| source Universitetet i Bergen (X) |
level |
department Tverrfaglege emne (X) |
Norsk Vår 2010 Ope for alle som har studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet ligg i skjæringspunktet mellom biologi, persepsjonspsykologi og kunst. Sentrale tema er korleis hjernen "les" form, og korleis fargar vert blanda på det nevronale plan. Kunstretningar som impresjonisme og pointillisme vil såleis verta drøfta i lys av moderne nevrofysiologi. Emnet vil gje studentane grunnleggjande forståing for dei fysiologiske prosessar vi kjenner frå moderne nevrobiologi med særleg vekt på persepsjonen av form og farge. Vidare vil studentane læra teoriar for korleis sanseinntrykk vert kommunisert til det limbiske system, fylogenetisk gamle strukturar i hjernen, som har å gjera med opplevingar av kjensler. Studentane vil såleis få innsyn i ny kunnskap om korleis kunstuttrykk (også innan musikk) kan avlesast gjennom nevronale prosessar i det limbiske system og andre områder av hjernen. Ingen. Vidaregåande skule, studieretning allmennfag med biologi i fagkrinsen. Det er god hjelp, men ingen føresetnad, å ha eit grunnleggjande emne i biologi frå universitetet, t.d. BIO111/BIO114 (UiB). Elles vil det vera tilrådeleg med grunnleggjande kunnskapar i kunsthistorie frå vidaregåande skule, evt. eitt eller fleire av universitetsemna: KUN110/KUN112/KUN114 (UiB). Førelesingar over 12-14 dobbelttimar. Ingen Seks timers skuleeksamen. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Våren 2010. Norsk og engelsk. Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Kurset i kodikologi (bokvitskap) gjev ei generell innføring i den materielle delen av skriftkulturen, først og fremst med fokus på boka som skriftmedium. Kurset vil også komme inn på bruken av andre typar av skrivemateriale, som stein og tre. Vekta vil ligge på mellomalderhandskrifter produserte i perioden 500-1500, måten dei er bygde opp på og materiala dei er laga av: pergament (av kalve- eller saueskinn), blekk og pigment. Eit mål med kurset er å gjere studentane medvitne om overleveringa av skrift og tekstar gjennom forskjellige typar skriftmedium, i ei tid då media er i stadig endring. Kurset kan vere eit verdifullt fagleg supplement for studentar som held på med studium i historie, latin/gresk, norrøn filologi, arkeologi eller mellomalderstudiar. Etter fullført kurs har studenten kunnskap om historia bak boka som medium og historiske alternativ til boka, samt den materielle delen av skriftkulturen i mellomalderen. Studenten har og blitt kjend med ein del av den grunnleggjande terminologien innanfor fagdisiplinen. Ingen. Det er ein fordel med elementære kunnskapar i latin, norrønt eller historie. Kurset vil ha tolv undervisningstimar fordelte over to veker med ein kombinasjon av undervisning og praktiske oppgåver. Oppmøte på minst 75 % av undervisninga. Studentane må ha levert minst to oppgåver. Dei obligatoriske arbeidskrava er berre gyldige i undervisningssemesteret. Mappevurdering som femner om minst to oppgåver. Greidd/ikkje greidd. Kursopplegget vil bli evaluert i etterkant, m.a. ut frå tilbakemeldingar frå studentane. Åslaug Ommundsen, CMS ( aslaug.ommundsen@cms.uib.no , 55 58 80 89) Bergen.
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og det valde framandspråket Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. Emnet tek sikte på å auke studentane si forståing av og dugleik i omsetjing, ved at dei lærer seg relevante lingvistiske omgrep og modellar, og gjennom praktiske omsetjingsoppgåver. TRANSHF kombinerer ei teoretisk og ei praktisk tilnærming til omsetjing. Undervisninga i teoridelen av kurset tek føre seg lingvistiske omgrep og modellar som gjer det mogeleg å skildre dei utfordringane som ligg i skriftleg omsetjing og å ta stilling til dei omsetjingsmogelegheitene som finst. I denne samanhengen er det òg viktig å ta føre seg sentrale trekk ved omsetjaren sin situasjon og dei føringane den legg for arbeidet til omsetjaren. Eit viktig tema knytt til dette er særtrekk ved fagspråkleg omsetjing og terminologiarbeid. I tillegg kjem ei generell innføring i maskinomsetjing og teksting. I den praktiske delen av kurset arbeider studentane med omsetjingsoppgåver knytte til problemstillingar som har vore diskuterte i teoriundervisninga. Oppgåvene femner om omsetjing frå det aktuelle framandspråket til norsk og frå norsk til framandspråket. Ved fullført studium, har studentane auka innsikt i dei utfordringane som ligg i omsetjing av skriftleg tekst. Dei har òg tileigna seg eit lingvistisk omgrepsapparat for å skildre desse utfordringane og å finne fram til gode løysingar, gjeve ulike kommunikasjonsformål. Studentane har òg øvd seg på å omsetje ulike typar tekstar til og frå norsk og det valde framandspråket. Fullført 60 studiepoeng på 100-nivå i det valde framandspråket. Einskilde språk kan krevje fleire enn 60 studiepoeng i det aktuelle språket. Studentane bør ha fullført EXFAC00SK: Språk og kommunikasjon. I tillegg må studentane ha fullført språkstudium som svarer til 60 studiepoeng i framandspråket. Undervisninga består av førelesingar 2 timer i veka i 12 veker og seminar 2 timer i veka i 12 veker, totalt 24 undervisningstimar. Studentane må levere minst fire av seks moglege omsetjingsoppgåver. Av desse må to være frå framandspråket til norsk og to frå norsk til framandspråket. Studentane skal òg levere utkast til refleksjonstekstar. Ein refleksjonstekst inneheld drøfting av eige arbeid med revidering av oversettelsesutkast. I desse tekstane skal studentane argumentere for omsetjingsvala sine ved at dei syner til omgrep og modellar dei har vore inne på i undervisninga. Alle innleveringane skal skje etter fristar fastsett av den emneansvarlege. Studentane har rett og plikt til minst ein individuell rettleiingstime i samband med skriving av refleksjonstekstane. Studentar som ikkje møter til rettleiing taper retten til å levere emnemappe. Karakteren for emnet vert sett etter vurdering av ei mappe som inneheld ei oppgåve i maskinomsetjing og to av dei omsetjingane studentane har arbeidd med i løpet av semesteret. Den endelege mappa inneheld omsetjingar i utkast og omarbeidd form. Ei av desse skal vere frå framandspråket til norsk og ei frå norsk til framandspråket. I tilknyting til kvar av desse to omsetjingane leverer studentane dessutan ein refleksjonstekst. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Andreas Steigen, Institutt for biologi, Email: andreas.steigen@bio.uib.no Vår (Fargekode: grønn) Norsk Ingen Et av historiens videste mønstre er dens ulike utvikling på kontinentene de siste 13 000 år. Emnet diskuterer hvordan geografiske faktorer, miljøforhold og ulik tilgang på ressurser kan forklare hvorfor og hvordan matproduksjon utviklet seg til forskjellig tid på ulike steder. Dette førte til store forskjeller i den historiske utviklingen. Emnet fokuserer særlig på konsekvenser av domestisering av planter og dyr og menneskets forhold til vann. Studenten skal utvikle forståelse av, og kunne gjøre rede for, hvordan ulik tilgang til sentrale ressurser bidrar til å forme de store trekkene i historien. Ingen 5 timers skriftlig eksamen Studiekonsulent Beate Ulrikke Rensvik , epost: Beate.Rensvik@bio.uib.no
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Vår (Fargekode: grønn) Norsk IM005: 10 SP Emnet dekker enkel mengdelære og logikk, funksjonar og relasjonar, permutasjonar og kombinasjonar, innføring i bevisteknikkar inkludert induksjon, enkle algoritmar bl.a. med rekursjon og sanningsbevis, grafterminologi, grammatikk for enkle språk og endelege automatar. Studentane skal kunne dokumentera innsikt i grunnleggjande diskrete strukturar. Oppgåver. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i 2 semester. Skriftleg eksamen på 3 timar. Det er høve til å gi karakter på oppgåvene som kan inngå i sluttkarakteren. Ingen lovelge hjelpemiddel.
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Kurset vert undervist konsentrert: Alle forelesingar og seminar vert gitt i løpet av to veker (måndag til fredag). Undervisinga er ei blanding av forelesingar og seminar. Seminara tar opp spesifikke emne, og gjennomgår øvingsoppgåver. I løpet av kurset må det leverast inn to skriftlege oppgåver. Det krevjast at deltakarane følgjer 80 % av forelesingane og seminara. Ragnar Fjelland, professor ved Senter for vitskapsteori TLF: 55583235. Epost: Ragnar.Fjelland@svt.uib.no Vår- og haustsemesteret Engelsk Emnet er ein del av det tidligere MNF390 Vitskapsteori med etikk for realistar. Kurset tar opp nokre problem av generell interesse i vitskapsteori og etikk. Eksempel er kompleksitet og usikkerhet, forholdet mellom vitskap og samfunn, vitskapsfolk sitt moralske ansvar og moralske dilemma skapt av moderne vitskap. Kurset inneheld og valfrie modular. Kvar modul tar opp eit spesifikt emne, og deltakarane må velje tre modular. Hovudmålsettinga med kurset er å gjere deltakarane kjent med viktige emne i vitskapsteori og etikk, som kan vere nyttige i arbeidet med deira eigne prosjekt. Samstundes skal det gje eit breiare perspektiv på eige fagområde, ved at det utviklar ei betre forståing for kunnskapsteoretiske, etiske og samfunnsmessige aspekt ved eiga verksemd. Fullført mastergrad eller tilsvarande I tillegg til dei to skriftlege oppgåvene skal det skrivast eit essay som leverast innan to veker etter kurset er avslutta. Dei to skriftlege oppgåvene og essayet dannar grunnlaget for vurderingsgrunnlaget. Den endelege karakteren er "bestått" eller "ikkje bestått". På ph.d.-nivå betyr "bestått" A, B eller C. Ragnar Fjelland, professor ved Senter for vitskapsteori TLF: 55583235. Epost: Ragnar.Fjelland@svt.uib.no
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Norsk Vår 2010 Ope for alle som har studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet ligg i skjæringspunktet mellom biologi, persepsjonspsykologi og kunst. Sentrale tema er korleis hjernen "les" form, og korleis fargar vert blanda på det nevronale plan. Kunstretningar som impresjonisme og pointillisme vil såleis verta drøfta i lys av moderne nevrofysiologi. Emnet vil gje studentane grunnleggjande forståing for dei fysiologiske prosessar vi kjenner frå moderne nevrobiologi med særleg vekt på persepsjonen av form og farge. Vidare vil studentane læra teoriar for korleis sanseinntrykk vert kommunisert til det limbiske system, fylogenetisk gamle strukturar i hjernen, som har å gjera med opplevingar av kjensler. Studentane vil såleis få innsyn i ny kunnskap om korleis kunstuttrykk (også innan musikk) kan avlesast gjennom nevronale prosessar i det limbiske system og andre områder av hjernen. Ingen. Vidaregåande skule, studieretning allmennfag med biologi i fagkrinsen. Det er god hjelp, men ingen føresetnad, å ha eit grunnleggjande emne i biologi frå universitetet, t.d. BIO111/BIO114 (UiB). Elles vil det vera tilrådeleg med grunnleggjande kunnskapar i kunsthistorie frå vidaregåande skule, evt. eitt eller fleire av universitetsemna: KUN110/KUN112/KUN114 (UiB). Førelesingar over 12-14 dobbelttimar. Ingen Seks timers skuleeksamen. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Våren 2010. Norsk og engelsk. Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Kurset i kodikologi (bokvitskap) gjev ei generell innføring i den materielle delen av skriftkulturen, først og fremst med fokus på boka som skriftmedium. Kurset vil også komme inn på bruken av andre typar av skrivemateriale, som stein og tre. Vekta vil ligge på mellomalderhandskrifter produserte i perioden 500-1500, måten dei er bygde opp på og materiala dei er laga av: pergament (av kalve- eller saueskinn), blekk og pigment. Eit mål med kurset er å gjere studentane medvitne om overleveringa av skrift og tekstar gjennom forskjellige typar skriftmedium, i ei tid då media er i stadig endring. Kurset kan vere eit verdifullt fagleg supplement for studentar som held på med studium i historie, latin/gresk, norrøn filologi, arkeologi eller mellomalderstudiar. Etter fullført kurs har studenten kunnskap om historia bak boka som medium og historiske alternativ til boka, samt den materielle delen av skriftkulturen i mellomalderen. Studenten har og blitt kjend med ein del av den grunnleggjande terminologien innanfor fagdisiplinen. Ingen. Det er ein fordel med elementære kunnskapar i latin, norrønt eller historie. Kurset vil ha tolv undervisningstimar fordelte over to veker med ein kombinasjon av undervisning og praktiske oppgåver. Oppmøte på minst 75 % av undervisninga. Studentane må ha levert minst to oppgåver. Dei obligatoriske arbeidskrava er berre gyldige i undervisningssemesteret. Mappevurdering som femner om minst to oppgåver. Greidd/ikkje greidd. Kursopplegget vil bli evaluert i etterkant, m.a. ut frå tilbakemeldingar frå studentane. Åslaug Ommundsen, CMS ( aslaug.ommundsen@cms.uib.no , 55 58 80 89) Bergen.
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og det valde framandspråket Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. Emnet tek sikte på å auke studentane si forståing av og dugleik i omsetjing, ved at dei lærer seg relevante lingvistiske omgrep og modellar, og gjennom praktiske omsetjingsoppgåver. TRANSHF kombinerer ei teoretisk og ei praktisk tilnærming til omsetjing. Undervisninga i teoridelen av kurset tek føre seg lingvistiske omgrep og modellar som gjer det mogeleg å skildre dei utfordringane som ligg i skriftleg omsetjing og å ta stilling til dei omsetjingsmogelegheitene som finst. I denne samanhengen er det òg viktig å ta føre seg sentrale trekk ved omsetjaren sin situasjon og dei føringane den legg for arbeidet til omsetjaren. Eit viktig tema knytt til dette er særtrekk ved fagspråkleg omsetjing og terminologiarbeid. I tillegg kjem ei generell innføring i maskinomsetjing og teksting. I den praktiske delen av kurset arbeider studentane med omsetjingsoppgåver knytte til problemstillingar som har vore diskuterte i teoriundervisninga. Oppgåvene femner om omsetjing frå det aktuelle framandspråket til norsk og frå norsk til framandspråket. Ved fullført studium, har studentane auka innsikt i dei utfordringane som ligg i omsetjing av skriftleg tekst. Dei har òg tileigna seg eit lingvistisk omgrepsapparat for å skildre desse utfordringane og å finne fram til gode løysingar, gjeve ulike kommunikasjonsformål. Studentane har òg øvd seg på å omsetje ulike typar tekstar til og frå norsk og det valde framandspråket. Fullført 60 studiepoeng på 100-nivå i det valde framandspråket. Einskilde språk kan krevje fleire enn 60 studiepoeng i det aktuelle språket. Studentane bør ha fullført EXFAC00SK: Språk og kommunikasjon. I tillegg må studentane ha fullført språkstudium som svarer til 60 studiepoeng i framandspråket. Undervisninga består av førelesingar 2 timer i veka i 12 veker og seminar 2 timer i veka i 12 veker, totalt 24 undervisningstimar. Studentane må levere minst fire av seks moglege omsetjingsoppgåver. Av desse må to være frå framandspråket til norsk og to frå norsk til framandspråket. Studentane skal òg levere utkast til refleksjonstekstar. Ein refleksjonstekst inneheld drøfting av eige arbeid med revidering av oversettelsesutkast. I desse tekstane skal studentane argumentere for omsetjingsvala sine ved at dei syner til omgrep og modellar dei har vore inne på i undervisninga. Alle innleveringane skal skje etter fristar fastsett av den emneansvarlege. Studentane har rett og plikt til minst ein individuell rettleiingstime i samband med skriving av refleksjonstekstane. Studentar som ikkje møter til rettleiing taper retten til å levere emnemappe. Karakteren for emnet vert sett etter vurdering av ei mappe som inneheld ei oppgåve i maskinomsetjing og to av dei omsetjingane studentane har arbeidd med i løpet av semesteret. Den endelege mappa inneheld omsetjingar i utkast og omarbeidd form. Ei av desse skal vere frå framandspråket til norsk og ei frå norsk til framandspråket. I tilknyting til kvar av desse to omsetjingane leverer studentane dessutan ein refleksjonstekst. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Andreas Steigen, Institutt for biologi, Email: andreas.steigen@bio.uib.no Vår (Fargekode: grønn) Norsk Ingen Et av historiens videste mønstre er dens ulike utvikling på kontinentene de siste 13 000 år. Emnet diskuterer hvordan geografiske faktorer, miljøforhold og ulik tilgang på ressurser kan forklare hvorfor og hvordan matproduksjon utviklet seg til forskjellig tid på ulike steder. Dette førte til store forskjeller i den historiske utviklingen. Emnet fokuserer særlig på konsekvenser av domestisering av planter og dyr og menneskets forhold til vann. Studenten skal utvikle forståelse av, og kunne gjøre rede for, hvordan ulik tilgang til sentrale ressurser bidrar til å forme de store trekkene i historien. Ingen 5 timers skriftlig eksamen Studiekonsulent Beate Ulrikke Rensvik , epost: Beate.Rensvik@bio.uib.no
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Vår (Fargekode: grønn) Norsk IM005: 10 SP Emnet dekker enkel mengdelære og logikk, funksjonar og relasjonar, permutasjonar og kombinasjonar, innføring i bevisteknikkar inkludert induksjon, enkle algoritmar bl.a. med rekursjon og sanningsbevis, grafterminologi, grammatikk for enkle språk og endelege automatar. Studentane skal kunne dokumentera innsikt i grunnleggjande diskrete strukturar. Oppgåver. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i 2 semester. Skriftleg eksamen på 3 timar. Det er høve til å gi karakter på oppgåvene som kan inngå i sluttkarakteren. Ingen lovelge hjelpemiddel.
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page
Kurset vert undervist konsentrert: Alle forelesingar og seminar vert gitt i løpet av to veker (måndag til fredag). Undervisinga er ei blanding av forelesingar og seminar. Seminara tar opp spesifikke emne, og gjennomgår øvingsoppgåver. I løpet av kurset må det leverast inn to skriftlege oppgåver. Det krevjast at deltakarane følgjer 80 % av forelesingane og seminara. Ragnar Fjelland, professor ved Senter for vitskapsteori TLF: 55583235. Epost: Ragnar.Fjelland@svt.uib.no Vår- og haustsemesteret Engelsk Emnet er ein del av det tidligere MNF390 Vitskapsteori med etikk for realistar. Kurset tar opp nokre problem av generell interesse i vitskapsteori og etikk. Eksempel er kompleksitet og usikkerhet, forholdet mellom vitskap og samfunn, vitskapsfolk sitt moralske ansvar og moralske dilemma skapt av moderne vitskap. Kurset inneheld og valfrie modular. Kvar modul tar opp eit spesifikt emne, og deltakarane må velje tre modular. Hovudmålsettinga med kurset er å gjere deltakarane kjent med viktige emne i vitskapsteori og etikk, som kan vere nyttige i arbeidet med deira eigne prosjekt. Samstundes skal det gje eit breiare perspektiv på eige fagområde, ved at det utviklar ei betre forståing for kunnskapsteoretiske, etiske og samfunnsmessige aspekt ved eiga verksemd. Fullført mastergrad eller tilsvarande I tillegg til dei to skriftlege oppgåvene skal det skrivast eit essay som leverast innan to veker etter kurset er avslutta. Dei to skriftlege oppgåvene og essayet dannar grunnlaget for vurderingsgrunnlaget. Den endelege karakteren er "bestått" eller "ikkje bestått". På ph.d.-nivå betyr "bestått" A, B eller C. Ragnar Fjelland, professor ved Senter for vitskapsteori TLF: 55583235. Epost: Ragnar.Fjelland@svt.uib.no
Score: 12.895996 Details | Listing | Web page