| source Universitetet i Bergen (X) |
level |
department Samanliknande politikk (X) |
Haust og vår Norsk Haust og vår Det er full poengreduksjon mellom 102-metodeemnet i sosiologi, samanliknande politikk og administrasjon og organisasjonsvitskap. Studentane skal gjennom kurset tileigne seg grunnleggjande kunnskap og øving innan samfunnsvitskapleg metode. Siktemålet er å gi studentane forståing for vitskaplege arbeidsmåtar som grunnlag for vidare arbeid med faget, samt å gi dei innsikt i konkrete forskningsteknikkar og korleis desse blir nytta i praksis. Kurset gir ei generell innføring i samfunnsvitskaplege metodar, med vekt på ulike opplegg for innsamling og analyse av forskjellige typar data. I kurset vert m.a. casestudier, historisk metode, komparativ metode, regresjonsanalyse og diskursanalyse, gjennomgått. Studentar som har gjennomført kurset skal kunne gjere greie for grunnleggjande omgrep innan samfunnsvitskapeleg metode. Dei skal kunne gjere velbegrunna metodeval, og gjere kritiske vurderingar av kjelder og data. Studentane skal kunne gjennomføre kvalitative intervjuer, kvalitative tekstanalyser, tabellanalyse, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse. Dei skal dessutan ha kjennskap til mellom anna observasjon som metode, komparativ metode, historisk metode og case studiar. Studentane skal vere kjent med etiske problemstillingar i samfunnsvitskapleg forskning. SOS100 Invitasjon til sosiologi, og SV100 Samfunnsvitskaplege tenkemåtar Førelesingar, seminar, kollokvie og laboratoriearbeid i PC-stover. Talet på førelesingstimar: rundt 36 Talet på seminar/kollokvietimar: 20-24 Innlevering av fire øvingsoppgåver, to i kvalitative og to i kvantitative metodar. Oppgåvene er obligatoriske og skal være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen i emnet. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldig i det aktuelle eksamenssemesteret samt dei to påfølgande eksamenssemestra. Seks timers skriftleg eksamen (09:00-15:00). Tillatte hjelpemiddel på eksamen: Kalkulator. Kun følgjande enkle, ikkje-programmerbare kalkulatorar utan grafisk display vert tillete brukt ved skriftlege prøvar: Alle modellar av typane: Casio FX-82 Hewlett-Packard HP30 Texas instruments TI-30 Fagleg ansvarleg for MET102 kan gjennomføre stikkprøvar av hjelpemidla i eksamenslokalet. A-F Hanne Gravermoen ( hanne.gravermoen@sos.uib.no )
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Haust Norsk Haust og vår For å få ein bachelorgrad ved Det samfunnsvitskaplege fakultet må minimum 10 / maksimum 20 studiepoeng innføringsemne/exfac-emne vere avlagt (utanom ex.phil.). SV-fakultetet har følgjande innføringsemne/exfac-emne: SV100, AORG100, ECON100, GEO100, GLOB101, INFO100, MEVI100, SAMPOL100, SANT101 og SOS100. Exfac-emne frå andre fakultet/institusjonar gir fritak for dette gradskravet. Emnet skal gjere studentane kjende med samfunnsfaga si historie og gi ei innføring i sentrale samfunnsvitskaplege omgrep, metodar og tenkjemåtar. Det skal formidle kunnskap om dei ulike samfunnsvitskaplege disiplinane sine særtrekk så vel som deira fellesfaglege grunnlag. Det vert gitt ei innføring i samfunnsvitskapane si framvekst og utvikling fram til i dag, med vekt på klassiske tema og sentrale omgrep i faga. Ulike metodar, omgrep og modellar som samfunnsforskarar nyttar eller forutset i si forsking vert også introdusert. Bruk av teori, modellar, metode og empiri i samfunnsvitskapen blir kasta lys over gjennom eit utval av teoriar om sentrale samfunnsforhold. Emnet vil også ta opp tilhøvet mellom (den/dei) utforska, forskar og samfunn. Gjennom emnet skal studenten ha tileigna seg ei første, grunnleggjande oversikt over sentrale perspektiv, menneskemodellar, grunnomgrep, metodiske innfallsvinklar og problemstillingar som kjenneteiknar samfunnsvitskaplege studiar. Studenten skal vidare ha fått elementær kjennskap til sentrale bidrag til den samfunnsvitskaplege faghistoria. Endeleg skal studenten ha tileigna seg kunnskap om utvalde, sentrale teoriar og hypotesar innan ulike samfunnsvitskaplege disiplinar, og kunne drøfte deira relevans i høve til dagsaktuelle problemstillingar. Førelesingar Talet på førelesingstimar: 20-24 Ei innleveringsoppgåve (ca 2000 ord). Oppgåva må vere godkjent før eksamen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldig i det aktuelle eksamenssemesteret samt det påfølgjande eksamenssemesteret. 4 timar skuleeksamen Karakterskala A-F Emnet vert evaluert av studentar og faglærar i tråd med vedteken evalueringsplan for alle emne på bachelor- og masternivå i sosiologi. studieveileder@sos.uib.no
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår Studenter som avlegger eksamen i både SAMPOL120 og SAMPOL110 får ein studiepoengreduksjon på 5 poeng. Emnet er ope for studentar ved UiB, men studentar som er tatt opp til bachelorprogrammet i samanliknande politikk, politisk økonomi, europastudier og årsstudiet i samanliknande politikk vert prioritert. Studentene skal tileigne seg ei grunnleggjande forståing av føresetnadane for og stadia i stat- og nasjonsbygging i Europa. Vidare skal kurset gi ei integrert innføring av denne utviklinga som eit forhold mellom institusjonar og aktørar i tid og rom. Emnet gir ei teoretisk innføring i dei historiske og strukturelle vilkåra for stat- og nasjonsbygging i Europa, samt ei empirisk skildring av europeiske politiske system og deira utvikling og struktur. Gjennom dette gir emnet ei brei teoretisk og empirisk innføring i samanliknande politikk som vektlegg samspelet, utviklinga og variasjonane i stat- og nasjonsbygging i Europa. Emnet tar opp mønsteret og bølgerørslene i politisk mobilisering, og utviklingane av og endringane i politiske institusjonar som valsystem, politiske parti og folkevalde organ. Eit sentralt felt i emnet er å skildre og forklare korleis ulike typar av politiske system er bygde opp og fungerer. Det vert gitt ein oversikt over fasane i statsbygging og nasjonsdanning, utforming av dei viktigaste elementa i politiske system, med særleg vekt på politiske institusjonar og konfliktliner som ligg til grunn for partisystem. Emnet legg vekt på variasjonar mellom land og korleis likskap og ulikskap kan forklarast. Studentane skal ha tileigna seg ei grunnleggjande forståing av dei historiske og strukturelle vilkåra for stat- og nasjonsbygging i Europa, samt ei empirisk skildring av europeiske politiske system og deira utvikling og struktur. Studenten skal kunne sjå denne utviklinga som eit forhold mellom institusjonar og aktørar i tid og rom. Studenten skal ha fått ei teoretisk og empirisk innføring i samanliknande politikk som vektlegg samspelet, utviklinga og variasjonane i stat- og nasjonsbygging i Europa, mønsteret og bølgjerørslene i politisk mobilisering, og utviklingane av og endringane i politiske institusjonar som valsystem, politiske parti og folkevalde organ. Studenten skal kunne skildre og forklare korleis ulike typar av politiske system er bygde opp og fungerer, og fått innsikt i fasane i statsbygging og nasjonsdanning, utforming av dei viktigaste elementa i politiske system, med særleg vekt på politiske institusjonar og konfliktliner som ligg til grunn for partisystem. Studentane skal ha fått kjennskap til variasjonar mellom land og korleis likskap og ulikskap kan forklarast. Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse. SAMPOL100 Form: Førelesingar og seminar Timer per veke: rundt 8 Antal veker: rundt 14 veker Innlevering av to øvingsoppgåver, eit essay og ein kronikk. Oppgåvene er obligatoriske og må vere godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen i studieemnet. Deltaking på seminar (minimum 75%).Godkjente obligatoriske oppgåver og deltaking på seminar er gyldig i to undervisningssemestre: det semesteret øvingsoppgåvene vart levert samt det påfølgande undervisningssemesteret. Eksamen består av to deler: 1. Mappeinnhaldet: Det skal leverast inn ein kronikk (1000 ord) og ei emneoppgåve (2000 ord). Oppgåver som overskrider ramane med meir enn 10 prosent kan ikkje gis ståkarakter. 2. Ein åtte timers skriftleg skuleeksamen. Alle eksamensdeler må vere bestått for å få godkjent eksamen i emnet. Det blir brukt gradert karakterskala frå A til F. Mappeinnhaldet tel 1/2, og skoleeksamenen tel 1/2 av den endelege karakteren. Eksamen startar ved innlevering av mappeinnhaldet, og avsluttast med ein åtte timers skriftleg skuleeksamen. Det blir brukt gradert karakterskala frå A til F. Mappeinnholdet teller 1/2, og skoleeksamenen teller 1/2 av den endelige karakteren. Eksamen starter ved innlevering av mappeinnholdet, og avsluttes med en åtte timers skriftlig skoleeksamen. Emnet evaluerast regelmessig. post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og engelsk Haust og vår Emnet er ope for studentar ved UiB, men studentar som er tatt opp til bachelorprogrammet i USA studium, samanliknande politikk, politisk økonomi, europastudium og årsstudiet i samanliknande politikk prioriterast. Studentane skal tileigne seg grunnleggjande kunnskap om og forståing for organiseringa av- og virkemåten i det politiske systemet i USA. USA er ikkje berre eit nytt land fordi det blei etablert etter større sivilisasjoner som Kina, India og Europa. Det er også eit aldrende land fordi det kan spore sine politiske institusjonar lengre tilbake enn dei fleste land i verda i dag. Samstundes er USA den mektigaste statsdanninga verda har sett. Emnet går på innsida av denne store statsdanninga og gir ei innføring i det politiske systemet i USA med tema som grunnlova, maktdelinga (mellom presidenten, kongressen og høgsterett), føderalisme (tilhøva mellom sentralmakta og delstatane), konfliktliner, partisystem, politisk deltaking og det territorielle aspektet ved politikken. I arbeidet med emnet skal studentane ha tileigna seg ein oversikt over det politiske systemet i USA og gjere greie for dei viktigaste delane i grunnloven, politiske institusjonar, politiske åtferd og offentleg politikk. Studentane skal ha opparbeidd grunnleggjande kunnskapar om grunnlova og korleis grunnlova regulerer mogleikane for og avgrensingane i politisk åtferd, korleis grunnloven regulerer samspelet mellom delstatane og den føderale staten, samt den lovgivande, utøvande og dømmande makta. Studentane skal også ha tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om politisk åtferd, politiske parti, val og valkamp samt media og interessegrupper. Studentane skal vidare ha utviklet kunnskapar om viktige innanrikspolitiske saker samt utanriks- og tryggleikspolitikk. Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse. Form: Førelesningar og seminar Timer per veke: rundt 4 Minimum10 veke Godkjent innleveringsoppgåve på 1500-2500 ord. Godkjent obligatorisk arbeidskrav er gyldig inneverande undervisningssemester samt dei påfølgande to semestra. Åtte-timars skriftleg eksamen. Karaktergiving på grunnlag av gradert karakterskala A-F. Emnet blir evaluert jevnlig post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Vår/haust Norsk Kun eksamen i semester med undervisning Emnet er avgrensa til studentar som har SAMPOL110 og MET102. Det er høve til å søkje om opptak til SAMPOL113 same semester som ein tek eksamen i SAMPOL110 og MET102. Opptakskrav Søkjar må ha karakteren C i snitt på fag avlagt under institutt for samanliknande politikk. Søkjarar frå bachelorprogrammet i samanliknande politikk vil verte prioriterte. Normert studieprogresjon vil verte vektlagt. Søkjarar som møter krava ovanfor vil verte vurdert på bakgrunn av søknad og CV, og kan vidare verte vurderte ut i frå intervju. Søknadsprosedyre Søknad og CV sendast til Institutt for samanliknande politikk. Søknadsfrist 15. mai (for vårsemesteret) / 1. november (for haustsemesteret) Mål: Praktikantopphaldet skal bidra til å sjå den faglege kompetansen samanliknande politikk gjev i forhold til aktuelle samfunnsaktørar og arbeidsgivarar. Gjennom observasjon, samhandling, rettleiing og praktisk utøving skal studentane få høve til å verte meir medvitne på eiga yrkesrolle og yrkeshøve. Innhald: Studentane deltek i arbeidsoppgåvene i den bedrifta dei er utplassert i. Det er ein føresetnad at dei får høve til å delta i arbeidsoppgåver som er relevante i forhold til deira faglige kompetanse og i forhold til bedriftene sine behov. Ved semesterstart vert det helde oppstartsseminar med fokus på å bu studentane på praksis, der ein viktig del er å medvitsgjere studentane på sin eigen kompetanse og korleis dei kan nytte denne i praksisen. Vidare går ein igjennom praktiske utfordringar og forslag til løysningar på situasjonar som kan oppstå. Studentane får rettleiing både frå bedrifta og frå institutt for samanliknande politikk. Kvar student får minimum ein individuell rettleiingstime på instituttet, i tillegg til to fellessamlingar der ein drøftar innsendte utkast på praksisrapporter. Studentane skal i ei kort utgreiing drøfte sin egen kompetanse i forhold til praksisen og reflektere over praksissemesteret. Studentane skal i ein praksisrapport drøfte arbeidsoppgåver og praksisbedrift, samt presentere eitt større utgreiingsarbeid. Ein ventar at studentane leverar to utkast til praksisrapport i løpet av semesteret, og kommenterer på medstudentar sine utkast til praksisrapport. Etter fullført praksis skal studenten ha utvikla dugleikar knytt til nytte av fagkunnskapane studiet i samanliknande politikk gjev i ein reell arbeidssituasjon. Studenten har fått øving i å kombinere teori med erfaringsbasert læring og er øvd i å reflektere over forholdet mellom teori og praksis. Studenten har fått trening i observasjon, samhandling, rettleiing og praktisk utøving av faget. Praksisemnet gjev større forståing for korleis bedrifter organiserar arbeidet. Studenten har fått innblikk i reelle og aktuelle situasjonar og fått erfaring med spørsmål knytt til statsvitskap i arbeidslivet. Fullført praksis bidreg til auka medvitsgjering på eiga yrkesrolle og yrkeshøve. Studenten har tileigna seg arbeidsrelevant praktisk kompetanse. MET102 og SAMPOL110 Form: Seminar og individuell rettleiing Tal veker: rundt 16 veker Deltaking på seminar, kommentering på fire medstudentar sine praksisrapportar. Mappeeksamen: Deltaking etter særskilt avtale inngått mellom student, Universitetet i Bergen og praksisbedrift. Innlevering av praksisrapport 4500-6500 ord. Munnleg presentasjon av praksisrapport Bestått/ikkje bestått Kvart semester Hilmar.Mjelde@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Spring/fall English A student who takes exams in both SAMPOL120 and SAMPOL110 will get the total of credits reduced by 5 points. The objective of the course is to provide the students with a basic understanding of political structures, political actors and public policies in the Nordic countries. Content State- and nation building processes of the Scandinavian states, including the current status of ethnic minority groups with the societies. The current structure of the governmental institutions, with a focus on the role of parliament, the relationship between parliaments and the executive power, the structure of the state and the relationships between the central level and regional and local authorities. Political participation, party systems and political representation. This part focuses on the developments of electoral and other forms of participation, the structure of the party system and the linkages between the electorate and the political parties. Included in this theme, is the study of interest organizations and the 'corporatist' nature of Scandinavian societies. The topic of representation covers the operation of the electoral system, the nomination of candidates and the representation of parties and socio-economic groups in parliament. The public policy part of the course focuses particularly on the development of and structure of the Scandinavian welfare state, while the theme on foreign policy is focused on the Scandinavian states relationship to European integration. Through this course it is expected that the students have attained a basic knowledge of the form of government, and public institutions in the Scandinavian countries. After this course, the student should be able to discuss commonalities and differences between the Scandinavian countries related to form of government, the welfare state, parties and party systems, state and nation building and the relationship between the Scandinavian countries and the EU. The student should be able to provide an insight to various institutional, historical and policy processes that unite and separate the Scandinavian countries and thereby discuss the validity of the concept of the Scandinavian model. Fulfilment of general admission requirements. Form: Lectures and seminars Hours per week: approximately 4 Number of weeks: minimum 10 None One week home exam. Length: 3000-4000 words. Exams that exceed the word limit can not receive a pass. Grading A-F This course is evaluated regularly post@isp.uib.no / advice@isp.uib.no / +47 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
This course is offered every autumn semester English Autumn and spring Students aim to acquire an overview of general theories of political mobilization and to improve their ability to critically evaluate these theories and the operationalization of key concepts. Students aim to acquire the skills necessary to discuss relevant topics from a comparative perspective. The main focus of this course is on various forms of political organization such as social movements, organizations and political parties, within democracies. The course covers theories of political mobilization, theories concerning the relationship between organizational forms and democracy, and theories about national and transnational political movements. Particular emphasis is placed on key characteristics of political parties in contemporary democracies: their ideological foundations, the nomination of candidates and selection of leaders, parties and electoral campaigns, and parties and participation in government. Gjennom emnet skal studenten ha tileigna seg ein oversikt over viktige problemstillingar i studiet av politisk mobilisering slik dette kan finnast gjennom politiske parti, friviljuge organisasjonar og sosiale rørsler. Studenten skal ha fått innsikt i korleis politisk mobilisering inngår som del av demokratiske politiske system og ha fått kjennskap til sentrale omgrep, debatter og metodiske utfordringar i studiet av politisk mobilisering. Studenten skal vidare kunne sjå samanhengen mellom ulike mobiliseringsformer og korleis mønstre i politisk mobilisering varierer over tid og i ulike geografiske kontekster. Fulfilment of general admission requirements. MET102, SAMPOL110, SAMPOL115. Form: Lectures and seminars Hours per week: approximately 4 Number of weeks: minimum 10 It is mandatory to participate in the seminars. Six-hour written exam. Grading A-F This course is evaluated regularly. post@isp.uib.no / advice@isp.uib.no / +47 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Spring English Autumn and spring Students may not earn credit for both SAMPOL213 and SAMPOL214. Open for all students who fulfill the general admission requirements. This course presents a rigorous survey of introductory and intermediate-level topics in the study of political economy. Following an introduction to rational choice theory, the course proceeds to survey some rival approaches to the study of the relationship between the state and the economy: neoclassical, Chicago School, Keynesian, and Marxian. Next, we study some varieties of fiscal and monetary public policies and their consequences. We also examine the manners in which the interests of political parties and politicians, as well as the nature of democratic political competition affect the types and forms of macroeconomic policy. Following this, we engage in a detailed study of the nature of the business cycle and economic downturns under capitalism. Special attention will be directed towards the financial crisis of 2007-2009, and its implications on a world scale. The final part of the course moves on to the study of social democracy and the welfare state, adopting a cross-national approach to discover general patterns in how the goals and policies of social democracy and the welfare state emerged and have transformed throughout the twentieth century. This course is divided into the following sections: Introduction: Rational Choice Theory in Political Economy: Macroeconomics: Rival Perspectives on Fiscal and Monetary Policy (A. Principles: B. The Chicago School: C. Marxism: D. Keynes and Keynesianism): Governments and Macroeconomic Policy: Economic Crises on a World Scale: Social Democracy and the Welfare State This course presents a rigorous survey of introductory and intermediate-level topics in the study of political economy. Following an introduction to rational choice theory, the course proceeds to survey some rival approaches to the study of the relationship between the state and the economy: neoclassical, Chicago School, Keynesian, and Marxian. Next, we study some varieties of fiscal and monetary public policies and their consequences. We also examine the manners in which the interests of political parties and politicians, as well as the nature of democratic political competition affect the types and forms of macroeconomic policy. Following this, we engage in a detailed study of the nature of the business cycle and economic downturns under capitalism. Special attention will be directed towards the financial crisis of 2007-2009, and its implications on a world scale. The final part of the course moves on to the study of social democracy and the welfare state, adopting a cross-national approach to discover general patterns in how the goals and policies of social democracy and the welfare state emerged and have transformed throughout the twentieth century. Fulfilment of general admission requirements. MET102, SAMPOL110, SAMPOL115. Hours per week: approximately 4 Number of weeks: minimum 10 None Six-hour written exam. Grading A-F This course is evaluated regularly. post@isp.uib.no / advice@isp.uib.no / +47 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Spring English Students may not earn credit for both SAMPOL213 and SAMPOL214. Open for all students at the University of Bergen. This course presents a rigorous survey of introductory and intermediate-level topics in the study of political economy. Following an introduction to rational choice theory, the course proceeds to survey some rival approaches to the study of the relationship between the state and the economy: neoclassical, Chicago School, Keynesian, and Marxian. Next, we study some varieties of fiscal and monetary public policies and their consequences. We also examine the manners in which the interests of political parties and politicians, as well as the nature of democratic political competition affect the types and forms of macroeconomic policy. Following this, we engage in a detailed study of the nature of the business cycle and economic downturns under capitalism. Special attention will be directed towards the financial crisis of 2007-2009, and its implications on a world scale. This course is divided into the following sections: Introduction: Rational Choice Theory in Political Economy: Macroeconomics: Rival Perspectives on Fiscal and Monetary Policy (A. Principles: B. The Chicago School: C. Marxism: D. Keynes and Keynesianism): Governments and Macroeconomic Policy: Economic Crises on a World Scale. Through this course students will have acquired an overview of introductory and intermediate-level topics in the study of political economy. More specifically, they will have acquired knowledge about rational choice theory, some rival approaches to the study of the relationship between the state and the economy: neoclassical, Chicago School, Keynesian, and Marxian, as well as some varieties of fiscal and monetary public policies and their consequences. In addition, students will be able to understand the manners in which the interests of political parties and politicians, as well as the nature of democratic political competition affect the types and forms of macroeconomic policy. Students will also have acquired an understanding of the nature of the business cycle and economic downturns under capitalism, and their implications on a world scale. Fulfilment of general admission requirements. MET102, SAMPOL110, SAMPOL115 Hours per week: approximately 4 Number of weeks: minimum 8 None Four-hour written examination. Grading A-F The course is evaluated regularly post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Spring English Spring and autum Open to all students at the University of Bergen EU Institutions and Politics aims at giving a good understanding of the polity, politics and policies of the European Union from its beginning to the present. Much emphasis is put on the institutional development towards an ever closer union and the conflicts created by the constant enlargement of the EU. The theoretical perspective combines intergovernmental federalist and supragovernmental functionalist approaches to the understanding of European integration. The first part deals with the history and institutional development of the European Union from its very beginning as an intergovernmental economic community in the 1950s to its supragovernmental and constitutional structure as a political union today. The second part is focused on the political processes and politicisation of the European Union and takes as its point of departure the changes of its institutional structures and functions from the introduction of the Treaty on European Union in 1993 until the European Constitution agreement of 2004. The third part brings an analysis of the most important policy areas of the European Union and its member states, such as the common agricultural policy, the structural and regional policy, cohesion, labour market and social policies, economic and monetary union, common foreign and security policy and research and development policy. Through this course students have acquired knowledge about the history and institutional development of the European Union (EU) from its beginning as an intergovernmental economic community in the 1950s to its present supragovernmental and constitutional structure as a political union. They know the basic theories of European integration, and are familiar with how the political processes and politicisation of the European Union. Students should be able to critically analyse and understand how the EU is functioning as a political system, and they should have an overview of the most important policy areas of the EU and its member states. Fulfilment of general admission requirements. Introductory courses in European Studies, MET102, SAMPOL110, SAMPOL115 Form: Lectures and seminars Hours per week: approximately 16 (not seminars every week, but 3 weeks with approximately 16 hours per week) None Six hour written exam Grading A-F The course is evaluated regularly post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Spring English Spring and autumn Open to all students at the University of Bergen. Students are expected to acquire a fundamental theoretical understanding of the preconditions for and the variations in the development and configuration of the political systems of Latin America. The course provides a theoretical introduction to the historical and structural frame conditions for the development of political regimes in Latin America compared to Europe, as well as an empirical overview of the variations in the development of Latin American political systems and structures. The course deals with the patterns and waves of the processes of political mobilization and change. A central element in the course is to describe and explain how different structures and conflicts influence political regime developments with an emphasis on the struggle for democracy. The course seeks to provide an overview of the phases in state-and nation-building and democratization with a particular emphasis on critical junctures that constitute the basis for the configuration of the most important elements of the political systems as they have developed over time. The course emphasizes variations between countries and how similarities and differences can be explained. The student should have developed a general theoretical understanding of the basic frame conditions for the development of democracy in Latin America and should have acquired fundamental knowledge about the main variations in the process of democratization in the region as well as knowledge about the basic trends in the development of civil-military relations, presidentialism, political parties and party systems. Fulfilment of general admission requirements. SAMPOL110, SAMPOL115, MET102 og SPLA104 Form: Lectures Hours per week: approximately 4 Number of weeks: minimum 10 Six hour written exam. Grading A-F The course is evaluated regularly post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Haust og vår Utvikle kunnskap om sentrale tema, problemstillingar og forskingstradisjonar innan eit forskingsområde. Utvikle evne til å utforme og analysere statsvitskaplege problemstillingar innanfor dette området. Bacheloroppgåva bør ha eit komparativt siktemål. Bacheloroppgåva er organisert som eit eige emnekurs for å leggje til rette for fleksibilitet i studentane sine val av tema. Introduksjonsførelesinga vil difor vere fokusert kring to sentrale aspekt ved oppgåveskriving: metodiske problemstillingar og problemstillingar knytt til sjølve skriveprosessen. Kurset skal munne ut i eit sjølvstendig skriftleg arbeid. Gjennom bacheloroppgåva skal studenten, med utgangspunkt i relevant litteratur på faget, ha fått øving i å gjennomføre eit vitskapleg resonnement og strukturere eit forskingsarbeid innanfor ramma av ein vitskapleg sjanger. Studenten skal vere i stand til å utforme og analysere statsvitskaplege problemstillingar og ha tileigna seg kunnskap om sentrale forskingstradisjonar innanfor eit vald forskingsfelt. Studenten skal kunne nytte relevante datakjelder og metodar for datainnsamling og ha utvikla evne til kritisk vurdering av kjelder, akademisk argumentasjon og bruk av referansar. MET102, SAMPOL115, SAMPOL110 Førelesningar og gruppe og/eller individuell rettleiing. Kvar student har krav på ein rettleiar som godkjenner oppgåve tema og gir råd i arbeidet med bacheloroppgåva. Studenten kan få opp til 4 rettleiingsmøte. Ingen Individuell bacheloroppgåve på 4500 -6500 ord. Oppgåver som overskrider ramma med meir enn 10% kan ikkje få bestått . Bahceloroppgåva skrivast ut frå eit valfritt tema. Det anbefalast at oppgåvetema og problemstilling veljast med utgangspunkt i dei tematiske emnar som det til einkvar tid undervisast i ved instituttet. Studenten kan også velja å ta utgangspunkt i tema som det ikkje undervisast i, men då i samråd med instituttet. Karakterskala A-F Regelmessig post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Spring English Autumn and spring The course is available to students at the master's program in comparative politics, or students accepted to other equivalent master programs The course aims to: Introduce students to ongoing research on central aspects of political development through research based seminars by staff members as well as guest lecturers. Bring students up to date on the frontiers of research and literature in the field. Encourage active participation and independent thinking in engaging with the issues. Provide a forum for students to present essays and project proposals for master projects and develop their research skills through receiving feedback and giving comments on the work of others. Provide opportunities to develop master projects as part of a research group and opportunities for drawing on the department`s international networks. Through this course the student will gain an overview of the theoretical literature and on political representation and democratic accountability, with particular emphasis on the role of electoral processes and opposition versus arenas for deliberation and consensus politics. Students will be familiar with the main debates on how political institutions best represent citizens interests and create accountability - through reforms from above and claims from below, as well as with central methodological debates in the field (structure vs actor centered perspectives, the role of informality). They will also gain knowledge about ongoing empirical research in the field, providing insights into the complexities of institutionalizing democratic representation and vertical accountability in a various social and political contexts. Content: Representation lies at the core of modern democracy, but there are wide differences among political system with regard to the conditions for representation and its institutional form. These differences reflect various normative conceptions regarding what it is that must be represented and why, and how the concerns for representation is best institutionalized without jeopardizing other concerns (efficiency, stability). It examines the normative underpinnings of concepts of representation, looking at their relation to concepts like political opposition, voice and responsiveness, and examines different channels of representation, with particular emphasis on electoral processes, but also exploring less formal channels involving legal institutions, the media and civil society. Elections are integral parts of democracies as instruments for delegation of authority from citizens to representatives. In new and transitional democracies the organization of the electoral process is often characterized by ambiguous rules and problems associated with enforcement of the rules. Within this perspective, it is important to acknowledge that electoral processes essentially begin long before elections actually take place and that the analysis of electoral processes, therefore, requires a long time horizon. The master´s program strengthens students´ analytical abilities and methodological skills. Participation in various seminars and the focus on individual writing ensure the students motivation and ability to work independently in an academic or a professional setting. Methods courses at the master´s level. Bachelor degree in Comparative Politics or equivalent Form: Seminars Hours per week: approximately 2 Number of weeks: minimum 10 The students choose between a take-home exam or an essay. Essay: An essay of 4500 words is written during the term under supervision. The student chooses the subject of their essay independently but with assistance from their lecturer. Take-home exam: An essay of 4500 words is written during a oneweek period. The subject of the essay is given by the department. Essays or exams that exceed the word limit by more than 10% will not receive a pass grade. Grading A-F The course is evaluated regularly. post@isp.uib.no / advice@isp.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Spring English Spring and autumn The course is available to students at the master's program in comparative politics, or students accepted to other equivalent master programs. Objectives: To introduce students to the main political science literature on the European Union. To provide a brief introduction to applications of normative political theory debates to the European Union. To consider alternative explanations of why European integration happens. To introduce students to the political system of European Union so that they are able to distinguish in broad outline the main powers, roles and methods of the main Union institutions. To encourage students to demonstrate understanding of all the foregoing verbally in seminar discussion, and through written work supported by their own reading of the relevant academic literature. Content: Theories of European Integration The Development of the European Union Classifying the European Union as a political entity The Political System of the European Union. Relationships between its principal Institutions, the Commission, the Council of Ministers, the European Parliament and the European Court of Justice. The principal actors in European integration: the Member States, supranational actors, political parties and the EU, citizens/voters and the EU. Normative issues in the understanding of the EU: legitimacy, democracy, rights and the EU. The master's program strengthens students´ analytical abilities and methodological skills. Participation in various seminars and the focus on individual writing ensure the students motivation and ability to work independently in an academic or a professional setting. Bachelor degree in Comparative Politics or equivalent. Methods courses at the master´s level. Form: Seminars Hours per week: (not seminars every week, but 3 weeks with 8 hours per week) Number of weeks: 13 Total number of hours: 26 None The students choose between a take-home exam and an essay. Take-home exam: An essay of 4500 words is written during a one- week period. The subject of the essay is given by the department. Essay: An essay of 4500 words is written during the term under supervision. The student chooses the subject of their essay independently but with assistance from their lecturer. Essays or exams that exceed the word limit by more than 10% will not receive a pass grade. Grading A-F The course is evaluated regularly post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår og høst Ingen Emnet er reservert studentar som er tatt opp til masterprogrammet i samanliknande politikk eller studentar tatt opp på tilsvarande program internasjonalt eller nasjonalt. Læringsmål: Introdusere studentane til den viktigaste litteraturen omkring den skandinaviske modellen i samanliknande perspektiv med særskild vekt på individuelle rettar og kollektiv representasjon. Fremme ein kritisk empirisk og teoretisk refleksjon over den skandinaviske modellen sine særtrekk og korleis desse framstillast i faglitteraturen. Gi ei innføring i dei viktigaste datakjeldane for komparative studier av velferd og demokrati, og korleis desse kan brukast i arbeidet med å skrive ei masteroppgåve. Innhald: Førelesningar og studentpresentasjonar av den viktigaste litteraturen rundt den skandinaviske modellen for velferd og demokrati i eit samanliknande perspektiv. Empiriske studiar av institusjonelle variasjonar, politisk representasjon og det sivile samfunn, sentrale politikkområde og sosial integrasjon og mekanismar. Aktivt arbeid blant studentane med samanliknande databasar og metodar som kan brukast i skrivinga av masteroppgåver. Gjennom dette mastergradskurset skal studentane ha tileigna seg ein oversikt over den viktigaste litteraturen og dei sentrale debattane knytt til temaet velferd og demokrati. Studentar som har vore med på seminaret skal ha fått innsikt i teoretiske og empiriske studiar om relasjonen mellom velferdsstat og demokrati, relasjonen mellom stat og sivilsamfunn og om sivilsamfunnet sin demokratiske rolle. Gjennom aktiv deltaking i seminaret vil studenten få styrka sin analytiske evne og vidareutvikla evna til kritisk vurdering av omgrep og teoriar, samt evna til munnleg og skriftleg akademisk framstilling. Bachelorgrad i samanliknande politikk eller tilsvarande. Metodekurs på masternivå. Form: Seminar Timer per veke: rundt 2 Veker: rundt 10 Ingen 1 veke heimeeksamen, maksimum 4500 ord Karakterskala A-F Jevnlig post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Vår og haust Norsk og engelsk Vår og haust Emnet er reservert studentar som er tatt opp til masterprogrammet i samanliknande politikk. Målsetting: Utvikle kunnskap om sentrale tema, problemstillingar og forskingstradisjonar innan eit forskingsområde. Utvikle evne til å utforme, drøfte og analysere statsvitskapelege problemstillingar innanfor dette området. Masteroppgåva bør ha eit komparativt siktemål. Gjennom arbeidet med masteroppgåva skal studenten ha oppnådd innsikt i utføringa av eit sjølvstendig forskingsarbeid innan gitte tidsrammer. Studenten skal ha utviklet forståing for korleis ein vitskapelig problemstilling skal utformast og følgjes gjennom anvending av komparativ politisk teori og metode. Studenten skal ha skaffa seg brei kunnskap om forskinga på det feltet som er relevant for tema til oppgåva, og utvikla evne til kritisk vurdering av denne forskinga. Gjennom arbeidet med oppgåva skal studenten ha utvikla analytiske evner og metodiske ferdigheiter som gjer han i stand til å raskt setja seg inn i nye problemstillingar, vurdere og tileigne seg ny fagkunnskap, og bruke denne kunnskapen i sjølvstendige analyser av aktuelle samfunnsspørsmål på ulike områder. Studenten skal også ha utvikla innsikt i og oppøvd evna til vurdering av grunnleggjande etiske problemstillingar ein stillast ovanfor i praktisk forskingsverksemd. Innhald: Arbeidet med masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsprosjekt som munnar ut i ei avhandling. Studenten veljar oppgåvetema i samråd med rettleiar. Studenten skal ha tileigna seg kunnskap om sentrale tema, problemstillingar og forskingstradisjonar innan eit forskingsområde. Vidare skal studenten kunne utforme, drøfte og analysere statsvitskaplege problemstillingar innanfor dette området samt opparbeidd ei kritisk haldning til forskinga på området. Gjennom arbeidet med masteroppgåva skal studenten ha opparbeidd ei evne til å gjennomføre eit sjølvstendig forskingsarbeid innan gitte tidsrammer. Studenten skal ha utvikla forståing for korleis ei vitskapleg problemstilling skal utformast og forfølgjast gjennom bruk av politisk teori og metode. Gjennom arbeidet med oppgåva skal studenten ha utvikla analytiske evner og metodiske ferdigheiter samt kunne vere i stand til å raskt setje seg inn i nye problemstillingar, vurdere og tileigne seg ny fagkunnskap, og bruke denne kunnskapen i sjølvstendige analyser av aktuelle samfunnsspørsmål. Studenten skal også ha styrka evna til vurdering av forskingsetiske problemstillingar i praktisk forskingsverksemd. SAMPOL304, SAMPOL305, samt to av kursa SAMPOL311, SAMPOL315, SAMPOL316, SAMPOL318, SAMPOL322. SAMPOL304, SAMPOL305 samt to av kursa: SAMPOL311, SAMPOL315, SAMPOL316, SAMPOL318, SAMPOL322 Individuell rettleiing. Innlevering av masteroppgåve på 80-100 sider. Oppgåver som overskrider denne ramma med meir enn 10 % kan ikkje gis ståkarakter. Formkrav for oppgåva er spesifisert i rettleiingsheftet. Innleveringsdatoar: 20. februar, 20. mai, 20. september og 20. november. Karakterskala A-F Emnet evalueres jevnlig post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Emnet skal gi studenten kunnskaper om samfunnsvitenskapelig metode generelt og feltmetodikk spesielt. Etter endt kurs skal studenten være i stand til å utarbeide et vitenskapelig forskningsopplegg både med hensyn til prosjekteringsfasen og innsamling og analyse av data. Kurset gir undervisning i kvalitativ og kvantitativ metode og ser både på ulike datainnsamlingsteknikker og ulike metoder for prosessering og analyse av data. En selvstendig komponent i kurset er prosjektskisseseminaret som gir undervisning i, og studentene trening i, å skrive en prosjektskisse til et vitenskapelig arbeide. Denne skissen skal sees som en del av forarbeidet til Sampol 608 Masteroppgave. Undervisningen i kurset søker å dekke følgende hovedtema: Planlegging: Politisk kartlegging: hva ser en etter. Strategier for informasjonsinnsamling i en annen kulturell kontekst Fokus/problemstilling Metodevalg: hvilke metoder er egnet for hva Forholdet mellom informasjonsinnsamlingsmetoder og informasjonsbehandling Metoder for informasjonsinnsamling: Observasjon: deltagende/ikke deltagende Ustrukturert intervju Strukturert intervju Tekstanalyse/dokumentanalyse Survey Metoder for informasjonsbehandling og analyse: Small vs. large N, fortolkning/objektivitet/generalisering/trekke slutninger Hypotetisk deduktiv metode/induktiv metode Statistikk Evaluering av metodene Ufordringer på feltarbeid Forskningsstrategier Studenten skal ha oppnådd kunnskapar om samfunnsvitskapleg metode generelt og feltmetodikk spesielt. Etter kursslutt skal studenten vere i stand til å utarbeide eit vitskapleg forskingsopplegg både med omsyn til prosjekteringsfasen og innsamling og analyse av data. Studenten skal ha utvikla innsikt i kvalitativ og kvantitativ metode, ulike datainnsamlingsteknikkar og ulike metodar for prosessering og analyse av data. Ein sentral del av denne mestringsprosessen er utarbeidinga av ei prosjektskisse til eit vitskapleg arbeid. Undervisningen gis over en periode på 6 måneder og er organisert i form av helgesamlinger. For å gå opp til eksamen skal studenten levere en prosjektskisse for et vitenskapelig arbeide som skal godkjennes av faglærer.
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Kurset fokuserer på korrupsjon i ulike kontekster med hovedvekt på politisk korrupsjon og hvilken rolle dette spiller for demokrati. Kurset gir innsikt i årsaker til korrupsjon og metoder for å granske og bekjempe dette. Det vil bli lagt spesielt vekt på hvordan norske aktører i utlandet kan forholde seg til korrupsjon og ser både på internasjonale standarder og lokale normer. Forelesninger, seminar og IKT- baserte kollokvier med fokus på oppgaveløsning, kommentar og fagdiskusjon. 4 ukers hjemmeeksamen. Studenten skal gjennom kurset tileigne seg teoretiske og empiriske kunnskapar og tilnærmingsmåtar til emnet korrupsjonsgransking og ha opparbeidd ei forståing av korrupsjon i ulike kontekster med hovudvekt på politisk korrupsjon og kva slags rolle dette speler for demokrati. Studenten skal ha utvikla evne til å diskutere årsaker til korrupsjon og metodar for å granske og motarbeide korrupsjon og kjenne til dei utfordringar som norske aktørar i utlandet møter, mellom anna gjennom bistandsarbeid.
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Haust og vår Det er full poengreduksjon mellom 102-metodeemnet i sosiologi, samanliknande politikk og administrasjon og organisasjonsvitskap. Studentane skal gjennom kurset tileigne seg grunnleggjande kunnskap og øving innan samfunnsvitskapleg metode. Siktemålet er å gi studentane forståing for vitskaplege arbeidsmåtar som grunnlag for vidare arbeid med faget, samt å gi dei innsikt i konkrete forskningsteknikkar og korleis desse blir nytta i praksis. Kurset gir ei generell innføring i samfunnsvitskaplege metodar, med vekt på ulike opplegg for innsamling og analyse av forskjellige typar data. I kurset vert m.a. casestudier, historisk metode, komparativ metode, regresjonsanalyse og diskursanalyse, gjennomgått. Studentar som har gjennomført kurset skal kunne gjere greie for grunnleggjande omgrep innan samfunnsvitskapeleg metode. Dei skal kunne gjere velbegrunna metodeval, og gjere kritiske vurderingar av kjelder og data. Studentane skal kunne gjennomføre kvalitative intervjuer, kvalitative tekstanalyser, tabellanalyse, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse. Dei skal dessutan ha kjennskap til mellom anna observasjon som metode, komparativ metode, historisk metode og case studiar. Studentane skal vere kjent med etiske problemstillingar i samfunnsvitskapleg forskning. SOS100 Invitasjon til sosiologi, og SV100 Samfunnsvitskaplege tenkemåtar Førelesingar, seminar, kollokvie og laboratoriearbeid i PC-stover. Talet på førelesingstimar: rundt 36 Talet på seminar/kollokvietimar: 20-24 Innlevering av fire øvingsoppgåver, to i kvalitative og to i kvantitative metodar. Oppgåvene er obligatoriske og skal være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen i emnet. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldig i det aktuelle eksamenssemesteret samt dei to påfølgande eksamenssemestra. Seks timers skriftleg eksamen (09:00-15:00). Tillatte hjelpemiddel på eksamen: Kalkulator. Kun følgjande enkle, ikkje-programmerbare kalkulatorar utan grafisk display vert tillete brukt ved skriftlege prøvar: Alle modellar av typane: Casio FX-82 Hewlett-Packard HP30 Texas instruments TI-30 Fagleg ansvarleg for MET102 kan gjennomføre stikkprøvar av hjelpemidla i eksamenslokalet. A-F Hanne Gravermoen ( hanne.gravermoen@sos.uib.no )
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Haust Norsk Haust og vår For å få ein bachelorgrad ved Det samfunnsvitskaplege fakultet må minimum 10 / maksimum 20 studiepoeng innføringsemne/exfac-emne vere avlagt (utanom ex.phil.). SV-fakultetet har følgjande innføringsemne/exfac-emne: SV100, AORG100, ECON100, GEO100, GLOB101, INFO100, MEVI100, SAMPOL100, SANT101 og SOS100. Exfac-emne frå andre fakultet/institusjonar gir fritak for dette gradskravet. Emnet skal gjere studentane kjende med samfunnsfaga si historie og gi ei innføring i sentrale samfunnsvitskaplege omgrep, metodar og tenkjemåtar. Det skal formidle kunnskap om dei ulike samfunnsvitskaplege disiplinane sine særtrekk så vel som deira fellesfaglege grunnlag. Det vert gitt ei innføring i samfunnsvitskapane si framvekst og utvikling fram til i dag, med vekt på klassiske tema og sentrale omgrep i faga. Ulike metodar, omgrep og modellar som samfunnsforskarar nyttar eller forutset i si forsking vert også introdusert. Bruk av teori, modellar, metode og empiri i samfunnsvitskapen blir kasta lys over gjennom eit utval av teoriar om sentrale samfunnsforhold. Emnet vil også ta opp tilhøvet mellom (den/dei) utforska, forskar og samfunn. Gjennom emnet skal studenten ha tileigna seg ei første, grunnleggjande oversikt over sentrale perspektiv, menneskemodellar, grunnomgrep, metodiske innfallsvinklar og problemstillingar som kjenneteiknar samfunnsvitskaplege studiar. Studenten skal vidare ha fått elementær kjennskap til sentrale bidrag til den samfunnsvitskaplege faghistoria. Endeleg skal studenten ha tileigna seg kunnskap om utvalde, sentrale teoriar og hypotesar innan ulike samfunnsvitskaplege disiplinar, og kunne drøfte deira relevans i høve til dagsaktuelle problemstillingar. Førelesingar Talet på førelesingstimar: 20-24 Ei innleveringsoppgåve (ca 2000 ord). Oppgåva må vere godkjent før eksamen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldig i det aktuelle eksamenssemesteret samt det påfølgjande eksamenssemesteret. 4 timar skuleeksamen Karakterskala A-F Emnet vert evaluert av studentar og faglærar i tråd med vedteken evalueringsplan for alle emne på bachelor- og masternivå i sosiologi. studieveileder@sos.uib.no
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår Studenter som avlegger eksamen i både SAMPOL120 og SAMPOL110 får ein studiepoengreduksjon på 5 poeng. Emnet er ope for studentar ved UiB, men studentar som er tatt opp til bachelorprogrammet i samanliknande politikk, politisk økonomi, europastudier og årsstudiet i samanliknande politikk vert prioritert. Studentene skal tileigne seg ei grunnleggjande forståing av føresetnadane for og stadia i stat- og nasjonsbygging i Europa. Vidare skal kurset gi ei integrert innføring av denne utviklinga som eit forhold mellom institusjonar og aktørar i tid og rom. Emnet gir ei teoretisk innføring i dei historiske og strukturelle vilkåra for stat- og nasjonsbygging i Europa, samt ei empirisk skildring av europeiske politiske system og deira utvikling og struktur. Gjennom dette gir emnet ei brei teoretisk og empirisk innføring i samanliknande politikk som vektlegg samspelet, utviklinga og variasjonane i stat- og nasjonsbygging i Europa. Emnet tar opp mønsteret og bølgerørslene i politisk mobilisering, og utviklingane av og endringane i politiske institusjonar som valsystem, politiske parti og folkevalde organ. Eit sentralt felt i emnet er å skildre og forklare korleis ulike typar av politiske system er bygde opp og fungerer. Det vert gitt ein oversikt over fasane i statsbygging og nasjonsdanning, utforming av dei viktigaste elementa i politiske system, med særleg vekt på politiske institusjonar og konfliktliner som ligg til grunn for partisystem. Emnet legg vekt på variasjonar mellom land og korleis likskap og ulikskap kan forklarast. Studentane skal ha tileigna seg ei grunnleggjande forståing av dei historiske og strukturelle vilkåra for stat- og nasjonsbygging i Europa, samt ei empirisk skildring av europeiske politiske system og deira utvikling og struktur. Studenten skal kunne sjå denne utviklinga som eit forhold mellom institusjonar og aktørar i tid og rom. Studenten skal ha fått ei teoretisk og empirisk innføring i samanliknande politikk som vektlegg samspelet, utviklinga og variasjonane i stat- og nasjonsbygging i Europa, mønsteret og bølgjerørslene i politisk mobilisering, og utviklingane av og endringane i politiske institusjonar som valsystem, politiske parti og folkevalde organ. Studenten skal kunne skildre og forklare korleis ulike typar av politiske system er bygde opp og fungerer, og fått innsikt i fasane i statsbygging og nasjonsdanning, utforming av dei viktigaste elementa i politiske system, med særleg vekt på politiske institusjonar og konfliktliner som ligg til grunn for partisystem. Studentane skal ha fått kjennskap til variasjonar mellom land og korleis likskap og ulikskap kan forklarast. Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse. SAMPOL100 Form: Førelesingar og seminar Timer per veke: rundt 8 Antal veker: rundt 14 veker Innlevering av to øvingsoppgåver, eit essay og ein kronikk. Oppgåvene er obligatoriske og må vere godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen i studieemnet. Deltaking på seminar (minimum 75%).Godkjente obligatoriske oppgåver og deltaking på seminar er gyldig i to undervisningssemestre: det semesteret øvingsoppgåvene vart levert samt det påfølgande undervisningssemesteret. Eksamen består av to deler: 1. Mappeinnhaldet: Det skal leverast inn ein kronikk (1000 ord) og ei emneoppgåve (2000 ord). Oppgåver som overskrider ramane med meir enn 10 prosent kan ikkje gis ståkarakter. 2. Ein åtte timers skriftleg skuleeksamen. Alle eksamensdeler må vere bestått for å få godkjent eksamen i emnet. Det blir brukt gradert karakterskala frå A til F. Mappeinnhaldet tel 1/2, og skoleeksamenen tel 1/2 av den endelege karakteren. Eksamen startar ved innlevering av mappeinnhaldet, og avsluttast med ein åtte timers skriftleg skuleeksamen. Det blir brukt gradert karakterskala frå A til F. Mappeinnholdet teller 1/2, og skoleeksamenen teller 1/2 av den endelige karakteren. Eksamen starter ved innlevering av mappeinnholdet, og avsluttes med en åtte timers skriftlig skoleeksamen. Emnet evaluerast regelmessig. post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og engelsk Haust og vår Emnet er ope for studentar ved UiB, men studentar som er tatt opp til bachelorprogrammet i USA studium, samanliknande politikk, politisk økonomi, europastudium og årsstudiet i samanliknande politikk prioriterast. Studentane skal tileigne seg grunnleggjande kunnskap om og forståing for organiseringa av- og virkemåten i det politiske systemet i USA. USA er ikkje berre eit nytt land fordi det blei etablert etter større sivilisasjoner som Kina, India og Europa. Det er også eit aldrende land fordi det kan spore sine politiske institusjonar lengre tilbake enn dei fleste land i verda i dag. Samstundes er USA den mektigaste statsdanninga verda har sett. Emnet går på innsida av denne store statsdanninga og gir ei innføring i det politiske systemet i USA med tema som grunnlova, maktdelinga (mellom presidenten, kongressen og høgsterett), føderalisme (tilhøva mellom sentralmakta og delstatane), konfliktliner, partisystem, politisk deltaking og det territorielle aspektet ved politikken. I arbeidet med emnet skal studentane ha tileigna seg ein oversikt over det politiske systemet i USA og gjere greie for dei viktigaste delane i grunnloven, politiske institusjonar, politiske åtferd og offentleg politikk. Studentane skal ha opparbeidd grunnleggjande kunnskapar om grunnlova og korleis grunnlova regulerer mogleikane for og avgrensingane i politisk åtferd, korleis grunnloven regulerer samspelet mellom delstatane og den føderale staten, samt den lovgivande, utøvande og dømmande makta. Studentane skal også ha tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om politisk åtferd, politiske parti, val og valkamp samt media og interessegrupper. Studentane skal vidare ha utviklet kunnskapar om viktige innanrikspolitiske saker samt utanriks- og tryggleikspolitikk. Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse. Form: Førelesningar og seminar Timer per veke: rundt 4 Minimum10 veke Godkjent innleveringsoppgåve på 1500-2500 ord. Godkjent obligatorisk arbeidskrav er gyldig inneverande undervisningssemester samt dei påfølgande to semestra. Åtte-timars skriftleg eksamen. Karaktergiving på grunnlag av gradert karakterskala A-F. Emnet blir evaluert jevnlig post@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page
Vår/haust Norsk Kun eksamen i semester med undervisning Emnet er avgrensa til studentar som har SAMPOL110 og MET102. Det er høve til å søkje om opptak til SAMPOL113 same semester som ein tek eksamen i SAMPOL110 og MET102. Opptakskrav Søkjar må ha karakteren C i snitt på fag avlagt under institutt for samanliknande politikk. Søkjarar frå bachelorprogrammet i samanliknande politikk vil verte prioriterte. Normert studieprogresjon vil verte vektlagt. Søkjarar som møter krava ovanfor vil verte vurdert på bakgrunn av søknad og CV, og kan vidare verte vurderte ut i frå intervju. Søknadsprosedyre Søknad og CV sendast til Institutt for samanliknande politikk. Søknadsfrist 15. mai (for vårsemesteret) / 1. november (for haustsemesteret) Mål: Praktikantopphaldet skal bidra til å sjå den faglege kompetansen samanliknande politikk gjev i forhold til aktuelle samfunnsaktørar og arbeidsgivarar. Gjennom observasjon, samhandling, rettleiing og praktisk utøving skal studentane få høve til å verte meir medvitne på eiga yrkesrolle og yrkeshøve. Innhald: Studentane deltek i arbeidsoppgåvene i den bedrifta dei er utplassert i. Det er ein føresetnad at dei får høve til å delta i arbeidsoppgåver som er relevante i forhold til deira faglige kompetanse og i forhold til bedriftene sine behov. Ved semesterstart vert det helde oppstartsseminar med fokus på å bu studentane på praksis, der ein viktig del er å medvitsgjere studentane på sin eigen kompetanse og korleis dei kan nytte denne i praksisen. Vidare går ein igjennom praktiske utfordringar og forslag til løysningar på situasjonar som kan oppstå. Studentane får rettleiing både frå bedrifta og frå institutt for samanliknande politikk. Kvar student får minimum ein individuell rettleiingstime på instituttet, i tillegg til to fellessamlingar der ein drøftar innsendte utkast på praksisrapporter. Studentane skal i ei kort utgreiing drøfte sin egen kompetanse i forhold til praksisen og reflektere over praksissemesteret. Studentane skal i ein praksisrapport drøfte arbeidsoppgåver og praksisbedrift, samt presentere eitt større utgreiingsarbeid. Ein ventar at studentane leverar to utkast til praksisrapport i løpet av semesteret, og kommenterer på medstudentar sine utkast til praksisrapport. Etter fullført praksis skal studenten ha utvikla dugleikar knytt til nytte av fagkunnskapane studiet i samanliknande politikk gjev i ein reell arbeidssituasjon. Studenten har fått øving i å kombinere teori med erfaringsbasert læring og er øvd i å reflektere over forholdet mellom teori og praksis. Studenten har fått trening i observasjon, samhandling, rettleiing og praktisk utøving av faget. Praksisemnet gjev større forståing for korleis bedrifter organiserar arbeidet. Studenten har fått innblikk i reelle og aktuelle situasjonar og fått erfaring med spørsmål knytt til statsvitskap i arbeidslivet. Fullført praksis bidreg til auka medvitsgjering på eiga yrkesrolle og yrkeshøve. Studenten har tileigna seg arbeidsrelevant praktisk kompetanse. MET102 og SAMPOL110 Form: Seminar og individuell rettleiing Tal veker: rundt 16 veker Deltaking på seminar, kommentering på fire medstudentar sine praksisrapportar. Mappeeksamen: Deltaking etter særskilt avtale inngått mellom student, Universitetet i Bergen og praksisbedrift. Innlevering av praksisrapport 4500-6500 ord. Munnleg presentasjon av praksisrapport Bestått/ikkje bestått Kvart semester Hilmar.Mjelde@isp.uib.no / studieveileder@sampol.uib.no / 55583316
Score: 11.900801 Details | Listing | Web page