| source Universitetet for miljo og biovitenskap (X) |
level |
department |
� Grunnleggende begrep innen faget epidemiologi � Demografi � Design av epidemiologiske undersøkelser � Kritisk analyse av epidemiologisk informasjon � Geografiske informasjonssystemer (GIS) som arbeidsverktøy � Generell innføring � Geografisk epidemiologi og GIS � GIS som planverktøy � Case studier med bruk av statistisk program og GIS � Etikk
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet er delt i tre deltema  Aktivitetskunnskap  aktivitet, opplevelse og deltakelse  Aktivitetsutfoldelse og deltakelse - betydning for fysisk og mental helse  Mennesket i relasjon til miljø, natur, dyr og kultur
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet deles i følgende temaområder: Iverksetting av tiltak Kartlegging av eksisterende tiltak rettet mot ulike befolkningsgrupper Evaluering av tiltak Pensum Litteraturliste vil foreligge ved oppstart av emnet.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Forskningsetikk, håndtering av sensitiv informasjon, kunnskapshåndtering (litteratur) og utformig av forskningsplan
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Forelesningene: Fokuserer på naturlige og menneskeskapte kilder til forurensninger av spormetaller, radionuklider og organiske miljøgifter i luft, vann, jord, sedimenter og vegetasjon, og hvordan miljøgiftenes tilstandsform og mobilitet i ulike økosystemer påvirker organismegrupper helt opp til mennesker. Det vil bli fokus på hvilke standard (ISO etc.) økotokstester som benyttes, hvordan ulike toksisitetsbegreper fremkommer og hvordan tidlige effekter kan spores gjennom biomarkører. Feltdemonstrasjon ved à rungen omfatter demonstrasjon av viktige limnologiske og kjemiske metoder, og praktisk prøvetaking med bruk av ulike in situ fraksjoneringsteknikker for miljøgifter i vann, samt prøvetaking av planter, jord, sedimenter og akvatiske organismer. Laboratoriekurs: Studentene gjennomgår og praktiserer vevsprøvetaking av fisk for bestemmelse av miljøgifter etter internasjonale protokoller, og det utstedes sertifikat for prøvetakingen (frivillig). Semesteroppgave: Gjennom semesteroppgaven skal studentene dokumentere bred kunnskap om ett sentralt emne knyttet til miljøgifter og økotoksikologiske effekter. Alle studentene leverer egne oppgaver.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet vil ta for seg sammenhengen mellom de viktigste biologiske, kjemiske og fysiske miljøfaktorer og human helse både i et lokalt og globalt perspektiv. Betydningen av blandt annet forurensninger i luft og vann, eksponering for helsefarlige miljøfaktorer på arbeidsplassen, forurensninger i næringsmidler og industrielle utslipp vil bli belyst.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Del 1: Mennesket og miljø (10 stp).  Relevante rammer og føringer  Samfunnets organisering innen feltet på makro og mikronivå  Psykososiale faktorer i et miljø  Fysisk utforming av et miljø og betydning for helse  Transport/samferdselsproblematikk og helse  Vann, avløp og renovasjon og betydning for helse  Aktuelle analyseverktøy og oppgaveløsning Del 2: Human kjemi (FMI312, 10 stp) Delemnet vil ta for seg sammenhengen mellom de viktigste biologiske, kjemiske og fysiske miljøfaktorer og human helse både i et lokalt og globalt perspektiv. Betydningen av blant annet forurensninger i luft og vann, eksponering for helsefarlige miljøfaktorer på arbeidsplassen, forurensninger i næringsmidler og industrielle utslipp vil bli belyst.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Livsløpsvudering (LCA) med sentrale emner som mål og omfang, livsløpsregnskap, allokering, effektvurdering og -beregning, vekting, tolkning av resultat. Videre vil bruken av LCA til beregning av utslipp ved produksjon av energi, vurdering av miljømerking, miljødeklaering (EPD), avfallshandtering, produktutvikling bli belyst.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet vil gi en grundig innføring i hvordan et energisystem er bygget opp for å forsyne samfunnet med energitjenester. Hele verdikjeden fra ressursuttak, via omforming og til markedet vil bli gjennomgått. Det vil bli lagt vekt på å forstå tekniske, økonomiske og miljømessige konsekvenser av valg av energiressurser, distribusjonssystemer og sluttbrukerløsninger. Det vil bli hovedfokus på bruk av fornybare ressurser, men også utnyttelse av fossile ressurser med karbonfangst vil bli presentert. Omformingsteknologier som vil bli gjennomgått er små- og storskala løsninger for vannkraft, vindkraft, bioenergi til el, varme og drivstoff, passiv og aktiv solenergi og varmepumper. Distribusjon av energibærere vil omfatte elektrisitetsnett, fjernvarme og bulktransport. Etterspørsel etter energitjenester vil bli gjennomgått, både i forhold til dagens situasjon, utviklingstrekk og muligheter for effektivisering. Enkle energisystemanalyser for å kunne vurdere miljøkonsekvenser, kostnader, ressursutnyttelse, effektivitet og konsekvenser for leveringssikkerhet for ulike energisystemer vil bli presentert.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet bestÃ¥r av fire hovedbolker: 1. Biologi - Ressursgrunnlaget; biomasseproduksjon; miljøkonsekvenser ved biomasseuttak, tilbakeførsel av vedaske og effekter pÃ¥ biologisk mangfold. 2. Driftsteknikk - Driftsutstyr, -metoder og -systemer; Produksjon av skogsflis og ved; transport og logistikk; driftskalkyler. 3. Treteknologi - Brenselkvalitet; lagring og tørking; forbrenningsteknologi; behandling og spredning av aske; biodrivstoff 4. Ãkonomi - Kostnader og priser for bioenergi; faktor- og produktmarkeder; lønnsomhetsberegning av bioenergianlegg.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet vil gi en grundig innføring i metoder for analyse av miljøkonsekvenser av tekniske systemer og produkter: risikoanalyse, livssyklusanalyse og eksterne kostnader. Fokus er på utslipp knyttet til energisystemer og teknologier brukt i energisektoren. Metodenes formål, anvendelse, forutsetninger, styrker og begrensninger blir diskutert. Emnet omfatter dannelse av utslipp i forbrenning, spredning gjennom ulike transportprosesser i luft, vann og jord, eksponering og skadevirkning. Kurset tar for seg global oppvarming, helseeffekter og økologiske effekter av toksisk utslipp, forsuring og eutrofiering. Gjennom de nevnte metoder vil studentene bli i stand til å få en forståelse av relasjonen mellom teknologi og dagens miljøproblemer for så å kunne peke ut veier mot mer bærekraftig tekniske systemer og utføre livssyklus- og energiregnskapsanalyser for ulike verdikjeder innen energiproduksjon. Anvendelse av LCA i energisystemer og i bedriftens miljøregnskap.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet viser hvordan sammenhengen mellom energiressurser, teknologi, marked og politikk påvirker energiproduksjon og energidistribusjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Emnet tar opp temaer som prisdannelse, omsetningssystemer, politiske virkemidler, usikkerhet og miljøkrav. Energipolitikk i EU. Norsk energipolitikk, regulerende og stimulerende virkemidler for fornybar energi i Norge
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Det vil legges vekt på praktiske prosesser knyttet til etablering, utvidelser og drift av vindkraft og vannkraft. Teknologiske løsninger for vindkraft på land, vindkraft på grunt vann, flytende vindturbiner og små- og storskala vannkraft vil bli presentert. Analyser av ressursgrunnlaget er svært viktig, og studentene vil få innsikt i ulike metoder for dette (fra teoretisk modellering til lokale løsinger). Grundige og konsistente lønnsomhetsvurderinger er viktige for å realisere prosjekter, og vil være et sentralt tema. Konsesjonsprosesser, verneplaner og konsekvensanalyser vil bli gjennomgått (case-presentasjoner), både i forhold til aktørbildet, formelle krav og tidsløp, samt kostnadsutvikling, teknologisk utvikling (størrelse, materialvalg, virkningsgrad, ytelse) og miljømessige løsninger.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Det vil legges vekt på praktiske prosesser knyttet til etablering av bioenergianlegg. Teknologiske løsninger for både småskala løsninger (lokale varmesentraler) og storskala løsninger (varmesentraler for fjernvarme) vil bli presentert. Grundige og konsistente lønnsomhetsvurderinger er viktige for å realisere prosjekter, og vil være et sentralt tema. Analyser av ressursgrunnlaget er svært viktig, og studentene vil få innsikt i ulike metoder for dette (fra teoretisk modellering til lokale løsinger). Konsesjonsprosessene vil bli gjennomgått (case-presentasjoner), både i forhold til aktørbildet, formelle krav og tidsløp, samt kostnadsutvikling og teknologisk utvikling.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Distribusjon av fornybar energi er utgangspunktet for emnet. Elnett og fjernvarme vil bli grundig presentert, både i forhold til tekniske, økonomiske, samfunnsmessige og formelle forhold. Det vil bli lagt spesiell vekt på tilgjengelighet og forhold knyttet til utbredelse, mulighet for tilknytning, og kostnader forbundet med dette. For fjernvarme vil konsesjonsprosessen være sentralt. Den økonomiske reguleringen av elnettet er viktig i forhold til mulighet for ny produksjon, og i forhold til andre energiformer som fjernvarme. Konkurranseforhold mellom ulike infrastrukturer er derfor en viktig del av emnet.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Begreper og definisjoner, prosjekt som arbeidsform, prosjektfaser, organisasjons- og gjennomføringsmodeller, evaluering av prosjekter, strukturering av prosjektet, nettverksplanlegging, ressurs- og kostnadsestimering, prosjektreserver, prosjektoppfølgingsprinsipper, oppfølging av tid og volum, kostnadsstyring, prosjektevaluering, prosjekteringsledelse, beslutningsteori, trinnvis kalkulasjon, risikostyring, kontrakts- og entrepriseformer, sårbarhetsstudier, endringshåndtering, IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i prosjekter, eksempler fra prosjekter innen fornybar energi, skog- og utmarksforvaltning.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Utvikling av et effektivt energisystem står i fokus i dette emnet. Dette innebærer å forstå samspillet mellom ulike løsninger, konkurranse mellom dem, metodikk for prioritering mellom ulike løsninger, samt muligheter for effektivisering i hele verdikjeden fra ressursuttak til sluttbruk. I tillegg til bioenergi, vind- og vannkraft, vil utnyttelse av blant annet spillvarme, omgivelsesvarme (varmepumper), og solenergi være sentrale tema. Effekter av substitusjon mellom energibærere, avveining mellom sentralisert vs distribuert energiproduksjon, fornybar energi vs energieffektivisering osv vil bli drøftet. Aktuelle virkemidler, og effekten av disse for utvikling av energisystemet er også et sentralt tema, sammen med effekt av energipolitikk (Norge, EU), miljøpolitikk og andre tilgrensende områder.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Undervisningen er temabasert. I tilknytning til temaene arbeider studentene med relaterte fysikkemner (eksempler i parentes): Biofysikk (lys, elektriske felt, radioaktivitet) Klima (mekanikk, gasslover, elektromagnetisk stråling) Bioenergi (varmelære, induksjon og vekselstrøm) Solenergi (atom- og kjernefysikk, elektriske kretser) Innholdsoversikt: - Bevegelse (kinematikk) og dens årsak (dynamikk), med spesiell vekt på energibegrepet og mekanikkens bevaringssatser. - Væskers fysiske egenskaper. - Stoffer og gassers termiske egenskaper og varmelærens hovedsetninger. - Bølgebevegelse, lys og optikk. - Elektrisitet, magnetisme og elektromagnetisk stråling. - Enkel atomteori, kjernefysikk og strålingsfysikk.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Fagstoffet gjennomgås tematisk på forelesninger, 4 timer pr uke. Studentene arbeider med temaene på øvelser og i organiserte kollokvier i 4 timer pr uke, foruten selvstudium og fri kollokvering. Forventet arbeidsinnsats er 300 timer fordelt med 20 timer pr uke i 15 uker. Emner: Kinematikk og dynamikk: Partikkeldynamikk, partikkelsystemers mekanikk, todimensjonal dynamikk til stive legemer, bevaringslover (energi, bevegelsesmengde, spinn), fluidmekanikk. Bølger: Mekaniske bølger og lydbølger. Periodiske bølger, bølgehastighet, energitransport i bølgebevegelse. Interferens, superposisjon, og grensebetingelser. Bølger på en streng. Svevninger. Dopplereffekt. Relativitet: Fysiske lover i treghets-systemer, samtidighet, lengdekontraksjon og tidsdilatasjon. Lorentztransformasjoner. Relativistisk bevegelsemengde, energi og arbeid. Ekvivalensprinsippet. Dopplereffekten for elektromagnetiske bølger. Gravitasjon: Newtons gravitasjonslov, potensiell energi i tyngdefelt, satelitt- og planetbevegelse. Keplers lover.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Fagstoffet gjennomgås tematisk på forelesninger, 4 timer pr uke. Studentene arbeider med temaene på øvelser og i organiserte kollokvier i 2 timer pr uke, foruten selvstudium og fri kollokvering. Forventet arbeidsinnsats er 300 timer fordelt med 20 timer pr uke i 15 uker. Emner: Trykk, temperatur, tetthet, energi, rene stoffers fysiske egenskaper og tabeller, tilstandslikninger, energitransport ved varme, arbeid og masse. Termofysikkens 1. og 2.lov. Entropi. Exergi. Kjølekretser og varmepumper. Elektrostatikk og ladning. Elektriske krefter og felt. Elektrisk strøm og kretser. Kretselementer. Magnetiske felt og krefter. Elektromagnetisk induksjon og forskyvningsstrøm. Vekselstrøm og transiente strømmer. Maxwells ligninger. Elektromagnetisk stråling.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Kurset starter med 7 dager med forelesning om formiddagen og regneøvinger på ettermiddagen. Deretter er det 7 dager med 3 timers laboratorieøvelser og 5 timer etterarbeid og rapportskriving. I tillegg vil det bli en dag med utferd.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet er lagt opp med 28 timer forelesninger på kraftsystemer, dekomponering og sammensetning av krefter, kraftmoment, resultanter, fordelte krefter, likevekt og likevektbetingelser, fagverk, bjelker, kabler, friksjon og hydrostatikk. For å illustrere temaene i praksis er det i tillegg lagt inn 56 timer regneøvelser med hjemmearbeid der det velges flere oppgaver som løses i samarbeid/diskusjon med studentene.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Forelesninger og regneøvinger vil bli spredt jevnt utover undervisningsblokken. Forelesningene går gjennom tidlige kvantehypoteser og historien bak utviklingen av Schrødinger-ligningen, grunnleggende aksiomer i kvantemekanikken, eksempler på løsning av Schrødinger-ligningen for enkle systemer, løsning av Schrødinger-ligningen for hydrogenatomet og dens fysiske tolkning, elektronspinn, innkorporering av magnetfelt i kvantemekanikken, Paulis ekslusjonsprinsipp for systemer med flere elektroner, opphavet til det periodiske system for atomer og grunnleggende faststoff fysikk. På regneøvingene vil studenten løse matematiske øvingsoppgaver på temaer dekket i forelesningene.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Emnet bestÃ¥r av ca 10 laboratorieøvelser i mekanikk, elektromagnetisme og termofysikk. I tillegg kommer utferd(er). Hver øvelse innledes med at studentene i tomannsgrupper gjennomgÃ¥r teori og oppgaver for Ã¥ forberede seg pÃ¥ øvelsen. Gruppene gjennomfører deretter øvelsen i laboratoriet, etter et felles innledningsseminar med gjennomgang og diskusjon av teori, utstyr og fremgangsmÃ¥te. Ãvelsen og etterarbeid gjøres ferdig i laboratoriet, slik at hver øvelse avsluttes laboratoriedagen.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
Del 1: Grunnleggende begreper og teorier for energiomsetning og energitransport i jord- atmosfære systemet. Del 2: Energiomsetning og klima ved ulike typer av flater og i landskap med vekslende overflatetype og terrengforhold. Del 3: Modifisering av klimaet ved menneskelige inngrep. I øvelsene illustreres innholdet i forelesningene med enkle regneøvelser.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 701