| source BI (X) |
level |
department Institutt for kommunikasjon - kultur og språk (X) |
Profesjonelle PR-medarbeidere må beherske god skriving. En av de beste måtene å lære dette på, er å studere og praktisere hvordan journalister arbeider med nyhetsjournalistikk. Mål Studentene skal lære å skrive effektive medietekster, basert på nyhetsjournalistikkens ABC. Gjennom forelesninger får de en innføring i nyhetskriteriene, nyhetssjangrene og nyhetsspråket. Studentene vil arbeide med gjentatte journalistiske skriveøvelser gjennom semesteret. De skal også trenes opp til å bli aktive og kritiske brukere av nyhetsmedier. Forkunnskaper Ingen særskilte. Obligatorisk litteratur Bøker: Fossum, Egil og Sidsel Meyer. 2008. Er nå det så sikkert? : journalistikk og kildekritikk. 3. utg. Oslo : Cappelen akademisk. 206 sider Handgaard, Brynjulf. 2008. Intervjuteknikk for journalister. Oslo : Gyldendal akademisk. 260 sider Kjendsli, Veslemøy. 2008. Rett på sak! : lærebok i praktisk journalistikk. Kristiansand : IJ-forl. 210 sider Østlyngen, Trine og Turid Øvrebø. 1999. Journalistikk : metode og fag. 2. utg. Oslo : Ad notam Gyldendal Anbefalt litteratur Emneoversikt Hva er journalistikkens plass i samfunnet? Hva er en nyhet, og hvordan blir nyheter til? Nyhetskriteriene og praktisk anvendelse av disse. Nyhetsjournalistikkens metoder, kampen for vinkling og kampen mot klokken. Nyhetssjangrene og nyhetsspråket. Internett, digitalisering konsekvenser for nyhetsjournalistikken. Reportasje, fortelling, nyhet og kommentar. Journalistisk kildekritikk – en innføring. Dataverktøy Tilgang til PC med Word/Windows og printer. Det anbefales sterkt at studentene disponerer egen bærbar PC. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 30 timer forelesninger. I tillegg vil det bli gitt veiledning i forbindelse med obligatoriske oppgaver. Kurset bygger på mappeevaluering. Studentene skal i løpet av kurset skrive seks obligatoriske oppgaver, fem mindre tekster og en mer omfattende tekst. Disse tekstene utgjør, når de er ferdig revidert etter skriftlig tilbakemelding, den endelige eksamensmappen, som skal karaktersettes. Mappen teller 100 prosent av karakteren. Studentene får også tilbud om å levere inn frivillige tekster for vurdering, så som web-tekster, brosjyretekster, korte taler og lignende, men disse tekstene vil ikke karaktersettes. Eksamen Karakter i kurset baserer seg på følgende aktiviteter og vekting. Mappeevaluering som teller 100%. Eksamenskode(r) INS 23021 Prosesseksamen teller 100% frem til fullført og bestått kurs INS 2302, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ved gjennomføring av mappearbeidet er alle hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene (hele mappen) tas på nytt. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2010 tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Kurset har to mål: 1. Å lære studentene hvordan det politiske system fungerer i Norge, med vekt på nasjonalt beslutningsnivå, og samtidig lære hvordan myndighetkontakt og lobbyvirksomhet planlegges og gjennomføres. 2. Å lære studentene hvordan politikere planlegger og gjennomfører kommunikasjon med velgere, med særlig vekt på valgkamper, i Norge og internasjonalt. Forkunnskaper Det forutsettes at studentene har gjennomført INS 2500 Introduksjon til PR, MRK 2301 Påvirkning og overtalelsesteori og INS 2401 Kommunikasjon i offentlig sektor. Obligatorisk litteratur Bøker: Fimreite, Anne Lise og Jan Erik Grindheim. 2007. Offentlig forvaltning. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. Kap. 1-7, s. 1-150 Jenssen, Anders Todal og Toril Aalberg, red. 2007. Den medialiserte politikken. Oslo : Universitetsforlaget. kapitlene 1-3, 5-7 og 10, sidene 9-80, 103-176 og 223-243 Aarda, Bernt, red. 2007. Norske velgere : en studie av stortingsvalget 2005. Oslo : Damm. Kapitlene 1-5 og 10, sidene 13-134 og 253-279 Artikkelsamling: Haug, Magne Martin (red.). 2009. Artikkelsamling 2009 om Valgkampkommunikasjon til kurset INS2400 Politisk kommunikasjon. Oslo: Handelshøyskolen BI Magne Martin Haug (red.). 2009. Artikkelsamling 2009 om lobbyvirksomhet til kurset INS2400 Politisk komunikasjon. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Emneoversikt 1. Det norske politiske systems utforming og virkemåte. 2. Stortingets rolle og funksjonsmåte. 3. Forvaltningens rolle og forhold til Stortinget. 4. Myndighetskontakt og lobbyvirksomhet. 5. Det norske partisystemet. 6. Hvordan politikere kommuniserer med velgerne. 7. Politisk kommunikasjon i valgkamper. Dataverktøy Kurset forutsetter tilgang til dataverktøy for oppgaveskriving. Gjennomføring Kurset gjennomføres som forelesninger og oppgaveseminar. I første del av semesteret undervises det om ett av fagets to hovedemner (lobbyvirksomhet eller valgkampkommunikasjon) som forberedelse til arbeidet med prosjektoppgaven som innleveres midt i semesteret. I andre del av semesteret undervises det om det andre hovedemnet. Eksamen Prosjektoppgave med utlevering i begynnelsen av semesteret og innlevering midt i kurset. Prosjektoppgaven skrives individuelt eller i grupper med inntil 2 studenter. Kurset avsluttes med en tre-timers individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) INS 24002 Politisk kommunikasjon - prosjektoppgave - teller 40% av samlet karakter i INS 2400, 6 studiepoeng. INS 24003 Politisk kommunikasjon - skriftlig eksamen - teller 60% av samlet karakter i INS 2400, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt i prosjektoppgavene. Grupper kan ikke samarbeide om prosjektoppgavene. Ingen hjelpemidler tillatt ved skriftlig eksamen. Kontinuasjon Ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Kurset omhandler så vel offentlig sektor i seg selv, som offentlig sektors kommunikasjonsstrategier og kommunikasjonsbehov Mål Kurset skal gi kandidatene en innføring i offentlig sektors oppbygging og kommunikasjonsbehov. Det legges vekt på å forstå formelle og uformelle bindinger mellom politikk, embetsverk på alle forvaltningsnivåer og publikum. Forkunnskaper Ingen. Obligatorisk litteratur Bøker: Christensen, Tom [et. al.]. 2007. Forvaltning og politikk. Oslo : Universitetsforlaget Hernes, Gudmund og Kristine Nergaard. 1989. Oss i mellom: konstitusjonelle former og uformelle kontakter Storting - Regjering. Oslo: FAFO. Kap. 2. Konstitusjonelle prinsipper Rice, Ronald E. and Charles K. Atkin, eds. 2001. Public communication campaigns. 3rd ed. Thousands Oak, Calif.: Sage. (Kapittel 2) Simonsen, Arne. 2007. Offentlig informasjons- og kommunikasjonsarbeid: Mål og metoder. 3. utg. Oslo : Kommuneforlaget Artikler: Artikler (publiseres elektronisk på blackboard): Annet: Lov om rett til innsyn i dolument i offentleg verksemd (offentleglova). Grundloven § 100. Kommuneloven § 4. Anbefalt litteratur Bøker: Rasmussen, Terje. 2001. Mediesamfunnets moral. Oslo : Pax Rice, Ronald E. and Charles K. Atkin, eds. 2001. Public communication campaigns. 3rd ed. Thousands Oak, Calif.: Sage. (Resten av boken) Emneoversikt Oppbygging av offentlig sektor i Norge. Formell og uformell kommunikasjon i offentlig sektor. Samspill mellom forvaltning og politisk sektor. Borgerrollen: rett til kunnskap Informasjon- og kommunikasjonsstrategier i forvaltningen Dataverktøy Ingen. Gjennomføring Forelesninger og studentarbeider, 36 timer. Studentene skal levere to skriftlige, individuelle besvarelser i løpet av semesteret. Besvarelsene teller hver 25%, tilsammen 50% av karakteren i kurset. Kurset avsluttes med individuell skriftlig eksamen. Eksamen Kurset prosessevalueres. Karakter i kurset baserer seg på følgende aktiviteter og vekting. Del 1 - Individuelt skriftlig arbeid, teller 25% Del 2 - Individuelt skriftlig arbeid, teller 25% Del 3 - Tre timer individuell skriftlig eksamen som teller 50% Eksamenskode(r) INS 24012 - Prosesseksamen teller 100% for å oppnå karakter i kurset INS 2401 Offentlig kommunikasjon, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2010. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
De som arbeider med kommunikasjon og mediehåndtering, spiller en avgjørende rolle i en organisasjon. Faget utvikles i takt med omgivelsenes endringer og forventninger. Det er vanlig å nevne faget i samme åndedrag som bedrifts- eller organisasjonskommunikasjon, men dette kurset betoner også viktigheten av å utvikle en organisasjons forhold til sine berørte grupper. Mål Kurset gir studentene grunnleggende forståelse for fagfeltet Informasjon og samfunnskontakt/PR: viktighet, relevans og plassering i organisasjonskartet. Kurset ser videre på teoretiske perspektiver og metode, og kombinerer det med praktiske verktøy som synliggjør slektskapet med faget markedskommunikasjon. Forkunnskaper Ingen. Obligatorisk litteratur Bøker: Lattimore, D. L., Baskin, O. W., Heiman, S. T., and E. L. Toth. 2009. Public relations : the profession and the practice. 3rd ed. Boston : McGraw-Hill Annet: Artikkelsamling, Blackboard Anbefalt litteratur Bøker: Bang, Tor og Anne Rød. 2003. Informasjon og samfunnskontakt: en innføring. Oslo: Abstrakt forlag Harris, T.L.. 1998. Value-added public relations : the secret weapon of integrated marketing. Lincolnwood, Ill. : NTC/Contemporary books Ihlen, Ø. and P. Robstad. 2004. Informasjon og samfunnskontakt : perspektiver og praksis. Bergen : Fagbokforlaget Ledingham, J. A. og S. D. Bruning, ed.. 2000. Public relations as relationship management. Mahwah, N.J.: L. Erlbaum Ries, A. and L. Ries. 2004. The fall of advertising and the rise of PR. New York : HarperPaperbacks Stauber, J.C. og Sheldon Rampton. 1995. Toxic sludge is good for you: lies, damn lies and the public relations industry. Monroe, Maine : Common Courage Press Emneoversikt Informasjon og samfunnskontaktens rolle i bedrifter/organisasjoner Utviklingen av PR Definere informasjon og samfunnskontakter fra forskjellige ståsteder Strategisk perspektiv for PR Praksisroller og strategisk informasjon og samfunnskontakt Historiske fakta av PR og dens utvikling Modeller av PR-praksis PR-planleggingsprosess Rollen av forskning og evaluering Kriseinformasjon Internasjonal kommunikasjon Samfunnsrelasjoner og sponsoravtaler Spesialistområder - mediaforhold, lobbying, investorenes relasjoner, politiske relasjoner Markeds-PR Etikk og PR Dataverktøy Studentene trenger tilgang til internett. Gjennomføring 36 timer undervisning og gruppearbeid. Foreleser tilrettelegger for aktiv studentdeltakelse. En forelesning vil derfor gjerne begynne med fokus på siste ukes mediebilde. Studenter forventes derfor å holde seg oppdatert med lokale, nasjonale og globale nyheter. Caseanalysen tar utgangspunkt i klassens mediediskursjoner. Lærebokens case supplerer undervisningen, og casene er i seg selv viktige for gjennomføringen av kurset. Studentene må beherske elektroniske medier, som www.propaganda-as.no. Undervisningen og eksamen kan bli gjennomført på engelsk. Eksamen Avsluttende evaluering i kurset er basert på følgende aktiviteter og vekting: Del 1 - 1-times midt-semester eksamen: 20% Del 2 - Case-analyse (kan gjennomføres i grupper opptil 3 studenter): 30% Del 3 - 3-timers skriftlig eksamen 50%. Eksamenskode(r) INS 25001- Prosessevaluering teller 100% for å oppnå karakter i kurset INS 2500 Informasjon og samfunnskontakt/PR, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Til den 3-timers skriftlige eksamen er det kun tillatt å bruke ordbok som går fra engelsk til eget morsmål. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved gyldig fravær gis det en mulighet for ny midt-semester eksamen i samme semester. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semesterfom. høsten 2010 tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon Kurset gjennomføres for to ulike studier "Bachelor i PR og Kommunikasjonsledelse" og "Bachelor i Markedskommunikasjon". Studentene må følge undervisningen (klassen) som settes opp for det aktuelle studiet av hensyn til gjennomføringen av kurset (relevante case / eksempler etc.).
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
BI krever en avslutning på alle nivåer i sine undervisningsprogrammer. Skriving av en god oppgave kan være en utfordring, men på samme tid kan det også være en måte for studentene å fordype seg i områder som de finner spesielt interessant innenfor deres studieplan. Imidlertid, å skrive bacheloroppgave er en spesiell prosess og studentene på dette nivå vil tjene på dette kurset da det sørger for en enkel forståelse av hvordan man nærmer seg den endelige bacheloroppgaven. Mål Bachelorarbeidet skal være en læreprosess hvor studenten gis mulighet til å anvende tilegnet kunnskap i litteratur- og/eller empiriske studier. Forkunnskaper Obligatorisk litteratur Bøker: Fisher, Colin. 2007. Researching and writing a dissertation: a guidebook for business students. 2nd ed. Harlow : Prentice Hall/Financial Times Anbefalt litteratur Bøker: Creswell, John W.. 2008. Research design: qualitative, quantitative and mixed methodes approaches. 3rd ed. Thousand Oaks, Calif.: Sage Easterby-Smith, Mark, Richard Thorpe and Paul R. Jackson. 2008. Management research. 3rd ed. Los Angeles : Sage Frankfort-Nachmias, C. and D. Nachmias. 2000. Research methods in the social sciences. 6th ed. New York: Worth Publishers Ghauri, P.N. og K. Grønhaug. 2005. Research methods in business studies. 3rd ed. Harlow : Financial Times Prentice Hall Johannessen, Jon-Arild og Johan Olaissen. 1995. Prosjekt: hvordan planlegge, gjennomføre og presentere prosjektoppgaver, utredninger og forskning. Bergen : Fagbokforl Yin, R. K.. 2003. Case study research: design and methods. 3rd ed. Thousand Oaks, Calif. : Sage Emneoversikt Velg et emne og planlegg prosjektet - kriterier, prosesser og vilkår - planlegg prosjektet - skrive en forskningsbeskrivelse Skriv en litteraturliste - kilder - kartlegging og beskrivelse av litteraturen - kritikk Hvordan søke i databaser ved å bruke BI's biblioteks ressurser Konsepter, rammeverk og teorier - regler som gjelder teori og bestemte rammeverk - utvikling av bestemte rammeverk - eksempler Innsamling og analyse av forskningsmateriale - beskrivelse av forskningsmetoder - utforskningsmetoder - undersøkelsesmetode - software Tolkning av forskningsmateriale - skriving - formuler konklusjonene og og anbefalingene Utform argumentene og skrivingen - strukturering - skriving - form (akademisk) Dataverktøy PC med tekstbehandlingsprogram. Gjennomføring - Studenten skal fylle ut et registreringsskjema hvor faglig interessefelt oppgis - Dean i samarbeid med faglig stab tildeler veileder på grunnlag av faglig interessefelt - Det gjennomføres forelesninger i oppgaveskriving (20 timer). I tillegg får studentene gruppeveileding med veileder(oppgaveseminarer) i inntil 8 timer. Muntlig presentasjoner inngår som en del av seminarene. - Individuell veiledning inntil 5 kurstimer pr. oppgave. Studenten har selv ansvaret for å kontakte veileder angående personlig veiledning. Veiledning gis i det ordinære semesteret oppgaven skal skrives. Bacheloroppgaven kan løses individuelt, men anbefales løst i grupper på inntil tre studenter. Studenter som skriver bacheloroppgave sammen, må tilhøre samme spesialiseringsretning. Se forøvrig under “Studieadministrativ informasjon om Bacheloroppgaven” i studiehåndboken på web. Eksamen Bacheloroppgaven skal skrives over ett semester og innleveres innen gitt frist. Studenter som ikke har deltatt på seminarene kan bli innkalt til muntlig forsvar av den ferdige oppgaven. Eksamenskode(r) INS 25011 - Bacheloroppgave: 100% av karakteren i kurset INS 2501 Bacheloroppgave i Informasjon og samfunnskontakt, 15 studiepoeng Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Dette kurset kombinerer "issues management" og "crisis management". Begge prosessene er fokusert på å forbedre forholdet til interessentene og gjøre organisasjonen bedre i stand til å oppfylle interessentenes forventninger. "Issues" og "crisis management" har som målsetning å øke organisasjonens totale ansvar ovenfor sine interessenter. Studentene skal lære å være proaktive, selv om en ikke alltid kan unngå kriser, organisasjonen kan forutse at noe kan hende slik at den er forberedt på en mulig krise. Sentrale punkter i kurset er å ta utgangspunkt i interessentenes behov og å være proaktiv. Mål Kursets målsetning er å gjøre studentene kjent med teorien bak "Issue management", "Crisis management", "Risk management" og kommunikasjonsteori, samt å anvende denne teorien til å utvikle proaktive program for organisasjoner. Forkunnskaper Det forutsettes at studentene har gjennomført introduksjonskurset INS 2500 Introduksjon til PR/ eller tilsvarende. Obligatorisk litteratur Bøker: 2000. Harvard business review on crisis management. Boston, Mass. : Harvard Business School Press Coombs, W. Timothy. 2007. Ongoing crisis communication : planning, managing, and responding. 2nd ed. Los Angeles, Calif. : SAGE Anbefalt litteratur Bøker: Choo, C. W.. 2006. The knowing organization: how organizations use information to construct meaning, create knowledge and make decisions. 2nd ed. New York: Oxford University Press Cohn, Robin. 2000. The PR crisis bible : how to take charge of the media when all hell breaks loose. New York: St. Martin's Press Mitroff, Ian I. and Gus Anagnos. 2001. Managing crisis before they happen : what every executive and manager needs to know about crisis management. New York : Amacom Emneoversikt Betydningen av "Crisis management" Krise-forberedelse og krisebehandling Signalidentifikasjon Forhold etter krisen Strategisk planlegging Organisasjoners ansvar Interessentanalyse Kommunikasjon Risk management i forhold til crisis management Krisekommunikasjon Dataverktøy Ingen spesielle. Gjennomføring 36 timer forelesning og cases studentene skal kommentere og presentere. Eksamen Del 1 - Prosjektoppgave i grupper opp til 3 studenter som teller 75% av karakteren i kurset Del 2 - Presentasjon av case som teller 25% (som gis individuell karakter) av karakteren i kurset. Eksamenskode(r) INS 26001 - Prosesseksamen teller 100% for å oppnå karakter i kurset INS 2600 Crisis Management and Communication, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Powerpoint e.l. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Kursets viktigste mål er å sette studentene i stand til å forstå de samfunnsmessige sammenhenger journalistikk og presse inngår i. De fleste studentene vil være unge og uten erfaring fra journalistikk og medier. Det er derfor nødvendig å starte med grunnleggende innføring i journalistikk som fag, journalistenes samfunnsrolle, presseetikk og pressejus, offentlighetsprinsippet og innsynsretten m.v. For å skape forståelse for disse sammenhengene, vil det også være viktig å gi studentene en innføring i pressens og journalistikkens historiske og ideologiske bakgrunn. Hensikten er å skape en oversikt og bakgrunn for journalistikkens snevrere metodiske og teoretiske emner. Forkunnskaper Ingen særskilte forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Brurås, Svein. 2006. Etikk for journalister. 3. utg. Bergen : Fagbokforlaget. 310 sider Ottosen, Rune. 2004. I journalistikkens grenseland : journalistrollen mellom marked og idealer. Kristiansand : IJ-forlaget Annet: Bang, Tor. 2004. Kompendium pressehistorie / ytringsfrihet m.m. Anbefalt litteratur Emneoversikt Pressens og journalistikkens historie Presseetikk Pressejus Offentlighetsprinsippet og innsynsrett Pressen, demokrati og samfunn Dataverktøy Tilgang til PC med Word/Windows og printer. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 timer forelesninger samt seminarer og arbeid i grupper. Det vil bli gitt obligatoriske arbeidsoppgaver som skal løses individuelt. Eksamen Karakteren i kurset baserer seg på en fem timers individuell skriftlig eksamen som teller 100%. Eksamenskode(r) JOU 22002 - Skriftlig eksamen som teller 100% for å oppnå karakter i JOU 2200 Journalistikk, samfunn og etikk, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset ble undervist siste gang våren 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Målet med kurset er at studentene skal lære seg nyhetsjournalistikkens ABC. Hva er nyhetsjournalistens rolle og funksjon i dagens mediesamfunn? Hva er en nyhet, og hvordan blir en nyhet til? Gjennom forelesninger, praktiske øvelser og gruppearbeid får de en innføring i nyhetskriteriene, nyhetssjangrene, journalistiske arbeidsmetoder og nyhetsspråket. Det er også et mål å oppfordre til kritisk refleksjon om nyhetsjournalistikkens posisjon i forhold til andre journalistiske uttrykksformer. Studentene vil også få en første innføring i kildekritikk. Forkunnskaper Det kreves ingen særskilte forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Dalen, Ove og Jon Mjølhus. 2004. God nettskriving. Oslo : Cappelen akademisk. (203 sider - 23 sider i kap 6 og 24 sider i kap 8 utgår) Østlyngen, Trine og Turid Øvrebø. 1999. Journalistikk : metode og fag. 2. utg. Oslo : Ad notam Gyldendal. (kap 3-10, 320 sider) Anbefalt litteratur Bøker: Fossum, Egil og Sidsel Meyer. 2003. Er nå det så sikkert?: journalistikk og kildekritikk. 2. utg. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (206 sider) Emneoversikt Journalistikkens ABC, hvor A representerer bakgrunnen, B representerer metoden og teknikken og C representerer virkemidlene. A. Journalisten, nyheten og leseren (9 timer) I denne første bolken får studentene en generell innføring i journalistikk som fag og profesjon. Vi tar utgangspunkt i tre nyhetssaker fra hver sin tidsepoke, og drøfter nyhetskriterier og journalistiske arbeidsmetoder i fortid og nåtid. Bolken avsluttes med en oppgave hvor studentene deles inn i grupper, og hvor de får i oppgave å evaluere forskjellen mellom ulike aviser av ulik årgang (VG, Aftenposten, regionavis og lokalavis). A1. Hva er en nyhet, og hvordan har nyheten endret seg? A2. Hva er en journalist, og hva er journalistikkens plass i samfunnet? A3. Kampen om nyheten, kampen for vinklingen og kampen mot klokken - journalist anno 2003 A4. Publikum som informasjonskonsumenter A5. Journalistikk som industriell masseproduksjon A6. Utviklingen av økonomi-journalistikken A7. Gruppeoppgave B. Slik blir nyheten til (15 timer) I denne andre bolken går vi dypere inn i nyhetsproduksjonen, det vil si nyhetskriteriene, nyhetssjangrene og journalistiske arbeidsmetoder. Bolken avsluttes med en gruppeoppgave der studentene får presentert en konkret sak, og hvor de i løpet av en time må gjøre seg opp en mening om hvordan saken skal bearbeides (aktuelle kilder), vinkles og presenteres. Deretter gjennomgås gruppebesvarelsene i plenum. B1. Nyhetskriteriene og deres praktiske anvendelse B2. Nyhetssjangrene B3. Journalistikk som metode B4. Journalistisk teft og nyhetsjakt B5, Sannhet, objektivitet og subjektivitet B6. Kildekritikk – en innføring B7. Gruppeoppgave C. Journalistens verktøykasse (12 timer) I denne siste bolken berører vi sentrale virkemidler som nyhetsspråket, illustrasjonenes funksjon og verdi og selve presentasjonen av nyheten. Bolken avsluttes med en praktisk øvelse, hvor studentene deles inn i grupper og får presentert en sak med utvalgte fakta. Deretter skal gruppene lage en tittel, ingress og komme med forslag til illustrasjon(er). C1. Skille mellom reportasje og fortelling, nyhet og kommentar C2. Intervjuet, undersøkelsene (research) og faktainnsamling C3. Internett, digitalisering og 24 timers publisering – konsekvenser for nyhetsjournalistikken C4. Elementene i en nyhetshistorie – strukturen i en standard nyhetsreportasje C5. Dramaturgi, bruk av arketyper og melodramatiske fremstillinger C6. Metaforenes makt i det økonomiske språket C7. Bruk av sitater C8. Organisering av fakta C9. Ulike kanaler – ulike illustrasjonsmuligheter C10. Gruppearbeid Dataverktøy Tilgang til PC med Word/Windows og printer. Gjennomføring Gjennomføres med 36 timer forelesninger samt gruppearbeid og journalistisk produksjon. Kurset bygger på bruk av mappeevaluering. Mappevalueringen innebærer at alle studentene skal lage en mappe som skal innleveres 3 ganger i semesteret. Mappen skal ved de to første innleveringer inneholde svar på samtlige utdelte oppgaver. Alle arbeidene gis skriftlig kommentarer fra foreleser, men karaktersettes ikke. Ved siste innlevering skal studenten vurdere sin egen mappe og gjøre evalueringer i forhold til to av sine egne utvalgte arbeider. Disse to arbeidene utgjør 60% av karakteren i faget. Mappen er obligatorisk arbeid og inngår i undervisningen. Krav til mappen: Studentene skal kunne bruke pensumlitteratur og notater fra forelesninger for å besvare oppgavene. Studentene må oppgi kilder etter gjeldende retningslinjer. Ved tredje og siste innlevering skal mappen inneholde: a. Studentens eget utvalg av besvarelsene i mappen Her skal studentene ut i fra samtlige innleveringer i løpet av semesteret velge ut 2 oppgavebesvarelser som de selv vurderer som gode. Studentenes egen evaluering av disse arbeidene skal knyttes til egen læring, innsats og en evaluering av besvarelsens kvalitet. - Hvor god er besvarelsen du leverer? Hva er bra og hva kunne vært gjort bedre? Hvilket karakternivå bør mappen ligge på? b. Studentens evaluering av gruppens/teamets arbeid. Her skal dere evaluere arbeidsteamet. Evalueringen skal inneholde: En vurdering av de ulike fasene og forløpet i gruppen. En vurdering og en skildring av de andre gruppedeltakernes innsats. Hva vurderes mappene etter: Faglig innhold. Besvarelsen skal vise at studenten behersker faget ved å benytte teorier og metoder i pensum i riktig sammenheng. Kildebruk. Studentene skal i noen sammenhenger bruke flere kilder i sine arbeider og må da vise at de behersker elementær kildekritikk. Egenevaluering. Studentene skal vise at de kan evaluere sine egne arbeider. Eksamen Kurset har tidligere hatt prosessevaluering bestående av en mappeevaluering pluss tre timers individuell skriftlig eksamen. Fordi det ikke lenger tilbys undervisning i kurset arrangeres det kontinuasjonseksamen på følgende måte: Fem timer individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) JOU 22012 - Skriftlig eksamen teller 100% frem til fullført og bestått kurs JOU2201 Nyhetsjournalistisk grunnkurs I, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Skriftlig eksamen: Alle hjelpemidler + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus™ tillatt inkl. bruk av pc uten nettilgang. Kontinuasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset ble undervist siste gang høsten 2008. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Mens innføringskurset i journalistikk og presseetikk i stor grad har et innenfra-perspektiv, vil dette kurset ha et utenfra-perspektiv. Ved hjelp av medievitenskapelig teori og forskning vil studentene få et mer overordnet syn på journalistikkens og pressens betydning og virkninger i samfunnet. Målet er videre at studentene skal bli i stand til å forstå medienes rolle i en større samfunnssammenheng. Forkunnskaper Gjennomført 1. studieår. Obligatorisk litteratur Bøker: Gripsrud, Jostein. 2007. Mediekultur, mediesamfunn. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Helgesen, Thorolf og Terje Gaustad. 2002. Medieøkonomi : strategier, markedsføring, medierettigheter. Nesbyen : Stølen. (Kapittel 3) Anbefalt litteratur Bøker: Berrefjord, Per Helge. 2000. Den femte statsmakt: journalistikkens rolle og metoder i et digitalt, nettbasert mediebilde. Nesbru : Fritt og vilt Hagen, Ingunn. 1998. Medias publikum: frå mottakar til brukar?. Oslo: Ad Notam Gyldendal McManus, John H. 1994. Market-driven journalism. Thousand Oaks, Calif:: Sage Publications Emneoversikt Eierskap i mediene Medier og påvirkning Medier og makt Mediebruk Dataverktøy Tilgang til pc med word/windows og printer. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 timer forelesninger, seminarer og arbeid i grupper. Det vil også bli gitt obligatoriske arbeidsoppgaver som skal løses individuelt. Ett arbeid teller 40% av den endelige karakteren i kurset. Eksamen Karakter i kurset baserer seg på følgende aktiviteter og vekting. Del 1 - Journalistisk arbeide som teller 40% Del 2 - Tre timer individuell skriftlig eksamen som teller 60% Eksamen vil omfatte tre av de fem emnene fra emneoversikten. Studentene vil ikke få oppgitt hvilke emner de vil bli eksaminert i. Eksamenskode(r) JOU 23002 - Prosessevaluering som teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset JOU 2300 Journalistikk, medier og kultur, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2010 tom. våren 2012.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Kurset slutter der nyhetsjournalistisk grunnkurs I slapp taket i første studieår. Målet er at studentene skal arbeide videre og dypere med nyhetskriteriene, nyhetssjangrene, journalistisk metode og nyhetsspråket. Gjennom praktisk gruppearbeid og individuelt feltarbeid vil studentene få trening i å beherske nyhetsjournalistikkens metoder og uttrykksformer. Studentene vil bli veiledet gjennom journalistikkens hovedfaser, og det vil bli lagt stor vekt på realistisk trening knyttet til dagsaktuelle hendelser og prosesser. Det vil bli lagt spesiell vekt på intervjuets rolle og funksjon i nyhetsjournalistikken. Studentene skal gjennom kurset få trening i kildebruk, kildekritikk, nyhetsvinkling, faktainnsamling og analyse og hvordan dette anvendes i en journalistisk arbeidsprosess. Studentene skal selv finne frem til gode nyhetshistorier, også uavhengig av etablerte konvensjoner. Studentene vil arbeide med nyheter i studiets egen nettavis, Mammon, og det er også et mål å oppfordre til kritisk refleksjon over nyhetsjournalistikkens former. Forkunnskaper Ingen særskilte forkunnskaper Obligatorisk litteratur Bøker: Fossum, Egil og Sidsel Meyer. 2008. Er nå det så sikkert? : journalistikk og kildekritikk. 3. utg. Oslo : Cappelen akademisk. (199 sider) Handgaard, Brynjulf. 2008. Intervjuteknikk for journalister. Oslo : Gyldendal akademisk Annet: Vær Varsom Plakaten. Norsk Presseforbund. Anbefalt litteratur Bøker: Adams, Sally. 2009. Interviewing for journalists. 2nd ed. London : Routeledge. (185 sider) Allern, Sigurd. 2001. Nyhetsverdier: om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser. Kristiansand: IJ-forlaget Asklund, Alf. 1998. Regnskapsanalyse for journalister. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk Eide, Martin. 1992. Nyhetenes interesse: nyhetsjournalistikk mellom tekst og kontekst. Oslo: Universitetsforlaget Oltedal, Augdunn. 2001. Den myndige journalisten: korleis forstår journalisten sitt samfunnsansvar?. Kristiansand: IJ-forl. Ottosen, Rune og Thore Roksvold, red.. 2003. Presseetisk front : festskrift til Odd Raaum. Kristiansand: IJ-forlaget Vinje, Finn-Erik. 2009. Skriveregler. 9. utg. Oslo: Aschehoug Aarønæs, Lars. 2006. Pressespråket. 5. utg. [Oslo] : Komma.no. (160 sider) Emneoversikt Nyhetskriterienes praktiske anvendelse Den gode historien Nyhetsintervjuet Nyhetsspråket Pressefotografiet Presskonferansen Kildebruk og kildekritikk Journalistikkens faser Journalistisk metode Å arbeide mot deadline Dataverktøy Tilgang til pc med word/windows, ombrekkingsprogram og printer Gjennomføring Kurset gjennomføres med totalt 36 timer forelesninger, seminarer og gruppearbeider. En vesentlig del av tiden vil studentene arbeide med nyhetsproduksjon for studiets nettavis Mammon. Studentene skal lage en mappe som skal innleveres 3 ganger i semesteret. Alle arbeidene gis skriftlige kommentarer av foreleser, men karaktersettes ikke. Ved siste innlevering skal studenten vurdere sin egen mappe og evaluere to utvalgte arbeider. De to arbeidene og evalueringen utgjør samlet 60 pst av karakteren i faget. Eksamen Kurset avsluttes med to deleksamener som samlet må bestås med karakteren E eller bedre. Del 1 - Mappeevaluering som teller 60 pst. Under punktet "gjennomføring" er det forklart hvordan arbeidet med mappen skal foregå. Del 2 - Tre timer individuell skriftlig eksamen som teller 40 pst. Eksamenskode(r) JOU 23022 - Prosessevaluering som teller 100% frem til fullført og bestått kurs JOU 2302 Nyhetsjournalistikk grunnkurs II, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Mappeevaluering: Alle hjelpemidler tillatt. Skriftlig eksamen:Alle hjelpemidler + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus™ tillatt inkl PC uten nettverkstilgang. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2010 tom. våren 2012.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Målet er at studentene skal lære seg kritiske undersøkelsesmetoder i journalistikk. Sammen med de kunnskaper de har ervervet seg i økonomi, skal de nå ha grunnlag for å gjennomføre et begrenset prosjekt i undersøkende journalistikk. Det er også et mål å lære studentene å arbeide i team, og de undersøkende prosjektene vil derfor gjennomføres i grupper på inntil tre studenter. Forkunnskaper Gjennomførte kurs i 1. og 2. studieår. Obligatorisk litteratur Bøker: Allern, Sigurd. 1997. Når kildene byr opp til dans : søkelys på PR-byråene og journalistikken. Oslo : Pax Kvam, Bjarne. 1995. Etterforskende journalistikk. Fredrikstad : Institutt for journalistikk Reinton, Per Olav. 1992. Undersøkende formidling : den journalistiske formel. Oslo : Universitetsforlaget Wiedswang, Kjetil, red. 1998. Angst og bæven : gonzo på norsk. Fredrikstad : Institutt for journalistikk Annet: OBS!. I tillegg til oppgitt litteratur vil det komme tilleggslitteratur knyttet til et hovedtema for kurset. Kursets hovedtema oppdateres faglig hvert år, og pensum oppgis derfor ved studiestart. Anbefalt litteratur Bøker: Allern, Sigurd. 1988. Møkkagraverne & den kritiske tradisjonen : essays. Oslo: Oktober Emneoversikt Kildekritikk i undersøkende journalistikk Kildekritikk på internett Mediestrateger: PR-byråer og informasjonsrådgivere Undersøkende metode/økonomisk kriminalitet Metoder for undersøkende systemkritikk Å organisere et undersøkende prosjekt Fra Møkkagravere til Watergate, Günter Wallraff og Hunter S. Thompson: Et historisk-metodisk perspektiv Dataverktøy Tilgang til pc med word/windows, ombrekkingsprogram og printer. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 72 timer forelesninger og gruppearbeid. Det organiseres undersøkende arbeidsteam, som skal gjennomføre hvert sitt undersøkende prosjekt. Et utvalg av de undersøkende prosjektene publiseres i nettavisene. Eksamen Kurset avsluttes med to eksamener som samlet må bestås med karakteren E eller bedre for å få godkjent karakter i kurset. Del 1 - Prosjektarbeid som teller 60% Første del gjennomføres av grupper på inntil tre studenter, og består av det undersøkende journalistiske prosjektet som er gjennomført i kurset. Del 2 - Hjemmeeksamen 48 timer teller 40% Annen del består av en individuell metoderapport, der det journalistiske arbeidet i prosjektet skal beskrives og vurderes ut fra kildekritiske, metodiske, teoretiske og presseetiske innfallsvinkler. Eksamenskode(r) JOU 23031 - Prosessevaluering teller 100% for å oppnå karakter i i kurset JOU 2303 Undersøkende journalistikk, 12 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt ved begge deleksamener. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2012.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Stadig mer av det folk holder på med er knyttet til forbruk. Dermed kan vi si at mennesket finner seg stadig oftere i forbrukerrollen. Vårt økende forbruk er knyttet til den generelle inntektsveksten i husholdningene. I tråd med dette har forbrukerjournalistikken blitt viktigere for mediebedriftene. Denne journalistikken tar blant annet sikte på å belyse og forklare privatøkonomiske konsekvenser av økonomisk politikk og næringslivets og organisasjonenes planer og handlinger. Mål Kurset i forbrukerjournalistikk har en todelt målsetting. Den innledende delen skal gi studentene kunnskaper og innsikt i sentrale privatøkonomiske problemstillinger og juridiske emner knyttet til privatøkonomi. Studentene blir presentert for viktig forskning og sentrale kompetansemiljøer på dette området. Andre del fokuserer på journalistikk om privatøkonomi. Her settes søkelyset på privatøkonomiske emner som berører folk flest i nåtid og fremtid. Vi ser nærmere på journalistiske verktøy og teknikker, og trekker frem kildekritiske problemstillinger som er særegne for dette stoffområdet. Forkunnskaper Ingen Obligatorisk litteratur Bøker: Boye, Knut, Terje Hansen, Dag Jørgen Hveem og Bjørn Torgrimsen. 2008. Personlig økonomi. 25. utg. Oslo: Cappelen akademisk forlag Sundvor, Egil. 2008. Forbrukarjournalistikk. 8. utg. Kristiansand : IJ-forlaget Anbefalt litteratur Bøker: Blindheim, Trond. 2004. Hvorfor kjøper vi?: om forbruk og reklame. 2. utg. Oslo: Abstrakt forlag Miller, Daniel. 1998. A theory of shopping. Cambridge: Polity Press Emneoversikt Innledende del Sentrale privatøkonomiske problemstillinger Juridiske emner knyttet til privatøkonomi Hoveddelen Kilder og kildekritiske utfordringer Journalistiske verktøy og teknikker Forenkling eller forvirring? Den gode privatøkonomiske reportasjen Privatøkonomi i nettavisene Dataverktøy Tilgang til pc og Internett. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 undervisningstimer. Mye av undervisningen skjer via konkrete case, hvor studentene i grupper eller hver for seg arbeider med utvalgte problemstillinger. Her får de blant annet trening i å tenke nyhetsvinkling, journalistisk forenkling, reportasje, formidling av fakta og kommentar. Eksamen Karakter i kurset baserer seg på følgende aktiviteter og vekting. Del 1 - Journalistisk arbeid som teller 40% Del 2 - Tre timer individuell skriftlig eksamen som teller 60% Eksamenskode(r) JOU 24002 - Prosessevaluering som teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset JOU 2400 Journalistikk om privatøkonomi, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt ved Del 1. Ingen hjelpemidler tillatt ved Del 2. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2013.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Praksisperioden står sentralt i studentenes utdanning. For at praksisperioden skal inngå i en total akademisk sammenheng, skal studentene bearbeide og reflektere over inntrykk og arbeid i praksis i dette kurset. Mål Kurset er todelt: Målet er at studentene skal lære seg å reflektere over erfaringer fra praksis, og dessuten lære seg de analytisk og reflekterende sjangrene analyse, kommentar og essay. Forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Bech-Karlsen, Jo. 2003. Gode fagtekster : essayskriving for begynnere. Oslo : Universitetsforlaget Igland, Alf Kjetil og Audun Stølås. 2008. Kommentaren. Kristiansand : IJ-forlag Lamark, Hege og Lisbeth Morlandstø. 2002. Hederlig menneske - god journalist. Kristiansand : IJ-forlaget Åmås, Knut Olav. 2007. Verdien av uenighet : debatt og dissens i Norge. Oslo : Kagge Forlag Anbefalt litteratur Emneoversikt Praksis (med praksisrapport) Argumentasjon Argumentasjonens retorikk Redelighet i argumentasjon Analysen som sjanger Kommentaren som sjanger Fagessayet som sjanger Dataverktøy Tilgang til pc med word/windows, ombrekkingsprogram. Gjennomføring Praksis i en redaksjon. Et forelesningsopplegg med totalt 54 timer. Første del er en to måneder lang utplassering i en redaksjon (tilsvarende 6 studiepoeng), og andre del er undervisning og praktisk øving i analytisk journalistikk (tilsvarende 9 studiepoeng). Erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisning i siste del av kurset, blant annet i form av en obligatorisk praksisrapport, som skal videreføres i et prøveessay (og senere i diplomoppgaven). I kurset vil det også undervises i emner som argumentasjon og refleksjon, for å skape et et kritisk verktøy for å analysere egne analytiske tekster. Studentene skal i løpet av kurset lage en mappe inneholdende fire arbeider (praksisrapport, prøveessay, analyse- og kommentarartikkel). Praksisrapporten kommenteres av praksisansvarlig, mens de øvrige arbeidene kommenteres av kursansvarlig. Det gis ikke karakter på disse arbeidene. Studenten kan bearbeide disse tekstene frem til endelig innlevering av mappen til eksamen. Mappen skal inneholde prøveesasyet og enten analysen eller kommetarartikkelen. Studente skal også levere inn en tekst med begrunnelse for valget og refleksjon over gode og mindre gode sider ved de innleverte arbeidene. De to arbeidene og selvrefleksjonen utgjør samlet 60% av totalkarakteren. Eksamen Karakter i kurset baserer seg på følgende aktiviteter og vekting. Begge deler må bestås med E eller bedre. Del 1 - Mappeevaluering som teller 60% Under punktet gjennomføring er det forklart hvordan arbeidet med mappen skal foregå. Del 2 - Fem timer individuell skriftlig eksamen som teller 40% Eksamenskode(r) JOU 24011 - Prosessevaluering som teller 100% frem til fullført og bestått kurs JOU 2401 Kommentar, analyse og essay med praksis, 15 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Mappeevaluering: Alle hjelpemidler tillatt. Skriftlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Bacheloroppgaven skal være et avsluttende arbeid med refleksjon over praksis. Mål Målet med bacheloroppgaven er å lære seg å analysere og reflektere over egne erfaringer fra praksis i redaksjoner under utplasseringen om høsten. Erfaringene kan være hendelser, situasjoner, konflikter, dilemmaer eller annet som reiser profesjonelle problemstillinger (som etikk, kildekritikk, håndverk, relasjoner eller annet). Filosofien kan uttrykkes slik: ”Erfaring uten refleksjon er kun hendelser uten mening.” (Terje Tvedt 1999) Det er en sammenheng – faglig og pedagogisk – mellom praksisperioden med praksisrapport, undervisningen og skrivetreningen i kurset Kommentar, analyse og essay og bacheloroppgaven. Tanken er at fordypelsen og innsikten i egne praksiserfaringer skal drives stadig videre gjennom arbeidet med praksisrapport, prøveessay og bacheloroppgave. (Se for øvrig målbeskrivelsen for JOU 2401 Kommentar, analyse og essay (m/ praksis) ). Forkunnskaper JOU 2401 Kommentar, analyse og essay med praksis eller tilsvarende. Obligatorisk litteratur Annet: Studentene skal selv utarbeide et relevant pensum på ca. 1000 sider. Pensum skal godkjennes av veileder sammen med en skisse over hvordan oppgaven tenkes løst. Skissen og forslaget til pensum forelegges veileder til godkjenning til nærmere fastsatt tid i høstsemesteret. Pensum kan i samråd med veileder endres i løpet av arbeidsperioden. Anbefalt litteratur Emneoversikt Dataverktøy PC med tekstbehandlingsprogram. Gjennomføring JOU 2403 Bacheloroppgave i journalistikk med økonomi gjennomføres over to semestre - med to undervisningskurs: - JOU 2404 Bacheloroppgave i økonomi- og næringslivsjournalistikk 1 - høst - JOU 2405 Bacheloroppgave i økonomi- og næringslivsjournalistikk 2 - vår Oppgaveformer Studentene kan velge mellom to alternative oppgaveformer: Et større faglig essay (fagessay) eller et kvalitativt undersøkelsesarbeid. 1. Fagessay. Den som velger denne formen, arbeider individuelt med en sammenhengende essayistisk tekst på mellom 20 og 30 sider. Essayskriving er i denne sammenheng både undersøkelsemetode og sjanger (innføring i kurset Kommentar, analyse og essay). 2. Undersøkelsesarbeid. Denne formen skal også løses individuelt, siden studentene tar utgangspunkt i individuelle erfaringer og de aller fleste har vært alene i praksis. Forutsetningen for å velge denne formen, er at redaksjonen er åpen for at studenten kommer tilbake til redaksjonen for å gjøre utdypende undersøkelser (basert på observasjon, intervjuer og andre kvalitative arbeidsmetoder). Teksten bør være på ca. 30 sider Veiledning Det vil tilbys et større veiledningsseminar om høsten, og hver student har krav på inntil tre timers individuell veiledning om våren. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av bacheloroppgave. Eksamenskode(r) JOU 24031 - Bacheloroppgave i journalistikk med økonomi, teller, teller 100% for å oppnå karakter i kurset JOU 2403, 15 studiepeong. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010.Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2013.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Etter første studieår kan studentene gå et skritt videre med reportasje- og featurejournalistikk. Reportasjen er en av journalistikkens urformer, og utfordrer hele bredden av journalistiske metoder: Observasjon, intervju, arbeid med skriftlige kilder og kildekritikk. Featurejournalistikk kalles ofte pregjournalistikk, og er en nyere journalistisk form enn reportasjen, men utfordrer mange av de samme ferdighetene. Målet er at studentene, gjennom forelesninger og praktiske øvelser kombinert med respons i tekstverksteder, skal beherske formater innenfor både reportasje og feature. De skal også gjøre seg kjent med reportasjens teori og historie. Forkunnskaper Gjennomført 1. Studieår. Obligatorisk litteratur Bøker: Bech-Karlsen, Jo. 2000. Reportasjen. Oslo : Universitetsforlaget. (337 sider) Bech-Karlsen, Jo. 2007. Åpen eller skjult : råd og uråd i fortellende journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget. 260 sider Bech-Karlsen, Jo. 2008. Losing i mediehuset : filosofi, metoder og modeller til bruk i flermediale redaksjoner. Kristiansand : IJ-Forlag Hansén, Stig og Clas Thor. 1999. Att skriva reportage. 2. uppl. Stockholm : Ordfront Lamark, Hege. 1995. Portrett-intervju : om metode og sjanger. Fredrikstad : Institutt for journalistikk. (115 sider) Anbefalt litteratur Bøker: Bang, Herman. 2001. Virkelighed, set i Herman Bangs Spejl : temaer, indtryk og reportager. Århus: Ajour Carey, John, ed. 1996. The Faber book of reportage. London : Faber and Faber. (686 sider) Hansén, Stig og Clas Thor. 1992. Att resa och skriva. Stockholm: Ordfront Emneoversikt Reportasjen som sjanger Feature som begrep og sjanger Portrettet som sjanger Observasjon som metode Research på skriftlige kilder Dataverktøy Tilgang til pc med word/windows, ombrekkingsprogram, internett og printer Gjennomføring Kurset gjennomføres over to semestre og er organisert med to undervisningskurs: - JOU 2502 Reportasje- og featurejournalistikk - høst med 54 undervisningstimer - JOU 2503 Reportasje- og featurejournalistikk - vår med 36 undervisningstimer Kurset gjennomføres med 90 timer inklusive forelesninger samt flere obligatoriske, individuelle arbeidsoppgaver, med oppfølging i tekstverksteder. Det vil også arbeides med reportasje og feature for nettavis. Studentene skal lage en reportasje, et portrett og en tekst i et fritt valgt featureformat. Alle arbeidenes karakter legges i mappen. Alle arbeidene legges i mappen til den fristen faglærer fastsetter. Hvert arbeid kommenteres av faglærer. Studentene skal velge ut to av arbeidene til eksamen, og gi en skriftlig begrunnelse for valgene. Den samlede karakteren på disse to arbeidene og den skriftlige begrunnelsen for valgene teller 60 pst. av totalkarakteren. Eksamen Karakter i kurset baserer seg på følgende aktiviteter og vekting. Del 1 - Mappeevaluering som teller 60% Under punktet gjennomføring er det forklart hvordan arbeidet med mappen skal foregå. Del 2 - Tre timer individuell skriftlig eksamen som teller 40% Eksamenskode(r) JOU 25011 - Prosessevaluering som teller 100% frem til fullført og bestått kurs JOU 2501 Reportasje og featurejournalistikk, 15 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ved gjennomføring av mappearbeidet er alle hjelpemidler tillatt. Ingen hjelpemidler tillatt på skriftlig eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang studieåret 2009/2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2012.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Målet med kurset er å gi studentene en oversikt over de historiske endringsprosessene som har preget forholdet mellom kunst og økonomi fra antikken til vår tid. Hensikten med den idéhistoriske gjennomgangen er å gi studentene en historisk forutsetning for å forstå dagens situasjon. Tematisk består kurset av en innføring i de ulike historiske epokene. Etter endt kurs skal studentene ha tilegnet seg et overblikk over hvordan kunsten og økonomien har forholdt seg til hverandre gjennom historien. Videre skal kursdeltagerne ha opparbeidet seg ferdigheter i å analysere de historiske føringene på forholdet mellom kunst og kapital i dag. Forkunnskaper Det stilles ingen spesifikke krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Eliasson, Gunnar & Ulla Eliasson. 1997. Företagandets konst : om konstproduktionen i renässansens Florens. Stockholm : City University Press Gran, Anne-Britt og Donatella De Paoli. 2005. Kunst og kapital : nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv. Oslo : Pax Artikkelsamling: Anne-Britt Gran (red.). Artikkelsamling: Kunst og kapital i idéhistorisk perspektiv Anbefalt litteratur Annet: De øvrige kapitlene i bøkene som er representert i artikkelsamlingen: Kunst og kapital i idéhistorisk perspektiv Emneoversikt Renessansen Opplysningstid og romantikk Den moderne kunstinstitusjonen Modernisme og kulturindustrien Estetisk markedsføring Estetiske organisasjoner Opplevelsesøkonomien Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset Gjennomføring Kurset gjennomføres med totalt 36 kurstimer. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper som arbeider med pensumlitteraturen, samt forbereder seg til gruppesamarbeid under eksamen. Eksamen Kurset avsluttes med en hjemmeeksamen på 72 timer som løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter. Det er tillatt å bruke dataverktøy til å løse eksamensoppgaven der det er hensiktsmessig. Eksamenskode(r) KLS 24001 - hjemmeeksamen teller 100% for å oppnå karakter i kurset KLS 2400 Kunst og kapital i idéhistorisk perspektiv, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt under eksamen. Kontinuasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset ble undervist siste gang våren 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Bokbransjen er en kulturnæring med lange tradisjoner og har i over 40 år nytt godt av omfattende støtteordninger. Bokbransjen domineres av de tre store forlagene Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm. Det eksisterer også en mengde småforlag. Bokbransjen i Norge har gode kulturpolitiske rammevilkår i og med innkjøpsordningene og momsfritak. Bokavtalen, som har sin historiske bakgrunn i kommisjonshandelen og som regulerer handel mellom de fleste forlag og bokhandlere, er i strid med konkurranselovgivningen. Avtalen reforhandles jevnlig og er i de senere år blitt mindre omfattende. Bransjen er preget av både vertikal og horisontal integrasjon. Det meste av bøker selges gjennom de mange bokhandlene, men en stor del selges også gjennom bokklubb. Bransjen driver både med skolebøker, fagbøker og skjønnlitteratur. Mål Målet med kurset er å gi studentene en forståelse av hvordan bokbransjen fungerer, samt å gi studentene evnen til å analysere problemstillinger i bransjen. Etter endt studium skal studentene kunne fungere som markedsførere eller leder i bokbransjen, eller som kompetente representanter for bransjens samarbeidspartnere. Forkunnskaper Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Andreassen, Trond. 2006. Bok-Norge : en litteratursosiologisk oversikt. 3.utg. Oslo : Universitetsforlaget. Utvalgte sider Artikkelsamling: Figenschou, Anitra (red.). 2008. Artikkelsamling: KLS 2500 Kulturbransjekunnskap I - Bok Anbefalt litteratur Bøker: Clark, Giles and Angus Phillips. 2008. Inside book publishing. 4th ed. New York: Routledge Annet: Fjeldstad, Anton. 2001. Å sette pris på bøker : om prissystema for bøker i ein del europeiske land. Rapportserien / Norsk kulturråd ; nr 24. Oslo: Norsk kulturråd Freihow, Halvdan H. 2001. Den edle hensikt – helliger de midlene? En utredning om statens innkjøpsordninger for litteratur. Rapportserien / Norsk kulturråd ; nr 26. Oslo: Norsk kulturråd Vestheim, Geir. 2001. Ni liv : om legitimitet og overlevingsevne i innkjøpsordningane for ny norsk skjønnlitteratur. Rapportserien / Norsk kulturråd ; nr 25. Oslo: Norsk kulturråd Emneoversikt Forlaget Forfatteren Bokavtalen Innkjøpsordningene Bransjens historie Bokhandel Bokklubb Teknologiske muligheter og utfordringer Bransjens organiseringsformer Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 timer forelesninger. En del av undervisningen vil være foredrag av representanter fra bokbransjen som vil gi studentene innsikt i hvordan det faktisk fungerer i bransjen. Det anbefales å jobbe med pensumlitteraturen i kollokviegrupper. Eksamen To timers individuell skriftlig eksamen i midten av semesteret, som teller 30%. En fagoppgave som skal besvares i løpet av en uke. Besvarelsen kan løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter, og teller 70%. Eksamenskode(r) KLS 25002 - Skriftlig eksamen som teller 30 % for å få karakter i KLS 2500 Kulturbransjekunnskap I - Bok KLS 25003 - Fagoppgave som teller 70 % for å få karakter i KLS 2500 Kulturbransjekunnskap I - Bok. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler ved skriftlig eksamen. Alle hjelpemidler ved fagoppgave. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2010 tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Kurset skal gi studentene innsikt i kunstgallerier og museers karaktertrekk som institusjoner, arbeidsplasser og kulturprodusenter. For å forstå emnene vil deltakerne studere museers og galleriers historikk, kulturpolitikk, og organisasjonsformer. Deltakere vil også studere institusjonenes økonomiske utfordringer og markedsspørsmål. kurset skal gi studentene en oversikt over organisatoriske og økonomiske forhold i kunstgallerier og museer i Norge og internasjonalt. Deltakere vil utvikle evnen til å forstå og analysere kunstgallerier på basis av interne karaktertrekk og kritiske faktorer i omgivelsene som former organisasjonene. Forkunnskaper Kurs tidligere i studiet Obligatorisk litteratur Bøker: Solhjell, Dag. 1995. Kunst-Norge : en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen. Oslo : Universitetsforlaget Artikkelsamling: Sæthre-McGuirk, Ellen Marie. 2009. Artikkelsamling for Kulturbransjekunnskap III - Galleri og museum. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Annet: Utvalgte artikler Emneoversikt Kunstgalleri som sosial institusjon Kunstgallerienes historie Hvordan gallerier jobber Galleriet og kulturell produksjon Kunstmarkeder og kunstsosiologi Museer Museum som sosial institusjon Museenes historie Museet og kulturell produksjon Museet som en konseptuell markedsplass Museer og kunstsosiologi Kunstøkonomi Sponsorer og integrert sponsoring Kulturelt samarbeidOrganisatoriske og økonomiske utfordringer for kunstgallerier Organisatoriske og økonomiske utfordringer for museer Erfaringer og praksis Gallerier, museer, kunstverdener Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 undervisningstimer fordelt på følgende aktiviteter: - Forelesninger - Gjesteforelesninger - Institusjonsbesøk - Arbeidsgrupper - Forskningsprosjekt Som en del av undervisningen er det lagt opp til skriftlige innleveringer og aktiv klassedeltagelse. Eksamen Kurset avsluttes med et prosjektarbeid over ett semester. Prosjektoppgaven kan løses i grupper på inntil tre studenter. Eksamenskode(r) KLS 25021 - Prosjektoppgave, teller 100% for å oppnå karakter i kurset KLS 2502 Kulturbransjekunnskap III - Galleri og museum, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2010. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Filmbransjen fremstår ofte som lite transparent, og det kan være vanskelig for utenforstående å forstå hvordan den er organisert. En systematisk gjennomgang av bransjens forskjellige sektorer og samspillet mellom disse vil gi studentene oversikt over bransjens struktur, og en gjennomgang av spesielle grunnleggende økonomiske særtrekk vil bidra til å forklare hvorfor den fremstår slik den i dag gjør i forskjellige deler av verden (Norge, Europa, USA). Mål Kurset skal gi studentene en grunnleggende forståelse av hvordan filmbransjen er strukturert, hvordan de forskjellige funksjonene er fordelt mellom bransjens sektorer, og hvordan disse fungerer sammen. Studentene skal tilegne seg et bransjeperspektiv i forhold til aktuelle problemstillinger. Forkunnskaper Det stilles ingen spesifikke krav til forkunnskap. Obligatorisk litteratur Bøker: Caves, Richard E. 2000. Creative industries : contracts between art and commerce. Cambridge, Mass .: Harvard University Press. Introduksjon samt kap. 5 - 8 og 10. cirka 70 sider Hanche, Ø., G. Iversen og N.K. Aas. 2004. Bedre enn sitt rykte : en liten norsk filmhistorie. 2. utg. Oslo : Norsk filminstitutt. cirka 90 sider Helgesen, Thorolf og Terje Gaustad. 2002. Medieøkonomi : strategier, markedsføring, medierettigheter. Nesbyen : Stølen. Kap. 8, 31 sider Squire, J. E, ed. 2004. The movie business book. 3rd ed. New York : Fireside. Kap. 1, 6, 8, 10, 13, 18, 20, 21, 24, 27, 28, 30, 33 og 35 Artikkelsamling: Artikkelsamling T. Gaustad. 2008. cirka 200 sider Anbefalt litteratur Bøker: Baumgarten, P.A., D.C. Farber and M.Fleischer. 1992. Producing, financing and distributing film. 2nd ed. New York: Limelight Editions Eberts, J. and T. Ilott. 1990. My indecision is final: The spectacular rise and fall of Goldcrest Films, the independent studio that challenged Hollywood. New York : Atlantic Monthly Press. Marich, Robert. 2005. Marketing to moviegoers : a handbook of strategies used by major studios and independents. Boston : Focal Press Puttnam, D. 2000. Movies and money. New York: Vintage Books Tidsskrift: Hollywood Reporter (amerikansk bransjemagasin) Rushprint (norsk bransjemagasin) Screen International (eller Screendaily.com) (britisk bransjemagasin) Variety Weekly (eller Variety.com) (amerikansk bransjemagasin) Emneoversikt Historisk og kulturpolitisk perspektiv: norsk, europeisk og amerikansk bransje Spesielle økonomiske særtrekk Bransjestruktur og organisering Produkt- og pengestrøm Transaksjonsformer Produksjonssektoren Distribusjonssektoren Fremvisningssektoren Relasjoner til andre bransjer: musikk, videospill og produktplassering Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Undervisningen gjennomføres med totalt 36 timer forelesning. Studentene får 3-4 oppgaver relatert til pensumlitteraturen og forelesningene som de skal arbeide med i kollokviegrupper. Eksamen Individuell 2 timers skriftlig eksamen i midten av semesteret som teller 30% av karakteren. En fagoppgave som skal besvares i løpet av en uke. Besvarelsen kan løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter - teller 70% av karakteren. Eksamenskode(r) KLS 25032 - Eksamen - teller 30% av karakteren i kurset KLS 2503 Kulturbransjekunnskap IV - Film, 6 studiepoeng KLS 25033 - Fagoppgave - teller 70% av karakteren i kurset KLS 2503 Kulturbransjekunnskap IV - Film, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt ved skriftlig eksamen. Alle hjelpemidler tillatt ved fagoppgave. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2010. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Nye samarbeidsformer mellom kunst og næringsliv, samt ett større krav til kunst- og kulturorganisasjoner om å nå fram til et bredere og større publikum, stiller sterkere krav til markedsføring og kultursponsing. Det er et behov for en profesjonalisering av markedsførererrollen i kunst- og kulturfeltet. Det er også et behov for markedsførere i næringslivet som kjenner til kulturfeltet og forstår hvordan kultursponsing kan bedrives. Mål Målet med kurset er å gi studentene kunnskap om markedsføring og sponsing av kunst og kultur, ved å ta utgangspunkt i hva produktet og tjenestene innenfor kunst- og kulturfeltet er. Etter dette kurset skal studentene være i stand til å analysere kunst- og kulturmarkedet for på den måten å komme fram til kreative, realistiske og gjennomførbare markedsførings- og sponsingstiltak for kunst- og kulturvirksomheter. Kunst- og kulturproduktene inneholder både sjel, aura, identitet, opplevelser, historie, tradisjoner, verdier og sanselige impulser, hvilket vil reflekteres i kurset ved at vi fremhever kunstens egenart og spesifikke kultur. Kurset vil også gi en forståelse av publikum eller kundene som etterspør kunst og kultur ved å anvende kultursosiologiske perspektiver i sammenheng med perspektiver fra forbrukeradferd. På denne måten vil studentene få innsikt i hva som påvirker preferansene og adferden til etterspørrere og forbrukere av kunst og kultur og derfor også hva som kan og bør vektlegges i markedsføringen. Markedsføring og sponsing av kunst og kultur innebærer både markedsføring av store institusjonelle kulturorganisasjoner som markedsføring av artister, festivaler, kulturprosjekt og annet. I markedsføringen møtes kunsten og kapitalen, hvilket blant annet innebærer at kunst brukes for merkevarebygging av bedrifter og tradisjonelle produkter og tjester. Kunst og kultur anvendes også for å skape attraksjon til steder, byer, regioner og land. Kultursponsing og kultursamarbeid er derfor et viktig tema i kurset som vil belyses både fra næringslivets og kulturfeltets side. Fordi presse- og media spiller en viktig rolle for markedsføring av kultur i Norge, vil dette også behandles. Forkunnskaper Det stilles ingen spesifikke krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Bourdieu, Pierre. 1995. Distinksjonen : en sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo : Pax. s. 44 – 131 Gran, Anne-Britt og Sophie Hofplass. 2007. Kultursponsing. Oslo : Gyldendal akademisk. ca. 220 sider Hill, Liz, Catherine O’Sullivan and Terry O’Sullivan. 2003. Creative arts marketing. 2nd ed. Amsterdam : Elsevier. Følgende kapitler er pensum: 1 - The evolution and context of arts marketing (35sider) 2 - Audiences (31 sider) 3 - Product (42 sider) 5 - Generating income (34 sider) 6 - Promotion (52 sider) Anbefalt litteratur Bøker: Colbert, F. 2001. Marketing culture and the arts. 2nd ed. Montreal: Presses HEC Danielsen, Arild. 2006. Behaget i kulturen: En studie av kunst- og kulturpublikum. Oslo: Norsk kulturråd; Bergen: i kommisjon hos Fagbokforlaget Hoyle, Leonard H. 2006. Event marketing: How to successfully promote events, festivals, conventions and expositions. 2nd ed. New York: John Wiley Kotler, Philip and Joanne Scheff. 1997. Standing room only : strategies for marketing the performing arts. Boston, Mass. : Harvard Business School Press Martorella, R., red. 1996. Art and business: An international perspective on sponsorship. Westport, Conn.: Praeger Emneoversikt Kulturmarkedet og - publikum fra et sosiologisk og bedriftsøkonomisk perspektiv Mangfold i kulturlivet Beskrivelse av produktet og tjenestene innen kunst- og kulturfeltet Relasjonsmarkedsføring innen kunsten - utvikling av langsiktige publikumsrelasjoner PR innen kunst og kultur Merkevarebygging av kultur Næringslivet og kultursponsing Kulturliv og kultursponsing Kultursponsing som kommunikasjonsstrategi Sponsorstrategier Kunst og kultur i steds- og næringsutvikling Dataverktøy Dataverktøy utenom Blackboard benyttes ikke i dette kurset Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 timer. Kurset vil gjennomføres som en blanding av forelesninger, gjesteforelesninger og casearbeid i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse og muntlige presentasjoner i klassen. Casearbeidet danner utgangspunkt for trening på aktuelle problemstillinger innen fagfeltet og som forberedelse til hjemmeeksamen. Det anbefales at studentene danner kollokviegrupper som arbeider med case i forhold til pensumlitteraturen og forelesningene, samt forbereder seg til gruppesamarbeid med skriving av hjemmeeksamen. Eksamen Kurset avsluttes med en hjemmeeksamen over 72 timer. Besvarelsen kan løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter. Eksamenskode(r) KLS 25041 – Hjemmeeksamen, teller 100% for å oppnå karakter i kurset KLS 2504 Markedsføring av kunst og kultur, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt under eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2010. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Målet med kurset er å gi studentene en forståelse av hvordan kunst- og kulturproduksjon og samarbeid kan ledes og organiseres for å utnytte ressursene effektivt og skape gode kunstneriske prosesser. Kurset vil ta utgangspunkt i 5 empiriske modeller for organisering i kunst- og kulturfeltet som er representert i praksis på tvers av kunst- og kulturbransjer. Disse er; 1)Kunstinstitusjoner- "Fabrikken" , 2) Grupper i kunst- og kulturfeltet -"Verkstedet", 3) Kunst- og kulturbegivenheter - "Festivalen", 4) Selvstendige kunstnere - "Frirommet" og 5) Nettverk - "Nomadeleiren" Disse formene for organisering og ledelse vil beskrives ut fra forskningsbasert og relevant organisasjons- og ledelsesteori, samt eksempler fra kunst- og kulturlivet i Norge. På denne måten vil studentene få en grundig innføring i de viktigste organisasjons- og ledelsesutfordringene i kulturfeltet, men også få forståelse for hvordan disse utfordringene kan løses. Kurset vil dermed gi kunnskap om både organisering av stabile, store kunst- og kulturorganisasjoner og temporære kulturprosjekt som festivaler og events. Aktuelle temaer som vil taes opp under hver av organisasjonsmodellene i kurset er; Resultater, Struktur, Prosesser, Ledelse, Omgivelser. Forkunnskaper Det stilles ingen spesifikke krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: De Paoli, Donatella og Beate Elstad. 2008. Organisering og ledelse av kunst og kultur. Oslo : Cappelen Akademisk. ca. 250 sider Wennes, G. 2006. Kunstledelse: Om ledelse av og i kunstneriske virksomheter. Oslo: Abstrakt Forlag Anbefalt litteratur Bøker: Chong, D. 2002. Arts management. London: Routledge Fitzgibbon, Marian and Anne Kelly, eds. 1997. From maestro to manager: Critical issues in arts and culture management. Dublin: Oak Tree Press Pick, John. 1986. Managing the arts?: The British experience. London: Rhinegold Weaver, R. G. and J.D. Farrell. 1997. Managers as facilitators. San Francisco, Calif. : Berrett-Koehler Emneoversikt Introduksjon til sentrale organisasjons- og ledelsesutfordringer innen kunst og kultur Kunstinstitusjonen Grupper i kunst- og kulturfeltet Kunst- og kulturbegivenheter Selvstendige kunstnere Nettverk Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 timer. Det vil bli en blanding av forelesninger, gjesteforelesninger med inviterte gjester fra kunst- og kulturlivet, samt egenaktivitet i form av en prosjektoppgave som følger hele kurset. Studentene må danne grupper à tre. For å øke innsikten i faget skal studentene anvende teoriene på seg selv som en liten gruppe og analysere selve arbeidsprosessen. Eksamen Kurset evalueres med en prosjektoppgave over hele semesteret. Besvarelsen kan løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter. Prosjektoppgaven tar utgangspunkt i èn konkret kunst- og kulturenhet (kunstprosjekt, kunstorganisasjon, kulturevent og lignende), der det er meningen at en analyserer virksomheten og kommer med konkrete forslag til organisering og ledelse. Eksamenskode(r) KLS 25051 – Prosjektoppgave, teller 100% for å oppnå karakter i kurset KLS 2505 Organisering og ledelse av kunst og kultur, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt under eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2010. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Mål Målet med kurset er å gi studentene et overblikk over teater-, opera- orkester- og ballettvirksomhet- de såkalte performative kunstartene - i Norge. Kursets hovedtema omfatter bla. virksomhetenes historie, organiseringsformer og kulturpolitikk, samt de aktuelle markedsøkonomiske utfordringene i disse virksomhetene - både nasjonalt og internasjonalt. Hensikten med kurset er å gi studentene en historisk, organisatorisk og kulturpolitisk bakgrunn for forståelsen av dagens situasjon. Ved avslutningen av kurset forventes studentene å kunne analysere de viktigste aspektene ved dagens performative kulturvirksomheter. Forkunnskaper Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Aslaksen, Ellen K. 2004. Ung og lovende : unge kunstnere - erfaringer og arbeidsvilkår. Oslo : Abstrakt forlag. (s. 13-30, s 89-195) Artikkelsamling: Gran, Anne-Britt (red.). Artikkelsamling: Kulturbransjekunnskap V - Teater, opera og orkester Annet: Langdalen, Jørgen. 2002. Musikkliv og musikkpolitikk. Rapportserien / Norsk kulturråd ; nr 31. Oslo : Norsk kulturråd. (s-15-22, s 28-173) St.meld. nr. 48 (2002-2003). Kulturpolitikk fram mot 2014. (s. 7-12, s. 27-39, s. 123-148) Anbefalt litteratur Annet: Aslaksen, Ellen K.. 2000. Teater ut til bygd og by?. Rapport / Norsk kulturråd ; nr 16. Oslo : Norsk kulturråd Bjørkås, Svein. 1998. Det muliges kunst. Rapport / Norsk kulturråd - utredning ; nr 12. Oslo : Norsk kulturråd Langdalen, Jørgen. 2002. Musikkliv og musikkpolitikk. Rapportserien / Norsk kulturråd ; nr 31. Oslo : Norsk kulturråd. (Resten av rapporten) Emneoversikt De performative virksomhetenes generelle kjennetegn Institusjonsteatre og frie teatergrupper Nasjonal og regional opera Nasjonal ballett og frie danseensembler Orkester og musikkensembler De performative virksomhetenes historikk Gamle kunstformer i en ny tid De performative virksomhetenes kulturpolitikk Offentlig støtte og private sponsorkroner De performative virksomhetenes organiseringsformer Institusjoner, prosjekter, festivaler og hybride former Markedsøkonomiske utfordringer i de performative kunstartene Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 timer forelesninger. Det anbefales å danne kollokviegrupper som arbeider med den obligatoriske litteraturen og som kan forberede eventuelt gruppesamarbeid til hjemmeeksamen. Eksamen Kurset avsluttes med hjemmeeksamen på 72 timer som løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter. Eksamenskode(r) KLS 26001 - Hjemmeeksamen, teller 100% for å oppnå karakter i kurset KLS 2600 Kulturbransjekunnskap V - Teater, opera, orkester, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt til eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Prosjekt og prosjektarbeidsformen er blitt mer utbredt i kunst- og kulturfeltet ved et større innslag av prosjekt i kulturinstitusjoner, samt økende antall festivaler og events. Samtidig anvendes også prosjektformen i entrepenørskap og innen design og arkitektur. Kulturfeltet har innarbeidede måter å arbeide i prosjekt innen både scenekunsten, film, musikk og design, men prosjektledelse er ikke i samme grad som i næringslivet profesjonalisert i disse bransjene.. Mål Målet med kurset er å gi studentene en forståelse av hva tradisjonell prosjektledelse er og hvordan arbeidsformen kan tilrettelegges for å lede tverrfaglige kreative prosjekt innen design og kunst- og kulturfeltet. Det vil legges vekt på at studentene får innsikt i de mest utbredte perspektivene og begrepene innen faget prosjektledelse, med utgangspunkt i de utfordringene prosjekter innen kunst og kultur bringer med seg. Kurset vil ha et praktisk formål og utstyre studentene med de verktøy og erfaringer som er nødvendige for å bli gode prosjektledere i kreative næringer ved at studentene får prøve ut kunnskapen i et konkret tverrfaglig og kreativt prosjekt. Forkunnskaper Det stilles ingen spesifikke krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Karlsen, Jan Terje og Petter Gottschalk. 2008. Prosjektledelse : fra initiering til gevinstrealisering. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 409 sider Artikkelsamling: De Paoli, Donatella. 2007. Artikkelsamling: Ledelse av kreative prosjekter. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Bøker: Kolltveit, Bjørn J. og Torger Reve. 2002. Prosjekt : organisering, ledelse og gjennomføring. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget Kupferberg, Feiwel. 1996. Kreativt kaos i projektarbejdet. Aalborg : Aalborg universitetsforlag Yeoman, Ian ... et al. 2004. Festival and events management: An international arts and culture perspective. Amsterdam: Elsevier Butterworth-Heinemann Emneoversikt Initiering og definering av prosjektet, festivalen eller eventet Ledelse av kreative entrepenørskapsprosjekter Prosjektlederen og ledelse av kreative personer Daglig prosjektarbeid i kulturfeltet Tidsplanlegging Kostnadsestimering og budsjettering Ressursplanlegging og usikkerhetshåndtering Evaluering og erfaringsdeling Dataverktøy Dataverktøy utover vanlig internettbaserte benyttes ikke i dette kurset om ikke annen beskjed gis ved kursstart. Gjennomføring Kurset består av 54 kurstimer. Gjennomføringen av kurset skjer i samarbeid med MRK 2602 Visuell kommunikasjon og design. Det innebærer et felles opplegg på forelesningssiden og eksamenssiden, som det vil informeres detaljert om i forelesningsdisposisjonen. Kurset består av forelesninger, gjesteforelesninger, besøk ved andre institusjoner, samarbeid med eksterne aktører, presentasjon av prosjektoppgaver og diskusjoner. Det forventes at studentene er tilstede og deltar aktivt på forelesningene, samtidig som de deltar i gruppearbeid med prosjektoppgaven under hele perioden kurset varer i januar. Det siste omfatter forberedte presentasjoner av eget og gruppens arbeid. Eksamen 40 % av karakteren er basert på individuelle prestasjoner som tar utgangspunkt i gruppearbeid med en konkret prosjektoppgave. 60 % av karakteren er basert på en prosjektoppgave som starter i begynnelsen av semesteret og med innlevering tidlig i semesteret. Prosjektoppgaven utføres av grupper på inntil 4 studenter fra BI, der detaljert opplegg med hensyn til sammensetning og faser i gruppearbeidet. Informasjon om dette gis ved kursstart. Gruppene vil bli pålagt samarbeid med studenter i prosjekt fra en ekstern utdanningsinstitusjon. Både den muntlige og den skriftlige delen må gjennomføres med bestått (karakter E eller bedre) for å kunne oppnå endelig karakter i kurset. Eksamenskode(r) KLS 26021 - Prosesseksamen teller 100% i kurset KLS 2602 Ledelse av kreative prosjekter, 9 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon må alle eksamenskomponentene tas på nytt. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Bacheoroppgaven inngår som en obligatorisk del av bachelorstudiet i kultur og ledelse og skal gi studentene mulighet til å gå i dybden på et faglig tema og en kulturbransje. Mål Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i å planlegge og gjennomføre et selvstendig utredningsoppdrag innen et bestemt tidsrom. Resultatet skal leveres i form av en skriftlig bacheloroppgave. Studentene skal vise at de kan analysere og utrede et aktuelt tema innen kunst- og kulturfeltet med relevant teori og innsamlede data. Bacheloroppgaven skal forøvrig oppfylle vitenskapelige krav til form og innhold. Forkunnskaper Studentene må ha grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder. Obligatorisk litteratur Bøker: Askheim, Ola Gaute Aas og Grennes Tor. 2000. Fra tall til ord : kvalitativ metode i markedsforskning. Oslo : Universitetsforlaget Berg, Bruce L. 2009. Qualitative research methods for the social sciences. 7th ed. Boston : Allyn & Bacon. 287 sider Artikkelsamling: Donatella De Paoli. 2007. Artikkelsamling for bacheloroppgave i kultur og ledelse. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Emneoversikt Studentene har selv plikt til å finne problemområder som er egnet for bacheloroppgave. Dataverktøy Det vil kunne gis opplæring i kildesøking på bibliotek. Gjennomføring Studentene skal fylle ut et registreringsskjema hvor faglig interessefelt oppgis, det vil si hvilken kulturbransje eller faglig tema en ønsker fordypning i. Innlevering av registreringsskjema ultiomo januar. Deretter blir studentene tildelt veileder. Undervisningen består av en felles del, som gir en innføring i aktuelle tilnærminger i metode og datainnsamling. Felles undervisning omfatter her inntil 20 timer. Veileder vil legge opp sin veiledning ut fra hva som er mest hensiktsmessig ut fra gruppenes temavalg. Veiledning vil her foregå både ved bruk av oppgaveseminarer med muntlige presentasjoner i gruppene og individuell gruppeveiledning. Kurset gjennomføres over ett semester og består av: - Metode og oppgaveskriving, forelesninger inntil 20 timer - Oppgaveseminarer (etter behov) - Veiledning, individuelt, 5 timer totalt for hver studentgruppe Eksamen Forprosjektet omfatter en prosjektbeskrivelse og muntlig presentasjon. Innlevering og seminardeltagelse er obligatorisk. Studenter som ikke har levert prosjektbeskrivelse og deltatt på seminarene må forsvare den ferdige oppgaven muntlig. Omfanget på oppgaven bør ikke overskride 40 sider. Eksamenskode(r) KLS 26031 Bacheloroppgave. Oppgaven teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset KLS 2603, 15 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page
Musikkbransjen er en ung bransje som er sterkt knyttet til populærmusikken som sjanger. Populærmusikk står for storparten av bransjens omsetning. De fire majoreselskapene Universal, Warner, Sony BMG og EMI representerer omkring 80 % av det totale markedet for innspilt musikk. De mange små og mellomstore plateselskapene kalles ”indies” og jobber på en annen måte enn majorselskapene. Innspilt musikk har tradisjonelt blitt distribuert gjennom radio og platebutikker, men den teknologiske utviklingen har gitt bransjen nye muligheter og utfordringer. Bransjen er preget av dårlige kulturpolitiske rammevilkår. Mål Målet med kurset er å gi studentene en forståelse av hvordan musikkbransjen fungerer, samt å gi studentene evnen til å analysere problemstillinger i bransjen. Etter endt studium skal studentene kunne fungere som markedsførere eller leder i musikkbransjen, eller som kompetente representanter for bransjens samarbeidspartnere. Forkunnskaper Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Dalchow, Jørn. 2004. Hjelp, jeg er i popbransjen!. Oslo : Norsk musikkråd. Utvalgte sider Gripsrud, Jostein, red. 2002. Populærmusikken i kulturpolitikken. Oslo : Norsk kulturråd. Utvalgte kapitler Artikkelsamling: Audun Molde (red.). 2008. Artikkelsamling KLS 2701 Kulturbransjekunnskap II - Musikk Anbefalt litteratur Bøker: Barrow, Tony and Julian Newby. 1995. Inside the music business. London: Routledge Gripsrud, Jostein, red. 2002. Populærmusikken i kulturpolitikken. Oslo: Norsk kulturråd. Det som ikke er oppført under obligatorisk litteratur. Gronow, Pekka and Ilpo Saunio. 1998. An international history of the recording industry. London : Cassell Kusek, David and Gerd Leonhard. 2005. The future of music: Manifesto for the digital music revolution. Boston: Berklee Press Langdalen, Jørgen. 2008. Musikkliv og musikkpolitikk: En utredning om musikkensemblene i Norge. 2. utg. Oslo: Norsk kulturråd Shuker, Roy. 2007. Understanding popular music. 3rd ed. London : Routledge Wall, Tim. 2003. Studying popular music culture. London: Arnold Emneoversikt Majors – indies Opphavsrettens rolle i musikkbransjen Radioens rolle i bransjen Vederlagsordninger Teknologiske muligheter og utfordringer Salg gjennom butikk Kulturpolitiske rammevilkår Bransjens historie Plateselskapet Artisten Distribusjon og salg Bransjens organiseringsformer Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i dette kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 timer forelesninger. En del av undervisningen vil være foredrag av representanter fra musikkbransjen som vil gi studentene innsikt i hvordan det faktisk fungerer i bransjen. Det anbefales å jobbe med pensumlitteraturen i kollokviegrupper. Eksamen To timers individuell skriftlig eksamen i midten av semesteret, som teller 30%. En prosjektoppgave som gjennomføres over hele semesteret. Besvarelsen kan løses individuelt eller i grupper på inntil tre studenter, og teller 70%. Eksamenskode(r) KLS 27011 - Skriftlig eksamen som teller 30 % for å få karakter i KLS 2701 Kulturbransjekunnskap II - Musikk KLS 27012 - Prosjektoppgave som teller 70 % for å få karakter i KLS 2701 Kulturbransjekunnskap II - Musikk. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler ved skriftlig eksamen Alle hjelpemidler ved prosjektoppgave. Kontinuasjon Kontinuasjonseksamen avholdes ved neste ordinære gjennomføring av kurset. I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2009. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2010 tom. våren 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 12.341178 Details | Listing | Web page