| source Universitetet i Bergen (X) |
level |
department Medisinske fag (X) |
Rolv Skjærven Institutt for samfunnsmedisinske fag Tlf. 55588534 Epost Rolv.Skjarven@smis.uib.no Vår, 1. studieår Kurset skal gi studenten kunnskap om: Forsøksdesign, Sannsynlighetsteori, Deskriptiv statistikk, Diagnotiske tester, Fundamentale fordelinger, Viktige metodiske begreper/størrelser, Hypotesetesting, Estimering, Fundamentale testprosedyrer, Korrelasjon, Logistisk regresjon og overlevelsesanalyse Kurset er en innføring i moderne statistiske metoder i medisinsk forskning. Medisinsk statistikk skal sette studentene i stand til kritisk å vurdere statistikkbruk i medisinsk litteratur og til selv å kunne utføre standard statistisk analyse på et medisinsk tallmateriale. Studentene skal lære å beskrive en samling observasjoner, både numerisk og grafisk. Det gis innføring i prinsipper for estimering og hypotesetesting, og studenten skal være i stand til å selv å beregne P-verdier og konfidensintervaller og tolke disse i enkle standardsituasjoner. Undervisningen er basert på 26 timer forelesninger. Et stort antall oppgaver blir utdelt i løpet av kurset. Studentene skal arbeide med disse i grupper. Arbeid i grupper vil bli assistert av gruppeledere. 3 t. skriftlig eksamen
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Haust og påfølgande vår Fagområda kjemi, biokjemi, cellebiologi, cellefysiologi og molekylærbiologi er samla i faget biomedisinsk basalblokk (BIOBAS). Emnet skal gje studenten basal kunnskap i desse fagområda for å kvalifisere studenten for vidare studier. Studentane skal få innsikt i eksperimentell molekylærbiologi og oversikt over bioteknologisk metodikk og produksjons metodar. Studenten skal tileigne seg kunnskap om: " cella si utvikling, bygning og differensiering " cella sin grunnleggande kjemi " cella sine byggjesteinar: struktur, syntese og funksjon " cellemembranar og transportsystem " cella si energiomsetning " cellekjernen og basale genetiske mekanismar " celleoverflata, cytoskjelett og cellebevegelse " cellulære regulerings mekanismar " cella si organisering i vev " cella sin metabolisme Etter fullført emne skal studenten ha erverva grunnleggande kunnskapar og innsikt i oppbygningen, kjemien, fysiologien og funksjonen til cellene, samt kunnskap om cellulære reguleringsmekanismar. Studenten skal og kunne gjenkjenne ulike celleorganisering i vev. I tillegg skal studenten kjenne til sikkerhetsreglement på laboratoriekurs, ha ei oversikt over biokjemisk og cellebiologisk eksperimentell metodikk samt utvikle praktiske eigenskapar i somme biokjemiske og molekylærbiologiske metodar Førelesingar, spørjetimar, breddetest før eksamen med organisert oppgåveløysing, organiserte og delvis leia kollokvier, laboratoriekurs, faglig informasjon over internett/ e-post. Ca 4-6 timer førelesingar per veke haust og vår i alt ca 126 timer 12 x 3 timer histologi 11 dagars kurs a ca 6 timer Deltaking på histologi-, tryggleiks- laboratoriekursene er obligatoriske. Journalane må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen. Det er tilrådd at studentane deltek på førelesingane og kollokviane 6 timars skriftleg eksamen med eksterne sensorar tidlig i mai Skala frå A-F med F som stryk Emnet blir evaluert kontinuerlig via Mi side og emneansvarleg har møter med studentrepresentantane. Evalueringa blir følgd opp med betring av emnet i samforståing med leiinga på instituttet studie@biomed.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Makroskopisk og mikroskopisk anatomi av organene i thorax-, abdominal og bekkenhulen. I emnet inngår også samordnet klinisk seminarrekke. Ingen Forelesingar, disseksjon, overflateseminar og histologi. Disseksjonskurs, histologikurs og overflateseminar. Emnet vert avslutta med skriftleg eksamen. Terje Larsen Institutt for biomedisin, Studieseksjonen: 55 58 64 40 / 39 studie@biomed.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Vår Ferdigheter i lesing og analyse av biomedisinsk forskningslitteratur. Grunnlag for bruk av forskningslitteratur i senere emner i studiet og i yrkeslivet Studentane forstår utvalgte problemstillinger i biomedisin som er nær forskingsfronten, og som er eller sannsynligvis vil bli klinisk relevante. Studentane vet at den medisinske kunnskapsbasen er forskningsbasert og at det kontinuerlig er nødvendig med en kritisk vurdering av ny forskningsbasert kunnskap Studentane kan redegjøre for oppbygging av en vitenskapeleg artikkel. Studentane kan bruke kunnskap og ferdigheter fra tidligere undervisning, som for eksempel Biobas til å analysere og evaluere et forskingsarbeid. Kjennskap til noen sentrale eksperimentelle teknikker i biomedisinsk forsking og en generell forståelse av human biokjemi, fysiologi og anatomi. Totalt 20 timer fordelt på en dobbeltime per uke. Vel halvparten av tiden vil brukes på gruppearbeid i grupper på ca. 8 studenter der en arbeider med en strukturert gjennomgang av spørsmål knyttet til konkrete forskningsartikler. Resten av tiden brukes på forelesninger og plenumsgjennomgang av resultater fra gruppearbeidet. Obligatorisk undervegsevaluering av et første skriftleg arbeid og sluttvurdering av et annet skriftlig arbeid
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Grunnkurs, medisinsk etikk og forskingsetikk. Kliniske eksempel frå medisin og odontologi. Haustsemesteret: 8 dobbelttimer etikk, integrert med 5 enkelttimar klinikk. Førelesingar i stort auditorium med kasuistikker, rollespel, summegrupper og mykje diskusjon i plenum. Heimeeksamen med drøfting av ei etisk problemstilling på 1-2 sider. Emnet vert vurdert til godkjend/ikkje godkjend.I tillegg skal studentane kunne nytte dei kliniske eksempla i eksamen i Biologiske basalfag (BIOBAS). Professor Arne Tjølsen, Institutt for biomedisin Institutt for biomedisin, studieseksjonen. Tel: 55 58 64 40, e-post: studie@biomed.uib.no Professor Ole Frithjof Norheim, fagområdet Medisinsk etikk og vitskapsteori, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB ( ole.norheim@isf.uib.no )
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Muskel- skjelettsystemet sin anatomi I emnet inngår også samordnet klinisk seminarrekke Forelesingar, disseksjon, målbeskrivingar samt oppgåver til overflateseminar ligg på Studentportalen, moglegheit for lærarkontakt over e-post og avtalt møte. Disseksjonskurs 2 timer skriftleg eksamen. 25 studentar vert trekt ut til ein munnleg/praktisk eksamen. Til eksamen i emnet vil det også inngå ett spørsmål fra samordnet klinisk seminarrekke. Reidar Myklebust, Institutt for biomedisin, e-post: reidar.myklebust@biomed.uib.no Institutt for biomedisin, studieadm. Tel: 55 58 64 40, e-post: studie@biomed.uib.no .
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Humanfysiologi er læra om menneskekroppen sin funksjon og omfattar integrerte prosesser i levande vev på kjemisk, molekylært, cellulært, organ og heile kroppen sitt nivå. Kurset omfattar organbiokjemi, organfysiologi (blod, hjerte, kar, lunger, mage-tarm, nyrer) og systemfysiologi (sirkulasjon, respirasjon, fordøying og ernæring, reproduksjon). Det vert lagd vekt på integrert fysiologi og regulering av kroppens indre miljø (temperaturregulering, energiomsetning, væske-, salt- og syre/base balanse, hormonfunksjon, arbeidsfysiologi, hypo- og hyperbar fysiologi). I tillegg kan det verte forelest i tema innan klinisk patofysiologi (hjertesvikt, blødningssjokk, diabetisk ketoacidose, endokrinologi). Ei grunnleggande forståing av dei regulerings- og kompensasjonsmekanismar som søker å oppretthalde normal funksjon i kroppens organsystem, og grunnleggande forståing for korleis sjukdom kan oppstå ved endra eller svekka funksjon i eit eller fleire av kroppens kontrollsystem eller organ, som dermed kan legge grunnlaget for ei betre forståing av seinare studiar i patologi, klinisk biokjemi, farmakologi og dei kliniske disiplinane. Studentene skal få ei forståing av at kroppen fungerer som ein heilskap, og at dei einskilde funksjonane speler saman på ein balansert måte. Det skal verte tydeleg at kunnskap om desse funksjonane og samspelet deira er viktig for å kunne forstå korleis sjukdomar oppstår og kan verte behandla. Forelesingar og laboratoriekurs. Laboratoriekurs med godkjent journal. Skrifltig eksamen 5 timer.
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Etter avslutta undervising skal studentane ha tilstrekkelege teoretiske og praktiske ferdigheiter, slik at dei kan behandle pasientar med muskel- og skjelettplager på ein best muleg måte i allmennpraksis og være i stand til å vite kva pasientar som treng vidare tilvising til 2. linjetenesta. Studentane skal vidare ha ei forståing av kva rehabilitering av pasientar går ut på og kva rehabilitering betyr for å oppnå tilstrekkeleg funksjon til å kunne fungere optimalt i samfunnet etter alvorleg sjukdom og skade. Det er i dag 13 undervisningstimar i fysikalsk medisin (nakke-, rygg- og generaliserte muskelplager) og 3 timar i rehabilitering (andre diagnosegrupper eks. slag, hovudskade, multitraume etc..). Undervisninga er både kateterbasert og praktisk orientert med pasientdemonstrasjon og med praktiske øvingar i mindre grupper. Undervisninga er praktisk orientert og det vert krevd frammøte på alle dagane. Obligatorisk arbeidsoppgåve som skal leverast inn og godkjennast. Faginnhaldet vert testa ved eksamen i allmennmedisin (6. studieår). Det vert delt ut evalueringsskjema etter undervisninga. Resultata av evalueringa vert gjennomgått av dei ulike førelesarane. Fagleg ansvarleg: Jan Sture Skouen e-post: jan.skouen@helse-bergen.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Vår Undervisning vil bli gitt på norsk og/eller engelsk Grunnleggende kunnskap om human immunologi Grunnleggende kunnskaper i biologi og kjemi, studentene bør være på Master eller Ph.D. student nivå. Forelesninger og Kollokvier (20 dobbelttimer), oppgaver og problembasert læring (Plenumsdiskusjoner) Til sammen 40 timer undervisning Studentene skal delta på minst 80% av undervisning/forelesninger for å kvalifisere seg til å få gå opp til eksamen. Skriftelig eksamen Bergen Research School in Inflammation (BRSI) http://www.uib.no/Broegelmann/brsi/index.html Broegelmanns Forskningslaboratorium, Gades Institutt Karl Albert Brokstad, 55974622, karl.brokstad@gades.uib.no Karl Albert Brokstad, 55974622, karl.brokstad@gades.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Vår Engelsk Teoretisk del: - Kurs ledarar vil gi teoretisk introduksjon til forskjellige metodar som brukas i immunologi. - Studentleia kollokvium: Studentar skal framlegge 1-2 artiklar. Artikkelens formål og metodeval diskuteras med gruppa. Praktisk del: - Isolering av leukocytter frå blod ved hjelp av density gradient sentrifugering. Isolering og kultivering av monocytter (celledyrking), utvikling til makrofager. Funksjonelle analyser (fagocytose) og kvantifisering av opptak ved hjelp av fluoresens-mikroskopi og væskestrømscytometri. - Western blot analyse av signalomforming med aktiverte celler. - Ekspresjonsanalyse av genar spesifikke for monocytter og/eller makrofager ved hjelp av RT PCR. - Immunfarging. Sammenligning av tradisjonell immunhistokemi og visualisering med fluorkrom merket sekundære antistoff. - ELISA. Kvantifisering av cytokinproduksjon i immunceller. - Molaritetsberegninger og tillaging av buffer Kjennskap til celle-/ og molekylærbiologi. Erfaring med basale laboratorie teknikkar som pipettering og sentrifugering. Føremon vil blive gitt til studerande der har tatt faget Human Immunbiologi (HUIMM903). Teoretiske introduksjon til laboratoriet (1.5 timer) 10 dagar i laboratoriet (60 timer) og 6 kollokvium (9 timer) De studerande må ha deltatt i hele kurset. Fravær pga sjukdom må dokumenteras med legeerklæring. Evt manglande laboratorium øvingar må gjennomføres etter avtale med kurs leiar før kurset kan godkjennas Munnlig presentasjon i oppsette artiklar og skriftlig laboratorium rapport (inndelt i introduksjon, materialar og metodar, resulter, diskusjon). Begge skal godkjennast av kursleiar. Bergen Research School in Inflammation (BRSI) http://www.uib.no/Broegelmann/brsi/index.html Broegelmanns Forskningslaboratorium, Gades Institutt Silke Appel, 55974633, silke.appel@gades.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Siste semester i medisinstudiet Norsk Allmennmedisin er læren om håndteringen av sykdommer og plager slik de presenterer seg i førstelinjetjenesten. Fra et medisinsk faglig utgangspunkt gir allmennpraktikeren en helhetlig, personlig og kontinuerlig helseomsorg for individet og familien basert på en biologisk, psykologisk og sosial individforståelse. Faget omhandler klinisk diagnostikk, behandling, oppfølging og forebygging av sykdommer som ferdigbehandles i allmennpraksis og av tilstander som krever samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Andre sentrale disipliner er klinisk kommunikasjon, konsultasjonen og lege-pasient forholdet som arbeidsredskap. Allmennmedisinens sosiale særpreg med betydningen av allmennpraktikerens innsikt i familie og lokalsamfunn hører også med. Utplassering hos allmennpraktiserende leger (4 uker i hovedtermin) Forelesninger, klinikker, heldags- og halvagsseminarer.Video-opptak av egen konsultasjon. Gruppeundervisning. Konsultasjonskurset: Forelesninger, videoopptak, videogjennomgang i grupper Skriftlig og muntlig for hvert kull Studentene randomiseres til eksamensform: enten muntlig (1 time, konsultasjon med pasient) eller skriftlig eksamen (5 timer). Eksamen er i siste termin. Anders Bærheim, Institutt for samfunnsmedisinske fag, seksjon for allmennmedisin Kirsti Nordstrand Institutt for samfunnsmedisinske fag TLF: 55588513 Kirsti.Nordstrand@isf.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
6. studieår Norsk Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som studerer relasjoner mellom arbeid og helse. Dette innbefatter kartlegging av årsakssammenhenger og iverksetting av forebyggende tiltak samt diagnostisering og behandling arbeidsrelaterte helseskader. Audiovisuelle hjelpemidler som lysark, lysbilder og video vil bli benyttet i undervisningen. Tekniske måleinstrumenter, verneutstyr vil bli demonstrert for studentene i løpet av undervisningsuken. Forelesningene skal gi en kortfattet oversikt innen emner som i liten grad får systematisk omtale andre steder i studiet. Utplassering hos bedriftslege/bedriftsbesøk: Kullet blir delt i grupper på 5-6 studenter, som skal besøke en arbeidsmedisiner/bedriftslege. Gruppen skal intervjue legen om arbeidets innhold og form, og gå gjennom en kasuistikk. Studentene skal delta i et systematisk bedriftsbesøk. Problembasert læring: En halv til en dag er avsatt til problembasert arbeid i små grupper. Dette er et obligatorisk kurs. Kurset avsluttes med kort evaluering.Eksamensspørsmål fra fagområdet arbeidsmedisin inngår i eksamen i faget forebyggende medisin. Professor Bente Moen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for arbeidsmedisin. Tel: 55586112 e-mail: bente.moen@isf.uib.no Professor Bente E.Moen, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for arbeidsmedisin TLF: 55586112 bente.moen@isf.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
6. studieår Epidemiologi er læren om sykdommers og sykdomsfremkallende faktorers utbredelse i befolkningen (deskriptiv epidemiologi) som studeres med formål å avdekke sykdommers årsaker (analytisk epidemiologi). Epidemiologi er dels et metodefag for medisinsk årsaks-virkningsforskning, dels omfatter faget kunnskap om de ulike sykdommers epidemiologi. Fagets overordnete målsetting er å oppnå kunnskap relevant for forebyggelse. Metodegrunnlaget kan også rettes mot helsefremmende faktorer og dermed gi kunnskap relevant for helsefremmende arbeid. Forelesninger, og øvelser i grupper der man kritisk analyserer konkrete publiserte studier i form av tidsskriftsartikler. Gruppene presenterer sine arbeider for de øvrige studentene i plenum. Skriftlig evaluering av kurset. Eksamen er integrert i eksamen i forebyggende medisin. Tone Bjørge ved Seksjon for epidemiologi og medisinsk statistikk, Institutt for samfunnsmedisinske fag. e-postmail: tone.bjorge@isf.uib.no Tone Bjørge Seksjon for epidemiologi og medisinsk statistikk, Institutt for samfunnsmedisinske fag tone.bjorge@isf.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Siste semester i medisinstudiet Norsk Forebyggende medisin omfatter delfagene epidemiologi (se Spesialkurs Epidemiologi) og forebyggende helsearbeid. Forebyggende helsearbeid har til oppgave å omsette kunnskap om sykdomsårsak oppnådd i epidemiologiske studier i tiltak, med å sikte på å forebygge sykdom og fremme folkehelsen. Forelesninger, problembasert feltarbeid i grupper der studentene skal beskrive og gi forslag til løsning av konkrete problemer innenfor miljørettet forebyggende helsearbeid med påfølgende presentasjon i plenum samt som seminararbeid i grupper og likeledes med presentasjon i plenum. Seminararbeidet arrangeres sammen med tilsvarende undervisning i sosialmedisin. Det arrangeres også en miljøhygienisk ekskursjon. Delta i feltarbeid med utarbeidelse av rapport, gruppevis. Muntlige evaluering ved slutten av kurset. 2 1/2 time skriftlig eksamen siste termin Lorentz Irgens ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. e-mail: lorentz.irgens@mfr.uib.no Lorentz M. Irgens, Institutt for samfunnsmedisinske fag lorentz.irgens@mfr.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
6. studieår Norsk Indremedisinens subspesialiteter: Kardiologi, lungesykdommer, infeksjonsmedisin, nyresykdommer, blodsykdommer, fordøyelsessykdommer, endokrinologi, medisinsk teknikk. I indremedisinsk blokk 4 gis det også undervisning i rettsmedisin (se egen beskrivelse). Plenumforelesninger. Gruppearbeid. Undervisningsvisitter. Klinikker. Uketjeneste på sykeposter og som vakttjeneste i akuttmottak. Opptak av pasientjournal (prøvejournal), både sammen med medstudent og på egenhånd, med etterfølgende nøye gjennomgang av journalen sammen med lærer. PBL kasus. Institutt for indremedisin
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
6. studieår Norsk Internasjonal helse fokuserer på fattigdomsrelaterte helseproblemer i lav- og mellominntektsland. Faget inkluderer diagnose/klassifikasjon av sykdommer, pasientbehandling (inkludert rehabilitering), sykdomsforebyggelse og helsefremmende arbeid. Undervisningen om u-landenes helseproblemer vil fokusere på sentrale aspekter ved sykdommer, sykdomsforebyggelse og helsefremmende arbeid i utviklingsland. Historiske aspekter ved viktige helse- og demografiske indikatorer i dagens industrialiserte verden vil bli belyst for å gi en bedre forståelse av situasjonen og utviklingstrekkene i dagens utviklingsland. Undervisningen vil videre fokusere på samspillet mellom utvikling og helse og har som mål å gi studentene kunnskap om hvordan en kan lette sykdomsbyrden blant folk i den fattige del av verden ved hjelp av moderne teknologi som f.eks. ved vaksinasjon, ved å fremme adekvat ernæring, bedre de hygieniske forhold og ved å forbedre utnyttelsen av eksisterende helsetjenestefunksjoner. Forelesninger Studentoppgaver må godkjennes av kursleder for at dette obligatoriske kurset skal bli godkjent. Halvor Sommerfelt Tel:55974987/ Odd Mørkve Tel:55974705 ved Senter for internasjonal helse. Borgny K. Lavik, Senter for internasjonal helse Arm. Hansens Hus TLF: 55975541 55974980 Borgny.Lavik@cih.uib.no
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
3. - 6. studieår. Undervisningen er fordelt på fire kirurgiske blokker. Norsk Kirurgi er undersøkelse, vurdering og behandling av sykdommer og skader hvor operative inngrep, endoskopiske prosedyrer, bandasjering (gipsing o.l.) er eller kan bli aktuelt. I kirurgi inngår fagområdene: Anestesi- og intensivmedisin, chirurgia minor, endokrin og mammmakirurgi, gastroentorologi, karkirurgi, nevrokirurgi, ortopedisk kirurgi/traumatologi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi, urologi. Klinikker og forelesninger. Smågruppeundervisningen har fått økende betydning - "bedside" og pasientnært som planlagte visitter eller pasient - demonstrasjoner - ved kurser for læring av praktiske ferdigheter og billeddiagnostiske demonstrasjoner. 1:1 undervisning er særlig viktig innenfor akuttmedisinske prosedyrer i anestesiologi, men har også betydning ved undervisning på poliklinikker og operasjonsavdelinger. 3. kirurgiske blokk foregår på ett av samarbeidssykehusene i Stavanger, Førde eller Haugesund (4,5 uker). 5 timer skriftlig, 2 timer muntlig eksamen, siste semester. Institutt for kirurgiske fag, Tlf: 55 97 27 64/63, e-post: post@kir.uib.no 1.Kirurgiske blokk: Kontaktperson:Liv Johansen Tlf. 55979427, Fax 55979435 2.Kirurgiske blokk: Kontaktperson: Eli Lundal Grøhn Tlf. 55972764, Fax 55972761 3.Kirurgiske blokk: Førde Sentralsjukehus Kontaktperson: Gerd Sunneva Meland Tlf. 57839667, Fax 57839015 Haugesund Sjukehus Kontaktperson: Konsulentvikar Sølvi Torvestad, solvi.torvestad@medfa.uib.no Sentralsjukehuset i Rogaland Kontaktperson:Tonje Nedland Molnes Tlf. 51518078, Fax 51519921 Haukeland Universitetssykehus, Særplass Kontaktperson: Eli Lundal Grøhn Tlf. 55972764, Fax 55972761 4.Kirurgiske blokk: Kontaktperson: Kari T. Strømme Tlf. 55972764, Fax 55972761
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page
6. studieår Norsk Kirurgi er undersøkelse, vurdering og behandling av sykdommer og skader hvor operative inngrep, endoskopiske prosedyrer, bandasjering (gipsing o.l.) er eller kan bli aktuelt. Undervisninga i kirurgiske fag er i form av klinikkar og forelesingar for heile kullet samt gruppeundervisning, kurs og veketeneste ved: Anestesiavd., Ortopedisk avd., Kirurgisk avd., Plastikkirurgisk avd., Nevrokir.avd., Thoraxkirurgisk seksjon, Bergen Legevakt og Kysthospitalet i Hagevik. . Institutt for kirurgiske fag
Score: 10.912516 Details | Listing | Web page