| source Universitetet i Stavanger (X) |
level |
department førskolelærerutdanning (X) |
Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig vitenskaplig arbeid med relevans for det barnehagepedagogiske fagfeltet. Studentene skal planlegge, gjennomføre og skrive ut en masteroppgave der de viser innsikt i aktuell forskning, teorier og metoder som har relevans for oppgavens problemstilling. Mastergradsoppgaven kan være av teoretisk og /eller empirisk art, og det empiriske arbeidet kan være av kvalitativ og /eller kvantitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Det gis inntil 12 timer veiledning.
Score: 14.26428 Details | Listing | Web page
Det faglig-pedagogiske studiet i matematikk omfatter fire hovedemner: 1. Tall og bruk av tall. Telling og symboler for tall står sentralt i matematikken. Det et derfor viktig å vite hvordan barn utvikler tallbegrepene og tilegner seg tallsymbolene. Delemner utvikling av barns tallbegrep forskjellige aspekter ved tallene (kardinaltall, ordinaltall, måltall, tall som identitet) tallsystemer (inkl. historikk) hvordan barn lærer de fire regningsartene og hvordan de bruker dem praktisk tallforståelse som mål, vekt, tid, enheter bruk av rim, regler, eventyr og sanger for å utvikle tallbegrepet bruk av spill bruk av barnas egne matematikksymboler utfordringer knyttet til tilegnelsen av formelle matematikksymboler 2. Geometri. Geometri er studiet av former, størrelser og forhold i planet eller rommet og har en nær tilknytning til motorisk utvikling og barns oppfatning av verden. Delemner barns utvikling av bevissthet i forhold til mål, form og rom sammenligning (f. eks. høyde) geometri i barnetegninger symmetri i naturen, og i barns formingsoppgaver geometriske former og mønster i barns omgivelser bruk av puslespill (f. eks. Tangram) mosaikkmønstre arbeide med barn i forhold til areal, volum, omkrets, overflate og lengde projeksjoner, skyggebilder geometrien i bevegelser (f. eks. sangleker) topologi tidsbegrep 3. Logikk og problemløsning. Under dette hovedemnet ser vi på hvordan barn bruker matematikk for å løse problemer i hverdagen. Vi samler også alle aktiviteter som øver opp evnen til å tenke strategisk. Et viktig moment her er å få barna til å gi uttrykk for hvordan de tenker og hvilke strategier de bruker. Delemner barns logikk problemløsning og løsningsstrategier klassifisering, sortering strategispill (Kortspill, brettspill, terningspill, Master Mind) 4. Fagdidaktikk Dette emnet danner en overbygning over de øvrige emnene og skal prege hele matematikkstudiet i førskolelærerutdanningen. Delemner språkets betydning for læring av matematikk erfaringenes betydning for læring av matematikk allsidig appell til barnas sanser barn som trenger ekstra utfordringer barn med ulik kulturbakgrunn holdninger til matematikk syntetisk kontra analytisk metode i matematikkundervisningen arbeid med matematikk i 1. årstrinn forebygging av matematikkvansker Emnene vil ikke bli tillagt like stor vekt. Det vil ofte være naturlig å behandle flere emner samtidig. Hvordan dette skal gjøres vil framgå av semesterplanen. Studiet skal også gi studentene økt kunnskap i matematikkfaget. Det å få øye på barnas matematikk er nødvendig for å kunne lede barnas matematiske utvikling i riktig retning. Arbeidet med barna skal preges av førskolelærerens selvtillit. Dette krever både ferdighet og oversikt. Den matematikken barna arbeider med i barnehagen har en egenverdi og skal ikke primært være skoleforberedende. Likevel vil de eldste barna ha behov for, og være interessert i, en klarere strukturert matematikk enn de mindre barna. Pedagogisk arbeid med barn Lek er den sterkeste drivkraften i utviklingen av barnas matematikk og er sentral i arbeidet med alle emnene i faget. Barna bruker, og videreutvikler, sine begreper i leken. Det er viktig at førskolelæreren kan observere og fokusere på matematikken i barnas organiserte og spontane lek. Studenten må utvikle evnen til å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere spesielle aktiviteter som bidrar til å bygge opp matematiske begreper og tenkemåter. Det er også avgjørende at studenten lærer seg til å få øye på den matematikken som finnes i barnas hverdag, og kan trekke den fram slik at den blir tilgjengelig for barna. Samhandling og refleksjon I samspill med voksne opplever barna at de voksne bruker matematikk ved for eksempel handling i butikk, bollebaking og mønsterstrikking. Det er mange voksne som ikke ser matematikken rundt seg, og hvilken betydning disse erfaringene kan ha for barna. En bevisst refleksjon over dette bør få studenten til å utnytte slike læringssituasjoner. Matematikkommunikasjon med små barn innebærer ofte utstrakt bruk av det muntlige språket. Dette ønsker vi å bevisstgjøre i førskolelærerutdanningen ved at studentene må lære et matematisk språk og bruke matematiske begreper. De må også lære seg hvordan de kan anvende dette i møte med barna. Studentene må samtidig være åpne for barnas eget matematiske språk, og respektere deres kunnskaper.
Score: 14.26428 Details | Listing | Web page
Det faglig-pedagogiske studiet i matematikk omfatter fire hovedemner: 1. Tall og bruk av tall. Telling og symboler for tall står sentralt i matematikken. Det et derfor viktig å vite hvordan barn utvikler tallbegrepene og tilegner seg tallsymbolene. Delemner utvikling av barns tallbegrep forskjellige aspekter ved tallene (kardinaltall, ordinaltall, måltall, tall som identitet) tallsystemer (inkl. historikk) hvordan barn lærer de fire regningsartene og hvordan de bruker dem praktisk tallforståelse som mål, vekt, tid, enheter bruk av rim, regler, eventyr og sanger for å utvikle tallbegrepet bruk av spill bruk av barnas egne matematikksymboler utfordringer knyttet til tilegnelsen av formelle matematikksymboler 2. Geometri. Geometri er studiet av former, størrelser og forhold i planet eller rommet og har en nær tilknytning til motorisk utvikling og barns oppfatning av verden. Delemner barns utvikling av bevissthet i forhold til mål, form og rom sammenligning (f. eks. høyde) geometri i barnetegninger symmetri i naturen, og i barns formingsoppgaver geometriske former og mønster i barns omgivelser bruk av puslespill (f. eks. Tangram) mosaikkmønstre arbeide med barn i forhold til areal, volum, omkrets, overflate og lengde projeksjoner, skyggebilder geometrien i bevegelser (f. eks. sangleker) topologi tidsbegrep 3. Logikk og problemløsning. Under dette hovedemnet ser vi på hvordan barn bruker matematikk for å løse problemer i hverdagen. Vi samler også alle aktiviteter som øver opp evnen til å tenke strategisk. Et viktig moment her er å få barna til å gi uttrykk for hvordan de tenker og hvilke strategier de bruker. Delemner barns logikk problemløsning og løsningsstrategier klassifisering, sortering strategispill (Kortspill, brettspill, terningspill, Master Mind) 4. Fagdidaktikk Dette emnet danner en overbygning over de øvrige emnene og skal prege hele matematikkstudiet i førskolelærerutdanningen. Delemner språkets betydning for læring av matematikk erfaringenes betydning for læring av matematikk allsidig appell til barnas sanser barn som trenger ekstra utfordringer barn med ulik kulturbakgrunn holdninger til matematikk syntetisk kontra analytisk metode i matematikkundervisningen arbeid med matematikk i 1. årstrinn forebygging av matematikkvansker Emnene vil ikke bli tillagt like stor vekt. Det vil ofte være naturlig å behandle flere emner samtidig. Hvordan dette skal gjøres vil framgå av semesterplanen. Studiet skal også gi studentene økt kunnskap i matematikkfaget. Det å få øye på barnas matematikk er nødvendig for å kunne lede barnas matematiske utvikling i riktig retning. Arbeidet med barna skal preges av førskolelærerens selvtillit. Dette krever både ferdighet og oversikt. Den matematikken barna arbeider med i barnehagen har en egenverdi og skal ikke primært være skoleforberedende. Likevel vil de eldste barna ha behov for, og være interessert i, en klarere strukturert matematikk enn de mindre barna. Pedagogisk arbeid med barn Lek er den sterkeste drivkraften i utviklingen av barnas matematikk og er sentral i arbeidet med alle emnene i faget. Barna bruker, og videreutvikler, sine begreper i leken. Det er viktig at førskolelæreren kan observere og fokusere på matematikken i barnas organiserte og spontane lek. Studenten må utvikle evnen til å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere spesielle aktiviteter som bidrar til å bygge opp matematiske begreper og tenkemåter. Det er også avgjørende at studenten lærer seg til å få øye på den matematikken som finnes i barnas hverdag, og kan trekke den fram slik at den blir tilgjengelig for barna. Samhandling og refleksjon I samspill med voksne opplever barna at de voksne bruker matematikk ved for eksempel handling i butikk, bollebaking og mønsterstrikking. Det er mange voksne som ikke ser matematikken rundt seg, og hvilken betydning disse erfaringene kan ha for barna. En bevisst refleksjon over dette bør få studenten til å utnytte slike læringssituasjoner. Matematikkommunikasjon med små barn innebærer ofte utstrakt bruk av det muntlige språket. Dette ønsker vi å bevisstgjøre i førskolelærerutdanningen ved at studentene må lære et matematisk språk og bruke matematiske begreper. De må også lære seg hvordan de kan anvende dette i møte med barna. Studentene må samtidig være åpne for barnas eget matematiske språk, og respektere deres kunnskaper.
Score: 14.26428 Details | Listing | Web page
Det faglige innholdet i kurset kan deles inn i tre nivåer: et mer overordnet nivå tar for seg oppfatninger, kunnskaper og begrepsutvikling, samt tilknytningen til språk og kultur innenfor et sosialkonstruktivitisk perspektiv et nivå tar for seg de rent matematikk- og naturfaglige tilknytningene et nivå tar for seg arbeidsmåter i faget Matematikk i barnehagen dreier seg i stor grad om erfaring med og læring av ulike begreper. På den måten er forbindelsen mellom språk og matematikk viktig. Det vil være et særlig fokus på barns tallbegrepsutvikling, men også på rom og form. Dette har nær tilknytning til «antall, rom og form», som emnet blir kalt i Rammeplan for barnehagen. Gjennom et fokus på problemløsende arbeidsmåter forankres også tilknytningen til de sosiokulturelle perspektivene i fagets didaktikk. Det vil være et kontinuerlig fokus på forholdet mellom kunnskaper, oppfatninger og begrepsutvikling. Problemstillinger knyttet til forebygging av vansker i matematikk vil også bli tatt opp i kurset. Kurset tar også opp barns naturbegrep og naturoppleveleser. Et sentralt punkt her er hvorfor det er viktig for barna å ha kunnskap om naturen, spesielt for deres holdninger senere i livet. Utvikling av begreper knyttet til naturen og naturfenomen vil bli tatt opp. Forskertrangen og barns nysgjerrighet i forhold til naturen vil bli eksemplifisert. Videre vil uteområdet som pedagogisk arena for naturfaglige aktiviteter bli vektlagt i stor grad. Studentene skal også lære kjennetegn på naturfaglige aktiviteter, både i organiserte aktiviteter og i fri lek.
Score: 14.26428 Details | Listing | Web page