Searching the World's top universities for courses with:

BI - Situasjonsbestemt ledelse - KONTINUASJONSEKSAMEN

Praktiske verktøy i lederrollen. Dette er et meget konkret og jordnært kurs vedrørende den daglige ledelse av en mindre organisasjon, en avdeling eller en gruppe medarbeidere. Hensikten med kurset er å gjøre deltakerne mer bevisste på hvordan de kan forbedre samspillet mellom ledere og medarbeidere. Det legges vekt på praktiske hjelpemidler som lederne umiddelbart kan gjøre bruk av. Spesielt fokuseres situasjonsbestemt ledelse. Ledere må forstå sine medarbeidere og den situasjon de er i. Ledere må deretter velge den lederstil som passer best i den aktuelle situasjonen, samtidig som de må utvikle kompetansen til sine medarbeidere. Det legges også stor vekt på "lederens verktøykasse" som inneholder konkrete virkemidler. Mål Etter at kurset er avsluttet, skal deltakerne: Ha videreutviklet sin selverkjennelse Fått en oversikt over moderne ledelse Kunne gjøre praktisk bruk at situasjonsbestemt ledelse Kunne gjøre praktisk bruk av konkrete virkemidler hentet fra "lederens verktøykasse" Forkunnskaper Deltakerne bør ha noe innsikt i organisasjon og ledelse og/eller praktisk erfaring som leder. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Skogstad, A. og Ståle Einarsen, red. 2002. Ledelse på godt og vondt: effektivitet og trivsel. Bergen: Fagbokforl. Kapittel 1, 4, 5, 9, 11, 14 og 15 Anbefalt litteratur Bøker: Skogstad, A. og Ståle Einarsen, red. 2002. Ledelse på godt og vondt: effektivitet og trivsel. Bergen: Fagbokforl. Resten av boken Emneoversikt Perspektiver på effektiv ledelse. Hva innebærer det å være leder? Ledelse på ledelse nivåer. Jeg som leder, eller som kommende leder. Utfordringer og muligheter som ledere står overfor. Styrker og svakheter ved ledere. Hvordan kan ledere bli dyktigere? Lederens verktøykasse: Emosjonell intelligens, målsetting, delegering, medarbeidersamtale, ros og ris, personlig effektivitet, tilbakemelding, 360-graders evaluering, stressmestring, konfliktbehandling, coaching, selvledelse og bruk av makt Situasjonsbestemt ledelse: Alternative lederstiler: Instruere, selge, delta og delegere. Valg av lederstil; - betinget av medarbeidernes kompetanse. Utvikling av medarbeideres kompetanse Vurdering og praktisk bruk av situasjonsbestemt ledelse. Dataverktøy Det er ingen krav til dataverktøy i kurset. Ved gjennomføring i regi av Senter for nettstudier benyttes undervisningsplattform på Internett. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 42 kurstimer med forelesninger, gruppearbeid o.l. Ved interne kurs vil noe av tiden settes av til innspill fra den enkelte virksomhet og oppgavematerialet kan hentes fra den aktuelle virksomhet. Kurset tilbys også ved Senter for nettstudier. Eksamen Fem timers skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) BIK 64921 Situasjonsbestemt ledelse. Eksamen teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 6492 og gir 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Prosjektledelse 1 - KONTINUASJONSEKSAMEN

Bachelor Program i prosjektledelse består av tre selvstendige spesialkurs, der hvert kurs bygger på hverandre. Det forutsettes at deltakerne følger kursprogresjonen i Bachelor Programmet. (PL 1 før PL 2, PL 1 og 2 før PL 3). Etter fullført og bestått eksamen i alle tre kurs godkjennes programmet som 30 studiepoeng Bachelor Program / valgfri spesialisering i Bachelor of Management studiet. I tillegg til gjennomføring ved BI Høyskolene, tilbys også gjennomføring ved BI Nettstudier med et eget undervisningsopplegg. Følgende kurs inngår i programmet: BIK 6500 Prosjektledelse 1 ( PL 1): 6 studiepoeng BIK 6501 Prosjektledelse 2 ( PL 2): 9 studiepoeng BIK 6510 Prosjektledelse 3 ( PL 3): 15 studiepoeng Mål Kurset skal gi en innføring i hva prosjektledelse er. Studentene skal gis en forståelse i hva prosjektkonseptet kan bidra til og få et grunnlag for planlegging, organisering og oppfølging av prosjekter. Kurset skal videre gi en forståelse for problemer som er knyttet til prosjektledelse og gjennom teori og praksis vise hvordan man bør kunne styre et prosjekt mot sitt eller sine mål. Spesialkurset BIK 9191 Prosjektadministrasjon kan erstatte BIK 6500 Prosjektledelse 1 ved fullføring av Bachelor Program i prosjektledelse - 30 studiepoeng. BIK 6500/PL1 kan erstattes av BLU 9435 Prosjektledelse; teoretisk grunnlag (6 stp.) i oppbygging av Bachelor Program i Prosjektledelse. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for opptak, men kursene bør tas i angitt rekkefølge innen Bachelorprogrammet (BIK 6500-01-10). Hvis man tar et senere kurs uten å ha tatt forutgående kurs, forventes det at studentene har forkunnskaper som tilsvarer de tidligereliggende kurs. Obligatorisk litteratur Bøker: Andersen, Erling, S., Kristoffer Grude og Tor Haug. 2004. Målrettet prosjektstyring. 5. utg. Bekkestua: NKI-forlaget Jessen, Svein Arne. 2005. Prosjektledelse trinn for trinn : en håndbok for ledelse av små og mellomstore prosjekter. Oslo: Universitetsforl Anbefalt litteratur Bøker: Esnault, Michel. 2005. Prosjektoppstart : Du har ikke tid til å ha det travelt. Oslo: Gyldendal Akademisk Emneoversikt Prosjektbegrepet (karakteristiske trekk ved et prosjekt, fallgruver i prosjektarbeidet, det daglige prosjektarbeidet) Prosjektets mål og rammebetingelser Prosjektplanlegging, spesielt milepælplanlegging Prosjektorganisering (aktører og ansvarsforhold, prosjektorganisasjonens virkemåte, ansvarskart) Prosjektstyring (prosjektstyringsmetoder, prosjektstyring på ulike nivåer, prosjektoppfølging) Dataverktøy Det stilles ikke krav til dataverktøy i BIK 6500. Se under for gjennomføring ved BI Nettstudier. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 36 kurstimer over ett semestereller eventuelt fem hele kursdager. Gjennomføringen skjer ved forelesninger, gruppearbeid og veiledning i prosjektoppgaven. Kurset gjennomføres også ved Senter for nettstudier som kombinasjon av samlinger og bruk av undervisningsplattform på Internett. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave. En viktig del av kurset vil bestå i at studentene fra første modul finner et prosjekt å studere i kursperioden. Det kan være et prosjekt som er i gang eller et avsluttet prosjekt. Dette prosjektet skal danne grunnlaget for den avsluttende prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre deltakere. Det vil bli gitt noe veiledning i skriving av prosjektoppgaven. Omfanget skal være maksimalt 20 sider tekst (figurer og tabeller kan komme i tillegg). Eksamenskode(r) BIK 65001 Prosjektledelse 1, prosjektoppgave. Eksamen teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 6500, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Prosjektledelse 2 - KONTINUASJONSEKSAMEN

Bachelor Program i prosjektledelse består av tre selvstendige spesialkurs, der hvert kurs bygger på hverandre. Det forutsettes at deltakerne følger kursprogresjonen i Bachelor Programmet. (PL 1 før PL 2, PL 1 og 2 før PL 3). Etter fullført og bestått eksamen i alle tre kurs godkjennes programmet som 30 studiepoeng Bachelor Program / valgfri spesialisering i Bachelor of Management studiet. I tillegg til gjennomføring ved BI Høyskolene, tilbys også gjennomføring ved Senter for nettstudier med et eget undervisningsopplegg. Følgende kurs inngår i programmet: BIK 6500 Prosjektledelse 1 ( PL 1): 6 studiepoeng BIK 6501 Prosjektledelse 2 ( PL 2): 9 studiepoeng BIK 6510 Prosjektledelse 3 ( PL 3): 15 studiepoeng Mål Kurset bygger på BIK 6500 Prosjektledelse 1. Pensum fra dette kurset er fremdeles relevant. I BIK 6501 Prosjektledelse 2 legges det vekt på fordypning innen organisering, planlegging, analyser, rapportering, kommunikasjon og kvalitet i prosjektarbeid. Synet på prosjekt nyanseres ved at man ser på forskjellige typer av prosjekter. I planleggingen bringer man inn interessentanalyse og mer detaljorientert planlegging. Under organisering blir fokus satt på prosjektlederen og menneskelig samarbeid i prosjektet i dets forskjellige faser. Kvalitetssikring av prosjekter blir tatt, samt betydningen av å skape en egen prosjektkultur i virksomheten. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for opptak, men kursene bør tas i angitt rekkefølge innen Bachelorprogrammet (BIK 6500-01-10). Hvis man tar et senere kurs uten å ha tatt forutgående kurs, forventes det at studentene har forkunnskaper som tilsvarer de tidligereliggende kurs. Obligatorisk litteratur Bøker: Andersen, Erling, S., Kristoffer Grude og Tor Haug. 2004. Målrettet prosjektstyring. 5. utg. Bekkestua: NKI-forlaget Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk Jessen, Svein Arne. 2005. Prosjektledelse trinn for trinn : en håndbok for ledelse av små og mellomstore prosjekter. Oslo: Universitetsforl Karlsen, Jan Terje og Petter Gottschalk. 2008. Prosjektledelse : fra initiering til gevinstrealisering. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. Særlig vekt på kapitlene 1, 3-5, 7-9, 11, 14-15 Anbefalt litteratur Emneoversikt Prosjektarbeidsformen og prosjektinitiering Prosjektlederen Prosjektorganisering Prosjektplanlegging, spesielt nettverksplanlegging Prosjektets interessenter Læring fra prosjektarbeidet Prosjektavslutning Dataverktøy Det stilles ikke krav til dataverktøy i BIK 6500. I BIK 6501 og BIK 6502 er det aktuelt å kunne demonstrere dataverktøy som blir brukt ved prosjektarbeid. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 49 kurstimer over ett semester eller eventuelt sju hele kursdager. Gjennomføringen skjer ved forelesninger og gruppearbeid. Kurset gjennomføres også ved BI Nettstudier som kombinasjon av samlinger og bruk av undervisningsplattform på Internett. Eksamen Kurset avsluttes med en individuell, fem timers skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) BIK 65011 Prosjektledelse 2, skriftlig eksamen 5 t. Eksamen teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 6501, 9 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen BI-definert kalkulator Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Prosjektledelse 3

Bachelor Program i prosjektledelse består av tre selvstendige spesialkurs, der hvert kurs bygger på hverandre. Det forutsettes at deltakerne følger kursprogresjonen i Bachelor Programmet. (PL 1 før PL 2, PL 1 og 2 før PL 3). Etter fullført og bestått eksamen i alle tre kurs godkjennes programmet som 30 studiepoeng Bachelor Program / valgfri spesialisering i Bachelor of Management studiet. I tillegg til gjennomføring ved BI Høyskolene, tilbys også gjennomføring ved Senter for nettstudier med et eget undervisningsopplegg. Følgende kurs inngår i programmet: BIK 6600 Prosjektledelse 1 ( PL 1): 7,5 studiepoeng BIK 6601 Prosjektledelse 2 ( PL 2): 7,5 studiepoeng BIK 6510 Prosjektledelse 3 ( PL 3): 15 studiepoeng Læringsmål Kurset bygger på BIK 6600 Prosjektledelse 1og BIK 6601 Prosjektledelse 2. Den obligatoriske litteraturen fra disse kursene har fremdeles relevans. I BIK 6510 Prosjektledelse 3 legges det vekt på å skape en forståelse for hvilken rolle prosjekter kan spille i utviklingen av en bedrift eller offentlig virksomhet. Man får innsikt i hvordan man leder en portefølje av prosjekter og et enkelt prosjekt. Stor vekt blir lagt på økonomisk analyse av prosjekter. Usikkerhet knyttet til det enkelte prosjekt og hele porteføljen blir drøftet. Læringsmålene for BIK 6600 Prosjektledelse 1 og BIK 6601 Prosjektledelse 2 har gyldighet også for BIK 6510Prosjektledelse 3. I tillegg kommer følgende læringsmål: Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for teoretisk kunnskap : ha grunnleggende kunnskaper om økonomisk analyse av et prosjekt ha grunnleggende kunnskaper om usikkerhet knyttet til et prosjekt og til en prosjektportefølje ha grunnleggende kunnskaper om ledelse av et prosjekt og en prosjektportefølje Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for ferdigheter: kunne gjennomføre en økonomisk analyse for et prosjekt kunne gjennomføre en usikkerhetsanalyse for et prosjekt kunne analysere fagstoff og trekke egne slutninger kunne anvende de prosjektfaglige kunnskapene på praktiske og teoretiske problemstillinger kunne anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid kunne søke, behandle og vurdere informasjon om prosjektledelse kritisk og etisk Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for holdninger: ha forståelse for hvilken rolle prosjekter kan spille i utviklingen av en bedrift eller offentlig virksomhet og i samfunnet Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for opptak, men kursene bør tas i angitt rekkefølge innen Bachelorprogrammet (BIK 6600-6601-6510). Hvis man tar et senere kurs uten å ha tatt forutgående kurs, forventes det at studentene har forkunnskaper som tilsvarer de tidligereliggende kurs. Obligatorisk litteratur Bøker: Andersen, Erling S. og Eva Schwenke. 2001. Prosjektarbeid : en veiledning for studenter. 3.utg. Bekkestua : NKI-forlaget Andersen, Erling, S., Kristoffer Grude og Tor Haug. 2004. Målrettet prosjektstyring. 5. utg. Bekkestua: NKI-forlaget. Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk Bøhren, Øyvind og Per Ivar Gjærum. 2009. Prosjektanalyse : investering og finansering. Rev. utg. Oslo : Fagbokforlaget Husby, Otto ... [et al.]. 1999. Usikkerhet som gevinst : styring av usikkerhet i prosjekter : mulighet - risiko, beslutning, handling. Trondheim: Norsk senter for prosjektledelse Jessen, Svein Arne. 2008. Prosjektledelse trinn for trinn : en håndbok i ledelse av små og mellomstore prosjekter. 2. utg.. Oslo : Universitetsforl. Karlsen, Jan Terje og Petter Gottschalk. 2008. Prosjektledelse : fra initiering til gevinstrealisering. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. Særlig vekt på kapitlene 2, 6, 10, 12-13 Anbefalt litteratur Emneoversikt Oversikt over prosjektfaget Usikkerhetsstyring Prosjektstyring Kontrakter i prosjektarbeidet Demonstrasjon av dataverktøy Prosjektanalyse (prosjektforslag, grovvurdering, kontantstrøm, lønnsomhet, kapitalkostnad, risikoanalyse, budsjettering) Arbeid med diplomoppgaven Dataverktøy Det stilles ikke krav til dataverktøy i BIK 6600. I BIK 6601 og BIK 6510 er det aktuelt å kunne demonstrere dataverktøy som blir brukt ved prosjektarbeid. Det er ingen krav til dataverktøy i kurset. Ved gjennomføring i regi av BI nettstudier benyttes undervisningsplattform på Internett. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 70 kurstimer over to semestre eller eventuelt 10 hele kursdager. Forelesningskurset i første semester heter BIK 6511 og i annet semester BIK 6512. Gjennomføringen skjer ved en kombinasjon av forelesninger og veiledning i bacheloroppgaven. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. På Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til å kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys også en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av Bacheloroppgave. Gjennom bacheloroppgaven skal studentene få en tilknytning til ett eller flere prosjekt med hovedvekt på et tema eller problemområde som skal analyseres. Det skal følge studentene igjennom hele kurset. Det vil bli gitt veiledning underveis. Eksamenskode(r) BIK 65101 Bacheloroppgave. Eksamen teller 100% for å oppnå godkjent karakter i BIK 6510, 15 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Prosjektledelse 1

Bachelor Program i prosjektledelse består av tre selvstendige spesialkurs, der hvert kurs bygger på hverandre. Det forutsettes at deltakerne følger kursprogresjonen i Bachelor Programmet. (PL 1 før PL 2, PL 1 og 2 før PL 3). Etter fullført og bestått eksamen i alle tre kurs godkjennes programmet som 30 studiepoeng Bachelor Program / valgfri spesialisering i Bachelor of Management studiet. I tillegg til gjennomføring ved BI Høyskolene, tilbys også gjennomføring ved BI Nettstudier med et eget undervisningsopplegg. Følgende kurs inngår i programmet: BIK 6600 Prosjektledelse 1 ( PL 1): 7,5 studiepoeng BIK 6601 Prosjektledelse 2 ( PL 2): 7,5 studiepoeng BIK 6510 Prosjektledelse 3 ( PL 3): 15 studiepoeng Læringsmål Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for teoretisk kunnskap: ha grunnleggende kunnskaper om sentrale temaer og problemstillinger innenfor prosjektledelse, knyttet til ledelse, planlegging, organisering, gjennomføring, oppfølging og avslutning av prosjekt ha kunnskap om grunnleggende begreper innenfor fagområdet kunne holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor fagområdet Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for ferdigheter: kunne formulere formål og mål for et prosjekt kunne planlegge et prosjekt med hjelp av milepælplan kunne organisere et prosjekt med bruk av ansvarskart og fordeling av roller, ansvar og myndighet kunne skrive en resonnerende tekst om et prosjekt Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for holdninger: kunne kommunisere om faglige temaer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet kunne bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer ha en ydmykhet overfor kompleksiteten ved prosjektarbeid Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for opptak, men kursene bør tas i angitt rekkefølge innen Bachelorprogrammet (BIK 6600-01-6510). Hvis man tar et senere kurs uten å ha tatt forutgående kurs, forventes det at studentene har forkunnskaper som tilsvarer de tidligereliggende kurs. Obligatorisk litteratur Bøker: Andersen, Erling, S., Kristoffer Grude og Tor Haug. 2004. Målrettet prosjektstyring. 5. utg. Bekkestua: NKI-forlaget Jessen, Svein Arne. 2008. Prosjektledelse trinn for trinn : en håndbok i ledelse av små og mellomstore prosjekter. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget Anbefalt litteratur Bøker: Esnault, Michel. 2005. Prosjektoppstart : du har ikke tid til å ha det travelt. Oslo : Gyldendal akademisk Emneoversikt Prosjektbegrepet (karakteristiske trekk ved et prosjekt, fallgruver i prosjektarbeidet, det daglige prosjektarbeidet) Prosjektets mål og rammebetingelser Prosjektplanlegging, spesielt milepælplanlegging Prosjektorganisering (aktører og ansvarsforhold, prosjektorganisasjonens virkemåte, ansvarskart) Prosjektstyring (prosjektstyringsmetoder, prosjektstyring på ulike nivåer, prosjektoppfølging) Dataverktøy Det stilles ikke krav til dataverktøy i kurset. Ved gjennomføring i regi av BI nettstudier benyttes undervisningsplattform på Internett. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 42 kurstimer over ett semestereller eventuelt seks hele kursdager. Gjennomføringen skjer ved forelesninger, gruppearbeid og veiledning i prosjektoppgaven. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. På Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til å kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys også en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave. En viktig del av kurset vil bestå i at studentene fra første modul finner et prosjekt å studere i kursperioden. Det kan være et prosjekt som er i gang eller et avsluttet prosjekt. Dette prosjektet skal danne grunnlaget for den avsluttende prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre deltakere. Det vil bli gitt noe veiledning i skriving av prosjektoppgaven. Omfanget skal være maksimalt 20 sider tekst (figurer og tabeller kan komme i tillegg). Eksamenskode(r) BIK 66001 Prosjektledelse 1, prosjektoppgave. Eksamen teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 6600, 7,5 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen All hjelpemidler tillatt Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Prosjektledelse 2

Bachelor Program i prosjektledelse består av tre selvstendige spesialkurs, der hvert kurs bygger på hverandre. Det forutsettes at deltakerne følger kursprogresjonen i Bachelor Programmet. (PL 1 før PL 2, PL 1 og 2 før PL 3). Etter fullført og bestått eksamen i alle tre kurs godkjennes programmet som 30 studiepoeng Bachelor Program / valgfri spesialisering i Bachelor of Management studiet. I tillegg til gjennomføring ved BI Høyskolene, tilbys også gjennomføring ved Senter for nettstudier med et eget undervisningsopplegg. Følgende kurs inngår i programmet: BIK 6600 Prosjektledelse 1 ( PL 1): 7,5 studiepoeng BIK 6601 Prosjektledelse 2 ( PL 2): 7,5 studiepoeng BIK 6510 Prosjektledelse 3 ( PL 3): 15 studiepoeng Læringsmål Kurset bygger på BIK 6600 Prosjektledelse 1. Pensum fra dette kurset er fremdeles relevant. I BIK 6601 Prosjektledelse 2 legges det vekt på fordypning innen organisering, planlegging, analyser, rapportering, kommunikasjon og kvalitet i prosjektarbeid. Læringsmålene for BIK 6600 Prosjektledelse 1 har gyldighet også for BIK 6601 Prosjektledelse 2. I tillegg kommer følgende læringsmål: Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for teoretisk kunnskap : ha mer dyptgående kunnskaper innen organisering, planlegging, analyser, rapportering, kommunikasjon og kvalitet i prosjektarbeid ha grunnleggende kunnskaper om menneskelig samarbeid i prosjektets forskjellige faser ha grunnleggende kunnskaper om kvalitetssikring i et prosjekt ha forståelse for at det finnes ulike typer av prosjekter, som må behandles forskjellig kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for ferdigheter: kunne gjennomføre og bruke interessentanalyse for et prosjekt kunne detaljplanlegge et prosjekt Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for holdninger: kunne bidra til utvikling av en prosjektkultur i egen virksomhet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for opptak, men kursene bør tas i angitt rekkefølge innen Bachelorprogrammet (BIK 6600-01-6510). Hvis man tar et senere kurs uten å ha tatt forutgående kurs, forventes det at studentene har forkunnskaper som tilsvarer de tidligereliggende kurs. Obligatorisk litteratur Bøker: Andersen, Erling, S., Kristoffer Grude og Tor Haug. 2004. Målrettet prosjektstyring. 5. utg. Bekkestua: NKI-forlaget Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk Jessen, Svein Arne. 2008. Prosjektledelse trinn for trinn : en håndbok i ledelse av små og mellomstore prosjekter. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget Karlsen, Jan Terje og Petter Gottschalk. 2008. Prosjektledelse : fra initiering til gevinstrealisering. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. Særlig vekt på kapitlene 1, 3-5, 7-9, 11, 14-15 Anbefalt litteratur Emneoversikt Prosjektarbeidsformen og prosjektinitiering Prosjektlederen Prosjektorganisering Prosjektplanlegging, spesielt nettverksplanlegging Prosjektets interessenter Læring fra prosjektarbeidet Prosjektavslutning Dataverktøy Det stilles ikke krav til dataverktøy i BIK 6600. I BIK 6601 og BIK 6510 er det aktuelt å kunne demonstrere dataverktøy som blir brukt ved prosjektarbeid. Ved gjennomføring i regi av BI nettstudier benyttes undervisningsplattform på Internett. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 42 kurstimer over ett semester eller eventuelt seks hele kursdager. Gjennomføringen skjer ved forelesninger og gruppearbeid. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. På Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til å kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys også en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Kurset avsluttes med en individuell, fem timers skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) BIK 66011 Prosjektledelse 2, skriftlig eksamen 5 t. Eksamen teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 6601, 7,5 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen BI-definert kalkulator Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - English for Business - KONTINUASJONSEKSAMEN

Mål Many Norwegians feel that their English is basically up to par. But when it comes to using English on the job when working with non-Norwegian-speaking colleagues and customers, communicating with business partners or establishing an agreement abroad, they often feel they could do a good deal better. This course has been developed to provide practical, business-oriented language and communication training to people in this situation. Major elements: Writing English correctly in a professional context Increasing your vocabulary Improving your ability to discuss, argue a point and present material in English Forkunnskaper Requirements: English from high school or the equivalent. Obligatorisk litteratur Bøker: Powell, Mark. 2004. New business matters : coursebook ; business english with a lexical approach. 2nd ed. London : Thomson Learning Anbefalt litteratur Bøker: Hansen, Einar. 2007. Bedre engelsk forretningsspråk : spesialordbok i økonomisk administrativt fagspråk. 5. utg. Oslo: Cappelen akademisk Emneoversikt Writing better business English Presenting material orally in English Expanding vocabulary in: - management - accounting - advertizing and marketing - economics - finance - human resources Dataverktøy Computer-based tools not necessary. Gjennomføring The course is based on 42 teaching hours of lectures. Classes are held in English and include language training, discussion, group work and presentations. Eksamen Assessment: The course is completed by a three-hour individual written exam. Eksamenskode(r) BIK 71882 English for Business. Written exam which accounts for 100% of the final grade in BIK 7188, 6 ECTS credits. Hjelpemidler til eksamen English-English, Norwegian-English, English-Norwegian dictionaries. Kontinuasjon Re-sit at the next ordinary exam. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - English for Business 2 - KONTINUASJONSEKSAMEN

Mål The course is designed as a follow-up to English for Business 1, with emphasis on active application of the skills and routines developed in that course. Participants will work further on their ability to write and proof-read their work, expand their business vocabulary, present and argue for their ideas and increase their skills in communicating in English with Norway's major trade partners. In addition, English for Business - 2 will address itself more specifically to the skills of cross-cultural communication and negotiations. Forkunnskaper Requirements: English from high school or the equivalent. Obligatorisk litteratur Bøker: Fisher, Roger and William Ury. 1999. Getting to yes : negotiating an agreement without giving in. 2nd ed. London : Random House Powell, Mark. 2004. New business matters : coursebook ; business english with a lexical approach. 2nd ed. London : Thomson Learning Anbefalt litteratur Bøker: Hansen, Einar. 2007. Bedre engelsk forretningsspråk : spesialordbok i økonomisk administrativt fagspråk. 5. utg. Oslo: Cappelen akademisk Emneoversikt Building a professional English business vocabulary Cross-cultural communication Practical negotiation technique Dataverktøy No computer equipment is necessary for the course. Gjennomføring Participants meet one evening a week for four hours over twelve weeks (48 hours). Eksamen The course is concluded by an oral examination. Eksamenskode(r) BIK 71962 English for Business 2. Oral exam which accounts for 100% of the final grade in BIK 7196, 6 ECTS credits. Hjelpemidler til eksamen No aids are permitted. Kontinuasjon Re-sit at the next ordinary exam. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Leder- og teamutvikling

Bachelor Programmet Leder- og teamutvikling er godkjent som 10 vekttall Bachelor Program i Bachelor of Management studiet. Læringsmål Kunnskapsmål Formålet med kurset er å: 1. Gi studentene kunnskaper om ledelse, kommunikasjon og mellommenneskelige forhold. 2. Gi studentene innsikt i egen lederstil basert på kartlegging av lederstil 3. Bevisstgjøre studentene på hvordan de kan matche egen lederstil til de utfordringer de står overfor, med spesiell fokus på medarbeiders utviklingsnivå 4. Gi studentene kunnskap om hvordan de kan utfordre, inspirere og utvikle medarbeidere til å prestere ut over det som forventes 5. Bevisstgjøre studentene på faktorer som bestemmer prestasjoner til et team, samt kunne anvende verktøy for å bedre samspillet i teamet. 6. Gi studentene innsikt i organisasjonsideologiens betydning knyttet til valg og iverksettelse av beslutninger Ferdighetsdmål 1. Bruke transformasjonsledelse for å fremme fremragende prestasjoner hos medarbeidere 2. Bli mer bevisst egen lederstil og praktisere en fleksibel lederstil overfor sine medarbeidere 3. Benytte selvledelse for å bedre egne prestasjoner 4. Anvende ulike typer av verktøy for å fremme gode prestasjoner i team 5. Utvikle selvtillit og mestringstro hos teammedlemmer 6. Mestre konfliktfylte situasjoner 7. Gjøre en kritisk analyse av deler av egen organisasjon, samt drøfte hva som vil være egnede tiltak til fornyelse Holdningsmål Utvikle en altruistisk holdning som grunnlag for å hjelpe medarbeidere til å lykkes Se betydningen av å reflektere over egne verdier og atferd og utvikle egne lederferdigheter Utviklet en kritisk holdning til teorier og verktøy, samt være reflektert i vurderingen av positive og negative konsekvenser knyttet til anvendelse av teorier 4. Se verdien i å utvikle medarbeideres ferdigheter slik at de kan bedre sine prestasjoner Forkunnskaper Obligatorisk litteratur Bøker: Bass, Bernard M.. 2006. Transformational leadership. 2nd ed. Mahwah, N.J. : L. Erlbaum Associates. 1, 4, 8,11, 12. Berg, Morten Emil, Øyvind Martinsen og Geir Thompson. 1998. Ledelse, kompetanse og omstilling. Oslo : Universitetsforlaget Eriksen, Thomas Hylland ... [et al.], red. 2003. Selvledelse : menneskelig kapital i det nye arbeidslivet. Oslo : Gyldendal akademisk Thompson, Geir. 2006. Situasjonsbestemt ledelse. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget Vecchio, Robert P.. 2006. Organizational behavior : core concepts. 6th ed. Mason, Ohio : Thomson South-Western Artikler: Avolio, B. J., D. J. Jung, W. Murry, & N. Sivasubramaniam. 1996. Building highly developed teams: Focusing on shared leadership processes, efficacy, trust, and performance.. Advances in Interdisciplinary Studies of Work Teams. Vol 3. s. 173-209 Bass, Bernard M.. 1999. Two Decades of Research and Development in Transformational Leadership. European Journal of Work and Organizational Psychology. 8 (1). s. 9-32 Dionne, S. D., F. J. Yammarino, L. E. Atwater,& W. D. Spangler. 2004. Transformational Leadership and Team Performance. Journal of Organizational Change Management. 17 (2). s. 177-193 Judge, T. A., R. F. Piccolo & R. Ilies. 2004. The Forgotten Ones? The Validity of Consideration and Initiating Structure in Leadership Research. Journal of Applied Psychology. 89 (1). s. 36-51 Anbefalt litteratur Bøker: Brunsson, Nils. 2000. The irrational organization : irrationality as a basis for organizational action and change. 2nd ed. Bergen : Fagbokforlaget Forsyth, Donelson R.. 2009. Group dynamics. 5th ed. Boston, Mass. : Wadsworth Cengage Learning Emneoversikt Programmet er bygget opp rundt et integrert læringsprogram basert på tre hovedområder: En kunnskapsdel med gjennomgang av sentrale temaer innenfor områdene selvledelse,ledelse og teamdynamikk og teamutvikling. En prosessdel som tar sikte på å bevisstgjøre deltakerne på egen lederstil i team og i ledelse av den enkelte medarbeider. Dette danner grunnlag for utforming av en utviklingsplan som lederne skal arbeide med i kursperioden. En prosjektdel hvor den teoretiske og den praktiske læringen bearbeides mot eget linje- eller prosjektteam. Prosjektdelen skal munne ut i en prosjektoppgave. Temaoversikt - se tilleggsinformasjon nedenfor: Analyse og refleksjon over egen lederstil Ulike tilnærminger for utvikling av egen lederstil. Moderne lederstrategier for å lede seg selv og medarbeider Transformasjonsledelse Selvledelse Situasjonstilpassning som ledelsesstrategi Mestring av konfliktfylte situasjoner Teamdynamikk Teamutvikling Strategier for teamutvikling Kritiske suksessfaktorer i teamutvikling Dataverktøy Det er ingen krav til dataverktøy i kurset. Læreprosess og tidsbruk Kurset foreleses over to semestre med totalt 150 kurstimer. Deltakerne meldes på til undervisning hvert semester, i 1. semester i BIK 9961 og i 2. semester i BIK 9962. Det er avsatt tid på hver samling til veiledning i prosjektoppgaven. Studentene vil få innføring i relevante metoder og analyseteknikker som kan benyttes i prosjektoppgaven, samt tilbakemelding på progresjon. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave og en fem timers individuell skriftlig eksamen etter 2. semester. Studentene skal arbeide med en prosjektoppgave gjennom hele kurset. Besvarelsen utarbeides individuelt eller i samarbeid mellom to eller tre studenter. Eksamenskode(r) BIK 99601 Leder- og teamutvikling. Skriftlig eksamen som teller 40 % for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 9960, 30 studiepoeng. BIK 99602 Leder- og teamutvikling. Prosjektoppgave som teller 60 % for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 9960, 30 studiepoeng. Begge eksamener må være bestått med en samlet karakter på 4.0 eller bedre for at kurset BIK 9960 Leder- og teamutvikling, 30 studiepoeng skal være fullført og bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt til skriftlig eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon 1. SAMLING - Analyse og refleksjon over egen ledestil. Ulike tilnærminger for utvikling av egen lederadferd. Delmål Målet med første samling er, med utgangspunkt i resultatene av en lederundersøkelse, å bevisstgjøre deltakerne på egen lederstil. Videre gjennomgås ulike ledelsesteorier som deltakerne kan nyttiggjøre seg for å bedre egen lederstil. Spesiell vekt legges på motivasjonsteori og situasjonsbestemt ledelse. Emneoversikt Analyse og refleksjon over egen lederstil Ulike tilnerminger innen ledelsesforskningen Gjennomgang av ulike motivasjonelle teorier, herunder behovsteori, motivator-hygiene teori og kognitiv og adferdsteori Gjennomgang av emosjonell Intelligens Situasjonsbestemt ledelse. Gjennomgang Obligatorisk litteratur Vecchio, R. P. 2006. Organizational behavior: Core Consepts . Thompson, G. 2006.. Situasjonsbestemt ledelse. Golemann, D 2004. What makes a leader. Judge, T. A., Piccolo, R. F. & Ilies, R. 2004. The Forgotten Ones? The Validity of Consideration and Initiating Structure in Leadership Research. 2. SAMLING - Transaksjonsledelse og transformasjonsledelse Delmål På denne samlingen tar en sikte på å bevisstgjøre deltakerne på transaksjonsledelse og transformasjonsledelse. Emneoversikt Transaksjonsledelse; Betinget belønning Management by exception Laissez-faire ledelse Transformasjonsledelse; Idealized influence Inspirational motivation Intellectual stimulation Individualized consideration Treningsprogram basert på Transformasjonsledelse Transformasjonsledelse: Universell eller situasjonsbetinget teori? Obligatorisk litteratur Bass, B. M. 1998. Transformational leadership. Indutrial, military and Educational Impact Bass, B. M. 1999. Two Decades of Research and Development in Transformational Leadership 3. SAMLING - Selvledelse, superledelse og mestring av konfliktfylte situasjoner Delmål Målet med tredje samling er først og fremst å belyse hva selvledelse er, hvorfor det er bltii så aktuellt, og på hvilken måte dette kan brukes som metode for å fremme egne prestasjoner. Videre belyses superledelse, herunder hvordan ledere kan lære medarbeidere selvledelse. På samlingen belyses også temae konflikthåndtering med særlig vekt på hvordan ledere kan håndtere konflikter. Emneoversikt Selvledelseskonseptet; Adferdsstrategier Kognitive strategier Forutsetninger for å lykkes med strategiene Superledelse Fra lederstyring til medarbeiderstyring Trening av medearbeider til å lede seg selv Kontekstuelle rammebetingelser for innføring av superledelse Konflikthåndtering Konfliktepisoder Konflikter; type og nivå Metoder for å håndtere konflikter Obligatorisk litteratur Hylland Eriksen, T. H. Gad, T. Martinsen, Ø. & Thompson, G. 2003. Selvledelse. Mennesklig kapital i det nye arbeidslivet. Thompson, G. 2006. Situasjonsbestemt ledelse (85-99) Vecchio, R. P. Organizational Behavior. Core consepts (utv. kapitler) 4. SAMLING - Teamdynamikk Delmål Målet med denne samlingen er å bevisstgjøre deltakerne på hvordan teamdynamikk, med fokus på teamstruktur, læringsprosesser, teamledelse, og konflikt. Videre gis en oversikt over ulike strategier for å bedre teams prestasjoner. Videre lærer deltakerne hvordan de kan diagnostisere eget team, som ledd i teamutvikling. Emneoversikt Begrepsavklaring: Gruppe, team og teamutvikling Effektive og ineffektive grupper og team Konflikter i team Team- og gruppekonfigurasjoner Ledelse av team og grupper Teamroller Strategier forteamutvikling Diagnose av team Obligatorisk litteratur Vecchio, R. P. Organizational Behavior. Core consepts (utv. kapitler) Dionne, S. D., Yammarino, F. J., Atwater, L. E., & Spangler, W. D. 2004. Transformational leadership and team performance. Thompson, G. 2006. Situasjonsbestemt ledelse. ( 65-76) Anbefalt litteratur Forsyth, D. R. Group Dynamics (Utv. Kap) 5. SAMLING - Teamutvikling Delmål På siste samling gis deltakerne innsikt i hvordan bygge "highly developed teams". Et rammeverk for å eksaminere et teams utviklingsnivå presenteres. Videre gjennomgås en rekke verktøy som deltakerne kan bruke for å forbedre teams prestasjoner. Emneoversikt Diagnose av team: analyse og tolking av data innsamlet mellom fjerde og femte samling Rammeverk for tolkning av data Sortering: Valg av forbedringsområder Klassifisering av intervensjonsteknikker Teamintervensjonsteknikker; Verktøy for å gripe inn i og ta tak i dysfunksjonelt samspill i teamet Obligatorisk litteratur Vecchio, R. P. Organizational Behavior. Core consepts (utv. kapitler) Avolio, B. J., Jung, D. I., Murry, W. & Sivasubramaniam, N. 1996. Building Highly developed Teams. Focusing on shared leadership processes, efficacy, trust, and performance. French, Wendell L. and Cecil H. Bell. 2006. Organization development : behavioral science interventions for organization improvement .76th ed. Upper Saddle River, N.J.: Prentice-Hall. (utvalgte sider) Anbefalt litteratur Forsyth, D. R. Group Dynamics (Utv. Kap) 6. SAMLING - Kritiske suksessfaktorer i teamutvikling På siste samling diskuteres erfaringer med utvikling av eget team. Videre belyses kritiske suksessfaktorer i teamutvikling. Spesielt belyses læring i team. Samlingen avsluttes med en oppsummering av hele kurset. Emneoversikt Erfaringsutveksling: Barierer og utviklingsmuligheter Kritiske suksessfaktorer Teamledelse Involvering Tillit, forpliktelse, drive og felles delt hensikt Systematisk måling av teamets prestasjoner og prosesser Teamet som læringsarena Oppsummering og eksamenstrening Obligatorisk litteratur Vecchio, R. P. Organizational Behavior. Core consepts (utv. kapitler) Avolio, B. J., Jung, D. I., Murry, W. & Sivasubramaniam, N. 1996. Building Highly developed Teams. Focusing on shared leadership processes, efficacy, trust, and performance. Argyris, C. 1994. Good Communication That Blocks Learning Anbefalt litteratur Forsyth, D. R. Group Dynamics (Utv. Kap)
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - HMS - ledelse; Helse, miljø og sikkerhet

Samfunnet setter stadig større fokus pÃ¥ virksomheters helse, miljø og sikkerhetsarbeid, samtidig er HMS-ansvarlig avhengig av reel innflytelse i virksomhetens ledelse og hos de ansatte, og de mÃ¥ kjenne sin rolle og ansvar i forhold til en virksomhet under utvikling. HMS-ledelse innebærer ledelse av bÃ¥de tekniske fysiske, organisatoriske og sosiale omrÃ¥der. For Ã¥ kunne ivareta et slikt kompetansebehov har vi utviklet et helhetlig lederprogram ved Ã¥ kombinere lederutviklingskompetanse hos BI med HMS-kompetanse fra HMS Senteret pÃ¥ Lena. Programmets mÃ¥lgruppe er Ledere med totalansvar, Linjeleder med HMS-ansvar, Prosjektledere med rapporteringsansvar og InternrÃ¥dgivere HMS LæringsmÃ¥l Programmet søker Ã¥ gi deltakeren en grundig lederutdanning med fokus pÃ¥ HMS. Etter gjennomført program skal lederen bli dyktigere i Ã¥ utøve HMS-ledelse, herunder ha forstÃ¥else for relasjoner mellom samfunn, virksomhet og den enkelte ansatte, belyse ulike organisasjonsperspektiver, forstÃ¥ filosofien rundt totalkvalitetsledelse, og ha med seg verktøy og modeller for Ã¥ kunne prioritere og fokusere pÃ¥ de viktigste omrÃ¥dene innen HMS for egen bedrift. Forkunnskaper Se innledning. Obligatorisk litteratur Bøker: Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Hotvedt, Terje. 1997. Konflikt og konflikthÃ¥ndtering i arbeidslivet. Oslo : Ad notam Gyldendal Karlsen, Jan Erik. 2004. Ledelse av helse, miljø og sikkerhet. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget Kaufmann, Astrid og Geir Kaufmann. 2009. Psykologi i organisasjon og ledelse. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget Nygren, Pär. 1996. Utvikling og kvalitet i psykososialt arbeid. Oslo : Ad notam Gyldendal Roos, Gøran, Georg von Krogh og Johan Roos. 2005. Strategi : en innføring. 4. utg. Bergen : Fagbokforlaget Wig, Bjarne Berg. 1996. Kvalitetsforbedring som hÃ¥ndverk : hÃ¥ndbok for praktikere. 2. utg. Stavanger: Norsk forening for kvalitet Annet: Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2003. Forskrifter av 6. desember 1996 nr 1127 om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Oslo: Cappelen Miljøverndepartementet. 1995. Forskrift om frivillig deltagelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (Forskrift om EMAS). Oslo: Departementet. ca 20 Norges standardiseringsforbund. 1992. Kvalitetsledelse og kvalitetssystemelementer: retningslinjer: NS-ISO-9004. Oslo: NSF. ca 20 Anbefalt litteratur Emneoversikt 1. HMS-ledelse i et virksomhetsperspektiv 2. HMS-ledelse i et totalkvalitetsperspektiv 3. HMS-verktøy og -metoder 4. HMS i forhold til det organisatoriske og sosiale arbeidsmiljø 5. HMS-ledelse og revisjon 6. Den bærekraftige HMS-bedrift Dataverktøy Dataverktøy benyttes ikke i programmet. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres over to semestre med totalt 150 kurstimer. Deltakerne blir meldt pÃ¥ til undervisning hvert semester; i første semester heter forelesningskurset BIK 9991og i andre semester heter forelesningskurset BIK 9992. I tillegg til undervisningen kreves det en betydelig egeninnsats fra den enkelte kursdeltaker, spesielt i cases knyttet til egen bedrift. Det vil bli gjennomført bedriftsbesøk relatert til de ulike temaene. Programmet skal være prosessorientert, med en kontinuerlig veksling mellom undervisning, diskusjoner, øvelser og cases. Grunnlitteratur innen temaene vil bli lagt til grunn for programmet supplert med forskningsrelatert litteratur av nyere dato. For nærmere beskrivelse av gjennomføringen vises til tilleggsinformasjon nedenfor. Kurset godkjennes med 30 studiepoeng frem til tittelen Bachelor of Management, enten blant de frie vekttallene eller som en valgfri spesialisering, 30 studiepoeng. Eksamen Kurset BIK 9990 HMS-ledelse; Helse, miljø og sikkerhet, 30 studiepoeng, avsluttes med tre eksamener. I 1. semester skriver studentene en individuell fagoppgave og i 2. semester er det en gruppeeksamen i form av en prosjektoppgave samt en fire timers individuell skriftlig eksamen. De tre eksamenene vektes slik: Fagoppgave 30 % (individuell), skriftlig eksamen 20 % (individuell), prosjektoppgave 50% (inntil 3 deltakere). Se eksamensoversikten nedenfor. Til den skriftlige eksamen vil deltakerne bli testet i teorien som gjennomgÃ¥s pÃ¥ samlingene og baserer seg pÃ¥ gjeldende pensum. Prosjektoppgaven skal være en analyse av et omrÃ¥de i den enkeltes bedrift knyttet til den relevante teori og de faglig spørsmÃ¥l som reises i kurset. Deltakerne skal selv definere og avgrense problemstillingen, men vil bli gitt veiledning i metodiske og faglig problemstillinger underveis. Eksamenskode(r) BIK 99901 HMS-ledelse. Individuell fagoppgave som teller 30% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 9990, 30 studiepoeng. BIK 99902 HMS-ledelse. Prosjektoppgave som teller 50% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 9990, 30 studiepoeng. BIK 99903 HMS-ledelse. Skriftlig eksamen fire timer som teller 20% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 9990, 30 studiepoeng. Alle tre eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent karakter i kurset BIK 9990, 30 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Til fagoppgave og prosjektarbeid er alle hjelpemidler tillatt. Til skriftlig eksamen er lover, forskrifter og ikke-programmerbar kalkulator av type TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM tillatte hjelpemidler. Kontinuasjon Kontinuasjon etter nærmere avtale. Tilleggsinformasjon Modul 1: HMS-ledelse i et virksomhetsperspektiv FormÃ¥l Modulen er en innføring til HMS i et virksomhetsperspektiv. Programmet gir en helhetsforstÃ¥else for HMS som lederansvar samt klargjører ansvarsomrÃ¥der for HMS. MÃ¥l Deltakeren skal igjennom modulen fÃ¥ forstÃ¥else for og kunnskap om HMS-arbeidet som en lederfunksjon, som en del av virksomhetens strategiske utvikling. Vi vil komme inn pÃ¥ hva HMS-arbeid har vært tradisjonelt og hvilke utfordringer som ligger i HMS-arbeidet i framtiden. Gjennom modulens ulike prosesser skal man oppnÃ¥ en bevisstgjøring og erkjennelse av dette omrÃ¥dets betydning slik at den enkelte skal kunne foreta riktige prioriteringer i HMS-arbeidet i egen bedrift. Modulen gir ogsÃ¥ en introduksjon til Totalkvalitet som ledermodell. Momenter Hva inneholder HMS-ledelse Hvorfor HMS Samfunnet i forandring. Utfordringer før og nÃ¥, utfordringer i forhold til HMS Helhetsperspektiver, strategisk og operativt Relasjoner mellom samfunn, virksomheter og interessenter Verdiskapningskjeden og verdiprioriteringer, -Etikk Verdianalyser Virksomhetens relasjoner: medarbeider, leder, kunde Forutsetninger for Totalkvalitets ledelse HMS relatert til virksomhetens policy og mÃ¥l (strategisk mÃ¥lstyring) Kvalitetsmodellen som ledelsesmodell HMS, i gÃ¥r, i dag og i fremtiden – utfordringer Oversikt HMS-omrÃ¥det, kunnskapskilder, støttespillere Tilsynsmyndigheter, lover og forskrifter, rettspraksis Virksomhetens roller og ansvar i forhold til HMS-rollen og –ansvar, og forstÃ¥else av disse HMS og rÃ¥dgiverrollen Modul 2: HMS-ledelse i et totalkvalitetsperspektiv FormÃ¥l Modulen skal presentere HMS-ledelse som en del av totalkvalitetsperspektivet, og deltakeren vil lære mer om hvordan man skal lykkes i utøvelse av morgendagens og dagens HMS-ledelse. Dette vil utfordre flere sider av lederens egenskaper. I modulen gis det muligheter for Ã¥ teste ut og utvikle egne ferdigheter gjennom øvelser og casearbeid. MÃ¥l Deltakeren skal lære om lederskap og totalkvalitet relatert til HMS-omrÃ¥det og utvikle egenskaper for Ã¥ utøve helhetlig HMS-ledelse pÃ¥ en bedre mÃ¥te. En grundigere gjennomgang av TKL-modellen vil blant annet være et verktøy i dette arbeidet. Momenter TKL-modellen og HMS sin plass i denne Form og arenaer for samarbeid Strategiprosesser Tverrfaglig samarbeid i grupper Gruppedynamikk og øvelser Teamledelse Forbedringsmetoder (Arbeidsmiljøsirkelen / Kreativ løsningsmetoder / HMS og forbedringsgrupper /Bedre bruk av arbeidsmøter / Utviklingssamtaler mv.) Modul 3: HMS- verktøy og -metoder FormÃ¥l Modulen skal gi deltakeren ulike metoder og verktøy for kartlegging, analyse og forbedringstiltak innen HMS-omrÃ¥det. MÃ¥l Deltakeren skal kunne prioritere og ta i bruk hensiktsmessige metoder og verktøy for problemstillinger knyttet til HMS-arbeidet i egen bedrift. (1. ordens læring ) Risikovurdering i HMS sammenheng (grovanalyser, jobbsikkerhetsanalyser, livsløpsanalyser, strategiske miljøanalyser osv) Analyse av mulige ressurstap HMS-beredskap, beredskapsanalyser HMS-kartlegginger Konsekvensanalyser og tiltak Oppfølgingsmetoder (inspeksjonsteknikker, egenkontroller, statistikk mv.) System og kompetanseutvikling KrisehÃ¥ndtering Modul 4: HMS i forhold til det organisatoriske og sosiale arbeidsmiljø FormÃ¥l I denne modulen skal den enkelte lære om hvordan bedriftskulturen pÃ¥virker det organisatoriske arbeidsmiljøet og hvilke problemstillinger dette kan gi i organisasjonen. MÃ¥l Ved Ã¥ forstÃ¥ virksomhetskulturen skal den enkelte kunne pÃ¥virke holdninger og dermed utvikle ferdigheter i kontinuerlig HMS-forbedring. Hva er psykososialt- /organisatorisk arbeidsmiljø Hvordan sette mÃ¥l pÃ¥ psykososialt- /organisatorisk arbeidsmiljø HMS-leder i veiledningsrollen Etiske dilemmaer Problem og konflikthÃ¥ndtering Problemløsningsverktøy Endringsprosesser à rsak og virkning Motkrefter til forbedring Verktøy og metoder Kvalitetsmodellen og selvevaluering Modul 5: HMS-ledelse og revisjon FormÃ¥l Modulen skal gi deltakeren verktøy for Ã¥ kunne mÃ¥le forbedringer – HMS-mÃ¥leparametre – samt evaluere HMS-tilstanden MÃ¥l Deltakeren skal kunne utarbeide mÃ¥leparametre samt planlegge og gjennomføre revisjon med pÃ¥følgende tiltak, slik at bedriften ”gjør de riktige tingene” i stedet for Ã¥ ”gjøre tingene riktig”. HMS- mÃ¥leparametre (indikatorer); Formelle/tradisjonelle og fremtidsrettede (2 dager) HMS-lovgivningens krav til mÃ¥leparametre Andre kravsettere med betydning for HMS (IK-MAT, EMAS, ISO 14001, ISO 9000-serien, Forsikring mv.) Benchmarking Kost/nytte analyser Livsløpsanalyser Den europeiske kvalitetsmodellen som effektivt revisjons verktøy HMS revisjoner (3 dager) Internasjonal utvikling innen miljøledelse og miljørevisjon Kravsettere; myndigheter/standarder/kunder Ulike typer revisjoner Planlegging av en HMS-revisjon Forberedelse à pningsmøte Gjennomføring (casebedrift) Vurdering og tolkning av observasjoner, avvik og anmerkninger Rapportering med tiltak og oppfølging Modul 6: Den bærekraftige HMS-bedrift Modulansvarlig Tonje Haalien FormÃ¥l Modulen skal være en oppsummering av programmet hvor de enkelte delene settes sammen for et helhetsperspektiv pÃ¥ HMS-ledelse. MÃ¥l Deltakeren skal ha kompetanse pÃ¥ HMS-ledelse med et strategisk perspektiv, forstÃ¥ roller og ansvar innenfor ledelsen i bedriften, samt kunne stille diagnose, gi veiledning og revidere HMS-arbeidet – en taktisk/strategisk/operativ utøvelse av rollen som HMS-leder. Helhetsperspektiver for bærekraftig HMS Etiske dilemmaer Lønnsomhetsaspektet Strategisk utvikling og betydning av HMS Prioritering Beredskap og krisehÃ¥ndteringsstrategi Samle trÃ¥dene fra modul 1 – 5, anvendelse videre HMS-Ã¥rsrapporter HMS-krav til leverandører/underleverandører Cases fra offentlig og privat sektor
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Human Resource Management

LæringsmÃ¥l - Programmet skal gi studentene oversikt over de viktigste teorier innenfor omrÃ¥det menneskelig ressursforvaltning. - Programmet har til hensikt Ã¥ øke studentenes interesse for arbeid innen HR feltet. - Programmet tar sikte pÃ¥ Ã¥ gi forstÃ¥else for betydningen av den "menneskelige kapital" for verdiskapingen i moderne virksomheter. - Programmet skal utvikle ferdigheter innen typiske HR aktiviteter som rekruttering, læring/opplæring og HMS arbeid. Forkunnskaper Det kreves ellers ingen spesielle forkunnskaper for Ã¥ delta pÃ¥ Bachelor programmet, men deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse. Obligatorisk litteratur Bøker: Arnold, John ... [et al.]. 2005. Work psychology : understanding human behavior in the workplace. 4th ed. Harlow : FT Prentice Hall. Kap. 3-12, og 15 Bang, Henning. 1995. Organisasjonskultur. 3. utg. Oslo : TANO Dreher, George F. and Thomas W. Dougherty. 2002. Human resource strategy : a behavioral perspective for the general manager. Boston : McGraw-Hill/Irwin. Kap 1-10 Grenness, Tor. 2004. Hvordan kan du vite om noe er sant? : veiviser i forsknings- og utrednigsarbeid for studenter, ledere,konsulenter og journalister. Oslo : Cappelen akademisk forlag Jacobsen, Dag Ingvar. 2004. Organisasjonsendringer og endringsledelse. Bergen : Fagbokforlaget Karlsen, Jan Erik. 2001. Metoder for HMS-regulering. Oslo : Cappelen akademisk forl. Kap. 3, s. 59-82 Lai, Linda. 2004. Strategisk kompetansestyring. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget Nordhaug, Odd. 2002. LMR : ledelse av menneskelige ressurser : mÃ¥lrettet personal- og kompetanseledelse. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Northouse, Peter G. 2007. Leadership : theory and practice. 4th ed. Thousand Oaks, Calif. : Sage Storeng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett. 6. utg. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag Troye, S.V. og Kjell Grønhaug. 1993. Utredningsmetodikk : hvordan skrive en utredning til glede for bÃ¥de deg selv og andre. 3. utg. Oslo: TANO Anbefalt litteratur Bøker: Dreher, George F. and Thomas W. Dougherty. 2002. Human resource strategy : a behavioral perspective for the general manager. Boston : McGraw-Hill/Irwin. Part IV Mikkelsen, Aslaug, red. 2002. Tiltak mot sykefravær. Oslo : Cappelen akademisk forl. Kap. 16 + Appendix Stene, Morten. 2003. Vitenskapelig forfatterskap : hvordan lykkes med skriftlige studentoppgaver. 2. utg. Oslo: Kolle forl Vaags, Ralph Henk. 2004. Etikk. 2. utg. Bergen : Fagbokforl Emneoversikt Emnene i Bachelor programmet organiseres i sju deler. Den første delen omhandler strategisk personalledelse. Andre del omhandler metode og diplomarbeid, tredje del strategisk kompetansestyring, fjerde del endring og organisasjonslæring, femte del samspill og relasjoner i arbeidslivet, sjette del HMS, arbeidsjus og arbeidslivsetikk, og sjuende del omhandler lederrollen og dens betydning for iverksetting av kunnskaper om HRM. Del 1. Strategisk HRM • Strategisk personalledelse - oversikt over temaet • Strategi og personalpolitikk • Lederens nye personalansvar • Sentrale HR-strategier og systemer Del 2. Metode og oppgaveskriving • Forskning og veier til kunnskap • Opplegg og design av undersøkelser • Problemstilling og hypoteser • Datainnsamling og analyse • Oppgaveskriving Del 3: Strategisk kompetansestyring • Personalplanlegging og kompetanseanalyse • Mobilisering av eksisterende kompetanseressurser • Læring og utvikling av ny kompetanse • Anskaffelse, rekruttering og utvelgelse • Seleksjons- og utvelgelsesmetoder • Evaluering og oppfølging av kompetansetiltak Del 4. Endring og organisasjonslæring • Jobbombygging og ny teknologi • Organisasjonskultur og endring • Modeller for organisasjonsendring • Fusjoner og nedbemanning • Organisasjonslæring Del 5. Samspill og relasjoner i arbeidslivet • Selvoppfatning og opplevelse av andre mennesker • Individet i gruppen • Team og teambygging • Psykososialt arbeidsmiljø • Organisasjonskultur Del 6. HMS, arbeidsjus og arbeidslivsetikk • Helse-, miljø og sikkerhetsarbeid • Internkontroll og HMS-verktøy • Arbeidsavtaler, arbeidsmiljø, rettigheter • Rasjonalisering, oppsigelse, avskjed • Etikk og spilleregler i arbeidslivet • Personalfunksjonens etikk Del 7. Lederrollen og HRM • Lederroller og lederfunksjoner • Kompetansestyring og mÃ¥lrettet ledelse • Relasjonsledelse • Endringsledelse • Strategisk ledelse Dataverktøy Blackboard Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter BMP 2304 og i 2. semester BMP 2305. Programmet gjennomføres i et samspill mellom teori og praksis. Det brukes forelesninger, gruppearbeid, øvelser, gruppepresentasjoner og faglige diskusjoner. Studentene skal arbeide med en prosjektoppgave gjennom hele programmet. I tilknytning til prosjektoppgaven gjennomføres en obligatorisk del med 21 timers undervisning i forskningsmetode og oppgaveskriving (emneoversiktens del 2), og disse timene gjennomføres i høstsemesteret. Studentene leverer et forprosjekt pÃ¥ 5 sider innen 15. desember. Veiledning er satt til 3 timer pr. studentgruppe. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40% av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven kan løses som gruppearbeid med intil tre studenter. Oppgaven skal være pÃ¥ maksimalt 25 sider. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt med samlet karakter E eller bedre for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Eksamenskode(r) BMP 23031 - prosjektoppgave, teller 60% for Ã¥ fÃ¥ godkjent karakter i kurset BMP 2303, 30 studiepoeng. BMP 23032 - individuell 5 timers eksamen, teller 40% for Ã¥ fÃ¥ godkjent karakter i kurset BMP 2303, 30 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Arbeidsmiljøloven Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Prosjektledelse

Kurset skal gi en innføring i hva prosjektledelse er. Studentene skal gis en forståelse for bruken av prosjektarbeidsformen og få et grunnlag for planlegging, organisering og oppfølging av prosjekter. Kurset skal videre gi en forståelse for problemer som er knyttet til prosjektledelse og gjennom teori og praksis vise hvordan man bør kunne styre et prosjekt mot sitt eller sine mål. Læringsmål . Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for teoretisk kunnskap : ha gode kunnskaper om sentrale temaer og problemstillinger innenfor prosjektledelse, knyttet til ledelse, planlegging, organisering, gjennomføring og avslutning av prosjekt ha kunnskaper om grunnleggende begreper innenfor fagområdet ha grunnleggende kunnskaper om menneskelig samarbeid i prosjektets forskjellige faser ha grunnleggende kunnskaper om kvalitetssikring i et prosjekt ha forståelse for at det finnes ulike typer av prosjekter, som må behandles forskjellig ha grunnleggende kunnskaper om økonomisk analyse av et prosjekt ha grunnleggende kunnskaper om usikkerhet knyttet til et prosjekt og til en prosjektportefølje ha grunnleggende kunnskaper om ledelse en prosjektportefølje kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kunne holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor fagområdet Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for ferdigheter: kunne formulere formål og mål for et prosjekt kunne gjennomføre og bruke interessentanalyse for et prosjekt kunne planlegge et prosjekt med hjelp av milepælplan kunne detaljplanlegge et prosjekt kunne organisere et prosjekt med bruk av ansvarskart og fordeling av roller, ansvar og myndighet kunne gjennomføre en økonomisk analyse for et prosjekt kunne gjennomføre en usikkerhetsanalyse for et prosjekt kunne analysere fagstoff og trekke egne slutninger kunne anvende de prosjektfaglige kunnskapene på praktiske og teoretiske problemstillinger kunne anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid kunne søke, behandle og vurdere informasjon om prosjektledelse kritisk og etisk kunne skrive en resonnerende tekst om et prosjekt Studentene skal etter endt kurs ha utviklet seg i henhold til følgende mål for holdninger: kunne kommunisere om faglige temaer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet kunne bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer kunne bidra til utvikling av en prosjektkultur i egen virksomhet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer ha forståelse for hvilken rolle prosjekter kan spille i utviklingen av en bedrift eller offentlig virksomhet og i samfunnet Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper. Målgruppen for studiet er primært voksne mennesker med yrkeserfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: Andersen, Erling, S., Kristoffer Grude og Tor Haug. 2004. Målrettet prosjektstyring. 5. utg. Bekkestua: NKI-forlaget Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk Husby, Otto ... [et al.]. 1999. Usikkerhet som gevinst : styring av usikkerhet i prosjekter : mulighet - risiko, beslutning, handling. Trondheim: Norsk senter for prosjektledelse Mikkelsen, Hans og Jens O.Riis. 2007. Grundbog i projektledelse. 9. udg. Rungsted : Prodevo Anbefalt litteratur Bøker: Andersen, Erling S. og Eva Schwenke. 2001. Prosjektarbeid : en veiledning for studenter. 3.utg. Bekkestua: NKI-forlaget Jessen, Svein Arne. 2002. Prosjektadministrative metoder. 5. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Emneoversikt Samling 1 - Prosjektkonseptet og oversikt over prosjektarbeidet Samling 2 - Prosjektplanlegging og usikkerhet Samling 3 - Prosjektorganisering Samling 4 - Prosjektgjennomføring og -kontroll Samling 5 - Prosjektledelse Se nærmere beskrivelse av samlingene under "norsk tekst" nedenfor. Prosjektoppgaven skal være en praktisk oppgave, hvor studentene ved hjelp av teori og metodekunnskaper skal løse et praktisk problem i tilknytning til prosjektarbeid for en virksomhet (bedrift, offentlig myndighet, organisasjon, osv.). Omfanget av oppgaven skal være på maksimalt 30 sider tekst. Dataverktøy Det kan bli aktuelt å demonstrere bruken av it-støtte i prosjektarbeidet Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Av administrative årsaker er kurset organisert med to undervisningskurs. Til orientering for deltakerne vil de i 1. semester bli registrert på undervisningskurset BMP 2316 og i 2. semester på undervisningskurset BMP 2317. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Det gis nærmere retningslinjer for formkrav til prosjektoppgave. Oppgavene kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Eksamenskode(r) BMP 23151 -5- timers skriftlig individuell eksamen, teller 40% for å oppnå godkjent karakter i BMP 2315, 30 studiepoeng. BMP 23152 - prosjektoppgave, teller 60% for å oppnå godkjent karakter i kurset BMP 2315, 30 studiepoeng. Begge eksamener må være fullført og bestått for å få godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen BI-definert kalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon Samling 1: Prosjektkonseptet og oversikt over prosjektarbeidet Mål: Studentene skal få en forståelse for hva et prosjekt er og hvordan man etablerer et godt utgangspunkt for et prosjektarbeid Emner: Prosjektbegrepet (karakteristiske trekk ved et prosjekt, fallgruver i prosjektarbeidet, det daglige prosjektarbeidet) Prosjektets mål og rammebetingelser Forskjellige prosjekttyper Prosjektenes hovedforløp Interessentanalyse Prosjektprogrammer og prosjektportefølje Samling 2: Prosjektplanlegging og usikkerhet Mål: Studentene skal få kunnskaper om hvordan man planlegger et prosjekt, både på overordnet nivå og på aktivitetsnivå. Man lærer hvordan man kan behandle usikkerheten knyttet til prosjektarbeidet Emner: Prosjektplanlegging, milepælplanlegging og nettverksplanlegging Usikkerhet i prosjekter Samling 3: Prosjektorganisering Mål: Studentene skal få kunnskaper om hvordan man organiserer et prosjekt. Det blir lagt vekt på betydningen av menneskelig samarbeid i prosjektet i dets forskjellige faser. Betydningen av å skape en egen prosjektkultur i virksomheten blir understreket. Emner: Forskjellige organisasjonsmodeller Aktører og ansvarsforhold, ansvarskart Team og teamutvikling Prosjektkultur Samling 4: Prosjektgjennomføring og -kontroll Mål: Studentene skal få forståelse for betydningen av god prosjektgjennomføring og jevnlig kontroll og evaluering. Kvalitetssikring av prosjekter blir tatt opp Emner: Det daglige prosjektarbeidet Styring av prosjektaktiviteter i en virksomhet Prosjektoppfølging Kvalitetssikring Samling 5: Prosjektledelse Mål: Studentene skal få forståelse av hva det kreves av en prosjektleder og hvilke utfordringer vedkommende står overfor Emner: Prosjektlederens oppgaver Prosjektlederens egenskaper Prosjektoppgaven På alle samlingene er det satt av tid til å drøfte forskjellige sider ved prosjektoppgaven. På samling 1og 2 skal studentene få hjelp til å finne fram til tema for prosjektoppgaven. På samlingene 3 og 4 vil man drøfte arbeidet med å samle inn informasjon og skaffe seg litteratur til belysning av temaet. På samling 5 er det satt av tid til at studentene kan presentere et foreløpig utkast til prosjektoppgave for medstudentene.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Ledelse og coaching. Verktøy og virkemidler

Praktiske ferdigheter i lederrollen. Ledere og medarbeidere har store ressurser og "skjulte" talenter, men greier ikke Ã¥ utvikle sitt potensiale alene. Mange ødelegger for seg selv gjennom "negativt selvsnakk" og bruk av feilaktige "mentale kart". Tradisjonelle "ordre- og kontroll-teorier" mÃ¥ erstattes av nye former for ledelse. Medarbeidere trenger dyktige ledere som bÃ¥de kan utfordre og støtte dem for Ã¥ nÃ¥ viktige personlige og organisatoriske mÃ¥l. Coaching er Ã¥ stille gode spørsmÃ¥l, lytte aktivt, antyde alternative valg, oppfordre til handling, gi tilbakemelding og bidra til Ã¥ utvikle selvtillit. En rekke konkrete verktøy som konfliktbehandling, personlig effektivitet, stressmestring, tilbakemelding, kognitiv ledelse og emosjonell intelligens blir presentert og diskutert. Utvikling av en coachende lederstil og en coachingkultur stÃ¥r sentralt. LæringsmÃ¥l KunnskapsmÃ¥l Etter at kurset er avsluttet, skal deltakerne: Ha innsikt i en moderne referanseramme for ledelse Tilegnet seg en god forstÃ¥else av hva coaching er og hvordan coaching kan brukes ForstÃ¥ sammenhengen mellom en-, to-, tre- og flerdimansjonale lederteorier Kjenne til ledelse pÃ¥ fem ulike nivÃ¥er: Ideologisk ledelse, strategisk ledelse, administrativ ledelse og operativ ledelse, samt selvledelse. Kjenne til ulike idékilder, metoder og spesialiseringer i coaching Ha innsikt i suksessfaktorer og fallgruver ved coaching ForstÃ¥ hva en coachende lederstil kan innebære FerdighetsdmÃ¥l Kunne benytte aktuelle lederteorier i en praktisk situasjon Kunne benytte minst 10 konkrete virkemidler hentet fra "lederens og coachens verktøykasse" Bli mer klar over sin egen emosjonelle intelligens og bruke disse ferdighetene i praksis Identifisere, bruke og forsterke sine signaturstyrker Kunne gjennomføre en coachende samtale Bruke en coachende lederstil og hjelpe medarbeidere og team til Ã¥ lykkes Bidra til utvikling av en coachingkultur i en avdeling/organisasjon Lage en plan pÃ¥ hvordan en selv kan videreutvikle seg som leder med en coachende lederstil HoldningsmÃ¥l Ha en altruistisk grunnholdning og hjelpe medarbeidere og kunder til Ã¥ lykkes Gi et bidrag til at medarbeiderere kan utvikle sine signaturstyrker og leve et meningsfullt liv Kunne reflektere over sine egne signaturstyrker og finne frem til en etisk balanse Ha en konstruktiv, kritisk holdning til teorier og verktøy i ledelse og coaching, samt være bevisst positive og negative konsekvenser ved bruk av disse teoriene og verktøyene Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for Ã¥ delta pÃ¥ Bachelor Programmet, men deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2006. Coaching : Ã¥ hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. ca. 315 sider Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget. Unntatt side 206 - 213. 300 sider Brown, Donald R. and Don Harvey. 2006. An experiential approach to organization development. 7th ed. Upper Saddle River, N.J. : Pearson Prentice Hall. 491 sider Collins, Jim. 2002. Good to great : hvorfor noen virksomheter blir fremragende og andre ikke. Oslo : Universitetsforlaget. 302 sider Hargrove, Robert. 2008. Masterful coaching. 3rd ed. San Francisco, Calif. : Jossey-Bass/Pfeffer. 285 sider Seligman, Martin E.P. 2007. Ekte lykke : den nye positive psykologien. Sandvika : Kaleidoskopet. 312 sider Anbefalt litteratur Bøker: Blanchard, Kenneth H.. 2007. Leading at a higher level : Blanchard on leadership and creating high performing organizations. Upper Saddle River, N.J. : Pearson/Prentice Hall. 351 sider Emneoversikt Samling 1: Jeg som leder: Teorier og modeller Samling 2: Coaching og en coachende lederstil Samling 3: Lederens og coachens verktøykasse Samling 4: Team, teamutvikling og selvledelse Samling 5: Utvikling av kultur. Lederen som coach Dataverktøy Programmet krever ikke bruk av dataverktøy. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter BMP 2401 og i 2. semester BMP 2402. Gjennomføringen skjer med fem samlinger av fire dager, hvorav to samlinger i 1. semester og tre samlinger i 2. semester. Programmet gjennomføres i et samspill mellom teori og praksis Det brukes forelesninger, gruppearbeid, øvelser, tester og faglige diskusjoner. Studentene skal arbeide med en prosjektoppgave gjennom hele programmet. Prosjektoppgaven deles ut ved 1. samling og skal innleveres etter nærmere angitt frist i 2. semester. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven kan løses individuelt eller som gruppearbeid med inntil tre deltakere. Oppgaven skal være pÃ¥ maksimalt 25 sider. Eksamenskode(r) BMP 24001 Ledelse og coaching; verktøy og virkemidler - skriftlig eksamen som teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2400, 30 studiepoeng. BMP 24002 Ledelse og coaching; verktøy og virkemidler - prosjektoppgave som teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2400, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt til den skriftlige eksamen. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen Tilleggsinformasjon 1. samling: Jeg som leder. Teorier og modeller Etter at samlingen er avsluttet, skal deltakerne: Ha tilegnet seg en helhetlig oversikt over moderne ledelse Kunne analysere sin egen situasjon som leder Bli inspirert av positiv psykologi for Ã¥ utøve god ledelse og coaching Kursinnhold Lederroller: Ideolog. Strateg. Sosial arkitekt. Teamutvikler. Coach Fem ledelsesnivÃ¥er Situasjonsbestemt ledelse og to-dimensjonal ledelse Transaksjonsledelse og transformasjonsledelse Positiv psykologi: Signaturstyrke, "flow" og lykkeformelen Obligatorisk litteratur Berg. 2008. Ledelse: verktøy og virkemidler . (Kap. 1-3) Seligman. 2007. Ekte lykke. (Kap. 1 - 9 og 13 - 14) 2. samling: Coaching og en coachende lederstil Etter at samlingen er avsluttet, skal deltakerne: Ha god innsikt i coaching; bÃ¥de metode og innhold Kunne gjennomføre en coachende samtale Utviklet sin emosjonelle intelligens Kursinnhold Coaching og forholdet til mentoring, rÃ¥dgiving, veiledning, terapi og ledelse Hvordan gjennomføre coaching, trinn for trinn? Metoder: Behavioristisk , kognitiv, humanistisk og eksistensiell coaching Spesialiseringer: Executive coaching, teamcoaching, kollegacoaching, emosjonell coaching, selvcoaching og livscoaching Emosjonell intelligens: Et grunnlag for god ledelse og coaching Etiske vurderinger Obligatorisk litteratur Berg. 2006 . Coaching: Ã¥ hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. (Kap. 1 - 8) 3. samling: Lederens og coachens verktøykasse Etter at samling 3 er avsluttet, skal deltakerne: Ha innsikt i en rekke verktøy, virkemidler og teknikker Kunne diagnostisere en situasjon og velge aktuelle verktøy Kunne utvikle egne verktøy, tilpasset egne mÃ¥l og forutsetninger Kursinnhold Kommunikasjon og aktiv lytting. Johari Vindu MÃ¥lstyring, medarbeidersamtale, karrierecoaching og livsplan MÃ¥lindikatorer (resultatkriterier) og prosessindikatorer (spilleregler) Personlig effektivitet. Stressmestring. Delegering. Empowerment Tilbakemelding. Ros og ris. Konflikt og konfliktbehandling Obligatorisk litteratur Berg. 2008. Ledelse: verktøy og virkemidler. (Kap. 7 og 8) Harvey & Brown. 2006. An experiential approach . (Kap. 7 – 9) 4. samling: Team, teamutvikling og selvledelse Etter at samlingen er avsluttet, skal deltakerne: Identifisere hemmende og fremmende krefter i teamet Bruke relevante verktøy for Ã¥ utvikle samspill og synergi i teamet Lede medarbeidere til Ã¥ lede seg selv Kursinnhold Fasene i en teamutvikling. Outdoor-training Rolleanalyse og rollefordeling. Strategier for konfliktbehandling i grupper Superledelse og selvledelse: à lede medarbeidere til Ã¥ lede seg selv Fallgruver og barrierer ved utvikling av team. Strategier for Ã¥ overvinne hindringene Hva karakteriserer et team som lykkes? Hva karakteriserer et team som mislykkes? Coaching av team. Hva karakteriserer dyktige teamledere ? Obligatorisk litteratur Berg. 2006. Coaching: à hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. (Kap. 10 - 13) Hargrove. 2003. Masterful coaching. (Kap. 6 - 9) Harvey & Brown. 2006. An experiential approach. (Kap. 10 - 13) 5. samling: à utvikle kultur. Lederen som coach. Etter at samlingen er avsluttet, skal deltakerne: Kunne foreta en diagnose av en avdeling/organisasjon Kjenne konkrete strategier for Ã¥ utvikle en organisasjon Være aktiv bidragsyter ved endringsprosesser Kursinnhold Ideologisk og strategisk ledelse. Visjon og misjon Hva karakteriserer og hvordan utvikle en fremragende organisasjon? Jobb-design, avdelings-design og organisasjons-design Fasene i en endringsprosess: Fra diagnose til evaluering. Motstand mot forandring. Strategier for Ã¥ overkomme motstand Suksessfaktorer og fallgruber ved endring. Utfordringer i fremtiden Obligatorisk litteratur Berg. 2008. Ledelse: verktøy og virkemidler . (Kap. 4 - 6, 9 - 11) Collins. 2002. Hvorfor noen virksomheter blir fremragende . (Kap. 1 - 3) Harvey & Brown. 2006. An experiential approach . (Kap. 1 - 6 og 14 - 16)
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Retorikk, kommunikasjon og ledelse

Dette Bachelor-programmet formidler en helhetlig tilnærming til kommunikasjon i ledelse. Deltakerne vil fÃ¥ kunnskap om hvordan kommunikasjon er essensen i det Ã¥ lede mennesker. I moderne kunnskapsorganisasjoner søker ansatte mer enn økonomisk trygghet, de søker en meningsfull jobb. Det er lederens oppgave Ã¥ skape og formidle denne meningen. Programmet fokuserer derfor pÃ¥ ledelse som en meningsskapende aktivitet, og pÃ¥ lederens evne til Ã¥ skape engasjement og identifikasjon gjennom slike ting som historiefortelling og symboler. Videre er en god leder en god lytter. Vi arbeider derfor ogsÃ¥ med kommunikasjon som samhandling, der lederens oppgave er Ã¥ tilrettelegge for dialog og gjensidig læring mellom ulike aktører. Retorikk har historisk sett vært ledelsesfag nummer en, med en velutviklet teori om formidling og argumentasjon. Denne tradisjonen føres her videre i kombinasjon med andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige kommunikasjonsteorier. Det legges stor vekt pÃ¥ Ã¥ se teoretiske modeller i lys av praktisk anvendelse gjennom erfaringsdeling og praktiske øvelser. LæringsmÃ¥l I henhold til følgende mÃ¥l for teoretisk kunnskap skal studentene etter endt kurs ha: grunnleggende kunnskap om retorisk teori og terminology grunnleggende kunnskap om sentrale begreper i kommunikasjon kjennskap om relevant forskning innenfor retorikk, kommunikasjon og ledelse forstÃ¥else for sprÃ¥k, stil og samhandling som tar sikte pÃ¥ overbevisning i tale og tekst innsikt i innvirkningen av retorikk og dialog pÃ¥ arbeidsplassen I henhold til følgende mÃ¥l for f erdigheter skal studentene etter endt kurs ha: retoriske ferdigheter relevant for kommunikasjon pÃ¥ arbeidsplassen og andre sammenheng der budskap skal presenters. De skal ha evne til Ã¥: framstille en sak klart og forstÃ¥elig planlegge, utvikle and holde en tale eller presentasjon argumentere effektivt og troverdig konstruere sin talerrolle i henhold til konteksten engagere sitt publikum i tale og tekst gjennomføre retorisk analyse for Ã¥ evaluere hvordan taler, tekst og tilhørere samhandler og pÃ¥virker helheten pÃ¥vise dialogisk innsikt og ferdigheter I henhold til følgende mÃ¥l for ho ldninger skal studentene etter endt kurs kunne: identifisere god retorikk fra dÃ¥rlig forstÃ¥ betydningen av meningsful og effektiv sprÃ¥kbruk forstÃ¥ betydningen av et arbeidsmiljø skapt pÃ¥ dialog og respect bidra til Ã¥ skape et ledelsesetos i utviklingen av en organisasjon Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper, men deltakerne bør ha yrkeserfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: Andersen, Øivind. 1995. I retorikkens hage. Oslo : Universitetsforlaget. Kapitel 1-2, 5 og 7 (ca 100 sider) Helder, Jørn og Leif Pjetursson, red. 2002. Modtageren som medproducent. 2. udg. Fredriksberg : Samfundslitteratur. Kapitel 1-3 og 7 (ca 200 sider) Isaacs, William. 1999. Dialogue and the art of thinking together : a pioneering approach to communicating in business and in life. New York : Currency. Utdrag, ca. 200 s Johannesson, Kurt. 2006. Tala väl : ti lektioner i praktisk retorik. Stockholm: Norstedt. 205 sider Johansen, Winni og Finn Frandsen. 2007. Krisekommunikation : nÃ¥r virksomhedens image og omdømme er truet. Fredriksberg : Samfundslitteratur. Kapitel 1-2, 4-5 (ca 200 sider) Kjeldsen, Jens E. 2006. Retorikk i vÃ¥r tid : en innføring i moderne retorisk teori. 2. utg. Oslo : Spartacus. minus kap. 10 Svennevig, Jan. 2009. SprÃ¥klig samhandling : innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. 2. utg. Oslo : Landslaget for norskundervisning : Cappelen Akademisk. Kap. 1-6, 185 s Tietze, Susanne, Laurie Cohen and Gill Musson. 2003. Understanding organizations through language. London : Sage. 180 s. Artikkelsamling: Argyris, Chris.. 1991. Teaching smart people how to learn.. Harvard Business Review.. 10 sider Asmuss, Birte og Jakob Steensig, red. 2003. Samtalen pÃ¥ arbejde : konversationsanalyse og kompetenceudvikling. København: Samfundslitteratur. Kap. 9 og 10, 42 s Brønn, Peggy og Roberta Wiig, red. 2005. Corporate communication : a strategic approach to building reputation. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. kap. 4 og 9, 42 s. Czarniawska, Barbara. 1997. Narrating the organization : dramas of institutional identity. Chicago : University of Chicago Press. Kap. 2 i Narrating the organization. Dramas of institutional identity, s. 30-53 Denning, Stephen. 2004. Telling tales. Harvard Business Review. 7 sider Gardner, Howard. 1995. Leading minds : an anatomy of leadership. New York : BasicBooks. Kap. 2: Human development and leadership, s. 22–40 Greene, Richard og Florie Brizel. 2001. Words That Shook the World: 100 Years of Unforgettable Speeches and Event. New York : Prentice Hall. John F. Kennedy: "Ich bin ein Berliner" (10 sider) Johansen, Anders & Kjeldsen, Jens (red.). 2005. Virksomme ord. Politiske taler 1814-2005.. 1. Oslo: Universitetsforlaget. Gunnar StÃ¥lsett: Ved et vendepunkt (4 sider) Anbefalt litteratur Bøker: Aristoteles. 2006. Retorikk. Oslo : Vidarforlaget Bakken, Tore. 2006. Risikokommunikasjon : en analytisk tilnærming til studiet av matsikkerhet. Oslo : Unipub Hargie, Owen and David Dickson. 2004. Skilled interpersonal communication : research, theory, and practice. 4th ed. London : Routledge Johansen, Anders. 2002. Talerens troverdighet : tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk. Oslo : Universitetsforlaget Platon. 1999. Samlede verker : B 1 Forsvarstalen. Oslo : Vidarforlagets Kulturbibliotek Emneoversikt 1. samling - Troverdighet og argumentasjon Ethos, logos og pathos i retorikk Troverdighet - ethos og autentisitet Ethos og autoritet; ethos og heder; ethos og ekthet Argumentasjon - det gode argumentet Talen som ledelsesverktøy Obligatorisk litteratur: Andersen, Øivind. 2007. I retorikkens hage. 6. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitel 1-2, 5. Kennedy, John F. "Ich bin ein Berliner". I Greene, Richard og Florie Brizel. 2001. Words That Shook the World: 100 Years of Unforgettable Speeches and Event. New York : Prentice Hall. 10 s. Kjeldsen, Jens E. 2006. Retorikk i vÃ¥r tid: En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus forlag. (minus kap. 10) StÃ¥lsett, Gunnar: Ved et vendepunkt. I Johansen, Anders & Kjeldsen, Jens. 2005. Virksomme ord. Politiske taler 1814-2005. Oslo: Universitetsforlaget. 4 s. 2. samling - Stil og framføring Stil og sjanger Retoriske virkemidler: troper og figurer Ledelse, metaforer og fortellinger Ikke-verbal kommunikasjon og framføringsteknikk Obligatorisk litteratur: Czarniawska, Barbara. 1997. Narrating the organization: dramas of institutional identity. Chicago: University of Chicago Press. Kap. 2 i Narrating the organization. Dramas of institutional identity, s. 30-53. Denning, Stephen. 2004. Telling tales. Harvard Business Review. 7 s. Gardner, Howard. 1995. Leading minds : an anatomy of leadership. New York : BasicBooks. Kap. 2: Human development and leadership, s. 22–40. Johannesson, Kurt. 2001. Tala väl. 10 lektioner i praktisk retorik. Norstedts. 205 s. 3. samling - SprÃ¥k, kommunikasjon og ledelse Mening og ledelse SprÃ¥k og virkelighet SprÃ¥k og makt Kultur og kommunikasjon Obligatorisk litteratur: Andersen, Øivind. 2007. I retorikkens hage. 6. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitel 7. Svennevig, Jan. 2001. SprÃ¥klig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 1-3, og 6. 110 s. Tietze, Susanne, Laurie Cohen og Gill Musson. 2003. Understanding organizations through language. London: Sage. 180 s. 4. samling - Dialog og mellommenneskelig kommunikasjon Dialog og sosiale relasjoner Samtalestrategier i ledelseskommunikasjon Enighet og konflikt i samtale Dialog og gjensidig læring Obligatorisk litteratur: Argyris, Chris.1991. Teaching smart people how to learn.Harvard Business Review. 10 s. Asmuss, Birte og Jakob Steensig, red. 2003. Samtalen pÃ¥ arbejde : konversationsanalyse og kompetenceudvikling. København: Samfundslitteratur. Kap. 9 og 10. 42 s. Wiig, Roberta. 2005. I Brønn, Peggy og Roberta Wiig (red.) 2005. Corporate communication: A strategic approach to building reputation. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4 og 9. 42 s. Isaacs, William. 1999. Dialogue and the art of thinking together. New York: Currency. Kap. 1-8. 202 s. Svennevig, Jan. 2001. SprÃ¥klig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 4-5. 75 s. 5. samling - Kommunikasjon og samfunn Paradokser i kommunikasjon Konflikt og konfliktløsning i samhandlingssystemer Krisekommunikasjon Obligatorisk litteratur: Haug, Magne. 2007. Hva forskning lærer oss om hvordan informasjonskampanjer kan lykkes, - og hvorfor de ofte mislykkes. Fra: Arne Simonsen (red.) "Staten vil deg vel, sÃ¥ gjør som den sier. Offentlige kampanjer i 50 Ã¥r. Ss. 102-121. Oslo: Norsk kommunikasjonsforening. 19 s. Johansen, Winni og Finn Frandsen. 2007. Krisekommunikation. NÃ¥r virksomhedens image og omdømme er truet. Forlaget Samfundslitteratur. Kap. 1-2, 4-5. Ca 200 s. Norman, Victor D. 2004. Blue Notes. Politikkens paradokser. Bergen: Vigmostad & Bjørke. Kap. 5,7-8. ss. 101-116, 132-154. 37s. Dataverktøy Blackboard læringsplattform. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter BMP 2501 og i 2. semester BMP 2502. Eksamen Kurset avsluttes med prosessevaluering som teller 60% av totalkarakteren i kurset. Prosessevaluering bestÃ¥r av: Del 1: Tekstanalyse som kan utføres i grupper pÃ¥ inntil to (2) personer og som teller 20% av totalkarakteren i kurset. Del 2: Utarbeide og fremføre en tale om et selvvalgt tema samt skrive en refleksjonstekst om talens form og funksjon. Oppgaven løses individuelt og teller 40% av totalkarakteren i kurset. I tillegg evalueres studentene med en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Eksamenskode(r) BMP 25003 -prosessevaluering som teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BMP 2500, 30 studiepoeng. BMP 25004 - individuell skriftlig eksamen som teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BMP 2500, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt pÃ¥ skriftlig eksamen. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Ved kontinuering i prosessevaluering mÃ¥ alle delelementene gjennomføres pÃ¥ nytt. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI -

VÃ¥r tids arbeidsliv kjennetegnes av økende krav til kompetanse, selvstendighet, kreativitet og ytelse. Dette mÃ¥ skje uten at det gÃ¥r pÃ¥ bekostning av medarbeideres helse og trivsel, samt organisasjoners økonomiske og etiske prinsipper. Forskning og erfaring har vist at det finnes veier til Ã¥ nÃ¥ slike mÃ¥lsettinger og dette programmet er basert pÃ¥ de nyeste prinsipper innen disse viktige omrÃ¥dene. LæringsmÃ¥l - Programmet sikter mot Ã¥ bevisstgjøre ledere pÃ¥ temaer som motivasjon, selvledelse, kreativitet og inspirerende ledelse. - Programmet sikter mot Ã¥ gi innsikt i og trening i metoder for Ã¥ bedre egne prestasjoner og for Ã¥ skape øke trivsel i egen og andres hverdag. - Dette programmet sikter mot Ã¥ gi deltakerne god forstÃ¥else for hvordan de kan utvikle selvledede team og hvordan teamleder kan forbedre teamets prestasjoner. - Deltakerne skal fÃ¥ innsikt i sentrale forhold som pÃ¥virker deres kreativitet og evne til Ã¥ ta beslutninger. Forkunnskaper Det stilles ingen spesielle krav til forkunnskaper Obligatorisk litteratur Bøker: Avolio, Bruce J. 2005. Leadership development in balance : MADE/born. Mahwah, N.J. : L. Erlbaum Ass. Eriksen, Thomas Hylland ... [et al.], red. 2003. Selvledelse : menneskelig kapital i det nye arbeidslivet. Oslo : Gyldendal akademisk Grønhaug, Kjell, Odd H. Hellesøy og Geir Kaufmann. 2001. Ledelse i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. 400 s Kaufmann, Astrid og Geir Kaufmann. 2009. Psykologi i organisasjon og ledelse. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler: 150 s Lai, Linda. 1999. Dømmekraft. Oslo : Tano Aschehoug. 200 s Manz, Charles C. and Henry P. Sims. 1989. Superleadership : leading others to lead themselves. New York : Prentice Hall Neck, Christopher P. & Charles C. Manz. 2007. Mastering self-leadership : empowering yourself for personal excellence. 4th ed. Upper Saddle River, N.J. : Pearson/Prentice Hall NygÃ¥rd, Roald. 2007. Aktør eller brikke? : søkelys pÃ¥ menneskets selvforstÃ¥else. 2. utg. Oslo : Cappelen RidderstrÃ¥le, Jonas og Kjell A. Nordström. 2004. Karaokekapitalismen : ledelse for menneskeheten. Oslo: Universitetsforlaget Sims, Henry P. and Peter Lorenzi. 1992. The new leadership paradigm : social leading and cognition in organizations. Newbury Park, Calif. : Sage. 305 s Stewart, Greg L., Charles C. Manz and Henry P. Sims. 1999. Team work and group dynamics. New York : J. Wiley. 150 s Thomas, Kenneth W. 2009. Intrinsic motivation at work : what really drives employee engagement. 2nd ed. San Fransisco: Berrett-Koehler Treffinger, Donald. J., Scott G. Isaksen, Brian Stead-Dorval. 2006. Creative problem solving : an introduction. 4th ed. Waco, Tex. : Prufrock Press. 75 s Artikler: Goleman, Daniel. 2004. What makes a leader. Harvard Business Review. Jan. s. 82-91 Hennestad, Bjørn. 1998. Empowering by de-depowering: towards an HR strategy for realizing the power of empowerment. The International Journal of Human Resource Management. 9 (5) Oct Anbefalt litteratur Bøker: Martinsen, Øyvind L., red. 2004. Perspektiver pÃ¥ ledelse. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Emneoversikt Programmet er bygget opp som et integrert læringsprogram bestÃ¥ende av tre hovedomrÃ¥der: 1. En kunnskapsdel med gjennomgang av sentrale faglige temaer innenfor omrÃ¥dene ledelse, selvledelse, superledelse og selvledede team og den psykologiske og ledelsesteoretiske bakgrunn for disse temaene. 2. En prosessdel som tar sikte pÃ¥ Ã¥ bevisstgjøre deltakerne pÃ¥ egen atferd og tenkemÃ¥te, herunder deres bakgrunn for egen adferd og tenkemÃ¥te, strategienes styrker og svakheter. Dette danner grunnlag for utforming av en personlig utviklingsplan som lederne skal arbeide med i kursperioden. 3.En prosjektdel hvor den teoretiske og den praktiske læringen bearbeides mot egen sitasjon. Denne prosjektdelen skal munne ut i en prosjektoppgave. Prosjektet kan ta utgangspunkt i deltakerens resultater fra en 360 graders vurdering av vedkommendes egen selvledelsesstil og munne ut i en integrasjon og drøfting av forholdet mellom lederens erfaringer, personlige utvikling og nye forskningsbaserte kunnskaper i psykologi og ledelse. Andre, mer tradisjonelle prosjekter kan ogsÃ¥ velges med fokus pÃ¥ programmets temaer. Emner: 1. Samling - Innledning og oversikt 2. Samling - Motivasjon, ytelse og selvledelse 3. Samling - Superledelse, transformasjon og inspirasjon 4. Samling - Kreativitet, selvledede team og personlig branding Dataverktøy Studenter anbefales Ã¥ ha tilgang til internett. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 96 undervisningstimer over to semestre. Gjennomføringen skjer med fire samlinger. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter BMP 2701 og i 2. semester BMP 2702. Studentene skal arbeide med en prosjektoppgave gjennom hele kurset. Besvarelsen utarbeides individuelt eller i samarbeid mellom to eller tre studenter. Det er avsatt tid pÃ¥ hver samling til veiledning i prosjektoppgaven. Studentene vil fÃ¥ innføring i relevante metoder og analyseteknikker som kan benyttes i prosjektoppgaven, samt tilbakemelding pÃ¥ progresjon. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. PÃ¥ Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til Ã¥ kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys ogsÃ¥ en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av prosjektoppgave, 18 studiepoeng som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng, som teller 40% av totalkarakteren i kurset. Begge mÃ¥ bestÃ¥s for at vitnemÃ¥l i programmet skal bli tildelt. Eksamenskode(r) BMP 27001 - prosjektoppgave, teller 60% for Ã¥ fÃ¥ godkjent karakter i kurset BMP 2700, 30 studiepoeng. BMP 27002 - individuell 5 timers eksamen, teller 40% for Ã¥ fÃ¥ godkjent karakter i kurset BMP 2700, 30 studiepoeng. Begge kurs / eksamener mÃ¥ bestÃ¥s for at vitnemÃ¥l i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Ingen. Kontinuasjon Ved neste ordinære gjennomføring av programmet. Tilleggsinformasjon 1. samling: Innledning og oversikt. Denne første samlingen skal gi en innføring i de sentrale deler av programmet. Dette skjer gjennom at det gis en oversikt over selvledelse som metode. Selvledelsesteori vil da bli sammenliknet med andre ledelsesteorier. Videre vil det bli fokusert pÃ¥ deltakernes forutsetninger og innstilling til det videre arbeidet i programmet. Temaer: · Kjennetegn ved yrkeslivet i vÃ¥r tid og selvledelse som mulig svar pÃ¥ noen av utfordringene. · Motivasjon, selvledelse og superledelse · Superledelse og selvledelse i forhold til andre teorier om ledelse Litteratur: Sims, Henry P. og Peter Lorenzi. 1992. The new leadership paradigm: social learning and cognition in organizations . Newbury Park, Calif.: Sage Publications. (305 s) Grønhaug, Kjell, Odd H. Hellesøy og Geir Kaufmann. 2001. Ledelse i teori og praksis . Bergen: Fagbokforlaget (400 s) Eriksen, T.H., Ø. L. Martinsen, og G. Thompson. 2003. Selvledelse . Gyldendal Akademinsk, Kapittel 1 og 2. RidderstrÃ¥le, J. og Nordstrøm, K. A. (2004). Karaokekapitalismen . Universitetsforlaget. Goleman, D. 2004. What makes a leader . Harvard Business Review 2. samling: Motivasjon, ytelse og selvledelse. Denne samlingen fokuserer pÃ¥ bakgrunnen for selvledelse, nemlig motivasjonsteori. Dessuten fokuserer vi pÃ¥ de sÃ¥kalte atferds-stratgiene og de kognitive strategiene innenfor selvledelse. I løpet av samlingen skal deltakerne arbeide videre med forstÃ¥else av disse sentrale teoriene og strategiene og fÃ¥ konkret øving i teknikker og metoder som støtter deres utvikling som prestasjonsorienterte ledere. Videre skal det utarbeides en personlig handlingsplan for det videre arbeidet med prestasjonsorientert ledelse. Temaer: · Motivasjonsteori · Atferdsstrategier og Kognitive strategier · Gjennomgang av resultater fra mÃ¥ling av egen selvledelsesstil · Utvikling av egen handlingsplan for det videre arbeidet med selvledelse pÃ¥ jobben Litteratur: Eriksen, T.H., Ø. L. Martinsen, og G. Thompson. 2003. Selvledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 3 - 4 Thomas. K. W. (2000). Intrinsic motivation at work. Building energy & Commitment. San Franscisco: Berret- Koehler Publishers, Inc Neck, C. P., & Manz, C. C. (2007) Mastering self leadership. Empowering yourself for personal excellence. Upper Saddle River: NJ: LEA Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. 2003. Psykologi i organisasjon og ledelse . 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2, 4, 8 Sims, Henry P. og Peter Lorenzi. 1994. The new leadership paradigm: social leading and cognition in organizations . Newbury Park, Calif.: Sage Publications. Kapittel 6 - 9 NygÃ¥rd, R. (1983). Aktør eller brikke. Ad Notam Gyldendal . 3. samling: Superledelse, motivasjon og inspirasjon. Denne samlingen fokuserer pÃ¥ lederens arbeide rettet mot Ã¥ støtte andre i sine bestrebelser pÃ¥ Ã¥ bli dyktige. Lederens funksjon som rollemodell blir belyst gjennom teorier om læring, modellæring og instruksjon. I tillegg belyses grunnlaget for superledelsesmetodikken og de mest sentrale teorier om transformasjon. Temaer: · Teorier om veiledning og coaching. · Selvledelse og superledelse i egen organisasjon · Teori om inspirasjon med vekt pÃ¥ transformasjonsledelse Litteratur: Eriksen, T.H., Ø. L. Martinsen, og G. Thompson. 2003. Selvledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 5 - 6 Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. 2003. Psykologi i organisasjon og ledelse . 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Sims, Henry P. og Peter Lorenzi. 1994. The new leadership paradigm: social leading and cognition in organizations . Newbury Park, Calif.: Sage Publications. Kapittel 14 Avolio, B. J. (2005). Leadership development in balance. Made born. Mahwah, NJ: LEA Hennestad, Bjørn. 1998. Empowering by de-depowering: towares and HR strategy for realizing the power of empowerment. The International Journal of Human Resource Mangagement 9: 5, Oct. Sims, Henry P. og Charles C. Manz. 1991. Superleadership. Beyond the Myth og Heroic Leadership. Organisational Dynamics. 4. samling: Kreativitet, selvledede team og personlig branding NÃ¥r man fÃ¥r større ansvar gjennom en selvlederrolle trenger man økte kunnskaper og ferdigheter om hvordan man best kan ta beslutninger og hvordan man kan stimulere egen og andres iderikdom. Samlingen vil bÃ¥de formidle teori om disse meget sentrale temaene og vil ogsÃ¥ inneholde praktiske øvelser og demonstrasjoner. Videre skal deltakerne fÃ¥ større kunnskaper om gruppedannelser, gruppeprosesser og spesielt om hvordan man kan jobbe med selvledede og lederløse team. Dessuten gjennomgÃ¥s ulike pÃ¥virkningsstrategier. Samlingen avsluttes med Ã¥ fokusere pÃ¥ personlig branding som en interessant videreføring av selvledelseskonseptet i lys av utviklingen pÃ¥ arbeidsmarkedet mot større frihet og mulighet for den enkelte. Temaer: · Hvilke mentale utfordringer medfører ulike typer av oppgaver som man stÃ¥r overfor? · Teori og øvelse i kreativitet · Teori og øvelse i beslutningstakning · Gruppeprosesser · à lede team uten formelle ledere · Bruk av makt og innflytelsesstrategier · Personlig branding – et verktøy for Ã¥ posisjonere seg pÃ¥ markedet Litteratur: Eriksen, T.H., Ø. L. Martinsen, og G. Thompson. 2003. Selvledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 8 Lai, L. (1999). Dømmekraft. Oslo: Tano Aschehoug. Treffinger, Donald J., Scott G. Isaksen og Brian Dorval. 2000. Creative problem solving: an introduction. Waco, TX: Prufrock Press (75 s, utvalgte kapitler) Stewart, Greg. L., Charles C. Manz og Henry P. Sims. 1999. Team work and group dynamics. NJ: John Wiley. (utvalgte kapitler)
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Ledelse i kommunal sektor

Programmet retter seg mot alle med lederansvar i kommunene og/eller andre medarbeidere som er pÃ¥tenkt en fremtidig lederrolle. Med kommune menes her bÃ¥de kommuner og fylkeskommuner. Kommuner er av forskjellig slag. – smÃ¥, store, landkommuner og bykommuner. Felleskjennetegnet pÃ¥ kommuner er at de er sluttleverandør av vesentlige tjenester (eks.: skoletjenester, pleie- og omsorgstjenester) og en hjørnestein i den sÃ¥kalte «veldferdsstaten». Det er av avgjørende betydning at tjenestetilbudet bÃ¥de kvantitativt, kvalitativt og servicemessig er tilgjenglige og fordeles rettferdig i henhold til overordnede politiske mÃ¥lsettinger. LæringsmÃ¥l KunnskapsmÃ¥l Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ledelse, kommunikasjon og mellommenneskelige forhold. De skal være fortrolig med viktige begreper som lederrolle og lederstil, problemstillinger, teorier og praktiske verktøy som er relevante i en aktuell ledersituasjon. Fokuset er rettet særskilt mot mellomleders for kunnskapsoppdatering i ledelse slik at det kan skape en tryggere og mer bevisst lederrolle i den konkrete jobbsituasjonen. Det stilles ogsÃ¥ krav om kjennskap til de viktigste styringssystemer som kommunen benytter seg av. FerdighetsmÃ¥l Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse til selv Ã¥ jobbe mÃ¥lrettet og systematisk i lederrollen nÃ¥r det gjelder Ã¥ utvikle sine medarbeidere, utvikle seg selv og praktisk Ã¥ hÃ¥ndtere aktuelle endringer pÃ¥ en profesjonell mÃ¥te. Det legges spesiell vekt pÃ¥ leders evne til Ã¥ skape et godt arbeidsmiljø og Ã¥ kunne hÃ¥ndtere aktuelle spenninger og konflikter i sin egen organisasjonsenhet pÃ¥ en god mÃ¥te. Etter avsluttet utdanning forventes det at studentene effektivt skal kunne planlegge, gjennomføre og følge opp aktuelle forbedringstiltak relatert til egen arbeidsplass. Det legges spesiell vekt pÃ¥ at man skal kunne forholde seg hensiktsmessig til fenomener som «kos med misnøye» og «motstand mot endringer». Det stilles konkrete krav til mestring av aktuelle lederverktøy (eks.: tilbakemelding til medarbeider, delegering, utviklingssamtalen). HoldningsmÃ¥l Til grunn for studiet legges et positivt menneskesyn forankret i etiske verdier hvor tjenestebehovene hos kommunens innbyggere er det sentrale fokuset. Studentene skal oppøves i en kritisk og reflekterende holdning omkring etablerte systemer og rutiner med bevisstgjøring pÃ¥ kontinuerlig forbedring og sÃ¥kalt «beste praksis». At medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs forplikter studentene, som fremtidige ledere, til alltid Ã¥ utvikle holdninger preget av muligheter og løsninger knyttet til hva som konkret kan gjøres for at medarbeiderne skal kunne lykkes i jobben sin. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for Ã¥ delta pÃ¥ Bachelor Programmet, men deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse. Obligatorisk litteratur Bøker: 2006. Rikdommens dilemma. Oslo : ECON Andreassen, Tor Wallin og Fred Selnes. 2001. Serviceheltene. Nesbyen : Stølen media Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Økonomistyring i det offentlige. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2003. Endringsledelse i det offentlige. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Hagen, Terje P. og Rune J. Sørensen. 2006. Kommunal organisering : effektivitet, styring og demokrati. 6. utg. Oslo: Universitetsforlaget Krogh, Georg von, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. 2001. Slik skapes kunnskap : hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenking i organisasjoner. Oslo : NKS Forlaget Larsen, Rolf-Petter. 1998. Teamutvikling : teambygging og teamarbeid. Oslo : Cappelen akademisk forl. Nesheim, Torstein. 2006. Framtidens ledelse i kommunene. nr 26. Bergen : Samfunns- og næringslivsforskning Opedal, S.H. , Christian Skattum. 2006. Stab/Støtte i tonivÃ¥kommuner : organisering, erfaringer og utfordringer. Asplan Analyse og IRIS Os, Audvar, Oddvar OverÃ¥, Odd Jarl Pedersen. 2001. Forvaltningsloven og kommunene. 4. utg. Oslo : Kommuneforlaget Røkenes, Odd Harald og Per-Halvard Hanssen. 2006. Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget Wennberg, Bodil. 2001. EQ : Emosjonell intelligens i livet og pÃ¥ jobben. Oslo : NKS-Forlaget Wig, Bjarne Berg og Haakon Sivertsen. 2004. Dugelige organisasjoner : praktisk hÃ¥ndbok for ledere. Posrgrunn : TQM Center Norway i samarbeid med Høgskolen i Telemark Artikler: Jacobsen, Dag Ingvar (motstand mot endring), Heidi Høvik (etikk), m.fl. nr. 4/2004. Magma Tronsmo, Per. Myten om menneskers og organisasjoners iboende motstand mot forandring. www.fagbokforlaget.no/Magma/1998/smakeb9801.html Anbefalt litteratur Bøker: Dalland, Olav. 2007. Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Holm, Espen. 2006. Stifinneren : fortellingen om et omstillingsprosjekt. Kolbotn : Elixir forl. Monsen, Nina Karin. 2000. Velferd uten ansikt : en filosofisk analyse av velferdsstaten. 2. utg. Bergen : Fagbokforl. Emneoversikt · Rammebetingelser for kommunene Ledelse og utvikling i et makroperspektiv. En ny styringslogikk: New Public Management (NPM). Ulik logikk i styring av markedsorienterte bedrifter og politikerstyrte kommuner. · Praktiske lederutfordringer Erfaringer fra egen jobbsituasjon. Fokus pÃ¥ praksisfeltet. ”Workshop” – hvilke utfordringer møter kommunale ledere? · Etisk rammeverk for styring og ledelse Menneskesyn. Et normativt grunnlag for ledelse. Hvilken etisk standard skal ledelse bygges pÃ¥? Fokus pÃ¥ den gode organisasjonskultur. · Aktuelle lederteorier med relevans for de ulike omrÃ¥der i en kommune Fra Taylor til «flerdimensjonal ledelse». Eks.: situasjonsbestemt ledelse, selvledelse, transaksjonsledelse og transformasjonsledelse · Organisasjonsteorier med relevans for den moderne kommuneorganisasjon Stab- og linjeorganisering, matrise, prosjekt, team og nettverksorganisering. Den formelle og uformelle organisasjon. · Innføring i metodekunnskap Fra Ã¥ synse til Ã¥ vite – ”forskning” pÃ¥ egen organisasjon. Valg av emne for prosjektoppgave. Organisering av prosjektgrupper. · Teamorganisering og teamledelse . Etablering, ledelse og utvikling av team. NÃ¥r er teamorganiseringen hensiktsmessig organisasjonsform? · Prosjektorganisering og prosjektledelse Prosjekt som nyttig verktøy for endring, utvikling og forskning. · Ledelse av endring og utvikling i kommunen Hvordan planlegge og gjennomføre vellykkede endringsprosjekter? Hvordan takle motstand mot endring? · Kompetanseutvikling MÃ¥lrettet og systematisk kompetanseutvikling av ledere og medarbeidere. Utvikling av den ”lærende” organisasjonen. Medarbeider som kompetansebærer. · Helhetlig styring av kommunen Utvikling og bruk av styringsinformasjon, KOSTRA, brukerundersøkelser, effektivitets- og produktivitetsstyring. Strategisk planlegging, budsjettarbeid og planstruktur, Ã¥rsmelding · Praktisk personalledelse Arbeidsgiverpolitikk og leders styringsrett og omsorgsplikt for sine medarbeidere. Motivasjon, trivsel, kommunikasjon. Hvordan forholde seg til de vanskelige situasjonene og de vanskelige personene. Praktisk konfliktarbeid. · Coaching Kritisk refleksjon rundt coach-begrepet. En teoretisk og praktisk innføring i sÃ¥kalt «coach-orientert lederstil». Praktiske eksempler og øvelser. · Kommunejuss Leder som arbeidsgiver og rettslige forpliktelser. Gjennomgang av forvaltningsloven, offentlighetsloven, arbeidsrett, avtaleverket · Lederens verktøykasse Presentasjon og trening pÃ¥ viktige lederverktøy. Eks.: Delegering, ris/ros, medarbeidersamtalen o.a. · Service- og kvalitet i kommunal tjenesteproduksjon Kommunen som kvalitets- og servicekommune. Hvordan jobbe mÃ¥lrettet og systematisk med kvalitet og service? ISO 9001 og andre kvalitetsstandarder, servicegarantier o.a. · Vi ser framover Hva vil kommunene stÃ¥ overfor av utfordringer herunder ledelsesutfordringer i de neste 10 Ã¥rene? Nye offentlige strukturer og utviklingsomrÃ¥der. Krav til kompetanse og praktisk mestring i de neste 10 Ã¥rene? · Vi deler erfaringer og fÃ¥r felles læringsplattform Presentasjon av prosjektoppgaver (”prosjekttorg”). Oppsummering, repetisjon og praktiske rÃ¥d og tips for eksamen. Dataverktøy Programmet krever ikke bruk av dataverktøy Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres normalt over to semestre. Programmet gjennomføres i et samspill mellom teori og praksis. Foruten forelesninger vil plenumsdiskusjoner og gruppearbeid bli brukt for Ã¥ skape ønsket refleksjon og utdyping av de enkelte fagtema. I undervisningen vil det bli trukket inn konkrete eksempler fra praksisfeltet. Aktuelle problemstillinger som blir debattert i media vil ogsÃ¥ tas opp i undervisning med fokus pÃ¥ refleksjon og praktisk fokus pÃ¥ mulige forbedringer i den kommunale organisasjon. Kurset gjennomføres over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter BMP 2707 og i 2. semester BMP 2708. Prosjektarbeid: I kurset inngÃ¥r det et eget prosjektarbeid med fokus pÃ¥ temaet ledelse. Problemstillingene skal være hentet fra deltakernes praktiske arbeidssituasjoner. Det gruppebaserte prosjektarbeidet skal styrke læringsutbyttet i kurset, og bidra til anvendelse av relevant teori i forhold til konkrete utfordringer i kommunale ledelsesoppgaver. Prosjektoppgaven, som skal gi forslag til en metodisk løsning pÃ¥ en praktisk problem, vil ta utgangspunkt i en relevant problemstilling fra egen organisasjon i kommunen. Det legges vekt pÃ¥ drøfting av ulike perspektiv med spesiell fokus pÃ¥ leder- og medarbeiderrolle og tjenesteyting mot sluttbrukere. Prosjektoppgaven skal vise anvendelse av metodisk kunnskap ved blant annet at relevant empiri drøftes opp mot relevant teori. Det vil bli gitt veiledning til utforming av prosjektoppgaven. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven kan løses som gruppearbeid med inntil tre deltakere. Eksamenskode(r) BMP 27061 - skriftlig eksamen som teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2706, 30 studiepoeng. BMP 27062 - prosjektoppgave som teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2706, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Til den fem timers skriftlige eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Utviklingsledelse; Resultatforbedring gjennom integrert utvikling på individ-, team og organisasjonsnivå

Fokus i dette programmet er hvordan arbeide med utvikling og endringsprosesser med sikte pÃ¥ kontinuerlig resultatforbedring gjennom integrert utvikling pÃ¥ individ, gruppe og organisasjonsnivÃ¥ Programmet er solid forankret i organisasjons – og ledelsesfagomrÃ¥det og trekker i tillegg pÃ¥ faginnsikt fra psykologi og pedagogikk. Utviklingsledelse betyr i praksis Ã¥ arbeide med de ulike forbedringselementene i et helhetsperspektiv med sikte pÃ¥ økt verdiskaping. PÃ¥ individ og gruppenivÃ¥ vil egenutvikling (Jeg som leder), medarbeiderutvikling (coaching) og teamutvikling være sentrale temaer. PÃ¥ organisasjonsnivÃ¥ vil vi i programmet fokusere pÃ¥ hvordan utvikle organisasjonskulturen og designe organisasjonsløsninger og arbeidsprosesser som mobiliserer medarbeidere og binder sammen, gir retning og energi til den kollektive verdiskapingsprosessen. LæringsmÃ¥l HovedmÃ¥lsettingen er Ã¥ utvikle den enkelte deltakers evner som leder, og særlig evnen til Ã¥ hanskes med de endrings- og utviklingsutfordringer som bÃ¥de private og offentlige virksomheter stilles overfor i dag. Utenifra presses organisasjoner av hardere nasjonal og internasjonal konkurranse, økte krav fra kunder, klienter og bevisste borgere som kjenner sine rettigheter og forventer god service og Ã¥ bli behandlet med respekt. Innenifra presses tradisjonelle lederroller og organisasjonsmodeller av ansatte som ønsker medvirkning og Ã¥ ta i bruk sine evner og kunnskaper. Vedvarende endringspress gjør at lederrollen er i endring – fra tradisjonell ”sjef” med tilhørende ordregiving til mer tilrettelegger, utvikler, teamleder og ”coach”. Medarbeideres innsats mÃ¥ i langt større grad baseres pÃ¥ mobilisering, snarere enn at de kommanderes. Det samhandles oftere i komplementært sammensatte team, innen organisasjonsstrukturer preget av fleksibilitet og hvor velutviklede organisasjonskulturer virker som ”lim” og ”drivstoff” i organisasjonen. Skal en lykkes som leder mÃ¥ en evne Ã¥ situasjonsorientere seg, kjenne seg selv og forstÃ¥ hvilke krefter i det menneskelige samspill som ligger til grunn for trivsel, produktivitet og fornying, hvordan ulik organisasjonsdesign pÃ¥virker dette samspillet, hvilke drivere som pÃ¥virker endringsprosesser og samtidig evne og sette dette inn i en integrert organisatorisk og samfunnsmessig sammenheng. Hovedtemaer i dette programmet vil derfor være: Jeg som: Leder - Egenutvikling Coach og teamutvikler Organisasjonsarkitekt og kulturutvikler Endrings- og Utviklingsleder Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for Ã¥ delta pÃ¥ Bachelor Programmet, men det er en fordel med noe praktisk erfaring fra arbeidslivet (offentlig eller privat). Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2006. Coaching : Ã¥ hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. utdrag ca 100 sider Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget. Kap 7 og 8, ca 60 sider Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk. ca 400 sider Colbjørnsen, Tom. 2004. Ledere og lederskap : AFFs lederundersøkelser. Bergen : Fagbokforlaget. ca 250 sider. KOMPENDIUM KAP. 1 OG 2, 56 S. Collins, Jim. 2004. Good to great : hvorfor noen virksomheter blir fremragende og andre ikke. Oslo : Universitetsforlaget. utdrag ca 100 sider Daft, Richard L. 2004. Organization theory and design. 8th ed. Mason, Ohio : South-Western. kap 6, 40 sider Katzenbach, Jon R., Douglas K. Smith. 1993. The wisdom of teams : creating the high-performance organization. Boston: Harvard Business School Press. kap 1/3/5/6/8, ca 100 sider. KOMPENDIUM KAP 3, 5 OG 6 Kaas, Dag ... [et al.]. 2007. Fra ord til handling : om prestasjonsutvikling i praksis. Oslo : Cappelen akademisk. Utdrag 90 sider Yukl, Gary A.. 2010. Leadership in organizations. 7th ed. Upper Saddle River, N.J. : Pearson Prentice Hall. kap 1/2/4/9/10/13, ca 180 sider Artikler: Berglas, S.. 2002. The very dangers of executive coaching. Harvard business review. 80 (6). 20 sider. KOMPENDIUM Haukedal, Willy. 2000. Ledelse og kunnskapsarbeid : motivering av autonome medarbeidere. I :Einarsen, StÃ¥le og Anders Skogstad, red : Det Gode arbeidsmiljø : krav og utfordringer. Bergen : Fagbokforlaget. 24 sider. KOMPENDIUM Haukedal, W. 2002. Norske ledere i det nye Ã¥rtusen : hvordan oppfatter de sin lederrolle. I: Skogstad, Anders og StÃ¥le Einarsen, red : Ledelse pÃ¥ godt og vondt : effektivitet og trivsel. Bergen : Fagbokforlaget. 20 sider Tidsskrift: Cohen, S and Bailey, D.E. 1997. What makes teams work: Group effectiveness research for the shop floor to the executive suite. Journal of Management. vol. 23. 239-290. (50 sider). KOMPENDIUM Kaufmann, A. 2003. Psykologi i organisasjon og ledelse. kap 8/11/12, ca 70 sider Annet: Andersen S.S og Sæther Ø. 2005. Kan moderne kunnskapsorganisasjoner designes?. Forskningsrapport Handelshøyskolen BI. 29 sider Andersen S.S og Sæther Ø. 2007. Kompetansemobilisering for prestasjonsutvikling. Hvordan oppnÃ¥ fremragende resultater med "alminnelige" medarbeidere.. Magma. 10 sider. KOMPENDIUM Andersen S.S og Sæther, Ø.. 2002. Prestasjonskultur i kunnskapsadhokatier.. Forskningsrapport Handelshøyskolen BI. 15. 33 sider. KOMPENDIUM Anbefalt litteratur Bøker: Bang, Henning. 1995. Organisasjonskultur. 3. utg. Oslo : Tano. Utdrag, ca 80 sider Colbjørnsen, Tom. 1995. Reisen til markedet : organisasjonsutforming for økt konkurranse. 2. utg. Oslo : Tano. ca 90 sider Hustad, Wiggo. 1998. Lærande organisasjonar : organisering for kunnskapsutvikling. Oslo : Samlaget. ca 70 sider O'Reilly, Charles A., Jeffrey Pfeffer. 2000. Hidden value : How great companies achieve extrordinary results with ordinary people. Boston : Harvard Business School Press. kap 1 og 2, 49 sider Søholm, Thorkil Molly ... [et al.]. 2006. Ledelsesbaseret coaching. København : Børsen Forlag. Utdrag, ca 80 sider Tidsskrift: 2007. MÃ¥l og resultatstyring - En veileder i resultatmÃ¥ling.. Senter for statlig økonomistyring. 70 sider Befring, E. 1998. "The enrichment perspective". A special educational approach to an inclusive school.. Remedial and special education. vol 18, nr 3. KOMPENDIUM Einarsen og Skogstad. 2006. Byrkjeflot, H: Ledelse pÃ¥ norsk: Motstridende tradisjoner og idealer. Ledelse pÃ¥ godt og vondt.. 20 sider Einarsen og Skogstad. 2006. Einarsen, Skogstad, Aasland og Løseth; Destruktivt lederskap: à rsaker og konsekvenser. Ledelse pÃ¥ godt og vondt. 20 sider Hans Chr. Sørhaug. 1996. Sørhaug, T, "Det personliges sosiologi: organisering, makt og magi". Om ledelse: Makt og tillit i moderne organisering. Universitetsforlaget. 24 sider, Kap 2 Annet: Wennes, G.. 2002. Doktorgradsavhandling, Skjønnheten og Udyret. Om paradokser i ledelse. NHH. Utdrag, ca 60 sider. KOMPENDIUM Emneoversikt 1. samling - 3 dager. Introduksjon: 3 gjennomgÃ¥ende modeller – virksomhetsutvikling – utvikling kultur(prestasjonskultur) – integrert utvikling Utviklingsledelse og kompetansemobilisering for prestasjons- og resultatforbedring - ”High Performance Management” - Ledelse og lederrollen, jeg som leder, noen verktøy og virkemidler i ledelse, samspill og synergieffekter, arbeidsmetodikk og bli kjent 2. samling - 3 dager Jeg som leder: Egenutvikling, relasjonstrening, medarbeiderutvikling og coaching 3. samling - 3 dager Team, ledelse av team, Teamutvikling og ”The High Performance team” 4. samling - 2 dager Arbeide med prosjektoppgaven Introduksjon: Lederen som organisasjonsarkitekt – organisasjonsforstÃ¥else og ledelse 5. samling - 3 dager Lederen som organisasjonsarkitekt og kulturutvikler 6. samling - 3 dager Avslutning Endringsledelse – ledelse av integrerte utviklingsarbeid Lærende organisasjoner Dataverktøy Ingen Læreprosess og tidsbruk Læringsmodell: Programmet skal være en arena for refleksjon, dialog, læring og handling. Det baserer seg pÃ¥ en involverende læringsmodell, med en blanding av teoretisk input, levende casepresentasjoner fra ”praktikere” innen næringsliv, offentlig sektor, idrett og kunst, korte filminnslag, individuelt arbeid og øvelser, kombineres med plenumsdiskusjoner og gruppearbeid. Programmet vil normalt strekke seg over fra 6 mnd til 1 Ã¥r og ha 6 samlinger. 5 samlinger pÃ¥ 3 dager og en todagers samling hvor det, avhengig av behov, settes av noe mer tid til Ã¥ fokusere pÃ¥ arbeidet med utarbeidelsen av prosjektoppgaven enn det gjøres i de øvrige samlingene. Kurset gjennomføres med 160 undervisningstimer fordelt pÃ¥ 17 undervisningsdager. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester hete BMP 2801 og i 2. semester BMP 2802. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven kan løses som gruppearbeid med inntil tre deltakere. Oppgaven skal være pÃ¥ maksimalt 25 sider. Prosjektoppgaven rettes mot aktuelle problemstillinger, fortrinnsvis i egen organisasjon, knyttet opp mot programmets hovedsiktemÃ¥l. Dermed sikres forankring og læring til egen situasjon og umiddelbar nytte gjennom utredning av aktuelle problemstillinger og forslag til endring/forbedringer pÃ¥ ulike omrÃ¥der og nivÃ¥ i organisasjonen. Prosjektoppgaven er vanligvis et gruppearbeid pÃ¥ inntil 3 personer pr oppgave. Eksamenskode(r) BMP 28001 - skriftlig eksamen som teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2800, 30 studiepoeng. BMP 28002 - prosjektoppgave som teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2800, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt til den skriftlige eksamen. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Positiv ledelse: Teori verktøy og øvelser

Visjonen med dette programmet er å sette deltakerne i stand til å forstå teorier og modeller for positiv ledelse. Dette gjøres ved en konstant vekselvirkning mellom forelesninger, bruk av verktøy, øvelser og individuell tilbakemelding. Det pedagogiske opplegget vil i hovedsak fokusere på problembasert læring . Deltakerne utvikler sin refleksjon ved å bringe inn sin egen erfaring, utfordringer og problem. Dette blir så analysert ved hjelp av teorier, modeller og metoder som den enkelte modul fokuserer. Det vil være fire samlinger og interaksjon på Apollon mellom samlingene. Læringsmål Målet med kurset er som leder å fokusere på de positive sider ved en intensjon, et motiv eller en atferd. Hensikten er å mobilisere kompetanse, kreativitet og energi hos de ansatte for å oppnå konkurransemessige fordeler. Målsettingen er også å reflektere rundt hvilke teorier og modeller som kan benyttes i positiv ledelse. à styrke metodikk-kunnskapen, slik at deltakerne etter endt program kan ta i bruk verktøy relatert til positiv ledelse i egen virksomhet. Videre er det å gi deltakerne innsikt i ferdigheter som kan omsettes til praktisk nytte. Dette gjøres ved å legge vekt på tre aspekter: Målet oppnås gjennom innsikt I selvledelse, sosial og emosjonell kompetanse, samhandlingskompetanse og kreativitet Tema som vil bli gjennomgått er følgende: Positiv ledelse Selvledelse Sosial og emosjonell kompetanse Samhandling Ledelse av kreative prosesser H ensikt Vi deler programmets hensikt inn i to hoveddeler: A) for generell kunnskapsproduksjon, B) for næringslivet. A) For generell kunnskapsproduksjon Hensikten er: å synliggjøre teoretisk kunnskap som eksisterer på fagfeltet å gi dypere innsikt i betydningen av positiv ledelse som en ledelsesfilosofi i en tid da både ytre og indre kompleksitet øker. B) For næringslivet Hensikten er: å ta i bruk verktøy som kan gjøre den enkelte til en effektiv leder. Målgruppe Programmet henvender seg til deltakere i formelle studieløp samt toppledere og mellomledere i offentlige og private virksomheter som ser nødvendigheten av å ta utgangspunkt i de sterke sidene hos de ansatte, engasjere dem og skape energi ut fra de områder de er gode på eller har et potensiale til å bli gode på. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for å delta på Bachelor Programmet, men deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse. Obligatorisk litteratur Bøker: Carnegie, Dale. 1994. The leader in you : how to win friends, influence people and succeed in a changing world. New York : Pocket books. 226 sider Carr, Alan. 2004. Positive psychology : the science of happiness and human strengths. Hove : Brunner-Routledge. kap. 2, 4, 7,8,9 (176 sider) Collins, Jim. 2001. Good to great : why some companies make the leap - and others don't. London : Random House Business Books. 240 sider Cooper, Robert K.. 2006. Get out of your own way : the 5 keys to surpassing everyone's expectations. New York : Crown Business. 300 sider Csikszentmihalyi, Mihaly. 2002. Flow : the classic work on how to achieve happiness. Rev. and updated ed. London : Rider De Bono, Edward. 2000. New thinking for the new millennium. Beverly Hills, Calif. : New Millennium Press. 200 sider Finkelstein, Sydney. 2003. Why smart executives fail and what you can learn from their mistakes. London : Viking Books. 250 sider Gelb, Michael. 2004. How to think like Leonardo da Vinci : seven steps to every day genius. London : Element. 250 sider Goleman, Daniel. 2006. Social intelligence : the new science of human relationships. London : Hutchinson. 300 sider Johannessen, Jon Arild og Bjørn Olsen. 2008. Positivt lederskap : jakten på de positive kreftene. Bergen : Fagbokforlaget. 300 sider Loehr, Jim and Tony Schwartz. 2003. The power of full engagement : managing energy, not time, is the key to high performance and personal renewal. London : Free Press. utdrag 170 sider Maltz, Maxwell. 2002. The new psycho-cybernetics : the original science of self-improvement and success that has changed the lives of 30 million people. London : Souvenir. utdrag 40 sider Roberto, M.A.. 2005. Why great leaders don't take yes for an answer : managing for conflict and consensus. Upper Saddle River, N.J. : Wharton School Publ.. utdrag 100 sider Anbefalt litteratur Bøker: Amen, D.G.. 2000. Change your brain, change your life : the breakthrough program for conquering anxiety, depression, obsessiveness, anger, and impulsiveness. New York : Three Rivers Press Baker, Lynne Rudder. 1995. Explaining attitudes : a practical approach to the mind. Cambridge : Cambridge University Press Blanck, P.D., ed. 1993. Interpersonal expectations : theory, research, and applications. Cambridge : Cambridge University Press Cooper, Robert K. 2001. The other 90% : how to unlock your vast untapped potential for leadership and life. New York : Crown Business Drucker, P.F.. 1997. Creative living. Autumn, Milwaukee Freeman, Walter J. 2000. How brains make up their minds. New York : Columbia University Press Goleman, Daniel. 1998. Working with emotional intelligence. New York : Bantam Books Goleman, Daniel. 2006. Emotional intelligence. 10th ed. New York : Bantam Books Klein, Gary. 1998. Sources of power : how people make decisions. Cambridge, Mass. : MIT Press Klein, Gary. 2003. The power of intuition : how to use your gut feelings to make better decisions at work. New York : Currency/Doubleday Mandinos, Og. 1983. The university of success. New York : Bantam Books Michalko, Michael. 2001. Cracking creativity : the secrets of creative genius. Berkeley, Calif. : Ten Speed Press Michalko, Michael. 2006. Thinkertoys : a handbook of creative-thinking techniques. 2nd ed. Berkeley, Cal. : Ten Speed Press Peale, Norman Vincent. 2003. The positive principle today. New York : Simon & Schuster Ryback, David. 1998. Putting emotional intelligence to work : successful leadership is more than IQ. Boston : Butterworth-Heinemann Seligman, Martin E.P.. 2006. Learned optimism : how to change your mind and your life. New York : Vintage Books Snyder, C.R., Shane J. Lopez, eds. 2009. Handbook of positive psychology. 2nd ed. New York : Oxford University Press Sternberg, Robert J. , ed. 2002. Why smart people can be so stupid. New Haven : Yale University Press Surowiecki, James. 2005. The wisdom of crowds : why the many are smarter than the few. London : Abacus Zull, James E. 2002. The art of changing the brain. Sterling, Va. : Stylus Tidsskrift: Bandura, A.. 1977. Self-Efficacy: Towards a unifying theory of behavioural change. Psychological Review. 84: 191-215 Drucker, P.F.. 2005. Managing yourself. Harvard Business Review. jan. Harvard Business School. On Print Collection, produkt nr. 8762, s. 3-16. Maier, S.F. & Seligman, M.. 1976. Learned helplessness: Theory and evidence. Journal of Experimental Psychology. 105: 3- 46. Annet: Fredrickson, B.. 2005. Positive emotions. I Snyder, C.R. & Lopez, S.J. Handbook of positive psychology. Oxford University Press, Oxford. 120-135. Simonton, D.K.. 1999. Creativity and genius, I Pervin, L. & John, O. (Red.). Handbook of personality theory and research. Guilford, New York. s. 629-652 Simonton, D.K.. 2005. Creativity, I Snyder, C.R. & Lopez, S.J. (Red.). Handbook of positive psychology. Oxford University Press. s. 189-201 Emneoversikt 1. samling - Introduksjon til positiv ledelse samt selvledelse 2. samling - Personlig utvikling 3. samling - Ledelse av samhandlingskompetanse og ledelse av sosial og emosjonell kompetanse 4. samling - Ledelse av kreative prosesser Se forøvrig nærmere beskrivelse av samlingene og litteraturlister under Fritekst. Dataverktøy Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Deltakerne blir påmeldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester hete BMP 2804 og i 2. semester BMP 2805. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven kan løses som gruppearbeid med inntil tre deltakere. Eksamenskode(r) BMP 28031 - skriftlig eksamen som teller 40% for å oppnå godkjent karakter i BMP 2803, 30 studiepoeng. BMP 28032 - prosjektoppgave som teller 60% for å oppnå godkjent karakter i BMP 2803, 30 studiepoeng. Begge eksamener må være fullført og bestått for å få godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon Hva slags kompetanse programmet gir Programmet består av en veksling mellom teori og praksis, med et stort innslag av verktøy og øvelser slik at den enkelte deltaker kommer til inngrep med problematikken. Programmet gir refleksjon, modeller, metoder, verktøy og nye teorier som er anvendbare for å forberede den enkelte for lederoppgaven. Deltagerne skal sitte igjen med følgende kompetanse: De skal kunne analysere organisasjoners mentale modeller, og kartlegge deres sentrale bekymringer og forestående beslutninger. De skal ha økt kunnskap om drivkrefter og trender med mulig relevans for virksomheten. De skal kunne utvikle kommunikasjonsformer og modeller som bidrar til langsiktighet og organisatorisk læring. De skal kunne overføre konsekvenser fra ulike metoder til strategier, lederskap og organisasjonsdesign. De skal forstå sammenhengen mellom virksomheters utvikling og den personlige utvikling Programmets helhet Modulene i programmet er logisk sammenkoblet slik figur 1 viser. Figur 1 Positiv ledelse Pedagogisk opplegg Det pedagogiske opplegget vil i hovedsak fokusere på problembasert læring (PBL). Med dette mener vi at deltakerne i hver modul vil bli kjent med sentrale begreper, modeller og problemstillinger som er knyttet til modulen. Deretter skal de diskutere i grupper, innhente informasjon og komme fram til løsninger. Løsningene skal de så presentere for gruppene og i plenum. En viktig hensikt med PBL er at mye av kunnskapen besittes av deltakerne selv, og fagstaben skal organisere denne kunnskap rundt problemstillinger, slik at ny kunnskap vokser frem. Presentasjonen skal være både skriftlig og muntlig. En modell for PBL, slik den gjennomføres her, er vist i figur 2. Figur 2 Problembasert læring (PBL) i positiv ledelse 1 8 Modul 1 Introduksjon til positiv ledelse samt selvledelse Mål med Modul 1 Ett mål med denne samlingen er å gjennomgå de mest sentrale begreper og problemstillinger i relasjon til positiv ledelse samt å gi deltakerne rammeverket for selvledelse, slik at de kan benytte ulike sentrale verktøy i selvledelse.. Etter samlingen skal deltakerne Ha tilegnet seg en helhetlig oversikt over positiv tenkning, positiv psykologi og systemisk tenkning. Kunne analysere sin egen situasjon som leder ved bruk av alternative referanserammer. Kjenne til det personlige grunnlaget for sosial og emosjonell kompetanse. Ha innsikt i en rekke alternative verktøy og virkemidler Kunne diagnostisere en situasjon og gjøre seg praktisk nytte av et hensiktmessig verktøy Kunne evaluere og forbedre sin egen måte å bruke verktøy på. Kort beskrivelse av Modul 1 Vi vil gjennomgår den historiske utviklingen av positiv tenkning med vekt på Dale Carnegies arbeider. Deretter tar vi for oss utviklingen av positiv psykologi fra 1980 tallet og frem til i dag, samt beskriver systemisk tenkning, med vekt på psychio-cybernetics. Vektleggingen i hele modulen vil være på hvordan ledere kan anvende dette i sin konkrete hverdag. Sosial og emosjonell kompetanse vil både bli gjennomgått og arbeidet med gjennom ulike øvelser. Med selvledelse mener vi her metoder, ferdigheter og strategier som individer effektivt kan benytte for å rette egne aktiviteter i retning av egne målsettinger. Vårt utgangspunkt er knyttet til at selvledelse er koplet til mestring. Mestring forutsetter imidlertid en positiv forestillingsevne, som igjen fremmer optimisme. Denne optimismen fremmer vår positive intuisjon, som igjen forsterker vår mestring Tema/Modul 1 Positiv tenkning Positiv psykologi Systemisk tenkning Verktøy det vil bli jobbet med i denne modulen er: à gi og ta imot tilbakemelding Mestringsevne Optimisme Personlig mestring Positiv forestillingsevne Intuisjon Undervisningsopplegg/Modul 1 Forelesninger, case, case-brev, dialog, samskaping og prosjektbaserte oppgaver. Det vil også bli tillagt stor vekt å arbeide med øvelser for egenutvikling innenfor de hovedtemaer som det fokuseres på i denne samlingen. Sammenhengen mellom tema og øvelser for egenutvikling vises i figuren under. Verktøy det vil bli jobbet med i denne modulen er: à ta personlig kontroll SMART-prinsippet Positiv automatisk suksessmekanisme Pensum/Modul 1 (780 sider) Carnegie, D. (1995) The leader in you, Pocket books, New York (226 sider). Carr, A. (2004). Positive psychology, Routledge, London (kap. 2, 4, 7,8,9)(176 sider). Johannessen, J-A.; Olaisen, J. & Olsen,B. (2008). Positivt lederskap, Fagbokforlaget, Bergen, kap. 1 (30 sider). Collins, J.C. (2000). Good to great, harper Business, new York. (240 sider) Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow, Rider, London. Johannessen, J-A; Olaisen, J. & Olsen, B. (2008). Positivt lederskap, Fagbokforlaget, Bergen, kap. 2 (30 sider) Anbefalt litteratur Lopez, S.J. Handbook of positive psychology, Oxford University Press, Oxford. Maier, S.F. & Seligman, M. (1976). Learned helplessness: Theory and evidence, Journal of Experimental Psychology, 105: 3- 46. Pearl, N.V. (1994). The positive principle today, Wings Books, New York. Amen, D.G. (1998). Change your brain, change your life, Three River Press, New York. Bandura, A. (1977). Self-Efficacy: Towards a unifying theory of behavioural change, Psychological Review, 84: 191-215. Drucker, P.F. (2005). Managing yourself, Harvard Business Review, jan, I harvard Business School, On Print Collection, produkt nr. 8762, s. 3-16. Modul 2 Personlig utvikling Mål med Modul 2 Målet med modulen er å kunne anvende ulike verktøy i selvledelse i konkrete arbeidssituasjoner. Kort beskrivelse av Modul 2 I forrige modul foretok vi en gjennomgang av selvledelse fra et teoretisk ståsted. I denne modul fokuserer vi i sterkere grad på personlige utviklingsaspekter. Denne delen vil selvsagt også ha en sterk teoretisk forankring, men innretningen har større fokus på hvordan man rent praktisk kan lede seg selv. Tema/Modul 2 Personlig endringskompetanse Personlige prestasjoner Personlig benchmarking Personlig motivasjonsstrategi Personlig suksess gjennom andre Personlig omdømme Verktøy det vil bli jobbet med i denne modul er: Perspektivanalyse Fremtidsbilder Speiling Samstemthet Involvering-distanse Walt Disneys kreative strategi Undervisningsopplegg/Modul 2 Forelesninger, case, case-brev, dialog, samskaping og prosjektbaserte oppgaver. Det vil også bli tillagt stor vekt å arbeide med øvelser for egenutvikling innenfor de hovedtemaer som det fokuseres på i denne samlingen. Pensum/Modul 2 (390 sider) Finkelstein, S. (2003). Why smart executives fail, Penguin Portfolio, New York. (250 sider). Loehr, J. & Schwartz, T. (2003). The power of full engagement, Free Press, New York. (utdrag 170 sider). Johannessen, J-A.; Olaisen,J. & Olsen, B (2008). Positivt lederskap, Fagbokforlaget, Bergen, kap. 3 (30 sider). Anbefalt litteratur Klein, G. (1998). Sources of power: How people make decisions, MIT press, cambridge, MA. Klein, G. (2003). The power of intuition, Currency Doubleday, new York. Seligman, M.E.P. (1998). Learned optimism, Pocket Books, New York. Modul 3 Ledelse av samhandlingskompetanse og ledelse av sosial of emosjonell kompetanse Mål med Modul 3 Målet med denne samlingen er å gi deltakerne innsikt i betydningen av kommunikasjon, påvirkning og erfaringsoveføring som styringsverktøy i virksomhete, samt å gi deltakerne grunnleggende teoretisk og praktisk innsikt i sosial og emosjonell kompetanse, samt hvordan denne kunnskap kan anvendes i ledelse. Etter samlingen skal deltakerne: Ha tilegnet seg et begrepsapparat for å identifisere hemmende og fremmende krefter i samhandling Kunne bruke relevante teknikker for å utvikle samspill og synergi i teamet Spille rollen som samskaper Ha innsikt i eget potensiale for forbedringer av sosial og emosjonell kompetanse. Kjenne alternative strategier for å handtere en konfliktsituasjon situasjon i arbeidssammenheng. Kort beskrivelse av Modul 3 Kommunikasjon, påvirkning og erfaringsoverføring er de grunnleggende sosiale mekanismer i samhandling, slik vi her bruker begrepet. Samhandlingskompetanse vil si å utvikle en dypere innsikt i disse tre størrelsene. En vesentlig del av samhandlings-kompetansen er basert på læring, spesielt hvordan man lærer seg å uttrykke emosjoner. Vår posisjon er at samhandlingskompetansen utvikles fordi vi kontinuerlig forsøker å tilpasse oss den omverden vi til enhver tid er en del av. Samhandlingskompetansen, slik vi ser det, har altså en bestemt funksjon; å dyktiggjøre hver og en av oss slik at vi klarer oss best mulig i ulike sosiale sammenhenger. Vi fokuserer også på to hovedstørrelser, sosial og emosjonell kompetanse, men også på konflikthåndtering. Vårt fokus i både konflikthandtering samt sosial og emosjonell kompetanse å utvikle kunnskapen, ferdighetene og holdningene slik at vi kan forbedre oss innenfor disse områdene. Den antagelse vi bygger denne modul på er at prestasjonene til en leder vil være påvirket av hans faglige kompetanse, hans sosiale kompetanse og hans emosjonelle kompetanse samt hans evne til å handtere konflikter. Tema/Modul 3 Kommunikasjon Påvirkning Erfaringsoverføring Lederens faglige kompetanse Lederens sosiale kompetanse Lederens emosjonelle kompetanse Lederens konflikthandteringskompetanse Verktøy det vil bli jobbet med i denne modul er: Personlige påvirkningsferdigheter Strategier for effektive møter Spørsmål som teknikk Modellanalyse Anker Representasjon De fire posisjoner Modellering Mentale kart Innramming Undervisningsopplegg/Modul 3 Forelesninger, case, case-brev, dialog, samskaping og prosjektbaserte oppgaver. Det vil også bli tillagt stor vekt å arbeide med øvelser for egenutvikling innenfor de hovedtemaer som det fokuseres på i denne samlingen Forelesninger, case, case-brev, dialog, samskaping og prosjektbaserte oppgaver. Det vil også bli tillagt stor vekt å arbeide med øvelser for egenutvikling innenfor de hovedtemaer som det fokuseres på i denne samlingen. Pensum/Modul 3 (780 sider) Cooper, R.K. (2006). Get out of your own way, Crown Business, New York. (300 sider) Goleman, D. (2006). Social Intelligence, Hutchinson, London (300 sider) Johannessen, J-A.; Olaisen,J. & Olsen,B.. (2008). Positivt lederskap, Fagbokforlaget, Bergen, kap. 4 og 5 (80 sider) Maltz, M. (2005). The new psycho-cybernetics, Souvenir Press, New York.(utdrag 40 sider) Roberto, M.A. (2005). Why great leaders don´t take yes for an answer, Wharton Business School Press, Philadelphia. (utdrag 100 sider) Anbefalt litteratur Baker, L.R. (1995). Explaining attitude, Cambridge University Press, Cambridge. Blanck, P.D. (1993). Interpersonal expectations: Theory, research and applications, Cambridge University Press, Cambridge. Mandinos, O. (1982) . The university of success, Bantam Books, New York. Cooper, R.K. (2001). The other 90%, Three River press, new York. Fredrickson, B. (2005). Positive emotions. I Snyder, C.R. & Lopez, S.J. Handbook of positive psychology, Oxford University Press, Oxford. S. 120-135. Freeman, W.J. (2002). How the brain makes up its mind, Columbia University Press, New York. Goleman, D. (1995). Emotional intelligence, Bantam new York. Goleman, D. (1998). Working with emotional intelligence, Bantam, new York. Ryback, D. (1998). Putting emotional intelligence to work: Succesful leadership is more than IQ, Batterworth-Heineman, Boston. Modul 4 Ledelse av kreative prosesser Mål med Modul 4 Målet med denne samlingen er å gi deltakerne grunnleggende teoretisk og praktisk innsikt i kreative prosesser, samt ledelse av kreative prosesser. Etter samlingen skal deltakerne: Kunne anvende ulike strategier, metoder og teknikker for å fremme kreativitet i en virksomhet. Være aktiv bidragsyter ved kreative prosesser. Kunne lede utvikling av kreative prosesser. Kort beskrivelse av Modul 4 Denne modulen omhandler kreativitet, og har to hoveddeler. Første del har fokus på kreative prosesser, mens andre del fokuserer på kreative strategier, metoder og teknikker. I første del, kreative prosesser diskuterer vi først hva kreativitet er. Deretter fokuserer vi på systemisk kreativitet, som representerer et interaktivt perspektiv. I kjølevannet av dette går vi mer i dybden på systemisk tenking og kreativitet. I andre del fokuserer vi på 10 strategier, 20 metoder og 40 ulike teknikker for å fremme kreativitet, og som kan benyttes for å lede kreative prosesser. Tema/Modul 4 Kreative prosesser Kreative strategier Kreative metoder Kreative teknikker Verktøy det vil bli jobbet med i denne modulen er: Paradoksal intervensjon Parallell tenkning Kausale sløyfediagram Undervisningsopplegg/Modul 4 Forelesninger, case, case-brev, dialog, samskaping og prosjektbaserte oppgaver. Det vil også bli tillagt stor vekt å arbeide med øvelser for egenutvikling innenfor de hovedtemaer som det fokuseres på i denne samlingen. Pensum/Modul 4 (390 sider) Johannessen, J-A.; Olaisen, J. & Olsen, B.. (2008). Positivt lederskap, Fagbokforlaget, Bergen, kap. 6 (30 sider) De Bono, E. (2000). New thinking for the new millenium, Penguin Books, new York.(200 sider) Gelb, M.J. (2004 ). How to think like Leonardo da Vinci, Bantam Dell, New York. (250 sider) Anbefalt litteratur Drucker, P.F. (1997). Creative living, Autumn, Milwaukee. Michalko, M. (1991). Thinking toys: Handbook of business creativity, Ten Speed Press, Berkeley, Cal. Michalko, M. (2001). Craching creativity, Ten Speed Press, Berkeley, Cal. Simonton, D.K. (1999). Creativity and genius, I Pervin, L. & John, O. (Red.). Handbook of personality theory and research, Guilford, New York, s. 629-652. Simonton, D.K. (2005). Creativity, I Snyder, C.R. & Lopez, S.J. (Red.). Handbook of positive psychology, Oxford University Press, s. 189-201. Sternberg, R.J. (2002). Why smart people can be so stupid, Yale University Press, New Haven, C.T. Surowiecki, J. (2005). The wisdom of crowds, Abacus, London. Zull, J. (2002). The art of changing the brain, Stylus, Sterling. Pensum for alle moduler Carnegie, D. (1995) The leader in you, Pocket books, New York (226 sider). Carr, A. (2004). Positive psychology, Routledge, London (kap. 2, 4, 7,8,9)(176 sider). Collins, J.C. (2000). Good to great, harper Business, new York. (240 sider). Cooper, R.K. (2006). Get out of your own way, Crown Business, New York. (300 sider) Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow, Rider, London. De Bono, E. (2000). New thinking for the new millenium, Penguin Books, new York.(200 sider) Finkelstein, S. (2003). Why smart executives fail, Penguin Portfolio, New York. (250 sider). Gelb, M.J. (2004 ). How to think like Leonardo da Vinci, Bantam Dell, New York. (250 sider) Goleman, D. (2006). Social Intelligence, Hutchinson, London (300 sider) Loehr, J. & Schwartz, T. (2003). The power of full engagement, Free Press, New York. (utdrag 170 sider). Johannessen, J-A.; Olsen, B. & Olaisen, J. (2008). Positivt lederskap, Fagbokforlaget, Bergen. (300 sider). Maltz, M. (2005). The new psycho-cybernetics, Souvenir Press, New York.(utdrag 40 sider). Roberto, M.A. (2005). Why great leaders don´t take yes for an answer, Wharton Business School Press, Philadelphia. (utdrag 100 sider).
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelser

Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelse, er offentlig godkjent og utgjør et Bachelor program i Helseledelse på 30 studiepoeng. Mål Programmet legger vekt på dialog, refleksjon og læring hvor helsetjenestens grunnleggende ledelse og styringsbehov står i fokus. Målet er å etablere en innsiktsfull og god sammenheng mellom rammebetingelser og praktiske resultater. Studentene oppfordres til å se helsetjenesten som en kontinuerlig omstillings-og forbedringsarena der profesjonenes faglige dyktighet skal forenes med styringsferdigheter og lederkunnskaper. Etter gjennomgått studium forventes det at studentene har opparbeidet en innsikt og oversikt over sammenhengen mellom økonomiske, rettslige og organisatoriske rammer og daglig ledelse som kvalifiserer dem for nye og krevende oppgaver. Lederposisjonene i helsetjenesten har tradisjonelt vært profesjonsavhengige. Det er i mindre grad tilfelle i dag. Realkompetanse kombinert med dokumenterbar og kvalifisert etterutdanning gir gode muligheter for nye utfordringer. Dette kurset er krevende i den forstand at det legger til grunn krav til innsikt mellom fag, overordnede rammebetingelser og daglig ledelse. Kvalifisering for ledelse krever kunnskap og evne til å avveie kryssende hensyn. Handelshøyskolen BI legger til grunn at dette fordypningsstudiet skal gi grunnlag for at studentene blir kvalifisert til nye lederoppgaver. Forkunnskaper Opptakskrav til "Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelse" er gjennomført "Grunnstudium - Ferdigheter i helseledelse" eller "Intensivkurs i helseledelse". Det er også mulighet for direkte opptak til Fordypningsstudiet. Ta kontakt for individuell vurdering. Obligatorisk litteratur Bøker: Arntzen, Elisabeth. 2007. En forutsigbar helsetjeneste: Kvalitet og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Akademisk. 160 Lian, Olaug S.. 2007. Når helse blir en vare: Medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 233/10 Molven, Olav. 2006. Helse og jus. 5. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk Pettersen, Inger Johanne, Jon Magnussen, Kari Nyland og Trond Bjørnenak. 2008. Økonomi og helse. 2. utgx. Oslo : Cappelen Akademisk forlag Stamsø, Mary Ann, red. 2005. Velferdsstaten i endring: Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal Akademisk. 304/12 Syse, Aslak. 2007-2008. Norges lover : lovsamling for helse- og sosialsektoren 2007 - 2008 Annet: NOU 2005: 3 "Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste" St.meld.nr. 25 (2005-2006) "Mestring, muligheter og mening. Fremtidas omsorgsutfordringer" Anbefalt litteratur Bøker: Befring, Anne Kjersti og Bente Ohnstad. 2009. Helsepersonelloven med kommentarer. 3. utgave. Bergen : Fagbokforlaget Irgens, Eirik J.. 2007. Profesjon og organisasjon: à arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget. 237/ Kjønstad, Asbjørn. 2007. Helserett : pasienters og helsearbeideres rettsstilling. 2. utg. Oslo : Gyldendal Akademisk Riedl, Tore Roald , Wenche Dahl Elde. 2008. Psykisk helsevernloven : med nøkkelkommentarer. Oslo : Cappelen akademisk Syse, Aslak. 2006. Pasientrettighetsloven med kommentarer. Oslo : Gyldendal Akademisk Annet: Lahnstein, Geir og Henriksen, Kjell-Henrik. 2007. Aktuelle lover for helsetjenesten. 19. NKI Forlaget. 328/ Emneoversikt Emneoversikten gjelder for hele programmet. Se forøvrig punktet om gjennomføring og tilleggsinformasjon med oversikt over samlingene nedenfor. Helselovgivning og styringspremisser Helsepolitikk og organisasjon Helseøkonomi og ressursstyring Ledelse, makt og verdier Dataverktøy Det stilles ikke spesielle krav til dataverktøy i kurset, men god adgang til internett er en fordel, da fagveiledning og kommunikasjon skjer på BIs e-læringsplattform, som utgjør en sentral del av det pedagogiske studieopplegget. Gjennomføring Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelser BMP 2900, 30 studiepoeng gjennomføres over to semestre. Deltakerne blir påmeldt til undervisning i hvert semester; forelesningkurset i 1. semester heter BMP 2901 og i 2. semester BMP 2902. Kurset gjennomføres over 6 samlinger a 2 og 3 dager, totalt 13 dager. Tilsammen 117 timer. I opplegget er det inkludert undervisning i metode samt veiledning i fagoppgave. Dette skjer i forbindelse med samlingene. Samlingene gjennomføres med vekt på anvendelse av det faglige stoffet i forhold til konkrete behov og utfordringer i en helseorganisasjon. Dette gjelder såvel i sykehus, kommunale helsetjenester som i helsetjeneste utøvet i regi av frivillige organisasjoner på non-profit basis og privatdrevet helsetjeneste på kommersiell basis. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. På Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til å kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys også en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Programmet avsluttes med innlevering av en fagoppgave samt en fem timers individuell skriftlig eksamen etter andre semester. Begge eksamener må være fullført og bestått for å få godkjent BMP 2900 Fordypningsstudiet - Helsetjenestens rammebetingelser, 30 studiepoeng. Eksamenskode(r) BMP 29001 Fordypningsstudiet, 5 timers skriftlig, teller 60% for å oppnå godkjent karakter i BMP 2900, 30 studiepoeng. BMP 29002 Fordypningsstudiet, fagoppgave, teller 40% for å oppnå godkjent karakter i BMP 2900, 30 studiepoeng. Begge eksamener må være fullført og bestått å få godkjent programmet. Hjelpemidler til eksamen BI-definert eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM er tillatt til fem timers skriftlig eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon Følgende emner skal gjennomgåes på samlinger i høst- og vår semesteret. Helselovgivning og styringspremisser Det juridiske grunnlaget for helsetjenesten i Norge er vesentlig endret og modernisert fra 2001. De viktigste endringene har kommet gjennom ny lov om helsepersonell, pasientrettighetslov, ny lov om spesialisthelsetjenesten, og ny psykiatrilov. Rekkevidden av et nytt lovverk er viktig å drøfte kritisk med vekt på bl.a.: Rettslige virkemidler i helsetjenesten. Innføring i og bruk av juridisk metode Helserett og rettighetsstyring. Rettslige reguleringer av profesjonsadferd. Rettslig ansvar for helsepersonell Obligatorisk litteratur: Molven, Olav: Helse og jus : en innføring for helsepersonell . 5. utg. Oslo : Gyldendal Akademisk Syse, Aslak. 2007-2008. Norges Lover, Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2007 - 2008. Anbefalt litteratur: Studieguide Del 2. Befring, Anne Kjersti og Bente Ohnstad. 2005. Helsepersonelloven med kommentarer. 2. utgave. Fagbokforlaget. Lahnstein, Geir og Henriksen, Kjell-Henrik. 2007. Aktuelle lover for helsetjenesten. 19. NKI Forlaget. 328/ Kjønstad, Asbjørn. 2007. Helserett - pasienters og helsearbeideres rettsstilling. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Riedl, Tore Roald , Elde Wenche Dahl. 2008. Psykisk helsevernloven med nøkkelkommentarer. Oslo: Cappelen Syse, Aslak. 2007. Pasientrettighetsloven med kommentarer. 2. utgave. Gyldendal Akademisk Helsepolitikk og organisasjon Helsetjenesten har i økende grad blitt politisert de siste tiår. Det er et økende gap mellom faglige ambisjoner, muligheter og etterspørsel på den ene side og ressurstilgangen på den annen. Samtidig har befolkningen fått økte rettigheter. Det skaper politiske og organisatoriske utfordringer av høy komplikasjonsgrad. Ledere i sykehus må finne løsninger i dette farvannet. Endringer i rammebetingelsene, bl.a. omgjøring av sykehus til foretak har som mål å bidra til klarere ansvarsforhold og bedre styring. Kan disse betingelsene oppfylles? Sykehusene vil være i interaksjon med stadig mer dynamiske og omskiftelige omgivelser. Sykehusene vil også utvikle seg i retning av å bli mer komplekse organisasjoner med mange ansatte, faggrupper og med stort innslag av teknologi. Det kan gi økende indre dynamikk og spenninger. Obligatorisk litteratur: Mary Ann Stamsø (red.), "Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre", Gyldendal Akademisk, Oslo 2005 Elisabeth Arntzen, "En forutsigbar helsetjeneste - Kvalitet og orden i eget hus", Gyldendal Akademisk, Oslo 2007 Anbefalt litteratur: Eirik J. Irgens: Profesjon og organisasjon. à arbeide som profesjonsutdannet", Fagbokforlaget Bergen, 2007 Studieguide Del 1. Helseøkonomi og ressursstyring En rekke av reformene som er gjennomført i helsetjenesten, som for eksempel fastlegereformen, fritt sykehusvalg og innsatsstyrt finansiering har som et mål å motivere til å bruke ressursene så effektivt som mulig. Det betyr å få mest mulig helse ut av hver krone som settes inn i helsetjenesten. Det er antatt at det er rom for å forbedre både kostnadseffektiviteten og allokeringseffektiviteten. I dette kurset drøftes noen av de sentrale utfordringer en står overfor når det gjelder å nå de mål som er lagt inn i disse reformplanene. Obligatorisk litteratur: Pettersen, Inger Johanne, Jon Magnussen, Kari Nyland og Trond Bjørnenak: Økonomi og helse - perspektiver på styring, Cappelen Akademiske Forlag, 2008 Anbefalt litteratur: Studieguide Del 3. Ledelse, makt og verdier Helsetjenesten kan betraktes som et profesjonssystem i den forstand at det oppfattes som en struktur hvor profesjonene er forbundet med hverandre og med de arbeidsoppgavene de utfører. Profesjonene i helsetjenesten har ofte blitt beskrevet som like mye problemskapere som problemløsere i den offentlige debatten. Hva er bakgrunnen for det? Hvordan formes profesjonelle relasjoner i helsetjenesten? I kurset vil det bli søkt analysert og dokumentert at forholdet mellom profesjonene henger nøye sammen med velferdsstatens historiske utvikling. Profesjonsteori vil bli disksutert som en integrert del av organisasjons- og institusjonsteori for å finne svar på hvordan organisasjonsmiljøer utvikles. Lederrollen i helsetjenesten vil bli belyst i forhold til utfordringene knyttet til etablerte profesjonsnormer og tradisjonelt hegemoniske organisasjonsmiljøer. Helsetjenestens verdinormer analyseres i forhold til den betydning som disse har når viktige beslutninger skal fattes og hvor sentrale interessenters krav er representert. Obligatorisk litteratur: Olaug S. Lian, "Når helseblir en vare", Høyskoleforlaget, Kristiansand 2003 St.meld.nr. 25 (2005 - 2006) "Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer NOU 2005:3 "Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste" Anbefalt litterastur: Studieguide Del 4.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Ledelse av film, TV og scene-produksjon

De fleste kulturbransjene har i løpet av de siste Ã¥rene gjennomgÃ¥tt en intensivert profesjonalisering, og dette har skapt et økt behov for produksjonsledere som ikke bare har forstÃ¥else for de tekniske, kunstneriske og kreative prosessene, men som ogsÃ¥ kan se disse innenfor en økonomi og ledelsesfaglig ramme. Selve produksjonsprosessen innen film, TV og scenekunst omfatter realiseringen av prosjektene, og dette er en ømfintlig prosess hvor gjennomføringsmÃ¥ten er helt avgjørende for kvaliteten og verdien av sluttproduktet. Usikkerheten er spesielt stor siden produksjonen i stor grad bestÃ¥r av kreative prosesser og prestasjoner. En god produksjonsleder bør ha økonomisk og administrativ tyngde til Ã¥ styre produksjonsprosessen innenfor gitte kostnadsrammer, men samtidig forstÃ¥ hva som ligger bak alle tallene slik at de kreative verdiene som utgjør produktets kjerne hele tiden blir ivaretatt. Denne type lederstillinger er av de mest komplekse, varierte og ansvarsfulle jobbene man kan finne innenfor de kreative næringene og etterspørselen etter dyktige kandidater er derfor stor. Dette programmet gir deltakerne et spesialtilpasset teoretisk fundament med fokus pÃ¥ økonomistyring, prosjektorganisasjon og ledelse samt kommunikasjon og forhandlingsteknikk. Teorien blir gjennomgÃ¥tt i en bransjespesifikk ramme av de spesielle forutsetningene for verdiskapning man finner innen film, TV og scenekunst, og programmet har en klar anvendt vinkling. Den anvendte vinkling blir ivaretatt gjennom utstrakt bruk av case-undervisning. Gjennom hele programmet vil deltakerne følge tre case, en teaterproduksjon, en non-scripted TV produksjon og en spillefilmproduksjon. I arbeidet med disse casene blir deltakerne stilt overfor simulering av sentrale problemstillinger en produksjonsleder vil møte. Casene har en viktig funksjon i Ã¥ relatere teorien til praktiske problemstillinger, samt i Ã¥ binde de forskjellige teoretiske tilnærmingene sammen pÃ¥ en helhetlig mÃ¥te som tydeliggjør deres verdi og anvendbarhet i forhold til hele produksjonsprosessen. Deltakerne ser tydelig hvordan teorien kommer til praktisk nytte, og de fÃ¥r innsikt i og oversikt over produksjonsprosessene innen film, TV og scenekunst. Casearbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med produsenter og produksjonsledere fra bransjene som arbeidet pÃ¥ de reelle produksjonene casene representerer. Deltakerne kan velge ytterligere anvendt spesialisering gjennom valg av prosjektoppgave. Programmet er utarbeidet og gjennomføres i samarbeid med Nordisk Film & TV og Nationaltheatret. LæringsmÃ¥l à utvikle deltakerens kunnskaper til: - Ã¥ være kjent med sentrale og relevante prinsipper for organisasjon og ledelse av prosjekter - Ã¥ være kjent med sentrale og relevante prinsipper for kostnadsplanlegging, økonomistyring, budsjettering og budsjettanvendelse for prosjekter - Ã¥ forstÃ¥ de spesielle forutsetningene for verdiskapning man finner i de kreative bransjene - Ã¥ være kjent med relevante prinsipper for forhandlinger og konflikthÃ¥ndtering - Ã¥ være kjent med de vanligste bransjeavtalene brukt innen film, TV og sceneproduksjon à utvikle deltakerens ferdigheter slik at de kan lede gjennomføringen av film, TV og scene-produksjoner, som blant annet innebærer: - Ã¥ kunne organisere produksjonen pÃ¥ en mÃ¥te som ivaretar bÃ¥de kreative og økonomiske verdier - Ã¥ kunne hÃ¥ndtere uforutsette hendelser pÃ¥ en mÃ¥te som gjør at produksjonen blir minst mulig skadelidende - Ã¥ kunne kostnadsberegne og budsjettere hele produksjonen samt Ã¥ benytte dette som styringsverktøy - Ã¥ hÃ¥ndtere forhandlinger, avtaleinngÃ¥else og konfliktløsning i forhold til kreative, administrative og tekniske prosjektansatte og leverandører Videre skal deltakerne gjennom bruk av praktiske casestudier fÃ¥ trening i Ã¥ se og vurdere etiske dilemma som oppstÃ¥r i produksjonsprosessene. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for Ã¥ delta pÃ¥ Bachelor Programmet, men deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i film, TV eller sceneproduksjon. Ved innpassing i et studium, mÃ¥ opptakskrav for studiet oppfylles. Obligatorisk litteratur Bøker: Clevé, Bastian. 2006. Film production management. 3rd ed. Amsterdam : Elsevier Dean, Peter. 2002. Production management : making shows happen. Marlborough : Crowood Press Isaacs, William. 1999. Dialogue and the art of thinking together : a pioneering approach to communicating in business and in life. New York : Currency. Introduction: pp. 1-14, Chap. 1: pp. 17-48, Chaps. 8-9: pp. 185-238, Chap. 15: pp. 336-359 Karlsen, Jan Terje og Petter Gottschalk. 2008. Prosjektledelse : fra initiering til gevinstrealisering. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. kap. 1, 3-5, 7-8, 12-15 Koster, Robert. 2004. The budget book for film and television. 2nd ed. Amsterdam : Focal Press Mitchell, Leslie. 2009. Production management for television. London : Routledge Artikkelsamling: ed. T.Gaustad 2009 Anbefalt litteratur Bøker: BaggerÃ¥nÃ¥s, L. 1993. Produksjonsplanlegging og produksjonsledelse Brown, Blain. 2007. Motion picture and video lighting. 2nd ed. Boston : Focal Press Copley, Soozie and Philippa Killner. 2001. Stage management. Marlborough : Crowood Grennes, T. 2004. Hvordan kan du vite om noe er sant? Pallin, Gail. 2003. Stage management : the essential handbook. Rev. ed. Nick Hern Rizzo, Michael. 2005. The art direction handbook for film. Amsterdam : Focal Press Wheeler, Paul. 2005. Practical cinematography. 2nd ed. Amsterdam : Focal Press Zettl, Herbert. 2008. Television production handbook. 10th ed.,International ed.. Belmont, California : Wadsworth Emneoversikt 1. samling Produksjonsleder-rollen innenfor film, TV og scenekunst Produksjonsleder-rollen og de konkrete oppgavene lederen stÃ¥r overfor varierer fra segment til segment innen de kreative bransjene avhengig av medium og størrelse pÃ¥ produksjonen, men de underliggende nøkkelfunksjonene vil likevel være de samme. Spesielt er forstÃ¥elsen for kreativ verdiskapning og de avveininger som mÃ¥ gjøres mellom kreative og økonomiske hensyn helt avgjørende for produksjonsledere innen alle segmenter av de kreative bransjene. Slike beslutninger mÃ¥ ofte gjøres under tidspress, og en god produksjonsleder mÃ¥ derfor selv kunne foreta, eller bistÃ¥ produsenten i Ã¥ foreta denne typen avveininger raskt og effektivt. - Produksjonsleder-rollen i spillefilm, TV, reklamefilm, teater, opera, konsert, events - Verdiskapning i kreative prosjekter - Samspillet mellom kreative og økonomiske hensyn Case-arbeid: Introduksjon til casene, metode for arbeid med case, produksjonsleder-rollen i film, TV og teater casene. 2. samling Organisering og ledelse av kreative produksjoner De fleste film, tv og scenekunst produksjoner blir organisert som prosjekter. MÃ¥let for samlingen er Ã¥ gi deltakerne en bevissthet om hva som er spesielt ved ledelsen av slike kreative prosjekter og hvilke organisatoriske og ledelsesutfordringer produksjonslederen her stÃ¥r overfor. Følgende temaer tas opp: Hva er spesielt ved Ã¥ være produksjonsleder? Hva leder jeg og hvordan? - Egenskaper ved film, TV og scenekunstprosjekter - Prosjektenes kreative og økonomiske mening og mÃ¥l - Prinsipper og strategier for produksjonsledelse - Kreativitet versus kontroll Hvilke teknikker og metoder kan hjelpe meg som produksjonsleder? - Ulike typer produksjonsorganisering i film, TV og scenekunst - Ulike typer prosjektteam - Identifikasjon og hÃ¥ndtering av usikkerhet - Milepælplanlegging og produksjonsplaner - Styrings- og kontrollmetoder Case-arbeid: Organisering av film, TV og teater casene, valg av strategier og hÃ¥ndtering av uforutsette hendelser. 3. samling Økonomi og ressursstyring Kostnadsplanlegging og økonomistyring representerer sentrale ledelsesverktøy for en produksjonsleder. Deltakerne fÃ¥r derfor en grundig innføring i regnskapets begrepsapparat slik det anvendes innenfor film, tv og scenekunst. Relevant begrepsapparat er en forutsetning for Ã¥ kunne utarbeide kalkyler og budsjetter, for Ã¥ kunne forstÃ¥ regnskapstall for film, TV og scenekunst produksjoner, for Ã¥ kunne kommunisere i de spesielle termer bransjene benytter og for Ã¥ kunne forstÃ¥ hvordan og hvorfor produksjonskostnadene utvikler seg som de gjør. Ressursstyring handler om Ã¥ ha forstÃ¥else for sammenhengen mellom de ulike innsatsfaktorene i en produksjon. I økonomiske termer innebærer dette innsikt i hva som pÃ¥virker kostnadene knyttet til eksempelvis en enkelt scene i en film. ForstÃ¥else for hva som driver ressursene er en forutsetning bÃ¥de for Ã¥ kunne kalkulere og budsjettere med en rimelig grad av treffsikkerhet, og i tillegg er det avgjørende for Ã¥ kunne raskt tolke økonomiske kostnadsavvik som mÃ¥tte oppstÃ¥ under produksjonen pÃ¥ en korrekt mÃ¥te. Kostnadsplanlegging (nedbrekk og kalkulering av manusskript, programkonsepter, osv.) er et viktig bidrag til budsjettarbeidet. - Produksjonsregnskapets begrepsapparat i film, TV og scenekunst - Ressursstyring - Nedbrekk og kalkulering / kostnadsplanlegging Case-arbeid: Kostnadsplanlegging av nøkkelelementer i film, TV og teater casene 4. samling Budsjettering og budsjettanvendelse Produksjonsbudsjettet kan oppfattes som en økonomisk beskrivelse av planlagt utvikling for film, TV eller scene-produksjonen og er sÃ¥ledes av produksjonslederens viktigste ledelsesverktøy. Et budsjett viser i økonomiske termer den strategi som er valgt for Ã¥ innfri gitte mÃ¥l, og bÃ¥de strategien og mÃ¥lene vil typisk være splittet i understrategier og delmÃ¥l. DelmÃ¥lene er ikke bare knyttet til mer detaljerte kostnadsposter, men ogsÃ¥ opp mot en tidsplan. Tidsplanlegging, som blant annet utarbeidelse av innspillingsplanen for en film, er av den grunn en helt avgjørende del av budsjettarbeidet. Gjennom produksjonsperioden vil kostnadsrapportering og pÃ¥følgende omdisponeringer og justeringer innen budsjett og tidsplan være viktige verktøy i produksjonslederens arbeid med Ã¥ holde produksjonen innenfor sine økonomiske rammer ogsÃ¥ nÃ¥r uforutsette hendelser inntreffer. - Budsjettering og innføring i relevant dataverktøy (EP Budgeting) - Budsjettanvendelse og rapportering Case-arbeid: Budsjettering av hele film, TV og teater casene, justeringer for uforutsette hendelser som ivaretar bÃ¥de de kreative og økonomiske hensyn. 5. samling Forhandlinger, kontrakter og konflikthÃ¥ndtering PÃ¥ grunn av prosjekt organiseringen vil de aller fleste film, tv og scenekunst produksjoner innebære at et betydelig antall avtaler mÃ¥ forhandles frem pÃ¥ kort tid (avtaler med stabsmedlemmer, utstyrs- og tjenesteleverandører, osv.), og svært mange av disse vil falle inn under produksjonslederens ansvarsomrÃ¥de. I et kommunikasjonsperspektiv vil disse forhandlingene kun representere en første fase i produksjonslederens arbeid. Etter kontrakts- eller avtaleinngÃ¥else vil god og effektiv kommunikasjon være en forutsetning for en vellykket produksjonsgjennomføring. NÃ¥r konflikter oppstÃ¥r kan en effektiv dialog og evnen til Ã¥ forstÃ¥ partenes forskjellige referanserammer – bÃ¥de kreative og økonomiske – bidra til hurtige og varige løsninger. Produksjonslederen mÃ¥ derfor se dette i et helhetlig perspektiv for Ã¥ unngÃ¥ at for eksempel mÃ¥ten avtaleforhandlingene blir gjennomført pÃ¥ sÃ¥r spirer til senere konflikter. For Ã¥ gjennomføre selve kontrakteringene uten unødvendige juridiske kostnader mÃ¥ produksjonslederen videre være kjent med bransjenes spesielle rammeavtaler samt de vanlige kontraktsformene som benyttes i forskjellige typer produksjoner. - Effektiv organisasjonskommunikasjon - Forhandlingsteknikker - Bransjeavtaler og kontraktsformer Case-arbeid: Forhandlinger, kontrakter og konflikthÃ¥ndtering i film, TV og teater casene. Se forøvrig nærmere beskrivelse av samlingene under. Dataverktøy EP Budgeting and Scheduling Software Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester hete BMP 2904 og i 2. semester BMP 2905. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en fem timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven skal løses som gruppearbeid med fra to til fire deltakere. Oppgaven skal være pÃ¥ maksimalt 25 sider. Eksamenskode(r) BMP 29031 - skriftlig eksamen som teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2903, 30 studiepoeng. BMP29032 - prosjektoppgave som teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BMP 2903, 30 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Kun BI-definert kalkulator er tillatt til den skriftlige eksamen. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Økonomistyring

Kjernen i det bedriftsøkonomiske fagområdet dekker økonomistyring (= inntekts- og kostnadsanalyse, driftsregnskap, budsjettering og kontroll), finans (= investering og finansiering), finansregnskap og regnskapsanalyse. Målsettingen med dette første kurset innen det bedriftsøkonomiske fagområdet er å gi studentene grunnleggende basiskunnskaper og ferdigheter, slik at de kan delta i diskusjoner om bedriftsøkonomiske problemstillinger, gjennomføre enkle bedriftsøkonomiske analyser, fatte bedriftsøkonomisk sett riktige beslutninger og kommunisere resultatet av analysene på en forståelig måte. Økonomistyring tar utgangspunkt i flerperiodisk investeringsanalyse. Ved å betrakte hovedaktivitetene i en bedrift som ledd i et investeringsprosjekt som går over flere perioder, understrekes viktigheten av at alle økonomiske virkninger av prosjektet blir tatt i betraktning og at man tenker langsiktig (til prosjektet blir avsluttet). Etter gjennomgangen av det helhetlige perspektivet som finans gir, tar kurset for seg utvalgte problemstillinger som gir mer detaljert kunnskap om og forståelse for biter som er viktig for mer kortsiktig økonomisk styring og kontroll. Denne innfallsvinkelen til det bedriftsøkonomiske fagområdet gjør at det blir enklere å forstå delemner som inngår i fagområdet når man vet hvorfor de tas opp og hvordan de passer inn i helheten. Læringsmål Kunnskapsmål: Etter endt kurs skal studentene kunne forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige verktøy som brukes i analyser av bedriftsøkonomiske problemstillinger (med verktøy menes sammenhenger, metoder, teknikker, modeller, teorier o.l. som brukes innen fagområdet). Eksempler på begreper som skal kunne forklares: Faste kostnader, variable kostnader, sunk cost, alternativprinsippet/-kost, nåverdi, sluttverdi, resultatregnskap, salgsbudsjett, annuitet, dekningsbidrag, totalkapitalens rentabilitet, kortsiktig gjeld, kontantstrøm og risikojustert kapitalkostnad. Eksempler fra verktøykassa: Dekningsbidragskalkyler, selvkostkalkyler, resultatregnskap, likviditetsbudsjett, investeringsbudsjett, det dobbelte bokholderis prinsipp, nullpunktsomsetningen, optimal tilpasning og forholdstall Ferdighetsmål: Etter endt kurs skal studentene kunne (a) anvende tilegnede kunnskaper (dvs. begreper og verktøy) i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske problemstillinger, (b) skille mellom relevant og irrelevant informasjon, og (c) gi skriftlige svar på spørsmål som gjør at leserne forstår anvendt fremgangsmåte og svaret som fremkommer. Eksempler: Når verktøyet er oppgitt, kunne anvende verktøyet på en korrekt måte Ut fra enkel situasjonsbeskrivelse, velge riktig verktøy og anvende verktøyet korrekt Ut fra mer uoversiktlige situasjonsbeskrivelser, kunne finne frem til relevant informasjon, koble dette med riktig verktøy og anvende verktøyet korrekt Holdningsmål: Etter endt kurs skal studentene kunne stille kritiske spørsmål til, og reflektere over sentrale forutsetninger og antakelser innen det bedriftsøkonomiske fagområdet. Forkunnskaper Ingen spesielle Obligatorisk litteratur Bøker: Sending, Aage. 2009. Økonomistyring II. 1. utg. Oslo : Fagbokforlaget Sending, Aage. 2009. Økonomistyring I. 1. utg. Oslo : Fagbokforlaget Anbefalt litteratur Bøker: Sending, Aage. 2009. Arbeidshefte til Økonomistyring II. 1. utg. Oslo : Fagbokforlaget Sending, Aage. 2009. Arbeidshefte til Økonomistyring I. 1. utg. Bergen : Fagbokforlaget Emneoversikt Kurset består av fem delemner (tentativ vekt angis i parentes). Del 1: Investering og finansiering (10 %) Introduksjon til kurset Renteregning og diskontering Metoder for måling av lønnsomhet for investeringsprosjekter Kapitalkostnad Finansiering Del 2: Kostnads- og inntektsanalyse (15 %) Kostnadsteori Inntektsteori og markedstilpasning Kostnads-, resultat- og volumanalyse Hvilke kostnader og inntekter er relevante på kort sikt? Del 3: Regnskap og budsjettering (30 %) Finansregnskapets hovedrapporter (resultatregnskapet og balansen) Hvordan blir finansregnskapet til (grunnleggende registreringsteknikker)? Hvordan kan finansregnskapet brukes (regnskapsanalyse)? Budsjettering og økonomistyring Utarbeiding av hovedbudsjettene (resultatbudsjettet, likviditetsbudsjett og balansebudsjett) og sammenhengen mellom dem Budsjettering for ulike næringer (industri, varehandel, tjenesteyting, kulturinstitusjoner, etc.) Del 4: Kalkyler og driftsregnskapsmodeller (30 %) Tradisjonelle kalkyle-og driftsregnskapsformer Normalkalkyler og normalkostregnskap Standardkostkalkyler og standardkostregnskap Bidragsmetoden og selvkostmetoden For- og etterkalkyler Budsjettoppfølging Avviksanalyse for kostnader og inntekter Del 5: Noen spesielle beslutningsproblemer (15 %) Beslutningsrelevante kostnader og inntekter Produktvalg med knappe ressurser Dataverktøy Det anbefales at studentene bruker regneark (f. eks. Excel) i forbindelse med løsning av oppgaver. Blackboard skal benyttes til de obligatoriske minioppgavene. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres ved forelesninger, foreleserledet oppgavegjennomgang og selvstudier (lesing av litteratur og øvelser/oppgaver med og uten obligatoriske innlevering). I løpet av kurset skal hver student løse og levere 8 obligatoriske oppgaver. Innleveringene skal skje elektronisk via Blackboard. Anslått tidsforbruk: Aktivitet Timebruk Deltakelse på forelesninger 30 Deltakelse på foreleserledet oppgavegjennomgang* 30 Forberedelser til forelesninger (ca 1,5 time per time med forelesninger og foreleserledet oppgavegjennomgang) 95 Arbeid med obligatoriske minioppgaver (ca 1 time per minioppgave) 8 Eksamensforberedelser 37 Anbefalt tidsbruk totalt 200
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Finans

Dette introduksjonskurset i finans kunne egentlig hatt tittelen "Investeringsanalyse" ettersom fokus utelukkende er på investeringsbiten av finansfaget. Hensikten med faget er å tilegne studentene nødvendig kunnskap om de begreper og metoder som benyttes for å fatte investeringsbeslutninger. Det må nevnes at selv om hovedfokuset er på finansielle investeringer (aksjer og obligasjoner) så er metodene som gjennomgås også anvendbare på såkalte realinvesteringer (utbygginger m.m.) Læringsmål Kunnskapsmål: Etter endt kurs skal studentene: Forstå investeringsanalysens plass i finansfaget. Forstå hvorfor vi fokuserer på kontantstrømmer og ikke resultat. Forstå hva størrelsen på en kontantstrøm betyr. Forstå hva som menes med de ulike diskonteringsprinsippene i renteregningen/finansmatematikken. Forstå hva som menes med diskonteringsrente/kapitalkostnad. Forstå betydningen av, og forskjellene mellom, de ulike beslutningskriteriene for en investering. Herunder; Nettonåverdi, Internrente, Payback m.m. Forstå hva som menes med rentens terminstruktur og terminrenter. Forstå hva som ligger i begrepene total risiko, relevant risiko og irrelevant risiko. Forstå innholdet i porteføljeteorien og dens betydning for det vi kaller diversifiseringsgevinster. Forstå hva som menes med Beta samt å kunne tolke størrelsen på denne. Forstå Kapitalverdimodellen (CAPM) og hvordan denne fremkommer. Forstå hva som menes med gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) og når denne skal brukes. Ferdighetsmål: Etter endt kurs skal studentene kunne: Budsjettere kontantstrømmer, både etter egenkapitalmetoden og totalkapitalmetoden. Anvende de ulike diskonteringsreglene(forrentningsreglene) både ved hjelp av kalkulator og rentetabeller. Anvende de ulike beslutningskriteriene på både aksjer og obligasjoner. Kalkulere terminrenter. Anvende porteføljeteorien på ulike investeringsalternativer. Kalkulere Betaverdier. Utlede Kapitalverdimodellen Anvende Kapitalverdimodellen. Kalkulere gjennomsnittlig kapitalkostnad. Holdningsmål: Ettersom det gjennomgående vil bli fokusert på hvilke forutsetninger de ulike teoriene i kurset bygger på forventes det at studentene har en kritisk holdning til relevansen av disse. Studentene skal etter endt kurs ha en god forståelse av den praktiske relevansen til belyst teori. Forkunnskaper Grunnkurs i matematikk og statistikk. Obligatorisk litteratur Bøker: Berk, Jonathan and Peter DeMarzo. 2008. Corporate finance. Boston : Pearson/Addison Wesley. 1-13 Anbefalt litteratur Annet: Pål Korsvold og Dag Michalsen. 1997. Eksamensoppgaver med løsningsforslag i finans. BI. 1-7 Rentetabeller. BI Emneoversikt Introduksjon - Plassering av kursets innhold i finansfaget. Kontantstrømmer Renteregning/Finansmatematikk Beslutningskriterier (Nettonåverdi, Internrente, Payback m.m) Rentens terminstruktur Kapitalverdimodellen Gjennomsnittlig kapitalkostnad Dataverktøy Ikke nødvendig, men det kan være nyttig å gjøre en del oppgaver fra pensumlitteraturen som krever bruk av Excel. Læreprosess og tidsbruk Det foreleses 12 økter på 3 timer (36 timer). I tillegg kommer 2 økter på 3 timer (6 timer) med gjennomgang av tidligere eksamensoppgaver som blir utdelt en uke i forkant. Totalt består derfor kurset av 42 forelesningstimer. For å stimulere til et godt læringsmiljø legges det opp til toveis kommunikasjon med studentene. Studentene har ansvar for å delta i undervisningen med spørsmål, kommentarer og diskusjon. Foreleser vil derfor kunne rette direkte spørsmål til den enkelte student. Anbefalt tidsbruk: Aktivitet Timebruk Deltakelse i ordinær undervisning 42 Forberedelser til forelesninger (ca 1,5 time pr forelesning) 18 Gjennomgå forelesningene i etterkant (ca 1,5 time pr forelesning) 18 Selvstudium og kollokvier 60 Oppgaveløsning 62 Anbefalt tidsbruk totalt 200
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Finans I

Mål The objective of this course is to examine how managers of corporations make decisions regarding their investments in physical assets. This is called capital budgeting. This decision making process requires a clear understanding of how to construct expected cash flows for an investment, and how to adjust them for complications that occur through the existence of, for example, taxes and inflation. It is then necessary to understand the various rules that can be employed in order to decide whether the expected cash flows will yield an adequate return. An integral part of the capital budgeting process is the assumption that managers know the rate of return that their investors demand from them. In reality this has to be estimated. Therefore, the second part of this course deals with the issue of measuring the required rate of return of investors. Various methods are used, from models that apply simple multiples of earnings to more complex models that explicitly adjust the required rate of return for the risks that the investors face. Forkunnskaper The first year and a half of Bachelor of Science in Business program or equivalent. Obligatorisk litteratur Bøker: Berk, Jonathan and Peter DeMarzo. 2008. Corporate finance. Boston : Pearson/Addison Wesley Anbefalt litteratur Annet: Eksamensoppgavesamling med løsningsforlag i finans. 1997. Oslo: BI Forlag Emneoversikt Introducing Corporate Finance Estimating Cash Flows From Accounting Statements The Net Present Value (NPV) rule Alternative Investment Evaluation Rules Advanced Capital Budgeting Using NPV Sensitivity Analysis and Capital Budgeting Valuing Bonds and Stocks Capital Markets: A first look at return and risk Measuring Risk and Return: Portfolio Theory and the Capital Asset Pricing Model Risk, Cost of Capital and Capital Budgeting Term Structure of Interest Rates Dataverktøy Students are recommended to use computer-based tools, such as spreadsheets and statistical software. Such tools, however, are not allowed at the examination. Gjennomføring The course is based on 36 lecture hours, primarily presentations and discussions of the readings assigned to the topics listed above. Students are expected to have read the material before each class meeting. In addition to regular lecturing, there will be 6 hours of problemsolving. Eksamen A three-hour multiple-choice exam concludes the course. Eksamenskode(r) BØK 22121 - multiple choice exam, counts 100% of the grade in BØK 2212, 6 ECTS credits. Hjelpemidler til eksamen Interest tables and BI-defined exam calculator are permitted during the exam. Exam aids at written examiniations are explained under exam information in our web-based Student handbook. Please note use of calculator and dictionary. http://www.bi.edu/studenthandbook/examaids . Kontinuasjon Due to changes in our Bachelor Programmes from autumn 2009, there also will be changes in every single course. This course will be lectured for the last time spring 2010. Re-sit exam will be offered every term even spring 2012. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Finans II

Mål The first objective of this course is to understand how managers of corporations make decisions regarding how corporations are financed and how they pay out dividends. To begin to understand these students need to consider what an e.cient financial market is and why e.ciency in financial markets is important for these decisions. Managers can finance investments through raising equity or debt. The decision regarding how much debt relative to equity should be used will form an integral part of this section of the course. Moreover students will learn how the choice between debt and equity can influence the capital budgeting decision discussed in Finance I. The second objective of the course is to give students a basic understanding of a set of additional topics in finance. These are related to the issuance of securities, the decision of whether to buy or lease, merger and acquisition activity, risk management and issues in international finance. Forkunnskaper BØK 2212 Finance I Obligatorisk litteratur Bøker: Berk, Jonathan and Peter DeMarzo. 2008. Corporate finance. Boston : Pearson/Addison Wesley. Anbefalt litteratur Annet: Eksamensoppgavesamling med løsningsforlag i finans. 1997. Oslo: BI Forlag Emneoversikt Part I: Financing Efficient Markets Long Term Financing Debt or Equity? Capital Budgeting: APV Dividend Policy Part II: Topics in finance Issuing securities Leasing Derivatives and Risk Management Merger and Acquisition Strategy International Finance Dataverktøy Students are recommended to use computer-based tools, such as spreadsheets and statistical software. Such tools, however, are not allowed at the examination. Gjennomføring The course is based on 36 teaching hours, primarily presentations and discussions of the readings assigned to the topics listed above. Students are expected to have read the material before each class meeting. In addition to regular lecturing, there will be 6 hours of problemsolving. Eksamen A three-hour multiple-choice exam concludes the course. Eksamenskode(r) BØK 22131 - Three hour multiple choice exam, counts 100% of the grade in BØK 2213 Finance II, 6 credits. Hjelpemidler til eksamen Interest tables and BI-defined exam calculator are permitted during the exam. Exam aids at written examiniations are explained under exam information in our web-based Student handbook. Please note use of calculator and dictionary. http://www.bi.edu/studenthandbook/examaids . Kontinuasjon At the next ordinary exam. Tilleggsinformasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieåret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang våren 2011. Deretter tilbys kontinuasjonseksamen hvert semester tom. våren 2013.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Strategisk økonomistyring

Kurset startes opp med en presentasjon av fagomrÃ¥det økonomi- og virksomhetsstyring og fortsetter deretter med en innføring i strategisk kostnadsanalyse. Deretter ser vi pÃ¥ ulike metoder for beslutningsstøtte til endringsprosesser, herunder en grundig presentasjon av flerdimensjonal prosessanalyse. Hensikt med de prosessorienterte metodene er Ã¥ tilføre relevant beslutningsinformasjon for Ã¥ opprettholde eller øke virksomhetens konkurransekraft gjennom Ã¥ angripe problemer i forhold til lav produktivitet (overforbruk av ressurser i verdiskapende aktiviteter), ineffektivitet (tilstedeværelse av ikke-verdiskapende aktiviteter), ustabilitet (uønsket variasjon i aktivitetsnivÃ¥et) og gap i forhold til kundebehov (produkter med uønsket funksjonalitet). I del 2 presenterer vi alternativer til de tradisjonelle styringsmodellene bedriftsbudsjetter, standardregnskap og finansielle avviksanalyser. Her diskuteres og problematiseres balansert mÃ¥lstyring, beyond budgeting og rammeverket ”Levers of Control”. Diskusjoner omkring virksomhetens styringspremisser (bl.a. hvordan konkurransemessige fortrinn oppstÃ¥r, hvordan organisasjonsmessig læring skjer, hvordan individer motiveres og hvordan strategier utvikles og implementeres) i forhold til ulike styringskonsepter stÃ¥r sentralt i denne delen av kurset. I den siste delen av kurset ser vi inngÃ¥ende pÃ¥ tradisjonelle finansielle prestasjonsmÃ¥l for effektivitet og tar utgangspunkt i en virkelighet der intellektuell kapital er en nødvendig betingelse for konkurransefortrinn, og der strategier drives frem av smÃ¥ og store læringsprosesser i virksomheten. Gjennom et nyansert effektivitetsbegrep og et ressursbasert regnskap vises det hvordan finansregnskapstall kan korrigeres for Ã¥ oppnÃ¥ en bedret effektivitetsmÃ¥ling, bÃ¥de pÃ¥ kort og lang sikt. MÃ¥l Kursets læringsmÃ¥l er: ForstÃ¥ viktige utviklingstrekk i fagomrÃ¥det strategisk økonomistyring. ForstÃ¥ strukturen og elementene i en strategisk kostnadsanalyse og hvordan denne analysen kan utføres i praksis. Ha kjennskap til ulike prosessorienterte kostnadsmetoder for bedret konkurransekraft, herunder kunne beregne mÃ¥lkostnader bÃ¥de pÃ¥ kort og lang sikt. Kunne benytte ABC til Ã¥ beregne kundelønnsomhet. ForstÃ¥ hvilke forutsetninger tradisjonell budsjettering bygger pÃ¥ nÃ¥r det gjelder koblingen mellom strategi og styring, og være i stand til Ã¥ diskutere gyldigheten av disse forutsetningene. Kjenne til hvilke forutsetninger om hvordan organisasjoner fungerer og hvordan verdier skapes som ligger til grunn for bortenfor budsjettering-filosofien. Kjenne til hovedprinsippene for styring som anvendes i bortenfor budsjettering-filosofien samt hvilke typer styringsverktøy som anvises som alternativer til det tradisjonelle finansbudsjettet. ForstÃ¥ at spørsmÃ¥lene om hvordan organisasjoner fungerer og verdier skapes ikke nødvendigvis har entydige og allmenngyldige svar, og dermed at det ikke finnes entydige og allmenngyldige svar pÃ¥ hvilken type styring som fungerer best. Kunne posisjonere ulike styringssyn og styringskonsepter - tradisjonell budsjettstyring, balansert mÃ¥lstyring, bortenfor budsjettering - i forhold til hverandre med hensyn til hvilke forutsetninger de bygger pÃ¥ om hvordan organisasjoner fungerer og verdier skapes. ForstÃ¥ hvilke forutsetninger om hva som er opphavet til konkurransemessige fortrinn og hvordan strategier blir til og implementeres, som retorikken om balansert mÃ¥lstyring bygger pÃ¥. Kunne diskutere gyldigheten av disse forutsetningene, herunder i relasjon til konkurrerende forutsetninger. Kunne problematisere implikasjonene for balansert mÃ¥lstyring av at forutsetningene som retorikken bygger pÃ¥, eventuelt ikke har gyldighet. Kunne mÃ¥le effektivitet pÃ¥ kort- og lang sikt ved hjelp av tradisjonelle mÃ¥ltall. Være oppmerksom pÃ¥ egenskaper og svakheter ved tradisjonelle mÃ¥ltall. ForstÃ¥ hvordan residualresultater forholder seg til relaterte kontantstrømmer i en fler-periodisk setting. ForstÃ¥ hvordan regnskapstall kan korrigeres for Ã¥ oppnÃ¥ bedre mÃ¥linger. ForstÃ¥ intellektuell kapitalbegrepet og hvordan intellektuell kapital forholder seg til verdiskapning og konkurransefortrinn i henhold til RBV. Kunne sette opp et ressursbasert regnskap og gjøre kortsiktige- og langsiktige effektivitetsmÃ¥linger pÃ¥ dette grunnlaget. Kunne vurdere en virksomhets effektivitet og mulige endringer i denne med utgangspunkt i benchmarking. Forkunnskaper Bedriftsøkonomi I og II (BØK 2601 og BØK 2602) samt Operativ økonomistyring (BØK 2302) eller tilsvarende. Obligatorisk litteratur Bøker: Sending, Aage, Tor Tangenes og Svein H. Gjønnes. 2007. Driftsregnskap og budsjettering : økonomi- og virksomhetsstyring. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget. Kap. 5, 6, 7, 16 og 17 Sending, Aage, Tor Tangenes og Svein H. Gjønnes. 2008. Arbeidshefte til Driftsregnskap og budsjettering: økonomi- og virksomhetsstyring. 5. utg. Bergen : Fagbokforlaget Artikler: Barney, Jay. 1991. Firm Resources and Sustained Competitive Advantage. Journal of Management. 17 (1) 99-120. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Dekker, Henri C.. 2003. Value Chain Analysis in Interfirm Relationships: A Field Study. Management Accounting Research. 14, 1-23. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Kaplan, R. S og D. P. Norton. 1992. The Balanced Scorecard - Measures that Drive Performance. Harvard Business Review, January-February, 71-79. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Kaplan, R. S. og D. P. Norton. 1996. Using the Balanced Scorecard as a Strategic Management System. Harvard Business Review, Januar-Februar, 75-85. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Kaplan, R. S. og D. P. Norton. 2000. Having Trouble with Your Strategy? Then Map It. Harvard Business Review, September-October, 167-176. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Mintzberg. 1987. Crafting Strategy. Harvard Business Review. July-August. 66-75. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Quinn, J. B. 1977. Strategic Goals: Process and Politics. Sloan Management Review. Fall. 21-37. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Shank, J. K. 1992. Strategic Cost Analysis of Technological Investments. Sloan Management Review. Fall. 39-51. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Simmonds, Kenneth. 1986. The Accounting Assessment of Competitive Position. The European Journal of Marketing. 20 (1). 16-31. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Wilson, Richard M. S.. 1997. Strategic cost management. Aldershot: Ashgate. Introduksjonskapittel. Tilgjengelig pÃ¥ Blackboard Anbefalt litteratur Bøker: Porter, Michael E. 1998. Competitive advantage : creating and sustaining superior performance : with a new introduction. New York : Free Press Emneoversikt Strategisk kostnadsanalyse Introduksjon av fagomrÃ¥det økonomi- og virksomhetsstyring Strategisk kostnadsanalyse Prosessorienterte modeller for beslutningsstøtte Flerdimensjonal prosessanalyse Alternative styringssyn og styringskonsepter Bortenfor budsjettering - idegrunnlag Bortenfor budsjettering - case "Levers of Control" Kritisk blikk pÃ¥ balansert mÃ¥lstyring PrestasjonsmÃ¥ling RBV, intellektuell kapital og konkurransefortrinn Finansielle mÃ¥ltall i lys av ressursbasert firmateori og fremvokst strategi Dataverktøy Ingen spesielle Gjennomføring 36 timer forelesninger Eksamen Kurset avsluttes med en individuell tre timers skriftlig eksamen Eksamenskode(r) BØK 22151 - Skriftlig eksamen, teller 100% av den endelige karakteren i kurset BØK 2215 Strategisk økonomstyring, 6 ECTS studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus™. Under punktet eksamensinformasjon i studiehÃ¥ndboken pÃ¥ web finnes det definisjoner av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen. Legg særlig merke til bruk av kalkulator. http://www.bi.no/studiehandbok/hjelpemidler Kontinuasjon I forbindelse med revidering av Bachelorstudiene fra og med studieÃ¥ret 2009/2010, blir det endringer i sammensetningen av kurs i studiene, samt endringer i de enkelte kurs. Dette kurset undervises siste gang høsten 2010. (Ved BI Nettstudier vÃ¥ren 2011). Kontinuasjonseksamen tilbys hvert semester fra og med høsten 2011 tom. vÃ¥ren 2013. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 701