| source Universitetet i Oslo (X) |
level Avansert emne på masternivå (23) Videregående emne på bachelornivå (13) Grunnemne på bachelornivå (3) |
department Sosiologi og samfunnsgeografi (X) |
Samfunnsgeografi foretar systematiske analyser av romlige mønstre, strukturer og prosesser. Det blir lagt vekt på tids- og stedsspesifikke (kontekstuelle) forhold. Regional utvikling blir sett på som et resultat av samspillet mellom globale og nasjonale prosesser av økonomisk, teknologisk, sosial og politisk karakter samt spesifikke historisk betingede lokale forhold på de aktuelle studiestedene. Konsekvenser av romlige strukturer og endringsprosesser for mennesker, samfunn og miljø er vesentlig i samfunnsgeografiske analyser. Et eksempel er betydningen for menneskers geografiske mobilitet og levekår av endringer i lokaliseringsmønstre av økonomisk aktivitet. Sentrale forskningstemaer i samfunnsgeografi er strukturendringer i vestlig næringsliv, industrivekst og forurensning, byvekst og urbanisering, politiske, sosiale og demografiske prosesser, miljøproblemer, fattigdom og ulikhet. Det blir lagt stor vekt på å se sammenhenger mellom forhold og prosesser i forskjellige deler av verden og mellom Nord og Sør. Analyser av samfunnsmessige prosessers betydning for regional ulikhet står sentralt i samfunnsgeografi. Slike analyser egner seg godt til kritisk og konstruktiv innsikt i samfunnet. Innføringsemnet omfatter et bredere felt av forhold og prosesser enn de påfølgende temaemnene (10 sp). Det gir en innføring i grunnleggende begreper og de viktigste sidene av faget.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Emnet gir en innføring i kvantitativ metode. Undervisningen består av forelesninger og av seminarer hvor studentene løser oppgaver under veiledning. I tillegg til skoleeksamen skal studentene i grupper på tre utføre en prosjektoppgave/spørreundersøkelse.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Dette er et introduksjonskurs som retter søkelys mot byer som bosted og arbeidssted, som knutepunkt og som arena for mangesidige aktiviteter. Økonomiske og teknologiske endringer står sentralt gjennom deler av kurset, og trekkes inn på flere måter. For det første presenteres teorier og empirisk kunnskap om byenes strategiske rolle i økonomien. For det andre belyses virkninger av økonomisk og teknologisk endring, for eksempel befolkningsutvikling, økonomisk ulikhet, segregasjon, flytting, arbeidsreiser og ’elektronisk mobilitet’. Et annet hovedtema er byenes sosiale og kulturelle karakter. Her presenteres eldre og nyere kunnskap om persepsjon (”mental maps”), atferd, livsmønstre og levekår i byer. Dessuten kommer vi inn på menneskelige kulturers betydning for byers utvikling, og betydningen av forestillinger og representasjoner om byen for menneskers handlinger og valg, for eksempel når det gjelder flytting. Som et tredje hovedtema tar kurset opp byplanlegging og bypolitikk. Vi går særlig inn på to temaer – bærekraftig byutvikling og utvikling av "entrepenørpolitikk", det vil si politikk som søker å fremme byenes konkurransekraft. Kurset retter særlig søkelyset mot europeiske byer.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Du skal:
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Dette emnet studerer betydningen av pågående globaliseringsprosesser for ulike politiske arenaer, skalaer og aktører. Det legges vekt på å forstå globalisering som et sett av komplekse, motsetningsfylte og kontekstuelle prosesser som skaper begrensninger og muligheter for ulike politiske aktører, interesser og strategier. Sentrale tema i kurset omfatter omstrukturering av nasjonalstaten under globalisering i retning av ”governance” lokalt, nasjonalt og internasjonalt; betydningen av globalisering for formell og substansiell demokratisering lokalt og nasjonalt; og muligheter og begrensninger for kollektive politiske aktører. Emnet tar for seg forhold og prosesser i ulike deler av verden, men med stor vekt på land i sør.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Emnet bygger på emner du har tatt på 1000- og 2000-nivå og egner seg derfor bedre senere i studieforløpet. Emnet er en videreføring av temaer innen bygeografi og økonomisk geografi, og er bygget opp rundt fire hovedtemaer: Internasjonalisering og globalisering, byers indre differensiering (som inkluderer sosial ulikhet, polarisering, segregasjon, integrasjon og gentrifisering), læring og innovasjon (både teoretiske perspektiver, regional utvikling og innovasjonspolitikk) og byutvikling og byplanlegging (inkludert byplanhistorie, postmoderne bypolitikk, bærekraftig byutvikling og betydningen av IKT og inftrastrukturnettverk). Emnet omhandler forhold innen vestlige industrialiserte land, med et særlig søkelys på Europa. Et mål er at studentene skal se økonomisk, teknologisk, sosial og kulturell endring i sammenheng med byers og regioners indre utvikling og befolkningens levekår.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Dette emnet bygger på emner på 1000- og 2000-nivå, og egner seg derfor senere i studieforløpet. Emnet inneholder utviklingsteori hvor noen utvalgte teorier leses i original. Teori og empiri blir behandlet for utvalgte temaer: urbanisering og fattigdom, rural utvikling, industrialisering og internasjonal arbeidsdeling, etisk produksjon og handel, politikk og utvikling, samt bistand. Videre dreier emnet seg om utviklingsstrategier. Det blir lagt vekt på å diskutere strategier som springer ut av forskjellige politiske og ideologiske retninger, samt statens og sosiale bevegelsers rolle i disse.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Hovedtemaene i dette emnet er kvalitativ metode sett i forhold til kvantitativ metode, datainnsamling og intervjuing, kvalitative data og tolkning, casestudier og analytisk generalisering, og makt og etikk.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Emnet er obligatorisk, og omhandler ulike tenkemåter, begreper og metodologiske utfordringer innen samfunnsgeografisk forskning. Først presenteres enkelte utviklingslinjer og nøkkelbegreper i faget. Deretter går vi gjennom fire strategier for etablering av kunnskap, henholdsvis realisme, idealtypemetodologi, ”grounded theory” og sosial konstruktivisme. Til slutt belyser vi tre metodologiske alternativer - enkelt-case, fler-case (komparativ analyse) og kvantitativ modellering. Mer konkrete metodevalg, for eksempel mellom kvalitative intervjuer og tekstanalyse, er ikke en del av dette kurset.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Særpensumet består av et individuelt valgt pensum på 700 sider som godkjennes av veileder. Pensumet skal bygge opp om arbeidet med masteroppgaven. Denne litteraturen kan for eksempel være byggesteiner i teorikapittelet ditt. Det er derfor viktig at du har begynt å jobbe med temaet for masteroppgaven din når du velger særpensum. Det forutsettes at veilederforholdet er etablert for at du skal kunne melde deg opp til eksamen i særpensum.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Semesteroppgaven skal være et selvstendig arbeid over en begrenset problemstilling. Du kan velge å skrive denne semesteroppgaven i stedet for å skrive en masteroppgave på 60 studiepoeng. Alle studenter må ha en av de vitenskapelig ansatte som veileder. En eventuell ekstern bi- eller hovedveileder må godkjennes av instituttet.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Arbeidet med den selvstendige vitenskapelige oppgaven er kjernen i masterstudiet. Alle studenter må ha en av de vitenskapelig ansatte som veileder. En eventuell ekstern bi- eller hovedveileder må godkjennes av instituttet.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Emnet gir en fordypning i nyere teorier om byers økonomiske, teknologiske, kulturelle og sosiale utvikling. Kjerneområdet i pensum dekker sammenhenger mellom økonomisk endring og ulike former for differensiering, blant annet segregasjon. Et tilknyttet tema er sammenhengene mellom fysisk mobilitet, eller hverdagsreiser, byutvikling og urbanitet. Vi ser også på fremveksten av en ”elektronisk” urbanisme, og hvordan bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi bidrar i transformasjonen av byer. Emnet belyser prosesser på flere geografiske nivåer; fra globale prosesser via prosesser i den enkelte by til prosesser i byenes nabolag. Vi legger særlig vekt på stedsrelaterte faktorer, blant annet tar vi opp temaer som lokal fattigdom ("place poverty"), etniske territorier, livsstilsterritorier og militariserte territorier ("fortified enclaves").
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
I emnet legges det opp til en fordypning i nyere teorier om bypolitikk og byplanlegging. Det legges særlig vekt på å forstå sammenhengene mellom på den ene siden sosiale, kulturelle og økonomiske endringer (som postmoderne byutvikling og globalisering) og på den andre siden framveksten av nye former for bypolitikk og -planlegging (som entreprenørpolitikk, "governance", nabolagsstrategier og "new urbanism") i vestlige storbyer. Emnet omhandler også utfordringene knyttet til arkitektonisk utforming, byforming og byplanlegging på et lavt geografisk nivå, enten det gjelder boligblokker i sentrumsområder eller forstedenes utvikling. En sentral problemstilling er hva slags urbanisme som følger av en mer privatisert og pluralistisk byutvikling. Samtidig rettes søkelyset mot den lokale kontekstens betydning. Det gis konkrete eksempler, også norske, på hvordan de nye planleggingsidealene og -modellene settes ut i livet. I emnet legges det vekt på å eksemplifisere og diskutere teorienes kontekstuelle forutsetninger.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Emnet gir en innføring i sentrale perspektiver og debatter i politisk geografi. Politisk geografi studerer betydningen av geografi i politiske prosesser, dvs. problemstillinger omkring makt og politikk i forhold til geografisk rom, sted og skala. I dette emnet gis det først en historisk gjennomgang av fagfeltets utvikling med fokus på geopolitikk. Her skisseres en faglig utvikling fra geografisk determinisme, via marxistisk politisk økonomi til poststrukturalistisk kritisk geopolitikk. Hoveddelen av kurset fokuserer på politisk geografiske perspektiver og debatter vedrørende den moderne staten. Her legges det vekt på strategisk-relasjonelle syn på stat og politikk og på konstitueringen av politisk skala i lys av globalisering. Det fokuseres spesielt på forskningstema innenfor og tilnærminger til stat/sivilsamfunn-relasjoner, politisk representasjon, mobilisering og deltagelse.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Emnet gir en innføring i sentrale tema innenfor kritisk geopolitikk og politisk geografi. Diskurs, representasjoner og makt er sentrale tema, og sammenhengen mellom språklige konstruksjoner og politiske handlinger vil bli vektlagt. Orientalisme, nasjonsdiskurser og grenser er tema som illustrerer hvordan diskurser konstrueres over tid og forankres i institusjoner på en måte som gjør dem varige og politisk virkningsfulle. Den siste delen av emnet vil gi en teoretisk innføring i begreper som makt og motstand, og også her er det diskursive aspektet ved makt sentralt.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Kurset bygger videre på temaer som ble introdusert i SGO2200 og SGO3100. Kurset gir en innføring i nyere teoriretninger som evolusjonær og relasjonell økonomisk geografi. Spenning mellom det lokale og globale vil bli adressert. Tematisk vil det bli fokusert på temaer som innovasjon, næringsklynger, foretakets rolle og periferiens situasjon.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Du skal:
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Emnet gir en innføring i sentrale temaer, begreper og perspektiver i sosiologien. Undervisningen vektlegger å belyse forholdet mellom sosiologisk teori og forskning. Sosiologi har blitt kalt faget om "mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket". På dette emnet viser vi hvordan viktige områder som velferdsstat, arbeid, familie, kultur, etnisitet og hverdagsliv kan forstås i en større samfunnsmessig sammenheng. Klassiske sosiologiske teorier og begreper som klasse, makt, kjønn og sosial ulikhet blir definert og brukt gjennom hele emnet. Mange av instituttets sentrale lærerere vil presentere sin egen forskning gjennom forelesningene.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Målet med emnet er å gi en innføring i hva som kjennetegner en sosiologisk tenkemåte. Med henblikk på dette er pensum satt sammen for både å presentere nyere sosiologisk forskning og gi en introduksjon til sentrale sosiologiske teorier og begreper. Undervisningen vektlegger å belyse forholdet mellom teoretiske begreper og perspektiver og anvendt forskning. Emnet tematiserer også prosessen som har ført fram til forskningen. Målet med dette er å gi innsikt i hvordan sosiologisk kunnskap blir til.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Hva kjennetegner menneskelig handling? Hvordan skal vi forstå forholdet mellom individ og samfunn? Hva holder samfunn sammen? Sosiologiens klassikere reiste slike problemstillinger, og de gjorde det særlig i forhold til spørsmålet om hva som er egenartet ved moderne samfunnsformer. Sosiologiens klassiske tradisjon gir dyptloddende kritiske perspektiver på moderne samfunn; et sentralt mål med emnet er derfor å stimulere deg til å reflektere over hva som er særegent ved å leve i den moderne epoke.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Hva kjennetegner menneskelig handling? Hvordan skal vi forstå forholdet mellom individ og samfunn? Hva holder samfunn sammen? Sosiologiens klassikere reiste slike problemstillinger, og de gjorde det særlig i forhold til spørsmålet om hva som er egenartet ved moderne samfunnsformer. Sosiologiens klassiske tradisjon gir dyptloddende kritiske perspektiver på moderne samfunn; et sentralt mål med emnet er derfor å stimulere deg til å reflektere over hva som er særegent ved å leve i den moderne epoke.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Emnet behandler hvordan vi danner kunnskap om samfunnsforhold gjennom forskningsarbeid.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
Kurset gir en introduksjon til moderne sosiologisk teori. Sentrale temaer er hvordan vi skal forstå handling, samhandling, rolle, identitet, forholdet individ–samfunn, moderne samfunn, kultur og kjønn. Teoretikere som blir presentert, er bl.a. R. Boudon, P. Bourdieu, J. Coleman, M. Foucault, E. Goffman, J. Habermas, R.K. Merton, T. Parsons og D. Smith. Målet med kurset er at du vil få en grunnleggende kunnskap om ulike tilnærminger og posisjoner innen sosiologisk teori. På bakgrunn av dette kan du oppøve din evne til å reflektere selvstendig, systematisk og kritisk over de utfordringer det reiser å studere sosial samhandling og moderne sosialt liv i et sosiologisk perspektiv.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page
I kurset vil det bli undersøkt og diskutert forskjellige sosiologiske teoriers forsøk på å forstå og forklare "utilsiktede og uforutsette konsekvenser" (UIK). Det vil si "uoverstemmelser mellom indivduell intensjon og aggregerte samfunnsmessige konsekvenser, et (kanskje) viktigere og viktigere samfunnsfenomen, men også en relativt ny innsikt i samfunnsvitenskapene.
Score: 11.322168 Details | Listing | Web page