Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår, haust, når ressursane tillèt det. Norsk og/eller engelsk Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. Seminaret kan ha vekslande innhald (språk, språkvitskap, litteratur, kultur og liknande), og blir berre halde når ressursane tillèt det. Tal på kontakttimar vil variera i høve til kva tema som blir presentert, kor mange studentar det blir, med meir. Emnet er ikkje ein obligatorisk del av spesialiseringa i arabisk, men kan, med godkjenning frå instituttet, koma i staden for ARA105. Seminaret har som mål å gi studentane eit variert tilbod og faget ein variert profil når ressursar og talet på tilsette tillèt det. Emnet kan være særskilt nyttig for studentar som startar med arabisk allereie i sitt andre semester ved UiB og ønskjer å halda fram med arabiskstudium etter at dei har fylt krava til spesialisering. Ingen Forventa forkunnskapar varierer etter kva tema som blir presentert. For å kunne gjennomføra dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. innehalda førelesingar 6 timar i veka i 14 veker. Det blir kravd at studentane har 75% prosent oppmøte til undervisninga for å kunne avleggja eksamen. Vurderingsforma er todelt og er samansett av: 1. Ei skriftleg prøve på 6 timar. 2. Ei justerande munnleg prøve (om lag 30 minutt) som maksimalt kan endra den skriftlege karakteren éin bokstav. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Antikkens verd er eit sams, obligatorisk emne for studieprogrammet i antikkstudiar. Emnet vil gje eit historisk oversyn over den antikke verda, samt ei innføring i sentrale tekstar og monument. Studentane skal tileigne seg eit oversyn over antikken som studieområde. Emnet skal både leggje grunnlag for den faglege spesialiseringa i studieprogrammet og gje generell, grunnleggjande kunnskap. Studentane skal kunne gjere bruk av oppslagsverk og andre informasjonskjelder. Ingen. Engelsk frå vidaregåande skule. Undervising vert gjeve i form av førelesingar. Om lag 46 timer. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. For å kunne gå opp til eksamen, må studentane ha bestått ei obligatorisk oppgåve. Skriftleg prøve på 6 timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet overlappar heilt med det tidlegare emnet ANT101 og vil ikkje gje utteljing i nye 15 studiepoeng dersom ein allereie har teke eksamen i ANT101. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet vil gje studentane breiare og djupare kjennskap til gresk og romersk litteratur frå perioden fram til ca. 400 e.Kr. Studentane skal få kunnskap om den antikke litteraturen og om den historiske og sosiale konteksten omkring den. Dei skal og bli kjende med forskingstradisjonane omkring gresk og romersk litteratur, og med problema rundt tekstoverlevering og tekstutgjeving. Gjennom ei øvingsoppgåve skal dei og vise evne til sjølvstendig vurdering av forskingsresultata innan denne tradisjonen. Ingen ANTV101 eller ALLV102. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar/seminar over valde delar av pensum. Førelesingar: Om lag 26 timar. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Obligatorisk øvingsoppgåve. Seks timars skuleeksamen. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. Dette er eit tilbod til studentar som treng intensiv grunnopplæring i moderne skriftleg standardarabisk. Studentane skal skaffa seg hovudlinene i moderne arabisk grammatikk ved bruk av norske termar og omgrepsapparat til grammatisk analyse. Studentane skal læra arabisk uttale, oppnå ein viss lese- og skrivedugleik, og kunne føra ein enkel samtale på språket. Målet er at ordforrådet studentane skal skaffa seg vil være på om lag 400 ord. Emnet er ein obligatorisk del av spesialiseringa i arabisk. Etter fullført emne blir det venta at studentane skal kunne syna at dei har rimeleg til god kjennskap til dei grunnleggjande elementa nemnte under "Mål og innhald" ovanfor. Prinsipielt skal dei på grunnlag av emnet kunne halda fram med studiet av språket i eit arabisktalande land. Ingen Det blir tilrådd at studentar som ønskjer ARA101 som del av bachelorgraden sin, særleg dei som har lita røynsle med framandspråk, tek ex.fac.-varianten Språk og kommunikasjon. Arbeid med det arabiske alfabetet før semesterstart kan være til stor hjelp. For å kunne gjennomføra dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. Innføringsemnet i arabisk er eit heiltidsstudium som omfattar minst 12 kontakttimar i veka i 14 veker med aktiv undervisning. To prøveeksamenar på 3 timar er også inkluderte i opplegget. Til saman vil talet på kontakttimar bli om lag 174. Emnet tel tre komponentar som kvar har 4 timar undervisning i veka. Komponent 1 inneheld førelesingar i moderne arabisk grammatikk. Komponent 2 inneheld førelesingar med ulike skriftlege øvingar i omsetjing frå norsk eller engelsk til arabisk og andre grammatiske oppgåver. Komponent 3 inneheld førelesingar og/eller seminar i tekstgjennomgåing og ulike munnlege øvingar, inkludert høgtlesing, svar på spørsmål og enkel samtale i gitte tema. Dei tre komponentane blir gitt tilnærma lik vekt gjennom studiet. Det blir dessutan gitt to friviljuge prøveeksamenar som studentane kan få retta i løpet av semesteret. Dato og tid blir kunngjorde ved semesterstart. Det blir kravd at studentane har 75% oppmøte til undervisninga for å få vurdering i emnet. Vurderingsforma er todelt og er samansett av: 1. Ei skriftleg prøve på åtte timar som omfattar a) omsetjing til norsk eller engelsk av tekstar frå språk- og tekstpensum, samt eventuelle mindre oppgåver knytte til tekstane, på om lag 80 ord, b) omsetjing til arabisk av einskilde setningar og fraser, eller ein tekst på til saman om lag 50 ord, c) grammatisk analyse av understreka ord eller uttrykk frå pensumtekstane (om lag 10 ord), d) nokre andre grammatiske oppgåver, e) fullstendig vokalisering av stutte tekstutdrag frå tekstpensum (om lag 40 ord). Del a) og b) tel 25% kvar og resten til saman 50%. Grammatikkdelen må være greidd for at eksamen skal være greidd. 2. Ei munnleg prøve (om lag 20 minutt) som består av a) opplesing og omsetjing av ein kort tekst frå pensum (anten med full vokalisering eller i samsvar med reglane for utelating av kortvokalar ved pause), og dessutan svar på grammatiske og andre spørsmål i samband med teksten, b) enkel samtale på moderne standardarabisk om tema frå tekstpensumet. Den munnlege prøven justerer den skriftlege karakteren, og maksimal endring er éin bokstav. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Metoden for evalueringa er elektronisk, anonymt skjema. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og/eller engelsk ARA202 (100 %) Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. ARA201 konsentrerer seg om lesing og forståing av skjønnlitteratur og fagprosa som er skrive på klassisk og moderne standardarabisk. Kurset rettar seg mot å fremja innsyn i skilnadene mellom klassisk arabisk (frå 600-talet til 1900-talet) og moderne standardarabisk (etter 1900-talet). Samstundes er målet å utbetra og utvikla vidare studentane sin kunnskap i arabisk. Emnet utgjer ein obligatorisk del av spesialiseringa i arabisk. Kurset tek sikte på å betra den lesedugleiken som studentane har skaffa seg i ARA103, og skal utvida ordforrådet monaleg. Gjennom emnet skal studentane utvikla sin kunnskap i arabisk språk generelt ved å styrka forståinga av struktur, grammatikk og semantikk. Som språkretta kurs skal emnet gi dugleik i arabisk, då dette er grunnleggjande for å halda fram med mastergrad. Ingen ARA103 eller tilsvarande. For å kunne gjennomføra dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. Emnet inneheld førelesingar med tekstanalysar av klassiske tekstar (om lag 4 timar i veka i 14 veker) og moderne tekstar (om lag 6 timar i veka i 14 veker). Det blir kravd at studentane har 75% oppmøte til undervisninga for å få vurdering i emnet. Vurderingsforma er todelt og er samansett av: 1. Ei skriftleg prøve på seks timar som omfattar tekstar frå skriftspråkpensum og ein ukjend tekst som skal omsetjast til norsk eller engelsk, vidare ein del grammatiske og stilistiske spørsmål, og dessutan fullstendig vokalisering eller transkripsjon av nokre oppgitte liner. Grammatikkdelen må være greidd for at eksamen skal være greidd. Tillatte hjelpemiddel: Inntil tre ordbøker, men ikkje arabiske ordbøker som er ordna alfabetisk. 2. Ei munnleg prøve (om lag 30 minutt) som inneheld a) opplesing og omsetjing av ein stutt tekst frå pensum, og svar på språklege spørsmål i tilknyting til teksten, b) samtale på arabisk (standard eller dialekt). Den munnlege prøven justerer den skriftlege karakteren, og maksimal endring er éin bokstav. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Metoden for evalueringa er elektronisk, anonymt skjema. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår, haust, når ressursane tillèt det. Norsk og/eller engelsk Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. Seminaret kan ha vekslande innhald (språk, språkvitskap, litteratur, kultur og liknande), og blir berre halde når ressursane tillèt det. Tal på kontakttimar vil variera i høve til kva tema som blir presentert, kor mange studentar det blir, med meir. Emnet er ikkje ein obligatorisk del av spesialiseringa i arabisk, men kan, med godkjenning frå instituttet, koma i staden for ARA105. Seminaret har som mål å gi studentane eit variert tilbod og faget ein variert profil når ressursar og talet på tilsette tillèt det. Emnet kan være særskilt nyttig for studentar som startar med arabisk allereie i sitt andre semester ved UiB og ønskjer å halda fram med arabiskstudium etter at dei har fylt krava til spesialisering. Ingen Forventa forkunnskapar varierer etter kva tema som blir presentert. For å kunne gjennomføra dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. innehalda førelesingar 6 timar i veka i 14 veker. Det blir kravd at studentane har 75% prosent oppmøte til undervisninga for å kunne avleggja eksamen. Vurderingsforma er todelt og er samansett av: 1. Ei skriftleg prøve på 6 timar. 2. Ei justerande munnleg prøve (om lag 30 minutt) som maksimalt kan endra den skriftlege karakteren éin bokstav. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og/eller engelsk ARA104 (100 %) Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. ARA252 er eit vidaregåande kurs i arabisk med eit sjølvstendig skriftleg arbeid som vurderingsform. Målsetjinga er at studentane skal få ei innføring i forskarutdanningsmetodologi i arabisk på 200-nivå, samt eit breiare spekter over språkvitskaplege spørsmål om språket. Kurset kan skiftast ut, etter søknad, med ARA254. Tema for oppgåva blir gitt av fagmiljøet. Kurset tek sikte på å gi studentane ei utdjupa røynsle, både praktisk og teoretisk, av den aktuelle språksituasjonen i den arabisktalande verda. Dei skal skaffa seg kompetanse i å transkribera arabisk samt arbeida sjølvstendig med kjeldemateriale for å skriva ei godt strukturert og samansett oppgåve. Ingen ARA103 og ARA105 eller tilsvarande. For å kunne gjennomføre dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. Emnet inneheld: a) 4 timar førelesingar i veka i 7 veker. Førelesingane vil dekkja skrivetekniske og fagspesifikke spørsmål (til dømes dataressursar og transkripsjon), samt emne som er direkte relevante til skriving av oppgåva. Dette kan til dømes være utviklinga av klassisk og moderne standardarabisk og dei noverande dialektane, diglossi, skilnader i skriftleg og tala standardarabisk, døme på dei mest avgjerande skilnadene på standardarabisk og ei eller fleire dialektar, ei innføring i ein arabisk dialekt, språkpolitikk i arabisktalande land, tilpassinga av standardspråket til moderne behov og språksituasjonen generelt i Midtausten. b) Gruppe- og/eller individuell rettleiing i samband med det sjølvstendige arbeidet. Dei siste sju vekene av semesteret blir vigde til ferdigskriving av oppgåva. Kvar student har rett på fire timar med rettleiing. Det blir kravd at studentane har 75% oppmøte til undervisninga for å få avleggja eksamen. Vurderinga inneheld ei rettleidd oppgåve på om lag 15 sider. Oppgåver blir gitte av faglærar med eit tema innanfor område i emneomtalen. Dei obligatoriske aktivitetane nemnde under Obligatoriske arbeidskrav må være greidde for at ein skal kunne levera den rettleidde oppgåva til vurdering i undervisningsfritt semester. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Metoden for evalueringa er elektronisk, anonymt skjema. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår, haust, når ressursar tillèt det. Norsk og/eller engelsk ARA204 (100 %) Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. På ARA254 skal ein skriva ei rettleidd oppgåve av språkvitskapleg eller kulturvitskapleg art med tema godkjent av rettleiar. Emnet er ikkje ein obligatorisk del av spesialiseringa i arabisk, men kan, med godkjenning frå instituttet, koma i staden for ARA252. Oppgåva skal visa at studenten er i stand til å gjera greie for språkvitskaplege (fonetikk, morfologi og/eller syntaks) eller kulturvitskaplege (litteratur eller islamvitskap) spørsmål i arabisktalande land i dag. Ingen Forventa forkunnskapar varierer etter kva tema som blir valt. For å kunne gjennomføra dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. Oppgåvetema blir gitt av fagmiljøet. Kvar student har rett til 4 timar med rettleiing. Normalt vil det òg bli gitt 4-6 timar med førelesingar i veka i 14 veker. I undervisningsveke sju skal studentane ha levert og fått godkjent ein detaljert skisse eller utkast til den rettleidde oppgåva. I tillegg er det obligatorisk å møta til ein rettleiingstime. Dei obligatoriske krava må være godkjente for at ein skal kunne levera oppgåva til vurdering. Ei rettleidd oppgåve på om lag 20 sider. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår, haust Norsk og/eller engelsk Emnet er ope for alle masterstudentar i arabisk ved UiB. Innhaldet vil variera etter kva forskingsinteresser studenten har. Det kan skiftast ut med fellesopplegg ved Det humanistiske fakultetet og andre fakultet, eller med kurs ved andre institutt eller institusjonar. Emnet kan også skiftast ut med ARA203 eller ARA254 om desse emna ikkje går inn i ein lågare grad. Opplegget skal utdjupa dei vitskapsteoretiske og fagspesifikke kunnskapane som studentane vil trenga i dei forskingsområda dei har valt å fordjupa seg i. Emnet skal gi dugleik for å skrive masteroppgåva i dei tema studentane har valt. Bachelorgrad med spesialisering i arabisk. ARA301 og ARA302. For å kunne gjennomføra dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. Kvar student har rett til 4 timar med rettleiing. I undervisningsveke sju skal studentane ha levert og fått godkjent eit detaljert utkast til pensumlista. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjente for å utlevert heimeeksamen. Eksamen består av ein 7-dagars heimeeksamen med eit omfang på 10 sider, der oppgåva skal spegla relevansen av det utvalte materialet for forskingsintensjonane til studenten. Eksamen arrangerast kvart semester, slik at studentane får høve til å være eit heilt år i eit arabisktalande land . Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Metoden for evalueringa er eit elektronisk, anonymt skjema. studieveilder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår, haust Norsk og/eller engelsk Emnet er ope for alle masterstudentar i arabisk ved UiB. Innhaldet vil variera etter kva forskingsinteresser studenten har. Det kan skiftast ut med fellesopplegg ved Det humanistiske fakultetet og andre fakultet, eller med kurs ved andre institutt eller institusjonar. Emnet kan også skiftast ut med ARA203 eller ARA254 om desse emna ikkje går inn i ein lågare grad. Sperre: Tema for oppgåva kan ikkje være det same som i ARA303. Opplegget skal utdjupa dei vitskapsteoretiske og fagspesifikke kunnskapane som studentane vil trenga i dei forskingsområda dei har valt å fordjupa seg i. Emnet skal gi dugleik for å skriva masteroppgåva i dei tema studentane har valt. Bachelorgrad med spesialisering i arabisk. ARA301 og ARA302. For å kunne gjennomføra dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. Kvar student har rett til 4 timar med rettleiing. I undervisningsveke sju skal studentane ha levert og fått godkjent eit detaljert utkast til pensumlista. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjente for å utlevert heimeeksamen. Eksamen består av ein 7-dagars heimeeksamen med eit omfang på 10 sider, der oppgåva skal spegla relevansen av det utvalde materialet for forskingsintensjonane til studenten. Eksamen arrangerast kvart semester, slik at studentane får høve til å være eit heilt år i eit arabisktalande land . Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Metoden for evalueringa er eit elektronisk, anonymt skjema. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust Norsk og/eller engelsk Emnet er ope for alle masterstudentar i arabisk ved UiB. Masteroppgåva skal være ei vitskapleg gransking av eit tema som studenten vél i samråd med rettleiaren eller rettleiarane. Innhaldet vil variera etter kva forskingsinteresser studenten har. Tema veljast fritt innanfor området arabisk språk og kultur. Tema kan også være av tverrfagleg art. Ved fullført mastergrad skal kandidaten ha brei generell kunnskap innanfor faget og djupnekunnskapar innanfor eit avgrensa område ha grunnleggjande kunnskap om dei sentrale problemstillingane og metodane i den valde disiplinen kunna arbeida sjølvstendig og langsiktig med problemløysing på grunnlag av faglege kunnskapar kunna setja seg inn i og vurdera kritisk teoriar, metodar og tolkingar innanfor fagområdet kunna skaffa seg og nytta kunnskap på nye område innanfor faget kunna gjennomføra eit avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer kjenna normene for akademisk skriving kunna bruka IKT-verktøy som er naudsynte for å gjennomføra eit sjølvstendig arbeid innanfor fagområdet sjølvstendig kunna halda fram med eiga kompetanseutvikling og spesialisering kunna uttrykkja på arabisk faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor eige fagområde kjenna til relevante kommunikative sjangrar kunna ta del i den offentlege debatten der denne rører ved fagområdet Bachelorgrad med spesialisering i arabisk. ARA301, ARA302, ARA303 og ARA304, eller tilsvarande. For å kunne gjennomføra dette emnet må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk eller engelsk. Det blir gitt 30 timar rettleiing. Ingen Vurderingsforma er todelt og er samansett av: 1) Ei masteroppgåve på 70-110 sider med lineavstand 1,5, når ikkje tabellar og vedlegg er medrekna. Oppgåva blir skriven på norsk eller engelsk. 2) Ei munnleg prøve som kan justera karakteren på masteroppgåva med ein bokstavkarakter. Under den munnlege prøven kan det bli aktuelt med prøving av kunnskapane til kandidaten og av evna til å tala arabisk. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Emnet skal gje studentane oversikt over og innsikt i sentrale fagtradisjonar i norsk og internasjonal arbeidslivsforsking. Emnet er ope for alle studentar som er teke opp til eit mastergradsstudium ved UiB. Undervisninga vert gitt i form av tre samlingar/seminar over tre dagar med førelesningar, gruppearbeid og diskusjon. Emnet vert evaluert jamneleg Studentane skal levere inn, i to eksemplar, ei semesteroppgåve på 10-12 sider. Ved fastsetjing av karakteren vil det bli nytta ein gradert karakterskala frå A til F.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. Emnet er opent for studentar med studierett på UiB. Læringsmål Emnet tek sikte på å gje oversyn over 1) framveksten av agrare kulturar og av hierarkiske samfunn i Norden og Nord-Europa, 2) kulturar i Middelhavsområdet, og 3) kva slags samkvem som har vore mellom Norden, andre delar av Nord- og Sentral-Europa og Middelhavsområdet. Fagleg innhald Emnet tek for seg kulturar ved Middelhavet, i Nord-Europa og i Norden. Tidsrommet som emnet dekkjer, svarar i Norden til yngre bronsealder og eldre jarnalder. Det blir lagt vekt på å gje ei overordna framstilling av utviklinga i Nord-Europa og Norden. Tolking av materiell kultur vil stå sentralt i alle tema som blir tekne opp. Emnet omfattar basisnæringar, samfunnsorganisasjon, medrekna framveksten av hierarkiske samfunn, religion og kult, og kontakten med Europa. Det gir også ei grunnleggjande oversikt over det arkeologiske materialet frå gresk og romersk kultur, og dessutan forståing av korleis desse kulturane har påverka resten av Europa. Ved fullført studium har studenten oppnådd føljande: Kunnskap Kunnskap om den overordna kulturutviklinga frå 1000 f. Kr. til 570 e.Kr. i Nord-Europa og i Norden, generelle kunnskapar om kulturar ved Middelhavet, kjennskap til den materielle kulturen i desse områda, innsikt i økonomiske, sosiale og religiøse endringar, samt kunnskap om dei ulike kontaktnettverka mellom sørlege og nordlege deler av Europa i desse periodane. Ferdigheiter Evne til å vurdere materiell kultur og å sette seg inn i varierte tekstar både på skandinaviske språk og engelsk, og i å kunne vurdere og analysere fagstoff samt evne til å kunne skrive resonnerande tekstar. Generell kompetanse Røynsle med å kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgåver som strekkjer seg over tid, samt vurdere og samanfatte informasjon henta frå ulike kjelder og sett frå ulike synsstader. Ingen. Gode kunnskapar i engelsk. Normalt 12-15 førelesingar. I tillegg til førelesningar som skal tene til å utdjupe og utfylle pensum vert det, dersom ressursane tillèt det, organisert kollokviegrupper. Obligatoriske aktivitetar knytt til emnet er materialkurs for yngre bronsealder og for eldre jernalder. Deltaking på materialkursa er ein føresetnad. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. Eksamen består av seks timers skuleeksamen. I vurderinga vil det bli nytta ein gradert karakterskala frå A til F, der F ikkje er bestått. Obligatoriske aktivitetar (materialkurs) må vere gjennomførde for å gå opp til eksamen. Ordinær eksamen blir halde kvart semester. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli inviterte til å evaluera faget. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 30 29/ 55 58 33 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. Emnet er opent for studentar med studierett på UiB. Læringsmål Emnet tek sikte på å: (1) gje ei innføring i samfunnsutviklinga, som er prega av statsdanningar og utvikling av urbane samfunn, (2) kaste ljos over endringar i agrarsamfunnet i denne perioden, (3) vise kva religiøse endringar som skjer, og (4) gje innsikt i tilhøvet mellom materiell kultur og skriftkultur. Fagleg innhald Emnet tek for seg sentrale tema i samfunnsutviklinga i Norden og Nord-Europa i tidsrommet yngre jarnalder og mellomalder. Perioden er prega av store samfunnsendringar, med etablering av nye institusjonar som kyrkje og byar, og dei første teikna til statsdanningar. Det skjer ei profesjonalisering av handel, handverk og av andre næringar som til dømes fiske. Samfunnsendringane viser seg også i den materielle kulturen. Med dei nye institusjonane får skriftkulturen innpass, og det skjer i ulik takt i dei ulike regionane. Dette er grunnen til at omgrepet historisk arkeologi ofte blir brukt om denne perioden. Emnet legg mest vekt på tilhøva i Norden og Nord-Europa. Ved fullført studium har studenten oppnådd føljande: Kunnskap Grunnleggjande kunnskap om hovudliner i kultur- og samfunnsutviklinga frå 570 e.Kr. til slutten av mellomalderen ca. 1500 i Norden og Nord-Europa med innsikt i endringar i økonomiske, sosiale og religiøse tilhøve, særleg med vekt på den materielle kulturen. Ferdigheiter Røynsle i å vurdere materiell kultur og å sette seg inn i fagtekstar både på nordiske språk og engelsk og i å kunne vurdere og analysere fagstoff, samt å kunne skrive resonnerande tekstar. Generell kompetanse Kompetanse i å planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver som strekkjer seg over tid og i å vurdere og samanfatte informasjon henta frå ulike kjelder og sett frå ulike synsstader. Ingen. Gode kunnskapar i engelsk. Normalt 10-15 førelesningar. I tillegg til førelesningar som skal tene til å utdjupe og utfylle pensum vert det, får studentane individuell tibakemelding på skrivne oppgåver (mappeevaluering). Dersom ressursane tillèt det, vert det organisert kollokviegrupper. Materialkurs knytt til emnet har obligatorisk frammøte, og deltaking er ein føresetnad for å kunna ta eksamen i emnet. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. Mappevurdering. Det blir levert tre skriftlege oppgåver i løpet av perioden det vert undervist i emnet, den første på 1500 ord, dei to andre på ca. 2000 ord. Karakteren vert fastsett ut frå ei samla vurdering av oppgåvene og progresjon. I vurderinga vil det bli nytta ein gradert karakterskala frå A til F, der F ikkje er bestått. Det vert avvikla eksamen ein gong i året, i undervisningssemesteret. Obligatoriske aktivitetar (materialkurs) må vere gjennomførde for å gå opp til eksamen. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli inviterte til å evaluera faget. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 30 29/ 55 58 33 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust / vår. Norsk og engelsk. Emnet er opent for studentar med studierett på UiB. Læringsmål Emnet tek sikte på å øve studentane med å arbeida med arkeologiske problemstillingar med integrert bruk av teori og metode. Fagleg innhald Studentane skal skriva ei semesteroppgåve på om lag 15 sider, 6000 ord, med individuell rettleiing. Tema for oppgåva blir valt av studenten i samråd med rettleiar, og kan vere ein studie av ein periode eller eit område, eventuelt begge delar. Tema kan også gå på tvers av periodar eller område. Ved fullført studium har studenten oppnådd føljande: Kunnskap Kjennskap til og innsikt i eit avgrensa emne innan arkeologifaget, og røynsle med å arbeide sjølvstendig ut frå arkeologiske problemstillingar. Ferdigheiter Røynsle i å arbeide sjølvstendig med arkeologiske problemstillingar: formulere problem, avgrense stoff, finne fram relevant litteratur og diskutere og vurdere litteratur i høve til oppsette problemstillingar og relevante metodiske og teoretiske perspektiv. Generell kompetanse Røynsle med å arbeide sjølvstendig med akademiske tekstar. ARK250 byggjer på eksamenar i ARK100-emne. Gode kunnskapar i engelsk. Undervisninga gis i form av individuell rettleiing. Rettleingane er innanfor ei ramme på fem rettleingstimar. Normalt vert det ikkje gjeve førelesningar. Rettleinga, med ei ramme på fem rettleiingstimar, inngår som ein obligatorisk del av emnet. Det krevst minst 75 prosent frammøte til rettleiinga. Eksamen består av vurdering av den skriftlege oppgåva. I vurderinga vil det bli nytta ein gradert karakterskala frå A til F, der F ikkje er bestått. Obligatoriske aktivitetar (minst 75 prosent frammøte til rettleiingstimane) må vere gjennomførde for å gå opp til eksamen. Det vert avvikla eksamen kvart semester. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli inviterte til å evaluera emnet. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 30 29/ 55 58 33 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Emnet inneber skriving av prosjektskisse. Dessutan vil det vere krav om å legge fram prosjektet på prosjektseminar der master-studentar og stipendiatar legg fram sine prosjekt. Prosjektskissa skal skrivast under rettleiing. Prosjektskissa (7-10 sider) skal gjere greie for den framtidige master-oppgåva med omsyn til problemstelling, teoretisk og metodisk orientering, gjennomgang av litteratur og omtale av kva empiriske materiale som vil bli nytta. Prosjektet skal i første rekkje ta utgangspunkt i analyse av arkeologiske data, men kan også ta utgangspunkt i teoretiske og faghistoriske emne. Tema innanfor forvaltning og formidling kan og vere aktuelle. Opptak som Master-student i arkeologi. Individuell rettleiing. Inntil 4 timar rettleiing. Godkjenning av prosjektskissa (godkjent/ikkje godkjent).
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Kurset er bygd opp rundt emnet for masteroppgåva. ARK 304 er obligatorisk. I dette spesialemnet skal studenten anten skrive ein artikkel/essay eller halde ei førelesing med utgangspunkt i individuelt pensum godkjent av rettleiar. Pensum skal vere knytt opp mot emnet for mastergradoppgåva . Opptak som Master-student i arkeologi. Undervisning skjer i form av individuell rettleiing. Inntil 2 timar rettleiing . Karakter på essay/ artikkel/ førelesing. Førelesinga skal vere på 30 minutt. Omfang av artikkel/essay skal ikkje overstige 3500 ord.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga går føre seg i første del av vårsemesteret. Undervisninga vil bli halden på engelsk. Emnet vil fokusere på sentrale metodar innan arkeologisk forskning. Emnet er obligatorisk . Følgjande vil bli vektlagt: - Typologi, klassifikasjon, romleg distribusjon Innan denne delen vil det bli lagt vekt på kategorisering og teoretisk utgangspunkt og verkty til å handtere variasjon og romleg distribusjon. - Etnoarkeologi Analogislutningar - Tekst og materiell kultur (Klassisk eller nordisk). Det er obligatorisk frammøte og det vert føresett at studenten deltek på minimum 80% av undervisninga. Det skal leverast tre obligatoriske oppgåver i samband med undervisninga. Eit essay om metode med særlig relevans for masteroppgåva på maksimum 3000 ord knytt til valfritt pensum skal leverast til frist fastsett tidleg i semester. Essayet tener som ei utdjuping i forhold til metodeavsnittet i prosjektbeskrivinga. Vurderingsform på både oppgåver og essay er godkjent/ikkje godkjent. Både dei obligatoriske oppgåvene og essayet må vere godkjent for å få godkjent emnet.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Studiet skal utvikle tankereidskap som fremjer ei kritisk haldning til vitskaplege framstellingar og andre forskingsbidrag. Gjennom skriving av ei masteroppgåve skal studenten finne emne, formulere problemstellingar og gjennomføre ei undersøking som vitnar om god fagleg vurdering og praktisk meistring av metodar og teori. Masteroppgåva kan vere basert på analyse av arkeologiske data, men oppgåver med utgangspunkt i teoretiske og faghistorike emne og tema innan forvaltning og formidling er også aktuelle. Ved vurdering av oppgåva blir det lagt vekt på: logisk oppbygging, analytisk presisjon, prøving av påstandar og handverksmessig kvalitet. Individuell rettleiing, evt. grupperettleiing, er ein vesentleg del av undervisningstilbodet på masternivå. Alle masterstudentar har krav på individuell rettleiing i arbeidet med masteroppgåva. Studentane har ikkje krav på rettleiing ut over den tida som er fastsett i rettleiingsavtalen. Det vert inngått ein rettleiingsavtale første semester i masterstudiet. Karakter på masteroppgåva og justerande muntleg eksamen. Omfanget av oppgåva skal ikkje overstige 70 tekstsider (linjeavstand 1 1/2, skrifttype 12) tabellar inkludert. Illustrasjonar og litteraturliste kan komme i tillegg. Vedlegg kan vere tillete etter godkjenning frå rettleiar.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Antikkens verd er eit sams, obligatorisk emne for studieprogrammet i antikkstudiar. Emnet vil gje eit historisk oversyn over den antikke verda, samt ei innføring i sentrale tekstar og monument. Studentane skal tileigne seg eit oversyn over antikken som studieområde. Emnet skal både leggje grunnlag for den faglege spesialiseringa i studieprogrammet og gje generell, grunnleggjande kunnskap. Studentane skal kunne gjere bruk av oppslagsverk og andre informasjonskjelder. Ingen. Engelsk frå vidaregåande skule. Undervising vert gjeve i form av førelesingar. Om lag 46 timer. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. For å kunne gå opp til eksamen, må studentane ha bestått ei obligatorisk oppgåve. Skriftleg prøve på 6 timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust/Vår Norsk. Det blir undervist på engelsk dersom det er naudsynt. Emnet er ope for alle med studierett Publisering og kommunikasjon på nettet blir ein stadig viktigare del av moderne humanistar sin måte å arbeide på. Emnet gjev grunnleggjande kunnskapar om: Vevteknologi, kjennskap til ulike formater som vert nytta ved publisering på nettet, teknologiar for å handtere desse, samt trening i tilpassing og bruk av medium for nettkommunikasjon. Emnet legg vekt på korleis teknologiane kan vurderast frå ein humanistisk ståstad, og gir praktisk kunnskap om teknologiar for publisering og kommunikasjon på nettet. Emnet skal gje studentane eit grunnlag for å kunne vurdere moglegheiter og avgrensingar ved kommunikasjonsteknologi brukt i ein humanistisk samanheng, og gjere dei i stand til å utnytte i praksis noko av det potensial som ligg i nye nettbaserte publiserings- og kommunikasjonsformer. Studentane får opplæring i akademisk skriving. Ingen. Ingen. Førelesningar i lab, 5 dobbeltimar. Undervisninga føregår i byrjinga av semesteret. Om del melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi Side. På emne der dette kan vere aktuelt vil studentane får informasjon om det ved semesterstart, og før semesterregistreringsfrista 1. februar / 1. september. Innlevering av tre skriftlege arbeid og publisering av eitt av desse på nettet innan fastsette tidsfristar i løpet av semesteret. Dei skriftlege arbeida blir vurdert til godkjent/ikkje godkjent. Mappevurdering. Studenten veljar sjølv eit av dei skriftlege arbeida som teljande til eksamen. Det blir nytta bokstavkarakterar frå A til F, der E er siste ståkarakter. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Tlf: 55 58 24 00 Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk. Det vert undervist på engelsk om naudsynt. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Emnet skal gi oversikt over datateknologiens historiske utvikling, frå tidleg konseptualisering av prinsipp for datamaskinens virkemåte til dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Den teknologiske utviklinga vil verta drøfta i eit sosialt og kulturelt perspektiv. Ein kombinasjon av førelesningar og tett oppfølging i datalaboratorium vil gje studentane ei teoretisk og praktisk innføring i emne som algoritmisk tenkemåte, ulike former for programmeringsspråk og informasjonsarkitekturar, kunstig intelligens, dataspel, internetthistorie og internett-teknologiar. Emnet er obligatorisk for bachelor med spesialisering i digital kultur. Etter fullført emne skal studenten: kunne gjera reie for sentrale aspektar ved datateknologiens historiske utvikling. ha oversikt over sosiale og kulturelle faktorar som har fungert som drivkrefter i utviklinga av datateknologi ha opparbeidd seg forståing for datamaskiner og internetts oppbygning og virkemåte. kjenne til forskjellar mellom ulike former for programmeringsspråk og informasjonsarkitekturar. kunne delta i vurdering og planlegging av programvare og informasjonssystem. Ingen. Ingen. Fire timer forelesing i uka, dels i datalab. 4 timer i veka 14 veker Totalt 56 timer Om del melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi Side. På emne der dette kan vere aktuelt vil studentane får informasjon om det ved semesterstart, og før semesterregistreringsfrista 1. februar / 1. september. For å kunne gå opp til eksamen krevjast det at studenten har deltatt i minst 75 prosent av undervisninga i emnet og i dei aktivitetane som undervisninga omfattar. Kursdeltaking blir godkjend av kursleiar. Det blir gitt obligatoriske oppgåver i samband undervisninga. Obligatoriske oppgåver vert vurdert til godkjend/ikkje godkjend. 5-timers skuleeksamen Det blir nytta bokstavkarakterar frå A til F, der E er siste ståkarakter. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk. Det vert undervist på engelsk om naudsynt. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Emnet gir ei innføring i formidling på web, med vekt på kulturformidling. Studentane vil få trening i å analysera tekstlege og visuelle uttrykksformer som er knytt til web, og dei vil få kjennskap til utviklinga og estetikken til desse utrykksformene. I tillegg vil dei få ei innføring i informasjonsarkitektur, og dei vil få kjennskap til relevant nettverksteknologi og teoriar om brukarvenleg preg. Emnet gir også ei innføring i dei tekniske sidene ved webdesign. Emnet gir innføring i dei grunnleggjande tekniske evnene som er naudsynte for å laga og publisera ein website, mellom anna HTML, CSS, bruk av bilete og lyd på web. Saman med den tekniske innføringa får studentane eit teoretisk grunnlag for å gjera grunngitte val av presentasjons- og formidlingsformer. Målet er å gjera studentane i stand til å foreta kritiske analysar av formidlingsoppgåver i humaniora i ein webkontekst, og bruka moderne teknologiar for å tilpassa kulturmateriale for web. Etter å ha tatt emnet skal studentar kunne: skrive ein tekstanalyse av ein nettstad og demonstrere kjennskap til de vanligaste websjangrane beskrive og samanlikne ulike design, skrive- og organisasjonsstrategier for webformidling skrive, kode og publisere ein enkel nettstad med XHTML, CSS og bildar, og som har design, skrive og organisasjonsstrategiar som passer innhaldet skrive ein rapport som beskriver praktisk arbeid med ein nettstad og forklarer val som er gjort Ingen. Studentar utan noko bakgrunn i HTML og CSS kan ta DIKULT100 i starten av semesteret som ei støtte til DIKULT105. Undervisninga vil ha form av førelesingar, seminar, grupperettleiing, prosjektarbeid og individuelle øvingar, og går over 14 veker. Det er to dobbelttimar førelesing og ei øvingstime kvar uke. I undervisninga blir det lagt stor vekt på skriving av tekstar for web. Studentane skal i grupper gjennomføra eit praktisk formidlingsprosjekt for web. Problemstillinga blir utforma saman med rettleiar. Om del melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi Side. På emne der dette kan vere aktuelt vil studentane får informasjon om det ved semesterstart, og før semesterregistreringsfrista 1. februar / 1. september. Studentar må løyse obligatoriske oppgåver annankvar uke gjennom heile semesteret. Nokre av desse oppgåvene vil gå inn i vurderingsmappa. Dersom studentar grunna sjukdom eller velferdsgrunnar treng utsetting, må dei sende skriftlig søknad til emneansvarleg innan kvar innleveringsfrist. Nokon oppgåver skal løysast i grupper. For å kunne gå opp til eksamen krevjast det at studenten har delteke i minst 75 prosent av undervisninga i emnet og i dei aktivitetane som undervisninga omfattar. Kursdeltaking blir godkjent av kursleiar. Studentane skal gjennom semesteret byggja opp ei mappe med teoretiske og praktiske arbeid. Mappa skal innehalde ein nettstad laga i gruppe, ein individuell rapport om arbeidet med nettstaden, ei tekstanalyse av ein nettstad og eit utval mindre arbeid. Mappa danner grunnlaget for evalueringa. Det blir nytta bokstavkarakterar frå A til F, der E er siste ståkarakter. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Tlf: 55 58 24 00 Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust/Vår Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. I dette emnet skal studentane fordjupa seg i eit sentralt emne innan digital kultur, gjennom arbeid med ei sjølvvald oppgåve. Problemstilling, opplegg og litteratur blir bestemt av studenten i samråd med rettleiaren. Bacheloroppgåva kan vera: - Ein teoretisk orientert studie. - Eit programmerings- eller systemutviklingsprosjekt. Semesteroppgåva gir studentane høve til å fordjupa seg på det området som interesserer dei aller mest innan digital kultur. Det vert gitt opplæring i reglar og normer for akademisk skriving. Emnet skal gjera studentane i stand til å utføra ei kritisk analyse av IKT i en sosial og kulturell kontekst. Fagleg og metodisk fordjuping gir grunnlag for sjølvstendige arbeidsoppgåver i yrkeslivet, og er god førebuing til forskingsinnsats på masternivå. Etter gjennomført kurs skal studentane kunne skrive analytiske tekstar med utgangspunkt i regler og normer for akademisk skriving. 60 studiepoeng i digital kultur/humanistisk informatikk eller tilsvarande. Sjå krav til forkunnskapar. Det vert gitt eit seminar i samband med emnet, der arbeidet med oppgåva blir handsama, og der studentane skal leggja fram idear og utkast til oppgåva. Seminaret går over 5-7 gonger, kvar på 2 timer. Det vert gitt individuell rettleiing i samband med semesteroppgåva. Om del melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi Side. På emne der dette kan vere aktuelt vil studentane får informasjon om det ved semesterstart, og før semesterregistreringsfrista 1. februar / 1. september. Semesteroppgåva kan anten vera ein teoretisk orientert studie eller eit prosjekt innanfor programmering eller systemutvikling. Dersom semesteroppgåva til dømes består av utvikling av ein algoritme og/eller eit program, skal det følgja med ei skriftleg utgreiing for kva arbeidsoppgåver som er forsøkt automatisert. Ei semesteroppgåve kan etter avtale også leverast som hypertekst. Dersom semesteroppgåva er av teoretisk karakter, bør omfanget vera på rundt 15 sider. Oppgåva skal ha med litteraturliste og tilvisingar til den litteraturen som er nytta. Det fagdidaktiske perspektivet vil bli teke hand om i den individuelle rettleiinga og i oppgåveseminaret, der det blir gitt undervisning i akademisk skriving. Eit obligatorisk arbeidskrav er at studentane skal leggja fram to arbeidstekstar i løpet av oppgåveseminaret. For å kunne gå opp til eksamen krevjast det at studenten har delteke i minst 75 prosent av undervisninga i emnet og i dei aktivitetane som undervisninga omfattar. Kursdeltaking blir godkjent av kursleiar. Det blir fastsett ein innleveringsfrist for semesteroppgåva. Kandidatar med ståkarakter får ein munnleg eksamen. I den munnlege prøven kan karakteren maksimalt justerast opp eller ned éin bokstav. Det blir nytta bokstavkarakterar frå A til F. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 875 876 - 900 901 - 925 926 - 950 951 - 975 976 - 1000 1001 - 1025 1026 - 1050 1051 - 1075 1076 - 1100 1101 - 1125 1126 - 1150 1151 - 1175 1176 - 1200 1201 - 1225 1226 - 1250 1251 - 1275 1276 - 1300 1301 - 1325 1326 - 1350 1351 - 1375 1376 - 1400 1401 - 1425 1426 - 1450 1451 - 1475 1476 - 1500 1501 - 1525 1526 - 1550 1551 - 1575 1576 - 1600 1601 - 1625 1626 - 1650 1651 - 1675 1676 - 1700 1701 - 1725 1726 - 1750 1751 - 1775 1776 - 1800 1801 - 1825 1826 - 1850 1851 - 1875 1876 - 1900 1901 - 1925 1926 - 1950 1951 - 1975 1976 - 2000 2001 - 2025 2026 - 2050 2051 - 2075 2076 - 2100 2101 - 2125 2126 - 2150 2151 - 2175 2176 - 2200 2201 - 2201