| source BI (X) |
level |
department Institutt for offentlige styringsformer (X) |
BestÃ¥tt eksamen i intensivkurset kvalifiserer for opptak til fordypningsstudiet i Lederutdanning for helsepersonell ved Handelshøyskolen BI. Intensivkurset i helseledelse sammen med fordypningsstudiet, helsetjenestens rammebetingelser, kan sammen søkes innpasset i graden Bachelor of Management. Kursene vil da kunne erstatte kjernefagene samt spesialisering/Bachelor program. LæringsmÃ¥l Intensivkurs i helseledelse» Intensivkurs i helseledelse vektlegger arbeid med ledelse og administrasjon i forskjellige deler av norsk helsetjeneste. Helsetjensten er en arbeidsintensiv og kompleks virksomhet med ansatte med meget høye faglige kvalifikasjoner, sterkt preget av profesjonsorientering, høy teknologi og med mange selvbevisste og krevende pasienter og brukere. Dette studiet i helseledelse med fokus særskilt pÃ¥ mellomlederens utfordringer skal gi grunnlag for Ã¥ skape en felles møteplass mellom helsefag, profesjonsgrupper, teknologi og pasienter/brukere med fokus pÃ¥ Ã¥ skape en bedre helsetjeneste preget av god kvalitet og service. KunnskapsmÃ¥l Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ledelse og administrasjon. De skal være fortrolig med aktuelle begreper, problemstillinger, teorier og praktiske verktøy i ledelsesfaget med anvendelse i en aktuell helseorganisasjon. Med helseorganisasjon forstÃ¥r vi her somatiske og psykiatriske sykehus, kommunal helsetjeneste, helsetjeneste utøvd i regi av frivillige organisasjoner, private helseorganisasjoner og forskjellige sosialtjenester (eks.: rus, barnevern, rehabilitering). Perspektivet skal være fremtidsrettet og løsningsorientert ved at tradisjonelle regelorienterte og byrÃ¥kratiske holdninger og atferdsmønstre blir utfordret. FerdighetsmÃ¥l Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse til selv Ã¥ jobbe mÃ¥lrettet som ledere og forholde seg pÃ¥ en god mÃ¥te til forskjellige medarbeidere, sÃ¥ vel faglærte som ufaglærte. Det legges vekt pÃ¥ at studentene utvikler sin egen personlige antiautoritære lederstil med fokus pÃ¥ at medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs. Etter avsluttet utdanning forventes det bl.a. at studentene skal kunne arbeide effektivt som teamledere, foreta rasjonelle beslutninger, utøve et godt skjønn i vanskelige personalsaker og kunne delta i endrings- og utviklingsprosjekter pÃ¥ en hensiktsmessig mÃ¥te. Studentene skal ogsÃ¥ kunne legge forholdene praktisk til rette for mÃ¥lrettet og systematisk kompetanseutvikling av medarbeiderne. HoldningsmÃ¥l Til grunn for studiet legges et positivt menneskesyn forankret i etiske verdier hvor pasientens og brukernes beste er det sentrale fokuset. Studentene skal oppøves i en kritisk og reflekterende holdning omkring etablerte systemer og rutiner med bevisstgjøring pÃ¥ kontinuerlig forbedring og sÃ¥kalt «beste praksis». At medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs forplikter studentene, som fremtidige ledere, til alltid Ã¥ utvikle holdninger preget av muligheter og løsninger knyttet til hva som konkret kan gjøres for at medarbeiderne skal kunne lykkes i jobben sin. Forkunnskaper Opptakskrav til intensivkurset er generell studiekompetanse, samt en av følgende ikke-vekttallsgivende utdanninger: Den norske lægeforening: Kurs i ”Medisinsk Ledelse” (MedLed) Den norske lægeforening: ”Administrasjonskurs for overleger” NKI: ”Administrasjonsutdanning for helsepersonell”, 1 1/2 Ã¥r pÃ¥ deltid Diakonhjemmet: ”Administrasjon for helse- og sosialpersonell”, ½ Ã¥r pÃ¥ heltid Annen relevant leder-/administrasjonsutdanning pÃ¥ høyskolenivÃ¥ I tillegg tilbys intensivkurset for personer med generell studiekompetanse og som kan dokumentere fem Ã¥rs kvalifisert lederpraksis som f.eks. avdelingsleder pÃ¥ klinisk sengepost. Aktuelle søkere vurderes av den BI-avdeling som arrangerer kurset. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget. 363 sider Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk. 191 sider Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Ãkonomistyring i det offentlige. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Grimsø, Rigmor E. 2005. Personaladministrasjon : teori og praksis. 4. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Lahnstein, Geir og Kjell-Henrik Henriksen, red. 2007. Aktuelle lover for helsetjenesten. 19. utg. Bekkestua : NKI-forlaget. Oppslagsverk Opstad, Leiv. 2003. Ãkonomisk styring i helse- og sosialsektoren. 2.utg. Oslo : Gyldendal akademisk Storeng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett. 6. utg. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag. 178 sider Vike, Halvard. 2002. Maktens samvittighet : om politikk, styring og dilemmaer i velferdstaten. Oslo : Gyldendal akademisk Yukl, Gary A. 2010. Leadership in organizations. 7th ed. Upper Saddle River, N.J. : Pearson Prentice Hall. Kapittel 9 til kapittel 14 Annet: NOU. 1997:2. Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. 114 sider Anbefalt litteratur Bøker: Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Daft, Richard L.. 2007. Understanding the theory and design of organizations. 9th ed. Mason, Oh. : Thomson South-Western. Tidliger utg. med tittel : Organization theory and design Martinsen, Ãyvind L., red. 2004. Perspektiver pÃ¥ ledelse. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Emneoversikt Emneoversikten gjelder for hele programmet. Se forøvrig punktene om gjennomføring og tilleggsinformasjon med oversikt over modulene nedenfor. Organisasjon og ledelse Helseledelse Personalledelse Ãkonomistyring Prosjektledelse Dataverktøy Det kreves ikke bruk av dataverktøy. Læreprosess og tidsbruk Intensivkurset gjennomføres normalt med 6 dagssamlinger med totalt 48 undervisningstimer over ett semester. I tillegg kreves stor egeninnsats fra deltakerne. Eksamen Intensivkurset avsluttes med en individuell seks timers skriftlig eksamen. Deltakerne vil bli prøvet i teorien innenfor hvert delkurs og baserer seg pÃ¥ gjeldende pensum. Eksamenskode(r) BIK 23121 Intensivkurs i helseledelse. Eksamen teller 100% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BIK 2312, 30 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM er tillatt til eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon Delkurs 1: Organisasjon og ledelse Her er fokus pÃ¥ lederrolle, lederstil og lederoppgaver. Det vektlegges at deltagerne skal fÃ¥ kunnskap og innsikt i lederteorier som er relevante for helsetjenesten slik at deltagerne fÃ¥r et teoretisk fundament til i større grad Ã¥ bli trygge i egen lederrolle. Det vil ogsÃ¥ bli gitt en gjennomgang av mest aktuelle praktiske lederverktøy. MÃ¥let er beherske verktøyene, kjenne deres muligheter og begrensninger og kunne anvende disse nÃ¥r aktuell praktisk jobbsituasjon tilsier det. Obligatorisk litteratur Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse: verktøy og virkemidler . 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Yukl, Gary. 2005. Leadership in organizations. 6th. ed. Upper Saddle River, N.J.: Prentice Hall Publ. Chap. 9 Charismatic and Transformational Leadership. 33 s. Chap. 10 Leading Change in Organizations. 32 s. Chap. 11 Leadership in teams and Decision Groups. 35 s. Chap. 12 Strategic Leadership by Executives. 29 s. Chap. 13 Developing Leadership Skills. 31 s. Chap. 14 Ethical Leadership and Diversity. 22 s. Delkurs 2: Helseledelse Kursmodulen har fokus mot hva det vil si Ã¥ være leder i helsetjenesten. Hva er spesielt ved Ã¥ være leder og medarbeider i en helseorganisasjon? Helsetjenesten er en kunnskapsorganisasjon og svært ofte benyttes meget avansert medisinsk teknologi i behandlingen av pasienter. Tradisjonelt har helsetjenesten vært segmentert med hovedfokus rettet mot den enkelte profesjonsutøvers egeninteresser. Et viktig mÃ¥l i denne modulen er Ã¥ bevisstgjøre og kunnskapsoppdatere deltagerne slik at man i større grad kan arbeide samordnet i team, uavhengig av profesjon og avdeling, mot felles mÃ¥l til beste for pasienten. Enhetlig ledelse i forhold til tradisjonell todelt ledelse vil bli særskilt behandlet. Obligatorisk litteratur Vike, Hallvard. m.fl. 2002. Maktens samvittighet.: om politikk, styring og dilemmar i velferdstaten. Gyldendal akademisk forl. NOU 1997:2. Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Delkurs 3: Personalledelse Fokuset her er det konkrete daglige samspillet mellom ledere og medarbeidere i en praktisk jobbsituasjon i helsetjenesten. Utgangspunktet er at medarbeideren er «organisasjonens viktigste ressurs» og at lederen mÃ¥ ha som siktemÃ¥l Ã¥ «fÃ¥ jobben gjort gjennom sine medarbeidere» pÃ¥ en effektiv mÃ¥te. Organisasjonens personalpolitikk, arbeidsmiljø, personlige trivsel og motivasjon vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Leders omsorg for sine medarbeidere bÃ¥de nÃ¥r det gjelder det daglige jobbfellesskap og det mer langsiktige behov for kompetanseutvikling stÃ¥r sentralt. Mest aktuelle arbeidsrettslige temaer vil ogsÃ¥ bli behandlet. Obligatorisk litteratur: Grimsø, R.E.. 2005. Personaladministrasjon: Teori og praksis. 4. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag S toreng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett . 6. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Delku rs 4: Ãkonomistyring Studentene skal gis en innføring i sentrale økonomiske problemstillinger og begreper som er nyttige og nødvendige for Ã¥ fungere som ledere i en avdeling/resultatenhet. Et viktig mÃ¥l er at helsetjenestens mellomledere behersker et begrepsapparat slik at de er i stand til Ã¥ føre en meningsfull dialog med overordnet ledelse og fagøkonomer i en økonomiavdeling. à etablere et godt samspillsklima mellom rÃ¥dgivere i stab (f.eks. økonomiavdeling) og ledere som beslutnignstagere i linjen vil bli særskilt behandlet. Det legges spesiell vekt pÃ¥ at ledere i skal utvikle praktiske ferdigheter nÃ¥r det gjelder nødvendig planarbeid pÃ¥ avdelingsnivÃ¥ i en helseorganisasjon. Det skal ogsÃ¥ utvikles praktiske ferdigheter i oppsetting av et avdelingsbudsjett, styring av budsjettet gjennom budsjettÃ¥ret og etterfølgende resultatvurdering ved budsjettperiodens slutt. Obligatorisk litteratur: Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Ãkonomistyring i det offentlige . 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Opstad, Leiv. 2003. Ãkonomisk styring i helse- og sosialsektoren . 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. Delkurs 5: Prosjektledelse Prosjektarbeidsformen benyttes i stadig flere situasjoner. Ethvert prosjekt, fra innføring av nye faktureringsrutiner til utbygging av store oljefelt, kan benytte metoder for prosjektstyring og administrasjon. I dette kurset vil det være fokus pÃ¥ hvordan man skal planlegge og iverksette endringsprosesser i helsetjenesten ved hjelp av prosjektorganisasjon. Studentene lærer hvilke anvendelsesmuligheter prosjektmetoden har. De fÃ¥r kunnskap om planlegging, ledelse og praktisk organisering av prosjekter. Særskilt oppmerksomhet blir rettet mot suksesskriterier for vellykkede prosjekter og hvordan prosjektorganisasjonen skal kommunisere pÃ¥ en god mÃ¥te med basisorganisasjonen. Obligatorisk litteratur Briner, Wendy et al. 2000. Prosjektledelse. Oslo: Gyldendal akademisk.
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse, er offentlig godkjent og utgjør et Bachelor program i Helseledelse pÃ¥ 30 studiepoeng. LæringsmÃ¥l Bachelorstudiet «Grunnstudiet – ferdigheter i helseledelse» Grunnstudiet – ferdigheter i helseledelse vektlegger arbeid med ledelse og administrasjon i forskjellige deler av norsk helsetjeneste. Helsetjensten er en arbeidsintensiv og kompleks virksomhet med ansatte med meget høye faglige kvalifikasjoner, sterkt preget av profesjonsorientering, høy teknologi og med mange selvbevisste og krevende pasienter og brukere. Dette studiet i helseledelse med fokus særskilt pÃ¥ mellomlederens utfordringer skal gi grunnlag for Ã¥ skape en felles møteplass mellom helsefag, profesjonsgrupper, teknologi og pasienter/brukere med fokus pÃ¥ Ã¥ skape en bedre helsetjeneste preget av god kvalitet og service. KunnskapsmÃ¥l Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ledelse og administrasjon. De skal være fortrolig med aktuelle begreper, problemstillinger, teorier og praktiske verktøy i ledelsesfaget med anvendelse i en aktuell helseorganisasjon. Med helseorganisasjon forstÃ¥r vi her somatiske og psykiatriske sykehus, kommunal helsetjeneste, helsetjeneste utøvd i regi av frivillige organisasjoner, private helseorganisasjoner og forskjellige sosialtjenester (eks.: rus, barnevern, rehabilitering). Perspektivet skal være fremtidsrettet og løsningsorientert ved at tradisjonelle regelorienterte og byrÃ¥kratiske holdninger og atferdsmønstre blir utfordret. FerdighetsmÃ¥l Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse til selv Ã¥ jobbe mÃ¥lrettet som ledere og forholde seg pÃ¥ en god mÃ¥te til forskjellige medarbeidere, sÃ¥ vel faglærte som ufaglærte. Det legges vekt pÃ¥ at studentene utvikler sin egen personlige antiautoritære lederstil med fokus pÃ¥ at medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs. Etter avsluttet utdanning forventes det bl.a. at studentene skal kunne arbeide effektivt som teamledere, foreta rasjonelle beslutninger, utøve et godt skjønn i vanskelige personalsaker og kunne delta i endrings- og utviklingsprosjekter pÃ¥ en hensiktsmessig mÃ¥te. Studentene skal ogsÃ¥ kunne legge forholdene praktisk til rette for mÃ¥lrettet og systematisk kompetanseutvikling av medarbeiderne. HoldningsmÃ¥l Til grunn for studiet legges et positivt menneskesyn forankret i etiske verdier hvor pasientens og brukernes beste er det sentrale fokuset. Studentene skal oppøves i en kritisk og reflekterende holdning omkring etablerte systemer og rutiner med bevisstgjøring pÃ¥ kontinuerlig forbedring og sÃ¥kalt «beste praksis». At medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs forplikter studentene, som fremtidige ledere, til alltid Ã¥ utvikle holdninger preget av muligheter og løsninger knyttet til hva som konkret kan gjøres for at medarbeiderne skal kunne lykkes i jobben sin. Forkunnskaper Opptak til "Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse" er offentlig godkjent helsefaglig utdanning pÃ¥ videregÃ¥ende skoles nivÃ¥ eller høyskolenivÃ¥ - arbeidserfaring innen helsesektoren er en fordel. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3.utg. Oslo : Universitetsforlaget Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk. 191 sider Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Ãkonomistyring i det offentlige. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget Grimsø, Rigmor E. 2005. Personaladministrasjon: teori og praksis. 4. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Lahnstein, Geir og Kjell-Henrik Henriksen, red. Aktuelle lover for helsetjenesten. Siste utgave. Bekkestua: NKI-forlaget. Oppslagsverk Opstad, Leiv. 2003. Ãkonomisk styring i helse- og sosialsektoren. 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk Storeng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett. 6. utg. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag Vike, Hallvard m.fl. 2002. Maktens samvittighet : om politikk, styring og dilemmaer i velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk Yukl, Gary A.. 2005. Leadership in organizations. 6th ed. Upper Saddle River:Prentice Hall. Kapittel 9 til 14 Annet: NOU 1997:2. Pasienten først: ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Statens forvaltningstjeneste Anbefalt litteratur Bøker: Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Daft, Richard L. 2007. Organization theory and design. 9th ed. Mason, Oh.: Thomson South-Western Martinsen, Ãyvind L., red. 2004. Perspektiver pÃ¥ ledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Emneoversikt Emneoversikten gjelder for hele programmet. Se forøvrig punktene om gjennomføring og tilleggsinformasjon med oversikt over samlingene nedenfor. Organisasjon og ledelse Helseledelse Personalledelse Ãkonomistyring Prosjektarbeid i ledelse Dataverktøy Det stilles ikke spesielle krav til dataverktøy i kurset, men god adgang til internett er en fordel, da fagveiledning og kommunikasjon skjer pÃ¥ BIs e-læringsplattform, som utgjør en sentral del av det pedagogiske studieopplegget. Læreprosess og tidsbruk Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse BIK 2402, 30 studiepoeng gjennomføres over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester; forelesningkurset i 1. semester heter BIK 2403 og i 2. semester BIK 2404. Kurset strekker seg over ett Ã¥r og kan gjennomføres i 6 samlinger a 2 og 3 dager, totalt 15 dager. Tilsammen 135 timer. I opplegget er det inkludert undervisning i metode samt veiledning i prosjektoppgave. Dette skjer i forbindelse med samlingene. Den pedagogiske tilrettelegging skjer ved forelesninger, cases, gruppearbeid og hvor studentene i mellomperiodene mellom samlingene utarbeider innsendingsoppgaver og fÃ¥r tilbakemelding fra rettelærer. Samlingene gjennomføres med vekt pÃ¥ anvendelse av det faglige stoffet i forhold til konkrete behov og utfordringer i en helseorganisasjon. Dette gjelder sÃ¥vel i sykehus, kommunale helsetjeneste som i helsetjeneste utøvet av frivillige organisasjoner pÃ¥ non-profit basis og kommersielt privatdrevet helsetjeneste. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. PÃ¥ Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til Ã¥ kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys ogsÃ¥ en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Programmet avsluttes med en fem timers individuell skriftlig eksamen i Organisasjon og ledelse og Helseledelse etter første semester. Andre semester avsluttes med en fem timers individuell skriftlig eksamen i Personalledelse og Ãkonomistyring. Studentene skal i tillegg innlevere en prosjektoppgave etter 2. semester, der studentene selv kan velge tema innenfor fagkretsen. Omfang max. 25 sider eks. vedlegg. Prosjektbesvarelsen skal utarbeides individuelt eller i grupper pÃ¥ inntil tre personer. Alle eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt med samlet karakter E eller bedre for Ã¥ fÃ¥ godkjent BIK 2402 Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse, 30 studiepoeng. Eksamenskode(r) BIK 24021 Grunnstudiet, 5 timers skriftlig, teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 2402, 30 studiepoeng. BIK24022 Grunnstudiet, 5 timers skriftlig, teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 2402, 30 studiepoeng. BIK 24023 Grunnstudiet, Prosjektoppgave, teller 20% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 2402, 30 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM, til fem timers skriftlig eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon Følgende emner skal gjennomgÃ¥es pÃ¥ samlinger i høst- og vÃ¥r semesteret. Organisasjon og ledelse Her er fokus pÃ¥ lederrolle, lederstil og lederoppgaver. Det vektlegges at deltagerne skal fÃ¥ kunnskap og innsikt i lederteorier som er relevante for helsetjenesten slik at deltagerne fÃ¥r et teoretisk fundament til i større grad Ã¥ bli trygge i egen lederrolle. Det vil ogsÃ¥ bli gitt en gjennomgang av mest aktuelle praktiske lederverktøy. MÃ¥let er beherske verktøyene, kjenne deres muligheter og begrensninger og kunne anvende disse nÃ¥r aktuell praktisk jobbsituasjon tilsier det. Obligatorisk litteratur: Berg, Morten Emil.2008. Ledelse : verktøy og virkemidler . Oslo: Universitetsforlaget. Gary Yukl. 2005. Leadership in organizations 6th. ed. Upper Saddle River: Prentice Hall. Chap. 9 Charismatic and Transformational Leadership. 33 s. Chap. 10 Leading Change in Organizations. 32 s. Chap. 11 Leadership in teams and Decision Groups. 35 s. Chap. 12 Strategic Leadership by Executives. 29 s. Chap. 13 Developing Leadership Skills. 31 s. Chap. 14 Ethical Leadership and Diversity. 22 s. Helseledelse Kursmodulen har fokus mot hva det vil si Ã¥ være leder i helsetjenesten. Hva er spesielt ved Ã¥ være leder og medarbeider i en helseorganisasjon? Helsetjenesten er en kunnskapsorganisasjon og svært ofte benyttes meget avansert medisinsk teknologi i behandlingen av pasienter. Tradisjonelt har helsetjenesten vært segmentert med hovedfokus rettet mot den enkelte profesjonsutøvers egeninteresser. Et viktig mÃ¥l i denne modulen er Ã¥ bevisstgjøre og kunnskapsoppdatere deltagerne slik at man i større grad kan arbeide samordnet i team, uavhengig av profesjon og avdeling, mot felles mÃ¥l til beste for pasienten. Enhetlig ledelse i forhold til tradisjonell todelt ledelse vil bli særskilt behandlet. Obligatorisk litteratur: Vike, Hallvard. m.fl. 2003. Maktens samvittighet : om politikk, styring og dilemmar i velferdstaten. Oslo : Gyldendal akademisk. NOU 1997:2. Pasienten først : ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Personalledelse Fokuset her er det konkrete daglige samspillet mellom ledere og medarbeidere i en praktisk jobbsituasjon i helsetjenesten. Utgangspunktet er at medarbeideren er «organisasjonens viktigste ressurs» og at lederen mÃ¥ ha som siktemÃ¥l Ã¥ «fÃ¥ jobben gjort gjennom sine medarbeidere» pÃ¥ en effektiv mÃ¥te. Organisasjonens personalpolitikk, arbeidsmiljø, personlige trivsel og motivasjon vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Leders omsorg for sine medarbeidere bÃ¥de nÃ¥r det gjelder det daglige jobbfellesskap og det mer langsiktige behov for kompetanseutvikling stÃ¥r sentralt. Mest aktuelle arbeidsrettslige temaer vil ogsÃ¥ bli behandlet. Obligatorisk litteratur: Grimsø, R.E. 2005. Personaladministrasjon: Teori og praksis. 4. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Storeng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett . 6. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Utdelt materiale fra Beck. Ãkonomistyring Studentene skal gis en innføring i sentrale økonomiske problemstillinger og begreper som er nyttige og nødvendige for Ã¥ fungere som ledere i en avdeling/resultatenhet. Et viktig mÃ¥l er at helsetjenestens mellomledere behersker et begrepsapparat slik at de er i stand til Ã¥ føre en meningsfull dialog med overordnet ledelse og fagøkonomer i en økonomiavdeling. à etablere et godt samspillsklima mellom rÃ¥dgivere i stab (f.eks. økonomiavdeling) og ledere som beslutnignstagere i linjen vil bli særskilt behandlet.Det legges spesiell vekt pÃ¥ at ledere i skal utvikle praktiske ferdigheter nÃ¥r det gjelder nødvendig planarbeid pÃ¥ avdelingsnivÃ¥ i en helseorganisasjon. Det skal ogsÃ¥ utvikles praktiske ferdigheter i oppsetting av et avdelingsbudsjett, styring av budsjettet gjennom budsjettÃ¥ret og etterfølgende resultatvurdering ved budsjettperiodens slutt. Obligatorisk litteratur: Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Ãkonomistyring i det offentlige . 3. utg. Oslo: Tano Aschehoug. Opstad, Leiv. 2003. Ãkonomisk styring i helse- og sosialsektoren . 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Prosjektarbeid i ledelse Prosjektarbeid i ledelse tar sikte pÃ¥ at aktuelle teorier og verktøy som er gjennomgÃ¥tt i utdanningen kan komme til praktisk anvendelse gjennom et relevant prosjektarbeid. Studentene velger en prosjektoppgave som er relatert til en konkret jobbsituasjon i egen helseorganisasjon. Det skal utredes forhold som kan gi praktiske og relevante innspill til bedre Ã¥ fungere som ledere. Prosjektarbeidet kan utføres enkeltvis eller i grupper men være relatert til aktuelle lederutfordringer. Det legges vekt pÃ¥ at den utarbeidete prosjektrapport skal gi konkrete kreative forslag til forbedringstiltak. Oppgavetema klareres med veileder som gir individuell og gruppevis veiledning gjennom studiet. Prosjektrapporten skal være pÃ¥ max 25 sider eks. vedlegg. Obligatorisk litteratur: Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Gyldendal akademisk. Oslo.
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Kurset er godkjent som 6 studiepoengs spesialkurs som kan innpasses i graden Bachelor of Management. Kurset har sperre mot ORG 9910 Endringsorientert ledelse. MÃ¥l Hensikten med kurset er Ã¥ utvikle deltakernes kunnskaper og ferdigheter som aktive ledere og pÃ¥drivere ved endringsprosesser i egen organisasjon. Kurset har særlig fokus pÃ¥ endringsprosesser i offentlig sektor. Etter endt kurs, skal deltakerne ha innsikt i virkemidler for Ã¥ kunne planlegge og styre endringsprosesser. Deltakerne skal ogsÃ¥ ha ervervet seg et begrepsapparat for Ã¥ kunne utvikle selvstendige refleksjoner og meninger om kompetansestyring og ledelse av endringsprosesser. Forkunnskaper Grunnleggende kunnskap og innsikt i organisasjon og ledelse, samt noe ledererfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2006. Coaching: Ã¥ hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse: strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2003. Endringsledelse i det offentlige. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget Martinsen, Ãyvind L., red. 2004. Perspektiver pÃ¥ ledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Anbefalt litteratur Emneoversikt Perspektiver pÃ¥ organisasjon, organisasjonsforstÃ¥else og ledelse Klargjøring av viktige begreper og problemstillinger à forstÃ¥ organisasjoner og samspillet i dem Nye forhold mellom stat/kommune og marked Verdier og organisasjonskultur Organisasjonskultur og motstand mot forandringer Forholdet mellom organisasjoner og deres omgivelser (rammebetingelser) Enkelte sentrale ledelsesteorier Lederrollen I kompetansebaserte virksomheter Obligatorisk litteratur Bolman Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse: strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler . 3. utg. Oslo : Ad notam Gyldendal. Endringsledelse Planlegging, organisering og styring av endringsprosesser Mestring av radikale endringsprosesser Spesielle utfordringer i forhold til ledelse i det offentlige New Public Management Kundedrevet endring - kontinuerlig utvikling gjennom kundeorientering Involvering og eierforhold til endringsprosessene Fallgruver og suksessfaktorer ved endring Strategier for Ã¥ overkomme motstand mot forandring Lederen som endringsagent Medarbeideren som ressursperson i endringsarbeidet Obligatorisk litteratur Busch, Tor, Johnsen, Erik og Vanebo, Jan Ole 2003: Endringsledelse i det offentlige , 3. utg. Tano Aschehoug. . Kompetansedrevet endring Kompetanse som konkurransefaktor og ressurs i organisasjonen Utnyttelse av kompetanse for Ã¥ utvikle organisasjonen i nye retninger Hvordan utvikle den "lærende organisasjon" MÃ¥lrettet og systematisk kompetanseutvikling av individ og grupper Obligatorisk litteratur Martinsen, Ãyvind, red. 2004: Perspektiver pÃ¥ ledelse ,2. utg. , Kap. 6 Dataverktøy Det er ingen krav til dataverktøy i kurset. Ved gjennomføring i regi av Senter for nettstudier benyttes undervisningsplattform pÃ¥ Internett. Gjennomføring Programmet gjennomføres over ett semester med 40 undervisningstimer. I undervisningen vil det bli lagt spesiell vekt pÃ¥ behandling av konkrete endringseksempler pÃ¥ den praktiske jobbsituasjonen. Studentenes egne erfaringer vil bli knyttet til aktuell teori om ledelse, endring og kompetanse. Eksamen Programmet avsluttes med en fagoppgave. Fagoppgaven kan skrives i grupper med inntil tre studenter og utarbeides over ti dager som hjemmeeksamen. Omfanget skal være maksimum 15 sider, vedlegg kommer i tillegg. Eksamenskode(r) BIK 26011 Endringsledelse i offentlig sektor - fagoppgave, teller 100 % for Ã¥ oppnÃ¥ karakter i kurset BIK 2601, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Endringer i offentlig sektor skjer raskere og er mer krevende Ã¥ planlegge og gjennomføre enn tidligere. Tradisjonell regelorientert og byrÃ¥kratisk tenkning mÃ¥ i større grad erstattes med en forstÃ¥else om hva som er kravene til en moderne offentlig virksomhet med fokus pÃ¥ kundenes, brukernes og borgernes behov. Utfordringen er Ã¥ se i sammenheng endringer initiert av politiske beslutninger og endringer initiert ut fra den enkelte medarbeiders kompetanse og erfaring i møte med tjenestemottakerne. Med offentlig sektor forstÃ¥r vi her sÃ¥ vel statlig, fylkeskommunal som kommunal virksomhet. Fokuset er spesielt rettet mot mellomlederes og medarbeideres utfordringer i endringsarbeidet. Kurset er godkjent som 7,5 studiepoengs spesialkurs som kan innpasses i graden Bachelor of Management. Kurset har sperre mot ORG 9910 Endringsorientert ledelse. LæringsmÃ¥l KunnskapsmÃ¥l Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ledelse, kommunikasjon og mellommenneskelige forhold. De skal være fortrolig med aktuelle begreper, problemstillinger, teorier og praktiske verktøy som er relevante i aktuelt endringsarbeid. Med offentlig sektor forstÃ¥r vi her statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Fokuset er rettet særskilt mot mellomleders utfordringer nÃ¥r det gjelder endringer. Perspektivet skal være fremtidsrettet og løsningsorientert ved at tradisjonelle regelorienterte og byrÃ¥kratiske holdninger og atferdsmønstre i offentlig sektor blir utfordret. FerdighetsmÃ¥l Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse til selv Ã¥ jobbe mÃ¥lrettet og systematisk i lederrollen med aktuelt endringsarbeid som offentlig sektor stÃ¥r overfor. Det legges vekt pÃ¥ at studentene utvikler sin egen personlige antiautoritære lederstil med fokus pÃ¥ at medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs slik at disse trekkes aktivt med i endringsarbeidet. Det legges spesiell vekt pÃ¥ Ã¥ kunne hÃ¥ndtere spenninger og konflikter knyttet til endringer pÃ¥ en god mÃ¥te. Etter avsluttet utdanning forventes det at studentene effektivt skal kunne planlegge, gjennomføre og følge opp aktuelle endringer relatert til egen arbeidsplass. Det legges spesiell vekt pÃ¥ at man skal kunne forholde seg til fenomenet «motstand mot endringer» pÃ¥ en hensiktsmessig mÃ¥te. HoldningsmÃ¥l Til grunn for studiet legges et positivt menneskesyn forankret i etiske verdier hvor tjenestemottakernes/brukernes beste er det sentrale fokuset. Studentene skal oppøves i en kritisk og reflekterende holdning omkring etablerte systemer og rutiner med bevisstgjøring pÃ¥ kontinuerlig forbedring og sÃ¥kalt «beste praksis». At medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs forplikter studentene, som fremtidige ledere, til alltid Ã¥ utvikle holdninger preget av muligheter og løsninger knyttet til hva som konkret kan gjøres for at medarbeiderne skal kunne lykkes i jobben sin. Forkunnskaper Grunnleggende kunnskap og innsikt i organisasjon og ledelse, samt noe ledererfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2006. Coaching : Ã¥ hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2003. Endringsledelse i det offentlige. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Martinsen, Ãyvind L., red. 2004. Perspektiver pÃ¥ ledelse. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Anbefalt litteratur Emneoversikt Perspektiver pÃ¥ organisasjon, organisasjonsforstÃ¥else og ledelse Klargjøring av viktige begreper og problemstillinger à forstÃ¥ organisasjoner og samspillet i dem Nye forhold mellom stat/kommune og marked Verdier og organisasjonskultur Organisasjonskultur og motstand mot forandringer Forholdet mellom organisasjoner og deres omgivelser (rammebetingelser) Enkelte sentrale ledelsesteorier Lederrollen I kompetansebaserte virksomheter Obligatorisk litteratur Bolman Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse: strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler . 3. utg. Oslo : Ad notam Gyldendal. Endringsledelse Planlegging, organisering og styring av endringsprosesser Mestring av radikale endringsprosesser Spesielle utfordringer i forhold til ledelse i det offentlige New Public Management Kundedrevet endring - kontinuerlig utvikling gjennom kundeorientering Involvering og eierforhold til endringsprosessene Fallgruver og suksessfaktorer ved endring Strategier for Ã¥ overkomme motstand mot forandring Lederen som endringsagent Medarbeideren som ressursperson i endringsarbeidet Obligatorisk litteratur Busch, Tor, Johnsen, Erik og Vanebo, Jan Ole 2003: Endringsledelse i det offentlige , 3. utg. Tano Aschehoug. . Kompetansedrevet endring Kompetanse som konkurransefaktor og ressurs i organisasjonen Utnyttelse av kompetanse for Ã¥ utvikle organisasjonen i nye retninger Hvordan utvikle den "lærende organisasjon" MÃ¥lrettet og systematisk kompetanseutvikling av individ og grupper Obligatorisk litteratur Martinsen, Ãyvind, red. 2004: Perspektiver pÃ¥ ledelse ,2. utg. , Kap. 6 Dataverktøy Det er ingen krav til dataverktøy i kurset. Ved gjennomføring i regi av Senter for nettstudier benyttes undervisningsplattform pÃ¥ Internett. Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres over ett semester med 40 undervisningstimer. I undervisningen vil det bli lagt spesiell vekt pÃ¥ behandling av konkrete endringseksempler pÃ¥ den praktiske jobbsituasjonen. Studentenes egne erfaringer vil bli knyttet til aktuell teori om ledelse, endring og kompetanse. Eksamen Programmet avsluttes med en fagoppgave. Fagoppgaven kan skrives i grupper med inntil tre studenter og utarbeides over ti dager som hjemmeeksamen. Omfanget skal være maksimum 15 sider, vedlegg kommer i tillegg. Eksamenskode(r) BIK 29201 - Fagoppgave, teller 100 % for Ã¥ oppnÃ¥ karakter i kurset BIK 2920, 7,5 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Programmet retter seg mot alle med lederansvar i kommunene og/eller andre medarbeidere som er pÃ¥tenkt en fremtidig lederrolle. Med kommune menes her bÃ¥de kommuner og fylkeskommuner. Kommuner er av forskjellig slag. – smÃ¥, store, landkommuner og bykommuner. Felleskjennetegnet pÃ¥ kommuner er at de er sluttleverandør av vesentlige tjenester (eks.: skoletjenester, pleie- og omsorgstjenester) og en hjørnestein i den sÃ¥kalte «veldferdsstaten». Det er av avgjørende betydning at tjenestetilbudet bÃ¥de kvantitativt, kvalitativt og servicemessig er tilgjenglige og fordeles rettferdig i henhold til overordnede politiske mÃ¥lsettinger. LæringsmÃ¥l KunnskapsmÃ¥l Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ledelse, kommunikasjon og mellommenneskelige forhold. De skal være fortrolig med viktige begreper som lederrolle og lederstil, problemstillinger, teorier og praktiske verktøy som er relevante i en aktuell ledersituasjon. Fokuset er rettet særskilt mot mellomleders for kunnskapsoppdatering i ledelse slik at det kan skape en tryggere og mer bevisst lederrolle i den konkrete jobbsituasjonen. Det stilles ogsÃ¥ krav om kjennskap til de viktigste styringssystemer som kommunen benytter seg av. FerdighetsmÃ¥l Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse til selv Ã¥ jobbe mÃ¥lrettet og systematisk i lederrollen nÃ¥r det gjelder Ã¥ utvikle sine medarbeidere, utvikle seg selv og praktisk Ã¥ hÃ¥ndtere aktuelle endringer pÃ¥ en profesjonell mÃ¥te. Det legges spesiell vekt pÃ¥ leders evne til Ã¥ skape et godt arbeidsmiljø og Ã¥ kunne hÃ¥ndtere aktuelle spenninger og konflikter i sin egen organisasjonsenhet pÃ¥ en god mÃ¥te. Etter avsluttet utdanning forventes det at studentene effektivt skal kunne planlegge, gjennomføre og følge opp aktuelle forbedringstiltak relatert til egen arbeidsplass. Det legges spesiell vekt pÃ¥ at man skal kunne forholde seg hensiktsmessig til fenomener som «kos med misnøye» og «motstand mot endringer». Det stilles konkrete krav til mestring av aktuelle lederverktøy (eks.: tilbakemelding til medarbeider, delegering, utviklingssamtalen). HoldningsmÃ¥l Til grunn for studiet legges et positivt menneskesyn forankret i etiske verdier hvor tjenestebehovene hos kommunens innbyggere er det sentrale fokuset. Studentene skal oppøves i en kritisk og reflekterende holdning omkring etablerte systemer og rutiner med bevisstgjøring pÃ¥ kontinuerlig forbedring og sÃ¥kalt «beste praksis». At medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs forplikter studentene, som fremtidige ledere, til alltid Ã¥ utvikle holdninger preget av muligheter og løsninger knyttet til hva som konkret kan gjøres for at medarbeiderne skal kunne lykkes i jobben sin. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for Ã¥ delta pÃ¥ Bachelor Programmet, men deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse. Obligatorisk litteratur Bøker: 2006. Rikdommens dilemma. Oslo : ECON Andreassen, Tor Wallin og Fred Selnes. 2001. Serviceheltene. Nesbyen : Stølen media Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Ãkonomistyring i det offentlige. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2003. Endringsledelse i det offentlige. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Hagen, Terje P. og Rune J. Sørensen. 2006. Kommunal organisering : effektivitet, styring og demokrati. 6. utg. Oslo: Universitetsforlaget Krogh, Georg von, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. 2001. Slik skapes kunnskap : hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenking i organisasjoner. Oslo : NKS Forlaget Larsen, Rolf-Petter. 1998. Teamutvikling : teambygging og teamarbeid. Oslo : Cappelen akademisk forl. Nesheim, Torstein. 2006. Framtidens ledelse i kommunene. nr 26. Bergen : Samfunns- og næringslivsforskning Opedal, S.H. , Christian Skattum. 2006. Stab/Støtte i tonivÃ¥kommuner : organisering, erfaringer og utfordringer. Asplan Analyse og IRIS Os, Audvar, Oddvar OverÃ¥, Odd Jarl Pedersen. 2001. Forvaltningsloven og kommunene. 4. utg. Oslo : Kommuneforlaget Røkenes, Odd Harald og Per-Halvard Hanssen. 2006. Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget Wennberg, Bodil. 2001. EQ : Emosjonell intelligens i livet og pÃ¥ jobben. Oslo : NKS-Forlaget Wig, Bjarne Berg og Haakon Sivertsen. 2004. Dugelige organisasjoner : praktisk hÃ¥ndbok for ledere. Posrgrunn : TQM Center Norway i samarbeid med Høgskolen i Telemark Artikler: Jacobsen, Dag Ingvar (motstand mot endring), Heidi Høvik (etikk), m.fl. nr. 4/2004. Magma Tronsmo, Per. Myten om menneskers og organisasjoners iboende motstand mot forandring. www.fagbokforlaget.no/Magma/1998/smakeb9801.html Anbefalt litteratur Bøker: Dalland, Olav. 2007. Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Holm, Espen. 2006. Stifinneren : fortellingen om et omstillingsprosjekt. Kolbotn : Elixir forl. Monsen, Nina Karin. 2000. Velferd uten ansikt : en filosofisk analyse av velferdsstaten. 2. utg. Bergen : Fagbokforl. Emneoversikt · Rammebetingelser for kommunene Ledelse og utvikling i et makroperspektiv. En ny styringslogikk: New Public Management (NPM). Ulik logikk i styring av markedsorienterte bedrifter og politikerstyrte kommuner. · Praktiske lederutfordringer Erfaringer fra egen jobbsituasjon. Fokus pÃ¥ praksisfeltet. ”Workshop” – hvilke utfordringer møter kommunale ledere? · Etisk rammeverk for styring og ledelse Menneskesyn. Et normativt grunnlag for ledelse. Hvilken etisk standard skal ledelse bygges pÃ¥? Fokus pÃ¥ den gode organisasjonskultur. · Aktuelle lederteorier med relevans for de ulike omrÃ¥der i en kommune Fra Taylor til «flerdimensjonal ledelse». Eks.: situasjonsbestemt ledelse, selvledelse, transaksjonsledelse og transformasjonsledelse · Organisasjonsteorier med relevans for den moderne kommuneorganisasjon Stab- og linjeorganisering, matrise, prosjekt, team og nettverksorganisering. Den formelle og uformelle organisasjon. · Innføring i metodekunnskap Fra Ã¥ synse til Ã¥ vite – ”forskning” pÃ¥ egen organisasjon. Valg av emne for prosjektoppgave. Organisering av prosjektgrupper. · Teamorganisering og teamledelse . Etablering, ledelse og utvikling av team. NÃ¥r er teamorganiseringen hensiktsmessig organisasjonsform? · Prosjektorganisering og prosjektledelse Prosjekt som nyttig verktøy for endring, utvikling og forskning. · Ledelse av endring og utvikling i kommunen Hvordan planlegge og gjennomføre vellykkede endringsprosjekter? Hvordan takle motstand mot endring? · Kompetanseutvikling MÃ¥lrettet og systematisk kompetanseutvikling av ledere og medarbeidere. Utvikling av den ”lærende” organisasjonen. Medarbeider som kompetansebærer. · Helhetlig styring av kommunen Utvikling og bruk av styringsinformasjon, KOSTRA, brukerundersøkelser, effektivitets- og produktivitetsstyring. Strategisk planlegging, budsjettarbeid og planstruktur, Ã¥rsmelding · Praktisk personalledelse Arbeidsgiverpolitikk og leders styringsrett og omsorgsplikt for sine medarbeidere. Motivasjon, trivsel, kommunikasjon. Hvordan forholde seg til de vanskelige situasjonene og de vanskelige personene. Praktisk konfliktarbeid. · Coaching Kritisk refleksjon rundt coach-begrepet. En teoretisk og praktisk innføring i sÃ¥kalt «coach-orientert lederstil». Praktiske eksempler og øvelser. · Kommunejuss Leder som arbeidsgiver og rettslige forpliktelser. Gjennomgang av forvaltningsloven, offentlighetsloven, arbeidsrett, avtaleverket · Lederens verktøykasse Presentasjon og trening pÃ¥ viktige lederverktøy. Eks.: Delegering, ris/ros, medarbeidersamtalen o.a. · Service- og kvalitet i kommunal tjenesteproduksjon Kommunen som kvalitets- og servicekommune. Hvordan jobbe mÃ¥lrettet og systematisk med kvalitet og service? ISO 9001 og andre kvalitetsstandarder, servicegarantier o.a. · Vi ser framover Hva vil kommunene stÃ¥ overfor av utfordringer herunder ledelsesutfordringer i de neste 10 Ã¥rene? Nye offentlige strukturer og utviklingsomrÃ¥der. Krav til kompetanse og praktisk mestring i de neste 10 Ã¥rene? · Vi deler erfaringer og fÃ¥r felles læringsplattform Presentasjon av prosjektoppgaver (”prosjekttorg”). Oppsummering, repetisjon og praktiske rÃ¥d og tips for eksamen. Dataverktøy Programmet krever ikke bruk av dataverktøy Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres normalt over to semestre. Programmet gjennomføres i et samspill mellom teori og praksis. Foruten forelesninger vil plenumsdiskusjoner og gruppearbeid bli brukt for Ã¥ skape ønsket refleksjon og utdyping av de enkelte fagtema. I undervisningen vil det bli trukket inn konkrete eksempler fra praksisfeltet. Aktuelle problemstillinger som blir debattert i media vil ogsÃ¥ tas opp i undervisning med fokus pÃ¥ refleksjon og praktisk fokus pÃ¥ mulige forbedringer i den kommunale organisasjon. Kurset gjennomføres over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter BMP 2707 og i 2. semester BMP 2708. Prosjektarbeid: I kurset inngÃ¥r det et eget prosjektarbeid med fokus pÃ¥ temaet ledelse. Problemstillingene skal være hentet fra deltakernes praktiske arbeidssituasjoner. Det gruppebaserte prosjektarbeidet skal styrke læringsutbyttet i kurset, og bidra til anvendelse av relevant teori i forhold til konkrete utfordringer i kommunale ledelsesoppgaver. Prosjektoppgaven, som skal gi forslag til en metodisk løsning pÃ¥ en praktisk problem, vil ta utgangspunkt i en relevant problemstilling fra egen organisasjon i kommunen. Det legges vekt pÃ¥ drøfting av ulike perspektiv med spesiell fokus pÃ¥ leder- og medarbeiderrolle og tjenesteyting mot sluttbrukere. Prosjektoppgaven skal vise anvendelse av metodisk kunnskap ved blant annet at relevant empiri drøftes opp mot relevant teori. Det vil bli gitt veiledning til utforming av prosjektoppgaven. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven kan løses som gruppearbeid med inntil tre deltakere. Eksamenskode(r) BMP 27061 - skriftlig eksamen som teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2706, 30 studiepoeng. BMP 27062 - prosjektoppgave som teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2706, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Til den fem timers skriftlige eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelse, er offentlig godkjent og utgjør et Bachelor program i Helseledelse pÃ¥ 30 studiepoeng. MÃ¥l Programmet legger vekt pÃ¥ dialog, refleksjon og læring hvor helsetjenestens grunnleggende ledelse og styringsbehov stÃ¥r i fokus. MÃ¥let er Ã¥ etablere en innsiktsfull og god sammenheng mellom rammebetingelser og praktiske resultater. Studentene oppfordres til Ã¥ se helsetjenesten som en kontinuerlig omstillings-og forbedringsarena der profesjonenes faglige dyktighet skal forenes med styringsferdigheter og lederkunnskaper. Etter gjennomgÃ¥tt studium forventes det at studentene har opparbeidet en innsikt og oversikt over sammenhengen mellom økonomiske, rettslige og organisatoriske rammer og daglig ledelse som kvalifiserer dem for nye og krevende oppgaver. Lederposisjonene i helsetjenesten har tradisjonelt vært profesjonsavhengige. Det er i mindre grad tilfelle i dag. Realkompetanse kombinert med dokumenterbar og kvalifisert etterutdanning gir gode muligheter for nye utfordringer. Dette kurset er krevende i den forstand at det legger til grunn krav til innsikt mellom fag, overordnede rammebetingelser og daglig ledelse. Kvalifisering for ledelse krever kunnskap og evne til Ã¥ avveie kryssende hensyn. Handelshøyskolen BI legger til grunn at dette fordypningsstudiet skal gi grunnlag for at studentene blir kvalifisert til nye lederoppgaver. Forkunnskaper Opptakskrav til "Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelse" er gjennomført "Grunnstudium - Ferdigheter i helseledelse" eller "Intensivkurs i helseledelse". Det er ogsÃ¥ mulighet for direkte opptak til Fordypningsstudiet. Ta kontakt for individuell vurdering. Obligatorisk litteratur Bøker: Arntzen, Elisabeth. 2007. En forutsigbar helsetjeneste: Kvalitet og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Akademisk. 160 Lian, Olaug S.. 2007. NÃ¥r helse blir en vare: Medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 233/10 Molven, Olav. 2006. Helse og jus. 5. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk Pettersen, Inger Johanne, Jon Magnussen, Kari Nyland og Trond Bjørnenak. 2008. Ãkonomi og helse. 2. utgx. Oslo : Cappelen Akademisk forlag Stamsø, Mary Ann, red. 2005. Velferdsstaten i endring: Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt Ã¥rhundre. Oslo: Gyldendal Akademisk. 304/12 Syse, Aslak. 2007-2008. Norges lover : lovsamling for helse- og sosialsektoren 2007 - 2008 Annet: NOU 2005: 3 "Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste" St.meld.nr. 25 (2005-2006) "Mestring, muligheter og mening. Fremtidas omsorgsutfordringer" Anbefalt litteratur Bøker: Befring, Anne Kjersti og Bente Ohnstad. 2009. Helsepersonelloven med kommentarer. 3. utgave. Bergen : Fagbokforlaget Irgens, Eirik J.. 2007. Profesjon og organisasjon: à arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget. 237/ Kjønstad, Asbjørn. 2007. Helserett : pasienters og helsearbeideres rettsstilling. 2. utg. Oslo : Gyldendal Akademisk Riedl, Tore Roald , Wenche Dahl Elde. 2008. Psykisk helsevernloven : med nøkkelkommentarer. Oslo : Cappelen akademisk Syse, Aslak. 2006. Pasientrettighetsloven med kommentarer. Oslo : Gyldendal Akademisk Annet: Lahnstein, Geir og Henriksen, Kjell-Henrik. 2007. Aktuelle lover for helsetjenesten. 19. NKI Forlaget. 328/ Emneoversikt Emneoversikten gjelder for hele programmet. Se forøvrig punktet om gjennomføring og tilleggsinformasjon med oversikt over samlingene nedenfor. Helselovgivning og styringspremisser Helsepolitikk og organisasjon Helseøkonomi og ressursstyring Ledelse, makt og verdier Dataverktøy Det stilles ikke spesielle krav til dataverktøy i kurset, men god adgang til internett er en fordel, da fagveiledning og kommunikasjon skjer pÃ¥ BIs e-læringsplattform, som utgjør en sentral del av det pedagogiske studieopplegget. Gjennomføring Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelser BMP 2900, 30 studiepoeng gjennomføres over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester; forelesningkurset i 1. semester heter BMP 2901 og i 2. semester BMP 2902. Kurset gjennomføres over 6 samlinger a 2 og 3 dager, totalt 13 dager. Tilsammen 117 timer. I opplegget er det inkludert undervisning i metode samt veiledning i fagoppgave. Dette skjer i forbindelse med samlingene. Samlingene gjennomføres med vekt pÃ¥ anvendelse av det faglige stoffet i forhold til konkrete behov og utfordringer i en helseorganisasjon. Dette gjelder sÃ¥vel i sykehus, kommunale helsetjenester som i helsetjeneste utøvet i regi av frivillige organisasjoner pÃ¥ non-profit basis og privatdrevet helsetjeneste pÃ¥ kommersiell basis. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. PÃ¥ Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til Ã¥ kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys ogsÃ¥ en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Programmet avsluttes med innlevering av en fagoppgave samt en fem timers individuell skriftlig eksamen etter andre semester. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent BMP 2900 Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelser, 30 studiepoeng. Eksamenskode(r) BMP 29001 Fordypningsstudiet, 5 timers skriftlig, teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2900, 30 studiepoeng. BMP 29002 Fordypningsstudiet, fagoppgave, teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2900, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt Ã¥ fÃ¥ godkjent programmet. Hjelpemidler til eksamen BI-definert eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM er tillatt til fem timers skriftlig eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon Følgende emner skal gjennomgÃ¥es pÃ¥ samlinger i høst- og vÃ¥r semesteret. Helselovgivning og styringspremisser Det juridiske grunnlaget for helsetjenesten i Norge er vesentlig endret og modernisert fra 2001. De viktigste endringene har kommet gjennom ny lov om helsepersonell, pasientrettighetslov, ny lov om spesialisthelsetjenesten, og ny psykiatrilov. Rekkevidden av et nytt lovverk er viktig Ã¥ drøfte kritisk med vekt pÃ¥ bl.a.: Rettslige virkemidler i helsetjenesten. Innføring i og bruk av juridisk metode Helserett og rettighetsstyring. Rettslige reguleringer av profesjonsadferd. Rettslig ansvar for helsepersonell Obligatorisk litteratur: Molven, Olav: Helse og jus : en innføring for helsepersonell . 5. utg. Oslo : Gyldendal Akademisk Syse, Aslak. 2007-2008. Norges Lover, Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2007 - 2008. Anbefalt litteratur: Studieguide Del 2. Befring, Anne Kjersti og Bente Ohnstad. 2005. Helsepersonelloven med kommentarer. 2. utgave. Fagbokforlaget. Lahnstein, Geir og Henriksen, Kjell-Henrik. 2007. Aktuelle lover for helsetjenesten. 19. NKI Forlaget. 328/ Kjønstad, Asbjørn. 2007. Helserett - pasienters og helsearbeideres rettsstilling. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Riedl, Tore Roald , Elde Wenche Dahl. 2008. Psykisk helsevernloven med nøkkelkommentarer. Oslo: Cappelen Syse, Aslak. 2007. Pasientrettighetsloven med kommentarer. 2. utgave. Gyldendal Akademisk Helsepolitikk og organisasjon Helsetjenesten har i økende grad blitt politisert de siste tiÃ¥r. Det er et økende gap mellom faglige ambisjoner, muligheter og etterspørsel pÃ¥ den ene side og ressurstilgangen pÃ¥ den annen. Samtidig har befolkningen fÃ¥tt økte rettigheter. Det skaper politiske og organisatoriske utfordringer av høy komplikasjonsgrad. Ledere i sykehus mÃ¥ finne løsninger i dette farvannet. Endringer i rammebetingelsene, bl.a. omgjøring av sykehus til foretak har som mÃ¥l Ã¥ bidra til klarere ansvarsforhold og bedre styring. Kan disse betingelsene oppfylles? Sykehusene vil være i interaksjon med stadig mer dynamiske og omskiftelige omgivelser. Sykehusene vil ogsÃ¥ utvikle seg i retning av Ã¥ bli mer komplekse organisasjoner med mange ansatte, faggrupper og med stort innslag av teknologi. Det kan gi økende indre dynamikk og spenninger. Obligatorisk litteratur: Mary Ann Stamsø (red.), "Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt Ã¥rhundre", Gyldendal Akademisk, Oslo 2005 Elisabeth Arntzen, "En forutsigbar helsetjeneste - Kvalitet og orden i eget hus", Gyldendal Akademisk, Oslo 2007 Anbefalt litteratur: Eirik J. Irgens: Profesjon og organisasjon. à arbeide som profesjonsutdannet", Fagbokforlaget Bergen, 2007 Studieguide Del 1. Helseøkonomi og ressursstyring En rekke av reformene som er gjennomført i helsetjenesten, som for eksempel fastlegereformen, fritt sykehusvalg og innsatsstyrt finansiering har som et mÃ¥l Ã¥ motivere til Ã¥ bruke ressursene sÃ¥ effektivt som mulig. Det betyr Ã¥ fÃ¥ mest mulig helse ut av hver krone som settes inn i helsetjenesten. Det er antatt at det er rom for Ã¥ forbedre bÃ¥de kostnadseffektiviteten og allokeringseffektiviteten. I dette kurset drøftes noen av de sentrale utfordringer en stÃ¥r overfor nÃ¥r det gjelder Ã¥ nÃ¥ de mÃ¥l som er lagt inn i disse reformplanene. Obligatorisk litteratur: Pettersen, Inger Johanne, Jon Magnussen, Kari Nyland og Trond Bjørnenak: Ãkonomi og helse - perspektiver pÃ¥ styring, Cappelen Akademiske Forlag, 2008 Anbefalt litteratur: Studieguide Del 3. Ledelse, makt og verdier Helsetjenesten kan betraktes som et profesjonssystem i den forstand at det oppfattes som en struktur hvor profesjonene er forbundet med hverandre og med de arbeidsoppgavene de utfører. Profesjonene i helsetjenesten har ofte blitt beskrevet som like mye problemskapere som problemløsere i den offentlige debatten. Hva er bakgrunnen for det? Hvordan formes profesjonelle relasjoner i helsetjenesten? I kurset vil det bli søkt analysert og dokumentert at forholdet mellom profesjonene henger nøye sammen med velferdsstatens historiske utvikling. Profesjonsteori vil bli disksutert som en integrert del av organisasjons- og institusjonsteori for Ã¥ finne svar pÃ¥ hvordan organisasjonsmiljøer utvikles. Lederrollen i helsetjenesten vil bli belyst i forhold til utfordringene knyttet til etablerte profesjonsnormer og tradisjonelt hegemoniske organisasjonsmiljøer. Helsetjenestens verdinormer analyseres i forhold til den betydning som disse har nÃ¥r viktige beslutninger skal fattes og hvor sentrale interessenters krav er representert. Obligatorisk litteratur: Olaug S. Lian, "NÃ¥r helseblir en vare", Høyskoleforlaget, Kristiansand 2003 St.meld.nr. 25 (2005 - 2006) "Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer NOU 2005:3 "Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste" Anbefalt litterastur: Studieguide Del 4.
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Mål Kursets formål er å gi en oversiktlig fremstilling av det norske velferdssamfunnshistoriske utvikling, formelle oppbyggingen av den offentlige sektoren og av de beslutningsprosesser som former innholdet i den offentlige politikken. Samtidig påvirkes den offentlige politikken i økende grad også av forhold utenfor den nasjonalstatlige demokratiske kontrollen og nye krav stilles til offentlig tjenesteyting. Dette reiser store utfordringer for utformingen av det offentlige styringsystemet. Et sentralt formål for kurset er å gi et oversiktsbilde over disse faktorene, og formidle en forståelsen for hvordan dette former spenninger og utviklingstrekk i den norske samfunnsmodellen. Forkunnskaper Ingen spesielle. Obligatorisk litteratur Bøker: Fimreite, Anne Lise og Jan Erik Grindheim. 2007. Offentlig forvaltning. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget Rasch ,Bjørn Erik. 2000. Demokrati : ideer og organisering. Bergen : Fagbokforlaget Anbefalt litteratur Bøker: Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle. 2003. Makten og demokratiet : en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal akademisk Emneoversikt Samfunn, politikk og økonomi. Statsapparatets organisering og virkemåte. Kommunalpolitikk Velferdspolitikk Privat næringsvirksomhet og offentlige rammebetingelser. Interesseorganisering Det internasjonale samfunn. Dataverktøy Det benyttes ikke dataverktøy i dette kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 forelesningstimer. Eksamen Kurset avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) JOU 24021 - Skriftlig eksamen, som teller 100% for å oppnå karakteren i kurset JOU 2402 Politiske beslutningsprosesser, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen i kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester tom. våren 2013.
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Hvordan utvikle den type kompetanse som organisasjonen trenger om noen år? Skal man outsource eller investere i utvidelse av egen kapasitet? Bør vi inngå allianse, fusjonere, kjøpe opp eller vokse organisk? Hvilke utviklingsprosjekter bør prioriteres nå selv om vi ikke kjenner behovene i fremtiden? Hvilken type miljøsatsing vil vise seg mest robust de kommende år? Dette er eksempler på strategiske beslutninger som må fattes under ofte stor usikkerhet. Spørsmålene er typiske scenariespørsmål. Selv om fremtiden er uforutsigbar, er den ikke utenkbar. Én mulighet til å utforske fremtiden på forhånd er å utvikle scenarier. Med metoder som fremmer kreative koblinger mellom de beste tilgjengelige fakta og deltagernes forestillingsevne, kan man lage bilder for den fremtid som dagens langsiktige investeringer og beslutninger skal kunne fungere i. Prosesser med fremtidstenking blir også ofte både engasjerende og stimulerende, fordi det er ”lov” å tenke helt annerledes enn dagens tankemønstre. Læringsmål Programmet gir oversikt over ledende teknikker og metoder som fins for fagområdene scenarier, foresight, omverdensanalyse og fremtidsbasert strategi. Vi utforsker det mytiske grunnlaget for både dagens tankesett og fremtidstenkning, samt bruker fortelling og bilde for å bevisstgjøre oss disse ofte usynlige rammene for den strategiske tenkningen. Vi går i dybden på hva som kjennetegner gode scenarier med klare implikasjoner for eksisterende strategiprosesser. Programmet spenner fra hvordan man kan øke spenst og bredde i eksisterende tankesett (”utvide horisonten”) til hvordan man kan teste og implementere fremtidsrettede strategier. Scenarieprosesser og scenarielæring har etablert seg i løpet av 1990-årene som praktiske, velprøvde og kreativitetsfremmende verktøy ledelsen i et bredt spekter av bedrifter har tatt i bruk for å møte disse utfordringene. Dette programmet gjør deltagerne i stand til å planlegge og gjennomføre foresight og scenariodrevne strategiprosesser i samspill med bedriftens medarbeidere . Deltagerne får skjerpet sin evne til å analysere omverdenen og forstå mer av hva som skaper trendbrudd og driver samfunnsutviklingen. Programmet bidrar med metoder for økt langsiktighet, økt handlingsberedskap og for å skape en samlende fremtidsforståelse i prosjekt- eller ledergruppe. Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår. Obligatorisk litteratur Bøker: Bell, Wendell. 2003. Foundations of future studies: Human science for a new era. Volume. 1:History, purposes, and knowledge. London: Transaction Publishers. kap 4-6 Erasmus, Daniel. 2008. The future of ICT in financial services : the Radobank ICT Scenarios. Amsterdam: DTN Press Florida, Richard. 2002. The rise of the creative class: And how it's transforming work, leisure, community and everyday life. New York: Basic Books Kauffman, Draper L. 1980. Systems one: An introduction to systems thinking. Minneapolis, Minn.: Carlton Publ Meadows, Donella H., Jørgens Randers and Dennis L. Meadows. 2005. Limits to growth: The 30-year update. 3rd ed. London: Earthscan Schwartz, Peter. 1998. The art of the long view: Planning for the future in an uncertain world. Chichester, West Sussex: Wiley Sherden, William A. 1998. The fortune sellers : the big business of buying and selling predictions. New York: Wiley Stiglitz, Joseph E. 2002. Globalisering: En stor desillusjon. Oslo: Spektrum Forlag Stoknes, Per Espen og Frede Hermansen, red. 2004. Lær av fremtiden. Oslo: Gyldendal Akademisk Tsoukas, Haridimos and Jill Shepherd, eds. 2004. Managing the future: Foresight in the knowledge economy. Malden, Mass. : Blackwell. Kap, 1, 4, 8, 9, 11 Van der Heijden, Kees. 2005. Scenarios: The art of strategic conversation. 2nd ed. Chichester : Wiley Artikkelsamling: Bood, Robert, and Theo Postma. 1997. Strategic learning with scenarios. European Management Journal. 15(6). s. 633-645 Fahey, Liam and Robert M. Randall, eds. 1998. Learning from the future : competitive foresight scenarios. New York: Wiley. Kap. 2, 8 Geus, Arie de. 1988. Planning as learning. Harvard Business Review. 66(2). s. 70-74 Lovins, Amory B. et. al. 1999. A Road Map for Natural Capitalism. Harvard Business Review. 77(3). s. 145-158 Neumann, Iver B. and Erik F. Øverland. 2004. International Relations and Policy Planning: The Method of Perspectivist Scenario Building. International Studies Perspectives. 5 (3). s. 258-277 Schoemaker, Paul. 1995. Scenario Planning: A tool for strategic thinking. Sloan Management Review. 35(2). s. 25-38 Shaw, G., Brown R.and Bromiley, P. 1998. Strategic Stories: How 3M is Rewriting Business Planning. Harvard Business Review. mai/juni, Vol 76, No 3 Sterman, John D. 2000. Business dynamics : systems thinking and modeling for a complex world. Boston: Irwin McGraw-Hill. s. 83 - 156 Wack, Pierre. 1985. Scenarios: Shooting the rapids. Harvard Business Review. 63(6). s. 139-150 Wack, Pierre. 1985. Scenarios: Uncharted waters ahead. Harvard Business Review. 63(5). s. 72-89 Watkins, M.D. and M.H. Bazerman. 2003. Predictable Surprises: The Disasters you should have seen coming. Harvard Business Review. 81(3). s. 72 - 80 Williamson, P.J. 1999. Strategy as options for the future. Sloan Management Review. Spring. s. 117 - 126 Anbefalt litteratur Bøker: Diamond, Jared. 1998. Guns, germs and steel : a short history of everybody for the last 13,000 years. London: Vintage Jensen, Rolf. 1999. The dream society: How the coming shift from information to imagination will transform your business. New York: McGraw-Hill Sterman, J.D. 2000. Business dynamics: Systems thinking and modeling for a complex world. Boston: Irwin McGraw-Hill Stoknes, Per E. 2007. Penger og Sjel – En ny balanse mellom finans og følelser. Oslo: Cappelen Van der Heijden, Kees et al. 2002. The Sixth sense : Accelerating organizational learning with scenarios. Chichester : Wiley Annet: NOU. 1998:11. Energi- og kraftbalansen mot år 2020. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Kap 31-36 Wilkinson, Lawrence. 1995. How to build scenarios. Online. Tilgjengelig fra URL: http://www.wired.com/wired/scenarios/build.html (Nedlastet 13 april 2005) Emneoversikt 1. samling – Innføring i scenarietilnærminger; hva, hvorfor og når bruke scenarier 2. samling – Scenarier i praksis 3. samling – Systemdynamikk og modellering 4. samling – Globale endringer, makro og myter 5. samling – Fra scenarier til handling Dataverktøy Ingen. Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca 150 timer. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesningene. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert en time pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet skal skrives individuelt. Eksamenskode(r) MAN21271 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2127, 18 studiepoeng. MAN 21281 - 5 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2128, 12 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 22761 - individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2276. MAN 22771 - 5 timers individuell skriftlig eksamen, 6 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2277. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon 1. Samling – Innføring i scenarietilnærminger Læringsmål 1) Få oversikt over sentrale teorier og problemstillinger innenfor de mest utbredte scenarie-tilnærminger og metoder. 2) Få et personlig, erfaringsnært forhold til scenarieprosessen. Kort beskrivelse Scenariemetoder muliggjør å arbeide systematisk og kreativt med den usikre fremtiden. Samlingen skal gi en innføring i scenarieprosessens historie, filosofi og fremgangsmåte. Videre vil vi se på når det passer å anvende scenariemetoder, hva slags type scenarieprosess man bør velge og hvilken nytte de ulike tilnærmingene gir. Samlingen vil også introdusere et narrativt, mytisk perspektiv på strategi og virkelighetsforståelse. Emneoversikt Hva er scenarier og hva er det ikke? Scenariemetodens historie og klassiske studier. Ulike retninger innenfor dagens scenarieteori. Personlige scenarier. Utbredelse og evaluering av scenarieprosesser. Scenarier anvendt i samfunnsdebatt. 2. Samling – Scenarier i praksi s Læringsmål: Samlingen skal gi deltagerne praktisk erfaring med å gjennomføre alle faser og trinn i en scenarieprosess. Kort beskrivelse I løpet av samlingen gjennomfører deltagerne en hel scenarieprosess som et gruppearbeid, med hovedhensikt å bli kjent med alle de viktigste prinsipper og faser. Foredragene vil fokusere på utvalgte cases, konkrete verktøy og praktisk gjennomføring av hvert trinn. Scenarieprosessen skal være beslutningsfokusert, dvs. at scenariene skal kunne være direkte relevante for utvalgte organisatoriske beslutninger. På samlingen er det også oppstart på prosjektoppgaven som kan ta utgangspunkt i arbeidet på denne samlingen. Emneoversikt Klargjøring av kritiske beslutninger og definering av scenariofokus. Sammensetting av scenarioteam, eksterne og interne perspektiver. Identifikasjon av drivkrefter, aktører og nøkkelfaktorer. Definering av usikkerhetsrom/scenario grunnstruktur. Utskriving og testing av scenarier. Strategisk konversasjon. 3. Samling – Systemdynamikk og scenariegrunnstruktur Læringsmål Denne samlingen skal gi deltakerne; 1) forståelse for og erfaring med bruk av kvalitative modellverktøy i omverdensanalyse, 2) kjennskap til systemdynamikk og de viktigste systemarketyper, samt 3) forutsigbarheten til komplekse systemer som omfatter menneskelige beslutningstagere. Kort beskrivelse Å bygge rasjonelle modeller for fremtiden – er det til hjelp eller hinder for å møte fremtidens usikkerheter på gode måter? Et sentralt verktøy som mange foresight- eller scenarioprosesser tar i bruk er det å bygge systemmodeller eller såkalte kausaldiagrammer. Hvordan dette gjøres i teori og praksis vil vi gjennomgå på samlingen.Slike modeller brukes til å analysere komplekse sammenhenger uten at helhetsperspektivet går tapt. I mange scenarioprosesser inngår det også tallfesting / kvantifisering av scenariene og simulering av utviklingsforløp ved hjelp av kvantitative systemmodeller. Emneoversikt Systemteori og kausaldiagrammer Systemdynamikk og systemarketyper Modellering og simulering Valg av scenariogrunnstruktur Fallgruver i scenarioprosesser Introduksjon til kompleksitetsteori i fremtidstenking 4. Samling Globale endringer, makro og myter Læringsmål Formålet med denne samlingen er å gi deltakerne innsikt i dagens globale trender og drivkrefter for forandring, samt hvordan ”store fortellinger” former forståelsen av samfunnsutviklingen. Forstå komplementariteten i faktabaserte og mytiske perspektiver. Kort beskrivelse Samlingen tar utgangspunkt i et bredt historisk perspektiv og ser på noen av drivkreftene med størst samfunnsformende kraft for moderne nasjoner de siste hundre år. Deretter ser vi på regionale og globale trender for samfunnsutviklingen de neste 20-100 år innenfor områdene demografi, miljø, verdier, økonomi, teknologi, media og politikk. Det er god anledning til idéutveksling og åpen dialog omkring hva som driver forandringer i samfunnet. Emneoversikt Langsiktige perspektiver (20-100 års scenarier) Samfunnsformende drivkrefter for forandring Fortellinger og myter som kommunikasjonsverktøy Globale og nasjonale scenarier Verdier og aktør-begrepet: hvem driver forandringene? Nanoteknologi de neste 3 -20 år 5. Samling – Fra scenarier til handling Læringsmål Denne samlingen søker å klargjøre prosessen fra scenarier til strategi, beslutninger og handlingsberedskap. Fokus er på anvendelse av scenarier for å forbedre de strategiske beslutningsprosessene i organisasjonen. Kort beskrivelse Ofte strander scenarieprosesser på manglende oppfølging i organisasjonens toppnivå, manglende relevans for beslutningstakerne – eller for den enkelte medarbeider. Altfor mange gode scenarie-studier ender opp som ubrukte scenarie-rapporter med liten effekt på organisasjonens læring. Broen fra scenarier til eksisterende strategier blir for mangelfull. Samlingen svarer på denne mangel ved å se på prosesser og verktøy for å omsette scenarier til praksis. Emneoversikt Formidling og utvikling av eierskap til scenarier Scenarier som støtteverktøy for beslutninger med høy usikkerhet Implementering av scenariedrevet strategisk konversasjon Tidlig varsel (Early Warning Systems) og organisatorisk omstillingsevne Sammenkoblinger av scenarieprosesser med eksisterende strategiprosesser
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Ledelse i sykehus er en utfordrende oppgave. Sykehusene er komplekse organisasjoner hvor en rekke spissfaglige yrkesgrupper må jobbe godt sammen for å kunne tilfredsstille forventninger som stilles til en moderne helseinstitusjon. Helsereformen legger til grunn at sykehusene må styrke organisasjonens evne til å håndtere omstilling og forbedring. På kort sikt handler det om å tilfredsstille både pasientenes forventninger til behandling, pleie og omsorg samt eierens krav til forsvarlig ressursforvaltning. I et strategisk perspektiv handler det om å fatte beslutninger som også bidrar til å styrke langsiktige behov for den beste medisin og den fremste kompetanse. Programmet henvender seg til dagens ledere i sykehus, det være seg på medisinske avdelinger eller i administrasjon og støttetjenester. Deltakere kan også være de som har ambisjoner om en karriere som leder i et helseforetak. Læringsmål Programmets mål er å gi deltakerne en god faglig forankring i omstilling og endringsledelse; dvs., ledelse forankret i medarbeidernes kunnskap, motivasjon og vilje til kontinuerlig forbedring. Det fokuseres på foretaksstruktur, organisasjons- og ledelsesutvikling basert på relevant forskning. Det legges vekt på at både undervisning og litteratur er knyttet opp mot sykehusenes virkelighet. Programmet tar mål av seg til å demonstrere at lederskap i sykehus betyr noe i forhold til det å innfri krav og forventninger og at ledelse er en spennende og positiv utfodrging. Hovedmål • Å sikre forståelse for sammenhengen mellom samfunnsutvikling, helsepolitikk, reformforvaltning og eierstyring • Å sikre forståelse for hvordan økonomi og organisasjonsprinsipper passer inn i verdibaserte, offentlige helseforetak • Å gi en innsikt i og forståelse for ny kunnskap om ledelsesteorier, konsepter og teknikker. • Å gi deltakerne innblikk i økonomi- og styringssystemer som beslutningsgrunnlag for prioriteringer som angår kjernevirksomheten i sykehus • Å gi en innsikt i hvorledes eksterne interessenter og prosesser- nasjonalt og internasjonalt påvirker helseforetakets prioriteringer på kort og lang sikt Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring og 25 år. Se forøvrig opptaksvilkår. Obligatorisk litteratur Bøker: Busch, Tor ... [et al.], red. 2005. Modernisering av offentlig sektor : utfordringer, metoder og dilemmaer. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. Kapitlene 2, 3, 4, 6, 9, 13, 14; i alt 80 sider Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2003. Endringsledelse i det offentlige. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Samtlige kapitler i alt 266 sider Hennestad, Bjørn W. og Øivind Revang. 2006. Endringsledelse og ledelsesendring : endringslæring for praktisk orienterte teoretikere og reflekterte praktikere. Oslo : Universitetsforlaget. Samtlige kapitler i alt 238 sider. Hildebrandt, Steen, Kurt Klaudi Klausen, Steen Friberg Nielsen, red. 2003. Sygehusledelse : temaer, perspektiver, udfordringer. København : Munksgaard. Utvalgte temaer (kapitler). Perspektiver. Udfordringer”, Munksgaard, Danmark, 2003. Kapitlene 1 ”Et patientperspektiv på sygehuset”, (delkapitlene: ”Det patientfokuserte sygehus” (10s) ; ”Kvalitletsmåling i sygehusvæsenet” (7s) 2 ”Et ledelses og organiseringsperspektiv på sygehuset (delkapitlene ”Sygehusets fremtidige organisation (13s)”, ”Ledelse av sygehus – det umuliges kunst” (8s); ”Ledelsesidealer – Muligheder i det felksible sygehus” (9s)) 5 ”Et kompleksitetsperspektiv på sygehuset” (delkapitlene ”Verdibasert ledelse i sygehuset” (9s), ”Etisk regnskap – verdirægnskab” (10s)) 6 ”Et politikk- og forandringsperspektiv på sygehuset” (delkapitlene ”Magt og faglighet på sygehuset indefra – eller hvem bestemmer på et sygehus? (7s)”. ”Kulturelle ændringer på danske sygehusene” (8s)) (sum 77 sider). Kjønstad, Asbjørn. 2007. Helserett. Gyldendal Le Grand, Julian. 2003. Motivation, agency, and public policy: Of knights and knaves, pawns and queens. Oxford : Oxford University Press. Hele boken er pensum. I alt 168 sider. Løwendahl, Bente R. og Fred E. Wenstøp. 2003. Grunnbok i strategi. 2. utg. Oslo : Damm. Kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10,11, 12 (sum sider 340) Martinsen, Øyvind L., red. 2004. Perspektiver på ledelse. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk. Kapitlene 1 t.o.m. 8; ca. 222 sider Pierson, Christopher and Francis G. Castles. 2006. The Welfare state reader. 2nd ed. Cambridge : Polity. Kapitlene “Classical”; “Perspectives on the Left”, “Responses from the Right”, “Welfare Regimes” og “Competitiveness and Globalization: Economic Challenges to the Welfare State”; i alt 173 sider. Artikkelsamling: Kompendium, økonomistyring. (ca. 200 sider) Annet: Kompendium. Økonomi Ot. prp. nr. 13 (1998-99). Om lov om helserett m v (helsepersonelloven). Kap 8 om utilbørlig påvirkning av helsepersonell Anbefalt litteratur Emneoversikt 1. samling - Reform og endringsprosesser 2. samling - Strategi- og styring 3. samling - Økonomistyring 4. samling - Organisasjon og ledelse 5. samling - Endringsledelse og ledelsesendring Dataverktøy Ingen Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert en time pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer. Undervisningsopplegget baserer seg på et læringspartnerskap med deltakerne og vil derfor oppleves som konkret og problemorientert. Målet er å hjelpe deltakerne til å finne gode, bærekraftige løsninger tilpasset egen hverdag. Programmet har knyttet til seg forelesere som er engasjert i forskning innenfor de aktuelle områdene og som også har erfaring fra offentlig tjenestesektor. Den avsluttende undervisningsmodul vil bli gjennomført ved et lærested i utlandet; fortrinnsvis et Nordisk universitetssykehus. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Studenten skal avlegge en skriftlig heldagseksamen hvor i alt seks (6) timer stilles til rådighet for utvikling av besvarelse. Eksamen vil bestå av et mindre antall spørsmål som alle er relatert til temaer hentet fra de forskjellige læringsmodulene. Besvart eksamen vurderes ut i fra studentens evne til å fokusere på kjernen i oppgavens problemstilling, Videre vurderes besvarelse ut i fra logisk struktur og argumentasjon samt demonstrert forståelse for oppgavens problemstilling. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven vurderes på basis av struktur, temaets faglige og kontekstuelle relevans og metodisk gjennomføring. Studentene vil få støtteundervisning knyttet til prosjektets metodiske oppbygging. En introduksjon til grunnleggende metodekunnskap gjennomføres i løpet av 1ste programmodul og vil deretter følges opp med kortere forelesninger i de påfølgende modulene. Metodeundervisningen skal støtte studentens valg av prosjekttema hvori inngår en vurdering av data-, -type, -innhenting og -analyse i forhold til problemstilling. Eksamenskode(r) MAN 24031 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2403, 18 studiepoeng. MAN 24041 - 6 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2404, 12 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 24051 - individuelt prosjektarbeid, teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2405, 24 studiepoeng. MAN 24061 - 6 timers skriftlig eksamen, teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2406, 6 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Det er tillatt for studenten å medbringe pensumbøker i henhold til kursbeskrivelsen. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon ) Presentasjon av faglige ressurser 1. samling REFORM OG ENDRINGSPROSESSER Delmål Modulen gjennomgår utviklingen av sektorreformer i helsetjenesten slik disse virker inn på plan- og styringsmodeller i sykehus. Norsk helse- og velferdspolitikk vurderes opp i mot reformutvikling i andre europeiske land. Nyere internasjonal forskning omkring New Public Management (NPM) analyseres i forhold til sykehuseiers rådende forvaltningsprinsipper. Helseforetaksloven innflytelse analyseres i forhold til eierforvaltning og sykehusets organisatoriske og styringsmessige frihetsgrad. Nye regler og hjemler for samspillet mellom 1. og 2. linjetjeneste belyses gjennom vurdering av relevante lover og foreskrifter. Videre reformretning vurderes ut i fra dagens helsepolitiske debatt og de erfaringer som fortløpende høstes i vårt regionaliserte helsevesen. Emneoversikt • Velferdstatens politiske idégrunnlag. • Demokratiseringsidealer og sentraliseringspolitikk. • New Public Management og moderniseringsdebatten. • Staten som sykehuseier; regionaliseringsløsninger og styringsmodeller • Markedsliberalisering og pasientrettigheter/”brukerfokus”. • Krav og forventninger til organisering av sykehusenes kjernevirksomhet. • Nye reformparadigmer; endringsagenter og interessentbilde. Obligatorisk litteratur: Tor Busch, Erik Johnsen, Kurt Klaudi Klausen og Jan Ole Vanebo (red) ”Modernisering av offentlige sektor. Utfordringer, metoder og dilemmaer” 2. utgave, Universitetsforlaget 2005, Oslo (kapitlene 2, 3, 4, 6, 9, 13, 14; i alt 80 sider). Christopher Pierson og Francis G. Castles “The Welfare State Reader”, Policy Press og Blackwell Publishers Ltd., Cambridge, 2000 (kapitlene “Classical”; “Perspectives on the Left”, “Responses from the Right”, “Welfare Regimes” og “Competitiveness and Globalization: Economic Challenges to the Welfare State”; i alt 173 sider). Julian Le Grand, “Motivation, Agency and Public Policy. Of Knights and Knaves, Pawns and Queens”, Oxford University Press, NY, 2003. (Hele boken er pensum. I alt 168 sider). 2. samling STRATEGI OG STYRING I OFFENTLIGE SYKEHUS Delmål Med utgangspunkt i Foretaksmodellen og Helseregionenes (RHF’er) styringsmandat ser man på kravene til sykehusenes operasjonelle mål og langsiktige behov. Helseregionens krav til strategisk ledelse knyttes til helseforetakets mål- og resultatstyring. Fokus i modulen legges på sykehusets ”verdiskaping”; dvs. resultatet av det helhetlige samspill mellom forskning, teknologi, kunnskap og effektiv pasientflyt/produksjon samt pasienttilfredshet. Konsepter, metoder og virkemidler som kan være med på å sikre utvikling og forankring av sykehusets langsiktige mål og operative krav presenteres. I denne modulen vil vi gjennomgå aktuell forskning og erfaringslæring på strategiarbeid i kunnskaps- og serviceorganisasjoner med relevans til plan- og styringsprosesser i helseinstitusjoner. Emneoversikt • Strategi som normerende plan og styringsvirkemiddel • Strategi som konkurransefortrinn; relevans og betydning • Helsereformens krav til Helseforetakets plan-/styrings- og rapporteringsprosesser • Strategisk lederskap i sykehus; konsepter og modeller; konkretisering og iverksettelse • Strategisk ledelse og den etiske dimensjon • Styringsambisjon og praksis; Mål og resultatstyring; Forankringsprosesser; oppfølging og avviksstyring Obligatorisk litteratur: Bente R. Løwendahl og Fred Wenstøp, i samarbeid med Øystein D. Fjeldstad, Ragnhild Kvålshaugen, Randi Lunnan og Marie B. Viken, ”Grunnbok i Strategi”, Damm & Søn, 2. utgave, 2003 (kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10,11, 12 (sum sider 340) 3. samling ØKONOMISTYRING Delmål Modulen tar sikte på å diskutere og eksemplifisere ulike styringsprosesser der det økonomiske perspektiv legges til grunn for viktige beslutninger. Som et ledd i analyse av helseforetakets ressursbruk vil vi gjennomgå modeller for analyse av aktivitet og kostnadsdrivere. Investerings- og avkastningsmodeller vil bli introdusert som en del av de strategiske vurderinger. Prioriterte lederbeslutninger sees opp i mot kortsiktige operasjonelle behov og hensyn til foretakets overordnede og langsiktige mål. Økonomisk teori, prinsipper og terminologi vil bli gjenomgått slik dette anvendes i helseforetakenes eierstyring og forvaltning. Emneoversikt • Prestasjons (incentiv-) baserte styringssystemer • Aktivitetsbasert kalkulasjon • Bruk av regnskapsinformasjon og nøkkeltall • Modeller for aktivitets- og kostnadsdriveranalyser • Investeringsanalyse • Verdien av fleksibilitet (realopsjoner) • Hvordan øke økonomiforståelsen hos beslutningstakere Obligatorisk litteratur: * Pettersen, Inger Johanne, Jon Magnussen, Kari Nyland og Trond Bjørnenak : Økonomi og helse - perspektiver på styring (248 sider) 4. samling ORGANISASJON OG LEDELSE I SYKEHUS Delmål Kontinuerlige krav og forventninger fra pasienter, pasientorganisasjoner, leverandører, eiere, medarbeider og de mange andre indre og ytre interessenter utfordrer ledere og medarbeidere i det daglige samspill. Denne modulen vil fokusere på hvorledes en gjennom organisering, organisasjons- og ledelsesprosesser kan få til et samarbeid som skaper et godt arbeidsmiljø og fornøyde interessenter. Modulen vil gi en teoretisk og kontekstuell ramme omkring organisasjon og ledelse i kunnskapsorganisasjoner. Alternative organisasjonsmodeller vurderes opp i mot de behov for rasjonell og forsvarlig behandlings/pleiebehov, krav til effektiv ressursbruk og forventningene til et lærende arbeidsmiljø. Modulen vil introdusere relevant organisasjonsteoretisk forskning på organisasjonsdesign, makt- og profesjonsteorier samt lederskap i service- og kompetansetunge miljøer. Lederrollen i sykehus/helseforetak vil også bli diskutert i forhold til overgangen fra struktur- og systembasert løsninger til den ”Postbyråkratiske” skole; en skole som legger vekt på ”åpne” og integrerende løsninger som grunnlag for innovasjon og nytenkning. Emneoversikt • Organisasjonsløsninger i moderne helsetjeneste. • Betydning av organisasjonskultur, miljøer og aktørinnflytelse (ekstern og intern). • Helseprofesjonenes stilling i sykehus. • Strukturens betydning og begrensing i målrettet ledelse. • Lederskap og ”medarbeiderskap” i helseforetak. Lederstil og ledelsesprosesser. • Kontroll- og tilsynsmatriser. Hvorledes sykehuseier følger opp styringspåbud. • Organisatorisk forbedringsarbeide. • Nye organisasjonsløsninger , lederroller og lederstil. Obligatorisk litteratur: Øyvind L. Martinsen (red.), ”Perspektiver på ledelse”, Gyldendal Norske Forlag, Oslo 2004 (kapitlene 1 t.o.m. 8; ca. 222 sider ). Steen Hildebrandt, Kurt Klaudi Klausen, Steen Friberg Nielsen, ”Sygehusledelse. Utvalgte temaer (kapitler). Perspektiver. Udfordringer”, Munksgaard, Danmark, 2003. Kapitlene 1 ”Et patientperspektiv på sygehuset”, (delkapitlene: ”Det patientfokuserte sygehus” (10s) ; ”Kvalitletsmåling i sygehusvæsenet” (7s) 2 ”Et ledelses og organiseringsperspektiv på sygehuset (delkapitlene ”Sygehusets fremtidige organisation (13s)”, ”Ledelse av sygehus – det umuliges kunst” (8s); ”Ledelsesidealer – Muligheder i det felksible sygehus” (9s)) 5 ”Et kompleksitetsperspektiv på sygehuset” (delkapitlene ”Verdibasert ledelse i sygehuset” (9s), ”Etisk regnskap – verdirægnskab” (10s)) 6 ”Et politikk- og forandringsperspektiv på sygehuset” (delkapitlene ”Magt og faglighet på sygehuset indefra – eller hvem bestemmer på et sygehus? (7s)”. ”Kulturelle ændringer på danske sygehusene” (8s)) ( sum 77 sider ). 5. samling ENDRINGSLEDELSE OG LEDELSESENDRING I HELSEFORETAK Delmål Modulen tar for seg omstillings- og endringskrav tilknyttet til forvaltning og ledelse av helseforetak. En tar for seg eksterndrevne og interne pådrivere for endring. I forhold til eksterne endringspremisser vurderes effektene av internasjonal helsepolitikk, medisinskfaglig utvikling, videreutvikling av medisinsk teknisk utstyr, IT-baserte administrative verktøy samt telekommunikasjonsløsninger. Modulen tar også for seg konsekvensene ved interne endrings- og innovasjonsprosesser skapt gjennom omstillings- og forbedringsarbeid knyttet til helseforetakets kjernevirksomhet. Det fokuseres på betydningen av lederrollen i det å legge til rette for sykehusinterne endringsprosesser samt sikre at disse koples opp mot helseforetakets strategiske plan og styringsprosesser. Modulen gjennomføres ved et anerkjent nordisk/internasjonalt universitetssykehus. Emneoversikt · Modeller for endring · Endringspådrivere/”agenter” innen helsesektoren · Konsekvenser ved nye styringsparadigmer · Konkurransestyrt forbedring · Toppledelsen som endringsagenter · Fornyelse av det organisatoriske atferdssystemet i sykehus · Endringsstrategier og strategisk endringsledelse · Innovasjonsledelse og modeller for ledelse av radikale endringer · Operasjonalisering og institusjonalisering Obligatorisk litteratur: Bjørn W. Hennestad og Øyvind Revang i samarbeid med Fred H. Strønen, ”Endringsledelse og ledelsesendring”, Universitetsforlaget, Oslo 2006 (samtlige kapitler i alt 238 sider). Tor Busch, Erik Johnson, Jan Ole Vanebo, ”Endringsledelse i det offentlige”, Universitetsforlaget, 3. utgave 2003 (samtlige kapitler i alt 266 sider).
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Alle deler av offentlig sektor står i årene fremover overfor økte krav både til lederskap generelt og spesielt vilje og evne til omstilling og endring både i organisasjonen og hos lederne selv. Dette gjelder ikke minst i skolen. Årsakene er mange og ligger dels i de internasjonale utfordringer Norge står overfor og dels i nye krav til både tjenesteproduksjon og kostnadseffektivitet og ikke minst vesentlig mer kravstore brukere. Digitaliseringen og informasjonssamfunnet legger også til rette for helt nye måter å arbeide og lede på. Dette krever både nye styringssystemer i offentlig sektor, nye organisasjonsformer og ikke minst nye ledelsesformer. Skolen står midt oppe i disse omstillingene. Skolelederne skal møte en raskt endrende hverdag som stiller stadig nye krav til kunnskaper og ferdigheter i utøvelsen av lederskapet. Dette programmet gir en forståelse for hva disse kravene er og hvordan den enkelte og skolesamfunnet kan møte dem. Temaet er ledelse og lederskap i en offentlig sektor i rask endring fordi alle offentlige sektorer og ikke minst skolen trenger ledere som kan forstå og bruke de relevante verktøyene for å styre endringsprosessen slik at de er med på å skape en positiv utvikling for skolen selv, skolehverdagen og ikke minst for elevene. Studier av lederskap i en moderne kunnskapsbedrift i offentlig sektor omfatter ikke bare selve lederen, lederrollen og lederoppgaven, men like mye målene som organisasjonen har, medarbeiderne, deres kunnskaper og behov, nye arbeids- og ledelsesformer etc. Lederskap i det offentlige har mange trekk felles med lederskap i private kunnskapsbedrifter, men det er en del ulikheter som er gitt av det offentlige mål, politikkens logikk, tidshorisonten og ikke minst regler og bestemmelser ikke bare som et rammeverk, men også som et arbeidsredskap for offentlige ansatte. Det offentlige og ikke minst skolens mål er mange, ofte i konflikt og uklare. Politikkens opptatthet av gjenvalget og med en kort tidshorisont, samt det mer omfattende regelverk som ledere i det offentlige både skal forholde seg til og administrere. Tilsammen skaper dette en del ulike forutsetninger for å utøve lederskap i det offentlige. Dette programmet tar utgangspunkt i disse spesielle forholdene for å gjennomføre endringer i det offentlige og spesielt i skolen. Læringsmål Målet for programmet er å imøtekomme det stadige større behovet for, og kravet til ledere i offentlig sektor, om å utøve lederferdigheter som går utover å mestre de administrative sidene ved lederskap. Dette er sider som griper inn i sosiale og psykologiske aspekter ved ledelse. I de senere årene har disse sidene fått økt fokus både når det gjelder forskning innen feltet og i ulike lederutviklingstiltak. Målet for dette programmet er å dekke de viktigste og mest sentrale sidene når det gjelder sosiale og psykologiske prosesser sett spesielt i forhold til offentlig sektor og skole. Programmet vil både gi teoretisk forståelse, prosessuell innsikt og ha et personlig selverkjennelsesperspektiv. Målet er at ervervelsen av kunnskap langs disse tre dimensjonene vil gi økt kompetanse og glede av å utøve lederskap. Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår Obligatorisk litteratur Bøker: Colbjørnsen, Tom. 2004. Ledere og lederskap : AFFs lederundersøkelser. Bergen : Fagbokforlaget. 225 s. Ekman, Gunnar. 2004. Fra prat til resultat : om lederskap i hverdagen. Oslo : Abstrakt forlag. 135 s Eliassen, Kjell A. and Nick Sitter. 2008. Understanding public management. London : Sage. Kapittel 6, 7 og 8 (50sider) Greve, Carsten. 2003. Offentlig ledelse : teorier og temaer i et politolologisk perspektiv. København : Jurist- og Økonomforbundets Forlag. 240 s Gronn, Peter. 2003. The new work of educational leaders : changing leadership practice in an era of school reform. London : Paul Chapman Publ. 150 s. Neenan, Michael and Windy Dryden. 2005. Livscoaching : tenk annerledes, lev bedre. Sandvika: Kaleidoskopet. Side 1- 103 Pettinger, Richard. 2007. Introduction to management. 4th ed. Hampshire: Palgrave/Macmillan. Kapittel 1,2, 6, 12-16. Tilsammen 200 sider Schein, Edgar H. 1999. Process consultation revisited: Building the helping relationship. Reading, Mass.: Addison-Wesley. Side 1-144 Sjøvold, Endre. 2006. Teamet: Utvikling, effektivitet og endring i grupper. Oslo: Universitetsforlaget. Side 1-179 Skogstad, Anders og Ståle Einarsen, red. 2002. Ledelse på godt og vondt: effektivitet og trivsel. Bergen : Fagbokforlaget. Del 3 og 5. Tilsammen 250 sider Tomlinson, Harry. 2004. Educational leadership: Personal growth for professional development. London: Sage. 215 s. Artikkelsamling: Artikkelsamling på 250 sider om team og selvledelse. Anbefalt litteratur Bøker: Bennett, Nigel and Lesley Anderson, eds. 2003. Rethinking educational leadership : challenging the conventions. London : Sage Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2003. Endringsledelse i det offentlige. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 280 s. Earley, Peter and Dick Weindling. 2004. Understanding school leadership. London : PCP Ihlen, Heidi, Bente-Marie Ihlen og Johann Olav Koss. 1997. Effekt : falske smil og ekte ørefiker : en bok om kommunikasjon og teambygging. Oslo : Cappelen. 230 s. Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. 2003. Psykologi i organisasjon og ledelse. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. 371 sider Sørhaug, Tian. 1996. Om ledelse: Makt og tillit i moderne organisering. Oslo: Universitetsforlaget Wikström, Owe. 2003. Leve langsomheten, eller Faren ved å kjøre moped gjennom Louvre. Oslo: Genesis Yukl, Gary A. 2009. Leadership in organizations. 7th ed. Upper Saddle River, N.J.: Pearson/Prentice Hall. 441 sider Artikler: Hårtveit, Håkon. 2003. Å arbeide med rammer. Fokus på familien. nr. 3 Østberg, Marit. 2004. Kjærlighet i terapirelasjonen. Tidskrift for Norsk psykologiforening. vol 41, nr. 1 Tidsskrift: 2004. Tidsskrift for Norsk psykologforening. vol 41. nr 3 Emneoversikt De fem modulene tar opp følgende temaer: I modul 1 og modul 4 vil det være en halv dag der tema er å arbeide med prosjektoppgaven og lære relevant metode for prosjektoppgaveskriving. 1. Lederutfordringer og lederskap i skolen 2. Nye arbeidsformer: Fra team til eGovernment 3. Deg selv som offentlig leder og selvledelse 4. Personalledelse i skolen 5. Lederskap i flate organisasjoner Dataverktøy Ingen Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca. 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veledningstilbudet er estimert en time pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer. Management programmet består av 5 moduler som svarer til 30 nye studiepoeng. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet skal skrives individuelt. Eksamenskode(r) MAN25031 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2503, 18 studiepoeng. MAN25041 - 5 timers individuell skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2504, 12 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 25051 - individuelt prosjektarbeid, teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2505, 24 studiepoeng. MAN 25061 - 5 timers individuell skriftlig eksamen, teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2506, 6 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Ingen Kontinuasjon Ved neste ordinære eksaemnsgjennomføring. Tilleggsinformasjon
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Programmet Forhandlinger er et ledelsesorientert utdanningsprogram innenfor BIs Master of Management (MoM) utdanning. Programmet er primært rettet inn mot ledere og mellomledere i privat og offentlig sektor. Individer, bedrifter, offentlige virksomheter og andre organisasjoner fatter sjelden sine beslutninger ut fra gitte rammebetingelser alene. Ofte avhenger virksomheters resultater av hvor gode løsninger de kan fremforhandle med andre. Evne til å fremforhandle gode resultater avhenger av en kombinasjon av analytiske og mellommenneskelige egenskaper, og er et kjennetegn ved godt lederskap. Analyse er nødvendig for å nå en klar forståelse av forhandlingssituasjonen, for å kunne identifisere egne interesser og motpartenes interesser, for å innse hvilke muligheter og begrensninger som byr seg for å skape og kreve verdier, for å isolere mengden av mulige trekk og mottrekk ved forhandlingsbordet og utenfor, samt for å vurdere stabiliteten til en fremforhandlet løsning over tid. Deltakerne i programmet tilbys et analytisk begrepsapparat som setter dem i stand til å forberede, gjennomføre og evaluere ulike forhandlingstyper på en profesjonell måte. Mellommenneskelige egenskaper står samtidig sentralt, fordi forhandlinger i sin natur er en kommunikasjonsprosess, der tillit og gjensidig overbevisning står i sentrum. Programmet er bygget rundt tre pilarer. For det første læres det analytiske begrepsapparatet inn gjennom en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. For det andre testes begrepsapparatet ut på ulike måter. I første rekke gjennom grundig arbeide med relevante forhandlings ”cases”. Dernest ved at praktikere fra næringsliv og politikk trekkes inn for å belyse sider av begrepsapparatet gjennom utvalgte gjesteforedrag. En samling gjennomføres som en studietur utenlands, med innlagt besøk hos akademiske og utøvende toppmiljøer innenfor forhandling. Den siste pilaren i programmet er deltakelse i en serie forhandlingseksperimenter. Eksperimentene gjennomføres ved at flere datamaskiner koples opp i et nett hvor deltakerne så samhandler med hverandre i stiliserte forhandlingssituasjoner. I eksperimentene registreres blant annet data om deltakernes løpende handlingsvalg. Ulike kombinasjoner av handlingsvalg gir ulikt antall poeng. Poengene er verdifulle for deltakerne. Dette fordi en andel av sluttkarakteren bestemmes av den samlede poengsum deltakeren oppnår gjennom eksperimentene. Ved å delta i eksperimentene skapes det en bevissthet hos deltakerne omkring spenningen mellom rasjonalitet og psykologi. Spesielt er eksperimentene egnet til å bevisstgjøre deltakerne på de emosjonelle reaksjonene ulike forhandlingsutspill kan utløse, og hvordan den typiske forhandlingsadferden ofte avviker systematisk fra prediksjonene i standard rasjonalitetsteori. På denne måten nås dypere innsikt i de mekanismer som er (u)egnet til å skape tillit og imøtekommenhet i en forhandlingssituasjon. Videre stilles deltakerne overfor etiske dilemmaer, der egen poengsum kan økes gjennom trekk som reduserer medstudenters poengsum. Grundig evaluering av eksperimentene gjennomføres i plenum. Programmet følger en progresjon der en starter med enkle forhandlinger hvor to parter skal dele en gitt kake under skiftende forhandlingsprotokoller og skiftende utside opsjoner. Forhandlinger hvor kaken kan utvides til fordel for begge parter introduseres så. Deretter analyseres meglerrollen. Til sist økes antall forhandlingsparter og antall dimensjoner det forhandles på. Læringsmål Målet for programmet er ut fra teoretisk og erfaringsbasert kunnskap å gi studentene kunnskap og innsikt i hvordan forhandlinger forberedes og gjennomføres med sikte på å skape og kreve verdier. Videre skal programmet gi deltakerne innsikt i: hvordan pågående forhandlingsrelasjoner kan håndteres over tid, hvilken rolle megling og andre former for tredjepartsintervensjon kan spille i fastlåste situasjoner, hvilke særlige utfordringer som kjennetegner multilaterale forhandlingssituasjoner, samt forhandlingers bidrag til verdiskapning i samfunnet som helhet. Deltakerne skal også tilegne seg et utvalg teknikker som kan benyttes for å etablere og vedlikeholde tillit i situasjoner der knappe goder skal fordeles gjennom fellesbeslutninger. Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår Obligatorisk litteratur Bøker: Fisher, Roger and William Ury. 1999. Getting to yes : negotiating an agreement without giving in. 2nd ed. London : Random House Lax, David A. and James K. Sebenius. 1986. The manager as negotiator: Bargaining for cooperation and competitive gain. New York: Free Press Raiffa, Howard, John Richardson, David Metcalfe. 2002. Negotiation analysis : the science and art of collaborative decision making. Cambridge, Mass. : Belknap Press of Harvard University Press Anbefalt litteratur Emneoversikt Samling 1: Analysens grunnlag Samling 2: Sosialpsykologiske modeller; forhandlingsforberedelser Samling 3: Flertallsforhandlinger; parallelle toparts forhandlinger; forhandlingsforberedelser Samling 4: Tillit og langsiktige relasjoner Samling 5: Megling, flerpartsforhandlinger og forhandlingssamfunnet Samling 6: Studietur til Washington DC Dataverktøy Bruk av Excel og Power Point Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres over seks samlinger, totalt ca 150 timer. De første fem samlingene gjennomføres ved BI - Nydalen. I disse samlingene benyttes en kombinasjon av forelesninger/plenumsdiskusjoner, arbeid med forhandlingscases i grupper og plenum, samt gjennomføring av utvalgte eksperimenter i pc-laboratorium. Utvalgte forelesere trekkes inn i andre, tredje, fjerde og femte samling. Sjette samling gjennomføres som en studietur til Washington. Moetode: Det avsettes tid til metodediskusjoner i tråd med retningslinjene for master of management programmene. Metodediskusjonene tar opp betydningen av eksplisitte forutsetninger, logisk deduksjon av implikasjoner fra disse, og konfrontasjon av implikasjonene med relevante data. To eller tre eksemplariske artikler fra forhandlingslitteraturen brukes som grunnlag for diskusjonene. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng, en skriftlig individuell eksamen, teller 50 % og 50 % av karakteren settes på bakgrunn av oppnådde poeng i eksperimenter som gjennomføres i løpet av programmet. Eksperimentene gjennomføres i fbm hver av de fem første samlingene. I hvert eksperiment tjener studentene et visst antall poeng, er poengene er knyttet til kombinasjoner av handlingsvalg. Summen av opptjente poeng er med på å bestemme endelig karakter. Alle må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng, en skriftlig individuell eksamen, teller 50 % og 50 % av karakteren settes på bakgrunn av oppnådde poeng i eksperimenter som gjennomføres i løpet av programmet. Eksperimentene gjennomføres i fbm hver av de fem første samlingene. I hvert eksperiment tjener studentene et visst antall poeng, er poengene er knyttet til kombinasjoner av handlingsvalg. Summen av opptjente poeng er med på å bestemme endelig karakter.Alle må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet skal skrives individuelt. Eksamenskode(r) MAN 26071 - Prosjektarbeid, 18 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2607. MAN 26081 - 5-timers skriftlig individuell eksamen, teller 50% for å oppnå karakter i kurset MAN 2608. MAN 26082 - Oppnådde poeng i eksperimenter, teller 50% for å oppnå karakter i kurset MAN 2608. Alle kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 26091 - Individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2609. MAN 26101 - 5-timers skriftlig individuell eksamen, teller 50% for å oppnå karakter i kurset MAN 2610. MAN 26102 - Oppnådde poeng i eksperimenter, teller 50% for å oppnå karakter i kurset MAN 2610. Alle kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Ingen Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon Forelesere Leif Helland , professor BI Utvalgte gjesteforelesere fra forretningsliv, politikk, akademia og offentlig administrasjon. Samling 1: Analysens grunnlag Ansvarlig: Leif Helland Mål Samlingen skal innøve det analytiske begrepsapparatet som benyttes for å forstå, forberede og gjennomføre forhandlinger. Videre introduseres deltakerne til case som læringsmetode. Deltakerne introduseres også til eksperimentell metode, og får – gjennom et første eksperiment – erfare at resultater fra pc-laboratoriet utgjør et nyttig korreks til prediksjonene fra forhandlings, spill – og beslutningsteori som bygger på standard forutsetninger om egeninteresse og rasjonalitet. Beskrivelse Deltakerne får i denne samlingen en innføring i det analytiske begrepsapparatet gjennom forelesninger og plenumsdiskusjoner. Gjennom gruppearbeider med to ulike cases testes begrepsapparatet ut. Casearbeidet diskuteres og evalueres i plenum. Et første enkelt forhandlingseksperiment og noen individuelle beslutningsproblemer gjennomføres som laboratorieøvelser. Emneoversikt · Kjennetegn ved forhandlinger · Forberedelse til forhandling · Typer av forhandlinger · Beslutningsanalyse · Spillteoretisk analyse · Forhandlingsanalyse · Skillet mellom positiv og normativ analyse · Forholdet til andre fag/disipliner · Bruken av case · Bruken av laboratorieeksperimenter Pensum Raiffa et al. 2002; utvalgte artikler fra kompendium. Samling 2: Sosialpsykologiske modeller, forhandlingsforberedelser Ansvarlig: Leif Helland Mål Deltakerne skal tilegne seg prinsipper og strategier som kan benyttes for å kreve verdier i forhandlinger. I særlig grad skal deltakerne vinne innsikt i betingelsene for effektiv bruk av trusler og løfter, samt påvirkning av motpartens oppfatninger om ulike parametere i forhandlingene. Deltakerne skal også tilegne seg prinsipper og strategier for å skape verdier i forhandlinger. Herunder skal deltakerne vinne innsikt i betingelsene for produktive saks- og partskoplinger. Deltakerne skal videre vinne innsikt i spenningene mellom strategier som tar sikte på å skape og å kreve verdier. Til sist skal deltakerne kunne sette opp og bruke enkle regneark for systematisk analyse av mulige avtaler. Det sosialpsykologiske perspektivet skisseres og diskuteres. Beskrivelse Deltakerne får i denne samlingen en innføring i teknikker for å skape og kreve verdier ved forhandlingsbordet gjennom forelesninger og plenumsdiskusjoner. I gruppearbeider med cases testes teknikkene ut. I casene forbereder grupper av deltakere (delegasjoner) seg til å forhandle. Par av delegasjoner gjennomfører deretter forhandlinger. Forhandlingsresultatene, og prosessene bak disse, diskuteres og evalueres i plenum. Et forhandlingseksperiment med muligheter for å skape og kreve verdier gjennomføres som laboratorieøvelse. Deltakerne arbeider med oppsett av standard regneark for å identifisere mulige avtaler i et forhandlingscase. En gjesteforeleser fokuserer på forhandlinger for å skape og kreve verdier i næringsliv. Laura Mercer Traavik holder en gjesteforelesning om sosialpsykologi og forhandlinger. Emneoversikt · Prinsipper og strategier for å kreve verdier · Prinsipper og strategier for å skape verdier · Spenningsforholdet mellom å skape og kreve verdier · Sosialpsykologiske mekanismer diskuteres · Regneark for analyse av mulige avtaler · Forventningsdannelse og referansepunkt problematikk Pensum Raiffa et al. 2002; Lax & Sebenius 1986; Fisher, Ury & Patton 1994; utvalgte artikler fra kompendium. Samling 3: Flertallsforhandlinger, parallelle topartsforhandlinger, forhandlingsforberedelser Ansvarlig: Leif Helland Mål Samlingen fokuserer på de utfordringer som oppstår når alternativet til en avtale er en avtale med en annen part. Samlingen skal skissere prinsipper og strategier som kan sikre et resultat som sikrer at de underliggende verdiene i forhandlingssituasjonen tas ut. Deltakerne skal også vinne innsikt i den betydning ulike former for tidskostnader og usikkerhet om fremtiden har for hvilke avtaler som (ikke) lar seg realisere. Til sist skal deltakerne kunne analysere ulike årsaker til forhandlingsbrudd. Beskrivelse Deltakerne fokuserer på å konvertere et beste alternativ til en fremforhandlet avtale til en reservasjonsverdi. Deltakerne får også en innføring i de spesielle dynamiske problemene som oppstår i forbindelse med gjennomføringen av forhandlinger i reell tid. Det gjennomføres gruppearbeide med et case der forhandlinger under flertallsregel står sentralt. I caset forbereder grupper av deltakere (delegasjoner) seg til å forhandle. Par av delegasjoner gjennomfører deretter forhandlinger. Forhandlingsresultatene, og prosessene bak disse, diskuteres og evalueres i plenum. Et forhandlingseksperiment der dynamikk står sentralt gjennomføres som laboratorieøvelse. Deltakerne arbeider videre med oppsett av standard regneark for å identifisere mulige avtaler i tilfellet med flere alternative avtaleparter. En gjesteforeleser fokuserer på forhandlinger for å skape og kreve verdier i politikk. Emneoversikt · Konvertering av beste alternativ til en fremforhandlet avtale til en reservasjonsverdi · Dynamikk i paralelle to-parts forhandlinger og forhandlinger under flertallsregel · Fordeling av verdier når tid er kostbar · Verdiskapning når tid er kostbar · Forhandlinger med og uten endelig tidshorisont · Årsaker til forhandlingsbrudd Pensum Lax & Sebenius 1986; Raiffa m.fl. 2002; utvalgte artikler fra kompendium. Samling 4: Tillitt og langsiktige relasjoner Ansvarlig: Leif Helland Mål Deltakerne skal opparbeide seg en forståelse av hva tillit er, samt den betydning tillit har for verdiskapningen i samfunnet i bredt. Videre skal deltakerne vinne innsikt hvilke strategier som kan bidra til å skape – og til å bryte ned – tillitt i forhandlinger. I tillegg skal deltakerne kunne identifisere betingelser for at et avtaleresultat skal kunne sikres over tid. Beskrivelse Deltakerne får i denne samlingen en innføring i begrepet tillit, og den betydning tillit har for verdiskapning i bredt. Tillitsopprettende tiltak diskuteres i plenum. Det samme gjelder tiltak som kan vedlikeholde og bryte ned etablert tillitt. I gruppearbeider med cases testes tiltakene ut. I casene forbereder grupper av deltakere (delegasjoner) seg til å forhandle. Par av delegasjoner gjennomfører deretter forhandlinger. Forhandlingsresultatene, og prosessene bak disse, diskuteres og evalueres i plenum. Caset fokuserer særlig på forholdet mellom kortsiktige incitamenter til å bryte en avtale, versus langsiktige incitamenter til å overholde avtalen. Et forhandlingseksperiment med muligheter for å etablere tillit gjennomføres. Resultatene av dette eksperimentet diskuteres i plenum. I plenumsdiskusjoner avklares etiske standarder for utnyttelse av forhandlingsmakt. Etiske dilemmaer fra allerede gjennomførte forhandlingseksperimenter diskuteres på bakgrunn av resultatene fra disse. Emneoversikt · Tillit og verdiskapning i bredt · Tillitskapende forhandlingsstrategier · Tillitnedbrytende forhandlingsstrategier · Nevrologiske forklaringer på følelser i forhandlinger · Utnyttelse av forhandlingsmakt og etiske dilemmaer Pensum Raiffa m.fl. 2002; utvalgte artikler fra kompendium. Samling 5: Megling, flerpartsforhandlinger og forhandlingssamfunnet Ansvarlig: Leif Helland Mål Deltakerne skal vinne innsikt i ulike former for tredjepartsintervensjon, herunder intervensjon i form av bindende løsninger samt ikke bindende intervensjon med og uten ekstern ressurstilførsel. Det legges særlig vekt på å forstå sentrale lønnsoppgjør, og den rolle riksmeklingsmannen spiller i disse. Deltakerne skal videre vinne innsikt i den forhandlingsdynamikk som kjennetegner ulike former for flerpartsforhandlinger, herunder ikke enhetlige forhandlingsparter, koalisjoner av forhandlingsparter, forhandlinger om flertallsinnstillinger (lovgivende forsamlinger og styrer) og flerpartsintervensjon. Til sist skal deltakerne kjenne til argumenter om samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster knyttet til forhandlinger som utbredt beslutningsmekanisme. Beskrivelse Litteraturen om ulike former for tredjepartsintervensjon gjennomgås i plenumsdiskusjoner. Det gjennomføres gruppearbeide med et case der mekling står sentralt i en komplisert flerpartsforhandling. I caset forbereder grupper av deltakere (delegasjoner) seg til å forhandle, henholdsvis å mekle. Deretter gjennomføres forhandlinger med mekling. Forhandlingsresultatene, og prosessene bak disse, diskuteres og evalueres i plenum. Litteraturen om ulike former for flerpartsforhandlinger gjennomgås i plenumsdiskusjoner. Et forhandlingseksperiment med flere parter gjennomføres. Resultatene av dette eksperimentet diskuteres i plenum. Professor Rune Sørensen (BI) foreleser over samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster ved forhandlinger som utbredt beslutningsmekanisme. En megler gir en gjesteforelesning over meklingsmannens rolle. Emneoversikt · Tredjepartsintervensjon · Meklerrollen · Flerpartsforhandlinger · Flertallsforhandlinger · Forhandlingssamfunnet Pensum Raiffa et al. 2002; utvalgte artikler fra kompendium. Samling 6: Studieopphold Washington DC Ansvarlig: Leif Helland Mål Å besøke akademiske og utøvende toppmiljøer på østkysten av USA for å lære av disse. Beskrivelse Det legges inn et besøk på en akademisk institusjon (antakeligvis George Mason University). Det legges inn et besøk på flere ulike anvendte miljøer i Washington. Hensikten er å vinne innsikt i forhandlinger slik disse inngår i det amerikanske føderale styringssystemet (Kongress, president, lobby-foretak). Det gis en gjesteforelesning av en nordmann/kvinne som har bred erfaring med forretningsforhandlinger i USA. Detaljer i disse oppleggene avklares nærmere. Emneoversikt · Forskningsfronten · Profesjonelle spissmiljøer · Flerpartforhandlinger Pensum Raiffa et al. 2002; utvalgte artikler fra kompendium.
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Kurset er utviklet delvis på basis av den erfaring BI har gjort gjennom flere års samarbeid med helsesektoren, innenfor undervisning og forskning. Det er basert på mange års nært samarbeid med nøkkelpersoner i forvaltningen og i de kliniske miljøene. Målgruppe Dagens klinikkledere i helseforetak De som er utpekt – eller tar mål av seg til å være morgendagens ledere i klinikken Observatører fra toppledelse og forvaltning som ønsker å forstå bedre klinikkens fungerende infrastruktur Mål Ledelse på klinikknivå adresserer helseforetakenes grunnleggende mandat for leveranse av høyspesialiserte helsetjenester. Sektoren skal være leveransedyktig innenfor gitte ressursrammer og med forsvarlig klinisk kvalitet. Overordnede læringsmål : Offentlig helsesektor etterlyser et forbedret lederskap i helseforetak. Gjennom dette programmet introduseres ny kunnskap innen organisasjons- og ledelsesmetoder, verktøy og prosesser i kliniske miljøer som: - Styrker sektorens måloppnåelse - Bidrar til å utvikle en sektorstandard for ledelsesbegreper - Styrker kunnskapsforståelse og kunnskapsprakssis Deskriptive læringsmål for programmet Kunnskaper Ferdigheter Holdninger/Generell kompetanse Innsikt i klinikkens ”vesen”; dvs., forstå klinikkens kulturer og betingelsene for dens væremåte. Forstå klinikkens formelle rolle. Forstå ledelse og styringsprosessene; formelle og uformelle. Forstå hvorledes klinikken spiller sammen med andre klinikker og fagmiljøer i sykehuset. Forstå betydningen av innovasjonsprosesser. Kunne utvikle en motiverende lederstil som vil være overgripende i forhold til forskjellige profesjoner og kulturer. Være i stand til å sette klinikkens virksomhet inn i en formell styringskontekst som del av helseforetakets helhetlige styringsbilde. Være i stand til å iverksette plan-, forankring -implementerings- og oppfølging/avviksstyringsprosesser. I samarbeid med andre klinikkledere, være i stand til å utvikle integrerte behandlingsforløp som fremmer behandlings rasjonalitet og økonomisk effektivitet. Kunne bygge opp og iverksette visjonsbaserte plan og styringsprosesser som best ivaretar forbedringsbehov. Historisering av det moderne, institusjonsbaserte helsevesen. Grunnleggende innsikt i helsetjenestens profesjonssosiologi. Motivasjonsteorier. Lederstil og ledelsesprosesser spesielt knyttet til visjonsdrevne strategiprosesser. Selvledelse knyttet til ledelse i kliniske mikrosystemer. Behandlingslinje; teorier - konsepter – modeller. Kvalitetstenkning i moderne sykehus.
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Bedrift og samfunn II (offentlige rammebetingelser) Mål Kurset skal være en grunnleggende innføring i hvordan moderne, demokratiske stater er utviklet, organisert og under endring. Dets ambisjon er å øke studentenes innsikt i hvordan innholdet i den offentlige politikken utformes, hvilke virkemidler som benyttes for å nå demokratisk bestemte målsettinger og hvordan internasjonale forhold setter nye rammebetingelser for nasjonalstatens utøvelse av myndighet ovenfor egne innbyggere og næringsliv. Forkunnskaper Gjennomført og bestått Bedrift og Samfunn I. Obligatorisk litteratur Bøker: Busch, Tor, Erik Johnsen, Kurt Klaudi Klausen og Jan Ole Vanebo. 2005. Modernisering av offentlig sektor: Utfordringer, metoder og dilemmaer. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum er kapitlene: 1,2,3,6,9,24 Firmreite, Anne Lise og Jan Erik Grindheim. 2007. Offentlig forvaltning. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken unntatt kapitlene 5, 7 og 12 Artikler: Lindbeck, Assar. 2003. Improving the performance of the European social model : the welfare state over the life cycle. Working paper / Industriens utredningsinstitut ; 587. Stockholm : The Research institute of industrial economics. (27 sider). Finnes på følgende nettadresse: http://www.iies.su.se/publications/seminarpapers/717.pdf Sørensen, Rune og Jørn Rattsøe. 2000. Ufordringer og reformer i offentlig tjenesteyting : vedlegg nr 5. i: Norges Offentlige Utredninger : Nr. 21. (14 sider). Finnes på: http://www.odin.dep.no/fin/norsk/publ/utredninger/NOU/006001-020007/index-ved005-b-f-a.html Anbefalt litteratur Emneoversikt 1 Stat, demokrati og marked En idehistorisk introduksjon til den klassiske politiske økonomien, og begrunnelsene for statsmakt og skattefinansiert produksjon av kollektive goder. Hva er en nasjonalstat, og hvordan kobles markedsøkonomi og rettsstat sammen i en velferdsstat? Hvilke spenninger oppstår mellom stat, demokrati og marked i et samfunn av vår vest-europeiske type? 2 Politisk styring og avmakt i Norge Hvilke er det overordnede politiske målsettingene for demokratisk styring i Norge, og hvordan virker den parlamentariske styringskjede, etter idealene og i praksis? Hvilke er de sentrale styringsmidlene og hvordan er forholdet mellom politikk, byråkrati og organiserte interesser? 3 Velferdsstaten Hva kjennetegner den norske offentlige sektoren i et internasjonalt perspektiv, og hvordan skal vi forstå styringsproblemer og reformbehov i lys av målsettinger om sosial trygghet, likhet i offentlig tjenestetilbud? Hva ligger i begrepet om den nordiske velferdsmodellen og hva er de viktigste utviklingstrekk i etterspørselen etter velferdsstatlige goder? Forholdet mellom statlig ansvar og kommunal tjenesteproduksjon og spenningene mellom nasjonale likhetsmål og effektiv ressursbruk. 4 Modernisering av offentlig sektor Hva er institusjonelle styringsmetoder og argumentene for dem? 'New Public Management', fristilling, konkurranseutsetting og privatisering. Hva vet man om ineffektivitet i offentlig tjenesteyting, og under hvilke betingelser er større bruk av markedsmekanismer forenelig med overordnede politiske målsettinger? 5 Globalisering og Europeisering Hva er de formelle og reelle begrensninger på norske beslutningstakere av en svekket nasjonalstatlig suverenitet, og på hvilke måter setter dette nye rammebetingelser for utøvelsen av demokratisk kontroll med samfunnsutviklingen? Hvordan er sammenhengene mellom nasjonale politisk-økonomiske institusjoner og et effektivt næringsliv i Norge? Dataverktøy Ingen Gjennomføring 36 timer forelesning. Eksamen Kurset avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) ORG 22111 - Skriftlig eksamen som teller 100% av karakteren i kurset ORG 2211Bedrift og Samfunn II, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen i kurset. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010. Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fom. høsten 2011 tom. våren 2013.
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page
Dagens arbeidsliv er preget av at endringer skjer raskere og er mer omfattende enn tidligere. Dette gjelder så vel i privat sektor, offentlig sektor som i frivillige organisasjoner. Av den grunn er det viktig at morgendagens ledere tilegner seg nødvendig endringskompetanse. I en moderne virksomhet planlegges og gjennomføres endringer som ledd i forpliktende teamarbeid mellom ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Mange organisasjoner kjennetegnes ved at de er arbeidsintensive med ansatte som har høy kompetanse. En viktig suksessfaktor er følgelig hva vi kan kalle «kompetansedrevet endring». Bachelor Programmet Endringsledelse, team og coaching er godkjent som 30 studiepoeng Bachelor Program i Bachelor of Management studiet. Læringsmål Kunnskapsmål Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ledelse, kommunikasjon og mellommenneskelige forhold. De skal kjenne og være fortrolig med aktuelle begreper, problemstillinger, teorier knyttet til ledelse av aktuelt endringsarbeid. Fokuset er særskilt rettet mot mellomleders utfordringer når det gjelder endringer og ivaretagelse av et godt arbeidsmiljø og den enkelte medarbeiders behov for jobbmestring og kompetanseutvikling. Perspektivet skal være fremtidsrettet, markedsorientert og løsningsorientert ved at tradisjonelle regelorienterte og byråkratiske holdninger og atferdsmønstre i den enkelte organisasjon blir utfordret. Ferdighetsmål Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse til selv å jobbe målrettet og systematisk i lederrollen med aktuelt endringsarbeid som en organisasjon står overfor. Det legges vekt på at studentene utvikler sin egen personlige antiautoritære lederstil med fokus på at medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs slik at disse trekkes aktivt med i endringsarbeidet teambasert. Det legges spesiell vekt på å kunne håndtere spenninger og konflikter knyttet til endringer på en god måte. Etter avsluttet utdanning forventes det at studentene effektivt skal kunne planlegge, gjennomføre og følge opp aktuelle endringer relatert til egen arbeidsplass med bruk av relevante metoder og verktøy (eks.: coaching). Det legges spesiell vekt på at man skal kunne forholde seg til fenomenet «motstand mot endringer» på en hensiktsmessig måte. Holdningsmål Til grunn for studiet legges et positivt menneskesyn forankret i etiske verdier hvor kundenes beste er det sentrale fokuset. Studentene skal oppøves i en kritisk og reflekterende holdning omkring etablerte systemer og rutiner med bevisstgjøring på kontinuerlig forbedring og såkalt «beste praksis». At medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs forplikter studentene, som fremtidige ledere, til alltid å utvikle holdninger preget av muligheter og løsninger knyttet til hva som konkret kan gjøres for at medarbeiderne skal kunne lykkes i jobben sin. Forkunnskaper Det er ønskelig med grunnleggende kunnskap og innsikt i organisasjon og ledelse, samt noe ledererfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Gjerde, Susann. 2003. Coaching : hva - hvorfor - hvordan. Bergen : Fagbokforlaget Haukedal, Willy. 2005. Arbeids- og lederpsykologi. 7. utg. Oslo : Cappelen akademisk forl. Jacobsen, Dag Ingvar. 2004. Organisasjonsendringer og endringsledelse. Bergen : Fagbokforlaget Lai, Linda. 2004. Strategisk kompetansestyring. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget Langslet, Gro Johnsrud. 1999. LØFT : løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Oslo : Ad Notam Gyldendal Martinsen, Øyvind L., red.. 2004. Perspektiver på ledelse. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Anbefalt litteratur Emneoversikt Perspektiver på organisasjon, organisasjonsforståelse og ledelse Klargjøring av viktige begreper og problemstillinger Utviklingstrekk innen faget organisasjon, ledelse og kompetansestyring Å forstå organisasjoner og samspillet i dem Psykologi på organisasjonsarenaen Verdier, -organisasjonskultur og samarbeid i team Organisasjonskultur og motstand mot endringer Forholdet mellom organisasjoner og deres omgivelser (rammebetingelser) Noen sentrale ledelsesteorier i et historisk perspektiv Ulike metaforer for å forstå en organisasjon: maskin, familie, jungel, teater Obligatorisk litteratur Bolman Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse: strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler . 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk. Haukedal, Willy. 2005. Arbeids- og lederspsykologi . 7. utg. Oslo: Cappelen forlag . Endringsledelse Ulike tenkemåter i utvikling av individer, grupper og organisasjoner Planlegging, organisering og styring av endringsprosesser Mestring av radikale endringsprosesser (Business Process Reengineering). Kundedrevet endring og kontinuerlig utvikling gjennom kundeorientering Involvering og eierforhold til endringsprosessene Ulike faser i arbeidet med endringsprosesser Fallgruver og suksessfaktorer ved endring Strategier for å overkomme motstand mot endring Lederen som endringsagent, medarbeideren som ressursperson Medarbeideren som ressursperson i endringsarbeidet Coacing som virkemiddel for å skape vellykket endring Bruk av eksterne konsulenter Obligatorisk litteratur Jacobsen, Dag Ingvar. 2004. Organisasjonsendringer og endrngsledelse. Fagbokforlaget. Martinsen, Øyvind. 2004. Perspektiver på ledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Gjerde, Susann. 2003. Coaching. Hva, hvorfor, hvordan. Bergen: Fagbokforlaget. Kompetansedrevet endring Kompetanse som konkurransefaktor og ressurs i organisasjonen Utnyttelse av kompetanse for å utvikle organisasjonen i nye retninger Hvordan utvikle den "lærende organisasjon" Grunnleggende læringsteorier og behov for kompetanseutvikling Mobilisering av skjult kompetanse Kompetansekartlegging og gjennomføring av kompetansetiltak Plan for kompetanseutvikling og organisasjonens øvrige plangrunnlag, mål og strategier Evaluering og effektmåling av kompetanseutviklingstiltak Obligatorisk litteratur Martinsen, Øyvind. 2004. Perspektiver på ledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 6 Lai, Linda. 2004. Strategisk kompetansestyring. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Dataverktøy Det er ingen krav til dataverktøy i kurset. Ved gjennomføring benyttes også undervisningsplattform på Internett. Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres over to semestre med 108 undervisningstimer. Undervisningstimene inkluderer veiledning i forbindelse med prosjektoppgaven. Det forventes at studentene i løpet av studiet utarbeider minst en obligatorisk innsendingsoppgave. Studentene blir påmeldt til undervisning hvert semester; i første semester heter forelesningskurset ORG 2801, og i andre semester heter forelesningskurset ORG 2802. I prosjektarbeidet blir du bedt om å hente problemstilling fra egen arbeidssituasjon. Studentene skal utvikle evnen til selvstendig problemløsning på tvers av fagområdene i studiet. Prosjektarbeidet skal gi kyndighet i systematisk problemanalyse, gi evne til å anvende teori på konkrete problemstillinger i jobbsituasjon, og gi øvelse i å presentere resultater av eget arbeid i rapportform. Studentene må selv finne frem til egnet faglitteratur, utover obligatorisk pensumlitteratur. Informasjon om oppgaveskriving og formelle krav til prosjektoppgaven gis i eget metodeseminar. Omfanget på prosjektbesvarelsen er på max. 25 sider eks. vedlegg BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. På Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til å kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys også en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Programmet avsluttes med en fem timers individuell, skriftlig eksamen basert på pensumlitteraturen. Den skriftlige eksamen teller 40% av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven skrives i grupper med to eller tre studenter. Prosjektarbeidet teller 60% av totalkarakteren i kurset. Begge eksamener må være fullført og bestått for å få godkjent kurset ORG 2800 Endringsledelse, team og coaching, 30 studiepoeng. Eksamenskode(r) ORG 28001 Endringsledelse, team og coacing - fem timers skriftlig eksamen som teller 40 % for å oppnå godkjent karakter i ORG 2800, 30 studiepoeng. ORG 28002 Endringsledelse, team og coacing - prosjektoppgave som teller 60 % for å oppnå godkjent karakter i kurset ORG 2800, 30 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM er tillatt til skriftlig eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 13.361915 Details | Listing | Web page