| source Universitetet i Bergen (X) |
level |
department Fysikk (X) |
Kjartan Olafsson Vår (Fargekode: grønn) Norsk FYS011: 5stp, PHYS110: 3stp, PHYS112: 3stp Emnet gir ein innføring i elektrisitetslære, magnetisme, optikk og moderne fysikk: Elektrisk ladning og elektrisk felt, strøm, spenning og motstand, magnetfelt, elektromagnetiske bølgjer, lyset sin natur og optiske instrument, atomer, kjernar og elementærpartikler, radioaktivitet og stråling. Eksempel på bruk i andre fag. Emnet er først og fremst meint som eit brukarkurs for andre fagområde enn fysikk, geofysikk og matematikk og inngår dessutan i samordnet adjunktutdanning i realfag. Det legges vekt på å få ein oversikt og forståelse av fysikkomgrepa utan for mye bruk av matematisk formalisme i framstillinga av stoffet. PHYS 101. 2 timers skriftleg midtveis eksamen (20%) og 4 timers skriftlig avsluttande eksamen (80%). Tillatte hjelpemidler ved avsluttande eksamen: Lommekalkulator og 5 A4-sider med studenten sin eigne notat. Gyldighet av deleksamen er 1 semester. I semester hvor undervisning ikke tilbys gjelder avsluttende eksamen 100% av endelig karakter Studieveileder
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Jakob Stamnes og Øyvind Frette Vår (Fargekode: grønn) Norsk FYS102: 10stp, FYS011: 3stp, PHYS102: 3stp Emnet gir ein innføring i elektromagnetisme og optikk med spesiell vekt på følgjande tema: Elektriske felt og elektriske strømmar, magnetfelt og induksjon, grunnleggjande elektriske kretsar, Maxwells likningar og elektromagnetiske bølgjer, geometrisk optikk, fysikalsk optikk, interferens og diffraksjon. Å gi studentane ei grundig innføring i elektromagnetisme og optikk, som hører til dei viktige fundament både for moderne fysikk og for teknologi. Emnet dannar grunnlag for vidare studie i mellom anna fysikk og geofysikk og inngår i bachelorgraden i fysikk. PHYS111, MAT212 Skriftleg eksamen, 4 timer. Midtvegseksamen og/eller innlevert arbeid kan gjelde inntil 25% av endelig karakter. Tillatte hjelpemiddel ved avslutta eksamen: Matematisk formelsamling, lommekalkulator, 5 A4-sider med studentane sine eigne notat. Gyldighet av deleksamen er 1 semester. I semester hvor undervisning ikke tilbys gjelder avsluttende eksamen 100% av endelig karakter Studieveileder
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Kjell Brønstad Vår (Fargekode: rød) Norsk FYS101: 5stp, FYS102: 5stp, FYS011: 2stp Emnet omfattar klassisk mekanikk og termodynamikk, med spesiell vekt på følgjene tema: Svingingar, mekaniske bølgjer, gravitasjon, spesiell relativitetsteori, termodynamiske prosessar, termodynamikkens hovudsetningar, varmetransport. Emnet skal gi studentane ein forståing av dei grunnleggjande lover til mekanikken og termodynamikken, omgrep og tenkjemåte og gjere studenten i stand til å anvende disse på fysiske problemstillingar. Emnet danner grunnlag for videre studiar i mellom anna. fysikk og geofysikk og inngår i bachelorgraden i fysikk. PHYS111, MAT212 Skriftleg eksamen, 4 timer. Midtvegseksamen og/eller innleverte arbeid kan gjelde inntil 25% av endeleg karakter. Tillatte hjelpemiddel ved avsluttande eksamen: Matematisk formelsamling, lommekalkulator, 5 A4-sider med studenten sine eigne notat. Gyldighet av deleksamen er 1 semester. I semester hvor undervisning ikke tilbys gjelder avsluttende eksamen 100% av endelig karakter Studieveileder
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Geir A. Johansen Vår (Fargekode: blå) Norsk FYS103: 9stp Emnet gir ein innføring i måleteknikk, generell bruk av måleinstrument samt behandling og vurdering av måledata. Laboratorieoppgåvene demonsterer måleproblemstillingar frå ulike delar av fysikken. Nokon av oppgåvene måler størrelsar som er av betydning i miljøsamanheng. Å lære studentane grunnleggjande måleteknikk og bruk av alminnelige instrument som oscilloskop, signalgenerator, teller, multimeter, strålingsdetektorar m.m. Emnet inngår i bachelorgraden i fysikk, men er også av interesse for andre realfagstudentar. MAT111. PHYS102 eller PHYS111. Laboratorieøvelser. Gyldighet av obligatoriske laboratorieøvinger for emnet er 6 semester. Mappeevaluering av laboratoriejournalar og muntleg avsluttande eksamen. Studieveileder
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Anna Lipniacka Vår Norsk/engelsk FYS201: 10stp, KJEM221: 10stp Schrødingers bølgeligning med anvendelser, inkludert harmonisk oscillator, kulesymmetriske problemer og hydrogenatomet, kvantemekanikkens aksiomatiske grunnlag, matrisemekanikk, impulsmoment, egenspinn, identiske partikler, tidsuavhengig perturbasjonsteori. Å gi grunnleggende kunnskaper i kvantemekanikk som er nødvendige for alle mikrofysiske studieretninger og kvantekjemi. PHYS115 Skriftlig eksamen, 4 timer. Midtveiseksamen og/eller innleverte arbeider kan gjelde inntil 25% av endelig karakter. Dersom det er få deltakere på kurset kan det bli muntlig eksamen. Tillatte hjelpemidler ved avsluttande eksamen: Matematisk formelsamling, lommekalkulator og 5 A4-sider med studentane sine eigne notater. Dersom det er få deltakere på kurset kan det bli muntlig eksamen. Studieveileder fysikk
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Ladislav Kocbach Vår Engelsk hvis engelskspråklige studenter, ellers norsk. FYS208: 9stp Emnet gir innføring i faste stoffers fysikk og omfatter krystallstruktur, gittervibrasjoner og fononer, varmekapasitet, energibånd, effektiv masse, elektrisk ledningsevne, fermiflater og det teoretiske grunnlaget for halvlederfysikk. Videre behandles optiske og magnetiske egenskaper til faste stoffer, og supraledning. Å gi en bred innføring i faste stoffers fysikk. Emnet retter seg mot studenter fra flere studieretninger innen fysikk. PHYS115 Muntlig eksamen. Midtveiseksamen og/eller innleverte arbeider kan gjelde inntil 25% av endelig karakter. Studieveileder
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Ladislav Kocbach og Ragnar Fjelland Ureglemessig Norsk FYS210: 5stp Kurset tar opp noen sentrale grunnlagsproblemer i moderne fysikk, blant annet i tilknytning til kvantemekanikken. Emner som teoretiske størrelsers status, sannsynlighetsbegrepet, måleproblemet og observatørens status i kvantemekanikken, kausalitet og determinisme -indeterminisme behandles. Emnene settes i en historisk og vitenskapsteoretisk sammenheng. Aktiv studium av historisk utvikling av fysikkens begrepsapparat danner en del studentaktiviteter i kurset. En del aktuelle emner i tilknytning til kaosteori, fraktalgeometri og kompleksitet taes opp, delvis i form av obliga-toriske øvelser. Å skape forståelsen for fysikkens idegrunnlag og idehistorie, gi forståelse for viktigheten av vitenskapteoretiske problemstillinger, skape oversikt over fysikkens plass i 'vitenskapskulturen', og gi innføring i deler av fysikken som er relevante for kompleksitet-teorier, kaosteori og lignende. PHYS112, PHYS113, PHYS115 Seminar, øvelser og skriftlige arbeider Muntlig eksamen Studieveileder
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Jan S. Vaagen Vår (Fargekode: rød) Norsk FYS107: 9stp Emnet gir en innføring i både fornybare og ikke-fornybare energiressurser, fossile ressurser, solenergi, kretsløpsenergi (vind, vann, bølger), fisjon, fusjon og kjernekraftverk, miljøproblemer i forbindelse med energiproduksjon, jordas varmebalanse og klima. Kurset skal gi en generell forståelse av sammenhengen mellom energiforbruk i samfunnet og miljøkonsekvensene, foruten å gi innsikt i hvorledes forskjellige energibærere kan bidra til dekning av verdens energibehov. Enten PHYS111, PHYS 112 og PHYS113, eller PHYS101 og PHYS102 Muntlig eksamen Studieveilederen
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Kurset undervises i samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus og Christian Michelsen Research. Renate Grüner, renate.gruner@ift.uib.no Vår Norsk Kurset gir en innføring i høyteknologisk utstyr som benyttes innen medisinsk avbildning (MRI, CT, PET, ultralyd) og behandling (lineærakseleratorer, strålekniv). Problemstillinger knyttet til utvikling av nye teknikker, avansert digital bildebehandling og multidimensjonal visualisering vil bli belyst. Del A: Medisinsk fysikk innen diagnostikk 1. Bruk av moderne bildedannende utstyr innen medisin muligheter og begrensninger 2. Bildebehandling og visualisering 3. Magnetresonanstomografi (NMR/MRI) 4. Computertomografi (CT) 5. Positronemisjonstomografi (PET) 6. Ultralyd 7. Multimodale applikasjoner Del B: Medisinsk fysikk innen behandling 1. Radioaktivitet til behandlingsformål 2. Beregning av stråledoser 3. Behandling med lineærakseleratorer 4. Behandling med strålekniv 5. Behandling med protoner/tungioner Målet er å gi en innføring i state-of-the-art teknikker som benyttes innen medisinsk diagnostikk og behandling. PHYS102 eller PHYS 112, PHYS 231 Prosjektoppgave og praktiske demonstrasjoner. Gyldighet av obligatoriske øvinger for emnet er 4 semester. Godkjent prosjektoppgave. Muntlig avsluttende eksamen med bokstavskarakter. Hanne Israelsen
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Dieter Röhrich Vår Engelsk hvis engelskspråklige studenter, ellers norsk. FYS233: 6stp Emnet gir en innføring i strålingsfysikk og omfatter det fysiske grunnlaget for radioaktivitet og stråling, sveknings- og absorpsjonsprosesser, målemetoder og instrumentering, dosemetri, virkning på biologiske vesener, risiko ved bruk av stråling og beskrivelse av strålemiljøet. Emnet skal gi studentene kjennskap til strålingens fysiske lover, det naturlige og kulturelt betingete strålingsmiljøet, dosemetriske målemetoder og instrumentering og gi grunnlag for å kunne vurdere doser, dosegrenser og belastninger ved bruk av radioaktiv stråling. PHYS102 eller PHYS110 Muntlig eksamen Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Joakim Nystrand Vår Engelsk hvis engelskspråklige studenter, ellers norsk. FYS 242: 9 stp. Kjerne- og partikkelstruktur. Spredningsteori og kjernemodeller. Radioaktivitet. Symmetrier og konserveringslover. Standardmodellen i partikkelfysikk (sterke og elektrosvake vekselvirkninger). Kjernefysisk astrofysikk og kosmologi. Kurset skal gi en generell innføring i subatomær fysikk. Det skal danne begrepsgrunnlaget for videre fordypning i kjerne- og partikkelfysikk. Kurset er også egnet som breddekurs for dem som fordyper seg i andre fagomeråder enn subatomær fysikk. PHYS115 Muntlig eksamen Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Nikolai Østgaard Vår Norsk FYS251: 9stp Emnet gir en bred innføring i fysiske prosesser og forhold i det jordnære rommet, som bl.a. har innvirkning på romværet: Solens struktur, solaktivitet og stråling fra solen, solvinden, jordens atmosfære og dens sammensetning, ionosfæren og dens betydning for radiokommunikasjon, jordens magnetfelt og strålingsfelter, bevegelsen av ladete partikler i jordens magnetosfære, partikkelnedbør, nordlys og kosmisk stråling. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan jordens magnetfelt påvirker omgivelsene i vårt nære verdensrom, og omvendt. Å gi generell innføring i romfysikk, et fagfelt som har oppstått de siste 40 årene. Emnet er av allmenn interesse og danner dessuten grunnlag for videregående studier innen romfysikk. PHYS112, PHYS113, PHYS115 Muntlig eksamen. Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Vår Engelsk hvis engelskspråklige studenter, ellers norsk. Grunnleggende begreper i spredningsteorier for bølger. Spredning i kvantemekanikken. Spredning av elektromagnetiske bølger. Transport av partikkelstråler og lys gjennom medier. Kurset behandler også energibalanse og klima, samt forplantning, spredning og absorpsjon av synlig lys og UV-stråling i atmosfære, hav og ferskvann. Anvendelse av spredning og absorpsjon til deteksjon av optiske egenskaper til ulike medier. Å gi en god oversikt over sperdningsteori, og over anvendelse av optiske teknikker i miljørelatert forskning. PHYS 261 Muntlig eksamen Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Halvor Hobæk Vår Norsk FYS271: 9stp Vibrerende legemer, bølger i strenger, membraner og staver, plane og sfæriske lydbølger, lydkilder og lydfelt, transmisjon og refleksjon, lydabsorpsjon, menneskets hørsel, transdusere og undervannsakustikk. Emnet gir en generell innføring i akustikk med vektlegging på fysiske prinsipper. Det danner grunnlag for videregående studier i eksperimentell akustikk, og kan være av interesse for studenter i tilgrensende fag, som optikk og industriell instrumentering. PHYS112, PHYS113, PHYS115 eller PHYS116 Muntlig eksamen Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Dieter Röhrich Vår Engelsk hvis engelskspråklige studenter, ellers norsk. FYS292: 6stp Emnet gir en innføring i bruken av tilgjengelige IT-ressurser ved Fysisk institutt med eksempler hentet fra aktuelle forskningsprosjekter. Kurset gir øvelse i programmering og bruk av programpakker og nettverksforbindelser. Å gi studentene praktisk øvelse i bruk av dataanlegg som de benytter i masterstudiet. Semesteroppgave og øvelser Prosjektoppgave. Bestått/ikke bestått
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Kjetil Ullaland Vår Norsk FIE301: 9stp Emnet behandler bruk av datamaskin-assisterte metoder for utvikling og produksjon av komplekse elektroniske systemer. Med utgangspunkt i konstruksjonsarbeidets enkelte faser behandles metoder for designbeskrivelse, modellering, simulering, produksjon, testing og dokumentasjon av elektronikken. Det blir gitt opplæring i dataassisterte metoder for elektronikk-konstruksjon der mikroelektronikklaboratoriet benyttes. Eksperimentell fysikk er i dag utenkelig uten en utstrakt bruk av elektronikk. Hensikten er å gi studentene kunnskap om designmetoder for alle nivå av et elektronisk system. PHYS221, PHYS223 Laboratorieøvelser. Gyldighet av obligatoriske laboratorieøvinger for emnet er 4 semester. Muntlig eksamen. Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Øystein Olsen Vår Engelsk FIE217: 9stp Emnet gir en innføring i lineære systemer. Videre behandles sampling, amplitudemodulering, vinkelmodulering (FM, fasemodulering), pulsmodulering, spread spektrum modulering, tilfeldige prosesser, noe informasjonsteori og kvantisering. Kurset skal gi en innføring i analysen av systemer, modeller for signaler med et tilfeldig tilsnitt (stokastiske prosesser, mest tidsdiskrete), informasjonsteori, datakompresjon, forskjellige former for kvantisering av samplete signaler, pulsmodulering og beregning av signal-til-støyforhold ved noen forskjellige former for signaltransmisjon. PHYS116 eller MAT236 Muntlig eller 4 timers skriftlig eksamen, avhengig av antall deltakere. Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Laszlo P. Csernai Vår Engelsk FYS335: 15stp Emnet omfatter fenomenologi av tungionekollisjoner: Relativistisk-kinetisk teori, statistisk fysikk, termo- og hydrodynamikk, grunnleggende dynamiske- og kollektive reaksjonsmodeller, målbare observabler og deres skalaegenskaper. Eksempler på søk på kvark-gluon plasma blir hentet fra eksperimenter i relativistisk tungionefysikk og i astrofysikk. Emnet behandler grunnlaget for eksperiment innen tungionefysikk utført ved CERN og andre laboratorier. Kurset retter seg først og fremst mot studenter innen eksperimentell og teoretisk kjernefysikk og kan også egne seg for studenter som er interessert i astrofysikk. PHYS241, PHYS205, PHYS206 Muntlig eksamen Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Vår Engelsk FYS341: 9stp Emnet gir en fenomenologisk omtale av aktuelle temaer fra elektrosvak og sterk vekselvirkning, såsom inelastisk leptonspredning, nøytrino-oscillasjoner, henfall av B-hadroner, CP-brudd, status for standardmodellen og modeller utover denne. Emnet skal gi studenten en oversikt over moderne partikkelfysikk med utgangspunkt i eksperimentelle resultater og planlagte eksperimenter ved CERN og andre laboratorier. PHYS241, PHYS232. Det er en fordel med PHYS203 og PHYS205 Muntlig eksamen
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Per Osland Vår Engelsk FYS342: 9stp Emnet behandler kovariant kvantifisering av Klein-Gordon felt, Dirac felt og foton-felt, samt gauge-invarians og S-matrisen. Dette anvendes på kvante-elektrodynamikk (QED), med diskusjon av Feynman-regler, perturbasjonsutvikling, renormalisering og regularisering. Emnet skal gi en oversikt over kvantefeltteori, med spesiell vekt på kvanteelektrodynamikk. Emnet danner grunnlag for FYS 343 Kvark- og leptonfysikk, og kan også være grunnlag for studier innen atomfysikk og kondenserte mediers fysikk. PHYS303 Muntlig eksamen Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Per Osland Høst Engelsk FYS343: 9stp Emnet gir en oversikt over teorien for de sterke kjernekreftene, kvantekromodynamikk (QCD), samt teorien for de elektrosvake kreftene (standardmodellen). Videre diskuteres kort brudd på CP invarians, og supersymmetri. Å danne grunnlaget for forskning innen teoretisk partikkelfysikk (kollisjons- og produksjonsprosesser) samt mange hovedfags- og doktorgradsstudier. PHYS342 Muntlig eksamen Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Magne Vestrheim Vår Norsk FYS373: 6stp Emnet omfatter eksempler på akustiske målesystemer, metoder for systembeskrivelse, virkninger av deler av målesystemet - separat og i sammenheng - som sender- og mottaker-transdusere, medieegenskaper, lydforplantning, akustiske og elektriske koblinger, og eksempler på anvendelser. Å være et videregående kurs som behandler nyere analyse og målemetoder knyttet til bruk og utvikling av akustiske målesystemer både rettet mot arbeider innen grunnleggende forskning i akustikk og ultralyd og ved teknologiske industrielle anvendelser. PHYS271, PHYS272 Laboratorieøvelser. Gyldighet av obligatoriske laboratorieøvinger for emnet er 6 semester. Muntlig eksamen Studieveilederen ( studieveileder@ift.uib.no )
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page
Programstyret på masterprogrammet og veiledere skal sørge for at det til enhver tid eksisterer et tilbud av definerte oppgaveprosjekter. Oppgaveprosjekter som tilbys skal fortrinnsvis være forhåndsgodkjent av programstyre med tanke på oppgavens utforming og omfang (dvs. gjennomførbarhet innen normert tid). Oppgaveprosjekter kan også bli utformet i en dialog mellom veileder og student og deretter godkjent av programstyret. Mastergradsstudiet har som mål å gi studenten en grundig innføring i læren om lyd, med spesiell vekt på ultralyd. I studiet vil studenten få opplæring i å gjennomføre en selvstendig vitenskapelig oppgave som er knyttet til pågående forskningsprosjekter. Masteroppgaven består av et teoretisk eller eksperimentelt arbeid og/eller modellering. Det gis en grundig opplæring i metoder som nyttes i grunnforskning så vel som anvendelser av ultralyd i bl.a. teknologi, medisin og havforskning. Det legges stor vekt på bevisst vurdering av egne og andres forskningsresultater samt den skriftlig og muntlig fremstillingen. Etter at masteroppgaven er innlevert og godkjent, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består av en offentlig presentasjon på rundt 30 minutter hvor studenten selv gir en oversikt over oppgaven. Sensor og veileder skal være til stede ved den offentlige presentasjonen. Deretter følger en muntlig eksaminasjon/samtale med sensor og veileder om oppgaven. Før presentasjonen skal det være satt en karakter på oppgaven. Presentasjonen kan sammen med den påfølgende muntlige eksaminasjonen/samtalen være justerende på den endelige karakteren på oppgaven. Det er den endelige karakteren som gjøres kjent for kandidaten og som kommer frem på karakterutskriften. Frister: Oppgaver på 60 sp innleveres senest én måned før slutten av det 4. semesteret.
Score: 10.944109 Details | Listing | Web page