| source Universitetet i Stavanger (X) |
level |
department allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk (X) |
Emnet gir en innføring i sentrale litteraturdidaktiske problemstillinger, og drøfter spørsmål knyttet til litterær kompetanse og faglighet. Studentene skal diskutere ulike lesegruppers lesevaner og lesemåter. Her vil studentene gjøre seg kjent med moderne skjønnlitteratur for barn og unge. Studentene skal også diskutere tekstvalg gjort i undervisningssammenheng. Sentralt i emnet står spørsmål om forholdet mellom lystlesing og skolelesing. Dette gjelder blant annet ulike grunner for lesing og organiseringen av litteraturundervisningen for å møte disse. Studentene vil bli gjort kjent med, arbeide med og drøfte ulike tilnærmingsmåter til undervisningsarbeid med litteratur på ulike nivå og trinn.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Emnet gir en innføring i sentrale litteraturdidaktiske problemstillinger, og drøfter spørsmål knyttet til litterær kompetanse og faglighet. Studentene skal diskutere ulike lesegruppers lesevaner og lesemåter. Her vil studentene gjøre seg kjent med moderne skjønnlitteratur for barn og unge. Studentene skal også diskutere tekstvalg gjort i undervisningssammenheng. Sentralt i emnet står spørsmål om forholdet mellom lystlesing og skolelesing. Dette gjelder blant annet ulike grunner for lesing og organiseringen av litteraturundervisningen for å møte disse. Studentene vil bli gjort kjent med, arbeide med og drøfte ulike tilnærmingsmåter til undervisningsarbeid med litteratur på ulike nivå og trinn.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Grunnleggende teorier for læring og undervisning. Undervisningsmetoder og arbeidsmåter: prosess aspekt i matematikk: problem, utforsking, generalisering, spesialisering, begrunnelse, bevis (notatbok i problemløsing). Elevenes utvikling i matematikk: Kognitiv utvikling innen ulike områder: tall, algebra, funksjoner, geometri, begrunnelse og bevis. Diagnostisk arbeid i undervisning. Læreplananalyse. Sentralt i kurset står studentenes eget arbeid med refleksjon og ettertanke idet en samling med problem gjennomarbeides. Individuell notatbok/logg under og etter dette arbeidet er et viktig dokument, som skal vurderes til godkjent før studentene stiller seg til muntlig eksamen. Innholdet i den muntlige prøven vil også omfatte arbeidet med problemsamlingen.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Drøfting og presentasjon av resultater fra moderne klasseromforskning er en gjennomgående og sentral del av emnet. Klasseromsforskning, kommunikasjon i matematikkundervisning. Lærerens rolle, og kjennskap til egen undervisning. Sosiale og kulturelle sider, og samfunnets påvirkning. Affektive sider ved matematikkundervisning og læring av matematikk. Matematikkvansker. Matematikk og kjønn. Sentralt i emnet står studentenes gjennomføring av et observasjonsprosjekt, der data samles, analyseres, bearbeides og presenteres. Drøfting av observasjonene i lys av relevant didaktisk forskning er her vesentlig.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Emnet består av fire hovedområder: (1) verdier og kommunikasjon, (2) estetiske perspektiv (3) matematiske og naturvitenskaplige perspektiv, og (4) læreplanperspektiv. Hovedintensjonen er å utfordre kandidatene og gi dem mulighet til å utvikle dybdekunnskap om sider ved aktuell forskning om læring i barnehagekontekst. Omsorg, lek og læring er sentrale perspektiver innen disse fire hovedområdene. Kandidatene skal kritisk granske rammer, forskning og praksis. Problematiseringer og kritiske refleksjoner over ulike tilnærminger til læring, de spenningsforhold læring står i, som mellom læring, lek og omsorg i barnehagekontekst, står sentralt. Aktuelle framtidige forskningsoppgaver vil bli diskuterte.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Emnet består av fire hovedområder: (1) verdier og kommunikasjon, (2) estetiske perspektiv (3) matematiske og naturvitenskaplige perspektiv, og (4) læreplanperspektiv. Hovedintensjonen er å utfordre kandidatene og gi dem mulighet til å utvikle dybdekunnskap om sider ved aktuell forskning om læring i barnehagekontekst. Omsorg, lek og læring er sentrale perspektiver innen disse fire hovedområdene. Kandidatene skal kritisk granske rammer, forskning og praksis. Problematiseringer og kritiske refleksjoner over ulike tilnærminger til læring, de spenningsforhold læring står i, som mellom læring, lek og omsorg i barnehagekontekst, står sentralt. Aktuelle framtidige forskningsoppgaver vil bli diskuterte.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Mastergradsoppgaven skal være et individuelt, selvstendig vitenskapelig arbeid med relevans for det matematiske eller matematikkdidaktiske fagområdet. Arbeidet skal omfatte planlegging, gjennomføring og utskriving av en masteroppgave hvor studenten viser innsikt i aktuell forskning, teorier og metoder med relevans til oppgavens problemstilling. Arbeidet kan være av teoretisk og/eller empirisk art og det empiriske arbeidet kan være av kvalitativ og/eller kvantitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Det gis inntil 12 timer veiledning.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Studentenes forskningsprosjekt kan være teoretisk eller empirisk. Den empiriske forskningstilnærmingen kan være av kvantitativ eller kvalitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Studiet er bygget opp rundt disse temaene: - Bærekraftig matforbruk - Forbrukerinformasjon. Matvaremerking - Produktinformasjon og reklame - Forbrukerlovgivning - Mat og helse i historisk perspektiv - Mat og helse i gjeldende plan for grunnskolen - Didaktikk - Lokalt læreplanarbeid - Vurderingsformer i faget - Mat og helse i helsefremmende og tverfaglig perspektiv - Faglig utviklingsarbeid
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Matematikk og tilhørende fagdidaktiske perspektiv. I høstsemesteret (emne 1) vil dette i størst grad knyttes opp mot emnene tallære, sannsynlighetsregning og statistikk, mens det i vårsemesteret (emne 2) i størst grad vil knyttes opp mot geometri, algebra og funksjonslære. Semesterplaner vil foreligge ved semesterstart og detaljbeskrive innholdet.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Matematikk og fagdidaktiske perspektiv. I høstsemesteret (emne 1) vil dette i størst grad knyttes opp mot emnene tallære, sannsynlighetsregning og statistikk, mens det i vårsemesteret (emne 2) i størst grad vil knyttes opp mot geometri, algebra og funksjonslære. Semesterplaner vil foreligge ved semesterstart og detaljbeskrive innholdet.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Matematikk og tilhørende fagdidaktiske perspektiv. Semesterplaner vil foreligge ved semesterstart og detaljbeskrive innholdet. Her gis noen veiledende stikkord. Funksjonslære Vekstmodeller (inkl. eksponential- og logaritmefunksjoner, polynom- og rasjonale funksjoner), periodiske fenomener og trigonometriske funksjoner, grenseverdier og kontinuitet, derivasjon og integrasjon, rekkeutvikling, enkle differensiallikninger. Statistikk og sannsynlighet Sannsynlighet, sannsynlighetsmodeller, sannsynlighetsfordelinger, modellbygging, kombinatorikk, mengdelære, dataanalyse, grafiske framstillinger, statistisk, sammenligning/ testing. Didaktikk Didaktikken tar for seg problemstillinger knyttet til læring og undervisning i matematikk, hvordan mennesker utvikler, lærer, kommuniserer og bruker matematikk.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
Matematikk og tilhørende fagdidaktiske perspektiv. Emnet er delt i tre områder: tallære, geometri, vektorregning og lineær algebra. Semesterplaner vil foreligge ved semesterstart og detaljbeskrive innholdet.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page
En del emner fra eldre historie blir behandlet, der det også i enkelte sammenhenger trekkes paralleller til ulike kulturer, for å sammenligne utviklingen. Noen emner er også av interesse å følge helt fram til i dag, for å få helhetsperspektiv på utviklingen. Sentrale emner er blant annet: tallsystemer, utvidelse av tallbegrepet, variabelbegrepet, samt en del elementer fra geometri. Ulike måter å bruke matematikkens historie i undervisning behandles grundig. Et hovedskille her er mellom direkte bruk - gjennom historiske kilder, problemer fra matematikkens historie osv. - og indirekte bruk, der læreren bruker sin kunnskap om matematikkens historie på en indirekte måte i planleggingen av undervisningen for å utfordre/avdekke elevenes kognitive/epistemologiske hindringer.
Score: 13.178429 Details | Listing | Web page