| source Universitetet i Bergen (X) |
level |
department Lingvistikk (X) |
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Syntaks er studiet av setningsstruktur. Kurset tek utgangspunkt i moderne syntaktisk teori. Det gjev ei innføring i syntaktiske strukturar og i lingvistisk argumentasjon og tek føre seg grunnleggjande fenomen innan grammatikk. Særleg tek ein føre seg trekkbaserte grammatikkar. Studenten skal bli i stand til å bruke lingvistisk argumentasjon i samband med syntaktiske fenomen, gjere greie for viktige utgangspunkt og metodar innan syntaktisk teori, beskrive og nytte viktige omgrep innan syntaks, og vurdere og samanlikne strukturelle beskrivingar av setningar Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt Ex.fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Sidan pensum omfattar ein del framandspråkleg litteratur, spesielt på engelsk, blir lesedugleik i engelsk tilrådd. Førelesingar. Dersom det er praktisk mogleg, blir det også tilbode øvingar på datamaskin. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på fire timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Studentane lærer dei grunnleggjande draga av eit ikkje-indoeuropeisk språk og lærer å lese enkel prosa. Kva for språk det blir undervist i, vil variere frå semester til semester etter dei faglege ressursane som er tilgjengelege. Målet med særspråkstudiet er at studenten gjennom studiet av eit ikkje-indoeuropeisk språk utvidar perspektivet sitt på språk og prøver dei teoretiske kunnskapane sine om språk mot språk av ulike typar. Studenten skal bli i stand til å omsetje ein tekst med hjelp av ordbok og kommentere han språkleg. Studentane skal vidare kunne gjere greie for dei viktigaste draga ved fonetikken og fonologien, morfologien, grammatikken, semantikken og pragmatikken i språket. Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt Ex. fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Sidan pensum omfattar ein del framandspråkleg litteratur, spesielt på engelsk, blir lesedugleik i engelsk tilrådd. Førelesingar. Om lag 2 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på tre timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. I morfologi skal studentane setje seg inn i følgjande emne og gjere greie for dei: avgrensing morfologi/fonologi, teikn kontra figur: type/varians-omgrep: morfem, morf, allomorf, morfofonologisk veksling: forskjellige ord-omgrep: syntagmatisk ord, ordform, morfo-syntaktisk ord, leksem: konstruksjonstypar i ord: stammedanning (samansetjing, avleiing) og bøying: emne frå grenseområdet morfologi/syntaks: ulike definisjonsgrunnlag for ordklasseinndeling, viktige morfologiske og syntaktiske kategoriar av nominal og verbal type i ymse språk: to hovudmodellar for beskriving av språk: prosess og arrangement. Studentane skal få god nok forståing og innsikt i dei grammatiske aspekta av menneskeleg språk til at dei meir sjølvstendig kan arbeide vidare med morfologiske emne innanfor språkfag, lingvistikk, datalingvistikk, eller pedagogikk, og kan forstå og til ein viss grad vurdere kritisk innhaldet av det dei les Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt ex.fac.-varianten språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Undervisninga er basert på førelesingar, samt øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Skriftleg slutteksamen på tre timar. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Kurset gjev ei stutt innføring i sentrale fonetiske omgrep, og ei innføring i sentrale omgrep i funksjonell fonologi og i etter-strukturalistiske fonologiske teoriar (generativ fonologi, autosegmental fonologi og metrisk fonologi). Desse teoriane søkjer å gjere systematisk greie for samanhengane mellom systema av vokalar, konsonantar, trykk, tone og rytme i ulike språk. Føremålet med emnet er å gi ei innføring i dei lydlege aspekta av menneskeleg språk, Emnet eignar seg godt for studentar som skal skrive fonologiske oppgåver innanfor eit språkstudium. Studentane skal setjast i stand til å tileigne seg faglitteratur innanfor moderne fonologi, og til å nytte omgrepsapparatet i fonologiske analysar. Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt ex.fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Undervisninga er basert på førelesingar, samt øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 5 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Skriftleg slutteksamen på fire timar. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Kurset gjev ei innføring i grunnleggjande sider ved korleis språk endrar seg gjennom tid, i språkvariasjon i samfunnet, og i korleis variasjon er relatert til språkendring. Resten av innhaldet vert fastlagt for kvar gong kurset vert gjeve. Det kan til dømes omfatte fordjuping i kjend diakroni og sosiolingvistikk, så som aspekt av norsk språkhistorie og språkstrid. Ei anna mogleg fordjuping kan gå inn i teoriar og mogleg evidens om opphavet til menneskeleg språk i prehistorisk tid, relatert til typen av samfunnstilhøve der dette kan ha skjedd, til barnespråksutvikling, og til nåtidige samfunnstilhøve der primitive språk (pidginspråk) oppstår og utviklar seg. I diakroni skal studentane oppnå innsyn i omgrepa og dei grunnleggjande resultata frå den historisk-komparative språkvitskapen: språkfamiliar og språkslektskap, lydutviklingar, grammatiske og leksikalske endringar. Dei skal bli i stand til å vurdere plausibiliteten i påstandar om språkslektskap som blir sette fram på grunnlag av likskapar i ord og uttrykk. Studentane skal kjenne viktige omgrep som styrer sosiolingvistisk varians, som sosial klasse, alder, kjønn, situasjon, kontekst, og normomgrep, og samanhengen mellom språkendring og språkvariasjon i samfunnet . Ingen Kurset føreset kunnskapar tilsvarande LING120 Morfologi og LING121 Fonologi. Undervisninga er basert på førelesingar og øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 4 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på fire timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Engelsk ved behov. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Språktypologi er studiet av dei systematiske likskapane og ulikskapane mellom dei grammatiske og fonologiske systema i naturlege språk, og vokabularstrukturen deira. Kurset tek føre seg både meir deskriptive tilnærmingar til dette feltet og tilnærmingar som søkjer å forklare språktypologisk variasjon på grunnlag av grammatiske eller psykolingvistiske teoriar. For studentar som har teke emnet LING114 (Særspråk) er det naturleg å knyte delar av pensum til det språket dei las der. Kurset skal gje studentane innsyn i grunnleggjande problemstillingar i språktypologi, samt tilhøvet mellom språktypologi og teoriar om språklege universaliar. Ingen Undervisninga blir gjeven i form av førelesingar. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Rettleiing i samband med skriving av semesteroppgåva er obligatorisk, og skal minst ha omfang av eitt rettleiingsmøte der rettleiar har fått lese utkast til oppgåva. Eksamen har form av ei rettleidd semesteroppgåve (om lag 3000-4000 ord) over oppgjeve emne. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Haust/vår. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i lingvistikk ved UiB. Studenten vel eit lingvistisk emne som han/ho vil undersøkje vitskapleg. Resultatet av undersøkinga skal leggjast fram i form av ei masteroppgåve. Oppgåva treng ikkje leggje fram nytt materiale eller føre til nye originale konklusjonar for å bli godkjend, men det blir stilt krav til vitskapleg metode og handsaming av stoffet. Storleiken vil vere sterkt avhengig av emnet, men som normalt kan ein antyde 50-120 sider. Masteroppgåva skal kvalifisere studenten til å drive forsking innanfor lingvistiske emne. Berre studentar som er tekne opp på masterstudiet etter gjeldande reglar, kan få rettleiing og levere masteroppgåve i lingvistikk. Val av emne for masteroppgåva må godkjennast av fagmiljøet. Det må falle innanfor dei lingvistiske disiplinane der fagmiljøet sjølv har eller kan skaffe den naudsynte kompetansen. I arbeidet med masteroppgåva har studenten krav på å få tildelt ein fagleg rettleiar. Fagmiljøet avgjer kven som skal vere rettleiar for kvar enkelt student. Student og rettleiar skriv båe under på ein rettleiingskontrakt. Før den munnlege slutteksamenen skal studenten ha halde eit seminarinnlegg på eit instituttseminar. Innlegget kan vere ein presentasjon av delar av masteroppgåva eller ei innleiing til diskusjon om eit anna arbeid. Masteroppgåva skal innleverast innan dei gjeldande fristane. Etter at masteroppgåva er godkjend og evaluert, går kandidaten opp til ein munnleg eksamen som har tilknyting til masteroppgåva. Munnleg eksamen kan justere karakteren for masteroppgåva med inntil 1 karakter opp eller ned. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Syntaks er studiet av setningsstruktur. Kurset tek utgangspunkt i moderne syntaktisk teori. Det gjev ei innføring i syntaktiske strukturar og i lingvistisk argumentasjon og tek føre seg grunnleggjande fenomen innan grammatikk. Særleg tek ein føre seg trekkbaserte grammatikkar. Studenten skal bli i stand til å bruke lingvistisk argumentasjon i samband med syntaktiske fenomen, gjere greie for viktige utgangspunkt og metodar innan syntaktisk teori, beskrive og nytte viktige omgrep innan syntaks, og vurdere og samanlikne strukturelle beskrivingar av setningar Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt Ex.fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Sidan pensum omfattar ein del framandspråkleg litteratur, spesielt på engelsk, blir lesedugleik i engelsk tilrådd. Førelesingar. Dersom det er praktisk mogleg, blir det også tilbode øvingar på datamaskin. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på fire timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Studentane lærer dei grunnleggjande draga av eit ikkje-indoeuropeisk språk og lærer å lese enkel prosa. Kva for språk det blir undervist i, vil variere frå semester til semester etter dei faglege ressursane som er tilgjengelege. Målet med særspråkstudiet er at studenten gjennom studiet av eit ikkje-indoeuropeisk språk utvidar perspektivet sitt på språk og prøver dei teoretiske kunnskapane sine om språk mot språk av ulike typar. Studenten skal bli i stand til å omsetje ein tekst med hjelp av ordbok og kommentere han språkleg. Studentane skal vidare kunne gjere greie for dei viktigaste draga ved fonetikken og fonologien, morfologien, grammatikken, semantikken og pragmatikken i språket. Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt Ex. fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Sidan pensum omfattar ein del framandspråkleg litteratur, spesielt på engelsk, blir lesedugleik i engelsk tilrådd. Førelesingar. Om lag 2 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på tre timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. I morfologi skal studentane setje seg inn i følgjande emne og gjere greie for dei: avgrensing morfologi/fonologi, teikn kontra figur: type/varians-omgrep: morfem, morf, allomorf, morfofonologisk veksling: forskjellige ord-omgrep: syntagmatisk ord, ordform, morfo-syntaktisk ord, leksem: konstruksjonstypar i ord: stammedanning (samansetjing, avleiing) og bøying: emne frå grenseområdet morfologi/syntaks: ulike definisjonsgrunnlag for ordklasseinndeling, viktige morfologiske og syntaktiske kategoriar av nominal og verbal type i ymse språk: to hovudmodellar for beskriving av språk: prosess og arrangement. Studentane skal få god nok forståing og innsikt i dei grammatiske aspekta av menneskeleg språk til at dei meir sjølvstendig kan arbeide vidare med morfologiske emne innanfor språkfag, lingvistikk, datalingvistikk, eller pedagogikk, og kan forstå og til ein viss grad vurdere kritisk innhaldet av det dei les Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt ex.fac.-varianten språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Undervisninga er basert på førelesingar, samt øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Skriftleg slutteksamen på tre timar. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Kurset gjev ei stutt innføring i sentrale fonetiske omgrep, og ei innføring i sentrale omgrep i funksjonell fonologi og i etter-strukturalistiske fonologiske teoriar (generativ fonologi, autosegmental fonologi og metrisk fonologi). Desse teoriane søkjer å gjere systematisk greie for samanhengane mellom systema av vokalar, konsonantar, trykk, tone og rytme i ulike språk. Føremålet med emnet er å gi ei innføring i dei lydlege aspekta av menneskeleg språk, Emnet eignar seg godt for studentar som skal skrive fonologiske oppgåver innanfor eit språkstudium. Studentane skal setjast i stand til å tileigne seg faglitteratur innanfor moderne fonologi, og til å nytte omgrepsapparatet i fonologiske analysar. Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt ex.fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Undervisninga er basert på førelesingar, samt øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 5 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Skriftleg slutteksamen på fire timar. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Kurset gjev ei innføring i grunnleggjande sider ved korleis språk endrar seg gjennom tid, i språkvariasjon i samfunnet, og i korleis variasjon er relatert til språkendring. Resten av innhaldet vert fastlagt for kvar gong kurset vert gjeve. Det kan til dømes omfatte fordjuping i kjend diakroni og sosiolingvistikk, så som aspekt av norsk språkhistorie og språkstrid. Ei anna mogleg fordjuping kan gå inn i teoriar og mogleg evidens om opphavet til menneskeleg språk i prehistorisk tid, relatert til typen av samfunnstilhøve der dette kan ha skjedd, til barnespråksutvikling, og til nåtidige samfunnstilhøve der primitive språk (pidginspråk) oppstår og utviklar seg. I diakroni skal studentane oppnå innsyn i omgrepa og dei grunnleggjande resultata frå den historisk-komparative språkvitskapen: språkfamiliar og språkslektskap, lydutviklingar, grammatiske og leksikalske endringar. Dei skal bli i stand til å vurdere plausibiliteten i påstandar om språkslektskap som blir sette fram på grunnlag av likskapar i ord og uttrykk. Studentane skal kjenne viktige omgrep som styrer sosiolingvistisk varians, som sosial klasse, alder, kjønn, situasjon, kontekst, og normomgrep, og samanhengen mellom språkendring og språkvariasjon i samfunnet . Ingen Kurset føreset kunnskapar tilsvarande LING120 Morfologi og LING121 Fonologi. Undervisninga er basert på førelesingar og øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 4 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på fire timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Vår Engelsk ved behov. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Språktypologi er studiet av dei systematiske likskapane og ulikskapane mellom dei grammatiske og fonologiske systema i naturlege språk, og vokabularstrukturen deira. Kurset tek føre seg både meir deskriptive tilnærmingar til dette feltet og tilnærmingar som søkjer å forklare språktypologisk variasjon på grunnlag av grammatiske eller psykolingvistiske teoriar. For studentar som har teke emnet LING114 (Særspråk) er det naturleg å knyte delar av pensum til det språket dei las der. Kurset skal gje studentane innsyn i grunnleggjande problemstillingar i språktypologi, samt tilhøvet mellom språktypologi og teoriar om språklege universaliar. Ingen Undervisninga blir gjeven i form av førelesingar. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Rettleiing i samband med skriving av semesteroppgåva er obligatorisk, og skal minst ha omfang av eitt rettleiingsmøte der rettleiar har fått lese utkast til oppgåva. Eksamen har form av ei rettleidd semesteroppgåve (om lag 3000-4000 ord) over oppgjeve emne. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page
Haust/vår. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i lingvistikk ved UiB. Studenten vel eit lingvistisk emne som han/ho vil undersøkje vitskapleg. Resultatet av undersøkinga skal leggjast fram i form av ei masteroppgåve. Oppgåva treng ikkje leggje fram nytt materiale eller føre til nye originale konklusjonar for å bli godkjend, men det blir stilt krav til vitskapleg metode og handsaming av stoffet. Storleiken vil vere sterkt avhengig av emnet, men som normalt kan ein antyde 50-120 sider. Masteroppgåva skal kvalifisere studenten til å drive forsking innanfor lingvistiske emne. Berre studentar som er tekne opp på masterstudiet etter gjeldande reglar, kan få rettleiing og levere masteroppgåve i lingvistikk. Val av emne for masteroppgåva må godkjennast av fagmiljøet. Det må falle innanfor dei lingvistiske disiplinane der fagmiljøet sjølv har eller kan skaffe den naudsynte kompetansen. I arbeidet med masteroppgåva har studenten krav på å få tildelt ein fagleg rettleiar. Fagmiljøet avgjer kven som skal vere rettleiar for kvar enkelt student. Student og rettleiar skriv båe under på ein rettleiingskontrakt. Før den munnlege slutteksamenen skal studenten ha halde eit seminarinnlegg på eit instituttseminar. Innlegget kan vere ein presentasjon av delar av masteroppgåva eller ei innleiing til diskusjon om eit anna arbeid. Masteroppgåva skal innleverast innan dei gjeldande fristane. Etter at masteroppgåva er godkjend og evaluert, går kandidaten opp til ein munnleg eksamen som har tilknyting til masteroppgåva. Munnleg eksamen kan justere karakteren for masteroppgåva med inntil 1 karakter opp eller ned. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.770605 Details | Listing | Web page