| source Universitetet i Bergen (X) |
level |
department Medievitskap (X) |
Haust Norsk Haust og vår For å få ein bachelorgrad ved Det samfunnsvitskaplege fakultet må minimum 10 / maksimum 20 studiepoeng innføringsemne/exfac-emne vere avlagt (utanom ex.phil.). SV-fakultetet har følgjande innføringsemne/exfac-emne: SV100, AORG100, ECON100, GEO100, GLOB101, INFO100, MEVI100, SAMPOL100, SANT101 og SOS100. Exfac-emne frå andre fakultet/institusjonar gir fritak for dette gradskravet. Emnet skal gjere studentane kjende med samfunnsfaga si historie og gi ei innføring i sentrale samfunnsvitskaplege omgrep, metodar og tenkjemåtar. Det skal formidle kunnskap om dei ulike samfunnsvitskaplege disiplinane sine særtrekk så vel som deira fellesfaglege grunnlag. Det vert gitt ei innføring i samfunnsvitskapane si framvekst og utvikling fram til i dag, med vekt på klassiske tema og sentrale omgrep i faga. Ulike metodar, omgrep og modellar som samfunnsforskarar nyttar eller forutset i si forsking vert også introdusert. Bruk av teori, modellar, metode og empiri i samfunnsvitskapen blir kasta lys over gjennom eit utval av teoriar om sentrale samfunnsforhold. Emnet vil også ta opp tilhøvet mellom (den/dei) utforska, forskar og samfunn. Gjennom emnet skal studenten ha tileigna seg ei første, grunnleggjande oversikt over sentrale perspektiv, menneskemodellar, grunnomgrep, metodiske innfallsvinklar og problemstillingar som kjenneteiknar samfunnsvitskaplege studiar. Studenten skal vidare ha fått elementær kjennskap til sentrale bidrag til den samfunnsvitskaplege faghistoria. Endeleg skal studenten ha tileigna seg kunnskap om utvalde, sentrale teoriar og hypotesar innan ulike samfunnsvitskaplege disiplinar, og kunne drøfte deira relevans i høve til dagsaktuelle problemstillingar. Førelesingar Talet på førelesingstimar: 20-24 Ei innleveringsoppgåve (ca 2000 ord). Oppgåva må vere godkjent før eksamen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldig i det aktuelle eksamenssemesteret samt det påfølgjande eksamenssemesteret. 4 timar skuleeksamen Karakterskala A-F Emnet vert evaluert av studentar og faglærar i tråd med vedteken evalueringsplan for alle emne på bachelor- og masternivå i sosiologi. studieveileder@sos.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Spring/ Irregular English Spring/Irregular Master in Information Science or Media Studies Other master students may apply for admission. The students will learn the central perspectives, theories and concepts of computer game research, and develop the skills to critically analyse and discuss games, game genres and game elements. There will be a particular emphasis on the understanding of the role of narrative in games, and on the relationship between computer games and film. The students must also demonstrate a theoretical and analytical understanding of the role of computer games in a wider social and cultural context. Contemporary computer games are technologically sophisticated and highly complex in terms of how they combine, mix and re-interpret different cultural and media forms. Through presentations and game analysis we will introduce and discuss the dominant generic forms and conventions of popular computer games. There will be a particular emphasis on narrative and the relationship with other media, especially film, and on the use of computer games as a tool for education and public debate. The students will be introduced to the central perspectives, theories and concepts of computer game research, learn how to analyse and understand games, and also get hands-on experience with some of the core challenges of game design. The course will also address gaming practices in a wider economical, social and cultural context. The course will enable the students to perform research projects within the topics the course has covered, as well as enable them to use this knowledge within practical project work in future professional life. Bachelor´s degree in information science or equivalent. The course will be arranged as a series of seminars with presentation of theory, game analysis, and game design exercises. Compulsory attendance. Each student must give a 10-minute presentation of a selected article/chapter from the reading list, followed by questions and discussion. An oral exam counts 40% of the final grade. A course essay of 4000-6000 words counts 60% of the final grade. The grading system has a descending scale from A to E for passes and F for fail. INFOMEVI345 is evaluated by students every three years, by the Department every year. advice@info.uib.no advice@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Det er fullt overlapp mellom MEVI171 og INFOMEVI171 Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogramma i journalistikk, film- og tv-produksjon og nye medier. Studentane skal styrkje sine kunnskapar og ferdigheiter i analyse og produksjon av nye medier. Studentane skal vere i stand til å produsere multimodalt innhald og distribuere dette på høvelig vis på Internett, og ved hjelp av andre teknologiar. Emnet tek føre seg korleis ein kan produsere innhald til digitale medier og korleis dette kan gjerast tilgjengelig og distribuerast, med særskild vekt på Internett og web. Det vert fokusert på både tekniske og estetiske aspekt ved produksjon og analyse av digitale medier. Det blir også gitt opplæring i ulike teknologiar. Ved fullført kurs skal ein student ha forståing for korleis digitale media vert utforma og produsert, og ha kjennskap til tekniske føresetnader for slik produksjon. Dei skal kunne analysere digitale medieproduksjonar og beherske grunnleggjande teknologi for å publisere innhald på internett og digitale plattformar. Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogramma i journalistikk, film- og tv-produksjon og nye medier. MEVI106/INFOMEVI106 Introduksjon til tv, film og nye medier Førelesingar, seminar og produksjonsarbeid i grupper under rettleiing Deltaking i praktiske produksjonar. Mappeevaluering. Innlevert mappe blir vurdert under eitt og gitt karakteren bestått/ikkje bestått. Bestått/ikkje bestått Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Haust/vår Ingen Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen I dette emnet diskuterast media som samfunnsinstitusjonar, media si relevans for maktutøving og media som maktutøvarar. I tilknyting til dette vert ein rekke mediepolitiske og medieøkonomiske spørsmål handsama, og det vert gitt ei oversikt over media si historie, organisering, struktur, mål, konvensjonar, normer og funksjoner. Det vert lagt vekt på å skildre sentrale tendensar i den internasjonale mediehistorie og -struktur, samt på å skildre norske medier si særlege utvikling og karakteristiske trekk på denne bakgrunn. Kurset er lagt opp med sikte på å gi studentane kunnskapar om media si historie og struktur, mellom anna media som samfunnsinstitusjonar, media si relevans for maktutøving og media som maktutøvarar, nasjonalt og internasjonalt. Det satsas også på å øve opp grunnleggjande analytiske ferdigheitar til å forstå rammevilkåra for medieproduksjon. Ingen Byggjer på MEVI100. Studentar som ikkje har MEVI100 bør setje seg inn i grunnleggjande omgrep og teoriar om kommunikasjonsprosessen før semesterstart. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og oppgåveseminar. Seminaret kan vere IKT-støtta. Godkjent skriftleg arbeid på 5-8 sider. Godkjent munnleg presentasjon av det skriftlege arbeidet i oppgåveseminaret. Instituttet kunngjer fristen for innlevering av arbeidet ved starten av semesteret. Obligatoriske arbeid som er godkjende har inga tidsavgrensing. Ein 7-dagars heimeeksamen mot slutten av semesteret, karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Oppgåvene kan knytast til informasjon som fins på Internett. Svaret skal være på inntil 10 sider, standard marg og teiknsetting. Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Emnet vert evaluert av studentar kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Haust/vår Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Målet er å gi studentane ei oversikt over - og forståing av -teoriar og metodar for analyser av media sitt publikum. Dette emnet tar i hovudsak opp forholdet mellom media og deira publikum. Emnet introduserer sentrale teoriar om korleis folk bruker mediene og kva dei får ut av den bruken, og dette vert knytt opp mot konkrete undersøkingar. Emnet går vidare inn på kva medier, som teknologi og som tekster, betyr for kultur og samfunnsutviklinga. Emnet legg vekt på mediene si rolle som vår tids viktigaste forum for offentleg kommunikasjon der meiningar, verdiar etc. vert formidla, forhandla og reforhandla. Dessutan vert det gitt ei oversikt over ulike analysemetodar som vert nytta på dette feltet. Studenten skal ha tileigna seg oversyn over sentrale forskingstradisjonar i publikumsforskinga, og kunna gjera greie for teoriar om korleis folk brukar mediene og kva dei får ut av bruken. Studenten skal også ha tileigna seg tilstrekkeleg kunnskap til å føreta ei kritisk vurdering av dei metodane som vert brukt i publikumsforskinga. Vidare skal studenten ha opparbeidd ei forståing for kva medier, som teknologi og som tekstar, betyr for kultur- og samfunnsutviklinga, m.a. i eigenskap av forum for offentleg kommunikasjon der meiningar og verdiar blir formidla, forhandla og reforhandla. Ingen Byggjer på MEVI100. Studentar som ikkje har MEVI100 bør setje seg inn i grunnleggjande omgrep og teoriar om kommunikasjonsprosessen før semesterstart. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og oppgåveseminar. Førelesingane er i hovudsak teoretisk orienterte, men inkluderer ein introduksjon til både kvantitativ og kvalitativ metode. Seminaret er retta inn mot løysing av øvingsoppgåver med utgangspunkt i pensum. Seminaret kan vere IKT-støtta. Ei metodeoppgåve på 10-15 sider med rapport frå det empiriske arbeidet. Metodeoppgåva vert normalt skrivne i grupper. Oppmøte på seminar og levering av 6 øvingsoppgåver i tilknyting til seminar er også obligatorisk. Obligatoriske arbeid som er godkjende har inga tidsavgrensing. Seks timars skriftleg skuleeksamen. Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@mevi.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Spring English In combination with the completed exam in MEVI100, a successful exam in the MEVI110 will only result in 3 ECTS. The course gives a broad and basic introduction to media studies. It also gives an introduction to how the Norwegian mass media are organized and how they operate. The course will give an introduction to models of communication and perspectives on sender organisation, media texts and the audience in the process of mass communication. It will give an understanding of where media studies are situated both as a part of the humanistic sciences and social sciences. The course will also give an understanding of the Norwegian media system. None Primarily in the form of lectures. Submission of a written exercise. Accepted (mandatory) exercise is valid this term and the following term of exam. 4 hours written school exam (in English or Norwegian). advice@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår Full overlapp mot MEVI154 Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogrammet i journalistikk. Målet med emnet er å styrkje studentane sine analytiske evner og praktiske ferdigheiter i forhold til nyheitsproduksjon for film, tv og nye medier. Studentane skal lære å arbeide på tvers av ulike medier: avis, tv og nettmedier. Emnet gir fordjuping i arbeid med nyheits- og dokumentargenrane både på eit analytisk og eit kreativt nivå. Dette medfører både ei teoretisk og praktisk tilnærming, og set fokus på både tradisjonelle film- og tv-format, nye teknologiske moglegheiter knytt til desse og til nettbasert nyheitsformidling, som t.d. grasrotjournalistikk og weblogging. Emnet vert avslutta med ein produksjonsperiode der studentar for bachelorprogramma i journalistikk, film- og tv-produksjon og nye medier arbeider saman i grupper. Studenten skal tileigna seg kunnskapar om ulike sider ved det å produsera nyhende for journalistiske medium. Emnet gir kunnskapar om ulike måtar å analysera nyhendeproduksjon på frå akademisk ståstad, i kombinasjon med oppdaterte innblikk i den praktiske nyhendekvardagen. Gjennom journalistisk praksis får studenten øving i nyhendeproduksjon og dugleikar i å kunna reflektera over denne praksisen. Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogrammet i journalistikk. MEVI100 eller tilsvarande. Førelesingar og produksjonsarbeid i grupper under rettleiing. Praktiske oppgåver undervegs i kurset. Obligatorisk frammøte- og produksjonskrav blir gjort kjent ved kursets start. Fem utvalde arbeid frå produksjonsperioden skal leverast innan oppgitt frist. Arbeida blir gitt karakteren godkjend/ikkje godkjend. Ei skriftleg oppgåve i nyhendeanalyse. Ei skriftleg refleksjonsoppgåve basert på produksjonsperioden. Dei to elementa får ein samla bokstavkarakter, der kvar del utgjer 50 % av samla karakter. Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F) Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Studentene skal styrke sine kunnskaper og ferdigheter i analyse og produksjon av nye medier. Studentene skal være i stand til å produsere multimodalt innhold og distribuere dette på høvelig vis på Internett, og ved hjelp av andre teknologier. Emnet tar for seg hvordan man kan produsere innhold til digitale medier og hvordan dette kan gjøres tilgjengelig og distribueres, med spesiell vekt på Internett og web. Det fokuseres på både tekniske og estetiske aspekter ved produksjon og analyse av digitale medier. Ingen. Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogramma i film- og tv-produksjon, nye medier og journalistikk. MEVI106 Introduksjon til tv, film og nye medier 10-15 forelesingar, seminar og produksjonsarbeid i grupper under rettleiing Deltaking i praktiske produksjonar. Mappeevaluering. Innlevert mappe blir vurdert under eitt og gitt karakteren stått/ikke stått.
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår Ingen Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Målet med emnet er å styrke studentane sin filmhistoriske kunnskap og filmanalytiske ferdigheiter. Emnet tilbyr ei fordjuping i filmen sin historie. Det vert særleg lagt vekt på Hollywood-filmen, men også norsk og europeisk filmhistorie vil bli handsama. Frå år til år kan det bli lagt vekt på ulike periodar, områder eller sjangrar. Emnet er tekstanalytisk orientert og det blir lagt stor vekt på filmanalyse, både i førelesingar og gjennom studentarbeid. Emnet vil også handsame ulike perspektiv på filmhistoria og det å skrive filmhistorie. Studentane får kunnskap om hovudliner i amerikansk og europeisk filmhistorie, estetisk, teknologisk, og institusjonelt. Studentane sine filmanalytiske ferdigheiter vert styrka og dei får kjennskap til ulike tradisjonar innan filmhistorieskriving. Ingen Emnet byggjer vidare på tema frå MEVI 101 og 103, og det er ønskjeleg at studentane har gjennomført fleire emne frå medievitskap. Undervisninga blir gitt i form av førelesningar og rettleiing. Godkjent skriftleg arbeid på 3-4 sider. Teksten skal gi ein presentasjon av eit avgrensa filmhistorisk emne, til dømes ein enkelt film, regissør, skodespelar eller filmteknisk innretning. Obligatoriske arbeid som er godkjende har ingen tidsavgrensing. Emneoppgåve under rettleiing eller en 6 timers skriftlig skuleeksamen. Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår Emnet er reservert studentar på bachelorprogrammet i nye medier. Målet med emnet er å styrkje studentane sine analytiske evner gjennom arbeid med og evaluering av eigen produksjon. Samtidig er målet å gi studentane erfaring med ein stor, praktisk medieproduksjon, både i forhold til faglege utfordringar og med tanke på samarbeid i små grupper. Studentane samarbeider i grupper om gjennomføringa av ein større praktisk medieproduksjon. Emnet gir vidare ei fordjuping i utvalde spesialiseringar og styrkjer samarbeidsevnene blant studentane. I tillegg omfattar emnet eit individuelt analytisk arbeid (produksjonsrapport) i tilknyting til den praktiske produksjonen. Ved fullført kurs skal ein student ha forståing for hele prosessen i utforming og evaluering av en digital medieproduksjon. Dei skal kunne delta i og gjennomføre eit større produksjonsprosjekt i digitale medier og ha forståing for produksjon og tilrettelegging av innhald for digitale media. MEVI106/INFOMEVI106 og MEVI153 Gruppearbeid under rettleiing. Skriftlig oppgåve knytt til produksjon. Obligatorisk deltaking i produksjonsarbeid. Evalueringsgrunnlaget er eit større internettbasert produksjons- og formidlingsarbeid, samt ein produksjonsrapport. Produksjonen vert gjort i arbeidsgrupper, og det vert sett ein felleskarakter på det ferdige produktet. I tillegg skal det lagast individuelle produksjonsrapportar med analyse av produksjonen og eigen produksjonsfunksjon. Det vert nytta bokstavkarakterar (A-F) i vurderinga av både produksjon og produksjonsrapport, som tel 50% kvar ved utrekning av samla karakter. Bokstavkarakterar (A-F). Opplegget og undervisninga vert evaluert i slutten av semesteret. studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Uregelmessig, haust eller vår Norsk Haust/vår Ingen Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Målet med emnet er å styrkje studentane sine kunnskapar om utviklinga av radio og fjernsyn, fyrst og fremst m.o.t. struktur og innhald. Emnet gir fordjuping i norsk radio- og fjernsynshistorie med særleg vekt på utviklinga av strukturelle forhold og innhaldsmessig genre. Mediedebattar som involverer radio og fjernsyn, programreglar og kringkastingspolitikk blir også tatt opp. Frå år til år kan det leggjast vekt på ulike periodar, genre, strukturelle trekk, internasjonale forhold eller på det å skrive kringkastingshistorie. Målet med kurset er at studentane skal få ein historisk forståing dels for kringkastinga si relevans i og for det norske samfunnet og det sin utvikling, dels for kringkastingsmedia si eiga utvikling og uttrykksformer (estetikk). Sentralt er kringkastingsmedias programpolitikk og relasjon til statsmakta, men også deira relasjon til publikum og til ulike kulturberande institusjonar og organisasjonar. Ingen, men kurset byggjer vidare på MEVI101 - MEVI104, fyrst og fremst MEVI101 og 103 Emnet byggjer vidare på tema frå MEVI101 og 103, og det er ønskjeleg at studentane har gjennomført fleire emne frå medievitskap. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og rettleiing. Ingen Emneoppgåve under rettleiing eller ein 6 timers skriftleg skuleeksamen. Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår Emnet er reservert studentar på bachelorprogrammet i film &: tv-produksjon Målet med emnet er å gi studentane erfaring med ein stor, praktisk medieproduksjon, både i forhold til faglege utfordringar og med tanke på samarbeid i små grupper. Emnet skal også styrkje studentane sine analytiske evner gjennom arbeid med og evaluering av eigen produksjon. Studentane samarbeider i grupper om gjennomføringa av ein større praktisk medieproduksjon, der prosjekta blir valde ut basert på arbeid med emnet Manusutvikling og spesialisering (MEVI253). Emnet gir vidare ei fordjuping i utvalde spesialiseringar og styrkjer samarbeidsevnene blant studentane. I tillegg omfattar emnet eit individuelt analytisk arbeid (produksjonsrapport) i tilknyting til den praktiske produksjonen. Studentane får erfaring med å arbeide i eit team med ein større medieproduksjon, frå manusutvikling til lansering. Vidare får studentane spesialisert kompetanse på ulike fagfunksjonar, t.d. produksjon, regi, foto, lyd, klipp. Produksjonsanalysen styrker analytiske ferdigheiter i forhold til produksjonsprosess, fagfunksjon og produkt. MEVI253 Gruppearbeid under rettleiing Obligatorisk deltaking i produksjonsarbeid. Evalueringsgrunnlaget er eit større produksjonsarbeid for film/tv, eit intensjonsnotat, samt ein produksjonsanalyse. Produksjonen vert gjort i arbeidsgrupper, men det vert sett individuelle karakterar på den enkelte sin produksjonsfunksjon. I produksjonsanalysen skal kvar einskild skriva ein analyse av produksjonen og/eller eigen produksjonsfunksjon. Til arbeidet med produksjonsanalysen skal studenten legge opp 500 sider sjølvvald pensum, som skal godkjennast av faglærar. Intensjonsnotatet er ei individuell skriftleg oppgåve. Det vert nytta bokstavkarakterar (A-F) i vurderinga av både produksjonen og dei skriftelege arbeida, som tel høvesvis 60% og 40% ved utrekning av samla karakter (krav til og vekting av dei skriftlege arbeida føreligg i eiga sensurrettleiing). Karakterskala A-F Opplegget og undervisninga vert evaluert i slutten av semesteret. studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår/haust Norsk Vår/haust Full overlapp mot INFO300 og MEVI300 Emnet er reservert studentar på masterprogramma i informasjonsvitskap og i medievitskap. Målet med kurset er å få studentane tidleg i gong med arbeidet med masteroppgåva gjennom å gi praktisk og handverksmessig kunnskap om korleis ein gjennomfører eit masteroppgåveprosjekt frå idé til eit tilnærma fyrsteutkast. Gjennom utarbeiding av ei omfattande prosjektskisse (15-20s) skal dei få auka innsikt i akademisk skriving, litteratursøking og forskingsdesign meir allment, med særskild vekt på val av relevant teori og metode og ei fornuftig avgrensing av prosjektet. Prosjektskissa dannar grunnlaget for masteroppgåva. Studentane skal ha utvikla ei forståing for forskingsprosessen der eit opphavleg tema vert vidareutvikla, avgrensa og formulert som ei forskbar og eksplisitt problemstilling. Studenten skal ha fått ei større innsikt i dei sentrale forskingsmiljøa på instituttet, korleis søkje etter litteratur og andre relevante data, den akademiske skriveprosessen og dei genremessige krav til masteroppgåva, og korleis utforme eit metodisk opplegg som passar til problemstillinga. Gjennom å skrive ei omfattande prosjektskisse, og å mottake og gi tilbakemeldingar på andre sine prosjektskisser vil både dei auke sin kompetanse til akademisk argumentasjon og vurdering av fagleg kvalitet i tekstar, samt demonstrere si emne til å gjennomføre og rapportere frå eit forskingsprosjekt på mastergradsnivå. Kurset skal fungere som del av den overordna ramma for arbeidet med masteroppgåva. Bachelorgrad eller tilsvarande. Førelesning og seminar. Individuell og plenumsbasert rettleiing. Det er tre obligatoriske innleveringar. Etter fire veker skal studentane levere eit kortare framlegg til prosjektskildring på 3-4 sider. Etter åtte veker skal studenten levere eit fyrsteutkast på 10-15 sider. Ved kursslutt skal studenten levere eit endeleg utkast på 15-20s. Det er obligatorisk oppmøte. Prosjektskildring. Bestått/ikkje bestått Opplegget og undervisninga vert evaluert i slutten av semesteret. studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår/haust Norsk Emnet er reservert studentar på masterprogrammet i medievitskap. Studentar ved andre masterprogram kan ta emnet etter søknad. Kurset tar for seg mediesporten frå ulike perspektiv - frå breie historiske oversikter til analyser av sport i ulike medier som dagsaviser, fjernsyn, radio, film, litteratur, dataspill med meir. Vi skal ta for oss korleis sporten og den sine myter medierast og visast fram for ulike publikum i ulike samanhengar, og korleis denne medieringen er forankra i utviklinga av populærjournalistikk og ein ny type eksponeringsindustri. Sidan slutten på 1800-tallet, og særskilt etter framveksten av satellitt- og kabel-TV finnes det ein type symbiose mellom sport og medier. Medieutviklinga har ført til at sporten har utvikla seg til ein milliardindustri, og blitt del av underholdningsbransjen. I medier som presse, radio, TV og internett har sporten mellom anna utvikla seg til ein føljetongsdramatikk, ein dokumentarsåpe, der ein kan følgje stjernene sine liv på og utanfor konkurransearenaen, i glede og i sorg. På grunn av sin store verdi som underholdningsindustri omgis deler av sporten av eit omfattande marknadsføringsapparat der det handlar om å eksponere sporten, men også ulike typar produkt, varemerkar og sponsorar. I dette forholdet mellom sport og medier ligg det både historiske, sosiale, kulturelle, ideologiske, psykologiske og økonomiske aspekt. Bachelorgrad eller tilsvarande. Undervisning i form av førelesingar. Det kan bli tilbydd rettleiing for studentar som vel emneoppgåve som eksamensform. Dette vert fastsett av emneansvarleg ved oppstart av kurset. Emneoppgåve eller ein vekes heimeksamen. Eksamensform vert fastsett av emneansvarleg ved oppstart av kurset. Karakterskala A-F Opplegget og undervisninga vert evaluert i slutten av semesteret. studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er reservert studentar på masterprogrammet i medievitskap. Studentar ved andre masterprogram kan ta emnet etter søknad. Emnet gir ei innføring i dei viktigaste filmanalytiske tradisjonar og problemstillingar som utgangspunkt for analytisk arbeid med eit utval av sentrale filmar frå filmhistoria. Studentane får ei innføring i dei viktigaste filmanalytiske tradisjonar og problemstillingar som utgangspunkt for analytisk arbeid med eit utval av sentrale filmar frå filmhistoria Bachelorgrad eller tilsvarande. MEVI213 Film, historie og analyse Førelesingar og rettleiing Obligatorisk kursinnlegg Emneoppgåve Karakterskala A-F Opplegget og undervisninga vert evaluert i slutten av semesteret. studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Full overlapp mot KUNKRIT Emnet er reservert studentar på masterprogrammet i medievitskap. Studentar ved andre masterprogram kan ta emnet etter søknad. Målet er å gi kunnskap om kunstkritikk med fokus på medieinstitusjonane sin praksis m.o.t. kritikk og meldingar av utøvande kunstartar, som til dømes musikk og teater, samt trening i kritikarpraksis. Sentrale tema i kurset er: Kritikken sin historie og institusjonalisering, analyse av kritikken si sjølvforståing, kriteria og premissar, samt kritikken sine ulike sjangrar. Studenten skal gjennom kurset ha tileigna seg kunnskap om kunstkritikken sin historie og institusjonalisering, og vere i stand til å foreta ein sjølvstendig analyse av kritikkens sjølvforståing, kriterier og premisser, samt av kritikkens ulike sjangre. Studenten får også innsikt i ulike medieinstitusjoners praksis med omsyn til kritikk og omtalar av litteratur, film og utøvande kunstarter som musikk og teater, og får sjølv trening i å skrive kritikker i ulike sjangre av utvalte kunstarter og kulturuttrykk. Bachelorgrad eller tilsvarande. Førelesingar og rettleiing. Deltaking på oppgåveseminar Innlevering av tre skriftlege oppgåver, der to skal vere øvingar i kunstfagleg kritikk basert på observasjon ved konsert, framsyning og liknande. Den tredje er eit essay relatert til pensumlitteratur. Dei skriftlege arbeida vil bli vurdert samla og gitt bokstavkarakter (A-F). Karakterskala A-F Opplegget og undervisninga vert evaluert i slutten av semesteret. studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Norsk Masteroppgåva skal leverast i fjerde semester og det er følgjande faste fristar: 1.februar, 1.juni, 1.september, 1.desember . Masteroppgåva skal leverast elektronisk på emnet si heimeside på studentportalen. Innlogging over Mi Side. Emnet er reservert studentar på masterprogrammet i medievitskap. I utviklinga av masteroppgåva øvast du opp til sjølvstendig vitskapleg arbeid og framstilling. Masteroppgåva skal handle om eit tema som er relevant for medievitskap. Gjennom arbeidet med masteroppgåva skal studenten ha lært seg heile prosessen for eit forskingsprosjekt. Studenten har tatt sjølvstendige val av tema og problemstilling, og oppøvd evne til å velje relevant teoretisk og metodisk tilnærming. Gjennom arbeidet med masteroppgåva skal studenten ha utvikla ei kritisk haldning til bruk av kjelder og informasjon, og opparbeidd evne til sjølvstendig analyse og tolking. Studenten skal også ha lært seg god akademisk skrivemåte, argumentasjon og bruk av referansar. Bachelorgrad eller tilsvarande. Undervisning og individuell rettleiing. Etter at masteroppgåva er innlevert skal studenten gi ein 30 minutters presentasjon av masteroppgåva. Presentasjonen finner stad normalt same dag som avsluttande eksamen. Eksamenskommisjonen bedømmer presentasjonen til godkjend/ikkje godkjend. Dersom presentasjonen ikkje kan godkjennast, vil studenten få høve til å gi ein ny presentasjon, utan å levere oppgåva på nytt. Dette må skje innafor same semester som då oppgåva vart levert. Godkjend presentasjon er ei føresetnad for å gå opp til avsluttande eksamen. Munnleg eksaminasjon i form av samtale mellom kandidaten og kommisjonen om masteroppgåva, normalt avgrensa til 45 minutt. Kommisjonen fastsett karakteren etter ei samla vurdering av oppgåva og samtalen om denne. Karakterskala A-F studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Haust Norsk Haust og vår For å få ein bachelorgrad ved Det samfunnsvitskaplege fakultet må minimum 10 / maksimum 20 studiepoeng innføringsemne/exfac-emne vere avlagt (utanom ex.phil.). SV-fakultetet har følgjande innføringsemne/exfac-emne: SV100, AORG100, ECON100, GEO100, GLOB101, INFO100, MEVI100, SAMPOL100, SANT101 og SOS100. Exfac-emne frå andre fakultet/institusjonar gir fritak for dette gradskravet. Emnet skal gjere studentane kjende med samfunnsfaga si historie og gi ei innføring i sentrale samfunnsvitskaplege omgrep, metodar og tenkjemåtar. Det skal formidle kunnskap om dei ulike samfunnsvitskaplege disiplinane sine særtrekk så vel som deira fellesfaglege grunnlag. Det vert gitt ei innføring i samfunnsvitskapane si framvekst og utvikling fram til i dag, med vekt på klassiske tema og sentrale omgrep i faga. Ulike metodar, omgrep og modellar som samfunnsforskarar nyttar eller forutset i si forsking vert også introdusert. Bruk av teori, modellar, metode og empiri i samfunnsvitskapen blir kasta lys over gjennom eit utval av teoriar om sentrale samfunnsforhold. Emnet vil også ta opp tilhøvet mellom (den/dei) utforska, forskar og samfunn. Gjennom emnet skal studenten ha tileigna seg ei første, grunnleggjande oversikt over sentrale perspektiv, menneskemodellar, grunnomgrep, metodiske innfallsvinklar og problemstillingar som kjenneteiknar samfunnsvitskaplege studiar. Studenten skal vidare ha fått elementær kjennskap til sentrale bidrag til den samfunnsvitskaplege faghistoria. Endeleg skal studenten ha tileigna seg kunnskap om utvalde, sentrale teoriar og hypotesar innan ulike samfunnsvitskaplege disiplinar, og kunne drøfte deira relevans i høve til dagsaktuelle problemstillingar. Førelesingar Talet på førelesingstimar: 20-24 Ei innleveringsoppgåve (ca 2000 ord). Oppgåva må vere godkjent før eksamen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldig i det aktuelle eksamenssemesteret samt det påfølgjande eksamenssemesteret. 4 timar skuleeksamen Karakterskala A-F Emnet vert evaluert av studentar og faglærar i tråd med vedteken evalueringsplan for alle emne på bachelor- og masternivå i sosiologi. studieveileder@sos.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Spring/ Irregular English Spring/Irregular Master in Information Science or Media Studies Other master students may apply for admission. The students will learn the central perspectives, theories and concepts of computer game research, and develop the skills to critically analyse and discuss games, game genres and game elements. There will be a particular emphasis on the understanding of the role of narrative in games, and on the relationship between computer games and film. The students must also demonstrate a theoretical and analytical understanding of the role of computer games in a wider social and cultural context. Contemporary computer games are technologically sophisticated and highly complex in terms of how they combine, mix and re-interpret different cultural and media forms. Through presentations and game analysis we will introduce and discuss the dominant generic forms and conventions of popular computer games. There will be a particular emphasis on narrative and the relationship with other media, especially film, and on the use of computer games as a tool for education and public debate. The students will be introduced to the central perspectives, theories and concepts of computer game research, learn how to analyse and understand games, and also get hands-on experience with some of the core challenges of game design. The course will also address gaming practices in a wider economical, social and cultural context. The course will enable the students to perform research projects within the topics the course has covered, as well as enable them to use this knowledge within practical project work in future professional life. Bachelor´s degree in information science or equivalent. The course will be arranged as a series of seminars with presentation of theory, game analysis, and game design exercises. Compulsory attendance. Each student must give a 10-minute presentation of a selected article/chapter from the reading list, followed by questions and discussion. An oral exam counts 40% of the final grade. A course essay of 4000-6000 words counts 60% of the final grade. The grading system has a descending scale from A to E for passes and F for fail. INFOMEVI345 is evaluated by students every three years, by the Department every year. advice@info.uib.no advice@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Det er fullt overlapp mellom MEVI171 og INFOMEVI171 Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogramma i journalistikk, film- og tv-produksjon og nye medier. Studentane skal styrkje sine kunnskapar og ferdigheiter i analyse og produksjon av nye medier. Studentane skal vere i stand til å produsere multimodalt innhald og distribuere dette på høvelig vis på Internett, og ved hjelp av andre teknologiar. Emnet tek føre seg korleis ein kan produsere innhald til digitale medier og korleis dette kan gjerast tilgjengelig og distribuerast, med særskild vekt på Internett og web. Det vert fokusert på både tekniske og estetiske aspekt ved produksjon og analyse av digitale medier. Det blir også gitt opplæring i ulike teknologiar. Ved fullført kurs skal ein student ha forståing for korleis digitale media vert utforma og produsert, og ha kjennskap til tekniske føresetnader for slik produksjon. Dei skal kunne analysere digitale medieproduksjonar og beherske grunnleggjande teknologi for å publisere innhald på internett og digitale plattformar. Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogramma i journalistikk, film- og tv-produksjon og nye medier. MEVI106/INFOMEVI106 Introduksjon til tv, film og nye medier Førelesingar, seminar og produksjonsarbeid i grupper under rettleiing Deltaking i praktiske produksjonar. Mappeevaluering. Innlevert mappe blir vurdert under eitt og gitt karakteren bestått/ikkje bestått. Bestått/ikkje bestått Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Haust/vår Ingen Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen I dette emnet diskuterast media som samfunnsinstitusjonar, media si relevans for maktutøving og media som maktutøvarar. I tilknyting til dette vert ein rekke mediepolitiske og medieøkonomiske spørsmål handsama, og det vert gitt ei oversikt over media si historie, organisering, struktur, mål, konvensjonar, normer og funksjoner. Det vert lagt vekt på å skildre sentrale tendensar i den internasjonale mediehistorie og -struktur, samt på å skildre norske medier si særlege utvikling og karakteristiske trekk på denne bakgrunn. Kurset er lagt opp med sikte på å gi studentane kunnskapar om media si historie og struktur, mellom anna media som samfunnsinstitusjonar, media si relevans for maktutøving og media som maktutøvarar, nasjonalt og internasjonalt. Det satsas også på å øve opp grunnleggjande analytiske ferdigheitar til å forstå rammevilkåra for medieproduksjon. Ingen Byggjer på MEVI100. Studentar som ikkje har MEVI100 bør setje seg inn i grunnleggjande omgrep og teoriar om kommunikasjonsprosessen før semesterstart. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og oppgåveseminar. Seminaret kan vere IKT-støtta. Godkjent skriftleg arbeid på 5-8 sider. Godkjent munnleg presentasjon av det skriftlege arbeidet i oppgåveseminaret. Instituttet kunngjer fristen for innlevering av arbeidet ved starten av semesteret. Obligatoriske arbeid som er godkjende har inga tidsavgrensing. Ein 7-dagars heimeeksamen mot slutten av semesteret, karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Oppgåvene kan knytast til informasjon som fins på Internett. Svaret skal være på inntil 10 sider, standard marg og teiknsetting. Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Emnet vert evaluert av studentar kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Haust/vår Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Målet er å gi studentane ei oversikt over - og forståing av -teoriar og metodar for analyser av media sitt publikum. Dette emnet tar i hovudsak opp forholdet mellom media og deira publikum. Emnet introduserer sentrale teoriar om korleis folk bruker mediene og kva dei får ut av den bruken, og dette vert knytt opp mot konkrete undersøkingar. Emnet går vidare inn på kva medier, som teknologi og som tekster, betyr for kultur og samfunnsutviklinga. Emnet legg vekt på mediene si rolle som vår tids viktigaste forum for offentleg kommunikasjon der meiningar, verdiar etc. vert formidla, forhandla og reforhandla. Dessutan vert det gitt ei oversikt over ulike analysemetodar som vert nytta på dette feltet. Studenten skal ha tileigna seg oversyn over sentrale forskingstradisjonar i publikumsforskinga, og kunna gjera greie for teoriar om korleis folk brukar mediene og kva dei får ut av bruken. Studenten skal også ha tileigna seg tilstrekkeleg kunnskap til å føreta ei kritisk vurdering av dei metodane som vert brukt i publikumsforskinga. Vidare skal studenten ha opparbeidd ei forståing for kva medier, som teknologi og som tekstar, betyr for kultur- og samfunnsutviklinga, m.a. i eigenskap av forum for offentleg kommunikasjon der meiningar og verdiar blir formidla, forhandla og reforhandla. Ingen Byggjer på MEVI100. Studentar som ikkje har MEVI100 bør setje seg inn i grunnleggjande omgrep og teoriar om kommunikasjonsprosessen før semesterstart. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og oppgåveseminar. Førelesingane er i hovudsak teoretisk orienterte, men inkluderer ein introduksjon til både kvantitativ og kvalitativ metode. Seminaret er retta inn mot løysing av øvingsoppgåver med utgangspunkt i pensum. Seminaret kan vere IKT-støtta. Ei metodeoppgåve på 10-15 sider med rapport frå det empiriske arbeidet. Metodeoppgåva vert normalt skrivne i grupper. Oppmøte på seminar og levering av 6 øvingsoppgåver i tilknyting til seminar er også obligatorisk. Obligatoriske arbeid som er godkjende har inga tidsavgrensing. Seks timars skriftleg skuleeksamen. Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@mevi.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Spring English In combination with the completed exam in MEVI100, a successful exam in the MEVI110 will only result in 3 ECTS. The course gives a broad and basic introduction to media studies. It also gives an introduction to how the Norwegian mass media are organized and how they operate. The course will give an introduction to models of communication and perspectives on sender organisation, media texts and the audience in the process of mass communication. It will give an understanding of where media studies are situated both as a part of the humanistic sciences and social sciences. The course will also give an understanding of the Norwegian media system. None Primarily in the form of lectures. Submission of a written exercise. Accepted (mandatory) exercise is valid this term and the following term of exam. 4 hours written school exam (in English or Norwegian). advice@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår Full overlapp mot MEVI154 Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogrammet i journalistikk. Målet med emnet er å styrkje studentane sine analytiske evner og praktiske ferdigheiter i forhold til nyheitsproduksjon for film, tv og nye medier. Studentane skal lære å arbeide på tvers av ulike medier: avis, tv og nettmedier. Emnet gir fordjuping i arbeid med nyheits- og dokumentargenrane både på eit analytisk og eit kreativt nivå. Dette medfører både ei teoretisk og praktisk tilnærming, og set fokus på både tradisjonelle film- og tv-format, nye teknologiske moglegheiter knytt til desse og til nettbasert nyheitsformidling, som t.d. grasrotjournalistikk og weblogging. Emnet vert avslutta med ein produksjonsperiode der studentar for bachelorprogramma i journalistikk, film- og tv-produksjon og nye medier arbeider saman i grupper. Studenten skal tileigna seg kunnskapar om ulike sider ved det å produsera nyhende for journalistiske medium. Emnet gir kunnskapar om ulike måtar å analysera nyhendeproduksjon på frå akademisk ståstad, i kombinasjon med oppdaterte innblikk i den praktiske nyhendekvardagen. Gjennom journalistisk praksis får studenten øving i nyhendeproduksjon og dugleikar i å kunna reflektera over denne praksisen. Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogrammet i journalistikk. MEVI100 eller tilsvarande. Førelesingar og produksjonsarbeid i grupper under rettleiing. Praktiske oppgåver undervegs i kurset. Obligatorisk frammøte- og produksjonskrav blir gjort kjent ved kursets start. Fem utvalde arbeid frå produksjonsperioden skal leverast innan oppgitt frist. Arbeida blir gitt karakteren godkjend/ikkje godkjend. Ei skriftleg oppgåve i nyhendeanalyse. Ei skriftleg refleksjonsoppgåve basert på produksjonsperioden. Dei to elementa får ein samla bokstavkarakter, der kvar del utgjer 50 % av samla karakter. Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F) Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år studieveileder@media.uib.no
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Studentene skal styrke sine kunnskaper og ferdigheter i analyse og produksjon av nye medier. Studentene skal være i stand til å produsere multimodalt innhold og distribuere dette på høvelig vis på Internett, og ved hjelp av andre teknologier. Emnet tar for seg hvordan man kan produsere innhold til digitale medier og hvordan dette kan gjøres tilgjengelig og distribueres, med spesiell vekt på Internett og web. Det fokuseres på både tekniske og estetiske aspekter ved produksjon og analyse av digitale medier. Ingen. Emnet er reservert for studentar ved bachelorprogramma i film- og tv-produksjon, nye medier og journalistikk. MEVI106 Introduksjon til tv, film og nye medier 10-15 forelesingar, seminar og produksjonsarbeid i grupper under rettleiing Deltaking i praktiske produksjonar. Mappeevaluering. Innlevert mappe blir vurdert under eitt og gitt karakteren stått/ikke stått.
Score: 12.036267 Details | Listing | Web page