Vår Italiensk Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnet skal gje kjennskap til italiensk språk av i dag basert på eit pensum i grammatikk, som normalt vil vere på italiensk. ITAL201 kombinerer grammatikk og omsetjing til norsk basert på eit teoripensum og praktiske øvingar. Ved fullført emne skal kandidaten: ha ein djupare innsikt i språkvitskaplege omgrep og apparat for grammatisk analyse, ha ein djupare kunnskap om italiensk språkstruktur ha evne til å uttrykkje seg skriftleg på italiensk og vere i stand til å skrive resonnerande tekstar på italiensk omsetje middels vanskelege tekstar innan ulike sjangrar ha innsikt i kontrastive problemstillingar i omsetjing mellom norsk og italiensk kunne vidareutvikle kunnskap og dugleik på sjølvstendig vis Ingen ITAL201 føreset førekunnskapar som svarar til emna på 100-nivå. Kvar student får tilbod om 4 timar undervisning i veka i 12 veker: 2 timar seminar i omsetjing frå italiensk til norsk 2 timar førelesing i italiensk grammatikk. Studentar som skal ta eksamen i ITAL201 må ha levert ei godkjend omsetjing frå italiensk til norsk med eit refleksjonsnotat på ca 1000 ord. Eksamen i emnet er todelt: Ei prøve på tre timar i grammatikk og ei prøve på 3 timar i omsetjing frå italiensk til norsk. Grammatikkoppgåva vil vera på italiensk, og det skal svarast på italiensk. Dei to prøvene er sjølvstendige delar av eksamen i emnet og tel kvar 50 prosent av den samla karakteren i emnet. Begge eksamendelane må vere greidde i same semester. Studentane har høve til å nytte si eiga italiensk-italienske ordbok under eksamen. Ordboka skal vera fri for tilføyingar. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Italiensk Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. ITAL252 omfattar studium av sentrale tekstar i eldre italiensk litteratur. Pensum inneheld sentrale tekstar frå 1300-tallet og 1500-tallet. Tekstane skal studerast i eit litteraturhistorisk og teoretisk perspektiv. ITAL252 skal gje ei djupare og vidare forståing av eldre italiensk litteratur. Etter fullført emne skal kandidaten: - ha innsikt i dei utvalte pensumverka - ha kunnskap om den kulturhistoriske konteksten til verka - kunne bruke dei tileigna omgrepa i sjølvstendige analysar av pensumtekster - ha kunnskap om sentrale litterære omgrep - kunne analysere tekstane tematisk og i kulturhistorisk perspektiv - kunne drøfte, skriftleg og munnleg, problemstillingar knytte til pensum - kunne formidle kunnskapar innanfor eige fagområde på munnleg og skriftleg italiensk - kunne planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver som strekkjer seg over ei viss tid - kunne vidareutvikle kunnskapane sine, dugleik og forståing gjennom vidare studium og yrkesliv Ingen 100-nivå i italiensk eller tilsvarande Førelesingar og seminar 4 timer i veka i 12 veker Semesteroppgåva er rettleidd, og studentane må delta på to obligatoriske rettleiingsmøte for å ha høve til å levere oppgåva. Eksamen er todelt og vert arrangert i undervisningssemester: 1) Ei rettleidd semesteroppgåve på om lag 4000 ord skriven på italiensk. 2) Ei munnleg prøve der problemkrinsen for samtala kan hentast frå heile pensumet i emnet. Semesteroppgåva tel 40 prosent og den munnlege prøva tel 60 prosent av den samla karakteren i emnet. Kandidatar som får karakteren F på semesteroppgåva, får ikkje gå opp til munnleg eksamen. Kandidatar som får F på den munnlege prøva, får F som samla karakter for emnet. Begge eksamensdelane må vere greidde i same semester. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Det blir undervist i LITTITAL200 i vårsemesteret. LITTITAL200 omfattar studiar av sentrale tekstar i eldre italiensk litteratur i omsetjing. Pensum inneheld sentrale tekstar frå 1300-tallet og 1500-tallet, og femnar ulike litterære sjangrar. Tekstane skal studerast i eit litteraturhistorisk og teoretisk perspektiv. LITTITAL200 kan ikkje gå inn i ei spesialisering i italiensk. Undervisninga i LITTITAL200 går føre seg på norsk og blir organisert som førelesingar og seminar. Ein del av undervisninga skal være sams med studentane på ITAL202, slik at studentane vil få eit innsyn i den italienske originalteksten. LITTITAL200 blir evaluert og eventuelt justert med jamne mellomrom. LITTITAL200 har todelt eksamen: 1) ei rettleidd semesteroppgåve på ca.12-15 maskinskrivne sider (ca. 3500-5000 ord) skriven på norsk. 2) ei munnleg prøve der problemkrinsen for samtalen kan hentast frå heile pensumet i emnet. Når den endelege karakteren skal fastsetjast, tel semesteroppgåva 60 prosent og den munnlege prøva 40 prosent. Kandidatar som får karakteren F på semesteroppgåva, får ikkje gå opp til munnleg prøve. Kandidatar som får F på den munnlege prøva, får F som endeleg karakter for emnet.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Normalt vår Norsk og italiensk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i italiensk ved UiB. Målet med emnet er ei fordjuping i lingvistikk eller litteraturteori. ITAL303 er eit valemne som skal ha klår fagleg relevans for italienskstudiet og som skal danne grunnlaget for studenten si spesialisering i ein disiplin. Emnet skal gje spesialkunnskap innan lingvistikk eller litteraturteori. Etter fullført emne skal kandidaten: - kunne arbeide sjølvstendig med problemstilling på grunnlag av faglege kunnskapar. - kunne bruke på sjølvstendig måte dei teoretiske reidskapane ein har skaffa seg i litterær eller lingvistisk analyse/teori - sjøvstendig kunne halde fram med eiga kompetanseutvikling og spesialisering. Bachelorgrad med spesialisering i italiensk. Italiensk 100- og 200-nivå eller tilsvarande. Italienskfaget gjev tilbod om språkleg eller litterært spesialieringsemne dersom det er kapasitet til å gjennomføre eit opplegg det er etterspurnad etter. Emnet vil difor normalt måtte takast som eit innlånt emne frå andre fag ved fakultetet eller frå tilboda av fellesfagleg karakter på masternivå. Emnet kan òg dekkjast inn gjennom studium ved til dømes eit italiensk universitet. Emnet kan òg realiserast som ein praksiskomponent, eventuelt med pedagogiske og didaktiske teoriinnslag. Emnet som vert definert som ITAL303 og det pensumet som vert knytt til opplegget, må godkjennast av koordinator på italienskfaget. Vurderingsforma for emnet som skal utgjere ITAL303 må godkjennast av fagkoordinator for italiensk. Dersom emnet blir gjeve ved italienskfaget blir eksamen teken på slutten av semesteret. Eksamen inneheld ei fem vekers skriftleg semesteroppgåve på 5000 ord, med obligatorisk rettleiing. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Normalt vår Norsk og italiensk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i italiensk ved UiB. ITAL304 skal utgjera det teoretiske grunnlaget for det sjølvstendige arbeidet med masteroppgåva. Målet med emnet er ei fordjuping i språkleg eller litterær problemstilling. Emnet skal utformast i samråd med rettleiar. Det kan vere av litterær eller lingvistisk art, eller det kan reflektere ei tverrfagleg tilnærming til det problemet som masteroppgåva skal utforske og som dette emnet skal danne basis for. Etter fullført språkleg emne skal studenten ha god innsikt i det teoretiske og metodiske grunnlaget for det feltet som er blitt gjennomgått, og kjennskap til nyare forsking innan dette feltet. Etter fullført litterært emne skal studenten ha god innsikt i problemstillingar knytte til litteratur og litteraturteori som er blitt gjennomgått, og kjennskap til nyare forsking innan det aktuelle feltet. Dugleik Etter fullført emne skal studenten vere i stand til å gje sjølvstendig undervisning og drive utviklingsarbeid på feltet. Generell kompetanse Ved fullført emne skal studenten ha overblikk over det temaet som er gjennomgått, slik at han/ho kan gå vidare med forskingsarbeid på feltet. Bachelorgrad med spesialisering i italiensk. Italiensk 100- og 200-nivå eller tilsvarande. Undervisinga bli gitt i seminarform eller som individuell rettleiing. Om lag 8 til 12 dobbelttimar i semesteret. For å kunne gå opp til eksamen i ITAL304 må det leverast pensumliste til instituttet seinast ein månad etter siste frist for å melda seg opp til eksamen. Eksamen i ITAL304 er ei munnleg utgreiing om ei eller fleire sider av det teoretiske pensumet. Kandidaten får ei veke til å førebu det halvtimes lange innlegget sitt på, og eksamenspanelet (rettleiar og sensor) har høve til å komme med spørsmål i ein påfølgjande diskusjon. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Italiensk og norsk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i italiensk ved Universitetet i Bergen. Masteroppgåva er ei prøve i vitskapeleg arbeid innan italiensk lingvistikk eller litteraturvitskap. Masteroppgåva skal dokumentere evna hjå kandidaten til å arbeide sjølvstendig, langsiktig og systematisk med ei avgrensa problemstilling innanfor presise, faglege rammer. Oppgåva skal skrivast på italiensk og vil normalt vere på mellom 70 og 100 sider. Ein vel emne for masteroppgåva i samråd med faglærarane i byrjinga av det andre semesteret. Masterstudenten får oppnemnt ein rettleiar på grunnlag av innsend prosjektskisse. Alle masterstudentar har rett til individuell rettleiing på grunnlag av rettleiingskontrakt. Ved fullført mastergrad skal kandidaten ha brei generell kunnskap innanfor faget og djupnekunnskap innanfor eit avgrensa område ha grunnleggjande kunnskap om den valde disiplinens sentrale problemstillingar og metodar kunne arbeide sjølvstendig og langsiktig med problemløysning på grunnlag av faglege kunnskapar kunne setje seg inn i og vurdere kritisk teoriar, metodar og tolkingar innanfor fagområdet kunne skaffe seg og gjere bruk av kunnskap på nye område innanfor faget kunne gjennomføre eit avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer meistre normene for akademisk skriving meistre IKT-verktøy som er naudsynt for å gjennomføre eit sjølvstendig arbeid innanfor fagområdet sjølvstendig kunne halde fram med eiga kompetanseutvikling og spesialisering kunne formidle på italiensk faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor eige fagområde meistre relevante kommunikative sjangrar kunne delta i den offentlege debatten som gjeld fagområdet Bachelorgrad med spesialisering i italiensk. Italiensk 100- og 200-nivå eller tilsvarande. Det blir gjeve inntil 30 timar med rettleiing. Masterstudentane må inngå rettleiingskontrakt med rettleiaren sin. Ei masteroppgåve på 70-100 sider, skriven på italiensk. Ei munnleg prøve som kan justere karakteren på masteroppgåva med ein bokstavkarakter. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Annakvar vår (partalsår) Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Målet er å gi basiskunnskapar om det japanske samfunnet og om korleis det har utvikla seg til ein moderne nasjon. Studiet gir breie kunnskapar i realia (geografi, historiske epokar), og forståing for Japans kulturelle verdigrunnlag og historiske utvikling. Det blir kasta lys over ulike sider ved det moderne samfunnet, som utdanning, arbeidsliv, religiøsitet, familieproblematikk, minoritetar og tilhøvet til nabostatane. For dei som studerer det japanske språket, er dette emnet ei hjelp til å setja språket inn i ein vidare samanheng. JAP101 eller tilsvarande er obligatorisk i ei spesialisering i japansk ved UiB. Ingen Undervisninga blir gitt i form av førelesingar, studentpresentasjonar og bruk av multimedia. 3 timer per veke i 12 veker. For å få gå opp til eksamen, skal studenten halde ein munnleg presentasjon om eit godkjend emne med støtteark eller liknande for medstudentar. Presentasjonen blir vurdert som godkjend / ikkje godkjend. 4 timar skriftleg eksamen. Eksamen blir arrangert i semester med undervisning, men moglegheit for å ta ny eksamen i det påfølgjande semesteret. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no eller studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Annakvar vår (partalsår) Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Målet er å gi ein teoretisk og praktisk introduksjon til det japanske språket med vekt på grammatikk, vokabular og skriftteikn. Studentane skal få ei forståing av språksystemet og lære grunnleggjande grammatikk, vokabular, dei to stavingssystema og om lag 150 kinesiske teikn. Hovudvekta ligg på normalt formelt språk, men uformelle former blir også introdusert. Studentane skal og få oppøving i munnleg dugleik, og parallelt med språkinnlæringa får dei grunnleggjande kulturell innsikt og kjennskap til daglegliv og skikkar. Studentane skal få eit språkleg nivå tilsvarande Japanese Language Proficiency Test, nivå 4. Ingen Undervisninga vil bli gitt i form av forelesingar og gruppearbeid. 4 timar forelesing og 2 timar samtalegrupper i veka i 12 veker. Dette emnet har jamlege obligatoriske heimeoppgåver . For å kunna gå opp til eksamen må studenten levera inn desse oppgåvene og få godkjend 75 prosent av dei. I tillegg blir det arrangert korte, skriftlege testar kvar månad, og studentane må ha greidd minst 3 av desse for å kunne ta eksamen i emnet. Det er obligatorisk oppmøte i samtalegruppene. Samla godkjende arbeidskrav er gyldige i eitt semester utover undervisningssemesteret . Skriftleg eksamen på 3 timar i lesedugleik, grammatikk og skrivedugleik. Eksamen blir arrangert i semester med undervisning, med moglegheit for å ta ny eksamen i det påfølgjande semesteret. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no ellerstudieveilder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
God dugleik i engelsk Undervisninga vil bli gitt i form av førelesingar og gruppearbeid. Det er om lag 8 timar undervisning i uka. Vår Engelsk Dette er eit tilbod til studentar som ønskjer å lære moderne mandarin over basisnivået. Studentane skal skaffe seg praktisk dugleik i moderne mandarin, både skriftleg og munnleg. Dei skal skaffe seg eit vokabular på 400 ord knytte til daglegliv og universitetskvardag, samt 200 nye skriftteikn. Dei skal óg verte kjende med vanlege sosiale og kulturelle aktivitetar i Kina. Korrekt uttale vektleggjast. Etter fullført emne skal studentane kunne konversere, lese og skrive om daglegliv og universitetskvardag, og kunne fortelja att korte historier. KIN102 eller tilsvarande kunnskapar. Dette kurset har obligatorisk frammøte i undervisninga og jamlege obligatoriske heimeoppgåver. For å kunna gå opp til eksamen må studenten levera inn desse oppgåvene og få godkjend 75 prosent av dei, og være til stades på 75% av undervisningstimane. Skriftleg eksamen på tre timar, med justerande munnleg. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Eksamen blir arrangert i semester med undervisning, med moglegheit til å ta eksamen i følgjande semester. For å kunne ta eksamen i påfølgjande semester, må dei obligatoriske oppgåvene vere godkjend i undervisningssemesteret. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F der F er stryk. I samband med instituttet sitt arbeid for å betre studiet blir kursets studieopplegg jamt evaluert, m.a. ut frå tilbakemeldingar frå studentane. Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga vil bli gitt i form av førelesingar og gruppearbeid. Det er om lag 8 timar undervisning i uka. Vår Engelsk Dette er eit tilbod til studentar som ønskjer moderne mandarin over basisnivået. Studentane skal skaffe seg praktisk dugleik i moderne mandarin, både skriftleg og munnleg. Dei skal meistre eit vokabular på 700 ord knytte til kvardags- og samfunnsliv, samt lære 300 nye skriftteikn. Dei skal óg lære å uttrykkje eigne synspunkt på ulike tema. Korrekt uttale vektleggast. Etter fullført emne skal studentane kunne lese og skrive om kvardags- og samfunnsliv og uttrykkje eigne synspunkt. Dei skal kunne delta i spontan konversasjon og rapportere i relativ detalj om alminnelege hendingar. KIN103 eller tilsvarande kunnskapar. (Førelesningane på KIN103 byrjar i starten av semesteret, mens KIN104 tar over i midten av semesteret). God dugleik i engelsk Dette emnet har obligatorisk frammøte i undervisninga og jamlege obligatoriske heimeoppgåver. For å kunne gå opp til eksamen må studenten levere inn desse oppgåvene og få godkjent 75 prosent av dei, og vere til stades på 75% av undervisningstimane. Skriftleg eksamen på tre timar, med justerande munnleg. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Eksamen blir arrangert i semester med undervisning, med moglegheit til å ta eksamen i følgjande semester. For å kunne ta eksamen i påfølgjande semester, må dei obligatoriske oppgåvene vere godkjende i undervisningssemesteret. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F der F er stryk. I samband med instituttet sitt arbeid for å betre studiet blir emnets studieopplegg jamt evaluert, m.a. ut frå tilbakemeldingar frå studentane. Studierettlaiar@if.uib.no eller studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Emnet strekk seg over to semester, med oppstart om hausten og eksamen om våren. Engelsk Dette er eit tilbod til studentar som ønskjer grunnopplæring i moderne mandarin. Mandarin er hovudspråket i mellom anna fastlands-Kina og Taiwan, og er inngangsporten til ei av verdas eldste sivilisasjonar. Det er det språket i verda som har flest morsmålsbrukarar. Studentane skal tileigne seg praktisk dugleik i moderne mandarin, både skriftleg og munnleg. Dei skal lære seg god uttale ved hjelp av transkripsjonssystemet Hanyu pinyin, eit grunnleggjande vokabular, samt eit visst tal skriftteikn. Etter fullført emne skal studentane kunne lese enkle tekstar og føre ein enkel samtale på mandarin. Generell studiekompetanse God dugleik i engelsk. Undervisninga vil bli gitt i form av førelesingar og gruppearbeid. Dette kurset har jamlege obligatoriske heimeoppgåver. For å kunna gå opp til eksamen må studenten levera inn desse oppgåvene og få godkjend 75 prosent av dei. Munnleg prøve på 15-20 minutt. Eksamen blir arrangert i vårsemesteret, etter to semester med undervisning. Det er moglegheit for å ta ny eksamen i påfølgjande haustsemester. For å kunne ta eksamen om hausten, må dei obligatoriske oppgåvene vere godkjend i undervisningssemestra. Det vert nytta karakterskala gradert frå A til F. I samband med instituttet sitt arbeid for å betre studiet blir kursets studieopplegg jamt evaluert, m.a. ut frå tilbakemeldingar frå studentane. studierettleiar@if.uib.no Universitetet i Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga strekk seg over to semester, med oppstart om hausten og eksamen om våren. Engelsk Dette er eit tilbod til studentar som ønskjer vidaregåande innføring i moderne mandarin. Studentane skal tileigne seg praktisk dugleik i moderne mandarin, både skriftleg og munnleg. Dei skal tileigne seg eit utvida vokabular og eit visst tal skriftteikn. Emnet gir og ein praktisk gjennomgang av grunntrekka i grammatikken. Etter fullført emne skal studentane kunne lese og skrive enkle tekstar, og føre samtalar om daglegdagse tema på mandarin. KIN621/KIN101 eller tilsvarande kunnskapar. God dugleik i engelsk. Undervisninga vil bli gitt i form av førelesingar og gruppearbeid. Dette kurset har jamlege obligatoriske heimeoppgåver. For å kunna gå opp til eksamen må studenten levera inn desse oppgåvene og få godkjend 75 prosent av dei. Skriftleg eksamen på tre timar, med justerande munnleg. Eksamen blir arrangert om våren, etter to semester med undervisning. Det er moglegheit for å ta eksamen i følgjande haustsemester. For å kunne ta eksamen om hausten, må dei obligatoriske oppgåvene vere godkjend i undervisningssemestra. Det vert nytta karakterskala gradert frå A til F. I samband med instituttet sitt arbeid for å betre studiet blir kursets studieopplegg jamt evaluert, m.a. ut frå tilbakemeldingar frå studentane. studierettleiar@if.uib.no Universitetet i Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Norsk. Strukturen i emnet er todelt. Den første delen tek opp offentleg helsepolitikk, medan den andre delen tek opp folkelege førestellingar av helse i eit kulturelt og historisk perspektiv. I den første delen vert det gjeve ei innføring i historia til den offentlege helsepolitikken og korleis slik politikk kan analyserast. Kva er grunngjevinga for bestemte trusseloppfatningar, kva har vore avgjerande for val av midlar og metodar, korleis har ulike delar vorte sett saman til ein meir heilskapleg offentleg helsepolitikk, og kva kan ein seie om resultata? I den andre delen vert det gjeve ein introduksjon til helsesystemet som eit kulturelt system. I helsesystemet finn ein både autorisert og ikkje-autorisert medisin. Innanfor det kulturelle perspektivet vert hovudvekta lagt på den folkelege tanke- og idéverda og dei førestellingane knytt til sjukdom og behandling som ein finn der. Den modellen av helsesystemet som vert presentert er ikkje bunden til tid og stad, og opnar difor opp for folkemedisin / alternativ medisinsk dokumentasjon både i eit historisk og eit notidsperspektiv. Det vert gjeve 12 dobbelttimar undervisning på emnet. Undervisinga kan ha form delvis som forelesing og delvis som seminar. Emnet vert evaluert jamleg. Seks timars skuleeksamen. Det vert nytta bokstavkarakterar på ein skala frå A til F. Denne eksamenen er open for personar utan studierett. Vår Norsk HEMB250 Emnet er ope for studentar med studierett ved UiB. Personar utan studierett kan òg gå opp til eksamen i dette emnet. Læringsmål Studiet skal gje innsikt i kvifor og korleis det offentlege har arbeidd for å fremje helse i befolkninga og i teoretiske og metodiske perspektiv på dette arbeidet. Emnet skal bidra med kunnskap om korleis relasjonen mellom det offentlege og det alternative på helse- og sjukdomsfeltet vert uttrykt. Fagleg innhald Strukturen i emnet er todelt. Den første delen tek opp offentleg helsepolitikk, medan den andre delen tek opp folkelege førestellingar av helse i eit kulturelt og historisk perspektiv. I den første delen vert det gjeve ei innføring i historia til den offentlege helsepolitikken og korleis slik politikk kan analyserast. Kva er grunngjevinga for bestemte trusseloppfatningar, kva har vore avgjerande for val av midlar og metodar, korleis har ulike delar vorte sett saman til ein meir heilskapleg offentleg helsepolitikk, og kva kan ein seie om resultata? I den andre delen vert det gjeve ein introduksjon til helsesystemet som eit kulturelt system. I helsesystemet finn ein både autorisert og ikkje-autorisert medisin. Innanfor det kulturelle perspektivet vert hovudvekta lagt på den folkelege tanke- og idéverda og dei førestellingane knytt til sjukdom og behandling som ein finn der. Den modellen av helsesystemet som vert presentert er ikkje bunden til tid og stad, og opnar difor opp for folkemedisin / alternativ medisinsk dokumentasjon både i eit historisk og eit notidsperspektiv. Ved fullført emne har studentane kunnskap om kvifor det offentlege har arbeidd med befolkninga si helse, korleis det offentlege har søkt å fremje helse og kva helsepolitikken har hatt å seie. Emnet skal også gje studentane innsikt i det ikkje-autoriserte helsevesenet, kvifor nokon vel alternative behandlingsformer og kven som gjer det. Dette skal føre til forståing for kva kulturell meining dette kan få for den enkelte, og refleksjon knytt til kulturelle endringar, men også for kritisk resonnement i utviklinga av helsesystemet. Ingen Ingen Det vert gjeve 12 dobbelttimar undervisning på emnet. Undervisinga kan ha form delvis som forelesing og delvis som seminar. Ingen Seks timars skuleeksamen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett. Det vert nytta bokstavkarakterar på ein skala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet. Studierettleiar@ahkr.uib.no200 Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår KUVI255 Emnet er ope for studentar med studierett ved UiB. Læringsmål Emnet er retta mot kulturelle uttrykk og prosessar i kvardagen. Gjennom studiet skal studenten få innsikt i korleis verdiar, vanar og handlingar er knytte til ulike og ofte skiftande livsformer og identitetar. Notida står sentralt, men kulturhistoria vert sett på som eit viktig rammeverk for å forstå korleis alternative måtar å forma kvardagen på, oppstår. Fagleg innhald Emnet rettar seg mot kulturelle uttrykk, problemområde og prosessar i kvardagen. Teoriar skal fungera som reiskapar for å gripa kompleksiteten i det daglege. Relevante tema er skaping av sosiale og kulturelle nettverk, søk etter opplevingar i den reelle så vel som i den virtuelle verda. Kvardagen står i eit spenningsfelt mellom etablerte og fleksible kulturmønster, som til dømes høgtider og livssyklusar. Han omfattar også dei fysiske omgjevnadane. Gjennom materielle former og gjenstandar vert både private og offentlege rom skapte. Desse er med på å forma både åtferd og oppfatningar av kvardagen. I ei global verd vert den lokale staden kopla til så vel vern som til skaping og omforming av tradisjonar. Dette er ein prosess der markering og profilering av det regionale står sentralt. Ei anna viktig side ved kvardagen er samanhangen med kulturelle praksisformer, styrde av kunnskap og kompetanse basert på tradisjon og innøvd handling. Kvardagslivet gjev også ein særs viktig grorbotn for ymse folkelege rørsler. Desse kan oppstå både som alternativ til og protest mot offentlege etablerte fellesskap. Tema som omfattar studiet av kvardagen kan nemnast i stikkordsform: materiell kultur med gjenstandar og fysiske manifestasjonar i det private og fysiske rommet, utøving av kvardagsleg verksemd med vekt på kunnskap og kompetanse i tradisjonsbaserte og innøvde handlingar og det folkelege organisasjonslivet med opphav både i lokale miljø og globale nettverk. Slike rørsler kan vera norskdomsrørsla, lekmannsrørsla, miljørørsla og Slow Food-rørsla for å nemna nokre. Kunnskapar Etter fullført studium skal studenten ha oppnådd kompetanse til å skildra og analysera forandringane ved viktige sider av dagleglivet både frå eit historisk og eit notidsperspektiv. Ferdigheiter Resultata av analysen der materielle og kulturelle og sosiale uttrykk står i sentrum, skal studenten kunna formidla skriftleg så vel som i munnleg form. Generell kompetanse Studenten har lært å skildra livsformer med vekt på dei materielle, sosiale og kulturelle sidene av dagleglivet med blikk på dei store samfunnsstrukturane. Det er nødvendig å utforska samspelet mellom prosessane på mikro- og makronivå for å kunna forstå og forklara brot med tidlegare livsformer så vel som framvoksteren av nye. Ingen Instituttet rår til at studentane har teke eksamen i KUVI101 før dei startar på KUVI105. Normalt om lag 12 førelesingar. Undervisinga blir gjeve gjennom førelesingar, seminar og omvisingar, eventuelt med ein mindre ekskursjon. Det vertlagt vekt på ulike empiriske nedslagsfelt i pensum og undervising som vil variera alt etter kven som underviser til ei kvar tid. Ingen Emnet har heimeeksamen på 7 dagar og etterfylgjande munnleg eksamen. Oppgåva skal ha et omfang på 3000 ord, omkring 8 sider. Oppgåva tel 80 % og munnleg eksamen tel 20% av samla karakter i emnet. Ordinær eksamen blir halden kvart undervisningssemester . Obligatoriske aktivitetar må vere gjennomførde for å gå opp til eksamen. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet. Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. Vår og haust. KUVI256 Emnet er opent for studentar med studierett ved UiB. Læringsmål KUVI106 tek sikte på å gje ei innføring i korleis kjønn og seksualitet kan analyserast frå eit kulturvitskapleg perspektiv, både i vår eiga tid og i andre historiske periodar. Sentrale spørsmål dreier seg om kulturelle konstruksjonar og iscenesetjingar av kjønn og seksualitetar. Fagleg innhald KUVI106 rettar søkjelys på den kulturelle konstruksjonen av kjønn og seksualitetar, og søkjer å avdekkja dei kulturelle mønstra som er med å forma individa til dei tilsynelatande faste kategoriane mann og kvinne, hetero og homo. Emnet fokuserer på korleis meiningsinnhaldet i kjønns- og seksualitetskategoriane blir produsert, reprodusert og eventuelt endra. Teoretisk vil emnet trekkja vekslar på kulturteori og generell kjønnsteori. Kunnskapar: Ved fullført emne skal studentane ha kunnskap om ulike måtar å analysera kjønn og seksualitet ut frå eit kulturvitskapleg perspektiv. Ferdigheiter: Studentane har fått kjennskap til relevante problemstillingar og forskingsarbeid innan fagområdet. Generell kompetanse: Studentane kan skriva ein resonnerande tekst og kan kommunisera om faglege tema med andre med bakgrunn innan fagområdet. Ingen. Ingen. Undervisinga blir gjeve i form av førelesingar og seminar. Normalt omkring 10 førelesingar. Studenten skal skriva to oppgåver med oppgjeve emne. Kvar oppgåve skal vera på om lag 1200 ord (ca. 3 sider). Faglærar gjev skriftleg tilbakemelding på oppgåva, men inga rettleiing ut over dette. Fristar for innleveringar blir kunngjort i Studentportalen. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i to semester etter det undervisingssemesteret dei vart godkjende. Seks timars skuleeksamen. Ordinær eksamen blir halden kvart semester. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera oppfylte for å kunna møta til eksamen. Det blir nytta bokstavkarakterar på ein skala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet. Studierettleiar@ahkr.uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår KUVI105 Emnet er ope for studentar med studierett ved UiB. Læringsmål Emnet er retta mot kulturelle uttrykk og prosessar i kvardagen. Gjennom studiet skal studenten få innsikt i korleis verdiar, vanar og handlingar er knytte til ulike og ofte skiftande livsformer og identitetar. Notida står sentralt, men kulturhistoria vert sett på som eit viktig rammeverk for å forstå korleis alternative måtar å forma kvardagen på, oppstår. Fagleg innhald Emnet rettar seg mot kulturelle uttrykk, problemområde og prosessar i kvardagen. Teoriar skal fungera som reiskapar for å gripa kompleksiteten i det daglege. Relevante tema er skaping av sosiale og kulturelle nettverk, søk etter opplevingar i den reelle så vel som i den virtuelle verda. Kvardagen står i eit spenningsfelt mellom etablerte og fleksible kulturmønster, som til dømes høgtider og livssyklusar. Han omfattar også dei fysiske omgjevnadane. Gjennom materielle former og gjenstandar vert både private og offentlege rom skapte. Desse er med på å forma både åtferd og oppfatningar av kvardagen. I ei global verd vert den lokale staden kopla til så vel vern som til skaping og omforming av tradisjonar. Dette er ein prosess der markering og profilering av det regionale står sentralt. Ei anna viktig side ved kvardagen er samanhangen med kulturelle praksisformer, styrde av kunnskap og kompetanse basert på tradisjon og innøvd handling. Kvardagslivet gjev også ein særs viktig grorbotn for ymse folkelege rørsler. Desse kan oppstå både som alternativ til og protest mot offentlege etablerte fellesskap. Tema som omfattar studiet av kvardagen kan nemnast i stikkordsform: materiell kultur med gjenstandar og fysiske manifestasjonar i det private og fysiske rommet, utøving av kvardagsleg verksemd med vekt på kunnskap og kompetanse i tradisjonsbaserte og innøvde handlingar og det folkelege organisasjonslivet med opphav både i lokale miljø og globale nettverk. Slike rørsler kan vera norskdomsrørsla, lekmannsrørsla, miljørørsla og Slow Food-rørsla for å nemna nokre. Kunnskapar Etter fullført studium skal studenten ha oppnådd kompetanse til å skildra og analysera forandringane ved viktige sider av dagleglivet både frå eit historisk og eit notidsperspektiv. Ferdigheiter Resultata av analysen der materielle og kulturelle og sosiale uttrykk står i sentrum, skal studenten kunna formidla skriftleg så vel som i munnleg form. Generell kompetanse Studenten har lært å skildra livsformer med vekt på dei materielle, sosiale og kulturelle sidene av dagleglivet med blikk på dei store samfunnsstrukturane. Det er naudsynt å utforska samspelet mellom prosessane på mikro- og makronivå for å kunna forstå og forklara brot med tidlegare livsformer så vel som framvoksteren av nye. Ingen Instituttet rår til at studentane har teke eksamen i KUVI101 før dei startar på KUVI255. Normalt om lag 12 førelesingar. Undervisinga blir gjeve gjennom førelesingar, seminar og omvisingar, eventuelt med ein mindre ekskursjon. Det vert lagt vekt på ulike empiriske nedslagsfelt i pensum og undervisning som vil variera alt etter kven som underviser til ei kvar tid. Det er obligatorisk å møta til rettleiing under arbeidet med semesteroppgåva. Eksamen er sett saman av ei skriftleg bacheloroppgåve og ein munnleg eksamen. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på 5000 - 6000 ord (12-15 sider). Framstillinga skal vera dokumentert med tilvisingar til litteratur og kjelder. Den munnlege prøva justerer karakteren på bacheloroppgåva. Begge eksamensdelane skal avleggjast i undervisningssemesteret . Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet. Studierettleiar@ahkr.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår KUVI106 Emnet er opent for studentar med studierett på UiB. Læringsmål KUVI106 tek sikte på å gje ei innføring i korleis kjønn og seksualitet kan analyserast frå eit kulturvitskapleg perspektiv, både i vår eiga tid og i andre historiske periodar. Sentrale spørsmål dreier seg om kulturelle konstruksjonar og iscenesetjingar av kjønn og seksualitetar. Fagleg innhald KUVI106 rettar søkjelys på den kulturelle konstruksjonen av kjønn og seksualitetar, og søkjer å avdekkja dei kulturelle mønstra som er med å forma individa til dei tilsynelatande faste kategoriane mann og kvinne, hetero og homo. Emnet fokuserer på korleis meiningsinnhaldet i kjønns- og seksualitetskategoriane blir produsert, reprodusert og eventuelt endra. Teoretisk vil emnet trekkja vekslar på kulturteori og generell kjønnsteori. Kunnskapar: Ved fullført emne skal studentane ha kunnskap om ulike måtar å analysera kjønn og seksualitet ut frå eit kulturvitskapleg perspektiv. Ferdigheiter: Studentane har fått kjennskap til relevante problemstillingar og forskingsarbeid innan fagområdet. Generell kompetanse: Studentane kan skriva ein resonnerande tekst og kan kommunisera om faglege tema med andre med bakgrunn innan fagområdet. Ingen Instituttet rår til at ein har teke eksamen i KUVI101-A før ein tar til på KUVI256. Normalt 10 førelesingar, samt rettleiing på bacheloroppgåva. Studentane skal i arbeidsprosessen levera bacheloroppgåva i to utkast til fastsette tidspunkt. Det første utkastet skal innehalda ei skisse av temaet, førebels disposisjon og kort utgreiing om relevant litteratur. Dette utkastet er basis for diskusjon mellom rettleiar og student. Det andre utkastet er ei ferdig utforma oppgåve som vil bli diskutert og kommentert av rettleiar og student. Studenten leverer så den endelege versjonen av oppgåva. Eksamen er sett saman av ei skriftleg bacheloroppgåve og ein munnleg eksamen. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på 5000 - 6000 ord (12-15 sider). Framstillinga skal vera dokumentert med tilvisingar til litteratur og kjelder. Den munnlege prøva justerer karakteren på bacheloroppgåva. Begge eksamensdelane skal avleggjast i undervisningssemesteret . Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli inviterte til å evaluera faget. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 30 29/ 55 58 33 70 Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår HEMB111 Emnet er ope for studentar med studierett ved UiB. Læringsmål Studiet skal gje innsikt i kvifor og korleis det offentlege har arbeidd for å fremje helse i befolkninga og i teoretiske og metodiske perspektiv på dette arbeidet. Emnet skal bidra med kunnskap om korleis relasjonen mellom det offentlege og det alternative på helse- og sjukdomsfeltet vert uttrykt. Fagleg innhald Strukturen i emnet er todelt. Den første delen tek opp offentleg helsepolitikk, medan den andre delen tek opp folkelege førestellingar av helse i eit kulturelt og historisk perspektiv. I den første delen vert det gjeve ei innføring i historia til den offentlege helsepolitikken og korleis slik politikk kan analyserast. Kva er grunngjevinga for bestemte trusseloppfatningar, kva har vore avgjerande for val av midlar og metodar, korleis har ulike delar vorte sett saman til ein meir heilskapleg offentleg helsepolitikk, og kva kan ein seie om resultata? I den andre delen vert det gjeve ein introduksjon til helsesystemet som eit kulturelt system. I helsesystemet finn ein både autorisert og ikkje-autorisert medisin. Innanfor det kulturelle perspektivet vert hovudvekta lagt på den folkelege tanke- og idéverda og dei førestellingane knytt til sjukdom og behandling som ein finn der. Den modellen av helsesystemet som vert presentert er ikkje bunden til tid og stad, og opnar difor opp for folkemedisin / alternativ medisinsk dokumentasjon både i eit historisk og eit notidsperspektiv. Ved fullført emne har studentane kunnskap om kvifor det offentlege har arbeidd med befolkninga si helse, korleis det offentlege har søkt å fremje helse og kva helsepolitikken har hatt å seie. Emnet skal også gje studentane innsikt i det ikkje-autoriserte helsevesenet, kvifor nokon vel alternative behandlingsformer og kven som gjer det. Dette skal føre til forståing for kva kulturell meining dette kan få for den enkelte, og refleksjon knytt til kulturelle endringar, men også for kritisk resonnement i utviklinga av helsesystemet. Ingen Instituttet rår til at ein har teke eksamen i KUVI101 før ein tar til på KUVI259. Det vert gjeve 12 dobbelttimar undervisning på emnet. Undervisinga kan ha form delvis som forelesing og delvis som seminar. Studentane skal i arbeidsprosessen levera bacheloroppgåva i to utkast til fastsette tidspunkt. Det første utkastet skal innehalda ei skisse av temaet, førebels disposisjon og kort utgreiing om relevant litteratur. Dette utkastet er basis for diskusjon mellom rettleiar og student. Det andre utkastet er ei ferdig utforma oppgåve som vil bli diskutert og kommentert av rettleiar og student. Studenten leverer så den endelege versjonen av oppgåva. Eksamen er sett saman av ei skriftleg bacheloroppgåve og ein munnleg eksamen. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på 5000 - 6000 ord (12-15 sider). Framstillinga skal vera dokumentert med tilvisingar til litteratur og kjelder. Den munnlege prøva justerer karakteren på bacheloroppgåva. Begge eksamensdelane skal avleggjast i undervisningssemesteret . Det vert nytta bokstavkarakterar på ein skala frå A til F, der F er stryk. Studierettleiar@ahkr.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. Emnet er opent for studentar med studierett på UiB. Læringsmål: KUVI 202 har som mål å gje innføring i kunnskapsbasert formidling. Emnet tek sikte på å utvikla teoretisk innsikt, kreativ tenking og praktisk dugleik når det gjeld å få fram kunnskap og bestemte bodskapar til ulike målgrupper. Forståinga av samspelet mellom teori og praksis i ein formidlingsstrategi og av valet mellom formidlingsformer blir tileigna ved at studentane utviklar eit eige formidlingskonsept under tett oppfølgjing av den emneansvarlege. Fagleg innhald: KUVI 202 legg vekt på ein læringsprosess i kulturfagleg formidling som knyter saman teoretisk og praktisk kunnskap. Det blir gjeve innsyn i og kunnskap om tradisjonelle så vel som nyare formidlingsformer, som utstilling, ulike slag installasjon, kulturløype, temakveld, biletspel, festival og musikkevenement. Det blir gjeve innsyn i prinsippa for god formidling gjennom val av og samspel mellom bilete, gjenstand, tekst, lyd, lys, lukt og rom. Noko av læringa går føre seg i samarbeid med fleire museum. Her får studentane høve til å diskutera og evaluera kunnskapsinnhald, form og formidlingspotensial i ulike utstillingar. Kunnskapar: Ved endt studium har studentane fått breid kunnskap om grunnleggjande teoriar, metodar og omgrep innafor kulturfagleg formidling og har definert dette i eit praktisk konsept. Ferdigheiter: Studentane kjenner til og kan bruka relevante metoder for forsking og fagleg utviklingsarbeid på ein sjølvstendig måte. Dei kan også skriva ein resonnerande tekst. Generell kompetanse: Studentane kan utføra prosjektbasert arbeid, planleggja og gjennomføra arbeidsoppgaver som strekkjer seg over tid og kan meistra relevante kommunikative sjangrar. Ingen. Instituttet anbefaler at ein har avlagt eksamen i KUVI101 og KUVI102 og i to valfrie emne på 100-nivå i kulturvitskap før ein startar på KUVI202, men dette er ikkje eit krav. Normalt 10-12 førelesingar. Undervisinga er basert på førelesingar og seminar, samt ein ekskursjon. Mykje av arbeidet er prosjektorganisert. Studentane blir organiserte i grupper med frå 3 til 5 medlemmer. Gruppa utarbeider konsept og tekstar til det valte formidlingsprosjektet i samråd med faglærar. Ei anna arbeidsform kan vera å gje ei skriftlig evaluering av til dømes eksisterande utstillingar, festivalar og spel. Faglærar gjev minst to rettleiingar på gruppa sitt arbeid i løpet av semesteret. Studentane fører loggbok over arbeidet. Loggboka, som dokumenterer prosess og medverknad, skal signerast av alle i gruppa, og leverast inn saman med prosjektoppgåva. Frist for innlevering blir publisert i Studentportalen. Obligatoriske undervisningsaktivitetar er gyldige i to semester etter det undervisningssemesteret dei vart godkjende. Eksamen er knytt til resultatet av gruppa sitt arbeid, og evalueringa er todelt. Fyrste del er ei vurdering av gruppa sitt skriftlege fellesarbeid, prosjektoppgåva, som vil få ein felles bokstavkarakter. Andre del er ein individuell justerande munnleg eksamen knytt til gruppearbeid og fellespensum. Eksamen blir berre arrangert i vårsemesteret. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera oppfylde for å kunne møte til eksamen. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli inviterte til å evaluera faget. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 30 29/ 55 58 33 70 Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. KUVI258 Emnet er ope for studentar med studierett ved UiB. Personar utan studierett kan òg gå opp til eksamen i dette emnet. Læringsmål Emnet skal gje føresetnader for å forstå musea sin funksjon og virkemåte og den rolla dei spelar i samfunnet. Fagleg innhald Museologi tematiserer musea si tyding og rolle i samfunnet som eit felt for produksjon av førestillingar om fortid og samfunn. Emnet tar opp spørsmål som: Kva er eit museum? Kva for museum finst? Korleis endrar musealiseringa statusen til ein gjenstand, og korleis skjer overgangen frå "vanlege ting" til "kulturarv". Kunnskapar: Studentane har fått kunnskapar om museumsfeltet og dei sentrale oppgåvene som musea har og kan gjera greie for teoretiske perspektiv som er relevante for feltet. Ferdigheiter: Vidare har dei tileigna seg evne til kritisk refleksjon i forhold til musea si rolle og funksjon, også i forhold til konkret museumsarbeid. Generell kompetanse: Studentane kan kommunisera om faglege tema med andre med bakgrunn innafor same fagområdet. Ingen. Instituttet anbefaler at ein har avlagt eksamen i KUVI101 og KUVI102 og i to valfrie emne på 100-nivå i kulturvitskap før ein startar på KUVI203. Normalt 13 førelesingar, og 5 arbeidsseminar. Undervisninga blir gjeve som førelesingar, seminar og ekskursjonar som vil tematisera verksemda til utvalde museum og samlingar. Ingen. Eksamen er ein 7-dagars heimeeksamen med ei justerande munnleg prøve. Det skriftlege eksamensarbeidet skal vera på om lag 3000 ord (ca. 8 sider). Ordinær eksamen blir halden kvart vårsemester. Eksamen er open for personar utan studierett. Det blir nytta bokstavkarakterar på ein skala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet. Studierettleiar@ahkr.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår KUVI203 Emnet er ope for studentar med studierett ved UiB. Læringsmål: Emnet skal gje føresetnader for å forstå musea sin funksjon og virkemåte og den rolla dei spelar i samfunnet. Fagleg innhald: Museologi tematiserer musea si tyding og rolle i samfunnet som eit felt for produksjon av førestillingar om fortid og samfunn. Emnet tar opp spørsmål som: Kva er eit museum? Kva for museum finst? Korleis endrar musealiseringa statusen til ein gjenstand, og korleis skjer overgangen frå "vanlege ting" til "kulturarv". Kunnskapar: Studentane har fått kunnskapar om museumsfeltet og dei sentrale oppgåvene som musea har og kan gjera greie for teoretiske perspektiv som er relevante for feltet. Ferdigheiter: Vidare har dei tileigna seg evne til kritisk refleksjon i forhold til musea si rolle og funksjon, også i forhold til konkret museumsarbeid. Generell kompetanse: Studentane kan kommunisera om faglege tema med andre med bakgrunn innafor same fagområdet. Ingen Instituttet tilrår at ein har avlagt eksamen i KUVI101-A og KUVI102 og i to valfrie KUVI-emne på 100-nivå før ein startar på KUVI258. Normalt 13 førelesingar, og 5 arbeidsseminar. Undervisninga blir gjeve som førelesingar, seminar og ekskursjonar som vil tematisera verksemda til utvalde museum og samlingar. Det er obligatorisk rettleiing på semesteroppgåva. Eksamen er sett saman av ei skriftleg bacheloroppgåve og ein munnleg eksamen. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på 5000 - 6000 ord (12-15 sider). Framstillinga skal vera dokumentert med tilvisingar til litteratur og kjelder. Den munnlege prøva justerer karakteren på bacheloroppgåva. Begge eksamensdelane skal avleggjast i undervisningssemesteret . Det blir nytta bokstavkarakterar på ein skala frå A til F, der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet. Studierettleiar@ahkr.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust. KUVI301 består av eit fellespensum som gjev fordjupa innsikt i nyare kulturvitskaplege teoriar og vitskapsteoretiske problemstillingar. Emnet er valfritt og kan bytast ut med emne på masternivå frå andre fag eller andre universitet. Innpassing av slike emne må godkjennast av seksjonen før studenten kan melda seg opp til eksamen i emnet. Opptak på masterstudiet i kulturvitskap. Undervisinga vert gitt i form av førelesingar eller seminar over tema frå pensum. Med utgangspunkt i undervisning og pensum skal studenten skrive ei oppgåve med sjølvvald tittel. Oppgåva skal vere på ca. 3 sider (1200 ord). Frist for innlevering av oppgåva vert publisert i Studentportalen. Emnet vert jamleg evaluert. Eksamen er ein 7 dagars heimeeksamen med ei munnleg prøve. Karakter på heimeeksamen og munnleg prøve skal kvar telje halvparten av endeleg karakter. Det vert nytta bokstavkarakterar. For å kunne gå opp til eksamen, må den obligatoriske oppgåva vere godkjent av faglærar. Ordinær eksamen vert halde kvart semester.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Det vert gitt undervisning i emnet i haustsemesteret. KUVI 302 består av ei prosjektskildring som skal vera ei førebuing til arbeidet med masteroppgåva. Emnet er obligatorisk. Opptak på masterstudiet i kulturvitskap. Det vert organisert seminar der studentane legg fram prosjektskisser i skriftleg form. Rettleiar og faglærar gjev to kollektive og tre individuelle tilbakemeldingar på arbeidet. Emnet vert evaluert jamleg. Eksamen består av ei prosjektskildring på omlag 4000 ord (ca. 10 sider) der studenten skal gjere greie for masterprosjektet sitt. Karakterane bestått/ ikkje bestått vert nytta. Ordinær eksamen vert halde kvart semester. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera oppfylde for å kunna møta til eksamen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk Vår. Emnet er opent for studentar som er tekne opp på masterprogrammet i kulturvitskap. Emnet tek opp nokre utvalde tema i kulturvitskapen: Ulike interessefelt, perspektiv og teoriar som pregar og har prega faget vil stå i sentrum. Emnet tek og opp ulike genrar som er aktuelle for formidling, og studentane vil få høve til å uttrykkje seg fagleg gjennom desse. Døme på slike genrar er essay, kronikk, bokmelding og debattinnlegg. Emnet legg slik vekt på både ei forståing av eigenarten til faget og måtar å formidle kulturvitskap på. Kunnskapar: Ved fullført emne skal studenten ha innsikt i faget sin eigenart og ulike måtar å formidle kulturvitskap på. Ferdigheiter: Studenten kan reflektere over teoriar, metodar og tolkingar i lys av fagspesifikke tema og perspektiv. Studenten skal også beherske ulike genrar som er aktuelle for kulturvitskapleg formidling. Generell kompetanse: Studenten har oversyn over eige fagområde og kan kommunisere i faglege fora og med ålmenta. Ingen Ingen Studenten skal i eit sluttseminar halde ein munnleg presentasjon, samt vere opponent på ein medstudent sin munnlege presentasjon. Studenten skal i løpet av semesteret produsere eitt eller fleire skriftlege arbeid på til saman om lag 10 sider (4000 ord). Det vert gjeven ein felles karakter på dei skriftlege arbeida. Gradert skala frå A til F og der F er stryk. Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet. Studierettleiar@ahkr.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Det vert undervist i emnet i vårsemesteret. KUVI 304 består av eit pensum i kulturvitskapeleg metode og forskingsetikk. Emnet skal munne ut i ei skriftleg oppgåve om metodiske og forskingsetiske problemstillingar. Aktuelle tema er kvalitativ dokumentanalyse, kvalitativt forskingsintervju, observasjonar, og analysestrategiar. Emnet er obligatorisk i masterstudiet i kulturvitskap. Normalt skal studenten ha teke eksamen i KUVI 301 og KUVI 302 før han eller ho startar på KUVI 304. Det vert organisert eit seminar der litteratur, problemstillingar og utkast vert diskuterte. Tema for den skriftlige oppgåva skal veljast i samråd med emneansvarleg og skal ta for seg sentrale metodiske og forskingsetiske problemstillingar. For at studenten skal ha full nytte av emnet bør desse problemstillingane ha tilknyting til utført feltarbeid. Det er obligatorisk både å levera inn utkast til oppgåva og å møte til rettleiing to gonger. Fristane for innleveringar og rettleiingar vert individuelt avtalt mellom emneansvarleg og den enkelte student. Det er emneansvarleg som rettleiar dei innleverte utkasta til den skriftlege oppgåva. Emnet vert evaluert jamleg. Eksamen består av ei rettleia skriftleg oppgåve på til saman 4000 ord (om lag 10 sider). Det vert nytta bokstavkarakterar. Ordinær eksamen vert halde kvart semester. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere oppfylde for å kunne møte til eksamen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 875 876 - 900 901 - 925 926 - 950 951 - 975 976 - 1000 1001 - 1025 1026 - 1050 1051 - 1075 1076 - 1100 1101 - 1125 1126 - 1150 1151 - 1175 1176 - 1200 1201 - 1225 1226 - 1250 1251 - 1275 1276 - 1300 1301 - 1325 1326 - 1350 1351 - 1375 1376 - 1400 1401 - 1425 1426 - 1450 1451 - 1475 1476 - 1500 1501 - 1525 1526 - 1550 1551 - 1575 1576 - 1600 1601 - 1625 1626 - 1650 1651 - 1675 1676 - 1700 1701 - 1725 1726 - 1750 1751 - 1775 1776 - 1800 1801 - 1825 1826 - 1850 1851 - 1875 1876 - 1900 1901 - 1925 1926 - 1950 1951 - 1975 1976 - 2000 2001 - 2025 2026 - 2050 2051 - 2075 2076 - 2100 2101 - 2125 2126 - 2150 2151 - 2175 2176 - 2200 2201 - 2201