| source Universitetet i Stavanger (X) |
level |
department medie-, kultur- og samfunnsfag (X) |
Emnet vil ta for seg hvordan arbeid er sosialt organisert. Ansettelsesforholdet og konteksten for dette forholdet står sentralt. Emnet vil gå nærmere inn på "det norske arbeidslivssystemet" både gjennom et historisk tilbakeblikk og ved å ta for utfordringer og utviklingstrekk i dagens arbeidsliv. Emnet tar for seg sentrale trekk ved det norske arbeidsmarkedet og bidrar med en sosiologisk forståelse av arbeidsmarkedets virkemåte. Emnet vil bl.a. belyse følgende temaer: Arbeidsbegrepet Den sosiale organisasjon av arbeid Teorier om arbeidsmarkedet Partene i arbeidslivet. Arbeidslivsrelasjoner Organisasjonsmønsteret i norsk arbeidsliv. Arbeidstakerorganisasjonenes stilling Det norske forhandlingssystemet Arbeidstakeres rett til innflytelse og medbestemmelse Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsforholdet/ansettelsesforholdet Utfordringer og endringstrekk i det norske arbeidslivssystemet
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Kurset starter med en kort innføring i juridisk metode. Målet er å gi studentene kjennskap til de aktuelle rettskildene, med andre ord hva en skal og kan legge vekt for å løse et juridisk spørsmål. Deretter går en inn på den individuelle arbeidsretten. Det legges stor vekt på hvordan en arbeidsavtale kommer i stand og hvordan den opphører. Deretter går en inn på de ufravikelige reglene om hva en arbeidskontrakt kan inneholde. Målet er at studentene skal kunne løse en del arbeidsrettslige spørsmål på egenhånd.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet starter med å gjennomgå ulikheter mellom privat og offentlig sektor særlig når det gjelder ansettelser og oppsigelser. Deretter går en inn på arbeidsrettens kollektive del. Studentene må her sette seg inn i spørsmål som inngåelse og virkninger av en tariffavtale, ulike tvistespørsmål og løsning av disse. I emnet går en grundig inn på ulike endringsprosesser i arbeidslivet og arbeidstakernes stilling i slike prosesser. Konkret gjennomgås regler om outsourcing, virksomhetsoverdragelse, fusjoner, fisjoner m.m. Reglene om arbeidsmiljøet vil også bli gjennomgått.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Studentene skal utarbeide en skriftlig bacheloroppgave innen fagområdet personalledelse der de gjør bruk av faglige perspektiver og forskningsmetodiske verktøy. Oppgaven skal løses selvstendig med støtte fra veileder. Studentene skal selv foreslå temaet for oppgaven, og har selv ansvaret for å planlegge prosjektet, inkludert det å finne metoder for innsamling av informasjon og søke relevant litteratur. Temaet skal godkjennes av faglærer. I forkant av denne godkjenning skal studentene utarbeide en prosjektskisse som skal inneholde en problemstilling og et tentativt design for datainnsamlingen. Oppgaven skal inneholde både teoretiske og empiriske elementer. En individuell oppgave bør normalt være på 30-35 maskinskrevne sider. Oppgaven leveres i tre eksemplarer i ekspedisjonen ved fakultetet. Innleveringsfristen er 15. mai.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Bacheloroppgaven skal være et selvstendig fordypningsarbeid innenfor fagfeltet. Tilbud om veileding vil bli gitt. Oppgaven skal bestå av et to deler; et produksjonsarbeid og et skriftlig faganalytisk arbeid. Oppgaven skal hovedregel løses individuelt. Individuelle oppgaver fordrer som hovedregel at studenten har ansvar for innhold, form og gjennomføring av produksjonen. Produksjonen kan være en kortfilm, en flermedial produksjon, en flerkameraproduksjon, en radioproduksjon eller en musikkproduksjon/CD. Den produksjonsbaserte delen av oppgaven skal utgjøre 2/3, og den skriftlig faganalytiske delen 1/3 av det totale innleveringsarbeidet. Annen fordeling må godkjennes av emneansvarlig Oppgaver der studenter samarbeider tverrfaglig vil også kunne godkjennes. Kravene om ansvar vil her være de samme som ved individuell innlevering, men knyttet til en sentral fagfunksjon i produksjonen.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Bacheloroppgaven skal ha et mediefaglig og/eller et journalitisk emne. Oppgaven skal være på omlag 20 sider. Dersom to skriver oppgaven sammen skal oppgaven være på 30-40 sider. Det er utarbeidet en egen veileder for bacheloroppgaven i journalistikk. For nærmere informasjon om oppgavens innhold og utforming, se denne.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Studentene får tildelt en individuell veileder. Veileder samler sine studenter i grupper, som møtes jevnlig. Studentene legger frem tekster og problemstillinger som diskuteres. Gruppearbeidet forutsetter aktiv deltakelse.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Studentene skal utarbeide en skriftlig bacheloroppgave innen fagområdet personalledelse der de gjør bruk av faglige perspektiver og forskningsmetodiske verktøy. Oppgaven skal løses selvstendig med støtte fra veileder. Studentene skal selv foreslå temaet for oppgaven, og har selv ansvaret for å planlegge prosjektet, inkludert det å finne metoder for innsamling av informasjon og søke relevant litteratur. Temaet skal godkjennes av faglærer. I forkant av denne godkjenning skal studentene utarbeide en prosjektskisse som skal inneholde en problemstilling og et tentativt design for datainnsamlingen. Videre skal et teorinotat utarbeides og godkjennes. Bacheloroppgaven skal inneholde både teoretiske og empiriske elementer. En individuell oppgave bør normalt være på ca. 30 maskinskrevne sider (eller 11000 ord). Oppgaven leveres i tre eksemplarer i ekspedisjonen ved fakultetet. Innleveringsfristen er 15. mai og 1. november. NB: For levering av bacheloroppgaven i november kreves det søknad om utsettelse på forlengelse av studieretten. Søknaden stiles til administrasjonen ved institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Kurset vil legge spesiell vekt på følgende: - Hva kriseledelse er og hvordan man kan etablere prinsipper for effektiv kriseledelse - Hvilke faktorer som påvirker beslutninger i den operative, taktiske og strategiske kriseledelsen - Hvordan beslutninger blir tatt på et skadested og i den strategiske kriseledelsen - Teamarbeid og samarbeid i krisesituasjoner - Medias roller og legitime interesser i en krise - Håndtering av media i en krisesituasjon - Hvordan politikk påvirker ledelse og hvordan beslutninger fungerer politisk i en krisesituasjon Studentene skal ha en forståelse av utfordringer, dilemma, vurderinger og konsekvenser en beslutningstaker (leder) står ovenfor i en krise. Det vil legges vekt på å presentere og diskutere samarbeid og konfliktpunkter mellom ulike beredskapsaktører, og hvordan man kan tilrettelegge for et gunstig samarbeidsklima. Kurset baserer seg på et bredt utvalg litteratur som belyser teorier om beslutninger på skadested, forholdet mellom krisehåndterere og media, samt de politiske dimensjonene i kriser.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet tar utgangspunkt i at endringsledelse er avhengig av både person, situasjon og organisasjon. Kurset legger vekt på å forstå organisasjonen som en helhet og at endringsledelse derfor er en kompleks aktivitet som kan berøre alle sider ved en organisasjon. Det legges også vekt på å vise at endringer kan forståes i både et ledelsesmessig og et strategisk perspektiv. Hovedtilnærmingen til studiet av endringsledelse tar utgangspunkt i fire prinsipielle endringsstrategier: (a) teknisk-rasjonelle strategier, (b) humanistiske strategier, (c) politiske strategier og (d) eksplorative strategier. De teknisk-rasjonelle strategiene knyttes til organisasjonsstrukturelle forhold med hovedfokus på produktivitet og effektivitet. De humanistiske strategier fokuserer på læringsprosesser og endringer knyttet til verdier og normer, de politiske strategier er knyttet til endring av maktforhold mens de eksplorative strategier representerer en mer skrittvis og utforskende form for endring. Den pedagogiske vinklingen av lærestoffet er tredelt; det legges stor vekt på teori, rammeverk og modeller, samt problemorientert og erfaringsbasert læring på individ- og gruppenivå. Læringsutbytte: Kurset vil gi studentene innsikt og trening i hvordan de selv, som ledere, kan legge til rette for å få gjennomført endringer i organisasjoner. Etter endt kurs vil studenten ha teoretisk og metodisk kunnskap om følgende hovedemner: Endringer i et ledelsesperspektiv Endringer i et institusjonelt perspektiv Endringer i et strategisk perspektiv Teknisk-rasjonelle endringsstrategier Humanistiske og kulturelle endringsstrategier Politiske endringsstrategier Eksplorative endringsstrategier
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Organisasjonsendringer har store betydninger for alle som blir berørt av endringen. Det er ikke bare det konkrete innholdet, målsetningen eller de kontekstuelle rammebetingelsene som virker inn på hvordan de berørte parter opplever endringen. Hvilke avgjørelser ledelsen legger til grunn, og hva de faktisk gjør , når implementerer endringene vil være avgjørende for hvorvidt medarbeiderne i hovedsak vurderer prosessen som negativ eller positiv. I tillegg vil implementeringsprosessen kunne generere ulike reaksjonsmønstre og atferdsmønstre både individuelt, blant den enkelte medarbeider, og kollektivt, i arbeidsgruppe- eller avdelingene. Slike variasjoner i atferd og læring vil kunne avhenge av både kulturelle, strukturelle og personalmessige forhold internt i organisasjonen. Disse forholdene bør derfor kunne identifiseres og håndteres for å fullt ut kunne forstå hvordan de ansatte oppfatter endringen. Emnet tar utgangspunkt i selve endringsprosessen og tar i bruk teorier om atferd og læring i organisasjoner, for å gi et innblikk i hvorfor og hvordan endringen kan oppleves som negativ eller positiv avhengig av aspekter ved endringens omfang, innhold og implementering. Emnet ønsker også å vise hvordan en som leder kan ta utgangspunkt i de ansattes reaksjoner i neste omgang kan brukes aktivt, på ulike nivåer innenfor organisasjonen for å utvikle endringskompetanse og åpenhet for endring blant de ansatte Sentrale temaer i undervisningen vil være: Individuell og organisatorisk/kollektiv læring og vekst Medarbeidernes prestasjonsnivå under endring Forutsetninger for helsefremmende og sunne endringsprosesser Følelser i organisasjoner Motivasjon, tillit og engasjement under endring Motstand, fravær og endringstretthet Rettferdige endringsprosesser Konflikt og kommunikasjon under endring Makt og avmakt i endringsprosessen Medarbeidernes samhandling og relasjonskompetanse under endring Utvikling av endringskompetanse og åpenhet for endring
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet tar for seg estetikk og kunstteorier fra Platon til i dag. Dette gjøres ved hjelp av gjennomgang av sentrale tekster i originallitteraturen, samt av sekundærlitteratur som er fortolkende, kritisk og aktualiserende. Det vil bli lagt vekt på å knytte estetiske teorier og kunstteorier til eksempler (verk fra forskjellige kunstarter, estetiske erfaringer). Estetikk frem til 1700-tallet er læren om det skjønne. Forskjellige oppfatninger av det skjønne og det sublime gjennomgås, likeledes smaks-begrepets stilling i estetikken. Videre drøftes tre hovedteorier om kunst: imitasjonsteorien, uttrykksteorien, formalistiske teorier. Fenomener som autonomi, oppløsningen av verkbegrepet, oppløsningen av de tradisjonelle kunstmedier diskuteres og knyttes til aktuelle eksempler.Til slutt drøftes det utvidede estetikkbegrepet, slik det gjør seg gjeldende i omgivelsesestetikken, somaestetikken og forskjellige typer estetiseringsprosesser.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet er delt inn i to hoveddeler: Del 1: Teoretisk filosofi og estetikk Kurset gir en innføring i ulike syn på hva som grunnleggende sett eksisterer, kunnskap, vitenskap, forståelse og språk. I tillegg gjennomgås ulike estetiske teorier, hvor bl.a. spørsmål om hvordan kunstnerisk praksis forholder seg til erkjennelse og moral står i fokus. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innenfor de respektive bachelorprogrammene. Del 2: Praktisk filosofi: etikk og politisk filosofi Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen de respektive bachelorprogrammene.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet er delt inn i to hoveddeler: Del 1: Teoretisk filosofi og estetikk Kurset gir en innføring i ulike syn på hva som grunnleggende sett eksisterer, kunnskap, vitenskap, forståelse og språk. I tillegg gjennomgås ulike estetiske teorier, hvor bl.a. spørsmål om hvordan kunstnerisk praksis forholder seg til erkjennelse og moral står i fokus. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innenfor de respektive bachelorprogrammene. Del 2: Praktisk filosofi: etikk og politisk filosofi Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen de respektive bachelorprogram.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet er en generell innføring i filmhistorie og filmteori. Sentrale stilarter og filmbevegelser som for eksempel den klassiske Hollywood-filmen, tysk ekspresjonisme, den sovjetiske montasjefilmen, italiensk neorealisme og den franske nybølgen blir gjennomgått på kurset. Men også elementer fra nyere filmhistorie blir behandlet. Emnet fokuserer på hvordan forskjellige historiske perioder har påvirket utviklingen av spillefilmen. Estetiske, teknologiske, industrielle og samfunnsmessige faktorer utgjør noen av de viktigste innfallsvinklene. Gjennom diskusjon, gruppeoppgaver og arbeidet med semesteroppgaven vil studentene få øvelse i å analysere filmer. Selv om det er spillefilmen som står i fokus, vil også andre filmtyper bli diskutert, bl.a. dokumentarfilmen.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet er en generell innføring i filmhistorie og filmteori. Sentrale stilarter og filmbevegelser som for eksempel den klassiske Hollywood-filmen, tysk ekspresjonisme, den sovjetiske montasjefilmen, italiensk neorealisme og den franske nybølgen blir gjennomgått på kurset. Men også elementer fra nyere filmhistorie blir behandlet. Emnet fokuserer på hvordan forskjellige historiske perioder har påvirket utviklingen av spillefilmen. Estetiske, teknologiske, industrielle og samfunnsmessige faktorer utgjør noen av de viktigste innfallsvinklene. Gjennom diskusjon, gruppeoppgaver og arbeidet med semesteroppgaven vil studentene få øvelse i å analysere filmer. Selv om det er spillefilmen som står i fokus, vil også andre filmtyper bli diskutert, bl.a. dokumentarfilmen.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Studenten skal etter fullført emne ha god kunnskap om følgende områder: Fargelære med synssystemet og dets fysiologiske og psykologiske parameter. Fargekamera inkludert blokkskjema, matrisering, fargebalansering og bildesensorer. PAL/NTSC, analog komponent og digitale fjernsynssystem. HD-TV Oversikt over lagringsmedia, lyd og bilde. Komprimeringsmetoder for bilde og video. Innføring i digital bildebehandling, modellering og animasjon
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet dekker fagområdene foto, lyd og redigering. I tillegg blir det gitt en innføring i grunnleggende fortellerteknikk og produksjonsplanlegging. I fotodelen blir det lagt vekt på det estetiske uttrykket, men studenten får også en teknisk innføring i det opptaksutstyret som er tilgjengelig. I lyddelen blir det gitt en innføring i begrep, bruk av utstyr for opptak og redigering. I redigeringsdelen blir det lagt vekt på grunnleggende klippeteknikker og innføring i non-lineære redigeringsprogram.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet omfatter både enkamera- og flerkameraproduksjon til TV. Innen enkamera blir nyhetsreportasjen vektlagt, med undervising i foto, lyd og redigering. Innen flerkamera lager vi magasinprogram, og andre former for flerkameraproduksjoner, basert på ulike produksjonsmetoder. Ideutvikling, planlegging og gjennomføring av flerkameraproduksjon er en del av emneinnholdet. Emnet dekker de vanlige funksjonene regi, foto, kamerakontroll, bildemiks, teknisk ledelse samt lyssetting for flerkamera. I lyddelen arbeider en med lyddesign, dessuten skal studentene lære å gjøre musikkopptak med hovedmikrofonteknikk og multimikrofonteknikk. Emnet gir innføring både i produksjonsprosessen og utstyret som blir brukt. Studentene samarbeider med journaliststudentene på noen av de praktiske produksjonene.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Emnet inneholder områdene foto, lyd, lys og redigering. I Fotodelen blir fortellerstandpunkt, visuell tolkning av scenen vektlagt. Delen om redigering er en videreutvikling fra Fjernsynsproduksjon 1 og 2 med fokus på sceneutforming og sekvensoppbygging. Lyddelen er i hovedsak en fordypning i lyddesign. Programutvikling og planlegging av produksjon fra idè til ferdig produkt er også en del av faget.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Med bakgrunn i begrep som teori, metode og data får studentene kjennskap til sentrale element i vitenskaplig arbeid, og om samspillet mellom ulike faktorer. Det blir gitt en innføring i forskingsprosessens ulike faser, fra arbeid med problemformulering i møte mellom et tema og faget sine teorier, via datainnsamling, analyse, til tolking, skriving og formidling. Kjennskap til ulike typer kilder for data og prosedyrer for innsamling av eget materiale er vesentlige deler av kunnskapsstoffet. Kurset blir formet med tanke på at studentene skal kunne se vilkårene for og det fruktbare ved å kombinere metodiske tilnærminger.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Kurset stiller spørsmål om hva vitenskap er, hvilke vitenskapstradisjoner vi har, og hva kunnskaps- og forståelsesprinsipper ulike retninger bygger på. Ved kort presentasjon av det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike fagtradisjoner og forskningsmetoder, setter emnet bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder inn i en videre sammenheng. Deltakerne skal lære prinsippene for utvikling av problemstillinger og forskningsplaner. Med særlig vekt på kvalitative forskningstradisjoner, får de kjennskap til kildebruk og annen innsamling av empiri, utvikling og bruk av ulike analytiske redskaper, og produksjon av data. Emnet er lagt opp med tanke på at studentene skal kunne se grunnleggende forskjeller mellom ulike tradisjoner, men og bli fortrolig med betingelsene for og nytten av å kombinere metodiske tilnærminger i ulike studier. Med bakgrunn i begreper som teori, metode og data får studentene kunnskap om samspillet mellom ulike faktorer i forskning og andre former for systematisk produksjon av kunnskap. Emnet vil gi ei innføring i mellom annet følgende tema: - Kriterier for vitenskaplig arbeid - Det spesielle med henholdsvis kvalitativ og kvantitativ forskning - Forskningsprosessen - Temavalg og problemformulering - Valg av enheter og variabler - Kilder for empirisk materiale - Observasjon - Intervju - Bruk av skriftlige kilder - Erfaringer fra feltarbeid - Semiotikk - Analyse og tolkning av empirisk materiale - Forskningsetikk
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
Det blir lagt vekt på prosessorientert undervisning gjennom teori, analyse og øvinger. Mye av kunnskapen blir skapt gjennom å relatere teori til praktiske gruppeoppgaver. Emnet og øvinger er samkjørt med faget Fjernsynsproduksjon 3.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page
1. Kursets fokus Sentralt i kurset står teorier, modeller, metoder og verktøy som kan anvendes når det skal gjøres fremsynsstudier. Fagfeltet er mangeartet og låner kunnskap fra ulike disipliner, herunder psykologi, historie, politikk, økonomi, organisasjonsfag osv. Kurset krever likevel ingen dybdekunnskaper innen slike fagdisipliner, og vil være av interesse for studenter i både endringsledelse og samfunnssikkerhet. Kurset er et resultat av deltakelse i det europeiske kunnskapsnettverket «COST Action 22 - Advancing Foresight Methodologies» som ble avsluttet i 2007. Dette nettverket har bestått av forskere fra om lag 30 land som i fire år har diskutert og publisert bidrag innen både det teoretiske grunnlaget for og den praktiske anvendelsen av fremsynsstudier. 2. Læringsutbytte Det forventes at studentene gjennom kurstilbudet tilegner seg aktuelle og relevante kunnskaper om bl.a.: - Ulike teorier og begreper om fremsynsstudier og -ledelse - Epistemologiske og ontologiske aspekter - Hva er kunnskap? - Hva er (frem)tid? - Subjektive vs. objektive forhold - Paradigmatiske føringer - Systemdynamikk - Kausale diagrammer, etc. - Risiko, usikkerhet og sannsynlighet - Hvordan identifisere "endringsfrø" og tolke svake signaler? - Hva slags drivere og trender kan vi observere? - Myter vs. fakta; synsing/spådommer vs. innsikt/forståelse - Sosial endring vs. fremsyn - Fremsynsstudienes metodiske mangfold - Kvantitative, kvalitative og hybride metoder - Fremsynsledelse som praksisfelt - Fra tanke til fremtidsforberedende handling - Broen til endringsledelse og strategi - Kreativitet, innovasjon og visjonær tenkning - Tilgjengelige metoder og verktøy - Tverrfaglighet, medvirkning, ekspertise og anvendelser Temaene som tas opp vil relateres til aktuelle eksempler som studentene vil lære å analysere. 3. Teoretisk tilnærming I Norge har bruken av ulike måter å adressere fremtiden på blitt mer og mer vanlig og utbredt. Mange ganger er bruken preget av ønsketenkning snarere enn av systematisk og konstruktiv idéutvikling. Andre ganger ser vi at forventningene om at fremtidsbildene skal tilsvare morgendagens realiteter er overdrevne, og at skuffelsen og harselasen i etterkant derved blir stor og tydelig. Vi er av den oppfatning at systematisk og kreativ tenkning om fremtiden tjener andre funksjoner enn ren forutsigelse. Teorier, metoder og praktiske fremgangsmåter for å lage fremtidsbilder garanterer ingen spesifikk fremtid. Derimot kan de gi opphav og næring til interessante refleksjoner og bevisstgjøring av hvilke fremtider det er mulig å tenke seg, om man ønsker dem eller ikke. Selv om fremtiden er uforutsigbar, er den altså ikke utenkbar. Likevel - det er avstand mellom idealer og realiteter også når det gjelder å bruke fremsynsstudier på den konstruktive måten. Oftest skyldes den avstanden at man ikke har lært seg hva denne tenkemåten innebærer, både teoretisk og praktisk. Det gapet har vi tenkt å bygge ned gjennom å beskrive hvordan fremssynsstudier kan brukes til bedre å gripe på forhånd en mulig utvikling av samfunnet; herunder ulike teknologi- og organisasjonsvalg, så vel som planlagt utvikling av sosiale mønstre og institusjoner.
Score: 12.652864 Details | Listing | Web page