne konkurs. - De materielle reglene om kreditorenes beslagsrett. Sentrale emner er hovedregelen om dekningsrett, jf. dekningsloven § 2-2, boets inntreden i skyldnerens uoppfylte kontrakter og omstøtelse i konkurs. - Motregning i konkurs. - Panthavers stilling i konkurs. - Oversikt over dividendekrav, massekrav og dividendeprioritet.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
3. avdeling master består av: Juridisk metode og etikk 15 stp: Studentene har fått en praktisk innføring i juridisk metode og etikk på 1. avdeling gjennom faget Introduksjon til rettsstudiet og det obligatoriske kurset i praktisk rettskildelære og har fått trening i pratisk bruk av rettskilder. Faget juridisk metode og etikk gir studentene en mer teoretisk ramme for forståelse og videreutvikling av juridisk metode. Faget viser hvilken funksjon den pragmatiske rettskildelæren har i juridisk metodelære. Faget utvikler studentens evne til juridisk argumentasjon særlig i problemstillinger uten lovregulering innenfor privatrett. Undervisning i faget gir også en innføring i etikk i juridisk rådgiving. ... Les mer 3. avdeling master består av: Juridisk metode og etikk 15 stp: Studentene har fått en praktisk innføring i juridisk metode og etikk på 1. avdeling gjennom faget Introduksjon til rettsstudiet og det obligatoriske kurset i praktisk rettskildelære og har fått trening i pratisk bruk av rettskilder. Faget juridisk metode og etikk gir studentene en mer teoretisk ramme for forståelse og videreutvikling av juridisk metode. Faget viser hvilken funksjon den pragmatiske rettskildelæren har i juridisk metodelære. Faget utvikler studentens evne til juridisk argumentasjon særlig i problemstillinger uten lovregulering innenfor privatrett. Undervisning i faget gir også en innføring i etikk i juridisk rådgiving. Hovedtema: - Identifikasjon av rettsspørsmålet og rettsgrunnlaget - Tolkning av rettsgrunnlaget samt danning og begrunnelse av standpunkt til rettsspørsmålet - Danning og bruk av alminnelige rettsprinsipper - Tolkning og anvendelse av generalklausuler - Kontrakt, sedvane, kutyme og voldgiftspraksis som rettskilde - Samspillet mellom ulike former av kontraktsregulering samt preseptoriske og deklaratoriske lovbestemmelser - Etikk i juridisk rådgiving Alminnelig obligasjonsrett 20 stp: Studentene har fått en innføring i obligasjonsrettslige fag gjennom fagene avtalerett og erstatningsrett. Faget alminnelig obligasjonsrett gir studentene innsikt i partenes rettsstilling i gyldige formuerettslige skyldforhold, dvs. innsikt i partenes krav og forpliktelser angående natural- og betalingsprestasjoner i forskjellige typer av formuerettslige forhold. Moderne obligasjonsrett er internasjonal og faget gir derfor også oversikt over den obligasjonsrettslige utviklingen innen EU/EØS og internasjonale organisasjoner så langt dette har betydning for norsk rett. Undervisningen i faget gir studentene en innføring i teknikk og etikk i kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og bruk av standardkontrakter. Faget gir i tillegg oversikt over lovvalgsregler i internasjonale kontraktsrettslige forhold. Hovedtema: - Innholdet av obligasjonsrettslige forpliktelser og krav i formuerettslige skyldforhold (både naturalprestasjoner og betalingsforpliktelser) - Endring av formuerettslige skyldforhold - Opphør av formuerettslige skyldforhold - Mislighold av obligasjonsrettslige forpliktelser og misligholdsbeføyelser Panterett 6 stp: Siktemålet med faget er å gi en innføring i hvordan det kan etableres sikkerhet for et pengekrav. Fokus er satt på reglene om panterett, men det vil også gis en oversikt over reglene om tilbakeholdsrett. Faget gir en oversikt over reglene om utleggspant og legalpant, mens reglene for avtalepant vil bli behandlet forholdsvis grundig. Både generelle problemstillinger, som for eksempel i hvilken utstrekning pantsettelse bør tillates, og mer spesielle problemstillinger, eksempelvis reglene om hvilke formusegoder det kan etableres panterett i, vil bli behandlet. Panterett har nær tilknytning til øvrige fag på 3. avdeling: For det første gjeldsforfølgningsretten, hvor realisering av den etablerte panterett gjennomgås. For det andre den alminnelige obligasjonsretten (pengekravsretten) hvor reglene for det underliggende pengekrav omtales. For det tredje den dynamiske tingsretten hvor for eksempel rettsvernsreglene for panterett behandles. Hovedtema: - Etablering av og rettsvern for avtalepant i fast eiendom og i andre realregistrete formuesgoder. - Etablering av og rettsvern for avtalepant i ikke realregistrerbart løsøre, herunder tingsinnbegrep og salgspant. - Etablering av og rettsvern for avtalepant i verdipapirer, fondsaktiva og enkle pengekrav. - Oversikt over utleggspant og legalpant. - Kravene til individualisering av pantet. - Reglene om maksimering av pantekravet og omfanget av det underliggende krav. - I hvilken utstrekning bør pantsettelse tillates? Tingsrett 12 stp: Rettigheter i formuesgoder kan være av flere slag (eiendomsrett, bruksrett, panterett, løsningsrett etc.), og de kan stiftes på flere måter. Mest vanlig er at rettigheter i formuesgoder etableres gjennom avledet (derivativt) erverv. Regler for dette gjennomgås i fagene alminnelig obligasjonsrett, panterett og gjeldsforfølgningsrett. Faget tingsrett består av to deler som tradisjonelt har blitt benevnt statisk tingsrett og dynamisk tingsrett. Den statiske tingsrett omhandler hovedsakelig stiftelse, endring, overføring og opphør av eiendomsrett i fast eiendom. De faktiske og rettslige grenser for eiendomsretten står også sentralt. Den dynamiske tingsrett omhandler, grovt sett, reglene som gjelder for løsning av konflikter mellom ulike rettigheter i samme formuesgode. I den dynamiske tingsrett behandles reglene for å etablere rettigheter i formuesgoder gjennom ekstinktivt erverv. Ekstinksjon vil i korthet si at en person får en bestemt rettighet i et formuesgode til fortrengsel for allerede etablerte rettigheter i samme formuesgode. Den ekstingverende part kan enten ha grunnlag for sin rett i en avtale eller avtalelignende disposisjoner (godtroerverv), eller han kan ha sitt grunnlag i et kreditorbeslag (kreditorekstinksjon). Sett fra den som først etablerte rettighet i det formuesgode det tvistes om, vil problemstillingen handle om når han har rettsvern mot senere etablerte rettigheter i samme formuesgode. Reglene for rettsvern omhandles også i panteretten og pengekravsretten. Sist nevnte er en del av alminnelig obligasjonsrett." Hovedtema: - Eiendomsrettsbegrepet og eiendomsrettens faktiske og rettslige innhold og begrensning. - Erverv av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom. - Sameie. - De grunnleggende vilkår for kreditorekstinksjon og godtroerverv av rettigheter i formuesgoder. - De spesielle regler for ekstinksjon av rettigheter i fast eiendom, løsøre, pengekrav og verdipapirer. - Oversikt over virkningen av ekstinktivt erverv. - De ulike registreringsordninger. Gjeldsforfølgningsrett 7 stp: Faget skal gi en oversikt over hvordan man driver inn et pengekrav, enten man har sikkerhet for kravet eller ikke. Dersom kreditor har sikkerhet for sitt krav, for eksempel pantesikkerhet, kan gjelden drives inn ved at pantet realiseres. For usikrede kreditorer kan gjelden for det første inndrives ved at det tas utlegg (enkeltforfølgning). For det andre kan gjelden drives inn gjennom kollektiv forfølgning, for eksempel konkurs, dersom debitors eiendeler og inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke alle krav. Det vil bli lagt hovedvekt på kreditorenes stilling, men det vil også gis en oversikt over debitors stilling under gjeldsforfølgning, herunder muligheten for gjeldsordning. For den prosessuelle reguleringen skal det kun gis en oversikt, mens en del utvalgte problemstillinger fra den materielle reguleringen skal behandles grundig. I tillegg skal det gis en innføring i rådgivningsetikk i forbindelse med gjeldsforfølgning. Hovedtema: - Oversikt over prosessen for å drive inn sikrede krav. - Oversikt over prosessen for å ta utlegg. - Oversikt over sentrale prosessuelle bestemmelser om konkursåpning og bobehandling. - Vilkår for henholdsvis å ta utlegg og for å åpne konkurs. - De materielle reglene om kreditorenes beslagsrett. Sentrale emner er hovedregelen om dekningsrett, jf. dekningsloven § 2-2, boets inntreden i skyldnerens uoppfylte kontrakter og omstøtelse i konkurs. - Motregning i konkurs. - Panthavers stilling i konkurs. - Oversikt over dividendekrav, massekrav og dividendeprioritet.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
4. avdeling master består av:Metode- og perspektivfag (15 sp): - juridisk metode og etikk (4 sp) - menneskerettigheter (6 sp) - alternative fag (5 sp): rettssosiologi eller rettsøkonomi. Strafferett (15 sp), rettergang (20 sp), samerett (5 sp), praksisperiode (4 uker) med rapport (5 sp).
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
4. avdeling master består av: Metode- og perspektivfag (15 sp): - juridisk metode og etikk (4 sp) - menneskerettigheter (6 sp) - alternative fag (5 sp): rettssosiologi eller rettsøkonomi. Strafferett (15 sp), rettergang (20 sp), samerett (5 sp). Praksisperiode (4 uker) med rapport (5 sp).
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
4. avdeling master består av: Metode- og perspektivfag (15 sp): - juridisk metode og etikk (4 sp) - menneskerettigheter (6 sp) - alternative fag (5 sp): rettssosiologi eller rettsøkonomi. Strafferett (15 sp), rettergang (20 sp), samerett (5 sp). Praksisperiode (4 uker) med rapport (5 sp).
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
Kjernen i faget Rettshjelp 30 studiepoeng består av saksbehandling innenfor Jusshjelpas fagområder. Jusshjelpas ulike fagområder er: Trygderett, sosialrett, fengselsrett, utlendingsrett (Gruppe 1). Husleierett, pengekravsrett, arbeidsrett (Gruppe 2). Famile- og arverett, samt barnerett (Gruppe 3). Gjennom saksbehandlingen skal studentene - få kunnskap innenfor de fagområdene studenten arbeider med, herunder gjeldende rett og forholdet mellom rettshjelpstilbudet og rettshjelpsbehovet - lære å identifisere rettspolitiske problemstillinger, og lære ulike strategier for å arbeide med rettspolitiske problemstillinger - gis opplæring i klientbehandling, herunder klientsamtalen, klargjøring og utarbeidelse av faktum utarbeidelse av ulike strategier, etiske problemstillinger, samt opplæring i saksbehandlingsrutiner. - få kunnskap om praktisk prosess i sivile saker, herunder utforming av prosesskriv, og reglene om ankebehandling og oppfriskning - få kunnskap om alternativ konfliktløsning
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
Emnet gjelder inntektsskatterett. Formålet med det grunnleggende skatterettsemnet er først og fremst å gi en basisinnsikt i skatterettslige problemstillinger og bidra til å utvikle evnen til å se hvordan skatterettslige problemstillinger kan inngå som viktige premisser i problemstillinger på andre rettsområder (f.eks. hvordan ulike skatterettslige konsekvenser kan få betydning for utformingen av avtaler og for valg av selskapsform). Emnet skal imidlertid også danne basis for videregående studier i skatterett. Emnet er først og fremst innrettet mot sentrale begreper og prinsipper, særlig med sikte på personbeskatning og beskatning av kapitalinntekter og -utgifter i norsk rett. Men også de sentrale reglene om skattlegging av virksomhet og betydningen av at virksomhet drives i ulike selskapsformer, hører med. En elementær innføring i internasjonal skatterett hører også med til emnet.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
Masteroppgavens emne skal være juridisk eller av delvis juridisk karakter. Oppgaven skal være velegnet til å oppfylle målsettingen med studiet i henhold til studieplanens pkt. 2. Emnet skal godkjennes innen 1. september for oppgaver som skrives i høstsemesteret, og innen 15.januar for oppgaver som skrives i vårsemesteret. Dette gjelder også studenter som ikke ønsker å motta veiledning. For å få godkjent tema til masteroppgave, må studentene ha studieplass på 5. avdeling.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
Masteroppgavens emne skal være juridisk eller av delvis juridisk karakter. Oppgaven skal være velegnet til å oppfylle målsettingen med studiet i henhold til studieplanens pkt. 2. Emnet skal godkjennes innen 1. september for oppgaver som skrives i høstsemesteret, og innen 15.januar for oppgaver som skrives i vårsemesteret. Dette gjelder også studenter som ikke ønsker å motta veiledning. For å få godkjent tema til masteroppgave, må studentene ha studieplass på 5. avdeling.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
Emnet er todelt: Den første delen om rettsvitenskapens svenneprøve omfatter hvilke kvalitetskrav som stilles til å få godkjent ph.d.-grad i rettsvitenskap. Videre tas spørsmål opp knyttet til valg av metode, veiledning, samt praktiske opplysninger knyttet til utenlandsopphold under studiet og administrering/organisering av forskerhverdagen. Studentene skal gis kjennskap til hvor og hvordan man kan får hjelp til praktisk tilrettelegging av arbeidet, utenlandsopphold, hvilken service som kan tilbys av Universitetsbiblioteket, opplæring i bruk av elektroniske informasjonskilder, og bruk av IKT som verktøy for administrasjon av forskningsprosjekter. Den andre delen om rettsvitenskapens og rettsforskerens rolle, med etikk tar for seg rettsvitenskapens og rettsforskerens rolle i forhold til andre jurister, som f. eks. dommere og advokater. Spørsmål om hvilke roller en rettsforsker kan og bør velge står sentralt i denne delen. Studentene diskuterer også de etiske krav som stilles til forskere og forskning i rettsvitenskap.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page
I emnet skal det tas opp aktuelle og alminnelige vitenskapelige og rettsvitenskapelige tema og problemstillinger.
Score: 13.192933 Details | Listing | Web page