| source Universitetet i Tromso (X) |
level |
department Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (X) |
Mastergradsoppgaven er et sjølstendig vitenskapelig arbeid med et begrensa tema innafor allmenn litteraturvitenskap. Tema for mastergradsoppgaven velges i samråd med en faglærer. Oppgaven kan gjerne skrives i tilknytning til et større forskningsprosjekt eller med utgangspunkt i et undervisningsemne. Oppgaven skal normalt være ei kortere vitenskapelig avhandling på 70-100 tekstsider (med ca. 2000 tegn pr. side). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjon er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemedier e.l., skal den likevel være på minst 40 tekstsider. Vanligvis skrives mastergradsoppgaven individuelt, men to eller tre studenter kan også skrive oppgave i fellesskap. Når to eller tre studenter skriver oppgave sammen, skal omfanget økes med henholdsvis 50 % og 100 %, og det skal framgå hva hver student har bidratt med. Mastergradsoppgaven må leveres inn mellom 15. mai og 1.juni for evaluering i vårsemesteret og innen 1. november og 20.november for evaluering i høstsemesteret.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet vil gi en innføring i det antikke mytematerialet og dets bruk i litteratur og billedkunst innenfor samtidens kulturelle kontekst. Studiet vil dessuten gi eksempler på mytenes resepsjon i ettertiden i ulike kunstneriske uttrykk. Dette emne inngår i årsstudium i Antikkens kultur.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Gjennomgang av sentrale litterære verk fra ca. 700 f.Kr.- c. 250 e.Kr.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Det vil bli gitt en oversikt over den kulturhistoriske utviklingen i eldre og yngre steinalder og tidlige metalltid i nordområdene med vekt på Nord-Norge. Kurset gir kjennskap både til gjenstandsmaterialet (gjennom materialkurs) og til de viktigste kulturminner (boplasstyper, graver, hellerisninger med mer) i perioden. Det gir videre en introduksjon til de for tiden mest sentrale arkeologiske problemstillinger knyttet til livet i nord i perioden. Kurset inkluderer ekskursjon til relevante kulturminnetyper og - områder.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Kurset gir en oversikt over jernalder, vikingtid, middelalder og tidlig ny tid, både norrøn og samisk, i nordområdene med vekt på Nord-Norge. Kurset gir kjennskap både til gjenstandsmaterialet (gjennom materialkurs) og til de viktigste kulturminner (boplasstyper, gravminner med mer) i perioden. Det gir videre en introduksjon til de for tiden mest sentrale arkeologiske problemstillinger knyttet til livet i nord i perioden. Kurset inkluderer ekskursjon til relevante kulturminnetyper og -områder.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Feltkurset består av 4 uker utgravning, registrering, og elementær dokumentasjonsteknikk. Kurset skal gi innsikt i, og praktisk erfaring med, viktige sider ved gjennomføringen av arkeologisk feltarbeid. Studentene samles til et intensivt internatkurs med forelesninger og praktiske øvelser i registrering, utgravning, oppmåling, dokumentasjon og funnbehandling. Kurset starter i juni/juli hvert år.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet vil gi en innføring i noen av de mest anvendte metoder og strategier brukt til arkeologisk problemløsning: Dateringsmetoder, klassifisering og stilistiske analyser, analyser omkring økonomi og landskap, romlig analyse, enkelte kvantitative metoder samt noen kvalitative metoder.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Formulering og gjennomføring av et forskningsprosjekt valgt av studenten i samarbeid med en veileder. Prosjektet kan omhandle temaer i kulturhistorie, teori, metode, formidling eller forvaltning. Det endelig produktet er en oppgave som viser studentens evne til problemformulering og drøfting av forskningsrelaterte problemstillinger. Studenten kan velge tema slik at det kan være en forberedelse av det videre studiet på mastergrad. Gjennomført prosjektkurs er en forutsetning for opptak til mastergraden i arkeologi. Seminarer i teori og metode knyttes opp mot prosjektkurset
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Menneskets tilpasning til vær og klima har alltid vært nødvendig for å overleve. Avhengigheten av det atmosfæriske miljø gjelder både egen tilstedeværelse og tilgangen på føde. Ved å bo i huler eller hus, ved å søke tilgangen på mat på dertil klimatisk gunstige steder i terrenget, ved å anlegge åker og å rydde skog har mennesket lenge handlet aktivt i forhold til klimaet. Ofte har været, eller over tid klimaet, vært èn blant flere komponenter i et kompleks av tilbakevirkende årsaker og virkninger som har etterlatt seg spor i samfunnet, lokalt eller i større geografiske rom. Sult og epidemier, migrasjoner og konflikter kan sees i sammenheng med svingninger i klimaet. Det danner en ramme som åpner for muligheter men også begrenser menneskelig virksomhet. En beskrivende og kvalitativ innsikt i meteorologi er derfor relevant for arkeologer og historikere, dessuten aktuell i nåtidens klimadebatt. Klimahistorien i seg selv er den naturfaglige historien av klimaets forløp i geologiske tidsepoker helt til i dag. Klimaet i historien spiller hen til klimaets rolle i menneskets historie, innbefattet "førhistorisk" tid. Det er å skille mellom makroklima, for eksempel senmiddelalderens forringete klima over store deler av den nordlige hemisfære, og mikroklimaet, for eksempel steder med ulik risiko for nattefrost i vegetasjonsperioden som kan ha styrt den lokale bosettingshistorien. Ved eksempler vil drøftes kilder og metoder for å utvinne utsagn om fortidens klima og dets rolle for ulike samfunn. Avhengig av studentinteresser kan velges tematiske tyngdepunkter. Forelesningene er å oppfatte som impulser og supplement til selvstendig litteraturlesning.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Kurset behandler problemstillinger knyttet til den økonomiske, sosiale og politiske utviklingen i Norden fra 500 f.Kr. til 1050 e.Kr. Det vil bli lagt vekt på endringer over tid og geografisk variasjon. Hovedtyngden av pensum vil være knyttet til Norge. Kurset inneholder også forskningshistorie som angår nordisk jernalder.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Masteroppgaven skal gi ny kunnskap om et emneområde og gi studenten forståelse hvordan slik kunnskap erverves og formidles gjennom vitenskapelig argumentasjon Masteroppgaven skal fortrinnsvis ha karakter som en stor vitenskapelig artikkel. Mastergradsoppgaven skal være mellom 50 og 70 sider, eksklusive figurer, litteraturliste og appendiks. En side skal være lik ca. 2200 tegn uten mellomrom/2500 tegn inkl. mellomrom.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Generell introduksjon til teorier om dokumenter, kommunikasjon og massemedier. Drøftelse av forskjellige vitenskapelige retninger med vekt på deres teoretiske grunnlag, f.eks. forholdet mellom dokumentasjonsvitenskap og litteraturvitenskap, kunstvitenskap og medievitenskap. Emnet er obligatorisk for programstudentene. Kan tas som enkeltemne.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet er obligatorisk for programstudentene. Kan tas som enkeltemne. DOK-1011 gir en grunnleggende forståelse av forholdet mellom dokumentasjonsprosesser og samfunnsutvikling. Dokumenters og dokumentinstitusjoners politiske, sosiale og kulturelle rolle er et sentralt tema. Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for dette emnet. Det er imidlertid viktig å beherske engelsk fordi mye av litteraturen er skrevet på engelsk.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Mange typer informasjon lagres best i databaser. Utgangspunktet er gjerne samlinger av et eller annet: bøker, artikler, nettsider, varer i en butikk, kurs på universitetet, nyheter i ei nettavis eller innlegg i en blogg. Ofte er det informasjon OM hvert samlingsobjekt i som registreres i databasen. For digitale samlinger er det i tillegg mulig å inkludere selve dokumentene, slik at også innholdet blir søkbart. Fordelene med databaser er bl.a. effektiv lagring, avanserte søkemuligheter og fleksibel presentasjon av informasjonen. Databaser er fundamentalt innen all moderne dokumentorganisering og viktig i alle institusjoner som håndterer dokumenter. Kurset gir en innføring datamodellering og databaseteori med vekt på relasjonsdatabaser. Som verktøy for å lage databaser vil vi bruke Microsoft Access eller lignende programmer. Det kan også være aktuelt å se på dynamiske nettsider ved bruk av PHP og MySQL.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet gir en mulighet for faglig fordypning i forhold til noen av dokumentasjonsvitenskapens hovedproblemfelter. I dette emnet inngår det en obligatorisk ekskursjon til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana eller Oslo, varighet ca. 2-3 dager.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet gir både et historisk perspektiv på tekstkultur og sjangerhistorie, en generell oversikt over moderne former for dokument- og medievurdering og en samtidsoversikt på nye medier. Kursen innledes med en gjennomgang av bokens historie, og av barnlitteraturens og tegneseriens historie, samt den kanon som er aktuell i dag. Videre vil det bli gått igjennom nyere medier, med en hovedvekt på digitale medier, der også framtidens mediale utfordringer skisseres. Denne kunnskapen relateres deretter til brukeren, som kartlegger både litteratursosiologisk og -historisk perspektiv, for at man på det viset skal kunna identifisere behov både utefra tilgangen på medier og hva brukeren ønsker. Kursen er tenkt for de studenter som ønsker å inkludere kurset i en bibliotekarutdanning, men retter seg til alle med en interesse for bok- og mediehistorie fra et institusjonelt og brukerorientert perspektiv.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet gir en bred innføring i organisatoriske, politiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til bibliotekets rolle som kultur- og kunnskaps-formidler. Med utgangspunkt i teoretiske perspektiver på organisasjon og ledelse, offentlig politikk og sosial kapital, rettes fokus mot biblioteket som organisasjon og mangfoldig samfunnsarena - i ulike former for samspill med sine omgivelser. Vi vil studere forholdet mellom bibliotek, brukere og samfunn, og hvordan dette endres og utvikles lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det legges vekt på bibliotek og bibliotekarrollen i endring og nye utfordringer for ledelse, organisering og utvikling av bibliotek.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet dreier seg om problemer med å foreta detaljerte dokumentanalyser med særlig henblikk på forskjellige muligheter for å oppløse et dokument i sine enkelte bestanddeler og studere relationen mellem de forskjellige delene, f.eks. mellom deler av en bok, forskjellige satser i musikk, forskjellige klipp i film, forskjellige mediespesifikke deler i et digitalt dokument m.m.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet omhandler teorier og metoder i dokumentforvaltning innrettet mot kunnskapsledelse ("Knowledge Management"). Kunnskapsledelse baserer seg på flere teoritradisjoner, fra organisasjonsteori til kommunikasjons- og læringsteori. Hovedspørsmålet er: Hvordan forstå, organisere og lede prosesser hvor kunnskap innhentes, skapes, utvikles, formidles, deles og lagres i organisasjoner? Et sentralt tema er hvordan taus kunnskap ("tacit knowledge") kan formaliseres.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Emnet behandler de viktigste dokumentforvaltningstradisjoner/-institusjoner innenfor arkiv, bibliotek og museum med fokus på formål, arbeidsformer, organisering og ledelse. Kurset tar opp prinsipper for dokumentorganisering, fysiske og virtuelle dokumentsamlinger, og forskjellige former for dokumentformidling (blant annet den personlige formidler, dokumentforvalterens rolle i en digital tid, portaler og dokumentformidling som læring). I dette emnet inngår det en obligatorisk ekskursjon til i Mo i Rana eller Oslo på 2-3 dager for de studenter som ikke har denne ekskursjonen fra Bachelorgraden.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Mastergradsoppgaven er et selvstendig forskningsprosjekt i et dokumentasjonsvitenskapelig problemfelt innenfor dokumentutvikling, som f.eks. musikalske dokumentasjonsformer, humanistiske dokumentasjonsformer, fotografisk dokumentasjon, dataspill m.m.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Mastergradsoppgaven er et selvstendig forskningsprosjekt i et dokumentasjonsvitenskapelig problemfelt innenfor dokumentinstitusjon, som f.eks. bildedatabaser, katalogiseringens historie, arkivhistorie, informasjonspolitikk i Norge og Sverige m.m.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Mastergradsoppgaven som delt oppgave, er en del av et selvstendig forskningsprosjekt i et dokumentasjonsvitenskapelig problemfelt innenfor dokumentinstitusjon, med fokus på ett aspekt av en felles problemstilling, f.eks. folkebibliotekets organisasjon, arkiv fra et brukerperspektiv, medieaspektet i databaser m.m.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Mastergradsoppgaven er et sjølstendig vitenskapelig arbeid med et begrensa tema innafor dokumentteori. Tema for mastergradsoppgaven velges i samråd med en faglærer. Oppgaven kan gjerne skrives i tilknytning til et større forskningsprosjekt eller med utgangspunkt i et undervisningsemne. Oppgaven skal normalt være ei kortere vitenskapelig avhandling på 70-100 tekstsider (med ca. 2000 tegn pr. side). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjon er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemedier e.l., skal den likevel være på minst 40 tekstsider. Vanligvis skrives mastergradsoppgaven individuelt, men to eller tre studenter kan også skrive oppgave i fellesskap. Når to eller tre studenter skriver oppgave sammen, skal omfanget økes med henholdsvis 50 % og 100 %, og det skal framgå hva hver student har bidratt med. Mastergradsoppgaven må leveres inn innen 15. mai for evaluering i vårsemesteret og innen 15. november for evaluering i høstsemesteret.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
Mastergradsoppgaven er et sjølstendig vitenskapelig arbeid med et begrensa tema innafor dokumentforvaltning. Tema for mastergradsoppgaven velges i samråd med en faglærer. Oppgaven kan gjerne skrives i tilknytning til et større forskningsprosjekt eller med utgangspunkt i et undervisningsemne. Oppgaven skal normalt være en lang vitenskapelig artikkel på 35-50 tekstsider (med ca. 2000 tegn pr. side). Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjon er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemedier e.l., skal den likevel være på minst 20 tekstsider. Vanligvis skrives mastergradsoppgaven individuelt, men to eller tre studenter kan også skrive oppgave i fellesskap. Når to eller tre studenter skriver oppgave sammen, skal omfanget økes med henholdsvis 50 % og 100 %, og det skal framgå hva hver student har bidratt med. Mastergradsoppgaven må leveres inn innen 15. mai for evaluering i vårsemesteret og innen 15. november for evaluering i høstsemesteret.
Score: 11.0036545 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 241