| source Universitetet i Oslo (X) |
level Avansert emne på masternivå (43) Grunnemne på bachelornivå (11) Videregående emne på bachelornivå (6) Doktorgradsemne (1) |
department Statsvitenskap (X) |
Statsvitenskap er studiet av politikk. Hva innebærer det? Hvilke spørsmål søker faget svar på? Hvordan går forskere frem for å finne troverdige svar? Dette emnet presenterer et utvalg temaer som står sentralt i faget, med vekt på sammenhengen mellom grunnleggende problemstillinger og spørsmål knyttet til spesifikke og gjerne dagsaktuelle saker eller hendelser. Det gir videre et første innblikk i statsvitenskapens ”verktøykasse”, med særlig vekt på sentrale begreper som skal hjelpe oss til å tenke presist og systematisk gjennom faglige problemstillinger. Endelig gir emnet trening i egen bruk av disse begrepene i analyse av konkrete saker, institusjoner og prosesser.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Du skal kjenne til viktige begreper innenfor metodelæren, og kunne gjøre rede for sentrale samfunnsvitenskapelige metoder for å samle inn, bearbeide og analysere data.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnet er videre aktuelt som videre-/etterutdanning for alle som har behov for en innføring i eller oppfrisking av denne typen kunnskap i forbindelse med arbeidet sitt, enten dette er som journalist i medier, lærere i skolen, medarbeidere i offentlige eller private organisasjoner der en benytter seg av forskningresultater, eller andre med en interesse for å følge med i samfunnsdebatten som ønsker å kunne vurdere kritisk og selvstendig bruken av samfunnsvitenskapelige forskningsresultater i denne debatten.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Du får kjennskap til viktige ideologiske tradisjoner og blir fortrolig med sentrale standpunkter innenfor politisk tenkning. Dessuten oppøves din evne til å analysere politisk argumentasjon og selv delta i slik argumentasjon. Dette emnet vil også, gjennom diskusjon av studentenes besvarelse av oppgaver, formidle allmenne råd og vink om analytisk drøfting og skriftlig fremstilling.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Internasjonal politikk er inndelt i fire emneområder. Det første emneområdet er en generell innføring i egenskaper ved det internasjonale statssystemet. Det andre tar for seg målsetninger og virkemidler i utformingen av staters utenrikspolitikk. Her vil hovedvekten av de empiriske illustrasjonene være knyttet til norsk utenrikspolitikk. Under det tredje emneområdet diskuteres ulike økonomiske og politiske konfliktrelasjoner mellom stater. Det fjerde emneområdet omhandler ulike samarbeidsformer mellom stater med vekt på internasjonale institusjoners rolle i å bilegge konflikter og fremme samarbeid.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Dette emnet gir en innføring i EU som et politisk system. EU sies ofte å være et unikt politisk system; en hybrid mellom mellomstatlighet og overnasjonalitet, og det er mange forskjellige statsvitenskaplige teorier som forsøker å belyse og forklare hvordan EU fungerer.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnet er delt i tre hoveddeler. Den første av disse tar for seg miljø- og ressursforvaltning som politisk utfordring på det internasjonale plan, og skisserer hovedtrekk i utviklingen av internasjonalt samarbeid på dette feltet. Her introduseres også sentrale begreper og annet analytisk verktøy som vil bli brukt senere i kurset. Den andre delen - som utgjør halvparten av kurset - vil analysere nærmere et mindre utvalg internasjonale regimer for miljø- og ressursforvaltning. I denne gjennomgangen vil vi også behandle Norges rolle i utviklingen av samarbeidet, samt regimenes betydning for Norge. Kursets siste del analyserer knapphet på naturressurser som mulig kilde til konflikt, og kontroll over knappe ressurser som mulig kilde til makt.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnet omhandler aktiviteter som tar sikte på å påvirke politiske avgjørelser. Det gir kunnskap om slike aktiviteter i Norge og de andre nordiske landene. Et viktig siktemål er å sammenligne de nordiske landene.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Emnet beskriver både Stortinget, regjeringen og forvaltningen, men det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og forholdet mellom stat og kommuner. Det gis en grunninnføring i EU-institusjonenes struktur og funksjon. Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen er ett element i dette. Utvalgte områder av offentlig politikk blir også belyst, blant annet velferdsstatens oppgaver og matpolitikk.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Forelesningene handler i første rekke om endringene i forholdet mellom utøvende myndighet ved konge –regjering og Stortinget, slik dette har nedfelt seg konstitusjonelt og institusjonelt. Samme relasjon vurderes dessuten komparativt. Andre temaer er borgernes innflytelse gjennom partiene og andre kanaler for påvirkning, for eksempel i form av lobbyvirksomhet. Endelig vurderes den rollen mediene spiller som formidlere mellom politikere og opinion.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Mennesket synes å være den eneste art i dyreriket som er i stand til å utrydde andre fullt og helt. Hvorfor? Hva er ondskap? Er overgriperne moralske dyr og sadister, eller ordinære mennesker? Hvem er ofre? Kan begrepet 'skyld' på noen måte knyttes til dem?
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Dette emnet bygger på STV1200, og gir en mer inngående behandling av allmenn teori om internasjonal politikk. Det gir først en innføring i de viktigste fagtradisjonene (”skolene”) i studiet av internasjonal politikk. Disse skiller seg fra hverandre bl.a. med hensyn til hva de ser som de viktigste kjennetegn ved det internasjonale politiske systemet (bl.a. innslagene av ”anarki” og ”samfunn”), og hvordan de oppfatter staters interesser (bestemt av statens posisjon i systemet, formet av interesser i samfunnet gjennom interne politiske prosesser, eller sosialt konstruert). Deretter behandles mer spesifikke bidrag til teoriutvikling innenfor tre brede områder av faget: studiet av staters utenrikspolitikk, studiet av internasjonalt samarbeid, og studiet av internasjonal konflikt og konfliktløsning.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Formålet med emnet er å gi en innføring i sentrale teorier om maktforhold og samhandlingsprosesser i internasjonal økonomi. Det vil bli presentert ’klassiske’ teoribidrag, men hovedvekten vil ligge på dagens teoridebatt innen forskningsfeltet Internasjonal Politisk Økonomi (IPØ). Emnet vil mer spesifikt gi innføring i teorier omkring industriell organisasjon, institusjonell teori, teorier om finanstransaksjoner og handelsteori. Ulike aspekter ved begrepet globalisering vil stå sentralt. Et mål for emnet er å avdekke de politiske prosesser og institusjoner som fremmer globalisering av økonomisk virksomhet og diskutere nasjonale og internasjonale konsekvenser av globaliseringen. Her vil teoretiske resonnement illustreres med empiriske eksempler fra det internasjonale produksjons-, finans- og handelssystemet. Sammenlikning mellom ulike økonomiske sektorer og land vil også bli trukket inn.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Fordypningsemnet i komparativ politikk behandler ulike teoriretninger innenfor fagområdet og gir en innføring i politikk i ulike land, primært i Europa. Det har fem hovedtemaer:
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnet behandler institusjonsutvikling og politikkutforming i offentlig sektor.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnet gir en bred og videregående innføring i ulike tilnærmingsmåter, teorier, perspektiver og modeller i organisasjonsteorien, med særlig innblikk i organisasjonsteoriens relevans for studier av offentlige organisasjoner.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Et hovedformål med emnet er å øve opp evnen til å arbeide selvstendig med faglige spørsmål, og skrive en fagartikkel (bacheloroppgave) som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig fremstilling og argumentasjon. Du skal selv avgrense fordypningstema, formulere en problemstilling, gjennomføre en faglig forsvarlig analyse, og rapportere i form av en bacheloroppgave på om lag 10-15 sider. I tillegg til skrivetrening, gir seminardelen av emnet øvelse i muntlig presentasjon og kritisk, faglig diskusjon.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnet kvalifiserer til å gjennomføre empiriske og teoretiske undersøkelser innenfor samfunnsfag generelt og statsvitenskap spesielt.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Du skal:
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Masteroppgaven er en forskningsrapport som skrives til slutt i studiet, og den skal oppfylle alminnelige krav til vitenskapelig publisering. Det er rom for å behandle empiriske, så vel som rent teoretiske eller normative spørsmål. Masteroppgaven skal inneholde en presis problemstilling, begrunnede metodevalg og systematisk argumentasjon. Studentene er selv ansvarlige for valg av tema for oppgaven, undersøkelsesopplegg og gjennomføring. Ta gjerne kontakt med relevante faglærere før du søker om veileder, for å få råd om temavalg og informasjon om mulig tilknytning til forskningsprosjekter.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnets formål er å gi en innføring i normativ politisk analyse. Likheter og forskjeller mellom normativ og deskriptiv analyse blir belyst. Viktige ideer og standpunkter- for eksempel konsekvensetikk, deontologi og kontraktteori - vil bli drøftet. Utvalgte problemstillinger behandles i større detalj: ansvar og medansvar, sosial rettferdighet og etikk i internasjonale relasjoner. Etiske problemstillinger knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond (utland) vil bli brukt som et gjennomgående eksempel.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnet, som er organisert i tre deler, gir en drøftende innføring i implikasjonene for politisk analyse av ulike forutsetninger om rasjonalitet. I emnets første del gis det et grunnlag for å anvende spillteoretiske modeller samt drøfte spillteoriens rekkevidde og begrensninger. I emnets annen del gis det på samme måte et grunnlag for å analysere språklig kommunikasjon: samtaler eller ”interlokusjoner”, med utgangspunkt i J. L. Austins språkfilosofi (“How to do things with words”) og spillteorien; likeledes retorikk og propaganda. Forholdet mellom kommunikativ og strategisk interaksjon i ulike betydninger av disse uttrykkene diskuteres i den forbindelse. I emnets siste del gis det et grunnlag for å analysere forhandlinger.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Emnets formål er å gi en innføring i flere forskjellige tradisjoner for og tilnærminger til analyse av tekster. Sentrale teoretiske perspektiver på teksters samfunnsmessige og politiske betydning skal presenteres. Ulike former for diskursanalyse blir viet mye oppmerksomhet. Det viktigste formål med emnet er å utvikle den metodisk bevissthet og de ferdigheter som trengs for å gjennomføre gode samfunnsvitenskapelige tekstanalyser i praksis. Dette vil i stor grad skje gjennom arbeid med eksempler og gjennom diksusjon av studentenes egne prosjekter.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Politisk etikk gir, for det første, en innføring i etikkens formlære: ulike baner tanken kan følge når man tar stilling til normative spørsmål. Sentralt står konsekvensetikk, dydsetikk og deontologi. For det andre vil studentene, gjennom forelesninger og øvelser, fordype seg i utvalgte temaer fra den politiske virkeligheten. Blant temaene er individuell frihet, fordeling av goder og byrder mellom individer, samfunn og generasjoner, håndtering av usikkerhet (f. eks. i miljøforvaltning), vold som politisk virkemiddel og politisk løsrivelse.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page
Som fag sprang i sin tid statsvitenskap ut av statsforfatningsrett (og historie). I 2007 feiret vårt institutt 50 år. Tiden burde være inne for å ta opp kontakten med ”en gammel slektning”, og se om ikke statsforfatningsretten igjen har noe å tilføre statsvitenskapen. Disse to aktuelle fagene er, hver på sin måte, orientert mot normert handling. Mens statsvitere i økende grad, spesiell etter ”behaviorismens” gjennombrudd, samlet interessen om ikke-kodifiserte ”politiske normer” , har statsforfatningsjuristene hele tiden vært konsentrert om ”rettslige normer”. Fra et statsvitenskaplig ståsted er derfor det kanskje viktigste berøringspunktet å finne i nyinstitusjonell teori, som fremhever hvordan normer og regler kan virke handlingsdeterminerende innenfor rammene av en organisasjon.
Score: 11.253049 Details | Listing | Web page