| source Universitetet i Oslo (X) |
level Avansert emne på masternivå (78) Grunnemne på bachelornivå (53) Videregående emne på bachelornivå (41) |
department Filosofi, kunsthistorie, idéhistorie, gresk og latin (X) |
Emnet dekker i hovedsak den greske kulturen fra ca. 700 til ca. 200 f.Kr med vekt på det klassiske Athen. og den romerske kulturen fra ca. 100 f.Kr. til ca. 400 e.Kr., med vekt på tidlig keisertid. Emnet tar opp kulturytringer på mange områder i deres historiske, materielle og sosiale sammenheng: mytologi og religion, diktning i forskjellige sjangre, historieskrivning, biografi og romanlitteratur, filosofi og vitenskap, retorikk og politikk, arkitektur og billedkunst. Det leses både moderne forsknings- og formidlingslitteratur og utvalgte antikke kilder.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet omhandler den greske og romerske kulturen i antikken. Hovedvekten legges på historie, litteratur og mytologi. Hensikten er å gi et faglig grunnlag for videre studier av antikken, og samtidig reise problemstillinger knyttet til senere tiders bruk av antikkens kultur.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet belyser og problematiserer hvordan “arven fra antikken” er blitt etablert og har fått betydning på forskjellige områder. Emnet behandler de litterære kildene til den gresk-romerske verden og særlig hvordan de er blitt tilgjengelige for oss: innskrifter, papyri og håndskrifter (tekstoverlevering). Det gir også en oversikt over språkene latin og gresk innenfor rammen av europeisk historie. I tillegg behandles utvalgte motiver fra diktning, billedkunst og arkeologi, og den politiske bruken av grekere og romere. Tradisjon og påvirkning, resepsjon og omforming er stikkord.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Kurset tar sikte på å gi studentene en innføring i den såkalte augusteiske gullalder. Under keiser Augustus (30 f.Kr. til 14. e. Kr.) nådde den romerske kultur et høydeunkt på det litterære, det arkitektoniske og det kunsthistoriske området. Også historisk sett er perioden interessant idet Augustus må sies å være den egentlige skaper av det romerske keiserriket. Studentene kan velge forskjellige vinklinger alt etter deres interesser. De vil få oppgaver innen historie, litteratur og kunsthistorie/arkeologi. Vi håper at studentene gjennom sine forskjellige interesser kan berike hverandre og gi hverandre dypere forståelse av hele epoken.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Kurset tar sikte på å gi studentene en innføring i den såkalte augusteiske gullalder. Under keiser Augustus (30 f.Kr. til 14. e. Kr.) nådde den romerske kultur et høydeunkt på det litterære, det arkitektoniske og det kunsthistoriske området. Også historisk sett er perioden interessant idet Augustus må sies å være den egentlige skaper av det romerske keiserriket. Studentene kan velge forskjellige vinklinger alt etter deres interesser. De vil få oppgaver innen historie, litteratur og kunsthistorie/arkeologi. Vi håper at studentene gjennom sine forskjellige interesser kan berike hverandre og gi hverandre dypere forståelse av hele epoken.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet tar sikte på å gi en innføring og tildels fordypning i de intellektuelle, herunder filosofiske og religiøse, samt politiske rammene for det antikke greske samfunn, spesielt Athen i klassisk tid (ca. 500-300 f.Kr.). Emnet bringer sammen forskjellige fagfelt innen antikk forskning og det tar utganspunkt i de fysiske rammer for det antikke samfunn. Med det siste menes det i hovedsak topografi, klima og monumenter. Emnets to viktige målsetninger er å forene (1) en forståelse av hvordan det antikke samfunn fungerte gjennom en analyse av de materielle rester og de rammer det naturlige miljø satte. Her behandles det sentrale tema for de antikkvitenskapelige fag: politisk, religiøs og sosial organisering samt økonomisk fundament og teknologisk nivå. (2) en fordypning i de viktige fremskritt som oppnås i denne perioden innen vitenskapelig tenkemåte og samfunnskritikk ved å lese filosofiske tekster av Platon og Aristoteles. Her vil man faktisk lese, diskutere og behandle slike tekster på en filosofisk måte.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet tar sikte på å gi en innføring og tildels fordypning i de intellektuelle, herunder filosofiske og religiøse, samt politiske rammene for det antikke greske samfunn, spesielt Athen i klassisk tid (ca. 500-300 f.Kr.). Emnet bringer sammen forskjellige fagfelt innen antikk forskning og det tar utganspunkt i de fysiske rammer for det antikke samfunn. Med det siste menes det i hovedsak topografi, klima og monumenter. Emnets to viktige målsetninger er å forene (1) en forståelse av hvordan det antikke samfunn fungerte gjennom en analyse av de materielle rester og de rammer det naturlige miljø satte. Her behandles sentrale tema for de antikkvitenskapelige fag: politisk, religiøs og sosial organisering samt økonomisk fundament og teknologisk nivå. (2) en fordypning i de viktige fremskritt som oppnås i denne perioden innen vitenskapelig tenkemåte og samfunnskritikk ved å lese filosofiske tekster av Platon og Aristoteles. Her vil man faktisk lese, diskutere og behandle slike tekster på en filosofisk måte.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet fører frem til en større skriftlig antikkvitenskapelig oppgave (programoppgave) som utnytter og forener fordypningselementet i 80-gruppen med den antikkvitenskapelige overbygningen fra emnene EXFAC03-ANT - Exfac antikkvariant og ANT1100 - Antikkens verden. Emnet har to deler: Del I tar for seg et tema fra antikken med et visst fellespensum knyttet til seg; del II fører studentene frem til å skrive under veiledning en selvstendig oppgave innenfor dette temaet med materiale hentet fra deres respektive fordypningsfag.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Oppgaven skal være et selvstendig arbeid over et emne som velges i samråd med en faglærer og godkjennes gjennom avlagt eksamen i EST4001 - Oppgaveseminar 1: Metode og prosjektbeskrivelse Oppgavens emne kan enten relatere en problemstilling felles for to estetiske fagfelt (kunsthistorie og fordypningsfag 2 i bachelorgraden) til estetisk teori, eller relatere en fagspesifikk problemstilling (kunsthistorie) til estetisk teori. Studenten tildeles veileder fra kunsthistorie. Oppgaven kan bestå av en drøfting og tolkning av eget innsamlet materiale som kan bestå av verk eller av utvalgte tekster, eller være en faghistorisk eller fagteoretisk analyse. Masteroppgaven skal ha et omfang på maksimum 60-80 sider à 2300 tegn (mellomrom ikke medregnet). Med godkjennelse fra veileder kan oppgaven skrives på et internasjonalt forskningsspråk.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet består av to hoveddeler: Exphil I – Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II – Etikk.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
I den delen som omhandler metafysikkdelen gis det en innføring i sentrale filosofiske problemstillinger og teorier om ting (substans), egenskaper, årsak, rom og tid, fri vilje og Gud.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
I vitenskapsfilosofi-delen tar vi sikte på å gi en enkel oversikt over aktuelle oppfatninger av moderne vitenskap og dens rolle i samfunnet. Viktige temaer er: forholdet mellom observasjon og teori; hvordan er vitneskapelige teorier begrunnet, begrunnelsestyper – induksjon, falsifikasjonisme, realisme – instrumentalisme; vitenskapelig framskritt; vitenskapskritikk av ulike slag – bl. a. feministiske; interne og eksterne, sosiale verdier i vitenskap; legitimering av vitenskap.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet tar for seg sentrale etiske teorier i vestens filosofiske tradisjon.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Hva er språklig kommunikasjon? Hva vil det si å beherske et språk? Hva er forholdet mellom språkbeherskelse og vår tenkeevne, mellom ord og begreper? Og hva er forholdet mellom språklige uttrykk og deres objekter, det som omtales? Dette er noen av språkfilosofiens sentrale spørsmål. Hvordan de besvares, vil ha konsekvenser innenfor kunnskapsteori og metafysikk, kanskje for hele vår tilnærming til filosofien. I dette emnet tar vi utgangspunkt i meningsteorien til Gottlob Frege (1848-1925) og følger noen linjer derfra og fremover gjennom det tyvende århundre. Et viktig forsett er også å stimulere til refleksjon rundt forholdet mellom filosofisk teori og spesielle vitenskaper som lingvistikk og psykologi.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Dette er et innføringskurs i klassiske filosofiske tekster fra begynnelsen av europeisk filosofi i det antikke Hellas til det 18. århundre. Det dreier seg om en lang periode (omkring 2200 år) der det ble laget mye forskjellig filosofi. Det vil ikke bli gjort noe forsøk på å dekke hele perioden, i stedet leses noen representative tekster av Platon, Aristoteles, Thomas Aquinas, Descartes, Hume og Kant, og eventuelt noen andre.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Tema for kurset er filosofi i barnelitteratur, ungdomslitteratur og all-alderlitteratur.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Det filosofiske studiet av estetiske problemstillinger: Først historisk og generelt, hvor slike spørsmål som Hva er mimesis?, Hva er det skjønne?, Hva er kjennetegnet ved en smaksdom?, Hva er det sublime?, Hva er kunst? diskuteres. Dernest systematisk og spesielt hvor et filosofisk estetisk perspektiv anvendes på forskjellige kunstformer som bildende kunst, musikk og litteratur. Dette kan ha særlig interesse for kunst-, musikk og litteraturstudenter.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet tar opp grunnlagsproblemer om farge, både i kunst og vitenskap, med utgangspunkt i tekster fra antikken til våre dager. Hovedtemaer er fargepersepsjon, fargenes formale system, fargesystematikk, realisme, naiv realisme og avansert naiv realisme.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
I dette kurset tar vi for oss kunnskapsteoretiske problemstillinger og løsningsforsøk omkring temaet farge - fra antikken til våre dager - og disse burde vise at sannheten om fargene er noe som fremdeles må søkes.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Dette kurset går dypere inn i noen av metafysikkens og bevissthetsfilosofiens hovedtemaer. Det vil ha to varianter med en felles kjerne omkring hovedspørsmålene innen disse områdene:
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Dette emnet behandler problemstillinger innenfor den franske filosofien som etterfulgte fenomenologien og eksistensialismen, altså den filosofien som utenfor Frankrike ofte er blitt kjent under betegnelser som "strukturalisme", "poststrukturalisme" og "postmodernisme". Originaltekster av bl.a. Derrida, Foucault, Deleuze, Badiou og Latour blir gjennomgått og diskutert med støtte i passende sekundærlitteratur. Det søkes bl.a. belyst hvordan fransk samtidsfilosofi er kjennetegnet av sine relasjoner til andre vitenskapelige og akademiske disipliner, og til en samfunnsdebatt. Ved å ta utgangspunkt i tekster som behandler vitenskapsfilosofi, politisk filosofi, estetikk o.a., vil de sentrale trekkene ved denne filosofiske strategien bli forsøkt identifisert.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Emnet gir en innføring i debatten om hvorvidt kjønn påvirker og legger premisser for filosofiske teorier, særlig innen menneskesyn (filosofisk antropologi), kunnskapsteori (epistemologi), og teorier om hvordan mennesket bør leve (normative teorier).
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Allereie frå ein juridisk synsvinkel er klinisk kommunikasjon viktig: pasientar kan i møte med helsearbeidaren krevje informasjon om eigen helsetilstand og om behandling, og denne informasjonen skal meddelast slik at pasienten kan forstå den. Juridiske omsyn høyrer til dei eksplisitt formulerte reglane for omgangen med pasienten. Klinisk kommunikasjon har også implisitte trekk med normativ og etisk relevans: helsearbeidarens og pasientens ytringar er handlingar som etablerer gjensidig forståing og ein sosial relasjon; slike handlingar følgjer normer og mønster for kliniske samtaler spesielt og samtaler generelt. Andre meir indirekte trekk ved kommunikasjonen er helsearbeidarens og pasientens ulike erfaringsmessige, faglege, og sosiale bakgrunnar.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Er en samtale en bestemt type interaksjon mellom deltakerne? I så fall, på hvilken måte? Er tolkning av mening og stillingtaking til gyldigheten av den tolkede meningen to separate prosesser, eller to uatskillelige sider av samme forløp? Er samtalens rasjonalitet en strukturell egenskap ved samtalen, eller noe som bestemmes av egenskaper ved de konkrete deltakerne? Er samtale ensbetydende med utveksling av verbalspråklige ytringer?
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
Handlingsfilosofi er studiet av menneskelig handling, hvordan handling oppstår og hva forklaring av handling er. Målet med dette kurset er å gi en introduksjon til flere klassiske temaer og problemstillinger innen handlingsfilosofi. Vi begynner kurset med å se på ulike teorier om hva handling er. Et sentralt spørsmål angår forholdet mellom handling og kroppens bevegelser. Derretter fortsetter vi med en diskusjon av forholdet mellom handling og grunner, hvor et viktig spørsmål er om dette forholdet kan være kausalt. Vi skal så diskutere om vi trenger et eget begrep om “vilje” for å forstå handling; om hva sags type mental tilstand det er å “intendere” å gjøre noe; vi ser nærmere på begrepet om praktisk rasjonalitet (herunder beslutningsteori) og stiller spørsmål om motivert irrasjonell handling er mulig; vi skal også ta for oss ulike syn på motivasjon, grunner og handlingsforklaring.
Score: 9.923829 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 314