| source BI (X) |
level |
department Institutt for innovasjon og økonomisk organisering (X) |
Kurset skal gi en bred innføring i hovedtrekkene ved bedriftens rolle i økonomien. Gjennom historiske, etiske og teoretiske perspektiver vil bedriftens mangesidighet bli presentert i en større samfunnsmessig sammenheng. Kurset skal virke dannende gjennom en innføring i den vestlige verdens idé- og samfunnshistorie, med særlig henblikk på fundamentene for bedriften og markedsøkonomien. Læringsmål Kunnskapsmål: Kjenne til teorier om hvorfor bedrifter eksisterer. Kjenne hovedtrekk ved bedriftens historiske utvikling med vekt på forståelse for tradisjonene som bygger opp under dagens bedrifter. Ha kunnskap om hvordan det indre liv i bedriften fungerer. Forstå hvordan maktforhold i bedriften reflekterer ulike former for legitimitet. Ha kunnskap om betydningen av innovasjon, utvikling og kriser. Ferdighetsmål: Kunne reflektere allment over bedriftens roller i økonomien. Kunne forstå og reflekterer rundt hovedtrekkene ved de etiske og moralske dimensjonene knyttet til bedrifter. Kunne diskutere moralske dilemmasituasjoner knyttet til bedriften. Kunne skille mellom eierskapets og lederskapets ulike roller og forankring. Forstå statens mange roller overfor bedriften. Kunne reflektere skriftlig omkring komplekse sammenhenger. Holdningsmål: Utvikle bevissthet om vårt eget ansvar som samfunnsborger Utvikle bevissthet knyttet til både bedriften og den ansattes eget moralske ansvar. Utvikle bevissthet om forholdet mellom bedriften og samfunnet rundt. Utvikle bevissthet om historisk endring og historisk forankring, ikke minst med tanke på etiske og moralske dimensjoner. Forkunnskaper Det stilles ingen spesielle krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Blackford, Mansel G. 2008. The rise of modern business : Great Britain, the United States, and Japan. 3rd ed. Chapel Hill, N.C. : University of North Carolina Press. 284 s. Annet: Knut Sogner. 2009. Artikkelsamling for HIS 3410 Bedriften. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Emneoversikt Introduksjon Bedriften og de tre industrielle revolusjonene Bedriftenes samfunnsansvar og etikk Hvordan skapes markeder? Hvem eier bedriften? Hvem leder bedriften? Hvordan skapes og utvikles bedrifter? Staten og bedriften Oppsummering Hvordan skriver vi en fagoppgave med etiske problemstillinger? Hvordan skrev vi, og hvordan håndterte vi den etiske problemstillingen? Dataverktøy Det benyttes ingen spesielle dataverktøy i kurset. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres ved hjelp av forelesninger, skriving av innleverings oppgave samt diskusjon og oppsummering av oppgavene. Det vil være 9 regulære forelesninger knyttet til hovedelementene i kurset. I tillegg vil det være 2 forelesninger knyttet til skrivingen og diskusjonen av innleverings oppgaven. O ppgaven vil bli distribuert via Blackboard - som ledd i en forelesning som dels dreier seg om skriving og dels dreier seg om etikk. Den skal skrives individuelt, leveres elektronisk og så diskuteres i grupper på 4-6 studenter. Studentene skal i gruppen diskutere hverandres oppgaver og på dette grunnlaget skrive en kort rapport som inneholder følgende tre komponenter: Hva fikk gruppen ut av den individuelt innrettede diskusjonen om det skrivetekniske? Hvordan vil den sammen oppsummere den faglige delen av spørsmålet? Gi en kvalitativ vurdering av hva gruppen lærte av prosessen. Gruppens rapport skal leveres elektronisk innen angitt frist, og medbringes til veiledning der gruppen får anledning til å gå i dialog (ca. 10-15 min.) med foreleser om de aktuelle spørsmålene i rapporten. Etterpå skal foreleser oppsummere i plenum. Oppsummering av prosessen: Plenumsforelesning m/skriveteknikk og etikk Innlevering av individuell oppgave i Blackboard, 4-6 sider (arbeidskrav) Studentene blir tildelt gruppe Gruppearbeid med rapportskriving Innlevering av grupperapporten i Blackboard, 1-2 sider (arbeidskrav). Hvert enkelt gruppemedlem må foreta individuell innlevering av grupperapporten i Blackboard. Møte med foreleser /veiledning Plenumsforelesning m/oppsummering skriving og etikkoppgaver Aktivitet Timebruk Deltagelse i undervisningen I 27 Forberedelse til forelesningen 18 Skrive individuell innleverings oppgave 20 Fagoppgavekollkvier 12 Deltagelse i undervisningen II 6 Selvstudium og kollokvier 114 Eksamen 3 Anbefalt tidsbruk totalt 200
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Kurset skal gi en innføring i hovedtrekkene ved markedsøkonomiens røtter, fremvekst og internasjonale utvikling med vekt på den rolle bedriftene har spilt. Gjennom historiske eksempler vil ulike alternativer til markedet som økonomisk koordineringssystem bli presentert. Mål Studentene skal lære å se utviklingen av den kapitalistiske markedsøkonomien i et kritisk og reflekterende lys. Kurset vil gi studentene en idéhistorisk innføring i noen sentrale økonomiske teorier med fundamentalt ulike visjoner og perspektiver på markedsøkonomien. Studentene vil også lære å reise spørsmål knyttet til verdimessige utfordringer ved markedsøkonomien Forkunnskaper Det stilles ingen spesielle krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Amdam, R.P, H. Gran, S.O. Hansen og K. Sogner. 2005. Markedsøkonomiens utvikling. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget Anbefalt litteratur Emneoversikt Markedsøkonomiens røtter Adam S mith og den klassiske politiske økonomien – profetene for den selvregulerende kapitalismen Den industrielle revolusjon Motsetningsfylte forståelser Den 2. industrielle revolusjon Mellomkrigstiden: kriser, omstillinger og nye teoretiske forståelser USA midt i verden - stat og marked 1941-1973 Blandingsøkonomien omorganiseres - fra plan til marked Joseph Schumpeter og den kreative kapitalismen Globalisering - og den tredje industrielle revolusjon? Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Heltid og deltid Kurset gjennomføres over 36 timer med forelesninger og gruppediskusjoner. Nettstudier Det gjennomføres intensivundervisning på samlinger i starten av semesteret og før eksamen. Ved BI Nettstudier benyttes studieguide som supplement til pensumlitteraturen. Studieguiden inneholder tips om studiet, fremdriftsplan og oppgaver. Fagveiledningen gjennomføres via Internett, med fagsider, diskusjonsgrupper og interaktive oppgaver, samt ved frivillige oppgaveinnsendingsprogram. Eksamen Kurset avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) HIS 97101 Markedsøkonomiens utvikling - Skriftlig, teller 100% for å oppnå karakter i kurset HIS 9710, 6 studiepoeng Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt til eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen i hvert semester. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Deltakerne gis muligheten for økt forståelse for styrets mangfold, betydning og utfordringer, og vil i løpet av programmet kunne utvikle dybdekunnskap om styrer og styrearbeid som fagområde. I studiet utvikles det forståelse for problemstillinger knyttet til utviklingsfaser, prosesser, styresammensetning, lovverk, etikk, kriser, selskapsform og eierform. Med en stadig sterkere fokus på styrets betydning for virksomheters utvikling, øker kravet til faglig kompetanse også for styrearbeid. Dette innebærer forståelse for styrets rolle og arbeidsmåter hos alle som er berørt av styrefunksjoner, herunder eiere, det offentlige virkemiddelapparatet, tillitsvalgte, arbeidstakerrepresentanter, bank og finansvesen, konsulenter, organisasjoners ledergrupper, politikere etc. Målgruppene for dette programmet er både aktive styremedlemmer, potensielle styremedlemmer og personer som må forholde seg til styrer. Læringsmål Programmet skal bidra til å gi deltakerne økt forståelse for styrers mangfold, betydning og utfordringer med tanke på utviklingen av “Det verdiskapende styret”. Med utgangspunkt i forskning, teori og litteratur skal det utvikles felles kunnskap gjennom diskusjon og debatter om ulike sider ved styrer, dets prosesser og struktur, samt utvikle nettverk og skape muligheter for økt deltakelse i internasjonalt styrearbeid Kunnskapsmål: Deltakerne skal kunne vise til forskjeller i styrers arbeid, avhengig av typen virksomhet Deltakerne skal kunne identifisere hvilke utfordringer et styre kan stå overfor Deltakerne skal kunne vurdere hvilke tiltak styret må iverksette for å fremme resultater for et verdiskapende styre Deltakerne skal kjenne det juridiske rammeverket for styrearbeid Ferdighetsmål: Deltakerne skal kunne gjennomføre et observasjonsstudium i et styre Deltakerne skal kunne utøve rollen som styremedlem Deltakerne skal kunne bistå styremedlemmer, slik at styrets samlede kompetanse kommer til nytte for styrets arbeid Holdningsmål: Deltakerne skal tilegne seg kunnskap slik at gode normer for styrets arbeid utvikles Deltakerne skal tilegne seg kunnskap slik at etiske regler anvendes på en god måte i styrets arbeid. Deltakerne skal tilegne seg kunnskap slik at styrets arbeid gjenspeiler selskapets verdier Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår. Obligatorisk litteratur Bøker: 1994. Styrearbeid og etikk. Oslo: Næringslivets forlag Bråthen, Tore. 2008. Selskapsrett. 3. utg. Oslo: Focus : Universitetsforlaget Bøhren, Øyvind, Samir Shama and Tonje Vegarud. 2004. Eierstyring i store norske selskaper: Oppsigelse av toppleder. Oslo: PricewaterhouseCoopers Clarke, Thomas. 2007. International corporate governance: A comparative approach. London: Routledge Huse, Morten. 2007. Boards, governance and value creation : the human side of corporate governance. Cambridge: Cambridge University Press Høivik, Heidi von Weltzien, ed. 2002. Moral leadership in action: Building and sustaining moral competence in European organizations. Cheltenham: Edward Elgar Artikler: Bøhren, Øyvind og Bernt Arne Ødegaard. Norske eierskap: Særtrekk og sære trekk. Praktisk Økonomi og Finans. 20. 3-17 Bøhren, Øyvind. 2002. Spiller aktivt eierskap noen rollefor fondsavkastningen?. Investor. 14 Bøhren, Øyvind. 2005. Eierskap og lønnsomhet. Økonomisk Forum. nr. 5 Daily, C, D.Dalton & A Cannella. 2003. Corporate governance: Decades of dialogue and data. Academy of Management Review. 28. s. 371-382 Fama, E. and M.C. Jensen. 1983. Separation of ownership and Control. Journal of Law and Economics. 26. s. 301-325 Forbes, Daniel and Frances Milliken. 1999. Cognition and corporate governance: Understanding boards of directors as strategic decision making groups. Academy of Management Review. 24. s. 489-505 Gabrielsson, Jonas, Morten Huse and Alessandro Minichilli. 2007. Understanding the leadership role of the board chairperson through a team production approach. International Journal of Leadership Studies. Vol 3 (1). 21-39 Hillman, A & T. Dalziel. 2003. Boards of directors and firm performance: Integrating agency and resource dependence perspectives. Academy of Management Review. 28. s. 383-396 Huse, Morten. 2004. Styrearbeid I Norge – innsikt fra corporate governance virkeligheten?. Magma. Februar Kaufman, A. and E. Englander. A team production model of corporate governance. Academy of Management Executive. 19. 9-22 Lynall, M, B.Golden & A. Hillman. 2003. Board composition from adolescence to maturity: A multitheoretical view. Academy of Management Review. 28. s. 416-431 Minichilli, Alessandro, Jonas Gabrielsson and Morten Huse. 2007. Board evaluations: Making a fit between the purpose and the system. Corporate Governance an International Review. 15 (4). 609-622 Mitchell, R.K., B.R. Agle and D.J. Wood. 1997. Towards a theory of stakeholder identification and salience: Defining the principle of who and what counts. Academy of Management Review. 22 (4). 853-886 Randøy, Trond and Sanjay Goel. 2003. Ownership Structure, Founding Family Leadership, and Performance in Norwegian SMEs. Journal of business venturing. vol. 18 (5). s. 619-637 Randøy, Trond og Steen Koekebakker. 2002. Verdiskapende eierstyring i norske børsnoterte selskaper. Praktisk økonomi & finans. s. 57 - 64 Ruud, Flemming. 2000. Assurance services: nye muligheter for revisors yrkesutøvelse. Revisjon og Regnskap. nr. 8 (og nr. 3 2001) Sundby, A.C. 2004. Nye norske regler om representasjon av begge kjønn i allmennaksjeselskapers styre. Nordisk Tidsskrift for Selskapsrett. 2. s. 173-181 Warren McFarlan, F. 1999. Working on nonprofit boards: Don’t assume the shoe fits. Harvard Business Review. Nov/Dec. s. 65-80 Westphal, J.D. and E.J. Zajac. 1997. Defections from the inner Circle: Sosial Exchange, Reciprocity, and the Diffusion of Board Independence in U.S. Corporations. Administrative Science Quarterly. 42. 161-183 Westphal, J.D. and P. Khanna. 2003. Keeping directors in line: Social distancing as a control mechanism in the corporate elite. Administrative Science Quarterly. 48. 361-398 Williams, Karel. 2000. From shareholder value to present-day capitalism. Economy and Society. 29(1). s. 1-12 Anbefalt litteratur Bøker: Bråthen, Tore. 2004. Styremedlem og aksjonær. Bergen: Fagbokforlaget Huse, Morten, ed. 2008. The value creating board: Corporate governance and organizational behaviour. Oxford: Routledge Huse, Morten. 2007. Styret: Tante, barbar eller klan?. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget Levorsen, Stein O.. 2004. Styrearbeid i praksis: Innføring i styrets hovedoppgaver og arbeidsform med eksempler og bedriftshistorier. 5. utg. Oslo: Universitetsforl. Vinnicombe, Sue, Val Sing, Ronald Bruke, Diana Bilimoria and Morten Huse (eds). 2008. Women on corporate boards of directors: Theory and Practice. London: Edward Elgar Emneoversikt 1. samling - Hvorfor et styre? Styrets rolle og formalkrav 2. samling - Det helhetlige styringsperspektiv – Corporate Governance 3. samling - Prosesser, styreledelse og etikk 4. samling - Den internasjonale styrearena 5. samling - Den aktuelle styredebatten Dataverktøy Ingen. Læreprosess og tidsbruk Programmet tar for seg fagområdet ”styrer” i hele sin bredde, og har derfor forelesere fra ulike fagdisipliner. Det gir en systematisk og tverrfaglig gjennomgang av tema forankret i forskning, litteratur, lovverk og praksis, med utstrakt bruk av diskusjon og erfaringsutveksling. Det vil bli brukt aktuelle case, og tema som presenteres av erfarne styreledere og -medlemmer når det gjelder praktisk styrearbeid. Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til en time pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan gjennomføres individuelt eller i grupper på inntil tre personer. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet skal gjennomføres individuelt. Eksamenskode(r) MAN 21071 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2107, 18 studiepoeng. MAN 21081 - 5 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2108, 12 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 22601 - individuelt prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2260, 24 studiepoeng. MAN 22611 - 5 timers individuell skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2261, 6 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Norges Lover eller annen trykt lovsamling, særtrykk av lover, forskrifter og utkast til nye lover. Kontinuasjon Ved neste ordinære gjennomføring. Tilleggsinformasjon 1. samling - Hvorfor et styre; styrets rolle og formalkrav Delmål Øke forståelsen for styrearbeidets rammer Forstå styrets plass i organisasjoner og samfunnsliv Få en oversikt over aktuell teori på fagområdet Få innsikt i de ulike ledelsesskoler i forståelse av styrearbeid Få innsikt i de ulike juridiske rammer for styrer Emneoversikt Verdiskapende styrer – hva er det? Innledning og programoversikt Styrenes utfordringer Teoretisk rammeverk Ledelsesskoler og ulike tilnærminger Lovbestemte rammebetingelser og strukturer Eierformer 2. samling - Det helhetlige styringsperspektiv - corporate governance Delmål Øke forståelsen for styrer og bedrifter i et helhetlig perspektiv Få klargjort hva det innebærer at styret er å anse som et kollegium Vise hvordan styrer og styrearbeid presenteres og diskuteres av ulike interessenter og faglige retninger Emneoversikt Styret i et finansielt corporate governance perspektiv – shareholder value Styret i et strategisk perspektiv Kontroll, rapportering og konsolidering Aktive/passive og institusjonelle eiere Eierstruktur, fordeling av makt Oppkjøp, forsvarsmekanismer 3. samling - Styret og ledelse av styrearbeidet Delmål Øke forståelsen for styreleders rolle og betydning for å utvikle “Det verdiskapende styret” Få innsikt i styreleders spesielle oppgaver Få innsikt i styrets arbeidsformer og prosesser Få innsikt i etiske problemstillinger og samfunnsansvar Emneoversikt Styret, bedrift og samfunn Etikk og verdier i styrearbeidet Rekruttering av styremedlemmer Evaluering av styret og styrets arbeid Struktur og ledelse av styret og styrearbeidet Styrets sammensetning og beslutningsevne Beslutningsprosesser i og utenfor styrerommet Arbeidsklima i styrerommet Relasjonene mellom styret og ledelsen 4. samling - Den internasjonale styrearena Delmål Få kunnskap om Corporate Governance og styrer i en internasjonal sammenheng Få innsikt i hvorledes globaliseringen påvirker styrearbeidet Øke forståelsen for hvordan internasjonale prosesser kan føre til fornyelse og utvikling av norske styrer Se styrer i en samfunnskritisk ramme Emneoversikt Trender i tiden; Globalisering og flernasjonalt eierskap Styringsmodeller i andre land Internasjonale organisasjoner med morselskap/datterselskap i andre land Cross Cultural Relations 5. samling - Den aktuelle styredebatten Delmål Få økt innsikt i styrer i ulike bedrifter og bedrifters ulike faser – styrer i kontekst Bli oppdatert på aktuell vitenskapelig utvikling når det gjelder kunnskapsutviklingen om styrearbeid Emneoversikt Gründer- eller familiekontrollerte bedrifter Styrets rolle i SMB versus større bedrifter Styrer i offentlig sektor og ideelle organisasjoner Styrer i oppstartsbedrifter Topplederkompensasjon, opsjonsavtaler etc. Kvinner og styrer Andre dagsaktuelle tema Fremtidens styrer ANNEN INFORMASJON Følgende faglige bidragsytere er sentrale i programmet: Professor, dr. jurisTore Bråthen, Handelshøyskolen BI Studierektor Elbjørg Gui Standal, Handelshøyskolen BI Professor Morten Huse, Handelshøyskolen BI Professor Heidi v.Weltzien Høivik, Handelshøyskolen BI Førsteamanuensis Ragnhild Kvålshaugen, Handelsøyskolen BI Professor Trond Randøy, Høgskolen i Agder Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Professor T. Flemming Ruud, professor ved Universität St. Gallen, Sveits og Handelshøyskolen BI
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Programmet gir ledere ny kunnskap om innovasjonsprosesser og økte ferdigheter i å utvikle slike prosesser. En innovasjon er en idé som utvikles og lanseres i et marked med tanke på økonomisk eller ikke-økonomisk verdiskaping. En innovasjonsprosess dekker alt fra nyskaping til kommersialisering og realisering. I programmet skal deltakerne lære å lede utvikling og kommersialisering av nye produkter, prosesser, tjenester og konsepter, og derigjennom skape økte verdier for egen resultatenhet og bedrift. I programmet gis en grundig og konkret gjennomgang av teori og praksis knyttet til nyskaping og innovasjon. Å utvikle og realisere nye forretningsområder og forretningsmodeller reiser en rekke utfordringer. Til dette hører for eksempel bruk av ny teknologi, nye markedskanaler, nye organisasjonsformer og kommunikasjonsmedier og utvikling av nye produkter, prosesser, tjenester og konsepter. Deretter handler forretningsutvikling om å restrukturere virksomheten slik at de finansielle og kunnskapsmessige investeringer som medgår i utviklingsarbeidet kan resultere i tilstrekkelig økonomisk avkastning. Hver deltager skal utvikle en prosjektoppgave som anvender innsikter fra programmet for å utvikle eller kommersialisere en innovasjon som ventes å føre til økt lønnsomhet for egen bedrift, resultatenhet eller for en kunde/klient. Programmet inkluderer et opphold i San Francisco, Berkeley og Silicon Valley for å gi faglig inspirasjon og innhold fra et dynamisk område som er svært forskjellig fra de fleste sider ved de norske innovasjonsmiljøene. Læringsmål Målgruppe Programmet er primært rettet inn mot ledere og mellomledere som arbeider med strategi, forretningsutvikling, markedsføring, organisasjonsutvikling eller IT og som ønsker å utvide sin kunnskaps- og ledelsesmessige kompetanse innen innovasjon. Programmet er også relevant for ansatte i offentlig sektor som arbeider med innovasjon, kommersialisering og verdiskaping på nasjonalt, regionalt, eller lokalt nivå eller som er engasjert i utviklingen av offentlige tjenester overfor publikum. Læringsmål for programmet Innovasjon er å skape noe nytt. Programmet dreier seg om hvordan bedrifter kan skape lønnsomme innovasjoner enten det gjelder, produkter, prosess, tjenester, forretningsmodeller eller konsepter. I programmet studeres hvordan endringer i marked, konkurranse, og organisasjon legger føringer og gir muligheter for innovativ aktivitet i eksisterende bedrifter uavhengig av størrelse eller næring. Programmet skal bidra til effektiv, relevant og praksisnær kompetanseutvikling og kompetanseoverføring fra norske såvel som internasjonale case og eksempler. Deltagerne skal bli bedre på å lede, utvikle og realisere nye forretningsområder, forretningsmodeller, produkter og tjenester enten innenfor større foretak eller i selvstendige forretningsforetak som har entreprenørielle ambisjoner. Videre skal programmet øke deltakernes muligheter for å få til effektive nyskapningsprosesser med ny og økt verdiskapning som målsetting. Programmet skal gi deltagerne kunnskap og erfaring i å anvende analytiske modeller, teorier og begreper som er nyttige i denne sammenheng. Det er en særlig målsetting for programmet å bidra til at kunnskaper og erfaringer på området innovasjon og entreprenørskap som gjennom en årrekke er utviklet i en særlig dynamisk del av verden både kan overføres til norsk næringsliv og bidra til inspirasjon, skaperkraft og direkte relasjoner mellom kunnskapsrelaterte bedrifter. Det gjennomføres et studieopphold i San Francisco Bay Area i California. Det er vår oppfatning at den læring som ligger i direkte møter med bedriftsledere og i umiddelbare opplevelser og erfaringer på mange måter er svært lærerikt. Samtidig er det vår oppfatning at verdien av slike møter i vesentlig grad er avhengig av tidligere ervervet kunnskap, erfaring og ettertanke. Programmets faglige innhold blir belyst og bearbeidet gjennom forelesninger, case-analyser, bedriftsbesøk og gruppearbeid. Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt minst 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig BIs opptaksvilkår Obligatorisk litteratur Bøker: Christensen, Clayton M. and Michael E. Raynor. 2003. The innovator's solution : creating and sustaining sucessful growth. Boston, Mass.: Harvard Business School Press. 200 s Goffin, Keith & Rick Mitchell. 2005. Innovation management. Hounmills: Palgrave Macmillan. kap 1 og 3 Hargadon, Andrew. 2003. How breakthroughs happen : the suprising truth about how companies innovate. Boston, Mass.: Harvard Business School Press. 150 s Hippel, Eric von. 2005. Democratizing innovation. Cambridge, Mass.: MIT Press. Kap 3-6, 8, 9, 11, og 12 Artikler: Bettencourt, Lance A og Anthony W. Ulwick. 2008. The customer-centered innovation map. Harvard Business Review. Mai Easterby-Smith, Mark, et. al.. 2008. Absorptive capacity: A process perspective. Management learning. 39 (5). s. 483-501 Four-five selected, new articles to be handed out in class - will be announced later Kanter, R. M.. 2006. Innovation: The classic traps. Harvard business review. vol 84 (11). 72-83 Kim, W. Chan & Renée Mauborgne. Juli 2004. 'Value innovation: The strategic logic of high growth. Harvard Business Review Todorova, G. & B. Durisin. 2007. Absorptive capacity: Valuing a reconceptualization. Academy of Management Review. vol. 32 (3). 774-786 Artikkelsamling: Afuah, Allan. 2003. Innovation Management. Oxford University Press. ss 13-46 Akrich, M, M Callon and B Latour. 2002. The key to success in innovation. International Journal of Innovation Management. Vol 6(2). ss 187-225 Amit, R and Zott. 2001. Value creation in e-business. Strategic Management Journal. Vol 22. ss 493-520 Blaug, M. 2000. Entrepreneurship before and after Schumpeter. Oxford: The University Press. Kap 3 i R Swedberg, red. Entrepreneurship: The Social Science View Brandenburger, A M and H Stuart. 1996. Value based business strategy. Journal of Economics and Management Strategy. Vol 5(1). ss 5-24 Chesbrough, Henry, Win Vanhaverbeke and Joel West. 2006. Open Innovation: Researching a New Paradigm. Oxford University Press. kap 1, 2, 10, 13 og 14 Chesbrough, Henry. 2006. Open Business Models. Harvard Business School Press. Kap 5, ss 107-135 & kap 8, ss 187-216 Christensen, C M and R S Tedlow. 2000. Patterns of disruption in retailing. Harvard Business Review. Jan-Feb. ss 42-45 Drucker, P F. 1985. The discipline of Innovation. Harvard Business Review. ss 67-71 Elliot, S. 2002. Electronic commerce: B2C strategies and models. Sussex: John Wiley. Kap 9 & 10 Ferrary, M. 2003. Managing the disruptive technologies life cycle by externalizing the research: Social network and corporate venturing in the Silicon Valley. International Journal of Technology Management. Vol 25, nos 1-2. ss 165-180 Fjeldstad, Ø and . Andersen. 2003. Casting off the chains: Value shops and value networks. European Business Forum. (14). ss 47-53 Furseth, Peder Inge. 2007. Innovasjonens hvem, hva og hvordan: Broen mellom idé og marked. Bergen, Fagbokforlaget. Side 199-222 i Tor Hernes og Anne Louise Koefoed: Innovasjonsprosesser: Om innovasjoners odyssé Gans, J and S Scott. 2002. The product market and the market for ideas: Commercialization strategies for technology entrepreneurs. Working paper Melbourne Business School, mimeo MIT Sloan School Gjeldsvik, Martin red. 2004. Innovasjoner i etablerte foretak. ss 16-79 Hansen, Nohria and Tierney. 1999. What’s your strategy for managing knowledge?. Harvard Business Review. March-Apr. ss 106-116 Hofer and Håkansson. 2003. Tapping into the Silicon Clique. European Business Forum. (14). ss 54-60 Huy, N and H Mintzberg. 2003. The rhythm of change. Sloan Management Review. (44). ss 79-84 Jacobsen, E W og T Reve. Et verdiskapende Norge. Oslo: Universitetsforlaget. ss 69-106 Kassicieh, S E (et. al.). 2002. Factors differentiating the commercialization of disruptive and sustainable technologies. IEEE Transactions on Engineering Management. Vol 49, no 4. ss 375-386 Kim, W C and R Mauborgne. 2000. Knowing a winning business idea when you see one. Harvard Business Review. Sept-Oct. ss 129-138 Porter, M. 1996. What is strategy?. Harvard Business Review. Nov-Dec. ss 61-78 Porter, M. 2001. Strategy and the Internet. Harvard Business Review. March. ss 62-78 Schumpeter, J.A. 1943. The process of creative destruction. 2. utgave. London: George Allen and Unwin. Prolog og kap 7 i Capitalism, socialism, and democracy. ss 81- 86 Tushman, M and C A O´Reilly. 1996. The ambidextrous organization: Managing evolutionary and revolutionary change. California Management Review. 38(4). ss 8-30 Utterback, J M.. 1994. Mastering the Dynamics of Innovation: How companies can seize opportunities in the face of technological change. Harvard Business School Press, Boston MA. 2 kap Van de Ven, A H et. al. 1999. The Innovation Journey. New York Oxford, Oxford University Press. 5 kapitler fra boken er pensum Annet: Harvard Business School cases. Apple (Sept 2008, nr 9-708-480); Google (Nov 2006, nr 9-806-105), og 'Innovation Diffusion - Rogers' Five Factors' (Mai 2005, nr 505075) John Kao's case. Institute of Large Scale Innovation 2009 Anbefalt litteratur Bøker: Andersen, Svein S. 1997. Case-studier og generalisering : forskningsstrategi og design. Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget. 145 s Andrew, James P. , Harold L. Sirkin. 2006. Payback : reaping the rewards of innovation. Boston, Mass. : Harvard Business School Press. Hele boken. Chesbrough, Henry. 2006. Open business models : how to thrive in the new innovation landscape. Boston, Mass.: Harvard Business School Press. Kap 1-4, 6-7. Collins, Jim. 2001. Good to great : why some companies make the leap - and others don't. London : Random House Business Books. 239 s Gustafsson, Anders and Michael D. Johnson. 2003. Competing in a service economy : how to create a competitive advantage through service development and innovation. San Francisco : Jossey-Bass. 200 s Wit, Bob de and Ron Meyer. 2004. Strategy: Process, content, context: An international perspective. 3rd ed. Australia: Thomson. Kap 1: Introduction Artikler: Van der Have, R., M. Toivonen & T. Tuominen. 2005. Dimensions of service innovation Tidsskrift: Bessant, J, R Lamming, H Noke & W Phillips. 2005. Managing innovation beyond the steady state. Technovation 25. ss 1366-1376 Gehani, R R. 2007. Technology roadmapping for commercializing strategic innovations. Journal of technology management innovation. Vol 2(2). ss 31-45 Lyons, R K.; Chatman, J A & C K Joyce. 2007. Innovation in services: Corporate culture and investment banking. California management review. Vol 50(1). ss 174-191 Madanmohan, T R. 2005. Incremental technical innovations and their determinants. International journal of innovation management. Vol 9(4). ss 481-510 Mansury, M A & J H Love. 2008. Innovation, productivity and growth in US business services: A firm-level analysis. Technovation 28. ss 52-62 Oke, A. 2007. Innovation types and innovation management practices in services companies. International journal of operations and production management. Vol 27(6). ss 564-587 Phillips, W, H Noke, J Bessant. & R Lamming. 2006. Beyond the steady state: Managing discontinuous product and process innovation. International journal of innovation management. Vol 10(2). ss 175-196 Radnor, Z J & Noke. Hannah. 2006. Development of an audit tool for product innovation: The innovation compass. International journal of innovation management. Vol 10(1). ss 1-18 Schoen, J, T W Mason., W A Kline & R M Bunch. 2005. The innovation cycle: A new model and case study for the invention to innovation process. Engineering management journal. Vol 17(3). ss 3-10 Selden, L & I C MacMillan. 2006. Manage customer-centric innovation – systematically. Harvard Business Review. April. ss 108-116 Slater, S F & J J Mohr. 2006. Successful development and commercialization of technology innovation: Insights based on strategy type. Journal of product innovation management. Vol 23. ss 26-33 Wonglimpiyarat, J. 2005. Does complexity affect the speed of innovation?. Technovation 25. ss 865-882 Emneoversikt 1.samling: Introduksjon til feltet innovasjon. 2. samling : Utvikling av nye produkter, prosesser, og tjenester. 3. samling : Kommersialisering av innovasjoner 4. samling : Innovasjon, e-Business og anvendelse av IT 5. samling: Implementering av justert forretningsmodell for egen bedrift eller resultatenhet Dataverktøy Ingen spesielle krav Læreprosess og tidsbruk Programmet er lagt opp som et prosessorientert læringsforløp som omfatter 150 undervisningstimer fordelt over 4 samlinger/moduler à 25 timer og en samling på 50 timer i løpet av et undervisningsår. Disse er organisert i følgende tre del-prosess forløp: 1) Teori og forarbeid til studieopphold (modul 1, 2 og 3) 2) Studieopphold i utlandet (San Francisco/Silicon Valley) (modul 4 - i alt 50 timer) 3) Etterarbeid og prosjektrapportering (modul 5) Deltakerne skal gjennom hele forløpet arbeide med et forretningsutviklingsprosjekt som rapporteres i form av en prosjektoppgave, og oppgaven skal bl.a. utvikles i grupper. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veledningstilbudet er estimert til en time pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet skal skrives individuelt. Eksamenskode(r) MAN 24181 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2418, 18 studiepoeng. MAN 24191 - 5 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2419, 12 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 24201 - individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2420. MAN 24211 - 5 timers individuell skriftlig eksamen, 6 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2421. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon Programmets struktur og rammer Programmet er lagt opp som et prosessorientert læringsforløp som omfatter 150 undervisningstimer fordelt over 4 samlinger/moduler à 25 timer og en samling på 50 timer i løpet av et undervisningsår. Disse er organisert i følgende tre del-prosess forløp: 1) Teori og forarbeid til studieopphold (modul 1, 2 og 3) 2) Studieopphold i utlandet (San Francisco/Silicon Valley) (modul 4, 50 timer) 3) Etterarbeid og prosjektrapportering Deltakerne skal gjennom hele forløpet arbeide med et forretningsutviklingsprosjekt som rapporteres i form av en prosjektoppgave, og oppgaven skal bl.a. utvikles i grupper. Del 1: Forarbeid og teori Forarbeidet til studieoppholdet (i California) består i tre ordinære samlinger à 25 timer undervisning. Om lag 80% av litteraturen vil bli forelest over i modul 1-3. Det blir en lærestoff-messig progresjon i de tre første modulene. I modul 1 blir det introduksjonsstoff til fagområdene entreprenørskap og innovasjonsteori. I den andre modulen, som har utvikling av nye produkter, prosesser, og tjenester som hovedtema, blir det kjernestoff i kurset. I den tredje modulen, som har kommersialisering som hovedtema, blir det også vekt på utdypende litteratur som bidrar til å problematisere sentrale tilnærminger, begreper og problemstillinger. I løpet av denne perioden skal deltakerne ha gjennomført en aktiv siling og anvendelse av bidrag fra litteraturen til arbeidet med prosjektoppgaven, og de skal forberede studieoppholdet i California gjennom utvelgelse av relevante bedrifter for bedriftsbesøk, slik at nødvendige avtaler kan bli etablert. De skal også klargjøre sine forventninger og ambisjoner til studieoppholdet gjennom å forberede spørsmål og undersøkelser med utgangspunkt i hva som måtte være mest relevant for eget prosjektarbeid såvel som for forståelsen av de bredere sammenhenger arbeidet med innovasjon, kommersialisering og verdiskapning foregår under i California. Deltakerne skal utvikle prosjektoppgaven gjennom presentasjon og diskusjon i mindre grupper i løpet av samlingene, og gjennom oppgraderinger gjort i kjølvannet av møte med ny relevant litteratur gjennom programmets forløp. Deltakerne skal gjennomgå en enkel egenevaluering med fokus på å kartlegge egenskaper og ferdigheter de har som ledere. Dette danner utgangspunkt for en klargjøring av oppgaver, ansvar og utfordringer i løpet av det samlede studieforløpet som innebærer utøvelse av og trening i ledelsesrelevante aktiviteter. Del 2: Studieopphold i utlandet: Programmet har altså et sentralt fokus på gjennomføringen av et studie-/ undersøkelsesforløp som er lagt til et sted i verden der det er mye å lære og der BI har etablert et utstrakt faglig og praktisk samarbeid om gjennomføringen av studiet med lokale partnere. I modul 4 skal deltagerne komme i nær kontakt med ett av verdens mest innovative miljø, studere dette på nært hold og anvende innsikter fra dette i sin prosjektoppgave. Denne modulen foregår i Nord-California, nærmere bestemt i San Francisco, Silicon Valley og Berkeley, og de gjennomføres i løpet av en uke. Institutt for innovasjon og økonomisk organisering har opparbeidet et bedriftsnettverk samt kontaktnett med partnere i dette området, blant annet forskere ved henholdsvis Haas School of Business ved University of California at Berkeley; Leavey School of Business ved Santa Clara University, og San Francisco State University. Det er også etablert kontakt med Innovasjon Norge i San Francisco, som har et utstrakt kontaktnett til spennende, innovative bedrifter i området som kan supplere vårt eget nettverk. Studie-/undersøkelsesperioden i California vil omfatte 2 moduler (til sammen 50 timer) og vil bli arrangert samlet over en uke. Samlingen vil bestå i 1/3 faglige forelesninger og 2/3 bedriftsbesøk, feltstudier og gruppearbeid med fokus på å utvikle deltakernes prosjektoppgaver og gi innsikter i innovasjon og forretningsutvikling. Noen av bedriftsbesøkene vil bli organisert felles, mens andre vil bli organisert for mindre grupper for å imøtekomme mer spesialiserte interesser. Del 3: Etterarbeid og prosjektrapportering Etterarbeidet etter studieoppholdet i San Francisco består i en samling (modul 5) hvor faglig oppsummering, presentasjoner og diskusjoner om de kunnskaper deltakerne har tilegnet seg i programmet står sentralt. Litteraturen, studieturen, erfaringer og det kontinuerlige arbeidet med prosjektoppgaven vil gi ny innsikt og forståelse for hvilke vanskeligheter og utfordringer arbeidet med innovasjon, kommersialisering og verdiskapning i bedriftene byr på. Programmet vil bidra til å vise løsninger på utfordringene. Etterarbeidet består dessuten i å gjøre prosjektoppgaven ferdig og å gjennomføre en ny evaluering av den enkeltes ledelsesferdigheter. Pedagogisk opplegg Det pedagogiske målet for programmet er å stimulere til prosesslæring. Prosesslæring fremholdes som et klart mål dels fordi programmets deltagere er voksne, kompetente personer hvis kunnskap bør dras nytte av underveis i læringsforløpet, dels fordi kvalitetsreformen og pedagogisk forskning understreker at læring i prosess fremmer en dypere og dermed mer anvendelig og varig kunnskap. I programmet vil derfor fokus dreies fra undervising til læring. Selv om teori står sentralt i programmets første tre moduler vil deltagerne fra første stund forventes å delta aktivt med egne erfaringer og refleksjoner knyttet til prosjektarbeid. Deltagerne skal ta stilling til om de ønsker å arbeide med et konkret prosjekt fra egen arbeidshverdag eller om de heller vil arbeide med et prosjekt som er løsrevet fra det handlingsrommet de til daglig befinner seg i. Kursansvarlig vil stille med noen problemstillinger de sistnevnte kan benytte dersom de ønsker det. Problemstillingene vil trolig styre deltagernes oppmerksomhet. For å stimulere til størst mulig grad av refleksjon er det derfor nødvendig at kursansvarlig kvalitetssikrer at problemstillingene er relativt vidt formulerte. I de siste to modulene skal deltagerne få ekstra god anledning til å anvende og utforske teorien presentert og drøftet i programmets første moduler. Programmet er bygget opp slik at mål, praktiske rammer, innhold, studenter, undervisningsopplegg og evaluering/vurdering står i en relasjon til hverandre. Programmets pedagogiske mål om å fremme læring i prosess har for eksempel resultert i valg av undervisningsformer som åpner for studentaktivitet. Konkret skal hver deltager blant annet skrive et kort refleksjonsnotat om det viktigste fra modulen med relevans for egen bedrift. Formativ vurdering vil bli benyttet – også dette for å fremme læring i prosess. Dessuten åpner formativ vurdering for muligheten til å tilegne seg ferdigheter som kan være utradisjonelle i akademiske sammenhenger, men svært anvendelige i yrkeslivet (å gi hverandre tilbakemeldinger, skrive refleksjonsnotat, lage strukturerte presentasjoner, holde presentasjoner etc.). En prosjektoppgave basert på selvvalgt problemstilling vil være gjenstand for formativ vurdering i hele programmet. Kursansvarlig vil imidlertid definere hvilke deloppgaver som skal inngå i prosjektbesvarelsen. Det knyttes en deloppgave til hver modul. Deltagerne forventes å forberede seg til den enkelte modul ved å skrive et utkast til den gitte deloppgave. I samling/modul 1-4, siste økt (3 timer), vil deltagerne gå i grupper hvor de skal diskutere modulinnholdets relevans for egen deloppgave. Deltagerne og ambulerende foreleser gir feedback på de enkelte utkast. I modul 5 skal hver deltager presentere et utkast av hele prosjektoppgaven for en gruppe på 8 som gir en siste feedback på struktur, refleksjoner, bruk av teori og på presentasjonsteknikk. Foreleser overværer presentasjonen og gir feedback. Formativ vurdering benyttes for å sikre at deltagerne får kvalitative tilbakemeldinger som gjør dem i stand til stadig å videreutvikle prosjektarbeidet. Når prosjektarbeidet er ferdigstilt leveres det til kursansvarlig for summativ og dermed karaktergivende vurdering. Lederutvikling Lederutvikling vil stå sentralt i den første og den femte modulen, men temaet vil være underliggende også i de andre modulene. Produkter fra programmet Deltagerne i dette programmet skal gjennomføre en prosjektoppgave som er relevant for utviklingen av nye forretningsområder eller –modeller i egen bedrift, resultatenhet eller avdeling. Alternativt kan utfordringen knytte seg til andre virksomheter der vedkommende er involvert som rådgiver, leverandør, kunde eller lignende. Faglige ressurser De faglige ressursene kommer primært fra Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI: Førsteamanuensis, Dr. polit. Peder Inge Furseth Disse faglige ressursene vil bli supplert av personer utenfor instituttet. Dette gjelder spesielt: Professor, Ph.D. Jonathan Reynolds, Templeton College University of Oxford Adjunct Professor, Jerry Engel, Haas School of Business, University of California, Berkeley Dr. Reynolds er Director ved Oxford Institute of Retail Management ved University of Oxford. Dette er en av Englands ledende forskningsinstitusjoner innen anvendelse av ny teknologi i handels- og servicenæringen. Reynolds er også professor ved Said School of Business i Oxford. Både Reynolds og Freeman underviste ved BI så sent som i 2008. I tillegg til de nevnte personene, blir det foredrag fra konsulentselskaper, fra toppledere i norske og utenlandske handelsbedrifter, fra professorer ved University of California i Berkeley og fra Santa Clara University. Programmet inkluderer også besøk til en rekke handels- og IT-bedrifter og universiteter i San Francisco, Berkeley, og Silicon Valley. b) Programbeskrivelse for hver av de seks samlingene 1. samling – Hovedemne: Introduksjon til feltet innovasjon Fagansvarlig Peder Inge Furseth Mål for samlingen Deltagerne skal bli kjent med fagfeltet innovasjon, og få oversikt over nye modeller og perspektiver innen innovasjon. De skal få innsikt i å lede utvikling og kommersialisering innovasjon innen produkter, prosesser, og tjenester. Deltagerne skal bli kjent med eksempler på innovasjoner og drøfte hvorfor noen lykkes og andre ikke. Innsiktene fra dette knyttes til en utfordring i den enkelte deltagers bedrift eller resultatenhet. Gjennom gruppearbeid vil deltagerne oppøve evnen til å anvende forskjellige modeller og perspektiver for innovasjon. Emneoversikt - sentrale perspektiv og modeller innen innovasjon - informasjon om hva prosesslæring og formative evalueringer i dette programmet består i og rollen de har for deltagerne prosjektoppgave - betydning av innovasjon for utvikling av konkurransefortrinn i egen bedrift - produkt-, prosess- og tjenesteinnovasjoner - suksessfaktorer for innovasjon - modeller for innovasjon i ulike næringer - kompetanse som verdiskaper Sentral litteratur tilknyttet samlingen Christensen (2002), Drucker, Utterback, Van de Ven Annen relevant litteratur Arrow, Akrich et. al., Blaug, Christensen (1997), Gustafsson & Johnson, Hansen & Nohria & Tierney, Jevnaker, Miles, Porter (1996) Forelesere ut over fagansvarlige Dette avklares senere Prosesslæring Forut for samling/modul 1 forventes deltagerne å ha tenkt ut to relevante problemstillinger fra den praktiske arbeidshverdag. I modulen vil prosjektgrupper organiseres og retningslinjer for prosjektgruppene klargjøres. Problemstillinger for prosjektarbeidet samt problemstillingens relevans for faget klargjøres. Foreleser gir feedback på valg av problemstilling. Deltakerne går i grupper på 4 der de arbeider med problemstillingen i forhold til modell for produkt og prosessinnovasjon. Lederutvikling Lederutviklings-delen vil bestå av en liten egen-evaluering. Dette vil også fungere som en måte å presentere seg på for de andre personene i programmet. Denne egen-evalueringen tas opp igjen i 6. samling, der gruppemedlemmene gir feedback på hvordan de opplever hverandre som ledere. Gjennomføring Modulen går over 3 dager i september. Om lag 70% av modulen vil bestå av teori og introduksjon til feltet innovasjonsledelse/litteratur. Om lag 30% av modulen blir om programmet, personlig presentasjon, presentasjon av egen bedrift og behovet for endring av forretningsmodell, egen-evaluering, og sammensetting av grupper. 2. samling – Hovedemne: Utvikling av nye produkter, prosesser og tjenester Fagansvarlig Peder Inge Furseth Mål for samlingen I denne samlingen vil deltagerne gå dypt inn i sentrale modeller for innovasjon slik dette er belyst i kursets fire hovedbøker. Modellene fokuserer på utvikling av nye produkter og prosesser så vel som tjenester. Videre vil en rekke enkelttemaer innen innovasjon, kommersialisering og verdiskapning bli drøftet. Ved å anvende disse modellene vil deltagerne lære å lede en prosess for innovasjon i egen bedrift. Gjennom samlingen vil det bli belyst hvordan de sentrale modellene kan anvendes i forskjellige bransjer og i ulike sektorer. Emneoversikt - forklaring av hvordan en organisasjon utvikler innovative produkter - innovasjonskapasitet: fundament og utviklingstrekk - utviklingstrekk ved innovasjoner i handel, industri og jordbruk - anvendelse av nye modeller for innovasjon - innovasjonsledelse - innovasjon i bedriftens verdikjede - ny teknologi og dens rolle for innovasjon - teknologiplattformer Sentral litteratur tilknyttet samlingen er utdrag fra disse bøkene: Christensen (2002), Gustafsson, Utterback, Van de Ven. Annen litteratur for samlingen: Bower & Christensen, Braadland & Ekeberg, Christensen (1992), Christensen & Tedlow, Hargadon & Sutton, Henderson & Clark, Howells, Jacobsen & Reve, Kim & Mauborgne, Luehrman, Olsen & Espelien, Schumpeter, Tether, Tidd & Hull Forelesere ut over fagansvarlige Dette avklares senere Faglig innhold De fire hovedbøkene i programmet vil stå sentralt i denne modulen, og blir supplert med utfyllende artikler. Fokuset ligger på Industrial innovation (Utterback) og service innovation (Gustafsson, Tidd). Vi vil presentere tre faser innen innovasjoner av produkter og prosesser, og studere elementer i disse fasene. Prosesslæring Deltagerne forventes å ha forberedt et utkast knyttet til deloppgave 2. Deloppgaven lyder som følger: Drøft relevansen av teori om innovasjonsprosessen for egen problemstilling (Van de Vens 12 punkt). Utkastet skal presenteres for gruppemedlemmene som gir feedback. Det forventes at deltagerne leser mye mellom modul 1 og 2. Personenes prosjekt oppgraderes gjennom alle modulene i programmet. Gjennomføring 3 dager i november. Dag 1: Etter teoretiske fellesforelesninger går deltagerne i grupper på fire personer, hvor de skal koble teorien til eget prosjekt. De presenterer prosjektene for hverandre, ved å fokusere på forretningsmodell og en SWOT, og indikere hvilke sider ved sin bedrifts forretningsmodell de skal utvikle i dette prosjektet. Her skal de angi hva slags litteratur som gir dem noe, og hvorfor. Deltagerne gis spørsmål de skal reflektere over. Dag 2: Starter med teori-gjennomgang. Deretter refererer noen av deltagerne i plenum: hvilken teori/hvilke perspektiver er mest interessante, og hva er utfordringen ved å bruke teoriene. Kursleder evaluerer deres anvendelse av teoriene, og vurderer i hvilken grad deltagerne har en kritisk holdning. Deretter presenteres nye perspektiver. Dag 3: teori, og kort orientering om innholdet i neste modul. De skal også teste ut om det er mer i litteraturen som kan oppgradere prosjektet. Til slutt vises hvordan fagoppgaven oppgraderes 3. samling – Hovedemne: Kommersialisering av innovasjoner Fagansvarlig Peder Inge Furseth Mål for samlingen I denne samlingen skal deltagerne bli kjent med materiale som utdyper og syntetiserer materialet fra forrige modul. Dessuten blir det presentert andre syn på innovasjon enn det som ofte presenteres som det konvensjonelle synet. I denne modulen skal deltagerne bli godt kjent med amerikanske bedrifters innovasjonsarbeid. Emneoversikt - organisering av innovasjon på tvers av bedrifter - kommersialisering av innovasjoner - utdyping av sentrale modeller om innovasjon - alternative perspektiver til innovasjon - forstå teknologiske utviklingsprosesser og deres virkning på bransjen - forberedelse til studiereise til Silicon Valley - trekk ved amerikanske bedrifters innovasjonsarbeid Sentral litteratur tilknyttet samlingen Afuah & Tucci, Amit & Zott, Brun, Christensen & Raynor, Cohen & Levinthal, Fjeldstad & Andersen, Ferrary, Granovetter, Kassicieh et. al., Mowery & Rosenberg, Spilling et. al., Spinosa et. al., Swedberg, Tushman & O`Reilly Forelesere ut over fagansvarlige Dette avklares senere Faglig innhold Utdyping av sentrale modeller om innovasjon (disruptive teknologier etc). Det vil være vekt på nye utfordringer, forretningsmodeller, markedskanaler, og på tilleggsperspektiver. Gjennomgangen vil inkludere noen alternative tilnærminger til kjernestoffet. Prosesslæring Det forventes at deltakerne møter forberedt med utkast til besvarelse av deloppgave 3. Deloppgaven lyder som følger: Velg to av Van de Vens 12 punkt om innovasjonsprosessen og drøft disse i forhold til eget prosjekt. Vurder teorien kritisk. Utkastet skal presenteres for gruppemedlemmene som gir feedback. Deltakernes prosjekt oppgraderes gjennom alle modulene i programmet. Gjennomføring 3 dager i januar. Om lag 70% av modulen vil bestå i gjennomgang og diskusjon av litteratur. De resterende 30% knyttes dels til prosjektoppgaven og dels til orientering om hva som skal foregå under seminaret i California, hvor de to neste modulene skal holdes. 4. samling – Hovedemne: Innovasjon, e-Business og anvendelse av IT Samlingen gjennomføres med 5 dager i San Francisco, Berkeley, og Silicon Valley i California i mars. Modulene i San Francisco selges også som et separat seminar for andre enn deltagerne på MoM-programmet. Fagansvarlig Peder Inge Furseth Mål for samlingen I løpet av denne uken skal deltagerne bli kjent med hvordan innovasjon og e-Business utføres i noen av de beste bedriftene i USA. Deltagerne skal benchmarke innovasjonsaktivitet og innovasjonsledelse i egne bedrifter med de amerikanske. Gjennom samlingen skal deltagerne få økt forståelse av hvordan ny teknologi kan anvendes i egen bedrift for å øke inntjening og lønnsomhet. Dette materialet skal anvendes i deltagernes slutt-rapport fra programmet. Emneoversikt - hvordan Silicon Valley fungerer som arnested for innovasjon - hvordan skape en integrert e-Business strategi - bruk av kundefokusert markedsføring, og CRM - teknologi-strategi for de neste 1-3 år - kommersialisering av produkt- prosess- og tjenesteinnovasjoner - Implementering av multi-kanal strategi - online-strategier; Internett som både info- og salgskanal - e-strategi: anvendelse av eksempler av amerikanske bedrifter på egen bedrift - hvordan bruke Internett for å øke verdiskaping i egen bedrift - innovasjon i praksis i amerikanske handelsbedrifter Sentral litteratur tilknyttet samlingen Elliot; Hofer & Håkansson; Reynolds. Det er utarbeidet et eget detaljert program for denne samlingen dag for dag og dette finnes i et eget vedlegg. Litteraturen vil i stor grad bestå av foredragene på seminaret. Forelesere ut over fagansvarlige På denne samlingen er det i hovedsak andre forelesere enn de fagansvarlig. Det er en rekke amerikanske forelesere fra San Francisco, Berkeley, og Silicon Valley, fordelt på handelsbedrifter, banker, konsulenter, og utdanningsinstitusjoner. Det er utarbeidet et forslag til program i vedlegget til denne beskrivelsen. Det er muligheter for å arrangere alternative bedriftsbesøk eller belyse andre tema avhengig av inntressene til dem som deltar på MoM-programmet. Prosesslæring Det forventes at deltakerne har formulert hvilke forventninger de har med tanke på læringsutbytte av utenlandsoppholdet forut for reisen. Forventningene formuleres i et notat som leveres foreleser til angitt tid. Samling/modul 4: Arbeid med deloppgave 4. Deloppgaven lyder som følger: Hva kjennetegner innovasjon i ulike amerikanske bransjer eller miljø? Oppgaven diskuteres i grupper på 4 og enkelte presenteres i plenum. Forelesere og medstudenter gir feedback. Arbeid med deloppgave 5. Deloppgaven lyder som følger: I hvilken grad er kunnskap om de amerikanske innovasjonsmiljøer relevant for løsningen av din prosjektoppgave? Oppgaven diskuteres i grupper på 4 og enkelte presenteres i plenum. Forelesere og medstudenter gir feedback. 5. samling – Hovedemne: Implementering av justert forretningsmodell for egen bedrift eller resultatenhet Fagansvarlig Peder Inge Furseth Mål for samlingen I denne samlingen skal deltagerne få en syntese av hele programmet. Dette skal resultere i individuelle prosjektoppgaver hvor innsikter fra programmet anvendes for å utvikle eller kommersialisere en innovasjon som ventes å føre til økt lønnsomhet for egen bedrift, resultatenhet eller for en kunde/klient. Gjennom gruppearbeid og diskusjoner vil deltagerne oppøve evnen til å tenke på suksessfaktorer for innovasjon i egen så vel som for andre bedrifter og næringer. Vi vil også drøfte hvordan verdiskapingen i alle ledd i bedriften og dens verdikjede kan øke ved at den skaper nye produkter eller prosesser. Emneoversikt - kartlegging av forretningsmodeller - utarbeide justert forretningsmodell for egen bedrift - utvikling av forretningsplan basert på innsikter fra tidligere samlinger - form og innhold på programmets prosjektoppgave - drøfte hvordan ulike forretningsmodeller påvirker verdiskaping i egen bedrift - øke verdiskapingen i egen bedrift eller resultatenhet - det norske innovasjonssystemet versus andre lands system - gjennomgang av modeller for verdiskaping i bedrifter, resultatenheter og bransjer - profitering av innovasjon Sentral litteratur tilknyttet samlingen Brandenburger & Stuart, Elliot; Huy & Mintzberg, Porter (2001); Schwartz; Wit & Meyer Forelesere ut over fagansvarlige Dette avklares senere Faglig innhold Modulen vil bl.a. bestå av fremleggelse av et dokument som deltagerne har arbeidet med i små grupper eller individuelt under oppholdet i California så vel som tidligere i programmet. Prosesslæring Det forventes at deltagerne stiller med ferdig utkast til prosjektoppgave og har forberedt en 5 minutters presentasjon. Deloppgave 5 skal inngå i den endelige oppgaven. Deloppgaven lyder som følger: Utvikle en konkret strategi for kommersialisering av en innovasjon. Utkastet for hele prosjektoppgaven presenteres i grupper med 8 deltakere. Gruppemedlemmene samt foreleser gir feedback på struktur, refleksjoner, bruk av teori og på presentasjonsteknikk. Lederutvikling Selv-evalueringstesten som ble gjort i modul 1 tas frem igjen, gjennomgås, og det fremkommer i hvilken grad det har skjedd en endring i løpet av programmet. Gjennomføring 3 dager i april. c) Total litteraturliste for programmet Obligatorisk litteratur er i alt på 1770 sider, hvorav 970 sider kommer fra de fire hovedbøkene i kurset. De resterende sidene er artikler, kapitler og rapporter. Hovedbøkene i programmet er disse: Gustafsson, A. & M. D. Johnson (2003). Competing in a Service Economy: How to Create a Competitive Advantage through Service Development and Innovation. San Francisco: Jossey-Bass, 200 sider Utterback, J. (1994). Mastering the Dynamics of Innovation. Harvard Business School Press, 253 sider Van de Ven, A., D. Polley, R. Garud & S. Venkataraman (1999). The Innovation Journey. Oxford: Oxford University Press, 300 sider. I tillegg kommer artikler og kapitler på i alt 800 sider: Afuah, A. & C. L. Tucci (2003). Internet Business Models and Strategies. McGraw-Hill. Utdrag, 25 sider. Akrich, M., M. Callon & B. Latour (2002). The Key to Success in Innovation. International Journal of Innovation Management, vol. 6, no. 2, pp. 187-225, 38 sider Amit, R. & Zott (2001) Value Creation in e-Business, Strategic Management Journal, 22, pp. 493-520. 28 sider Arrow, K. J. (2000). Innovation in Large and Small Firms. Kapittel 3, ss. 76-88, i Swedberg, R. red., Entrepreneurship: The Social Science View. Oxford: The University of Oxford Press, 12 sider Blaug, M. (2000). Entrepreneurship before and after Schumpeter. Kapittel 3, ss. 76-88, i Swedberg, R. red., Entrepreneurship: The Social Science View. Oxford: The University of Oxford Press, 12 sider Bower J. L. & C. M. Christensen (1995). Disruptive Technologies: Catching the Wave. Harvard Business Review, January-February, ss. 43-53, 10 sider Braadland, T. E. & A. Ekeland (2002). Innovation in Norwegian Industries – testing a new Taxonomy. Oslo: STEP rapport nr. 6. Utdrag, 20 sider. Brandenburger, A. M. & H. Stuart (1996). Value Based Business Strategy. Journal of Economics and Management Strategy, 5, 1: 5-24, 20 sider. Brun, C. (1998): Kjønn og entreprenørskap, kap.7, s. 147-160 i Spilling, Olav (red.): Entreprenørskap på norsk . Fagbokforlaget.14 sider Christensen, C. M. (1992). Exploring the Limits of the Technology S-curve. Del 1 og 2. Production and Operations Management, ss. 334-366 Christensen, C. M. (1997). How can great firms fail? Insights from the hard disk industry. Kapittel 1 i The Innovator’s Dilemma, ss. 3-28. Harvard: Harvard Business School Press Christensen, C. M. & R. S. Tedlow (2000). Patterns of Disruption in Retailing. Harvard Business Review (January-February), ss. 42-45. Christensen, C. M. & M. E. Raynor (2003 ). The Innovator’s Solution. Creating and Sustaining Successful Growth. Harvard Business School Press, utdrag 25 sider. Cohen, W. M. & D. A. Levinthal (1990). Absorptive Capacity: A New Perspective on Learning and Innovation. Administrative Science Quarterly, 35 (1), ss.128-138, 10 sider Drucker, P. F. (1985). The Discipline of Innovation. Harvard Business Review, 6 sider. Elliot, S. (2002): Electronic Commerce: B2C Strategies and Models. Sussex: John Wiley. Kap 9: Research Model and Theoretical Implications, 37 sider. Kap 10: Conclusion, 17 sider. I alt 47 sider. Ferrary, M. (2003). Managing the Disruptive Technologies Life Cycle by Externalising the Research: Social Network and Corporate Venturing in the Silicon Valley. International Journal of Technology Management, vol. 25, nos. 1-2, pp. 165-180, 15 sider. Fjeldstad, Ø. & E. Andersen (2003. Casting off the Chains: Value Shops and Value Networks. European Business Forum (14): 47-53. 7 sider. Gans, J. & S. Scott (2002). The Product Market and the Market for Ideas: Commercialization Strategies for Technology Entrepreneurs. Working paper Melbourne Business School, mimeo MIT Sloan School Granovetter, M. (2000). The Economic Sociology of Firms and Entrepreneurs. Kapittel 11, ss. 244-276, i Swedberg, R. red., Entrepreneurship: The Social Science View. Oxford: The University of Oxford Press, 12 sider Hansen, Nohria & Tierney (1999). What’s Your Strategy for Managing Knowledge. Harvard Business Review, (Mars-April), 11 sider. Hargadon, A. & R. I. Sutton (1997). Technology Brokering and Innovation in a Product Development Firm. Administrative Science Quarterly, 42, ss. 716-749 Henderson & Clark (1990). Architectural Innovation: The Reconfiguration of Existing Product Technologies and the Failure of Established Firms. Administrative Science Quarterly Hofer & Håkansson (2003): Tapping into the ‘Silicon’ clique, European Business Forum , (14): 54-60, 7 sider. Howells, J. (2000). Innovation and Services: New Conceptual Frameworks. CRIC, The University of Manchester, discussion paper 38. 20 sider. Huy, N. & H. Mintzberg (2003). The Rhythm of Change. Sloan Management Review, (44): 79-84, 6 sider. Jacobsen, E. W. & T. Reve (2003). Et verdiskapende Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag, 25 sider. Jevnaker, B. H. (2003). Innovasjon og organisasjon – fra mysterium til magi? Nordiske organisasjonsstudier, vol. 5 (4), ss. 3-27, 24 sider. Kassicieh, S. E., S. T. Walsh, J. C. Cummings, P. J. McWhorter, A. D. Romig & W. D. Williams (2002). Factors Differentiating the Commercialization of Disruptive and Sustainable Technologies. IEEE Transactions on Engineering Management, vol. 49, no. 4, pp. 375-386, 11 sider. Kim, W. C. & R. Mauborgne (2000). Knowing a Winning Business Idea When You See One. Harvard Business Review, September-October, 25 sider. Miles, I. (2003). Knowledge Intensive Services’ Suppliers and Clients. Ministry of Trade and Industry, Finland, Studies and Reports number 15 Mowery, D. & Rosenberg (1998). The Institutionalization of Innovation, 1900-1990. Kapittel 2 i Paths of Innovation. Olsen, P. I. & A. Espelien (2003). Næringsutvikling i norsk jordbruksvaresektor: Kommersialisering av teknologiske nisjer. Forskningsrapport nr. 12 ved Handelshøyskolen BI, 57 sider Porter, M. (1996): What is Strategy? Harvard Business Review, (Nov-Dec): 61-78. 19 sider. Porter, M. (2001). Strategy and the Internet. Harvard Business Review, (March). 12 sider. Reynolds, J. (2000): Clicks and Mortar: The New Store Fronts. European Retail Digest, Oxford, Templeton College. 26, 10 sider. Schumpeter, J. A. (1943). The Process of Creative Destruction. Prolog og Kapittel 7 i Capitalism, Socialism, and Democracy. London: George Allen & Unwin, 2. utgave, ss. 61, 81-86, 6 sider Schwartz, E. I. (2000). Who Really Invented Television? Technology Review, 102 (1), ss. 37-42, 5 sider Spilling, O.R., B. Schei & G. Stave (2001): Gjør kvinner det annerledes?, s 207-214 i Drømmen, livet og foretaket , Abstrakt forlag. 8 sider Spinosa, C., F. Flores & Hubert L. Dreyfus, Disclosing New Worlds: Entrepreneurship, Democratic Action, and the Cultivation of Solidarity . Cambridge, MA: MIT Press, 1997 Swedberg, R. (2000). The Social Science View of Entrepreneurship: Introduction and Practical Applications. Kapittel 1, ss. 7-44 i Swedberg, R. red., Entrepreneurship. The Social Science View. Oxford: Oxford University Press, 37 sider Tether, B. (2001). The Sources and Aims of Innovation in Services: Variety between and within Sectors. Economics of Innovation and New Technology. 25 sider. Tidd, J. & F. M. Hull (2003). Service Innovation. Organisational Responses to technical Opportunities and Market Imperatives. World Scientific. Utdrag på 25 sider. Tushman, M. & C. A. O`Reilly (1996). The Ambidextrous Organization: Managing Evolutionary and Revolutionary Change. California Management Review, 38 (4), ss. 1-23 Supplerende litteratur Diverse artikler fra aviser og populær-tidsskrifter. Hargadon, A. (2003). The Surprising Truth about How Companies Innovate. Harvard: Harvard Business School Press, 150 sider Pinchot, G. & R. Pellman. 1999 . Intrapreneuring in action: a handbook for business innovation , ss. 77-102. San Francisco: Berrett-Koehler Publishing. Ray, M. & R. Myers (1986). Creativity in Business. Doubleday. Regjeringen (2003). Fra ide til verdi. Plan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Spilling, O. R. (red.) (2002). NyskapingsNorge. Oslo: Fagbokforlaget. 273 sider. Underhill, P. (1999). Why We Buy. The Science of Shopping. New York: Touchstone. Wit, B. de & R. Meyer (1998). Strategy: Process, Content, Context. An International Perspective. Kap 1: Introduction, ss 3-66. London: Thompson Learning. 63 sider. Interessante websider med litteratur: Artikler om innovasjon og elektronisk handel: http://fisher.osu.edu/~muhanna_1/838/mainreadings.html New Rules for the New Economy: http://www.wired.com/wired/archive/5.09/newrules_pr.html Webside Det er laget en egen webside for modulene i San Francisco, og denne websiden oppdateres jevnlig, se www.bi.no/sf2005 Vedlegg Det er to vedlegg til denne programbeskrivelsen. 1: Plan for modulenes hovedemne, undervisningsopplegg, deloppgaver, og vurderingsopplegg. 2: Forslag til program for 4. og 5. samling. Vedlegg 1: Plan for modulenes hovedemne, undervisningsopplegg, deloppgaver, og vurderingsopplegg. Modul nr Hovedemne Undervisningsopplegg Deloppgave i prosjektoppgaven Vurderingsopplegg 1 Introduksjon til feltet innovasjon Gjennomgang i plenum av ny teori 70%. Organisering av gruppearbeid 5%. Presentasjon av egne problemstillinger i grupper, og utarbeidelse av tankekart/skisse over prosjektet 20%. Lederutviklings-test 5%. Klargjøre problemstilling i egen bedrift, og klargjøre hvorfor den er relevant. Knytte problemstiling til modell for produkt- og prosessinnovasjon. Formativ vurdering: studentfeedback i grupper av 4 2 Utvikling av nye produkter, prosesser og tjenester. Gjennomgang av hovedinntrykk fra modul 1, 5%. Gjennomgang i plenum av ny teori. Diskutere utkast til deloppgave 2 i grupper 15%. Relatere fremstilling av innovasjonsprosessen til egen bedrift ( Van de Vens 12 punkt). Formativ vurdering: studentfeedback i grupper av 4 3 Kommersialisering av innovasjoner Gjennomgang av hovedinntrykk fra modul 2: 5% Gjennomgang i plenum av ny teori: 80%. Diskutere utkast til deloppgave 3 i grupper: 15%. Gå inn i ett til to av Van de Vens fremstilling av innovasjonsprosessen, samt drøfte denne kritisk ut fra supplerende og alternativ litteratur.. Formativ vurdering: studentfeedback i grupper på 4. Innlevering av de tre første del-oppgavene samt refleksjonsnotat* for feedback fra foreleser.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Kurset introduserer studentene til visuell kommunikasjon og designbasert utviklingsarbeid. Design dreier seg her om en visuell og karakterskapende prosjektering av en tjeneste/kulturprodukt, samt det å designe "pakken" rundt som kan bidra til å bygge et utvidet produkt og en annerledes og bedre brukeropplevelse. Det å medvirke til kreativ design og en god brukerorientering krever ny kompetanse for å kunne utforske og utnytte mulighetene til en verdiskapende bruk av design i utviklingsteam, og videre i markedet og i formidlingen av prosjekt og tjenester. Kurset gir en innføring i designtenking, identitetsprinsipper og kreativ vurdering av en rekke flerfaglige aspekter ved visuell design og designledelse som kan bidra til nyskaping, verdi og opplevelse. Dette bidraget finner sted gjennom en rekke designaktiviteter for å skape f.eks. en gjenkjennelig og god identitetsprofil, en særpreget "merkevare" eller andre egnete visuelt-estetiske uttrykk som kan signalisere den aktuelle tjeneste, kulturprodukt eller begivenhet til potensielle brukere i attraktive presentasjons- og opplevelsesmiljø. Vi drøfter også ledelsesutfordringer og designs innovative rolle som er i forandring med digitale medier og en ny tverrfaglighet med behov for gjentatt skaping og medskaping med andre. Prosjektlederen, mellomlederen, markedsføreren og kulturprodusenten mfl. står overfor utfordringen med både å nyskape, binde sammen og opprettholde eller evt. avvikle kultur- og forretningsprosjekt på en god måte. Mål Å gi studentene en første, grunnleggende innføring og forståelse av designutvikling og visuell kommunikasjon i utvikling av tjenester, produkter og opplevelsesbaserte tilbud. Kurset har videre til hensikt å øve studenten i kreative samarbeid med andre. Arbeidsmål. Gjennom prosjektarbeid, forelesninger, veiledning, presentasjoner mv. forberedes og øves studentene i å bruke design og visuell kommunikasjon som ressurs i utvikling av en kreativ, realiserbar idé. I prosjektgrupper arbeides det med ideutvikling og integrering av relevant kunnskap og praksisforståelse av den sammenhengen ideen potensielt kan gjennomføres i. Dette skjer gjennom både design- og managementorienterte oppgaver i samband med utvikling av kreative prosjekt (se under). Målet er å forberede studentene til å forstå potensial og kunne gjøre bruk av kreative designtilnærminger i ledelse, kultur- og markedsføringsøyemed og fornyelsesprosjekt. Videre gi studentene grunnlag for å fungere tverrfaglig konstruktivt i samarbeid med andre personer, funksjoner og faggrupper involvert i visuell kommunikasjon og fornyelse/nyskaping av organiserte tilbud. Læringsmål. Etter kurset bør studenten kjenne til noen hovedtrekk, aktiviteter og utfordringer ved visuell kommunikasjon og design, kunne delta i prosjekt og samarbeid for å utforske og inkludere visuelle kommunikasjons- og designtilnærminger og kunne bidra konstruktivt til organisering, ledelse og gjennomføring av design prosjekt, kunne bidra i presentasjoner og medvirke til at team kan kritisk-konstruktivt reflektere, i tale og skrift, over muligheter og fallgruver i visuell kommunikasjon og design. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for kurset utover det som kreves for å studere på det aktuelle bachelornivået. Obligatorisk litteratur Bøker: Bergström, Bo. 2008. Essentials of visual communication. London : Laurence King Publishing. 240 s Rybakken, Bjørn. 2004. Visuell identitet. Oslo : Astrakt forlag Artikler: Jevnaker, Birgit H. Utdelt materiale Artikkelsamling: Jevnaker, Birgit H. 2010. Design, nyskaping og visuell kommunikasjon - en artikkelsamling. Siste utg. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Bøker: Farstad, Per. 2008. Industridesign. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget Mollerup, Per. 1998. Marks of excellence. London : Phaidon. Anbefalt Olins, Wally. 1989. Corporate Identity. (siste utg.). London: Thames and Hudson. Boken er anbefalt men vanskelig å få tak i (out of print) Annet: Anbefalt litteratur opplyses ved kursstart. Her er noen tips under Emneoversikt Kurset tar bl.a. opp disse emnene: Introduksjon til prosjektarbeidet, læringsmål, læringsmiljø og prosess i kurset Forståelse av design, visuell kommunikasjon, og skaping av noe distinkt Design og skaping av noe nytt: ideutvikling og innovasjonstilnærminger Tverrfaglig samarbeid - "to kulturer"? Typologi for designrelatert "grensearbeid". Hva ligger i et navn? Konstruering av identitet - identitetsformer og prinsipper Andre hovedtrekk i Visuell kommunikasjon Navigering eller finne nye veier i en visuell kultur: Intensjoner og støy Design og merkevarebygging - nye og alternative tilnærminger Ledelse og samordning av visuell profil: Designprogram og pådrivere for designbasert nyskaping. Strategi: Design og visuell kommunikasjon som strategisk ledd i kontinuerlig fornyelse og innovasjon Detaljert kursoversikt utdeles ved kursstart. Dataverktøy Vanlig internettbaserte. Dataverktøy utover vanlig internettbaserte benyttes ikke i dette kurset om ikke annen beskjed gis ved kursstart. Gjennomføring Kurset består av 36 kurstimer. Gjennomføringen av kurset kan skje i samarbeid med kurset Ledelse av kreative prosjekter (og/eller evt. entreprenørskapskurs). Det innebærer da et felles opplegg på forelesningssiden og eksamenssiden, som det vil informeres detaljert om i forelesningsdisposisjonen. Kurset består av forelesninger, gjesteforelesninger, besøk ved andre institusjoner, samarbeid med eksterne aktører, felles presentasjoner av prosjektoppgaver, spørsmål og svar-runder og dialoger. Pga til dels prosessorientert og visuelt illustrert case undervisning forventes at studentene er tilstede og deltar aktivt på forelesningene som starter vanligvis primo januar (arrangeres ofte intensivt). Det forventes videre at studentene samtidig deltar aktivt i gruppearbeid med prosjektoppgaven under hele perioden kurset varer. Det siste omfatter forberedte presentasjoner av eget og gruppens arbeid. Vanligvis organiseres minst tre gruppebaserte presentasjoner der alle grupper og gruppemedlemmer forventes å være til stede. Hvis kurset tilbys som enkeltstående kurs, utgår krav om samarbeid med andre kurs og eksterne aktører. Eksamen 40 % av karakteren er basert på individuelle prestasjoner som tar utgangspunkt i gruppearbeid med en konkret prosjektoppgave. Se nedenfor for beskrivelse av prosjektoppgaven. De individuelle prestasjonene vil inkludere flere av disse elementene; 1) presentasjon av gruppens idé (prosjekt) med fremvising og begrunnelse av relevante designaspekter forankret i perspektiver/lærestoff til å belyse dette, 2) konstruktiv opposisjon til andre gruppers prosjektoppgave, 3) redegjørelse for individuelt bidrag til gruppearbeidet, og 4) aktiv deltakelse i forelesningene. Studentgruppenes presentasjoner i plenum skal være kortfattede (maks. inntil 15 minutter siste gang). Det oppmuntres til å spisse og raffinere grunnideén med et felles navn og noen illustrasjoner som viser bruk av designflater samt hvordan konseptet er tenkt plassert og anvendt i et virkelig miljø. Detaljer gis ved kursstart. 60 % av karakteren er basert på èn prosjektoppgave som starter i begynnelsen av semesteret og med innlevering tidlig i semesteret. Prosjektoppgaven utføres av grupper på inntil 4 studenter fra BI, der detaljert opplegg med hensyn til sammensetning og faser i gruppearbeidet gis ved kursstart. Gruppene vil bli pålagt samarbeid med studenter fra ekstern utdanningsinstitusjon (såfremt slikt samarbeid er lagt opp til ved kursavviklingen). Både den muntlige og den skriftlige delen må gjennomføres med bestått (karakter E eller bedre) for å kunne oppnå endelig karakter i kurset. Eksamenskode(r) MRK 26021 - Prosesseksamen som teller 100% i kurset MRK 2602 Visuell kommunikasjon og design - 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Kurset presenterer feltet om innovasjon og viser hvordan innovasjon kan implementeres i handelsbedrifter. Mål Kurset skal gi studentene en introduksjon til fagfeltet innovasjon og presentere sentrale modeller og typer av innovasjon. Videre skal studentene få oversikt over innovasjon i utvalgte internasjonale handelsbedrifter. Det legges vekt på at studentene kan foreslå hvordan innovasjon kan implementeres i varehandelen. Forkunnskaper Studentene må ha kjennskap til internasjonalisering og strategisk ledelse. Obligatorisk litteratur Artikler: Drucker, P.F. 1985. The discipline of innovation. Harvard Business Review. vol 63, issue 3. 6 sider Mansury, M A & J H Love. 2008. Innovation, productivity and growth in the US business services: A firm level analysis. Technovation 28. ss 52-62 Oke, A. 2007. Innovation types and innovation management practices in the services companies. International journal of operations and production management. Vol 27(6). ss 564-587 Selden, L & I C MacMillan. 2006. Manage customer-centric innovation - systematically. Harvard Business Review. April. ss 108-116 Tether, B. Des. 2003. The sources and aims of innovation in services: variety between and within sectors. Economics of Innovation and New Technology. Vol 12, issue 6. 481-505 Annet: Furseth, Peder Inge. Kompendium i NVH 0239 Innovasjon i varehandelen. Følgende litteratur er satt inn i et kompendium: Deakins, David. 2003. Entrepreneurship and small firms. 3rd ed. London: McGraw-Hill. Kapittel 1 Harvard Business Review 2001. Harvard Business Review on Innovation. Knowing a Winning Business Idea when you see one. Harvard Business School Press. ss 77-102. Herlau, Henrik og Helge Tetzschner. 1999. Fra jobtager til jobmager : model 2. 2. utg. Fredriksberg: Samfundslitteratur. s 87-118. Spilling, Olav R. red. 1998. Entreprenørskap på norsk. Bergen, Fagbokforlaget. Kap 5 og 9 Spilling, Olav R. red. Utvalg fra NyskapingsNorge. Bergen, Fagbokforlaget. ss 15-31, 87-92, 114-117, 128-131. Tidd, Joe, John Bessant og Keith Pavitt. 2001. Key issues in innovation management. Managing innovation. 2nd ed. Chichester: Wiley. Kapittel 1, ss 3-35 Utterback, James M. 1996. Product innovation as a creative forece. Mastering the dynamics of innovation. Boston, Mass.: Harvard Business School Press. Kap 3 Wheeler, Steven og Evan Hirsh.1999. Channel champions: How leading companies build new strategies to serve customers. Kap 1 ss 3-17 og kap 7 ss 133-144. San Francisco. Calif.: Jossey Bass Wiley www.bedin.no/dokumenter. Eks på disposisjon på forretningsplan, 2 s Anbefalt litteratur Bøker: Elliot, Steve, red. 2002. Electronic commerce: B2C strategies and models. Chichester: John Wiley & Sons. ss. 291-343 Sherwood, Dennis. 2001. Smart things to know about innovation and creativity. Oxford: Capstone Emneoversikt Innovasjon som konkurransestrategi Presentasjon av begrepet innovasjon Innovasjon som skaping av et nytt market Innovasjon som tilpasning (adaptation) Strategisk innovasjon Internett som innovasjon Organisasjonsstruktur, omgivelser, og typer av innovasjon Implementering av innovasjon Dataverktøy Internett Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 kurstimer med forelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner. Eksamen Kurset avsluttes med en hjemmeeksamen på 72 timer som løses i grupper på 1-3 studenter. Eksamenskode(r) NVH 02391 - Hjemmeeksamen, teller 100% av karakteren i kurset NVH 0239 Innovasjon i varehandelen. 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt til eksamen. Under punktet eksamensinformasjon i studiehåndboken på web finnes det definisjoner av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen. Legg særlig merke til bruk av kalkulator. http://www.bi.no/studiehandbok/hjelpemidler Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Kurset viser gangen fra analyse av dagens situasjon til implementering av strategier, og legger vekt på praktisk strategiarbeid Mål Hensikten med kurset er å lære studentene å gjøre en strategisk analyse og utvikle forslag til implementering av strategier for handelsbedrifter. Det er i dag flere ansatte i norske handelsbedrifter enn i norske industribedrifter. Mange handelsbedrifter har imidlertid ikke alltid klare strategiplaner eller konkrete forslag til implementering av en ny strategi. I dette kurset vil vi oppøve evnen til å utarbeide slike planer og forslag gjennom å studere teorier så vel som dagsaktuelle tema i handelsbedrifter. Forkunnskaper Ingen spesielle Obligatorisk litteratur Bøker: Hax, Arnoldo C and Nicolas Majluf. 1996. The strategy concept and process : a pragmatic approach. 2nd ed. Upper Saddle River, N.J. : Prentice-Hall International. Kapitlene 1 - 4, 6, 7, 9, og 18 (139 sider). Porter, Michael E. 1987. Konkurransestrategi. Oslo : Tano. Kapitlene 1 - 9 (275 sider) Reve, Torger og Per R. Stokke. 1996. Strategisk analyse : grunnlaget for praktisk strategiutvikling. Bergen : Fagbokforlaget. Del 2: Gjennomføring av strategiske analyser i praksis, Kapittel 7 - 10 (81 sider) Annet: Kompendium for NVH 2600 Strategisk varehandelsledelse. Følgende kapitler og artikler vil bli samlet i eget kompendium: Bøker: Gripsrud, G. & A. Nygaard. 2001. Markedsføringskanaler. 3. utg. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Endringer i markedsføringskanalene, utdrag på 15 sider Roos, Gøran, Georg von Krogh og Johan Roos. 2005. Strategi : en innføring. 4. utg.. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 9 Iverksettelse og kapittel 10 Evaluering og kontroll. 50 sider Stone, K. E. 1995. Competing with the retail giants. New York: Wiley. 21 sider Artikler: Falkenberg, J. 1990. Krever ny strategi ny ledelse?. Praktisk økonomi, 1990: nr. 1. nr. 1. 10 sider Mintzberg, H. 2002. Crafting strateg. Harvard Business School Press. 15 sider Porter, M. 1996. What is strategy?. Harvard Business Review. November-December. 17 sider Slater, S F & J J Mohr. 2006. Successful development and commercialization of technology innovation: Insights based on strategy type. Journal of product innovation management. Vol 23. s 26-33 Barnes, Jay. 1991. Firm resources and sustained competitive advantage. Journal of Management. Vol 1(1). s 99-120 Porter, Michael E. 2008. The five forces that shape competitive strategy. Havard Business Review. s 79-93 Thomas, Ronda; Myron Gable & Roger Dickinson. 1999. An application of the balanced scorecard in retailing. The International Review of Retail, Distribution, and Consumer Research. Vol 9 (1). s 41-67 Anbefalt litteratur Bøker: Hax, A. and N.S. Majluf. 1996. The strategy concept and process: a pragmatic approach. 2nd ed. Upper Saddle River, N.J.: Prentice-Hall. Kapitlene 5, 10 - 17 og 19 - 20 Porter, Michael E. 1987. Konkurransestrategi. Oslo: Tano. Kapitlene 10 - 16 Emneoversikt Den internasjonale arena Strategisk ledelse Strategiske vurderinger og valg Strategisk planlegging Ledelse og bedriftskultur Dataverktøy Internett Gjennomføring 54 timer med forelesninger, casediskusjoner/bedriftsbesøk, gruppearbeid og studentpresentasjoner. Eksamen Kurset avsluttes med en fem timers individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) NVH 26001 - Skriftlig eksamen, teller 100% for å oppnå karakter i kurset NVH 2600 Strategisk varehandelsledelse, 9 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Leadership in Action er avsluttende Bachelor Program i ledelse og inngår som obligatorisk program på 30 studiepoeng frem til tittelen Bachelor of Management. Målgruppen for studietilbudet Bachelor of Management er i første rekke voksne studenter som har gjennomført kurs/delstudier ved Handelshøyskolen BI og/eller andre høyskoler og universiteter, men uten å ha fullført et gradsrettet studium. Gjennom dette studietilbudet legges det til rette for at målgruppen skal kunne fullføre en grad ved Handelshøyskolen BI. Læringsmål Målet er å gi en avsluttende og reflektert utdanning på bachelornivå innen fagområdet ledelse og organisering. Programmet er både prosess- og kunnskapsbasert, tilpasset voksne studenter og yrkesaktives læringssituasjon. BIs Leadership in Action tilbyr derfor en kombinasjon av: - samarbeidslæring og spennende møter med yrkesaktive deltakere med erfaringer fra mange bransjer, - valgmuligheter og tilpasset "skreddersøm" av en del av kurslitteraturen og individuell læringsoppgave, - prosjektoppgave nyttig for den enkeltes interesse og evt. virksomhet, - forankring i en egnet kunnskapsramme og personlig veiledning til videre læring, - og bruk av aksjonslæring og aktiv refleksjon for å øve en dypere bevissthet om sider ved ledelse og organisering. Programmet ser ledelse som en mulighet for bl.a. å utløse potensial i mennesker gjennom aksjon og refleksjon. Programmet skal derfor være en arena for dialog, refleksjon, læring og handling (jf. navnet Leadership in Action, evt. LiA el. Ledelse i aksjon). Programmet tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer, utfordringer og spørsmålsstillinger - og ”konfronterer” disse med nye ledelsesformer, aktuelle teorier, og metoder til praktisk nytenkning og refleksjon. Gjennom prosjektarbeid og andre oppgaver i grupper, og selvstendig, vil deltakeren arbeide med løsning og belysing av aktuelle problemstillinger fra egen eller annen organisasjon. Arbeidsmålene forutsetter derfor aktiv deltakelse og ansvar for egen læring i samspill med andre. Programmet søker også å fremme flere perspektiver på ledelse. Ledelse og organisering er komplekse fag og praksisområder der man aldri blir utlært. I kontrast til enkle oppskrifter ønsker vi derfor å vektlegge følgende: å utvikle integrert læring og øve bevissthet om kompetent ledelse. å fange opp og utvikle en konstruktiv og reflektert holdning til konkrete, aktuelle og fremtidsorienterte spørsmålsformuleringer rundt ledelse, organisasjon, fornyelse og strategisk utvikling. å utvikle kunnskap, kreativitet, og integritet om ledelse i handling. Ordet integritet knytter an til det deltakerne kan fra før og det å finne gode muligheter for videre læring på en etisk måte. Målgruppen er primært voksne mennesker med ledererfaring som ønsker å utvikle sitt lederskap og kvalifisere seg til nye oppgaver. Målgruppen er også medarbeidere som har levd lenge i en organisasjon og har ambisjoner om å ta fatt på den utfordringen det er å bli leder og/eller medskaper. Etter kurset bør studenten ha: god oversikt og forståelse for ulike perspektiver på ledelse; økt selvforståelse og evne til refleksjon i relasjon til utøvelse av ledelse; kjennskap til og noe øvelse i kommunikasjon, teamarbeid og håndtering av ledelsesutfordringer; økt bevissthet om etiske og verdimessige dilemmaer i relasjon til ledelse. Forkunnskaper Opptakskravet er høyskole- og/eller universitetsutdanning tilsvarende minimum 120 studiepoeng. Deltakeren må i tillegg være 25 år og ha 4 års yrkeserfaring for å komme i betraktning ved opptak. For å få tittelen Bachelor of Management, må deltakeren ha 180 fullførte og beståtte studiepoeng som BI godkjenner, slik det fremgår av studiemodellen for Bachelor of Management. Obligatorisk litteratur Bøker: Coghlan, David and Teresa Brannick. 2005. Doing action research in your own organization. 2nd ed. London : Sage Publications Ibsen, Henrik. 2005. Bygmester Solness. Oslo: Gyldendal. OBS Alle leser dette skuespillet; felles utgangspkt. for dialog om ledelse på et mindre kontor, selvledelse, etikk i arbeidsrelasjoner mv. Johannessen, Jon Arild og Bjørn Olsen. 2008. Positivt lederskap : jakten på de positive kreftene. Bergen : Fagbokforlaget Krogh, Georg von, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. 2001. Slik skapes kunnskap : hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. Oslo : NKS Forlaget. Unntatt kap.10 (foretrekker man å lese engelsk, finnes eng. utg.) Moxnes, Paul. 2007. Fasett-mennesket : personlighet og rolle : et lederopplæringsperspektiv. Oslo : Forl. Paul Moxnes Sewerin, Thomas. 2009. Teams, leadership and coaching. Malmø : Tertulia Books. Dette er en perspektivrik, stimulerende bok som kan brukes som arbeidsbok og 'følgesvenn' i kurset Artikler: Jevnaker, Birgit H. 2000. Dynamikk mellom innovasjon og design i bedrifter. Magma, tidsskrift for økonomi og ledelse. Fagbokforlaget. Innblikk i hvordan ledere kan samarbeide og utvikle ny strategisk kompetanse i bedriftens fornyelse, design og innovasjonsprosesser (utdeles). Samling strategiartikler (min. 3 artikler plukkes ut av faglærer i starten av kurset) Annet: - Utdelt materiale er obligatorisk. Anbefalt litteratur Bøker: Amundsen, Oscar og Trond Kongsvik. 2008. Endringskynisme. Oslo : Gyldendal akademisk Askheim, Ola Gaute Aas og Tor Grennes. 2008. Kvalitative metoder for markedsføring og organisasjonsfag. Oslo : Universitetsforlaget Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo : Gyldendal Akademisk. (Oversatt god innføringsbok ut fra 4 perspektiver) Ekman, Gunnar. 2004. Fra prat til resultat : om lederskap i hverdagen. Oslo : Abstrakt forlag Fineman, Stephen, David Sims, Yiannis Gabriel. 2005. Organizing and organizations. 3rd ed. London : Sage. Lett å lese, gir nye perspektiver på organisering og organisasjoner Forsth, Leif-Runar. 2004. Praktisk nytenkning : systematisk og kreativ problemløsning. Oslo: Aquarius forlag. En innføringsbok i kreative metoder er anbefalt. Goldman, Daniel. 2002. Emosjonell intelligens : å tenke med hjertet. Oslo: Gyldendal Hedberg, Bo ... [et al.]. 1997. Virtual organizations and beyond : discover imaginary systems. Chichester : John Wiley Haaland, Frode H. og Frode Dale. 2005. På randen av ledelse : en veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk Jackson, Brad and Parry, Ken. 2008. A very short, fairly interesting and reasonably cheap book about studying leadership. Los Angeles : Sage Martinsen, Øyvind L., red. 2004. Perspektiver på ledelse. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk. Denne boken lar leseren bli kjent med sentrale perspektiver og diskusjoner om ledelse internasjonalt, se f.eks. bidrag fra Mintzberg og Yukl. McNiff, Jean & Jack Whitehead. 2006. All you need to know about action research. London : Sage. Anbefalt om fokus er aksjonsforskning om hvordan endre eget arbeid, lett å lese. Northouse, Peter G. 2009. Introduction to leadership : concepts and practice. Los Angeles : Sage Roos, Göran, Georg von Krogh og Johan Roos; med Lisa Fernström. 2005. Strategi : en innføring. 4. utg. Bergen : Fagbokforlaget. Faglig solid innføringsbok på norsk i forskjellige måter å forstå strategi. Siste utgave har mer om dynamisk strategi og innovasjon, samt markedsføring. Sterkt anbefalt å lese en innføringsbok i strategi. Selvik, Arne. 2005. Omgitt av løgnere : om ærlige tilbakemeldinger til ledere. Bergen : Fagbokforlaget Sewerin, Thomas. 1996. En plass i stolen : en arbeidsbok for grupper om grupper. Dalby : MiL Publishers. Kan evt. brukes som supplement for Sewerins bok på engelsk hvis du foretrekker å lese norsk (det er noe overlapp med ny bok), men den nye boken er nå oblig. pensum. Strand, Torodd. 2007. Ledelse, organisasjon og kultur. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget. En meget omfattende og solid framstilling av ledelsesproblematikk, noe av det beste på norsk. Svært nyttig også som oppslagsbok. Sørhaug, Tian. 1996. Om ledelse : makt og tillit i moderne organisering. Oslo : Universitetsforlaget. (f.eks. kap. 2) Yukl, Gary A. 2010. Leadership in organizations. 7th ed. Upper Saddle River, N.J. : Pearson Prentice Hall. Meget god bok for oversikt over klassisk ledelsesforskning internasjonalt Artikler: Jevnaker, Birgit H. 2002-2003. Exploring the innovating inbetween : industrial design as boundary work. International Journal of New Product Development and Innovation Management. 4. s. 339-358. el. tilsvar. bokkap utdeles. Se spesielt typologi over grenseaktiviteter. Annet: - BI Nettstudier/Nomme, Roald mfl. 2009. Leadership in Action studieguide. Siste utg. Oslo : BI nettstudier. En veiledning laget spesielt for nettstudier, men kan være nyttige for flere. Anbefalt! - Ibsen, Henrik. 2006. En folkefiende. Alt. utg. kan brukes. Egner seg for dialog om varsling og etikk. - Ytterligere ref., spør faglærer og se f.eks. Jevnaker, Birgit H. Leadership in Action - Anbefalt litteraturliste (flere ref.). www.bi.no, søk på BI ansatt Birgit H. Jevnaker, og klikk på Leadership in Action. (Tips til valg av eget relevant pensum for synopsis oppgave - obs eget valg av litteratur skal godkjennes av lokal faglærer). Anbefalt litteratur: alle forslag til anbefalt litteratur er ment som inspirasjon og forslag for ulike behov og til å søke videre selv! Emneoversikt Leadership in Action, avsluttende Bachelor Program i ledelse, består av følgende fem delkurs/emneblokker: Ledelse i perspektiv. Strategisk ledelse og organisering. Personlig og kompetent ledelse. Samspill og ledelse i nettverk. Ledelse i aksjon. Rekkefølgen på emneblokkene 2-4 kan tilpasses etter lokale behov men slik tilpasning skal være kjent for deltakerne i god tid. Programmet vil også fleksibelt ta opp delemner på tvers av delkurs for en best mulig integrert læring og ut fra behov under programmets gjennomføring . Pensum vil samlet omfatte ca 2250 sider fordelt på obligatorisk litteratur og litteratur valgt av den enkelte deltaker i samråd med programansvarlige i forhold til valgte problemstillinger. Materiell utdelt under kurset inngår i pensum. Det forventes at studentene leser den obligatoriske litteraturen men ikke alt som står under anbefalt. Mye av det som står under "anbefalt" er ment som en ideliste til inspirasjon for deltakernes arbeid med å finne egen relevant faglitteratur for sine problemstillinger. Se også link til en lengre anbefalt litteraturliste her: http://www.bi.no/BI/AcademicProfile____37600.aspx?ansattid=/FGL98006 (eller søk på BI webside til fagansvarlig Birgit H. Jevnaker). Det tas forbehold om endringer i litteratur. Informasjon om obligatorisk litteratur foreligger normalt i god tid før kursstart (for spørsmål, ta kontakt med lokal programansvarlig). Beskrivelsen av hvert delkurs står i tilleggsinformasjon nedenfor. Ytterligere oversikt over hvert delkurs med leseråd mht. litteratur gis av lokale faglærere ved kursstart og i forkant av hver samling. Dataverktøy Det vises til beskrivelse under avsnittet om gjennomføring. Læreprosess og tidsbruk Programmets struktur baseres på prinsippene nærhet og distanse. Programmet gjennomføres over to semestre og er organisert i fem delkurs med vanligvis 5 samlinger, samt deltakernes eget studiearbeid. Deltakerne blir påmeldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter ORG 2001 og i 2. semester ORG 2002. (Samlingene kan organiseres litt fleksibelt i samråd med nasjonalt fagansvarlig, og utgjør totalt inntil 17 dager). Èn av samlingene (f.eks. den siste) vurderes vanligvis lagt til annet kurssted (i inn- el. utland) - for å gi økt samspill, opplevelseslæring, grenseoverskridende kompetanse - med et koordinert faglig og aksjonslæringsorientert opplegg.ster ORG 2002. For å gi best mulig integrert læring i teori/praksis baseres programmet på aktiv deltakelse fra studentene, forankret i regelmessig tilstedeværelse og medansvar for egen læring. Det kreves deltakelse i minimum 75 pst. av samlingene i tillegg til fullført og bestått eksamen, 30 studiepoeng, for å få utstedt kursbevis for kurset. Normalt forutsettes også deltakelse på alle delkurs for å få godkjent eksamen i kurset. Programmet Leadership in action skal knyttes opp mot deltakernes egen virkelighet. Deltakerne skal således bringe med seg spørsmålsstillinger fra egen hverdag som medarbeider/leder. Disse bearbeides i løpet av programmet gjennom meningsfylt erfaringsutveksling, aksjons- og refleksjonsoppgaver og gjennom et prosjektarbeid som munner ut i egne handlingsplaner. Det vil bli forelesninger både av programansvarlige og inviterte ressurspersoner. I forbindelse med de enkelte samlingene skal deltakerne arbeide med ulike typer av mini-prosjekter, cases og team-trening. Den enkelte deltaker skal, innen gitte rammer, utvikle sitt eget pensum og eksamineres i sitt eget pensum. I denne kursbeskrivelsen er derfor tatt med en relativt omfattende anbefalt liste der mye er ment kun til inspirasjon for eget søk og tilpasning. Selvvalgt litteratur må samlet sett tilfredsstille kursets faglige bachelor nivå (programansvarlig gir derfor råd og vurdering av deltakernes litteraturforslag). IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) skal brukes aktivt av hver deltaker og deltakelsen i nett-aktiviteter er obligatorisk. I begynnelsen av programmet gis det en innføring i bruk av relevante dataverktøy. Programmet blir tildelt en egen veiledningstjeneste på Internett hvor det utveksles informasjon. Diskusjonsgrupper og e-post er utgangspunkt for en løpende dialog mellom studenter og fagveiledere og studentene seg imellom. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes vanligvis den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. På Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til å kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys også en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Programmet avsluttes med en individuell muntlig synopsiseksamen og innlevering av en prosjektoppgave (1-3 deltakere). Evalueringene er en integrert del av læreprosessen. Begge eksamener må være fullført og bestått (se krav under Eksamenskode). (1) Synopsiseksamen: Deltakerne skal skrive en individuell synopsisoppgave som er et teori- og refleksjonsnotat (3-5 s., ekskl. referanser og vedlegg), basert på individuelt valgt, relevant litteratur (min. ca. 700 s.) som deltakeren har satt sammen i forhold til valgte problemstillinger i samråd med og godkjent av programansvarlige. (Der hoveddel av litteraturforankringen må være fra eget valgt pensum, men obligatorisk fellespensum skal selvsagt også refereres til der det er relevant.) Det forutsettes at all individuelt valgt lærestoff, samt relevant obligatorisk pensum, refereres til i selve teksten, og i en fullstendig referanseliste som vedlegges (se BIs regler for referanseføring). Synopsisoppgaven skal innleveres i forkant av og bringes med til muntlig eksamen (uten påtegninger/tilleggskommentarer påført. Annen litteratur er ikke tillatt å slå opp i under muntlig eksamen). Dette individuelle arbeidet er en forutsetning og et grunnlag for muntlig synopsiseksamen. Kandidaten kan også i denne muntlige eksamen bli invitert til en samtale om emner fra obligatorisk pensum. Kriterier i den samlede vurderingen er: 1) Presentert evne til å finne fruktbare og relevante synsvinkler og fremlegge kunnskap i forhold til formulering av en avgrenset problemstilling eller fokusert emne. 2) Presentert evne til å drøfte og sammenfatte via et perspektivrikt, aktivt reflekterende og selvstendig, gjerne kreativt, forhold til kunnskap, kilder, og den valgte problemstilling. 3) Presentert kompetanse og modenhet til å nærme seg det å kunne samhandle på konstruktive og etiske måter i forhold til ledelses- og organiseringsdilemmaer og de fokuserte utfordringer. Karakteren fastsettes på grunnlag av den muntlige synopsiseksamen der skriflig synopsis og refleksjon over egen valgt litteratur inngår i vurderingen (det gis her kun én karakter). (2) Prosjektoppgave: Prosjektarbeidet gjennomføres i grupper på inntil 3 personer basert på de spørsmålsformuleringer deltakerne har brakt med seg og som evalueres i form av en prosjektoppgave. Oppgaven skal forankres i et eget empirisk materiale (se instruksjon og evalueringskriterier i oppgavetekst for prosjektoppgaven). Eksamenskode(r) ORG 20001 Leadership in Action - Muntlig synopsiseksamen som teller 40 % for å oppnå godkjent karakter i ORG 2000, 30 studiepoeng. ORG 20002 Leadership in Action - Prosjektoppgave som teller 60% for å oppnå godkjent karakter i ORG 2000, 30 studiepoeng. Begge eksamener må være fullført og bestått med samlet karakter E eller bedre for å oppnå godkjent karakter i kurset ORG 2000, 30 studiepoeng. Se forøvrig beskrivelse av eksamen ovenfor. Hjelpemidler til eksamen Ved muntlig eksaminasjon er det kun tillatt å bringe med det individuelle skriftlige arbeidet (synopsistekst uten noen påskrifter) som er grunnlag for muntlig eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon 1. Delkurs: LEDELSE I PERSPEKTIV Delmål Etter at første samling er gjennomført skal deltakeren ha fått en innførende oversikt og forståelse for utfordringer og tilnærminger til å lede og organisere i den nye organisasjonshverdagen. Ledelse settes i perspektiv for videre læring. Dette innebærer både perspektiv på hvordan skape kunnskap og en innføring i bruk av aksjons-, refleksjons- og læringsmetoder i programmet. Sentrale emner Introduksjon og overblikk over Leadership in Action, avsluttende Bachelor Program i ledelse Hvem er vi, hvor kommer vi fra og hvor vil vi? Presentasjon av deltakerne og programansvarlige; ståsted og utviklingsønsker Nye perspektiver og aktuell faglig bagasje for en reise i fremtidens organisasjoner Hvordan forme og utnytte programmet gjennom kreativ tilnærming og eget prosjektarbeid? Motivasjon og godt samspill for ledelse - faglige og sosiale events i programmet Introduksjon til IKT (informasjon og kommunikasjonsteknologi) som skal benyttes i programmet Ta i bruk potensielle læreressurser: mer kreative arbeidsmåter Læring om ledelse i handling: inspirasjon, faglige opplegg, arbeidsmåter og lærings- og samarbeidsverktøy Integrerende perspektiver: Lære av levende erfaringer og fremsikt: gjestende ressurspersoner med aktuelle utfordringer 2. Delkurs: STRATEGISK LEDELSE OG ORGANISERING Delmål Etter andre samling skal deltakeren ha fått innsikt i hvordan de strategiske kunnskapsressursene kan organiseres for å møte nye utfordringer og trender. Deltakeren skal således kunne trekke forbindelseslinjer fra nåværende ståsteder til fremtidige verdiøkende situasjoner. Sentrale emner Overblikk og sentrale forestillinger i strategisk ledelse Strategi som kompetanse i handling - fornyelse eller mer av det samme? Ulike bilder av strategi, f.eks. som mentale prosesser, oppdagelse og skaping av mening Strategiske intensjoner, intervensjoner og fallgruber Strategi og kreativitet - visjoner/ledebilder, retorikk og konsepttenkning Fra visjon til praksis; konstruktiv organisering for strategisk fornyelse Integrerende perspektiver; fra strategisk analyse til evne til strategiske strekk av kunnskapsressurser 3. Delkurs: PERSONLIG OG KOMPETENT LEDERSKAP Delmål Etter tredje samling skal deltakeren ha forståelse av og øvelse i viktige sider ved hva som menes med “god ledelse” relatert til det individuelle og profesjonelle lederskap. Det er et delmål også å belyse og reflektere over potensielt mørke sider ved ledelse, og hvordan en kan snu situasjoner og få til mestring (se også modul 4). I samband med modulen, eller et avtalt tidspunkt snarlig etterpå, gir deltakerne kort oversikt over sin individuelle valgte litteratur (ca 700 s.). Listen med relevante egne valgte referanser (som kommer i tillegg til det oppgitte obligatoriske pensum på programmet og tidligere relaterte kurs) vises/leveres for godkjenning av faglærer. Dette kan utnyttes for å belyse problemstillinger i eget læringsarbeid (jf. videre arbeid med synopsis og prosjektoppgaver mv.) Sentrale emner Overblikk og sentrale forestillinger i individets lederskap Mellom personlig og profesjonelt lederskap (lede andre, lede seg selv) Ulike ledelsestradisjoner; fra fagspesialister vs. generiske ledelsestradisjoner til ledelse i flerkulturelle, kunnskapsintensive og potensielt kreative miljøer Misrettede eller uproduktive ledelsesenergier (innsikt gjennom skjønnlitteratur og deltakernes erfaringer) Konstruktive ledelsesferdigheter i teori og praksis (øvelser og case) Integrerende perspektiver; personlig ledelse i kontekst 4. Delkurs: SAMSPILL OG LEDELSE I NETTVERK Delmål Etter fjerde samling skal deltakeren ha oversikt over kritiske suksessfaktorer ved ledelse i kunnskapsbaserte organisasjoner. Deltakerne vil således ha fått fokusert nødvendigheten av et konstruktivt samspill med andre kompetanser for å få frem det beste i medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere. Videre er en innføring i å lede kreativt samarbeid i felles problemløsning eller idemyldring med bruk av design og kreative metoder som ledd i fornyelse eller innovasjonsoppgaver et konkret delmål. (Dette siste kan også foregå på andre moduler der det passer best å gjennomføre dette). Sentrale emner Overblikk og sentrale forestillinger i relasjons- og nettverksorientert ledelse Hvorfor er relasjons- og nettverksorientert ledelse viktig nå og hva innebærer det? På sporet av relasjons- og nettverksrelaterte ledelsetradisjoner Uproduktive energier og prosesser i ledelse i relasjoner/nettverk; eksempler og øvelser Konstruktiv relasjons- og nettverksutvikling Kreative strategiske allianser. Case eller øvelse: samspill rundt ideutvikling, design og tverrfaglige utviklingsteam Integrerende perspektiver; ledelse hos individ og organisasjon til relasjoner og nettverk 5. Delkurs: LEDELSE I AKSJON Delmål Etter femte samling skal deltakeren ha skaffet seg et sammenfattende overblikk over hva som forstås med aktivt og reflekterende lederskap for dagens og morgendagens organisasjoner og hvordan skjulte talenter og god kompetanse mobiliseres for å nå de ønskede resultater. Ytterligere delmål er å reflektere over a) hva deltakerne har lært og b) hvordan dette kan brukes konstruktivt videre. Sentrale emner Overblikk og sentrale forestillinger om ledelse i handling: aksjon, refleksjon, læring. Integrerende perspektiver; fra aksjon til interaksjon - hva skjer videre? Trenger vi mer ukonvensjonelle strategiske ledere - hvorfor og hvordan. Øvelser: eks. rundt egne mål Til inspirasjon: studietur/besøk på nye steder og impulser fra andre organisasjoner og medstudenter - hvordan skape samarbeid og kreative miljøer Refleksjon: Hva har vi lært? Hva trenger vi å jobbe videre med? Hvordan fortsette? Presentasjoner av individuelle og evt. gruppers plan for iverksetting og videre læring etter kurset
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Innovasjon og entreprenørskap dreier seg om nyskaping og det å gjøre nye ting i næringslivet. Dette kan skje på mange måter; gjennom utvikling av nye produkter og tjenester, gjennom å starte nye virksomheter, gjennom å endre på arbeidsrutiner og organisasjoner, eller f.eks. gjennom nye måter å markedsføre på eller å samarbeid med kunder eller leverandører. Innovasjon og entreprenørskap dreier seg i stor grad om det samme, men det er en tendens å bruke bepret innovasjon på det å gjøre endringer og skape nye aktiviteter i bestående bedrifter, mens entreprenørskap dreier seg om å starte nye bedrifter. Det har de siste årene vært en sterkt økende interesse for innovasjon og entreprenørskap i det norske samfunnet, og dette er nå ett av Regjeringens høyest prioriterte områder. Derfor ble det høsten 2003 lagt frem en plan for en "helhetlig innovasjonspolitikk" der ett av målene at Norge skal bli "ett av verdens mest nyskapende land". I dette kurset skal vi gå inn på bakgrunnen for hvorfor innovasjon og entreprenørskap er så viktig, hvilken betydning det har for næringsutviklingen, og hvordan det foregår i praksis i de enkelte bedrifter og gjennom oppstarting av nye bedrifter. Mål Kurset skal gi en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i innovasjon og entreprenørskap, og innsikt i hvordan omgivelsene (innovasjonssystemet) fremmer og begrenser muligheter for nyskaping. Studentene skal gis kjennskap til sentrale deler av den underliggende teorien. De skal videre gis forståelse av hvordan de ulike fenomener foregår i praksis, og hva som er viktige forutsetninger for dette. Studentene skal også gis konkret innføring i arbeid med entreprenørskap og innovasjon og møte noen av de praktiske problemstillingene knyttet til dette. Forkunnskaper Ingen. Obligatorisk litteratur Bøker: Tidd, Joseph and John Bessant. 2009. Managing innovation : integrating technological, market and organizational change. 4th ed. Chichester: Wiley. kap.1, 2, 4-6, 8-11 Wickham, Philip A. 2006. Strategic entrepreneurship. 4th ed. Harlow : FT/Prentice Hall. kap. 1, 2, 4, 6-12, 16 Anbefalt litteratur Bøker: Spilling, Olav R., red. 2006. Entreprenørskap på norsk. 2.utg. Bergen: Fagbokforlaget Spinosa, C., F.Flores and H.L.Dreyfus. 1997. Disclosing new worlds: Entrepreneurship, democratic action, and the cultivation of society. Cambridge: MIT Press. kap.2 Tidd, Joseph, John Bessant. 2009. Managing innovation: integrating technological, market and organizational change. 4th ed. Chichester: Wiley. kap. 7 Wickham, Philip A. 2006. Strategic entrepreneurship. 4th ed. Harlow : FT/Prentice Hall. 13-15, 17-24, 29 Annet: "Fra ide til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk." 2003 Emneoversikt 1. Nyskaping, innovasjon og entreprenørskap. Introduksjon De sentrale begrepene: Nyskaping, innovasjon, entreprenørskap. Eksempler. Systemtilnærmingen: Nyskaping forstått som et systemisk fenomen. Eksempler. Prosesstilnærming: Hvordan håndtere komplekse og uforutsigbare prosesser Eksempler 2. Entreprenørskap Definisjon av begrepet, faser, case som illustrerer. Entreprenørskap som samfunnsmessig fenomen, omfang og karakteristiske trekk. Drivkrefter og barrierer, diskusjon av case. 3-4. Entreprenørskap i praksis Faser i etableringsprosessen. Arbeid med utvikling av forretningsplan. 5. Innovasjon og innovasjonsprosesser Definisjon av begrepet, faser og prosesser i innovasjonsarbeidet. Case, kritiske faktorer i arbeidet med innovasjon 6-7. Innovasjon i praksis Faser i innovasjonsprosessen. Arbeid med konkret case. 8-9. Foretaksperspektivet – corporate entreprenørskap Begreper, prosesser, case. 10. Innovasjonssystemer, forts Innovasjonssystemer, sett i forhold til andre systemtilnærminger (cluster, nettverk). To eksempler på innovasjonssystemer – et bransjesystem og ett regionalt system. Kollektive prosesser, nyskapende næringsmiljøer. 11. Innovasjonssystemer og institusjoner Ulike typer institusjoner, betydningen av ulike typer institusjoner. Case: konkret diskusjon av et virkemiddel/en type institusjon. 12. Utvikling av innovasjonssystemer Drøfting av hvordan innovasjonsevnen kan påvirkes gjennom å påvirke ulike deler av omgivelsene; institusjonelt entreprenørskap. Næringspolitikkens rolle i forhold til å påvirke rammebetingelser, institusjonell struktur og infrastruktur. Dataverktøy Det benyttes ikke dataverktøy i kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 undervisningstimer. Eksamen Karakter i kurset baserer seg på følgende aktiviteter og vekting: 1. Klassedeltakelse a) oppmøte minimum 75% b) en eller flere presentasjoner i klassen, som forberedt diskusjonsinnlegg basert på oppgitt tema eller presentasjon ut fra prosjektarbeid (se pkt 2). Krav til antall presentasjoner under pkt b avgjøres på grunnlag av antall deltakere i kurset og avtales ved starten av kurset. Evaluering bestått/ikke bestått. 2. Prosjektarbeid i grupper på 2-3 studenter som gjelder ett av følgende alternativer: a) utvikling av en forretningsplan for en ny virksomhet b) et innovasjonsprosjekt i en bestående virksomhet c) et intraprenørskapsprosjekt d) et prosjekt vedrørende system-utvikling (samarbeidsløsning e.l.). For alle alternativer kan det velges mellom å gjøre det i form av et rendyrket case, eller knyttet til et virkelig prosjekt. Det gis mulighet til å avgrense til bestemte deler av prosessen. Gjennomføres parallelt med kurset. Vekt 60%. 3. Hjemmeeksamen 72 timer i grupper på 1-3 studenter. Skriving av paper på nærmere angitt teoretisk tema. Vekt 40%. Det gis gradert karakter for hele kurset, basert på et vektet gjennomsnitt av deleksamen 2 og 3. Alle deleksamener må være bestått for å få godkjent sluttkarakter. Eksamenskode(r) ORG 24011 - Prosessevaluering teller 100% av karakteren i kurset ORG 2401 Innovasjon og entreprenørskap, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle skriftlige hjelpemidler tillatt. Under punktet eksamensinformasjon i studiehåndboken på web finnes det definisjoner av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen. Legg særlig merke til bruk av kalkulator. http://www.bi.no/studiehandbok/hjelpemidler Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Reiselivsnæringen og reiselivsproduktet er et konglomerat av ulike tilbud - fra små enkeltprodukter til komplekse helheter på store geografiske områder, fra alle typer aktiviteter og attraksjoner til enkle innkvarterings- og transporttjenester. Målet med kurset er å presentere ulike tilbydere i næringen samt å skape forståelse for samspillet mellom dem. Kurset skal gi innsikt i oppbyggingen av reiselivsproduktet fra de enkelte delprodukter til sammensatte helheter på attraksjons- og destinasjonsnivå. Kurset legger betydelig vekt på å skape forståelse for hvordan det stilles forskjellige krav til et produkt som selges på ulike markeder, f.eks ferie- og fritid i forhold til kurs- og konferansemarkedet. Studentene skal tilegne seg ferdigheter i bruken av praktisk modellverktøy for utvikling av reiselivsprodukter. Forkunnskaper Kurset forutsetter ingen spesielle forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Kamfjord, Georg. 2001. Reiselivsproduktet. 3. utg. Oslo : Reiselivskompetanse Annet: 2009. Artikler til kurset "Reiselivsproduktet - Introduksjon til reiselivsnæringen" blir kunngjort på Blackboard Anbefalt litteratur Bøker: Jacobsen, Jens Kr. Steen. og Arvid Viken, red. 2008. Turisme : fenomen og næring. 3. utg. Oslo : Universitetsforl. Weaver, David and Laura Lawton. 2006. Tourism management. 3rd ed. Milton : Wiley Emneoversikt Introduksjon til reiseliv som fenomen og næring i Norge Introduksjon til reiselivssystemet Reiselivsmarkedet Det helhetlige reiselivsprodukt Attraksjon Overnatting Servering Transport Pakking av reiselivsprodukter Reiselivsproduktet som tema og område Reisemålsutvikling Destinasjonsledelse Dataverktøy Kurset vil forutsette bruk av undervisningsverktøy (Blackboard) og Internett generelt i forbindelse med semesteroppgave og bedriftsbesøk. Gjennomføring Kurset gjennomføres over 36 undervisningstimer i form av forelesninger, bedriftsbesøk og casedrøftinger. Mye av undervisningen vil bli knyttet til bedriftsbesøk hvor deltakelse er obligatorisk. Kursdeltakerne skal i grupper på inntil 3 personer gjennomføre en semesteroppgave i form av en beskrivelse/analyse av en selvvalgt destinasjon samt beskrivelser fra bedriftsbesøk. Semesteroppgaven teller 30% av samlet karakter, og utleveres i begynnelsen av semesteret. Eksamen Kurset avsluttes med en 4 timers individuell skriftlig eksamen som teller 70 % av samlet karakter, og en semesteroppgave som teller 30%. Semesteroppgaven kan løses i grupper på inntil tre studenter. Eksamenskode(r) RLS 21102 - Semesteroppgave, teller 30% for å oppnå godkjent karakter i kurset RLS 2110 Reiselivsproduktet - introduksjon til reiselivsnæringen, 6 studiepoeng. (Evalueres av foreleser). RLS 21103 - Skriftlig eksamen, teller 70 % for å oppnå godkjent karakter i kurset RLS 2110 Reiselivsproduktet - introduksjon til reiselivsnæringen, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Semesteroppgave: alle. Skriftlig eksamen: ingen. Kontinuasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset ble undervist siste gang våren 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Kurset skal gi grunnleggende innføring i reiseliv som fenomen og næring, globalt, nasjonalt og lokalt. Det fokuseres på tilbud og etterspørsel, motiv og marked, aktører og rammebetingelser, utviklingstrender og samfunnsmessige konsekvenser. Reiselivets samfunnsmessige rolle vil bli belyst fra aktør-, bedrifts- og samfunnsøkonomiske perspektiver. Forkunnskaper Årsenhet i bedriftsøkonomi, Årsenhet i markedsøkonomi eller tilsvarende. Obligatorisk litteratur Bøker: Weaver, David B. and Laura Lawton. 2006. Tourism management. 3rd ed. Milton : Wiley Anbefalt litteratur Emneoversikt Introduksjon til reiseliv og samfunn Mål, definisjoner og avgrensinger Reiseliv som system Reiselivets utvikling, et historisk og politisk perspektiv Reiseliv: globalt, nasjonalt og lokalt – rammebetingelser og utvikling Tilbud og etterspørsel i reiselivet - produkter, bedrifter, marked og motiv Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av reiseliv Bærekraftig turisme Ledelsesmessige utfordringer i reiselivsnæringen Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 kurstimer med forelesinger, oppgaver og studentpresentasjoner. Alle studenter skal løse to av tre oppgaver i grupper på 1-3. Oppgavene deles ut i begynnelsen av semesteret. Eksamen Kurset avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) RLS 21201 - skriftlig eksamen, teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset RLS 2120 Reiseliv - samfunn og næring, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2010 tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Kurset skal gi studentene en innføring i ressursgrunnlaget for reiselivet i Norge, det vil si en innføring i kulturhistoriske emner, norsk kulturarv og særtrekk ved norsk natur og topografi. De utvalgte emnene skal ha relevans for norsk reiseliv i dag. Gjennom kurset skal studentene dessuten tilegne seg innsikt i og kjennskap til teorier og metoder for utvikling, tilrettelegging og ledelse av kulturbaserte attraksjoner, samt at studentene skal anvende disse på eksisterende attraksjoner og ved utvikling av nye. Forkunnskaper For å kunne avlegge eksamen i RLS 2316 bør studentene ha gjennomført kursene RLS 2110 Reiselivsproduktet, RLS 2120 Reiseliv - samfunn og næring og RLS 2402 Reiselivsmarkedsføring eller tilsvarende. Obligatorisk litteratur Bøker: Lyngnes, Sølvi. 2007. Kultur og turistattraksjoner : jakten på det norske, jakten på opplevelser. Oslo : Universitetsforlaget Artikkelsamling: Lyngnes, Sølvi, red. 2010. Kulturhistoriske emner og attraksjonsutvikling. Artikkelsamling. Oslo: Handelshøyskolen BI. (Artikkelsamlingen vil bli publisert på Blackboard) Anbefalt litteratur Bøker: Danbolt, Gunnar. 2001. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 2. utg. Oslo: Samlaget Hodne, Bjarne. 2002. Norsk nasjonalkultur: En kulturpolitisk oversikt. 2.utg. Oslo : Universitetsforl. Mossberg, Lena og Erik Nissen Johansen. 2008. Storytelling. Bergen: Fagbokforlaget Pine,B.J. II and J.H Gilmore. 1999. The experience economy: Work is theatre & every business a stage. Boston, Mass.: Harvard Business School Press Annet: Fortidsminneforeningen/Norsk Kulturråd. 1988. Gode råd om hus og stil. nr.2. Oslo: Fortidsminneforeningen Emneoversikt Norsk historie: et historisk riss med vekt på utvalgte emner. Kulturhistoriske emner: arkitektur og byggeskikk, musikk, billedkunst og litteratur Museenes rolle som turistattraksjoner Teorier og metoder: Fra ressurs til attraksjon Utfordringer ved ledelse av natur-og kulturbaserte attraksjoner Dataverktøy Det benyttes ikke dataverktøy i dette kurset. Gjennomføring Undervisningen gjennomføres med 36 kurstimer og består av en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og studentpresentasjoner. Studentene vil få oppgaver om konkrete attraksjoner som presenteres og diskuteres i plenum. Oppgavene vil være utgangspunkt for en av eksamensoppgavene. Det forutsettes at studentene er godt forberedt til kurstimene og det legges stor vekt på aktiv deltakelse. Eksamen Kurset avsluttes med en fagoppgave over én uke. Oppgaven kan løses i grupper på inntil tre studenter. Eksamenskode(r) RLS 23161 Kultur, reiseliv og attraksjoner - Fagoppgave teller 100% for å oppnå karakter i kurset RLS 2316, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen RLS 23161 Alle hjelpemidler er tillatt Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2010. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Målet med kurset er å gi studentene forståelse for sentrale problemstillinger knyttet til utvikling og ledelse av konkurransekraftige destinasjoner. Kurset skal skape forståelse for destinasjonsbegrepet på geografisk nivå ut fra bl.a. produkt- og markedsforståelse og interessenter på de ulike nivå. Innholdet og betydningen av konkurransekraft skal klargjøres for forskjellige destinasjonstyper, herunder problemstillinger knyttet til bærekraft, organisering, finansiering og markedsorientering. Forkunnskaper Kurset forutsetter grunnleggende reiselivskunnskap tilsvarende RLS 2110 Reiselivsproduktet eller RLS 2120 Reiseliv - samfunn og næring. Obligatorisk litteratur Bøker: Ritchie, J.R. Brent and G.I. Crouch. 2003. The competitive destination: a sustainible tourism perspective. Wallingford : CABI Publishing Annet: 2009. Artikler til "Destinasjonsledelse" blir kunngjort på Blackboard Utdelt materiale Anbefalt litteratur Annet: Ingen Emneoversikt Introduksjon til destinasjon, konkurransekraft og bærekraft Den konkurransekraftige destinasjon – fenomen, struktur og strategi Ressurser og støtteaktiviteter på destinasjonsnivå i lys av konkurransekraft Trender i destinasjonsutvikling Utvikling og ledelse av konkurransekraftige destinasjoner Merkevarestrategi på destinasjonsnivå Verdiskapning på destinasjonsnivå Dataverktøy Kurset vil forutsette bruk av undervisningsverktøy (Blackboard) og Internett generelt i forbindelse med bruk av praktiske destinasjonscase i undervisningen. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 forelesningstimer. Et antall av forelesningstimene legges i forbindelse med et obligatorisk feltarbeid til en destinasjon. I forbindelse med besøk ved destinasjonen må det påregnes reisekostnader på inntil kr 1.000,- og besøket vil normalt ha en varighet på to til tre dager. Studentene skal i grupper på inntil 3 personer utarbeide en semesteroppgave/rapport fra feltarbeidet på et nærmere angitt tema. Nærmere retningslinjer for feltarbeid og destinasjonsrapport legges ut på kurset hjemmeside. Se for øvrig pkt Eksamen. Eksamen Prosjektoppgave/rapport fra feltarbeid som utarbeides i grupper på inntil tre studenter. Prosjektoppgaven utleveres i begynnelsen av semesteret, og teller 30% av karakteren. Kurset avsluttes med en fire timers individuell skriftlig eksamen, som teller 70% av karakteren. Eksamenskode(r) RLS 24002 - Prosjektoppgave fra feltarbeid - teller 30 % for å oppnå karakter i kurset RLS 2400 Destinasjonsledelse, 6 studiepoeng. RLS 24003- Skiftlig eksamen - teller 70% for å oppnå karakter i kurset RLS 2400 Destinasjonsledelse, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Prosjektoppgave: Alle Skriftlig eksamen: Ingen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Målet med kurset er å gi studentene innsikt og forståelse for reiselivsspesifikke utfordringer innen markedsføring. Forkunnskaper Kurset forutsetter grunnleggende reiselivskunnskap tilsvarende RLS 2110 Reiselivsproduktet eller RLS 2120 Reiseliv - samfunn og næring. Obligatorisk litteratur Bøker: Middleton, Victor T.C. 2009. Marketing in travel and tourism. 4th ed. Amsterdam : Elsevier Butterworth-Heinemann Annet: Artikler som vil bli navngitt (tilgjengelige) på blackboard Anbefalt litteratur Bøker: Ellingsen, K.A. og M. Mehmetoglu, red. 2005. Perspektiver på markedsføring av reiseliv. Bergen : Fagbokforlaget Emneoversikt Spesielle utfordringer innen reiselivsmarkedsføring Segmentering av reiselivsmarkedet Bruk av konkurransemidlene (marketing mix) i reiselivet Spesielle utfordringer ved markedsføring av ulike produkter i reiselivet Markedsplanlegging Dataverktøy Kurset vil forutsette bruk av undervisningsverktøy (Blackboard) og Internett generelt i forbindelse med bruk av praktiske cases i undervisningen. Gjennomføring Kurset vil bli gjennomført med 36 timer forelesninger, bedriftspresentasjoner og casedrøftinger. Studentene skal løse en obligatorisk semesteroppgave tellende 30 % av samlet karakter individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Eksamen Semesteroppgave skal utarbeides individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Den teller 30% av samlet karakter og evalueres av faglærer. Utlevering av oppgaven i begynnelsen av semesteret. Kurset avsluttes med en 3 timers individuell eksamen, som teller 70 % av samlet karakter. Eksamenskode(r) RLS 24022: Semesteroppgave, teller 30% for å oppnå karakter i kurset RLS 2402: Reiselivsmarkedsføring, 6 studiepoeng (Evalueres av foreleser). RLS 24023: Eksamen teller 70% for å oppnå karakter i kurset RLS 2402: Reiselivsmarkedsføring, 6 studiepoeng Hjelpemidler til eksamen Semesteroppgave: Alle Skriftlig eksamen: Ingen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2010 tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Kursets faglige mål er å gi studentene: - forståelse for kvalitet og kvalitetsledelse som tema i reiselivsnæringen - kunnskap om hva kvalitetsledelse innebærer for ledere og ansatte - forståelse for hvilke kvalitetsutfordringer som synes mest relevant i ulike bedrifts- og produktsammenhenger i reiselivsnæringen - innsikt og ferdigheter i å praktisere kvalitetsledelse ut fra et mål om å oppnå lønnsomhet gjennom tilfredse kunder Kursets pedagogiske mål er å gi studentene anvendte ferdigheter gjennom bruk av cases, gruppeoppgaver, presentasjoner og diskusjoner i forelesningene. Forkunnskaper Kurset bygger på kjennskap til tjenesteproduksjon og tjenestemarkedsføring tilsvarende MRK 2302 Tjenestemarkedsføring og kundelojalitet, eller tilsvarende. Obligatorisk litteratur Bøker: Mossberg, Lena. 2007. Å skape opplevelser : fra OK til WOW!. Bergen : Fagbokforlaget Williams, Christine and John Buswell. 2003. Service quality in leisure and tourism. Wallingford : CABI Publishing Artikkelsamling: Mossberg, Lena. 2007. Kvalitetsledelse i reiselivet. Artikkelsamling. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Bøker: Troye, S. V. 1996. Markedsorientering av servicebedrifte r: med fokus på reiselivet. Oslo: TANO Zeithaml, Valerie A., Mary Jo Bitner and Dwayne D. Gremler. 2006. Services marketing: integrating customer focus across the firm. 4th ed. New York: Irwin/McGraw-Hill Emneoversikt Innledning Introduksjon til kvalitet og kvalitetsledelse Kvalitet, kvalitetsledelse ogt lønnsomhet Reiselivsnæringens kvalitetsutfordringer Perspektiver og modeller Om å beskrive og analysere reiselivstjenester Utvikling og kvalitetssikring av reiselivstjenester Prinsipper for kvalitetsledelse Organisering av kvalitetsarbeidet Metoder for måling og styring av kvalitet Kvalitetsmåling Kvalitative og kvantitative målinger Opplegg av kvalitetsmålinger Styringsverktøy og implementering Dataverktøy Kurset vil forutsette bruk av undervisningsverktøy (Blackboard) og Internett generelt i forbindelse med bruk av praktiske cases i undervisningen. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 timer over et semester. Parallelt skal deltakerne i grupper på inntil 3 studenter gjennomføre tre obligatoriske cases. Samtlige cases vil behandle ulike kvalitetsaspekter i tilknytning til reiselivsbedrifter. Eksamen Tre problemorienterte cases gjennomføres i grupper på inntil tre studenter. Teller 30% av totalkarakteren. Kurset avsluttes med en tre timers individuell eksamen, som teller 70% av totalkarakteren. Eksamenskode(r) RLS 26011: Tre problemorienterte cases, teller 30 % og vurderes av faglærer for å oppnå karakter i kurset RLS 2601: Kvalitet og kvalitetsstyring i reiselivet, 6 studiepoeng RLS 26012: Skiftlig eksamen, teller 70 % for å oppnå karakter i kurset RLS 2601 Kvalitet og kvalitetsstyring i reiselivet, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Cases: alle Individuell eksamen: Ingen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Opplevelseselementet er et stadig viktigere element i reiselivsnæringen. Differensiering og konkurransekraft skapes gjennom å tilfredsstille behov og etterspørsel innenfor opplevelsesområdet. Behov og etterspørsel er imidlertid i kontinuerlig endring med tilhørende løpende utfordringer for virksomheter på området. Denne utfordringen må ledere i reiselivsnæringen være forberedt på å takle. Mål Kurset skal gi studentene en introduksjon til fagfeltet og gi grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse for innovasjon i reiselivet. Videre skal kurset gi innsikt i hvordan omgivelsene fremmer og begrenser mulighetene for nyskaping i reiselivet. Studentene skal gjennom konkret arbeid kjenne til hvordan innovasjon kan implementeres i reiselivet. Forkunnskaper Kurset bygger på reiselivskunnskap tilsvarende kursene "Reiselivsproduktet", "Reiseliv, samfunn og næring" "Kultur, reiseliv og attraksjoner" og "Reiselivsmarkedsføring". Obligatorisk litteratur Bøker: Hougaard, Søren. 2004. Forretningsidéen : om iværksættelsens tidligste faser. Fredriksberg : Samfundslitteratur Artikkelsamling: Hoholm, Thomas. 2009. Artikkelsamling - Innovasjon i reiselivet. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Emneoversikt Introduksjon til innovasjon og entrepenørskap Innovasjonens interne og eksterne rammebetingelser i reiselivet Trender i opplevelsesindustrien Opplevelse som fagfelt og praksis Den innovative organisasjon Implementering av innovasjon Dataverktøy Kurset forutsetter bruk av undervisningsverktøy (Blackboard) og Internett generelt i forbindelse med prosjektarbeid. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 kurstimerog består av en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og studentpresentasjoner. Et vesentlig element i disse vil være presentasjon og diskusjon i forbindelse med oppgaver. Deltakerne skal arbeide med konkrete innovasjonsprosesser i tilknytning til selvvalgte reiselivsvirksomheter. Oppgavene vil bli delt ut i begynnelsen av semesteret og fulgt opp av faglærer gjennom kurset. Oppgavene vil være utgangspunkt for en av eksamensoppgavene. Oppgavene løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter. Det forutsettes at studentene er godt forberedt til kurstimene. Eksamen Kurset avsluttes med en fagoppgave over en uke. Oppgaven løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter. Eksamenskode(r) RLS 27001 - Fagoppgave, teller 100% for å oppnå karakter i kurset RLS 2700 Innovasjon i reiselivet, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Fagoppgave: alle Kontinuasjon Ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Kurset skal gi innsikt i internasjonal markedsføring generelt og internasjonal markedsføring av reiselivsprodukter spesielt. Som del av kurset vil det bli fokusert på aktuelle problemstillinger i internasjonalt reiseliv. Introduksjonen til internasjonal reiselivsmarkedsføring vil for en stor del skje gjennom bruk av norske case, og sikter mot å gjøre kandidatene istand til å gå inn i konkret problemløsning og strategiutforming på området. Forkunnskaper Det forutsettes at studentene har kunnskaper tilsvarende Årsenhet i bedriftsøkonomi/markedsøkonomi, Reiseliv 2. år og høstsemesteret 3. år på Reiseliv. Obligatorisk litteratur Bøker: Solberg, Carl Arthur. 2009. Internasjonal markedsføring. 8. utg. Oslo : Universitetsforlaget Artikkelsamling: Kamfjord, Georg, red. 2008. Artikkelsamling: Internasjonal reiselivsmarkedsføring. Oslo: Handelshøyskolen BI. (på Blackboard) Annet: Utdelt meteriale Anbefalt litteratur Annet: Ingen Emneoversikt Emnene innenfor Internasjonal markedsføring med vekt på reiseliv organiseres i to deler, hvorav den ene delen tar for seg internasjonal markedsføring generelt mens den andre delen tar for seg internasjonal reiselivsmarkedsføring og aktuelle reiselivspolitiske problemstillinger. Markedsanalyse, utvikling av internasjonale markeder, globalisering De eksportstrategiske beslutninger Nasjonale og internasjonale rammebetingelser for norsk reiselivsmarkedsføring Kulturdimensjonen i internasjonal markedsføring Distribusjonskanaler og distribusjonssystemer i internasjonalt reiseliv Organisasjons- og samarbeidsstrategier i internasjonal reiselivsmarkedsføring Utvikling av internasjonal markedsstrategi Bedriftseksempler Aktuelle problemstillinger knyttet til reiseliv som internasjonal næring Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Kurset blir gjennomført med 54 kurstimer i vårsemesteret, 42 kurstimer forelesninger og studentpresentasjoner, og ca. 12 kurstimer casegjennomgang. NB! Det er obligatorisk fremmøte ved casegjennomgangene, da det her foregår en evaluering av studentene som utgjør en stor del av karakteren i kurset. (Se under eksamen). Det forutsettes aktiv orientering i den offentlige reiselivsdebatten for å få fullt utbytte av kurset. Eksamen Evalueringen foregår ved at grupper på 2 - 4 studenter løser et case. Caset skal leveres skriftlig og det teller 40% av karakteren i faget. I tillegg skal studentene presentere sitt case og lede en etterfølgende diskusjon om caset. Dette teller 15% av karakteren.Studentene vil også delta i diskusjoner om 3 andre case. For det faglige bidraget i hver diskusjon får studentene en individuell karakter som teller 15% av totalkarakteren. Det er kun karakteren på de skriftlige besvarelsene som kan påklages. Muntlig-karakter er endelig. Eksamenskode(r) RLS 27301 Internasjonal reiselivsmarkedsføring - skriftlig case teller 40% for å oppnå godkjent karakter i kurset RLS 2730, 9 studiepoeng. RLS 27302 Internasjonal reiselivsmarkedsføring - muntlige case diskusjoner, eksamen teller 60% for å oppnå godkjent karakter i kurset RLS 2730, 9 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt til eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Kurset er en introduksjon til reiseliv som fenomen og næring, globalt, nasjonalt og lokalt. Det fokuseres på tilbud og etterspørsel, motiv og marked, aktører og rammebetingelser, utviklingstrender og samfunnsmessige konsekvenser. Reiselivets samfunnsmessige rolle vil bli belyst fra aktør-, bedrifts- og samfunnsøkonomiske perspektiver. Kurset skal gi kunnskapsgrunnlag for de påfølgende reiselivskursene i studiet. Læringsmål Kunnskapsmål: Studentene skal gjennom kurset ha tilegnet seg kunnskaper om reiseliv som fenomen, næring og i samfunn. Studentene skal kunne forstå reiselivet som system og forstå sammenhenger mellom ulike bransjer, næringer og samfunn og hvordan de påvirker hverandre. Studenten skal videre tilegne seg forståelse for og innsikt i det særegne ved reiselivsproduktene og konsekvenser av at konsumentene kommer til produktet og ikke omvendt. Ferdighetsmål: Studentene skal gjennom arbeid med oppgaver og cases tilegne seg ferdigheter i å anvende aktuelle teorier og metodiske grep på eksisterende og nye produkter og destinasjoner. Holdningsmål: Kurset skal også gi innsikt hvordan kunnskap blir til gjennom forskning og utredning slik at studentene kan tilegne seg et etisk og anstendig forhold til bruk av kilder, data og informanter og dermed bruk av referanser i egne og andres arbeid. Videre skal studentene gis mulighet til å forstå og reflektere over turismens virkninger for natur, kultur og samfunn. Forkunnskaper Ingen. Obligatorisk litteratur Bøker: Kamfjord, Georg. 2001. Reiselivsproduktet. 3. utg. Oslo : Reiselivskompetanse. kap. 3,8.10,11,12. De øvrige kapitler er pensum i senere RLS-kurs i programmet Weaver, David B. and Laura Lawton. 2006. Tourism management. 3rd ed. Milton : Wiley. 490 Annet: Eksempelsamling. 1. Publiseres på Blackboard Anbefalt litteratur Emneoversikt Emneoversikt Introduksjon til reiseliv som fag, fenomen og i samfunn Reiseliv som system Reiselivets utvikling, et historisk og politisk perspektiv Destinasjoner og destinasjonsutvikling Reiselivsproduktet: overnatting, servering, transport, attraksjoner og aktiviteter, organisasjoner, Marked og markedsføring i reiseliv og turisme Økonomiske virkninger av reiseliv Konsekvenser og virkninger for natur, kultur og samfunn Bærekraftig turisme Reiselivsforskning og kunnskapsutvikling Dataverktøy Ingen. Læreprosess og tidsbruk 1. Gjennomføring Kurset har estimert arbeidsbelastning på 200 timer. Det inkluderer forelesinger, studentpresentasjoner, foredrag, litteraturstudier og forberedelser, arbeid med oppgaver, ekskursjon og veiledning. Det blir arrangert en ekskursjon i begynnelsen av semesteret der hensikten er en introduksjon til hva det vil si å være reiselivsstudent, en introduksjon til reiseliv som fagfelt og praksis med besøk på bedrifter, destinasjoner og attraksjoner og en sosial del for å la studenten bli kjent for å fremme læringsmål. Ekskursjonen arrangeres i samarbeid mellom foreleser, lokalt programansvarlig på det enkelte studiested og studenter. Noe kostnader må påregnes. Studentene skal gjennom semesteret arbeide med en prosjektoppgave. Innlevering og presentasjon av oppgaver til prosjektoppgaven er obligatorisk og skal gjennomføres i henhold til plan. Det forventes aktiv deltakelse fra studentene i timene. 2. Anbefalt tidsbruk for studentene. Aktivitet Timebruk Deltagelse i undervisningen 36 Forberedelse til undervisning og eksamen, litteraturstudier 86 Veiledning 1 Skrive semesteroppgave 40 Ekskursjon 14 Selvstudium, kollokvier 20 Eksamen 3 Anbefalt tidsbruk totalt 200
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Målet med bacheloroppgaven er å anvende pensum i studiet på en konkret problemstilling fra reiselivsnæringen. Oppgaven skal ha forankring i en bedrift eller organisasjon i reiselivet, og sikte mot å frembringe forslag til løsninger på nærmere definerte problem . Forkunnskaper Oppgaven bygger på studiets faglige innhold. Obligatorisk litteratur Bøker: Troye, Sigurd Villads og Kjell Grønhaug. 1993. Utredningsmetodikk : hvordan skrive en utredning til glede for både deg selv og andre. 3. utg. Oslo : Tano Annet: Obligatorisk litteratur fra studiet vil ikke være tilstrekkelig. Studentene har selv ansvar for å søke etter utfyllende litteratur Anbefalt litteratur Bøker: Ghauri, Pervez N. and Kjell Grønhaug. 2005. Research methods in business studies: a practical guide. 3rd ed. Harlow: Financial Times Prentice Hall Johannessen, Jon-Arild og Johan Olaissen. 1995. Prosjekt: Hvordan planlegge, gjennomføre og presentere prosjektoppgaver, utredninger og forskning. Bergen : Fagbokforlaget Selnes, Fred. 1999. Markedsundersøkelser. 4. utg. Oslo : Tano Stene, Morten. 2003. Vitenskapelig forfatterskap: hvordan lykkes med skriftlige studentoppgaver. 2.utg. Oslo: Kolle Forlag Emneoversikt Oppgaven kan skrives innenfor alle fag- og bransjeområder relatert til studiet. Følgende krav stilles til valg av oppgave: Oppgaven skal være forankret i en bedrift eller organisasjon som jobber med reiseliv. Det skal være mulig å formulere en konkret problemstilling som skal løses med tanke på at den inngår i en helhetlig prosess, fra problemforståelse, datainnsamling, analyse, til strategi, plan eller tiltak. Anvendelse av stoff fra flere fagområder vil i alle tilfeller være påkrevet. Oppgaven skal inneholde innsamling av et sett primærdata i forbindelse med analysen. Aktuelle tiltak skal være økonomisk fundert. Dataverktøy For oppgaver med kvantitative primærdata vil det være naturlig å benytte SPSS eller andre relevante program for dataanalyse. Søk etter informasjon i databaser og på Internett vil være sentralt i alle oppgaver. Gjennomføring Forelesninger i oppgaveskriving og metode, seminar og veiledning av oppgaven er kursets undervisningsformer. Problemstilling for bacheloroppgaven er selvvalgt, men problemstilling og teorivalg skal godkjennes av kursansvarlig. Oppgaven løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter. Det anbefales at flere går sammen om å løse et felles prosjektarbeid. Studentene skal fylle ut et registreringsskjema hvor faglig interessefelt oppgis. Deretter blir studentene tildelt veileder. Undervisningen består av en felles del på inntil 20 timer som gir innføring i oppgaveskriving og metode (12 timer) og flere seminar for å utarbeide prosjektbeskrivelse. Seminarene organiseres av veileder med ca 8 timer pr. 4 oppgaver. Muntlige presentasjoner inngår som en del av seminarene. I tillegg får studentene inntil 5 timer individuell veiledning pr. oppgave. Eksamen Studenter som ikke har levert prosjektbeskrivelse og deltatt på seminarene kan bli innkalt til muntlig forsvar av den ferdige oppgaven. Oppgaven vil bli bedømt med vekt på følgende kritérier i uprioritert rekkefølge: - Problemdefinisjon og problemforståelse - Faglig integrasjon - Struktur og disposisjon - Teorivalg og teorianvendelse - Metodevalg og metodeanvendelse - Presentasjon, tolkning og diskusjon av resultater - Originalitet, kreativitet og selvstendighet i forslag til tiltak - Bruk av kilder og referanser Eksamenskode(r) RLS 99291 Bacheloroppgave i reiseliv, teller 100% for å oppnå karakter i kurset RLS 9929, 15 studiepeong. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page
Mål Målet med kurset er å gi studenten kunnskap om endringer i finanssektoren nasjonalt og internasjonalt over tid. Gjennom en kombinasjon av økonomisk teori og historisk kunnskap, skal studentene bli bedre i stand til å analysere de viktigste drivkreftene for endring i finansnæringen. Et viktig mål er å gi innsikt i bakgrunnen for og årsakene til finansielle kriser. Kunnskapen som tilegnes gjennom studiet vil gjøre studenten bedre i stand til å forstå både styring av og strategiske valg i finansforetak, og også sette studenten bedre i stand til å utføre rådgivningsoppgaver. Forkunnskaper Det er ikke nødvendig med formelle forkunnskaper for dette kurset. Obligatorisk litteratur Bøker: Ecklund, Gunhild J. og Sverre Knutsen. 2000. Vern mot kriser? : norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Bergen : Fagbokforlaget Eichengreen, Barry. 1998. Globalizing capital: A history of the international monetary system. New and updated ed. Princeton: Princeton University Press Artikkelsamling: Knutsen, Sverre. red. 2008. Artikkelsamling. Finansnæringen i endring. Oslo: Handelshøyskolen BI Annet: Knutsen, Sverre. 2009. Finansnæringen i endring: Studieguide. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Emneoversikt Finansinstitusjoner og markeder, 1870 til i dag Finansielle kriser Regulering og tilsyn Omstilling, fusjoner og oppkjøp Finans og økonomisk vekst Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Normert gjennomføringstid på dette kurset er ett semester. I kurset inngår tre obligatoriske innsendingsoppgaver. Det tilbys en studiesamling à tre dager. Kurset kan også leveres nettbasert. Eksamen Kurset avsluttes med en fire timers skriftlig, individuell eksamen. Eksamenskode(r) SFU 05131 Finansnæringen i endring - skriftlig eksamen, teller 100% for å oppnå karakter i kurset SFU 0513, 9 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen BI-definert eksamenskalkulator er tillatt. Under punktet eksamensinformasjon i studiehåndboken på web finnes det definisjoner av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen. Legg særlig merke til bruk av kalkulator. http://www.bi.no/studiehandbok/hjelpemidler Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2011. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2013.
Score: 13.081852 Details | Listing | Web page