| source Universitetet i Bergen (X) |
level |
department Praktisk pedagogikk (X) |
Vår og haust Engelsk og norsk Fagdidaktikk i engelsk inngår som en del av universitetets engelsklærerutdanning. Sentralt i studiet er spørsmål knyttet til elevers kompetanseutvikling i engelsk og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling. Et grunnleggende spørsmål er hvordan engelskfaglig kunnskap kan utvikles og relateres til det å være engelsklærer. Spesielt viktig er det å utvikle forståelse for hvordan egen språkkompetanse, innsikt i språket og innsikt i egne læringsprosesser kan være bidrag i arbeidet med å tilrettelegge for elevers språklæring. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språk- og kulturfag og med tanke på felles dannings-målsettinger for språkfagene i skolen. Engelskdidaktikk 1 (DIDAENG1) bygger på bacheloreksamen der engelsk inngår på minst 100-nivå. Fagdidaktikken skal relateres til praksis i skolen. Undervisningen blir organisert som forelesninger, seminarer og verkstedsorientert arbeid. IKT tas i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det stilles krav til studentene om dokumentasjon og/eller fremlegging av egne arbeid. Studentene får veiledning av både lærere og medstudenter på arbeidene sine. For å kunne gå opp til eksamen i engelsk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført inntil 2 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. Konkretisering av obligatoriske aktiviteter vil fremgå av semesterplaner. Studenten skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det historisk-filosofiske fakultets prosedyre for undervisningsevaluering. Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe bestående av to tekster og et refleksjonsnotat. Mappen skal ha et omfang på ca 3000 ord, vedlegg ikke medregnet. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. Fagdidaktikarane ved Institutt for framandspråk studierettleiar@if.uib.no
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Vår og haust Engelsk og norsk Fagdidaktikk i engelsk inngår som en del av universitetets engelsklærerutdanning og er en videreføring av modul 1. Sentralt i studiet er spørsmål knyttet til elevers kompetanseutvikling i engelsk og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling. Et grunnleggende spørsmål er hvordan engelskfaglig kunnskap kan utvikles og relateres til det å være engelsklærer. Spesielt viktig er det å utvikle forståelse for hvordan egen språkkompetanse, innsikt i språket og innsikt i egne læringsprosesser kan være bidrag i arbeidet med å tilrettelegge for elevers språklæring. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språk- og kulturfag og med tanke på felles danningsmålsettinger for språkfagene i skolen. Engelskdidaktikk 2 (DIDAENG2) bygger på bacheloreksamen der engelsk inngår på minst 100-nivå, Engelskdidaktikk 1 (DIDAENG1), Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis fra første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. Fagdidaktikken skal relateres til praksis i skolen. Undervisningen blir organisert som forelesninger, seminarer og verkstedsorientert arbeid. IKT tas i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det stilles krav til studentene om dokumentasjon og/eller fremlegging av egne arbeid. Studentene får veiledning av lærere og eventuelt medstudenter på arbeidene sine. For å kunne gå opp til eksamen i engelsk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført inntil 2 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. Konkretisering av obligatoriske aktiviteter vil fremgå av semesterplaner. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med fastsatte prosedyrer for undervisningsevaluering. Eksamensformen er et valg mellom en veiledet prosjektoppgave eller en muntlig eksamen basert på en digital mappe. Ved oppmelding velges eksamensform slik at studenten tar muntlig eksamen i sitt ene fagdidaktiske emne og prosjektoppgave i det andre. Det er anledning til å bytte eksamensform i de to emnene. Frist for å bytte eksamensform vil bli gitt ved semesterstart. Prosjektoppgaven skal ha et omfang på ca. 5000 ord, vedlegg ikke medregnet. Hvis studenten velger muntlig eksamen, skal den digitale mappen være ferdigstilt 96 timer før eksamen. Tekstene i mappen skal reflektere sentrale, fagdidaktiske problemstillinger fra pensum. Mappetekstene er ikke gjenstand for vurdering. Studenten får 15 min. av totalt 30 min. til å presentere innholdet i mappen. Både på prosjektoppgaven og på muntlig eksamen benyttes gradert karakterskala fra A til F. Fagdidaktikarane på Engelsk institutt Fagdidaktikarane på Engelsk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Vår Norsk I fagdidaktikkemna vert fokus retta mot formidling av filosofifaget i skulen. Studentane må difor kunne planleggje, grunngje, gjennomføre og vurdere undervisning i filosofi, med utgangspunkt i eksisterande læreplanar. Dei må og kunne tilpasse undervisninga til elevar med ulike føresetnadar, og dei skal kjenne til ulike undervisningsmetodar og utvikle eit blikk for samanhengen mellom form (undervisningsmetode) og innhald i undervisninga. Dette inneber at studentane skal kunne reflektere over dei ulike didaktiske aspekta ved læringssituasjonar i høve til: - Elevens føresetnader - Læraren sine føresetnader og den måten ho/han formidlar og presenterar stoffet på - Kunnskapane sjølv: kva filosofi er og fagets relevans i dag Vidare skal studentane ha klåre tankar om i kva forstand faget er relevant for det å vere menneskjei dag. Filosofien som eit danningsprosjekt vert sentralt i ein slik samanheng. DIDAFIL2 byggjer på DIDAFIL1 og er særlig retta mot programfaget "Historie og filosofi 2" der ulike historiske, idéhistoriske og filosofiske problemstillingar i samtida er tema. Viktige tema vi skal sjå nærare på er: - Filosofiske diskusjonar om det moderne og det postmoderne - Sanning og objektivitet i relasjon til ulike vitskapar - Eksistens og meining - Fellesskap og individ - Politiske idear og ideologiar - Historisitet Emnet vil i tillegg drøfte ulike måtar å formidle filosofi på. Studiet tar sikte på å auke studentane si kompetanse når det gjeld å gjennomføre, vurdere og vidareutvikle eigne pedagogiske og didaktiske dugleikar - både m.o.t. klasseundervisning så vel som individuell rettleiing. Slik sett er utbyttet av studiet: - Kunne identifisere tankar og idear frå tidlegare tider i vår eiga samtid - Kunne sjå samanhengar mellom diskusjonar om det moderne og det postmoderne og synet på sanning og objektivitet - Evne til å leggje til rette for god undervisning i sentrale filosofiske tema i den nære historia og i vår eiga tid - Medvit om korleis ulike meiningar og eksistensielle tilhøve vil vere med å prege filosofiske samtaler, undervisning og rettleiing - Kunne identifisere samanhengar mellom tankar om politiske idear, ideologiar og ulike menneskesyn, særleg når det gjeld syn på tilhøvet mellom fellesskap og individ - Auking av det etiske medvitet omkring undervisninga si funksjon og omkring relasjonen mellom lærar og elev Emnet skal til liks med DIDAFIL1 føre fram til fagleg, didaktisk, yrkesetisk og sosial kompetanse, som igjen skal føre til naudsynt endrings- og utviklingskompetanse. Dei praktiske sidene ved didaktikken vert sikra gjennom sjølve studieopplegget med seminar, obligatoriske aktivitetar og praksis i skulen. Filosofididaktikk 1 (DIDAFIL1), Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis frå første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. Seminar med obligatorisk deltaking og arbeidskrav: 2 timer per uke i 7 uker. Nettbasert diskusjon og rettleiing. - Ei heimeoppgåve på mellom 1500 og 2500 ord med utgangspunkt i pensum - Drøfting av oppgåva i plenum - Korrigering av heimeoppgåva ut frå plenumsdiskusjonen Vurdering som omfattar: 1) Den korrigerte heimeoppgåva (sjå obligatoriske aktivitetar). Oppgåva skal vere på mellom 1500 og 2500 ord. 2) Munnleg eksamen. På den munnlege eksamenen skal studenten vurdere praksis opp mot teori. Dei to elementa tel like mykje ved utrekning av endeleg karakter for emnet. Karakterskal frå A til F Emnet vert evaluert ved jamne mellomrom studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk og fransk Fagdidaktikk i fransk inngår som en del av universitetets fransklærerutdanning. Sentralt i studiet er spørsmål knyttet til elevers kompetanseutvikling i fransk og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling. Et grunnleggende spørsmål er hvordan franskfaglig kunnskap kan utvikles og relateres til det å være fransklærer. Spesielt viktig er det å utvikle forståelse for hvordan egen språkkompetanse, innsikt i språket og innsikt i egne læringsprosesser kan være bidrag i arbeidet med å tilrettelegge for elevers språklæring. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språkfag og med tanke på felles danningsmålsettinger for språkfagene i skolen. Franskdidaktikk 1 bygger på bacheloreksamen der fransk inngår på minst 100-nivå. Fagdidaktikken skal relateres både til praksis og til fagstudiet. Undervisningen blir organisert som forelesninger, seminarer og verkstedsorientert arbeid. IKT tas i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det stilles krav til studentene om dokumentasjon og/eller fremlegging av egne arbeid. Studentene får tilbakemelding fra medstudenter og veiledning av lærere på arbeidene sine. For å kunne gå opp til eksamen i fransk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført inntil 3 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. Konkretisering av obligatoriske aktiviteter vil fremgå av semesterplaner. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det humanistiske fakultets prosedyre for undervisningsevaluering. Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe. Eksamensmappen skal ha et omfang på ca 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikke medregnet. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. Romansk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk og fransk Fagdidaktikk i fransk inngår som en del av universitetets fransklærerutdanning. Franskdidaktikk 2 (DIDAFRA2) er en videreføring av Franskdidaktikk 1 (DIDAFRA1). Sentralt i emnet er spørsmål knyttet til hvordan man som fransklærer kan legge til rette for alle elevers fransklæring. Et grunnleggende spørsmål er hva det vil si å kunne fransk i dagens samfunn. Spesielt viktig er det å utvikle innsikt i læring i fransk som mangfoldige og individuelle prosesser. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språkfag og med tanke på felles danningsmålsettinger for språkfagene i skolen. Franskdidaktikk 1 (DIDAFRAN1), Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis fra første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. Fagdidaktikken skal relateres både til praksis og til fagstudiet. Undervisningen blir organisert som forelesninger, seminarer og verkstedsorientert arbeid. IKT tas i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det stilles krav til studentene om dokumentasjon og/eller fremlegging av egne arbeid. Studentene får tilbakemelding fra medstudenter og veiledning av lærere på arbeidene sine. For å kunne gå opp til eksamen i fransk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført inntil 3 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. Konkretisering av obligatoriske aktiviteter vil fremgå av semesterplaner. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det humanistiske fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Eksamensformen er en veiledet prosjektoppgave eller en muntlig eksamen med utgangspunkt i digital prosessmappe. Prosjektoppgaven skal ha et omfang på ca 5000 ord, vedlegg ikke medregnet. Den muntlige eksamen har en varighet på ca 30 minutter. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. Romansk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Historiedidaktikk 1 tar for seg historiedelen i ungdomstrinnets samfunnsfagundervisning, og har et pensum på ca. 375 sider. Skolefaget historie - utviklingslinjer Historiens mål og mening har vekslet opp gjennom tidene, fra 1700-tallets vektlegging av gudsfrykt, moral, konge og fedreland, til tanker om forandringer i folks levemåte, skikker og kultur, etter at det var blitt eget fag i skolen i andre halvdel av 1800-tallet. Da kom også politisk lærestoff inn i faget, som ble brukt i kampen for nasjonal frigjøring og nasjonsbygging. Ut på 1900-tallet ble dagliglivet, hverdagens helter og heltinner og sosialhistorien ofret større oppmerksomhet. Andre verdenskrig førte til at skolefagets nasjonsbyggende rolle igjen ble forsterket. Det ble lagt vekt på gjenreisning og samhold, og vekst og utvikling for alle. Etter en periode i andre halvdel av 1900-tallet, der vitenskapsfagets krav til historisk metode og kildekritikk ble fremhevet, og samfunnsanalyse og politikk skjøv sansen for mennesket og det menneskelige i bakgrunnen, fikk enkeltmenneskets historie, sosialhistorien, mentalitetshistorien og lokalhistorien økt betydning. Fokus ble også rettet mot den globale historien. Selv om den lærersentrerte formidlingstradisjonen som var knyttet til vitenskapsfaget, ennå stod sterkt, førte tankene om arbeidsskolen til at det fra slutten av 1930-tallet ble lagt større vekt på konstruktivistisk læringsteori. På 1980-tallet kom det til en viktig endring i skolefaget historie - innholdsmessig og metodisk - ved at begrepet historiebevissthet ble innført. Dermed dreide den tradisjonelle vektleggingen av fag, skole og undervisning over til hvordan faget kunne hjelpe elevene til å forstå sin rolle i den historiske prosess. Elevene ble satt i sentrum ved at det ble lagt vekt på deres personlige holdning til faget - hvordan det kunne hjelpe dem til å oppdage forutsetningene for sammenhengen de stod i, og hvordan dette kvalifiserte for refleksjon over fremtiden. Elevene skulle gjøres til handlekraftige medborgere som kunne møte utfordringene i et demokratisk samfunn i rask forandring. Historiedidaktikk Historiedidaktikk er profesjonell refleksjon over historiefagets egenart og utviklingsforståelse. Den skal drøfte historiefagets funksjon i skolen i forhold til hva det er og hva det kunne eller burde være. Den skal likeledes ta for seg forholdet til vitenskapsfaget, studiefaget og folkefaget historie. Sentralt står drøftingen av skolefagets innhold, overordnede mål, arbeidsmåter og hjelpemidler. Endelig skal historiedidaktikken reflektere over forholdet mellom teori og praksis på en profesjonell måte som utvikler endringskompetanse. Historiedidaktikk 1 (DIDAHIS1) bygger på bacheloreksamen der historie inngår på minst 100-nivå. - forelesninger - undervisningsøvelser - kollokvier - nettbasert diskusjon og rådgivning - presentasjon og diskusjon av egenproduserte undervisningsopplegg - et visst antall hjemmeoppgaver med utgangspunkt i læreboktekster - drøfting av besvarelsene i plenum - fremmøte på forelesningene danner grunnlaget for fagdidaktiske drøftinger av utdanningsforløp, læreplanen og historiedidaktiske problemstillinger. Dette skal lede frem til faglig, didaktisk, yrkesetisk og sosial kompetanse, som igjen skal føre til nødvendig endrings- og utviklingskompetanse. Studenten skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det historisk-filosofiske fakultets prosedyre for undervisningsevaluering. Mappevurdering Historisk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Historiedidaktikk 2 er rettet mot den videregående skolen, og har et pensum på ca. 375 sider. Skolefaget historie - utviklingslinjer Historiens mål og mening har vekslet opp gjennom tidene, fra 1700-tallets vektlegging av gudsfrykt, moral, konge og fedreland, til tanker om forandringer i folks levemåte, skikker og kultur, etter at det var blitt eget fag i skolen i andre halvdel av 1800-tallet. Da kom også politisk lærestoff inn i faget, som ble brukt i kampen for nasjonal frigjøring og nasjonsbygging. Ut på 1900-tallet ble dagliglivet, hverdagens helter og heltinner og sosialhistorien ofret større oppmerksomhet. Andre verdenskrig førte til at skolefagets nasjonsbyggende rolle igjen ble forsterket. Det ble lagt vekt på gjenreisning og samhold, og vekst og utvikling for alle. Etter en periode i andre halvdel av 1900-tallet, der vitenskapsfagets krav til historisk metode og kildekritikk ble fremhevet, og samfunnsanalyse og politikk skjøv sansen for mennesket og det menneskelige i bakgrunnen, fikk enkeltmenneskets historie, sosialhistorien, mentalitetshistorien og lokalhistorien økt betydning. Fokus ble også rettet mot den globale historien. Selv om den lærersentrerte formidlingstradisjonen som var knyttet til vitenskapsfaget, ennå stod sterkt, førte tankene om arbeidsskolen til at det fra slutten av 1930-tallet ble lagt større vekt på konstruktivistisk læringsteori. På 1980-tallet kom det til en viktig endring i skolefaget historie - innholdsmessig og metodisk - ved at begrepet historiebevissthet ble innført. Dermed dreide den tradisjonelle vektleggingen av fag, skole og undervisning over til hvordan faget kunne hjelpe elevene til å forstå sin rolle i den historiske prosess. Elevene ble satt i sentrum ved at det ble lagt vekt på deres personlige holdning til faget - hvordan det kunne hjelpe dem til å oppdage forutsetningene for sammenhengen de stod i, og hvordan dette kvalifiserte for refleksjon over fremtiden. Elevene skulle gjøres til handlekraftige medborgere som kunne møte utfordringene i et demokratisk samfunn i rask forandring. Historiedidaktikk Historiedidaktikk er profesjonell refleksjon over historiefagets egenart og utviklingsforståelse. Den skal drøfte historiefagets funksjon i skolen i forhold til hva det er og hva det kunne eller burde være. Den skal likeledes ta for seg forholdet til vitenskapsfaget, studiefaget og folkefaget historie. Sentralt står drøftingen av skolefagets innhold, overordnede mål, arbeidsmåter og hjelpemidler. Endelig skal historiedidaktikken reflektere over forholdet mellom teori og praksis på en profesjonell måte som utvikler endringskompetanse. Historiedidaktikk 1 (DIDAHIS1), Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis fra første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. - forelesninger - undervisningsøvelser - kollokvier - nettbasert diskusjon og rådgivning - ekskursjon - læremiddelutstilling - presentasjon og diskusjon av egenproduserte undervisningsopplegg - et visst antall hjemmeoppgaver med utgangspunkt i læreboktekster - drøfting av besvarelsene i plenum - fremmøte på forelesningene danner grunnlaget for fagdidaktiske drøftinger av utdanningsforløp, læreplanen og historiedidaktiske problemstillinger. Dette skal lede frem til faglig, didaktisk, yrkesetisk og sosial kompetanse, som igjen skal føre til nødvendig endrings- og utviklingskompetanse. Studenten skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det historisk-filosofiske fakultets prosedyre for undervisningsevaluering. Prosjektoppgave eller muntlig eksamen. Ved oppmelding velges eksamensform slik at studenten tar muntlig eksamen i sitt ene fagdidaktiske emne og prosjektoppgave i det andre. Det er anledning til å bytte eksamensform i de to emnene. Frist for å bytte eksamensform vil bli gitt ved semesterstart. Historisk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk og italiensk Opptak til PPU Fagdidaktikk i italiensk inngår som ein del av italiensklærarutdanninga på universitetet. Sentralt i studiet er spørsmål knytt til elevane si kompetanseutvikling i italiensk og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling. Eit grunnleggjande spørsmål er korleis italienskfagleg kunnskap kan utviklast og relaterast til det å være italiensklærar. Spesielt viktig er det å utvikle forståing for korleis eigen språkkompetanse, innsikt i språket og innsikt i eigne læringsprosessar kan vere bidrag i arbeidet med å leggje til rette for elevane si språklæring. Studiet er organisert slik at noko av undervisninga er tilbod på tvers av språkfaga. Slik vil ein vise fram ein kunnskapsteoretisk samanheng for alle språkfaga og tydeleggjere felles danningsmålsetjingar for språkfaga i skolen. Studiet består av fire målområde: - Fagets legitimering i dagens skole - Teoriar om språklæring - Det å leggje til rette for italiensklæring - Rettleiing og eigenvurdering Gjennom studiet skal studentane utvikle forståing italienskfagets kultur- og danningspotensial og kunne gjere greie for faget si utforming og legitimering i skolen i dag. Dei skal setje seg inn i teoriar om språklæring og sjå desse i høve til arbeidet med elevane si læring i italiensk. Dei skal vere i stand til å undersøkje elevane si italiensk læring og vilkåra for italiensklæring i skolen. Studentane skal utvikle evna til å planleggje og leggje til rette for italiensklæring i høve til nasjonale læreplanar og ulike læringsmåtar hjå elevane. Studentane skal utvikle evna til å rettleie elevane i deira læring og utvikle elevane si innsikt i eiga læring. Italienskdidaktikk 1 (DIDAITAL1) byggjer på ein bachelorgrad med eit faggrunnlag i italiensk som tilsvarar minst 60 stp på 100-nivå. Fagdidaktikken skal relaterast både til praksis i skolen og til fagstudiet. Undervisninga blir organisert som førelesingar, seminar og verkstadsorientert arbeid. IKT vert tatt i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det vert stilt krav til studentane om dokumentasjon av og framlegging av eigne arbeid. Studentane får tilbakemelding frå medstudentar og rettleiing frå lærarar på arbeida sine. Forelesing 18 timar Seminar 6 timar Totalt 24 timar Praksis inntil 5 dagar pr uke/ inntil 7 veker, totalt 60 timar For å kunne gå opp til eksamen i italiensk fagdidaktikk må studentane ha gjennomført minst 2 obligatoriske aktivitetar innan fastsette tidspunkt. Konkretisering av obligatoriske aktivitetar vil gå fram av semesterplanar. Eksamensforma er ei rettleia eksamensmappe. Eksamensmappa skal ha eit omfang på ca 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Det vert nytta karakterskala gradert frå A til F, der F er stryk Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk og italiensk Opptak til PPU Fagdidaktikk i italiensk inngår som ein del av italiensklærarutdanninga på universitetet. Sentralt i emnet er spørsmål knytt til korleis ein som italiensklærar kan leggje til rette for alle elevar si italiensklæring. Eit grunnleggjande spørsmål er kva det vil seie å kunne italiensk i dagens samfunn. Spesielt viktig er det å utvikle innsikt i læring i italiensk som mangfaldige og individuelle prosessar. Studiet er organisert slik at noko av undervisninga er tilbod på tvers av språkfaga. Slik vil ein vise fram ein kunnskapsteoretisk samanheng for alle språkfaga og tydeleggjere felles danningsmålsetjingar for språkfaga i skolen. Studiet består av fire målområde: - Fagets eigenart og utvikling - Teoriar om tekst, kommunikasjon og språklæring - Det å leggje til rette for italiensklæring og utvikling av elevane si innsikt i eiga læring - Lærarstøtte og vurdering Gjennom studiet skal studentane utvikle innsikt i italienskfagets kultur- og danningspotensial og kunne gjere greie for faget si utforming og legitimering i fortid og notid. Dei skal sette seg inn i teoriar om tekst, kommunikasjon og språklæring og kunne sjå desse i høve til arbeidet med å fremje alle elevar si læring i italiensk. Studentane skal kunne vurdere italienskundervisninga ut frå krava i nasjonal læreplan og elevane sine læringsmåtar. Studentane skal utvikle evna til å planleggje og sette i verk læringssituasjonar som legg til rette for den enkelte elev si språklæring på ein formålstenleg måte og ut frå dei mål som er nedfelte i læreplanen. Dei skal utvikle evna til å støtte elevane i deira arbeid med å lære italiensk og lære å lære. Studentane skal kunne vurdere elevane si læring i italiensk både med omsyn til prosess og sluttkompetanse. Italienskdidaktikk 1 (DIDAITAL1), Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis frå første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. Fagdidaktikken skal relaterast både til praksis i skolen og til fagstudiet. Undervisninga blir organisert som førelesingar, seminar og verkstadsorientert arbeid. IKT vert tatt i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det vert stilt krav til studentane om dokumentasjon av og / eller framlegging av eigne arbeid. Studentane får tilbakemelding frå medstudentar og rettleiing frå lærarar på arbeida sine. Forelesing 18 timar Seminar 6 timar Totalt 24 timar Praksis inntil 5 dagar pr veke/ inntil 7 veker, totalt 60 timar For å kunne gå opp til eksamen i italiensk fagdidaktikk må studentane ha gjennomført minst 2 obligatoriske aktivitetar innan fastsette tidspunkt. Konkretisering av obligatoriske aktivitetar vil gå fram av semesterplanar. Eksamensforma er ei rettleia prosjektoppgåve eller ein munnleg eksamen, begge med utgangspunkt i digital prosessmappe. Prosjektoppgåva skal ha eit omfang på ca 5000 ord, vedlegg ikkje medrekna. Den munnlege eksamen varer i ca 30 minutt. Det vert nytta karakterskala gradert frå A til F, der F er stryk. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust Norsk DIDAKUN 1 byggjer på ei innsikt i faget kunsthistorie som minst svarar til innhaldet i grunnemna KUN101, KUN102, KUN103 og KUN104 (60 studiepoeng). Kurset set søkjelys på formidling av faget kunsthistorie, med vekt på skuleverket, der det grunnleggjande spørsmålet er korleis fagkunnskapar kan formidlast til born i ulike aldrar på ein måte som tek omsyn til den einskilde elev sine særeigne, personlege føresetnader. Vidare vil kurset drøfte det faglege i lys av det rammeverket som vert definert gjennom skulen sine fagplanar. Seksjon for kunsthistorie krev at studentane har teke alle fire emna på 100-nivået, eller har tilsvarande bakgrunnskunnskap i kunsthistorie, før dei melder seg på dette emnet. Førelesingar i fagdidaktikk relatert til praksis (seks veker) i skolen. Praksisperioden på seks veker er obligatorisk. Her skal studenten planleggje, gjennomføre og vurdere si eiga undervising i kunsthistorie med utgangspunkt i læreplanane, og på ein måte som tek omsyn til elevane sine føresetnader og eventuelle lokale rammefaktorar. Emnet vert evaluert jamleg. Mappeeksamen. Studentane skriv to essays/artiklar som drøftar teori opp mot praksis. Det vert nytta bokstavkarakterar.
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk DIDAKUN1 byggjer på ei innsikt i faget kunsthistorie som minst svarar til innhaldet i grunnemna KUN101, KUN102, KUN103 og KUN104 (60 studiepoeng). Kurset set søkjelys på formidling av faget kunsthistorie med vekt på skuleverket, der det grunnleggjande spørsmålet er korleis fagkunnskapar kan formidlast til born i ulike aldrar på ein måte som tek omsyn til den einskilde elev sine særeigne, personlege føresetnader. Vidare vil kurset drøfte det faglege i lys av det rammeverket som vert definert gjennom skulen sine fagplanar. Seksjon for kunsthistorie krev at studentane har teke alle fire emna på 100-nivået eller har tilsvarande bakgrunnskunnskapar i kunsthistorie, DIDAKUN1, Pedagogikk første semester (PEDA1), samt bestått praksis frå første semester med praktisk pedagogisk utdanning før dei melder seg på dette emnet. Det vert gjeve fire dobbelttimar undervising i form av førelesingar i fagdidaktikk relatert til praksis (seks veker) i skolen. Det vert også gjeve rettleiing for dei studentane som vel å skrive prosjektoppgåve. Praksisperioden på seks veker er obligatorisk. Her skal studenten planleggje, gjennomføre og vurdere si eiga undervising i kunsthistorie med utgangspunkt i læreplanane på ein måte som tek omsyn til elevane sine føresetnader og eventuelle lokale rammefaktorar. Emnet vert evaluert jamleg. Prosjektoppgåve eller munnleg eksamen. Ved oppmelding vel studenten sjølv eksamensform, slik at studenten tek munnleg eksamen i det eine fagdidaktiske emnet (enten DIDAKUN1 eller DIDAKUN2) og prosjektoppgåve i det andre. Det er høve til å byte eksamensform i dei to emna. Frist for å byta eksamensform vert kunngjort ved semesterstart. Det vert nytta bokstavkarakterar.
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukt. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Bergen. Fagdidaktikk i norsk inngår som ein del av norsklærarutdanninga på universitetet. Grunnleggjande spørsmål i norsk fagdidaktikk er kva norskfagleg kunnskap er, korleis slik kunnskap vert utvikla, og kvifor slik kunnskap er viktig å utvikle i samfunnet vårt. Det blir lagt vekt på å få fram korleis faget målber viktige danningsmål i samfunnet og korleis den plassen faget har i det totale danningsprosjektet til skolen, har endra seg gjennom skolehistoria. Eit sentralt spørsmål er også korleis norskfagleg kunnskap kan utviklast i høve til ulike elevgrupper på ulike nivå og i ulike skoleslag og studieretningar. Refleksjon rundt slike spørsmål er naudsynt når ein norsklærar skal planleggje og gjennomføre god undervisning og kunne møte uføresette situasjonar i klasserommet på ein profesjonell måte. Fagdidaktikk i norsk er organisert slik at noko av undervisninga er tilbod på tvers av språkfaga. Slik vil ein vise fram ein sams kunnskapsteoretisk samanheng mellom alle språk- og kulturfag og tydeleggjere likelydande danningsmålsetjingar for språkfaga i skolen. Studiet har fire målområde: Danning og legitimering Tekstkompetanse, elevteksten, læringsforløp og tilpassa opplæring Rettleiing og vurdering av munnleg og skriftleg tekst Lesing og litteraturdidaktikk Gjennom studiet skal studentane stimulerast til å ta i bruk heile den basisfaglege kompetansen i språk og litteratur som ressurs i undervisninga, ikkje berre som innhaldsressurs, men òg som didaktisk instrument. Gjennom studiet skal studentane utvikle eit fagsyn. Det vil seie at studentane: - kan konkretisere målsetjingane i norskfaget på ein sjølvstendig måte med utgangspunkt i fagleg kunnskap, forståing for kultur- og danningspotensial i faget og kunnskap om den funksjonen faget har hatt i samfunnet i fortid og notid, - skal utvikle evne til å reflektere over og vurdere eiga undervisning for å kunne fornye og utvikle den fagdidaktiske kompetansen i norsk, - skal kunne skape vilkår for å utvikle ein klasseromskultur som fremjar norskfagleg læring og utvikling hos elevane, - skal kunne tileigne seg fagdidaktisk kunnskap for å analysere og tolke ulike slag tekster som vert produserte i norskundervisninga, både klasseromstekster, og individuelle elevtekster, for å skaffe seg innsikt i korleis elevane lærer, - skal utvikle kompetanse til å kunne vurdere lærebøker og andre læremiddel i norsk, og utvikle forståing for korleis ulike arbeidsformer og læremiddel heng saman med den språklege utviklinga og læringa til elevane. Fagdidaktikk i norsk 1 (DIDANOR1) byggjer på ein bachelorgrad med eit faggrunnlag i norsk som tilsvarar minst 100-nivå i nordisk språk og litteratur. - Minst 24 timar førelesingar - 4 timar fellesførelesingar i språkdidaktikk - Minst 3 timar undervisningsverkstad Fagdidaktikken skal relaterast til praksis i skulen. I DIDANOR1 er praksis knytt til ungdomsskulen. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Innlevert utkast til mappeoppgåve Leggje fram undervisningsopplegg på undervisningsverkstad. Mappevurdering med to tekstar: til saman ca 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Oppmelding til eksamen skjer samstundes med registreringa i byrjinga av semestret. Som ved alle skriftlege eksamenar i nordiskfaget blir rett og god språkføring vektlagd. Oppgåva skal leverast etter retningslinjer gjeve på Mi side. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med instituttet sine retningsliner og UiB sitt kvalitetsikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studieveileder@lle.uib.no / studierettleiar@lle.uib.no Tlf: 55 58 24 00 Bergen
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår. Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Bergen. Norskdidaktikk 2 (DIDANOR2) inngår som ein del av norsklærarutdanninga på universitetet og er ei vidareføring av Norskdidaktikk 1 (DIDANOR1). Grunnleggjande spørsmål i norsk fagdidaktikk er kva norskfagleg kunnskap er, korleis slik kunnskap vert utvikla, og kvifor slik kunnskap er viktig å utvikle i samfunnet vårt. Det blir lagt vekt på å få fram korleis faget målber viktige danningsmål i samfunnet og korleis den plassen faget har i det totale danningsprosjektet til skolen, har endra seg gjennom skolehistoria. Eit sentralt spørsmål er også korleis norskfagleg kunnskap kan utviklast i høve til ulike elevgrupper på ulike nivå og i ulike skoleslag og studieretningar. Refleksjon rundt slike spørsmål er naudsynt når ein norsklærar skal planleggje og gjennomføre god undervisning og kunne møte uføresette situasjonar i klasserommet på ein profesjonell måte. Fagdidaktikk i norsk er organisert slik at noko av undervisninga er tilbod på tvers av språkfaga. Slik vil ein vise fram ein sams kunnskapsteoretisk samanheng mellom alle språk- og kulturfag og tydeleggjere likelydande danningsmålsetjingar for språkfaga i skulen. Studiet har fire målområde: - Norskfagleg sjølvforståing og danningshistorie - Sjanger og skriveopplæring - Rettleiing og vurdering av munnleg og skriftleg tekst - Litteraturdidaktikk, språk- og teksthistorie Gjennom studiet skal studentane stimulerast til å ta i bruk heile den basisfaglege kompetansen i språk og litteratur som ressurs i undervisninga, ikkje berre som innhaldsressurs, men òg som didaktisk instrument. Gjennom studiet skal studentane utvikle eit fagsyn. Det vil seie at dei -kan konkretisere målsetjingane i norskfaget på ein sjølvstendig måte med utgangspunkt i fagleg kunnskap, forståing for kultur- og danningspotensial i faget og kunnskap om den funksjonen faget har hatt i samfunnet i fortid og notid. - skal utvikle evne til å reflektere over og vurdere eiga undervisning for å kunne fornye og utvikle den fagdidaktiske kompetansen i norsk, -skal kunne skape vilkår for å utvikle ein klasseromskultur som fremjar norskfagleg læring og utvikling hos elevane, -skal kunne tileigne seg fagdidaktisk kunnskap for å analysere og tolke ulike slag tekster som vert produserte i norskundervisninga, både klasseromstekster, og individuelle elevtekster, for å skaffe seg innsikt i korleis elevane lærer, -skal utvikle kompetanse til å kunne vurdere lærebøker og andre læremiddel i norsk, og utvikle forståing for korleis ulike arbeidsformer og læremiddel heng saman med den språklege utviklinga og læringa til elevane. Norskdidaktikk 2 (DIDANOR2) byggjer på DIDANOR1, Pedagogikk første semester (PEDA1), greidd praksis frå første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg føreset ein eit faggrunnlag som tilsvarar minst 100-nivå i nordisk språk og litteratur. - Minst 20 timar førelesingar Fagdidaktikken skal relaterast til praksis i skulen. I DIDANOR2 er praksis knytt til vidaregåande skule. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. -Obligatorisk rettleiing dersom ein vel prosjektoppgåve -Mappeoppgåve dersom ein vel munnleg eksamen (jf. nedanfor) Eksamensforma er val mellom prosjektoppgåve med rettleiing og munnleg eksamen basert på ei digital mappe. Prosjektoppgåva har eit omfang på ca 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Det ligg føre eigne retningsliner for krav til prosjektoppgåva (sjå desse). Vel studenten munnleg eksamen, skal han ha stilt ferdig ei digital mappe 96 timer før eksamen som sensor og eksaminator kan lese. Tekstene i mappa skal reflektere sentrale, fagdidaktiske problemstillingar frå pensum og praksis. Studenten får 15 min. av totalt 30 min. til å presentere innhaldet i mappa. Som ved alle skriftlege eksamenar i nordisk blir rett og god språkføring vektlagd. Oppmelding til eksamen skjer samstundes med registreringa i byrjinga av semestret. Prosjektoppgåva skal leverast etter retningslinjer gjeve på Mi side. Det vert nytta bokstavkarakterar frå A til F, der F er stryk. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studieveileder@lle.uib.no / studierettleiar@lle.uib.no Tlf: 55 58 24 00 Bergen
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår. Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Bergen. Fagdidaktikk i norsk som andrespråk inngår som ein del av lærarutdanninga på universitetet. Grunnleggjande spørsmål i faget er kva norskfagleg kunnskap er i ein andrespråkskontekst, korleis slik kunnskap vert utvikla i høve til ulike elevgrupper, og kvifor slik kunnskap er viktig å utvikle i det norske samfunnet. Det blir lagt vekt på å få fram korleis faget målber viktige danningsmål i samfunnet og korleis den norskfaglege kompetansen gir grunnlag for læring og deltaking på alle arenaer i det norske samfunnet. Eit viktig spørsmål er korleis norskfagleg kompetanse kan utviklast i høve til ulike elevgrupper med ulik kulturell og språkleg bakgrunn og med ulik tekstkompetanse. Refleksjon rundt slike spørsmål er naudsynt for ein norsklærer som skal planleggje og gjennomføre god norskundervisning på ein profesjonell måte. Fagdidaktikk i norsk som andrespråk er organisert slik at mykje av undervisninga er tilbod på tvers av språkfaga. Slik vil ein vise fram ein felles kunnskapsteoretisk samanheng mellom norsk, norsk som andrespråk og framandspråk. Dersom studentgruppa er større enn fire studentar, vert det tilbydt eigne førelesingar for gruppa. Studiet har fire målområde: - Norsk som andrespråk som danningsfag og reiskapsfag - Læringsgang og tilpassa opplæring - Rettleiing og vurdering av munnleg og skriftleg tekst - Tekstkompetanse og tospråklegheit Gjennom studiet skal studentane utvikle eit fagsyn. Med utgangspunkt i læreplanar i norsk og i norsk som andrespråk skal dei kunne grunngi målsetnader for faget i eit kultur- og danningsperspektiv, utvikle evne til å reflektere over og vurdere eiga undervisning for stadig å kunne fornye og utvikle den fagdidaktiske kompetansen i faget. Dei skal kunne skape vilkår for å utvikle ein klasseromskultur som fremjar læring, utforsking og utvikling hos elevane, og kunne ta i bruk eit breitt register av strategiar for å fremje språkkompetansen og kulturkompetansen hos elevane. Dei skal kunne vurdere lærebøker og andre læremiddel i norsk som andrespråk, og utvikle forståing for korleis ulike arbeidsformer i høve til læremiddel heng saman med den språklige utviklinga og læringa til elevane. Dei skal utvikle kunnskap om og innsikt i hensiktsmessig rettleiing og vurdering knytt til elevane sine munnlege og skriftlege tekster, og ha innsikt i læringsprosessar knytt til tospråklegheit, mellomspråk og samanhenger mellom kulturbakgrunn og tekstkompetanse. Dei skal kunne diskutere korleis tospråklegheit og ulike forhold til skriftkultur i ein fleirkulturell elevgruppe kan påverke arbeid i norskfaget. Fagdidaktikk i norsk som andrespråk 1 (DIDANORAN1) byggjer på ein bachelorgrad med eit faggrunnlag i norsk som andrespråk som tilsvarar minst 100-nivå. Fagdidaktikken skal relaterast til praksis i skulen. Undervisninga blir organisert som førelesingar, seminar og verkstadsorientert arbeid. IKT blir tatt i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekstar. Det vert stilt krav til studentane om dokumentasjon av og / eller framlegging av eigne arbeid. Studentane får rettleiing både frå medstudentar og frå lærarar på arbeida sine. Det er obligatorisk å leggje fram erfaringar på undervisningsverkstad og å levere inn førsteutkast av den eine teksten i eksamensmappa. Mappevurdering med to tekstar: til saman ca 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Rett og god språkføring blir vektlagt. Oppgåva skal leverast elektronisk på Mi side. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med instituttet sine retningsliner og UiB sitt kvalitetsikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studieveileder@lle.uib.no / studierettleiar@lle.uib.no Tlf: 55 58 24 00 Bergen
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Haust og vår. Norsk Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Bergen. Fagdidaktikk i norsk som andrespråk inngår som ein del av lærarutdanninga på universitetet. Grunnleggjande spørsmål i faget er kva norskfaglig kunnskap er i ein andrespråkskontekst, korleis slik kunnskap vert utvikla i høve til ulike elevgrupper, og kvifor slik kunnskap er viktig å utvikle i det norske samfunnet. Det blir lagt vekt på å få fram korleis faget målber viktige danningsmål i samfunnet og korleis den norskfaglege kompetansen gir grunnlag for læring og deltaking på alle arenaer i det norske samfunnet. Eit viktig spørsmål er korleis norskfagleg kompetanse kan utviklast i høve til ulike elevgrupper med ulik kulturell og språkleg bakgrunn og med ulik tekstkompetanse. Refleksjon rundt slike spørsmål er naudsynt for ein norsklærer som skal planleggje og gjennomføre god norskundervisning på ein profesjonell måte. Fagdidaktikk i norsk som andrespråk er organisert slik at mykje av undervisninga er tilbod på tvers av språkfaga. Slik vil ein vise fram ein sams kunnskapsteoretisk samanheng mellom norsk, norsk som andrespråk og framandspråk. Dersom studentgruppa er større enn fire studentar, vert det tilbydt eigne førelesningar for gruppa. Studiet har fire målområde: - Norsk som andrespråk som danningsfag og reiskapsfag - Læringsgang og tilpassa opplæring - Rettleiing og vurdering av munnleg og skriftleg tekst - Tekst og kultur Gjennom studiet skal studentane utvikle eit fagsyn. Med utgangspunkt i læreplanar i norsk og i norsk som andrespråk skal dei kunne grunngi målsetningar for faget i eit kultur- og danningsperspektiv, utvikle evne til å reflektere over og vurdere eiga undervisning for stadig å kunne fornye og utvikle den fagdidaktiske kompetansen i faget. Dei skal kunne skape vilkår for å utvikle ein klasseromskultur som fremjar læring, utforsking og utvikling hos elevane, og kunne ta i bruk eit breitt register av strategiar for å fremja språkkompetansen og kulturkompetansen hos elevane. Dei skal kunne vurdere lærebøker og andre læremiddel i norsk som andrespråk, og utvikle forståing for korleis ulike arbeidsformer i høve til læremiddel heng saman med den språklege utviklinga og læringa til elevane. Dei skal utvikle kunnskap om og innsikt i hensiktsmessig rettleiing og vurdering knytt til elevane sine munnlege og skriftlege tekstar, og vurdere munnlege og skriftlege elevtekstar ut i frå gjeldande vurderingskriterium og eksamenskrav og gjere reie for kva som ligg i heilskapleg vurdering av språkkompetanse. Dei skal kunne diskutere korleis tospråklegheit og ulike forhold til skriftkultur i en fleirkulturell elevgruppe kan påverke arbeid i norskfaget. Fagdidaktikk i norsk som andrespråk 2 (DIDANORAN2) byggjer på DIDANORAN1, Pedagogikk første semester (PEDA101), bestått praksis frå første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg føreset ein eit faggrunnlag som tilsvarar minst 100-nivå i norsk som andrespråk. Fagdidaktikken skal relaterast til praksis i skulen. Undervisninga blir organisert som førelesingar, seminar og verkstadsorientert arbeid. IKT vert tatt i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det vert stilt krav til studentane om dokumentasjon av og / eller framlegging av eigne arbeid. Studentane får rettleiing både frå medstudentar og frå lærarar på arbeida sine. Dersom ein vel prosjektoppgåve, er det obligatorisk med rettleiing. Dersom ein vel munnleg eksamen, må ei digital mappe vere ferdigstilt 96 t før munnleg eksamen. Prosjektoppgåve eller munnleg eksamen. Rett og god språkføring blir vektlagt. Oppgåva skal leverast elektronisk på Mi side. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med instituttet sine retningsliner og UiB sitt kvalitetsikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studieveileder@lle.uib.no / studierettleiar@lle.uib.no Tlf: 55 58 24 00 Bergen
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Høst Norsk Emnet omfatter didaktikk for kristendom og livssynskunnskap (KRL) for ungdomstrinnet. Fagdidaktikkstudiet skal fungere som bindeledd mellom vitenskapsfagene og skolefagene ved at det stimulerer til refleksjon. Religion er synlig på flere områder i samfunnet, og kjennskap til de dominerende verdensreligioner og nye religiøse strømninger bidrar til å gi elevene kulturkompetanse for livet i et flerkulturelt samfunn. Grunnleggende kjennskap til kristen tro og tradisjon utgjør et viktig grunnlag for å forstå norsk og europeisk historie, kunst, kultur, litteratur og dagligliv. Gjennom refleksjon over spørsmål knyttet til elevenes tekster og utsagn, utvikler studentene en profesjonalitet som innebærer at de ikke møter elevene med ferdige svar, men med en undersøkende holdning som hjelper elevene i utformingen av egen identitet. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning med minimum 60 studiepoeng fordypning i kristendomskunnskap/religionsvitenskap/ religionshistorie fra universitet eller høgskole. Arenaer for læring vil være undervisningspraksis i skolen, forelesninger, oppgaveskriving, praktiske oppgaver, seminarer og veiledning. Som tilrettelegging for variert erfaringsinnhenting og utvikling av evne til refleksjon og utprøvende drøfting vil studentene kunne bli pålagt ulike typer obligatoriske oppgaver. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det humanistiske fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Mappeeksamen Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religionsvitenskap
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet omfatter didaktikk for religion og etikk for videregående skole og bygger på emnet DIDAREL1. Fagdidaktikkstudiet skal fungere som bindeledd mellom vitenskapsfagene og skolefagene ved at det stimulerer til refleksjon. Religion er synlig på flere områder i samfunnet, og kjennskap til de dominerende verdensreligioner og nye religiøse strømninger bidrar til å gi elevene kulturkompetanse for livet i et flerkulturelt samfunn. Grunnleggende kjennskap til kristen tro og tradisjon utgjør et viktig grunnlag for å forstå norsk og europeisk historie, kunst, kultur, litteratur og dagligliv. Gjennom refleksjon over spørsmål knyttet til elevenes tekster og utsagn, utvikler studentene en profesjonalitet som innebærer at de ikke møter elevene med ferdige svar, men med en undersøkende holdning som hjelper elevene i utformingen av egen identitet. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning med minimum 60 studiepoeng fordypning i kristendomskunnskap/religionsvitenskap/ religionshistorie fra universitet eller høgskole, Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis fra første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. Arenaer for læring vil være undervisningspraksis i skolen, forelesninger, oppgaveskriving, praktiske oppgaver, seminarer og veiledning. Som tilrettelegging for variert erfaringsinnhenting og utvikling av evne til refleksjon og utprøvende drøfting vil studentene kunne bli pålagt ulike typer obligatoriske oppgaver. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det historisk-filosofiske fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Prosjektoppgave eller muntlig eksamen. Muntlig vil si muntlig med to døgns forberedelsestid. Ved oppmelding velges eksamensform slik at studenten tar muntlig eksamen i sitt ene fagdidaktiske emne og prosjektoppgave i det andre. Det er anledning til å bytte eksamensform i de to emnene. Frist for å bytte eksamensform vil bli gitt ved semesterstart. Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religionsvitenskap
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Høst Norsk og spansk Fagdidaktikk i spansk inngår som en del av universitetets spansklærerutdanning. Sentralt i emnet er spørsmål knyttet til elevers kompetanseutvikling i spansk og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling. Et grunnleggende spørsmål er hvordan spanskfaglig kunnskap kan utvikles og relateres til det å være spansklærer. Spesielt viktig er det å utvikle forståelse for hvordan egen språkkompetanse, innsikt i språket og innsikt i egne læringsprosesser kan være bidrag i arbeidet med å tilrettelegge for elevers språklæring. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språkfag og med tanke på felles danningsmålsettinger for språkfagene i skolen. Spanskdidaktikk 1 bygger på bacheloreksamen der spansk inngår på minst 100-nivå. Fagdidaktikken skal relateres både til praksis og til fagstudiet. Undervisningen blir organisert som forelesninger, seminarer og verkstedsorientert arbeid. IKT tas i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det stilles krav til studentene om dokumentasjon og/eller fremlegging av egne arbeid. Studentene får tilbakemelding fra medstudenter og veiledning av lærere på arbeidene sine. For å kunne gå opp til eksamen i spansk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført inntil 3 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. Konkretisering av obligatoriske aktiviteter vil fremgå av semesterplaner. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det humanistiske fakultets prosedyre for undervisningsevaluering. Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe. Eksamensmappen skal ha et omfang på ca 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikke medregnet. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. Romansk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og spansk Fagdidaktikk i spansk inngår som en del av universitetets spansklærerutdanning. Spanskdidaktikk 2 (DIDASPA2) er en videreføring av Spanskdidaktikk 1 (DIDASPA1). Sentralt i emnet er spørsmål knyttet til hvordan man som spansklærer kan legge til rette for alle elevers spansklæring. Et grunnleggende spørsmål er hva det vil si å kunne spansk i dagens samfunn. Spesielt viktig er det å utvikle innsikt i læring i spansk som mangfoldige og individuelle prosesser. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språkfag og med tanke på felles danningsmålsettinger for språkfagene i skolen. Spanskdidaktikk 1 (DIDASPA1), Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis fra første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. Fagdidaktikken skal relateres både til praksis og til fagstudiet. Undervisningen blir organisert som forelesninger, seminarer og verkstedsorientert arbeid. IKT tas i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det stilles krav til studentene om dokumentasjon og/eller fremlegging av egne arbeid. Studentene får tilbakemelding fra medstudenter og veiledning av lærere på arbeidene sine. For å kunne gå opp til eksamen i spansk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført inntil 3 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. Konkretisering av obligatoriske aktiviteter vil fremgå av semesterplaner. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det humanistiske fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Eksamensformen er en veiledet prosjektoppgave eller en muntlig eksamen med utgangspunkt i digital prosessmappe. Prosjektoppgaven skal ha et omfang på ca 5000 ord, vedlegg ikke medregnet. Den muntlige eksamen har en varighet på ca 30 minutter. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. Romansk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Høst Norsk og tysk Fagdidaktikk i tysk inngår som en del av universitetets tysklærerutdanning. Sentralt i studiet er spørsmål knyttet til elevers kompetanseutvikling i tysk og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling. Et grunnleggende spørsmål er hvordan tyskfaglig kunnskap kan utvikles og relateres til det å være tysklærer. Spesielt viktig er det å utvikle forståelse for hvordan egen språkkompetanse, innsikt i språket og innsikt i egne læringsprosesser kan være bidrag i arbeidet med å tilrettelegge for elevers språklæring. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språkfag og med tanke på felles danningsmålsettinger for språkfagene i skolen. Tyskdidaktikk 1 bygger på bacheloreksamen der tysk inngår på minst 100-nivå. Fagdidaktikken skal relateres både til praksis og til fagstudiet. Undervisningen blir organisert som forelesninger, seminarer og verkstedsorientert arbeid. IKT tas i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det stilles krav til studentene om dokumentasjon og/eller fremlegging av egne arbeid. Studentene får tilbakemelding fra medstudenter og veiledning av lærere på arbeidene sine. For å kunne gå opp til eksamen i tysk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført inntil 3 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. Konkretisering av obligatoriske aktiviteter vil fremgå av semesterplaner. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det historisk-filosofiske fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe. Eksamensmappen skal ha et omfang på ca. 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikke medregnet. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. Germanistisk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og tysk Fagdidaktikk i tysk inngår som en del av universitetets tysklærerutdanning. Tyskdidaktikk 2 (DIDATYS2) er en videreføring av Tyskdidaktikk 1 (DIDATYS1). Sentralt i Tyskdidaktikk 2 er spørsmål knyttet til hvordan man som tysklærer kan legge til rette for alle elevers tysklæring. Et grunnleggende spørsmål er hva det vil si å kunne tysk i dagens samfunn. Spesielt viktig er det å utvikle innsikt i læring i tysk som mangfoldige og individuelle prosesser. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språkfag og med tanke på felles danningsmålsettinger for språkfagene i skolen. Tyskdidaktikk 1 (DIDATYS1), Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis fra første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. Fagdidaktikken skal relateres både til praksis og til fagstudiet. Undervisningen blir organisert som forelesninger, seminarer og verkstedsorientert arbeid. IKT tas i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det stilles krav til studentene om dokumentasjon og/eller fremlegging av egne arbeid. Studentene får tilbakemelding fra medstudenter og veiledning av lærere på arbeidene sine. For å kunne gå opp til eksamen i tysk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført inntil 3 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. Konkretisering av obligatoriske aktiviteter vil fremgå av semesterplaner. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det historisk-filosofiske fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Eksamensformen er en veiledet prosjektoppgave eller en muntlig eksamen med utgangspunkt i digital prosessmappe. Prosjektoppgaven skal ha et omfang på ca 5000 ord, vedlegg ikke medregnet. Den muntlige eksamen har en varighet på ca 30 minutter. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. Germanistisk institutt
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Arenaer for læring vil være undervisningspraksis i skolen, forelesninger, oppgaveskriving, praktiske oppgaver, seminarer og veiledning. Viktige arenaer for integrering mellom naturfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er veiledningssamtaler i tilknytning til praksissituasjoner, oppgaveskriving og veiledningssamtaler, samt deltagelse i diskusjoner, på seminarer og på undervisingsverksted. Førsteamanuensis Tom Klepaker, Institutt for biologi Vår og høst Norsk Emnet omfatter tre ulike kunnskapsområder: Basiskunnskap, refleksjon og praktisk undervisning. Disse tre områdene er på ulik måte knyttet til praktisk yrkesutøving, og synliggjør hvilke ferdigheter og kunnskaper en naturfaglærer må beherske. Emnet vektlegger spesielt kunnskap om elever og ulike måter å tilrettelegging for læring i faget. Studenten skal utvikle kunnskaper knyttet til læring, læreplaner, arbeidsmåter og tilpasset opplæring i naturfagene med vekt på bruk av forsøk, samt elevers interesseområder, tenkemåter og kunnskapsgrunnlag i faget. Videre skal studenten kunne delta i drøftinger av problemstillinger knyttet til læreryrket og til undervisning og læring i naturfagene. Studenten skal også utvikle evner og ferdigheter knyttet til tilrettelegging for elevers læring i ulike læringsfaser og på ulike arenaer i og utenfor skolen, samt kunne benytte ulike praktiske og elevaktive arbeidsmåter. Et sentralt mål er å kunne trekke veksler på både fagdidaktikk, pedagogisk teori og praksiserfaring i møte med utfordringer knyttet til tilrettelegging for læring i naturfagene. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning med minimum 60 studiepoeng fordypning i biologi eller anbefalt emnesammensetning i naturfag på til sammen 90 studiepoeng. Se også studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning generell del. Som tilrettelegging for variert erfaringsinnhenting og utvikling av evne til refleksjon og utprøvende drøfting vil studentene i naturfagenes fagdidaktikk kunne bli pålagt ulike typer obligatoriske oppgaver. Disse kan for eksempel være praktiske oppgaver, refleksjonsnotat, presentasjoner, deltagelse på seminarer samt innlegg i ulike fora i IKT-baserte læringsplattformer. Mappevurdering Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det matematisk-naturfaglige fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Marianne Jensen e-post: marianne.jensen@mi.uib.no
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Arenaer for læring vil være undervisningspraksis i skolen, forelesninger, oppgaveskriving, praktiske oppgaver, seminarer og veiledning. Viktige arenaer for integrering mellom naturfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er veiledningssamtaler i tilknytning til praksissituasjoner, oppgaveskriving og veiledningssamtaler, samt deltagelse i diskusjoner, på seminarer og på undervisingsverksted. Førsteamanuensis Tom Klepaker, Institutt for biologi Vår og høst Norsk Emnet omfatter tre ulike kunnskapsområder: Basiskunnskap, refleksjon og praktisk undervisning. Disse tre områdene er på ulik måte knyttet til praktisk yrkesutøving, og synliggjør hvilke ferdigheter og kunnskaper en naturfaglærer må beherske. Emnet vektlegger spesielt kunnskap om vitenskapsfaget og ulike hovedmål og begrunnelser for skolefaget, samt ulike typer læringsmål og evalueringsformer i naturfag. Studenten skal utvikle kunnskaper knyttet til læring, læreplaner, tilpasset opplæring, arbeidsmåter og vurdering i naturfagene, dannelsesspørsmål knyttet til faget, og om naturvitenskapenes egenart og kunnskapstradisjon. Videre skal studenten kunne delta i drøftinger av problemstillinger knyttet til legitimering av naturfaget som skolen, tilrettelegging for læring i naturfagene og for læring av naturvitenskapelige normer og tenkemåter. Her inngår også vurdering av tverrfaglige tema relatert til skole, læreplaner og vurdering. Denne yrkeskompetansen knyttet til samtale og refleksjon i møte med utfordringer i yrket bygger på fagdidaktisk kunnskap, pedagogisk fagkunnskap og erfaring med undervisning. Studenten skal kunne tilrettelegge for elevers læring i naturfag i ulike læringsfaser og på ulike arenaer i og utenfor skolen og i samarbeid med kolleger, og kunne benytte et bredt repertoar av blant annet dialog- skrive-, IKT-, samarbeidsbaserte, elevaktive og innovative arbeidsmåter. Et sentralt mål er å kunne trekke veksler på både fagdidaktikk, pedagogisk teori og praksiserfaring i møte med utfordringer knyttet til tilrettelegging for læring i naturfag. Grunnkurs fagdidaktikk i naturfag med biologi - DIDABIO1 (eller DIDA101/102), Pedagogikk første semester (PEDA101), samt bestått praksis fra første semester med praktisk pedagogisk utdanning. Som tilrettelegging for variert erfaringsinnhenting og utvikling av evne til refleksjon og utprøvende drøfting vil studentene i naturfagenes fagdidaktikk kunne bli pålagt ulike typer obligatoriske oppgaver. Disse kan for eksempel være praktiske oppgaver, refleksjonsnotat, presentasjoner, deltagelse på seminarer samt innlegg i ulike fora i IKT-baserte læringsplattformer. Prosjektoppgave eller muntlig eksamen. Ved oppmelding velges eksamensform slik at studenten tar muntlig eksamen i sitt ene fagdidaktiske emne og prosjektoppgave i det andre. Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Marianne Jensen e-post: marianne.jensen@mi.uib.no
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Arenaer for læring vil være undervisningspraksis i skolen, forelesninger, oppgaveskriving, praktiske oppgaver, seminarer og veiledning. Viktige arenaer for integrering mellom naturfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er veiledningssamtaler i tilknytning til praksissituasjoner, oppgaveskriving og veiledningssamtaler, samt deltagelse i diskusjoner, på seminarer og på undervisingsverksted. Førsteamanuensis Tom Klepaker, Institutt for biologi Vår og høst Norsk Emnet omfatter tre ulike kunnskapsområder: Basiskunnskap, refleksjon og praktisk undervisning. Disse tre områdene er på ulik måte knyttet til praktisk yrkesutøving, og synliggjør hvilke ferdigheter og kunnskaper en naturfaglærer må beherske. Emnet vektlegger spesielt kunnskap om elever og ulike måter å tilrettelegging for læring i faget. Studenten skal utvikle kunnskaper knyttet til læring, læreplaner, arbeidsmåter og tilpasset opplæring i naturfagene med vekt på bruk av forsøk, samt elevers interesseområder, tenkemåter og kunnskapsgrunnlag i faget. Videre skal studenten kunne delta i drøftinger av problemstillinger knyttet til læreryrket og til undervisning og læring i naturfagene. Studenten skal også utvikle evner og ferdigheter knyttet til tilrettelegging for elevers læring i ulike læringsfaser og på ulike arenaer i og utenfor skolen, samt kunne benytte ulike praktiske og elevaktive arbeidsmåter. Et sentralt mål er å kunne trekke veksler på både fagdidaktikk, pedagogisk teori og praksiserfaring i møte med utfordringer knyttet til tilrettelegging for læring i naturfagene. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning med undervisningskompetanse i geofag. Se også studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning generell del. Som tilrettelegging for variert erfaringsinnhenting og utvikling av evne til refleksjon og utprøvende drøfting vil studentene i naturfagenes fagdidaktikk kunne bli pålagt ulike typer obligatoriske oppgaver. Disse kan for eksempel være praktiske oppgaver. Mappevurdering Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det matematisk-naturfaglige fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Marianne Jensen, e-post: marianne.jensen@mi.uib.no
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page
Arenaer for læring vil være undervisningspraksis i skolen, forelesninger, oppgaveskriving, praktiske oppgaver, seminarer og veiledning. Viktige arenaer for integrering mellom naturfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er veiledningssamtaler i tilknytning til praksissituasjoner, oppgaveskriving og veiledningssamtaler, samt deltagelse i diskusjoner, på seminarer og på undervisingsverksted. Professor Øyvind Mikalsen, Kjemisk institutt, tlf 55 58 48 36 Vår og høst Norsk Emnet omfatter tre ulike kunnskapsområder: Basiskunnskap, refleksjon og praktisk undervisning. Disse tre områdene er på ulik måte knyttet til praktisk yrkesutøving, og synliggjør hvilke ferdigheter og kunnskaper en naturfaglærer må beherske. Emnet vektlegger spesielt kunnskap om elever og ulike måter å tilrettelegging for læring i faget. Studenten skal utvikle kunnskaper knyttet til læring, læreplaner, arbeidsmåter og tilpasset opplæring i naturfagene med vekt på bruk av forsøk, samt elevers interesseområder, tenkemåter og kunnskapsgrunnlag i faget. Videre skal studenten kunne delta i drøftinger av problemstillinger knyttet til læreryrket og til undervisning og læring i naturfagene. Studenten skal også utvikle evner og ferdigheter knyttet til tilrettelegging for elevers læring i ulike læringsfaser og på ulike arenaer i og utenfor skolen, samt kunne benytte ulike praktiske og elevaktive arbeidsmåter. Et sentralt mål er å kunne trekke veksler på både fagdidaktikk, pedagogisk teori og praksiserfaring i møte med utfordringer knyttet til tilrettelegging for læring i naturfagene. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning med minimum 60 studiepoeng fordypning i kjemi eller anbefalt emnesammensetning i naturfag på til sammen 90 studiepoeng. Se også studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning generell del. Som tilrettelegging for variert erfaringsinnhenting og utvikling av evne til refleksjon og utprøvende drøfting vil studentene i naturfagenes fagdidaktikk kunne bli pålagt ulike typer obligatoriske oppgaver. Disse kan for eksempel være praktiske oppgaver, refleksjonsnotat, presentasjoner, deltagelse på seminarer samt innlegg i ulike fora i IKT-baserte læringsplattformer. Mappevurdering Studentene skal ved slutten av semesteret evaluere undervisningen i tråd med Det matematisk-naturfaglige fakultetets prosedyre for undervisningsevaluering. Marianne Jensen e-post: marianne.jensen@mi.uib.no
Score: 11.284242 Details | Listing | Web page