| source Universitetet i Oslo (X) |
level Avansert emne på masternivå (24) Videregående emne på bachelornivå (15) Grunnemne på bachelornivå (2) |
department Medier og kommunikasjon (X) |
Emnet er et prosjektarbeid med tverrestetiske problemstillinger hvor minst to kunstarter, estetiske uttrykksformer eller medier er involvert, det være seg problemstillinger som går på tvers av etablerte estetiske fagområder (som f.eks. litteraturvitenskap og kunsthistorie) eller som innad på et fagfelt innebærer et estetisk orientert komparativt prosjekt (om f.eks. maleri og arkitektur eller om film og fjernsyn). Aktivt litteratursøk er også studentenes ansvar.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Masteroppgaveseminaret skal forberede studentene på å skrive en masteroppgave. Studentene vil få veiledning i å formulere en problemstilling og utvikle en prosjektbeskrivelse med hensyn til de krav som stilles til en slik oppgave. En del av emnet vil være basert på gruppearbeid hvor studentene diskuterer konvensjoner for akademisk skriving. Videre skal hver student presentere utkast til prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen kommenteres av medstudenter og faglærer, og revideres i henhold til disse innspillene, før den leveres inn til godkjenning. Godkjent prosjektbeskrivelse er hovedmålet med emnet.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Oppgaven (i et omfang på 80–100 s à 2250 tegn) skal være et selvstendig arbeid etter vitenskapelige idealer og av tverrestetisk karakter. Oppgavens emne kan enten 1) relatere en problemstilling felles for to estetiske fagfelt (medievitenskap og fordypningsfag 2 i bachelorgraden) til estetisk teori, eller 2) relatere en fagspesifikk problemstilling (fra medievitenskap) til estetisk teori. Studenten tildeles veileder fra medievitenskap (IMK). Oppgaven kan være en monografi eller en samling mindre, selvstendige arbeider med en overordnet problemstilling.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Formidling av nyhetsstoff fra inn- og utland er en av de viktigste oppgavene til moderne medier, og slikt stoff utgjør en vesenlig andel av innholdet både i aviser, radio og fjernsyn. Formålet med dette emnet er å gi en oversikt over ulike analysestrategier i studiet av nyhetsjournalistikk. Emnet tar opp nyhetsverdier og nyhetssjangrer, komparative analyser av forskjeller og likheter mellom nyhetstilbudet og stoffmiksen i ulike medier, analyser av ulike nyhetsområder som f.eks. politikk, kriminalsaker, kultur og utenriksnyheter, samt kildekritisk vurdering av nyhetsstoff. Metodisk favner emnet både over kvantitative og kvalitative analyseformer.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Innføringsemnet er obligatorisk for studenter med opptak til mastergraden i journalistikk, og det skal tas første semester. Emnet vil gi en innføring i sentrale emner innen journalistikkforskningen, samt i vitenskapelig metodologi og praktiske forskningsmetoder. Hovedformålet med emnet er å gi en oversikt over teoretiske og metodiske problemstillinger som raskt kan hjelpe studenten i gang med masterstudiet, spesielt mht. masteroppgaven.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet tar opp kriminaljournalistikkens innhold, dens konstruksjoner og dramaturgi, pressetiske problemstillinger knyttet til dekningen av kriminalitet, samt kriminaljournalistikkens betydning for rettsvesen og politiske myndigheter. Perspektivet vil være historisk, men undervisningen vil også belyse spørsmålene ut fra mediedekningen av noen aktuelle kriminalsaker.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet presenterer og problematiserer sentrale moralske spørsmål innen nyhetsmedienes journalistikk, både de som den institusjonaliserte pressetikken regelmessig drøfter og moralske ansvarsforhold og dilemmaer som faller utenfor den formaliserte pressetikken. Hvilke konflikter og dilemmaer skapes i møtet mellom kommersiell markedsorientering, profesjonelle nyhetsverdier og kravet om å ta menneskelige hensyn? Pressetiske spørsmål drøftes i et komparativt perspektiv, både mellom ulike medier og sjangrer og mellom land med ulike pressetiske systemer.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet vil rette søkelyset på den politiske journalistikken i medier som ikke lenger har noen direkte tilknytning til de politiske partiene. En sentral problemstilling er medienes dobbeltrolle som arena for politisk opinionskamp og som selvstendig aktør i politiske prosesser. Viktige begreper her er dagsordenmakt, definisjonsmakt, fokusering og innramming (’framing’).
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Masteroppgaven – avhandling er å betrakte som en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk eller empirisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeide, utført under veiledning.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Selvvalgt emne er enten et selvkomponert emne eller et emne på masternivå som har vært gitt tidligere ved IMK, JBI eller eksternt. Studenten har selv ansvar for å skaffe en egnet fagperson ved IMK eller JBI for veiledning i forbindelse med skriving av semesteroppgaven. Muligheten for å finne en egnet fagperson ved IMK eller JBI vil variere fra semester til semester avhengig av ledig veiledningskapasitet og temaet for det selvvalgte emnet. Studenten må fremlegge en kort emnebeskrivelse samt en pensumliste for veileder som godkjenner disse og signerer på skjema for selvvalgt emne. Deretter leveres søknad og vedlegg til instituttet (ved studiekonsulent) til godkjenning.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Å øke forståelsen for avistekstenes sosiale dimensjoner med profesjonaliseringen av journalistyrket samt de journalistiske former og sjangre som eksempler.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Masteroppgaven –praktisk er å betrakte som en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeide, utført under veiledning.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet skal gi en innføring i den mediehistoriske utviklingen og i utformingen av medieinstitusjoner. Emnet dekker først og fremst norske forhold, med noen sammenlikninger til mediehistorie og medieinstitusjoner i andre land. Emnet dekker særlig presse og pressehistorie, utvikling og endring av kringkastingen som institusjon og medium, nyere fjernsynshistorie med vekt på innføringen av kommersielle fjernsynskanaler, og nye konvergerende medier.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet tar for seg grunnleggende perspektiver knyttet til medienes rolle i samfunnet. Med utgangspunkt i sentral forskning på området drøfter emnet mediebruk og resepsjon i ulike publikumsgrupper, det presenterer sentrale teorier om mediepåvirkning, og tar opp politiske og strukturelle spørsmål relatert til medienes makt, mediepolitikk, medieøkonomi og journalistikkens sosiologi. Videre drøfter det betydningen av teknologiske endringer og globalisering, samt medienes betydning for konstruksjon av identitet og kjønn. Emnet legger vekt på teoretiske og analytiske perspektiver som er vesentlige for en kritisk forståelse av slike spørsmål.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet er delt i én teoretisk og én praktisk del. I den teoretiske delen av emnet skal studentene få innføring i meningsproduksjon, innhold, sjanger, form og språk, fortelling, dramaturgi og andre sentrale virkemidler benyttet både i film, fjernsyn og i pressen.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet har en tverrfaglig innfallsvinkel med forankring i medievitenskapelige og kulturanalytiske perspektiver. Sentralt står: humor som kommunikasjon, humor og kulturell variasjon, humor og sosiale relasjoner og humorens uttrykksformer i ulike medier. Det legges særlig vekt på utviklingstrekk ved nyere humoristiske mediegenrer.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet gir en innføring i samfunnsmessige og kulturelle tilnærminger til studiet av digitale medier. I tillegg til generell innføring i gjenstandsområdet digitale medier behandles feltets historie, utvikling, konstitusjon, virekmåte og kontekst. Videre presenteres ulike samfunnsvitenskapllige og humanistiske forståelsesformer (teorier, metoder og begreper) som kan anvendes i analyse og forståelse av digitale medier. Av begreper og fenomener som blir gjennomgått kan nevnes: Internett; hypertekst; digitalisering; multimodalitet; konvergens; digitale medier retorikk og fortellerteknikk; digital kunst og digitale spill; digitale fellesskap og demokrati; opphavsrett; mobilitet, ny økonomi og sosiale medier.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet gir en teoretisk og historisk innføring i kulturteoriens viktigste bidrag og relaterer sentrale teorier og begreper til aktuelle spørsmål knyttet til populærkulturens rolle og posisjon i samfunnet.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Kjønn er en viktig variabel i konstruksjon og forståelse av ulike medietekster. Emnet gir en innføring i sentrale kjønnsteoretiske perspektiver slik disse kommer til uttrykk innenfor medieforskningsfeltet, med fokus på film, fjernsyn og digitale medier. Klassiske og nye teoritekster vil bli gjennomgått og anvendt i forhold til konkrete eksempler.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
En første innføring i teorier om hvordan kommunikasjon fungerer i ulike semiotiske modi (som skrift, stillbilde, levende bilder, lyd, tredimensjonale modeller) og hvordan ulike modi samspiller i multimodale uttrykk (for eksempel i film og TV, illustrerte trykte medier, digitale medier). Innføring i grunnleggende hypertekstteori og menneske-maskin-interaksjon, med vekt på lenker og navigering. Praktiske øvelser i multimodal («medierik») design. Designøvelsene foretas på web, men å lære standard kommersiell web-design er ikke målet for dette emnet.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Retorikk er den klassiske lære om overbevisningens og overtalelsens kunst - om hvordan man forbereder, utformer og fremfører et budskap slik at det blir mest mulig troverdig for publikum. En retorisk analyse vil bestå i å avdekke de strategier som ”taleren” legger til grunn for å gjøre seg selv troverdig.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Emnet gir en innføring i filmhistorien fra filmmediets introduksjon på underholdningsmarkedet og fram til dagens ulike filmatiske uttrykksformer, med vekt på vestlig film. Fokus vil imidlertid variere fra gang til gang emnet gis mht. hvilke filmhistoriske tradisjoner og epoker som blir spesielt vektlagt. Dette vil opplyses nærmere før kursstart. Emnet legger vekt på både estetiske og sosiale problemstillinger, i tillegg til at økonomiske og teknologiske spørsmål i tilknytning til filmhistorien vil bli behandlet. Den norske filmhistorien vil bli berørt i lys av sentrale internasjonale utviklingstrekk.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Kurset fokuserer på dataspill som estetisk og kulturell genre, og ser den i et mediekomparativt perspektiv.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Medievitenskapelig forskning anvender et bredt spekter av metoder. Dette emnet gir en innføring i sentrale temaer, begreper og analysemetoder i medieforskningen. Blant annet vil emnet ta for seg tekst- og bildeanalyse, dokumentanalyse, historisk metode og kildekritikk, kvalitative intervjuer og resepsjonsstudier, spørreskjemaundersøkelser, kvantitativ innholdsanalyse og enkel statistikk.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page
Hvordan merkevarebyggig og reklame medieres er i økende grad sentrert rundt design og estetikk.
Score: 11.226917 Details | Listing | Web page