| source Universitetet i Stavanger (X) |
level |
department kultur- og språkvitenskap (X) |
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Kurset går inn på og diskuterer ulike studier av andrespråkselever og utenlandsadoptertes språkutvikling. Flere av disse studiene viser en tendens til at (hørende) barns nye morsmåls/andrespråksutvikling i førskolealder ser ut til å gå rimelig raskt og problemfritt. Hvis vi derimot studerer barnas videre språkutvikling i skolealder - og da inkluderer skriftspråklige ferdigheter, skolespråklige ferdigheter og læring, ser vi ofte at både andrespråkselever (hørende) og utenlandsadopterte ligger godt an når det gjelder dagligspråklige ferdigheter, men at de henger etter enspråklige medelever for det som gjelder skolespråklige ferdigheterog læring. Ulike studier viser t.d. at nærmere en tredjedel av alle utenlandsadopterte harulike språklige vansker, oftest knyttet til språkforståelse, abstrakt språk, og kognitivt krevende språk (eller det vi også kunne kalle "skolespråk") (Dalen og Rygvold, 1999; Hene, 1993; Rygvold, 1999; Lyngstøl, 1994).Det kan dermed være hensiktsmessig åskjelne mellom to "perioder" ispråkutviklingen til barn som tilegner seg et nytt språk - en første periode hvor det unge barnet tilegner seg det nye språket raskt og rimelig smertefritt, noe som sannsynligvis skyldes at barnet drar nytte av den automatikken som preger tidlig språklæring, og en andre periode hvor problemene for mange barn kommernår de forventes åmestre et kognitivt mer krevende språk. Kurset vil også ta opp døve elevers tospråklighet, og fokusere på sider ved døve elevers utvikling av skriftspråklige ferdigheter i norsk som har en del til felles med hørende andrespråkselevers skriftspråklige utvikling.
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Kurset vil gi en oversikt over det diskursanalytiske feltet, og vil ha to hovedfokus utover den generelle innføringen: 1) Dialogisk diskursanalyse med utgangspunkt i Bakhtins språk- og romanteori og 2) diskursanalyse som didaktisk utfordring. Bakhtins litteraturteoretiske refleksjon utfoldes som en diskursanalytisk praksis, som har vist seg å ha stor relevans også utenfor litteraturfagets domene. Lesing av Bakhtin som diskursteoretiker vil være en sentral del av kurset. Det didaktiske perspektivet på diskursanalyse vil være forankret i videreføringen av Paolo Freires arbeid innenfor moderne literacy studies, med særlig henblikk på tenkning omkring critical literacy. Utover teoretisk skolering legger kurset opp til utforsking av analytiske muligheter i arbeidet med ulike tekster og/eller til didaktisk refleksjon over muligheter knyttet til diskursanalyse som tenke- og væremåte.
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
The dissertation is a piece of academic written work, based on individual research, on a topic that has been agreed upon by the student and the supervisor. The topic should normally relate to one of the areas studied in the taught part of the course. The student will have considerable freedom in the choice of area and methodological approach. With one of the four first-year modules as a starting point, the dissertation may build upon perspectives from several areas, such as linguistics, cultural studies, history, didactics, literary studies or media studies. The topic should be clearly delimited, and the principal objectives and source materials should be defined. The methodology should be adequately described, and the work placed within its context in relation to earlier research and tradition. Students are encouraged to base their work on primary data collected by themselves. The dissertation should consist of 85-115 pages (12-point Times New Roman, 1.5 spacing), not including tables and appendices. In other respects, the dissertation should follow accepted academic conventions.
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Emnet er et studium av litterær utvikling i Storbritannia i det 19 hundreåret. Hovedvekten ligger på studium av et utvalg av representative tekster fra perioden. Studiet skal gi innsyn i tekstene som kunstverk og som uttrykk for viktige intellektuelle og andre tendenser i Storbritannia i det 19 hundreåret. Dette betyr blant annet at studentene skal skaffe seg kjennskap til den historiske og litterære bakgrunnen for tekstene og til litteraturvitenskaplige begrep som er til hjelp i tekstforståelsen.
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Kurset består av følgende deler: a) En innføring i ordlære (leksikologi) og det engelske ordtilfanget med vekt på både teoretiske sider og praktisk bruk. b) Påbyggingskurs i grammatikk: fordypning i setningstyper, ulike typer leddsetninger, grammatiske kontraster mellom norsk og engelsk, tekstanalyse/tekstsammenheng, og måter å forbedre skriftlig framstilling på. c) Studietur til York: En toukers studietur med undervisning og obligatorisk prosjektarbeid ved Det norske studiesenteret i York; alternativt obligatorisk prosjektarbeid i Stavanger.
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Studiet tar opp europeisk migrasjonshistorie fra midten av 1600-tallet og fram til i dag. Det gir en fyldig presentasjon av forutsetningene for og drøfter grunnleggende problemstillinger knyttet til masseutvandringen fra Europa til Nord-Amerika i det 19. og 20. århundre. Studiet legger videre vekt på å beskrive immigrantenes møte med og tilpasning til det nye samfunnet, samt å drøfte endringene i amerikansk innvandringspolitikk. Konsekvensene av masseutvandringen er et annet tema. At mange vendte tilbake til hjemlandet setter søkelyset på motivene for migrasjon. Studiet vil også kunne tjene som refleksjon i forhold til moderne migrasjon. Eksempler på aktuelle temaområder for fordypningsoppgaven kan være: Drøfting av migrasjonsteori. Komparasjon, for eksempel av ulike migrasjonssystemer. Problemstillinger hentet fra lokal/regional/nasjonal migrasjonshistorie - kvantitativ og/eller kvalitativ tilnærming. Fra immigrant til etnisk gruppe. Tilbakevandring. Migrasjon og religion.
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Emnet består av to deler; en vitenskapsteoretisk og en fagspesifikk. I vitenskapsteorien berøres følgende emner: Hva er vitenskap?, vitenskapsidealer, vitenskapelige metoder, vitenskap og etikk. Den fagspesifikke delen gir en elementær innføring i fagdisiplinene kulturkunnskap, språk- og litteraturvitenskap. Studentene får også kjennskap til det aktuelle studie- og skolefaget sin historie. I tillegg får studentene innføring i fagrelevante framstillinger. Studentene skal sette seg inn i grunnleggende språkvitenskapelig terminologi og få en første innføring i sentrale språkvitenskapelige disipliner, slik at et grunnlag for fagstudiet i språk blir lagt. Studentene skal også få noe øving i praktisk analyse. Studentene skal dessuten konfronteres med noen sentrale allmennlingvistiske problemer, og de skal se språkvitenskapen plassert i en større sammenheng.
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page
1. Hva er vitenskap? Hva er historie? 2. Vitenskapsidealer a. Sannhet og objektivitet b. Faghistorie c. Skoler og retninger 3. Vitenskapelige metoder a. Hermeneutikk b. Teksttolkning c. Kilder d. Empirisk og teoretisk 4. Vitenskap og etikk a. Samfunnsansvar/rolle b. Etikk og fagfelt
Score: 12.153261 Details | Listing | Web page