| source BI (X) |
level |
department Institutt for kommunikasjon - kultur og språk (X) |
Er det mulig Ã¥ lære Ã¥ bli en dyktig taler? Kan jeg lære Ã¥ skrive gode tekster? Kan jeg styrke eller svekke min troverdighet gjennom dialog? Selvfølgelig. Tale- og skrivekunst kan læres og det er retorikk som gjør dette mulig. Retorikk er en kunst som grekerne sÃ¥ pÃ¥ som essensen i det Ã¥ lede mennesker. Alle kan bli bedre talere; alle kan bli bedre samtalepartnere; alle kan lære Ã¥ skrive overbevisende og effektivt. Retorikk skal pÃ¥virke tilhørerne eller leserne til Ã¥ akseptere et synspunkt eller et budskap. Dialog skal demonstrere respekt for og evnen til Ã¥ høre pÃ¥ hverandre. Taler og tekster skal alltid tilpasses avsender, sak, argumentasjon, tilhørere, øyeblikk og sted; det som kalles den retoriske situasjon. Jo bedre sammenheng det er mellom disse elementene, desto bedre retorisk effekt. LæringsmÃ¥l Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mÃ¥l for teoretisk kunnskap: ha elementær kunnskap om retorisk teori og terminologi ha grunnleggende innsikt i sprÃ¥k, stil og samhandling som tar sikte pÃ¥ overbevisning i tale og tekst Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mÃ¥l for ferdigheter : ha retoriske ferdigheter som er relevante for kommunikasjon i arbeidslivet og andre sammenhenger der budskap skal presenteres kunne framstille en sak klart og forstÃ¥elig kunne argumentere effektivt og troverdig kunne skape sin egen rolle som taler med hensyn til konteksten kunne engasjere sitt publikum i tale og i tekst kunne retorisk analyse for Ã¥ vurdere hvordan taler (etos), tekst (logos) og tilhørere (patos) henger sammen og pÃ¥virker helheten kunne oppvise evne til dialog Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mÃ¥l for holdninge r: kunne kommunisere betydningen av god og effektiv sprÃ¥kbruk kunne bidra til Ã¥ skape et miljø for dialog pÃ¥ arbeidsplassen, basert pÃ¥ gjensidighet og samhandling Forkunnskaper Yrkeserfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: Johannesson, Kurt. 2006. Tala väl : 10 lektioner i praktisk retorik. Oslo : Aschehoug. 206 ss. Kjeldsen, Jens E. 2006. Retorikk i vÃ¥r tid : en innføring i moderne retorisk teori. 2. utg. Oslo : Spartacus. 1,3-4,6,8,11-12: 178 ss. Artikler: Argyris, Chris. 1991. Teaching smart people how to learn.. Harvard Business Review. ss. 99-109 Anbefalt litteratur Emneoversikt Dag 1. Hva er retorikk? à overbevise, vekke interesse, skape forstÃ¥else og handling Produksjon av gode sprÃ¥klige uttrykk og troverdige tekster Analyserer, fortolker, konstruerer, evaluerer, er kritisk Har et helhetsperspektiv Ferdighet: Jobber med struktur til taletekst; praktisk framføring. Dag 2. Etos: Troverdighet – kompetanse, moral, velvilje Talerens troverdighet Autoritet, autentisitet, tillit Personlig og profesjonell etos Ferdighet: Konstruerer egen skrive-/talerrolle; stemme og kroppssprÃ¥k. Dag 3. Patos: Følelser, appell og pÃ¥virkning. Tekstens pÃ¥virkning pÃ¥ lesere eller tilhørere Engasjement; forpliktelse, identifikasjon Ferdighet: Jobber med 2. utkast til taletekst basert pÃ¥ tilbakemelding; stil og tonefall; praktisk framføring med fokus pÃ¥ tilhørere. Dag 4. Logos: Argumentasjon, tese og argumenter. Ordet, argumentasjonen – fakta og fornuft Det gode argumentet Argumentasjon og posisjonering Ferdighet: Jobber med tese, argumenter, helhet til tekst og tale. Dag 5. Dialog: ForstÃ¥else, lytting, gjensidighet. Kommunikasjonsmodellen for gjensidig læring og respekt Double-loop learning – Ã¥ kunne lære Ã¥ lære Redskaper for gjennomføring av etiske dialoger Ferdighet: Analyserer, skriver og gjennomfører vanskelige samtaler. Dag 6. Evaluering: Fremføring av egen tale eller presentasjon. Dataverktøy Ikke nødvendig. Læreprosess og tidsbruk Seks dager, 36 kurstimer over ett semester. Eksamen Prosessevaluering: Utarbeide taletekst og fremføre tale eller presentasjon om et selvvalgt tema. To innleveringer med skriftlig tilbakemelding. Muntlig tilbakemelding underveis (60%). Skrive essay pÃ¥ gitt tema, ca 10-12 sider (40%). Eksamenskode(r) BIK 29131- Prosessevaluering; teller 100 % for Ã¥ oppnÃ¥ karakter i kurset BIK 2913, 7,5 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring. Tilleggsinformasjon
Score: 13.891848 Details | Listing | Web page
Læringsmål Many Norwegians feel that their English is basically up to par. But when it comes to using English on the job when working with non-Norwegian-speaking colleagues and customers, communicating with business partners or establishing an agreement abroad, they often feel they could do a good deal better. This course has been developed to provide practical, business-oriented language and communication training to people in this situation. Major elements: Writing English correctly in a professional context Increasing your vocabulary Improving your ability to discuss, argue a point and present material in English Forkunnskaper Requirements: English from high school or the equivalent. Obligatorisk litteratur Bøker: Powell, Mark. 2004. New business matters : coursebook ; business english with a lexical approach. 2nd ed. London : Thomson Learning Anbefalt litteratur Bøker: Hansen, Einar. 2007. Bedre engelsk forretningsspråk : spesialordbok i økonomisk administrativt fagspråk. 5. utg. Oslo : Cappelen akademisk forl. Emneoversikt Writing better business English Presenting material orally in English Expanding vocabulary in: - management - accounting - advertizing and marketing - economics - finance - human resources Dataverktøy Computer-based tools not necessary. Læreprosess og tidsbruk The course is based on 46 teaching hours of lectures. Classes are held in English and include language training, discussion, group work and presentations. Participants are encouraged to give a presentation of work-related material during the course of the semester. Eksamen Assessment: The course is completed by a three-hour individual written exam. Eksamenskode(r) BIK 29881 - Written exam; accounts for 100% of the final grade in BIK 2988, 7,5 ECTS credits. Hjelpemidler til eksamen English-English, Norwegian-English, English-Norwegian dictionaries. Kontinuasjon Re-sit at the next ordinary exam. Tilleggsinformasjon
Score: 13.891848 Details | Listing | Web page
Læringsmål The course is designed as a follow-up to English for Business 1, with emphasis on active application of the skills and routines developed in that course. Participants will work further on their ability to write and proof-read their work, expand their business vocabulary, present and argue for their ideas and increase their skills in communicating in English with Norway's major trade partners. In addition, English for Business - 2 will address itself more specifically to the skills of cross-cultural communication and negotiations. Forkunnskaper Requirements: English from high school or the equivalent. Obligatorisk litteratur Bøker: Brown, Mark and Peter Cleaverley. 2005. Business cases for negotiation : student handbook : SPà 2402. Sandvika : Norwegian School of Management, Institute of Communication, Culture and Languages. 70/4 Fisher, Roger and William Ury. 1999. Getting to yes : negotiating an agreement without giving in. 2nd ed. London : Random House Powell, Mark. 2004. New business matters : coursebook ; business english with a lexical approach. 2nd ed. London : Thomson Learning Anbefalt litteratur Bøker: Hansen, Einar. 2007. Bedre engelsk forretningsspråk : spesialordbok i økonomisk administrativt fagspråk. 5. utg. Oslo : Cappelen akademisk forl. Emneoversikt Building a professional English business vocabulary Cross-cultural communication Practical negotiation technique Dataverktøy No computer equipment is necessary for the course. Læreprosess og tidsbruk Participants meet one evening a week for four hours over twelve weeks (48 hours). Eksamen The course is concluded by an oral examination. Eksamenskode(r) BIK 29961 - Oral exam; accounts for 100% of the final grade in BIK 2996, 7,5 ECTS credits. Hjelpemidler til eksamen No aids are permitted. Kontinuasjon Re-sit at the next ordinary exam. Tilleggsinformasjon
Score: 13.891848 Details | Listing | Web page
Mål Many Norwegians feel that their English is basically up to par. But when it comes to using English on the job when working with non-Norwegian-speaking colleagues and customers, communicating with business partners or establishing an agreement abroad, they often feel they could do a good deal better. This course has been developed to provide practical, business-oriented language and communication training to people in this situation. Major elements: Writing English correctly in a professional context Increasing your vocabulary Improving your ability to discuss, argue a point and present material in English Forkunnskaper Requirements: English from high school or the equivalent. Obligatorisk litteratur Bøker: Powell, Mark. 2004. New business matters : coursebook ; business english with a lexical approach. 2nd ed. London : Thomson Learning Anbefalt litteratur Bøker: Hansen, Einar. 2007. Bedre engelsk forretningsspråk : spesialordbok i økonomisk administrativt fagspråk. 5. utg. Oslo: Cappelen akademisk Emneoversikt Writing better business English Presenting material orally in English Expanding vocabulary in: - management - accounting - advertizing and marketing - economics - finance - human resources Dataverktøy Computer-based tools not necessary. Gjennomføring The course is based on 42 teaching hours of lectures. Classes are held in English and include language training, discussion, group work and presentations. Eksamen Assessment: The course is completed by a three-hour individual written exam. Eksamenskode(r) BIK 71882 English for Business. Written exam which accounts for 100% of the final grade in BIK 7188, 6 ECTS credits. Hjelpemidler til eksamen English-English, Norwegian-English, English-Norwegian dictionaries. Kontinuasjon Re-sit at the next ordinary exam. Tilleggsinformasjon
Score: 13.891848 Details | Listing | Web page
Mål The course is designed as a follow-up to English for Business 1, with emphasis on active application of the skills and routines developed in that course. Participants will work further on their ability to write and proof-read their work, expand their business vocabulary, present and argue for their ideas and increase their skills in communicating in English with Norway's major trade partners. In addition, English for Business - 2 will address itself more specifically to the skills of cross-cultural communication and negotiations. Forkunnskaper Requirements: English from high school or the equivalent. Obligatorisk litteratur Bøker: Fisher, Roger and William Ury. 1999. Getting to yes : negotiating an agreement without giving in. 2nd ed. London : Random House Powell, Mark. 2004. New business matters : coursebook ; business english with a lexical approach. 2nd ed. London : Thomson Learning Anbefalt litteratur Bøker: Hansen, Einar. 2007. Bedre engelsk forretningsspråk : spesialordbok i økonomisk administrativt fagspråk. 5. utg. Oslo: Cappelen akademisk Emneoversikt Building a professional English business vocabulary Cross-cultural communication Practical negotiation technique Dataverktøy No computer equipment is necessary for the course. Gjennomføring Participants meet one evening a week for four hours over twelve weeks (48 hours). Eksamen The course is concluded by an oral examination. Eksamenskode(r) BIK 71962 English for Business 2. Oral exam which accounts for 100% of the final grade in BIK 7196, 6 ECTS credits. Hjelpemidler til eksamen No aids are permitted. Kontinuasjon Re-sit at the next ordinary exam. Tilleggsinformasjon
Score: 13.891848 Details | Listing | Web page
Dette Bachelor-programmet formidler en helhetlig tilnærming til kommunikasjon i ledelse. Deltakerne vil fÃ¥ kunnskap om hvordan kommunikasjon er essensen i det Ã¥ lede mennesker. I moderne kunnskapsorganisasjoner søker ansatte mer enn økonomisk trygghet, de søker en meningsfull jobb. Det er lederens oppgave Ã¥ skape og formidle denne meningen. Programmet fokuserer derfor pÃ¥ ledelse som en meningsskapende aktivitet, og pÃ¥ lederens evne til Ã¥ skape engasjement og identifikasjon gjennom slike ting som historiefortelling og symboler. Videre er en god leder en god lytter. Vi arbeider derfor ogsÃ¥ med kommunikasjon som samhandling, der lederens oppgave er Ã¥ tilrettelegge for dialog og gjensidig læring mellom ulike aktører. Retorikk har historisk sett vært ledelsesfag nummer en, med en velutviklet teori om formidling og argumentasjon. Denne tradisjonen føres her videre i kombinasjon med andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige kommunikasjonsteorier. Det legges stor vekt pÃ¥ Ã¥ se teoretiske modeller i lys av praktisk anvendelse gjennom erfaringsdeling og praktiske øvelser. LæringsmÃ¥l I henhold til følgende mÃ¥l for teoretisk kunnskap skal studentene etter endt kurs ha: grunnleggende kunnskap om retorisk teori og terminology grunnleggende kunnskap om sentrale begreper i kommunikasjon kjennskap om relevant forskning innenfor retorikk, kommunikasjon og ledelse forstÃ¥else for sprÃ¥k, stil og samhandling som tar sikte pÃ¥ overbevisning i tale og tekst innsikt i innvirkningen av retorikk og dialog pÃ¥ arbeidsplassen I henhold til følgende mÃ¥l for f erdigheter skal studentene etter endt kurs ha: retoriske ferdigheter relevant for kommunikasjon pÃ¥ arbeidsplassen og andre sammenheng der budskap skal presenters. De skal ha evne til Ã¥: framstille en sak klart og forstÃ¥elig planlegge, utvikle and holde en tale eller presentasjon argumentere effektivt og troverdig konstruere sin talerrolle i henhold til konteksten engagere sitt publikum i tale og tekst gjennomføre retorisk analyse for Ã¥ evaluere hvordan taler, tekst og tilhørere samhandler og pÃ¥virker helheten pÃ¥vise dialogisk innsikt og ferdigheter I henhold til følgende mÃ¥l for ho ldninger skal studentene etter endt kurs kunne: identifisere god retorikk fra dÃ¥rlig forstÃ¥ betydningen av meningsful og effektiv sprÃ¥kbruk forstÃ¥ betydningen av et arbeidsmiljø skapt pÃ¥ dialog og respect bidra til Ã¥ skape et ledelsesetos i utviklingen av en organisasjon Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper, men deltakerne bør ha yrkeserfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: Andersen, Ãivind. 1995. I retorikkens hage. Oslo : Universitetsforlaget. Kapitel 1-2, 5 og 7 (ca 100 sider) Helder, Jørn og Leif Pjetursson, red. 2002. Modtageren som medproducent. 2. udg. Fredriksberg : Samfundslitteratur. Kapitel 1-3 og 7 (ca 200 sider) Isaacs, William. 1999. Dialogue and the art of thinking together : a pioneering approach to communicating in business and in life. New York : Currency. Utdrag, ca. 200 s Johannesson, Kurt. 2006. Tala väl : ti lektioner i praktisk retorik. Stockholm: Norstedt. 205 sider Johansen, Winni og Finn Frandsen. 2007. Krisekommunikation : nÃ¥r virksomhedens image og omdømme er truet. Fredriksberg : Samfundslitteratur. Kapitel 1-2, 4-5 (ca 200 sider) Kjeldsen, Jens E. 2006. Retorikk i vÃ¥r tid : en innføring i moderne retorisk teori. 2. utg. Oslo : Spartacus. minus kap. 10 Svennevig, Jan. 2009. SprÃ¥klig samhandling : innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. 2. utg. Oslo : Landslaget for norskundervisning : Cappelen Akademisk. Kap. 1-6, 185 s Tietze, Susanne, Laurie Cohen and Gill Musson. 2003. Understanding organizations through language. London : Sage. 180 s. Artikkelsamling: Argyris, Chris.. 1991. Teaching smart people how to learn.. Harvard Business Review.. 10 sider Asmuss, Birte og Jakob Steensig, red. 2003. Samtalen pÃ¥ arbejde : konversationsanalyse og kompetenceudvikling. København: Samfundslitteratur. Kap. 9 og 10, 42 s Brønn, Peggy og Roberta Wiig, red. 2005. Corporate communication : a strategic approach to building reputation. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. kap. 4 og 9, 42 s. Czarniawska, Barbara. 1997. Narrating the organization : dramas of institutional identity. Chicago : University of Chicago Press. Kap. 2 i Narrating the organization. Dramas of institutional identity, s. 30-53 Denning, Stephen. 2004. Telling tales. Harvard Business Review. 7 sider Gardner, Howard. 1995. Leading minds : an anatomy of leadership. New York : BasicBooks. Kap. 2: Human development and leadership, s. 22–40 Greene, Richard og Florie Brizel. 2001. Words That Shook the World: 100 Years of Unforgettable Speeches and Event. New York : Prentice Hall. John F. Kennedy: "Ich bin ein Berliner" (10 sider) Johansen, Anders & Kjeldsen, Jens (red.). 2005. Virksomme ord. Politiske taler 1814-2005.. 1. Oslo: Universitetsforlaget. Gunnar StÃ¥lsett: Ved et vendepunkt (4 sider) Anbefalt litteratur Bøker: Aristoteles. 2006. Retorikk. Oslo : Vidarforlaget Bakken, Tore. 2006. Risikokommunikasjon : en analytisk tilnærming til studiet av matsikkerhet. Oslo : Unipub Hargie, Owen and David Dickson. 2004. Skilled interpersonal communication : research, theory, and practice. 4th ed. London : Routledge Johansen, Anders. 2002. Talerens troverdighet : tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk. Oslo : Universitetsforlaget Platon. 1999. Samlede verker : B 1 Forsvarstalen. Oslo : Vidarforlagets Kulturbibliotek Emneoversikt 1. samling - Troverdighet og argumentasjon Ethos, logos og pathos i retorikk Troverdighet - ethos og autentisitet Ethos og autoritet; ethos og heder; ethos og ekthet Argumentasjon - det gode argumentet Talen som ledelsesverktøy Obligatorisk litteratur: Andersen, Ãivind. 2007. I retorikkens hage. 6. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitel 1-2, 5. Kennedy, John F. "Ich bin ein Berliner". I Greene, Richard og Florie Brizel. 2001. Words That Shook the World: 100 Years of Unforgettable Speeches and Event. New York : Prentice Hall. 10 s. Kjeldsen, Jens E. 2006. Retorikk i vÃ¥r tid: En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus forlag. (minus kap. 10) StÃ¥lsett, Gunnar: Ved et vendepunkt. I Johansen, Anders & Kjeldsen, Jens. 2005. Virksomme ord. Politiske taler 1814-2005. Oslo: Universitetsforlaget. 4 s. 2. samling - Stil og framføring Stil og sjanger Retoriske virkemidler: troper og figurer Ledelse, metaforer og fortellinger Ikke-verbal kommunikasjon og framføringsteknikk Obligatorisk litteratur: Czarniawska, Barbara. 1997. Narrating the organization: dramas of institutional identity. Chicago: University of Chicago Press. Kap. 2 i Narrating the organization. Dramas of institutional identity, s. 30-53. Denning, Stephen. 2004. Telling tales. Harvard Business Review. 7 s. Gardner, Howard. 1995. Leading minds : an anatomy of leadership. New York : BasicBooks. Kap. 2: Human development and leadership, s. 22–40. Johannesson, Kurt. 2001. Tala väl. 10 lektioner i praktisk retorik. Norstedts. 205 s. 3. samling - SprÃ¥k, kommunikasjon og ledelse Mening og ledelse SprÃ¥k og virkelighet SprÃ¥k og makt Kultur og kommunikasjon Obligatorisk litteratur: Andersen, Ãivind. 2007. I retorikkens hage. 6. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitel 7. Svennevig, Jan. 2001. SprÃ¥klig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 1-3, og 6. 110 s. Tietze, Susanne, Laurie Cohen og Gill Musson. 2003. Understanding organizations through language. London: Sage. 180 s. 4. samling - Dialog og mellommenneskelig kommunikasjon Dialog og sosiale relasjoner Samtalestrategier i ledelseskommunikasjon Enighet og konflikt i samtale Dialog og gjensidig læring Obligatorisk litteratur: Argyris, Chris.1991. Teaching smart people how to learn.Harvard Business Review. 10 s. Asmuss, Birte og Jakob Steensig, red. 2003. Samtalen pÃ¥ arbejde : konversationsanalyse og kompetenceudvikling. København: Samfundslitteratur. Kap. 9 og 10. 42 s. Wiig, Roberta. 2005. I Brønn, Peggy og Roberta Wiig (red.) 2005. Corporate communication: A strategic approach to building reputation. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4 og 9. 42 s. Isaacs, William. 1999. Dialogue and the art of thinking together. New York: Currency. Kap. 1-8. 202 s. Svennevig, Jan. 2001. SprÃ¥klig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 4-5. 75 s. 5. samling - Kommunikasjon og samfunn Paradokser i kommunikasjon Konflikt og konfliktløsning i samhandlingssystemer Krisekommunikasjon Obligatorisk litteratur: Haug, Magne. 2007. Hva forskning lærer oss om hvordan informasjonskampanjer kan lykkes, - og hvorfor de ofte mislykkes. Fra: Arne Simonsen (red.) "Staten vil deg vel, sÃ¥ gjør som den sier. Offentlige kampanjer i 50 Ã¥r. Ss. 102-121. Oslo: Norsk kommunikasjonsforening. 19 s. Johansen, Winni og Finn Frandsen. 2007. Krisekommunikation. NÃ¥r virksomhedens image og omdømme er truet. Forlaget Samfundslitteratur. Kap. 1-2, 4-5. Ca 200 s. Norman, Victor D. 2004. Blue Notes. Politikkens paradokser. Bergen: Vigmostad & Bjørke. Kap. 5,7-8. ss. 101-116, 132-154. 37s. Dataverktøy Blackboard læringsplattform. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter BMP 2501 og i 2. semester BMP 2502. Eksamen Kurset avsluttes med prosessevaluering som teller 60% av totalkarakteren i kurset. Prosessevaluering bestÃ¥r av: Del 1: Tekstanalyse som kan utføres i grupper pÃ¥ inntil to (2) personer og som teller 20% av totalkarakteren i kurset. Del 2: Utarbeide og fremføre en tale om et selvvalgt tema samt skrive en refleksjonstekst om talens form og funksjon. Oppgaven løses individuelt og teller 40% av totalkarakteren i kurset. I tillegg evalueres studentene med en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Eksamenskode(r) BMP 25003 -prosessevaluering som teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BMP 2500, 30 studiepoeng. BMP 25004 - individuell skriftlig eksamen som teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BMP 2500, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt pÃ¥ skriftlig eksamen. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Ved kontinuering i prosessevaluering mÃ¥ alle delelementene gjennomføres pÃ¥ nytt. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Tilleggsinformasjon
Score: 13.891848 Details | Listing | Web page
De fleste kulturbransjene har i løpet av de siste Ã¥rene gjennomgÃ¥tt en intensivert profesjonalisering, og dette har skapt et økt behov for produksjonsledere som ikke bare har forstÃ¥else for de tekniske, kunstneriske og kreative prosessene, men som ogsÃ¥ kan se disse innenfor en økonomi og ledelsesfaglig ramme. Selve produksjonsprosessen innen film, TV og scenekunst omfatter realiseringen av prosjektene, og dette er en ømfintlig prosess hvor gjennomføringsmÃ¥ten er helt avgjørende for kvaliteten og verdien av sluttproduktet. Usikkerheten er spesielt stor siden produksjonen i stor grad bestÃ¥r av kreative prosesser og prestasjoner. En god produksjonsleder bør ha økonomisk og administrativ tyngde til Ã¥ styre produksjonsprosessen innenfor gitte kostnadsrammer, men samtidig forstÃ¥ hva som ligger bak alle tallene slik at de kreative verdiene som utgjør produktets kjerne hele tiden blir ivaretatt. Denne type lederstillinger er av de mest komplekse, varierte og ansvarsfulle jobbene man kan finne innenfor de kreative næringene og etterspørselen etter dyktige kandidater er derfor stor. Dette programmet gir deltakerne et spesialtilpasset teoretisk fundament med fokus pÃ¥ økonomistyring, prosjektorganisasjon og ledelse samt kommunikasjon og forhandlingsteknikk. Teorien blir gjennomgÃ¥tt i en bransjespesifikk ramme av de spesielle forutsetningene for verdiskapning man finner innen film, TV og scenekunst, og programmet har en klar anvendt vinkling. Den anvendte vinkling blir ivaretatt gjennom utstrakt bruk av case-undervisning. Gjennom hele programmet vil deltakerne følge tre case, en teaterproduksjon, en non-scripted TV produksjon og en spillefilmproduksjon. I arbeidet med disse casene blir deltakerne stilt overfor simulering av sentrale problemstillinger en produksjonsleder vil møte. Casene har en viktig funksjon i Ã¥ relatere teorien til praktiske problemstillinger, samt i Ã¥ binde de forskjellige teoretiske tilnærmingene sammen pÃ¥ en helhetlig mÃ¥te som tydeliggjør deres verdi og anvendbarhet i forhold til hele produksjonsprosessen. Deltakerne ser tydelig hvordan teorien kommer til praktisk nytte, og de fÃ¥r innsikt i og oversikt over produksjonsprosessene innen film, TV og scenekunst. Casearbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med produsenter og produksjonsledere fra bransjene som arbeidet pÃ¥ de reelle produksjonene casene representerer. Deltakerne kan velge ytterligere anvendt spesialisering gjennom valg av prosjektoppgave. Programmet er utarbeidet og gjennomføres i samarbeid med Nordisk Film & TV og Nationaltheatret. LæringsmÃ¥l à utvikle deltakerens kunnskaper til: - Ã¥ være kjent med sentrale og relevante prinsipper for organisasjon og ledelse av prosjekter - Ã¥ være kjent med sentrale og relevante prinsipper for kostnadsplanlegging, økonomistyring, budsjettering og budsjettanvendelse for prosjekter - Ã¥ forstÃ¥ de spesielle forutsetningene for verdiskapning man finner i de kreative bransjene - Ã¥ være kjent med relevante prinsipper for forhandlinger og konflikthÃ¥ndtering - Ã¥ være kjent med de vanligste bransjeavtalene brukt innen film, TV og sceneproduksjon à utvikle deltakerens ferdigheter slik at de kan lede gjennomføringen av film, TV og scene-produksjoner, som blant annet innebærer: - Ã¥ kunne organisere produksjonen pÃ¥ en mÃ¥te som ivaretar bÃ¥de kreative og økonomiske verdier - Ã¥ kunne hÃ¥ndtere uforutsette hendelser pÃ¥ en mÃ¥te som gjør at produksjonen blir minst mulig skadelidende - Ã¥ kunne kostnadsberegne og budsjettere hele produksjonen samt Ã¥ benytte dette som styringsverktøy - Ã¥ hÃ¥ndtere forhandlinger, avtaleinngÃ¥else og konfliktløsning i forhold til kreative, administrative og tekniske prosjektansatte og leverandører Videre skal deltakerne gjennom bruk av praktiske casestudier fÃ¥ trening i Ã¥ se og vurdere etiske dilemma som oppstÃ¥r i produksjonsprosessene. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for Ã¥ delta pÃ¥ Bachelor Programmet, men deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i film, TV eller sceneproduksjon. Ved innpassing i et studium, mÃ¥ opptakskrav for studiet oppfylles. Obligatorisk litteratur Bøker: Clevé, Bastian. 2006. Film production management. 3rd ed. Amsterdam : Elsevier Dean, Peter. 2002. Production management : making shows happen. Marlborough : Crowood Press Isaacs, William. 1999. Dialogue and the art of thinking together : a pioneering approach to communicating in business and in life. New York : Currency. Introduction: pp. 1-14, Chap. 1: pp. 17-48, Chaps. 8-9: pp. 185-238, Chap. 15: pp. 336-359 Karlsen, Jan Terje og Petter Gottschalk. 2008. Prosjektledelse : fra initiering til gevinstrealisering. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. kap. 1, 3-5, 7-8, 12-15 Koster, Robert. 2004. The budget book for film and television. 2nd ed. Amsterdam : Focal Press Mitchell, Leslie. 2009. Production management for television. London : Routledge Artikkelsamling: ed. T.Gaustad 2009 Anbefalt litteratur Bøker: BaggerÃ¥nÃ¥s, L. 1993. Produksjonsplanlegging og produksjonsledelse Brown, Blain. 2007. Motion picture and video lighting. 2nd ed. Boston : Focal Press Copley, Soozie and Philippa Killner. 2001. Stage management. Marlborough : Crowood Grennes, T. 2004. Hvordan kan du vite om noe er sant? Pallin, Gail. 2003. Stage management : the essential handbook. Rev. ed. Nick Hern Rizzo, Michael. 2005. The art direction handbook for film. Amsterdam : Focal Press Wheeler, Paul. 2005. Practical cinematography. 2nd ed. Amsterdam : Focal Press Zettl, Herbert. 2008. Television production handbook. 10th ed.,International ed.. Belmont, California : Wadsworth Emneoversikt 1. samling Produksjonsleder-rollen innenfor film, TV og scenekunst Produksjonsleder-rollen og de konkrete oppgavene lederen stÃ¥r overfor varierer fra segment til segment innen de kreative bransjene avhengig av medium og størrelse pÃ¥ produksjonen, men de underliggende nøkkelfunksjonene vil likevel være de samme. Spesielt er forstÃ¥elsen for kreativ verdiskapning og de avveininger som mÃ¥ gjøres mellom kreative og økonomiske hensyn helt avgjørende for produksjonsledere innen alle segmenter av de kreative bransjene. Slike beslutninger mÃ¥ ofte gjøres under tidspress, og en god produksjonsleder mÃ¥ derfor selv kunne foreta, eller bistÃ¥ produsenten i Ã¥ foreta denne typen avveininger raskt og effektivt. - Produksjonsleder-rollen i spillefilm, TV, reklamefilm, teater, opera, konsert, events - Verdiskapning i kreative prosjekter - Samspillet mellom kreative og økonomiske hensyn Case-arbeid: Introduksjon til casene, metode for arbeid med case, produksjonsleder-rollen i film, TV og teater casene. 2. samling Organisering og ledelse av kreative produksjoner De fleste film, tv og scenekunst produksjoner blir organisert som prosjekter. MÃ¥let for samlingen er Ã¥ gi deltakerne en bevissthet om hva som er spesielt ved ledelsen av slike kreative prosjekter og hvilke organisatoriske og ledelsesutfordringer produksjonslederen her stÃ¥r overfor. Følgende temaer tas opp: Hva er spesielt ved Ã¥ være produksjonsleder? Hva leder jeg og hvordan? - Egenskaper ved film, TV og scenekunstprosjekter - Prosjektenes kreative og økonomiske mening og mÃ¥l - Prinsipper og strategier for produksjonsledelse - Kreativitet versus kontroll Hvilke teknikker og metoder kan hjelpe meg som produksjonsleder? - Ulike typer produksjonsorganisering i film, TV og scenekunst - Ulike typer prosjektteam - Identifikasjon og hÃ¥ndtering av usikkerhet - Milepælplanlegging og produksjonsplaner - Styrings- og kontrollmetoder Case-arbeid: Organisering av film, TV og teater casene, valg av strategier og hÃ¥ndtering av uforutsette hendelser. 3. samling Ãkonomi og ressursstyring Kostnadsplanlegging og økonomistyring representerer sentrale ledelsesverktøy for en produksjonsleder. Deltakerne fÃ¥r derfor en grundig innføring i regnskapets begrepsapparat slik det anvendes innenfor film, tv og scenekunst. Relevant begrepsapparat er en forutsetning for Ã¥ kunne utarbeide kalkyler og budsjetter, for Ã¥ kunne forstÃ¥ regnskapstall for film, TV og scenekunst produksjoner, for Ã¥ kunne kommunisere i de spesielle termer bransjene benytter og for Ã¥ kunne forstÃ¥ hvordan og hvorfor produksjonskostnadene utvikler seg som de gjør. Ressursstyring handler om Ã¥ ha forstÃ¥else for sammenhengen mellom de ulike innsatsfaktorene i en produksjon. I økonomiske termer innebærer dette innsikt i hva som pÃ¥virker kostnadene knyttet til eksempelvis en enkelt scene i en film. ForstÃ¥else for hva som driver ressursene er en forutsetning bÃ¥de for Ã¥ kunne kalkulere og budsjettere med en rimelig grad av treffsikkerhet, og i tillegg er det avgjørende for Ã¥ kunne raskt tolke økonomiske kostnadsavvik som mÃ¥tte oppstÃ¥ under produksjonen pÃ¥ en korrekt mÃ¥te. Kostnadsplanlegging (nedbrekk og kalkulering av manusskript, programkonsepter, osv.) er et viktig bidrag til budsjettarbeidet. - Produksjonsregnskapets begrepsapparat i film, TV og scenekunst - Ressursstyring - Nedbrekk og kalkulering / kostnadsplanlegging Case-arbeid: Kostnadsplanlegging av nøkkelelementer i film, TV og teater casene 4. samling Budsjettering og budsjettanvendelse Produksjonsbudsjettet kan oppfattes som en økonomisk beskrivelse av planlagt utvikling for film, TV eller scene-produksjonen og er sÃ¥ledes av produksjonslederens viktigste ledelsesverktøy. Et budsjett viser i økonomiske termer den strategi som er valgt for Ã¥ innfri gitte mÃ¥l, og bÃ¥de strategien og mÃ¥lene vil typisk være splittet i understrategier og delmÃ¥l. DelmÃ¥lene er ikke bare knyttet til mer detaljerte kostnadsposter, men ogsÃ¥ opp mot en tidsplan. Tidsplanlegging, som blant annet utarbeidelse av innspillingsplanen for en film, er av den grunn en helt avgjørende del av budsjettarbeidet. Gjennom produksjonsperioden vil kostnadsrapportering og pÃ¥følgende omdisponeringer og justeringer innen budsjett og tidsplan være viktige verktøy i produksjonslederens arbeid med Ã¥ holde produksjonen innenfor sine økonomiske rammer ogsÃ¥ nÃ¥r uforutsette hendelser inntreffer. - Budsjettering og innføring i relevant dataverktøy (EP Budgeting) - Budsjettanvendelse og rapportering Case-arbeid: Budsjettering av hele film, TV og teater casene, justeringer for uforutsette hendelser som ivaretar bÃ¥de de kreative og økonomiske hensyn. 5. samling Forhandlinger, kontrakter og konflikthÃ¥ndtering PÃ¥ grunn av prosjekt organiseringen vil de aller fleste film, tv og scenekunst produksjoner innebære at et betydelig antall avtaler mÃ¥ forhandles frem pÃ¥ kort tid (avtaler med stabsmedlemmer, utstyrs- og tjenesteleverandører, osv.), og svært mange av disse vil falle inn under produksjonslederens ansvarsomrÃ¥de. I et kommunikasjonsperspektiv vil disse forhandlingene kun representere en første fase i produksjonslederens arbeid. Etter kontrakts- eller avtaleinngÃ¥else vil god og effektiv kommunikasjon være en forutsetning for en vellykket produksjonsgjennomføring. NÃ¥r konflikter oppstÃ¥r kan en effektiv dialog og evnen til Ã¥ forstÃ¥ partenes forskjellige referanserammer – bÃ¥de kreative og økonomiske – bidra til hurtige og varige løsninger. Produksjonslederen mÃ¥ derfor se dette i et helhetlig perspektiv for Ã¥ unngÃ¥ at for eksempel mÃ¥ten avtaleforhandlingene blir gjennomført pÃ¥ sÃ¥r spirer til senere konflikter. For Ã¥ gjennomføre selve kontrakteringene uten unødvendige juridiske kostnader mÃ¥ produksjonslederen videre være kjent med bransjenes spesielle rammeavtaler samt de vanlige kontraktsformene som benyttes i forskjellige typer produksjoner. - Effektiv organisasjonskommunikasjon - Forhandlingsteknikker - Bransjeavtaler og kontraktsformer Case-arbeid: Forhandlinger, kontrakter og konflikthÃ¥ndtering i film, TV og teater casene. Se forøvrig nærmere beskrivelse av samlingene under. Dataverktøy EP Budgeting and Scheduling Software Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester hete BMP 2904 og i 2. semester BMP 2905. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven skal løses som gruppearbeid med fra to til fire deltakere. Oppgaven skal være pÃ¥ maksimalt 25 sider. Eksamenskode(r) BMP 29031 - skriftlig eksamen som teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2903, 30 studiepoeng. BMP29032 - prosjektoppgave som teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2903, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Kun BI-definert kalkulator er tillatt til den skriftlige eksamen. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 13.891848 Details | Listing | Web page