Vår Tysk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i tysk ved UiB. Emnet omfattar språkvitskapleg teori og metode relatert til eit større temaområde. TYS316 er ein valfri del av mastergradsstudiet, men det blir tilrådd at studentar som skal skrive masteroppgåve innan språk, vel dette emnet. Emnet skal gi spesialisering i tysk språkvitskap. Bachelorgrad med spesialisering i tysk på minst 90 studiepoeng eller tilsvarande. - Undervisninga blir gitt som forelesningar/seminar, der ein går ut frå at studentane deltek aktivt. - Ein dobbeltime - 12 veker Ingen Det blir arrangert eksamen kvart semester. Eksamen er ein 6 timars skuleeksamen. Ved sensur nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Tysk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i tysk ved UiB. Emnet omfattar litteraturvitskapleg teori og metode. TYS317 er ein valfri del av mastergradsstudiet, men det blir tilrådd at studentar som skriv masteroppgåve innan litteratur, vel anten dette emnet eller fakultetet sitt fellesemne i litteraturteori, LITTEHF, med tilhøyrande eksamen. Emnet, som skal gi spesialisering i tysk litteraturvitskap, har som siktemål å stimulere til refleksjon omkring sentrale litteraturvitskaplege problemstillingar med tanke på arbeidet med masteroppgåva. Bachelorgrad med spesialisering i tysk på minst 90 studiepoeng eller tilsvarande. - Undervisninga blir gitt som forelesningar/seminar, der ein går ut frå at studentane deltek aktivt. - Ein dobbeltime - 12 veker I løpet av semesteret skal studentane halde to munnlege presentasjonar relatert til pensum. Val av tema skjer i samråd med faglærar med tanke på å gi studentane øving både i å presentera og å bruka utvalde teoriar på litterært tekstmateriale. Presentasjonane må vere godkjende av faglærar for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Etter søknad kan den munnlege presentasjonen erstattast av ein skriftleg presentasjon med påfølgjande asynkron og synkron diskusjon på internett. Det blir arrangert ordinær eksamen i emnet kvart semester. For å kunne gå opp til eksamen må ein tilfredsstille krava som er omtala under Obligatoriske arbeidskrav . Eksamen er ei rettleia oppgåve på ca. 4000 ord, ikkje medrekna innhaldsoversyn, oppgåveformulering og litteraturliste, som skal skrivast på to veker. Ved sensur nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Masteroppgåva skal normalt skrivast i løpet av andre, tredje og fjerde studiesemester. Tysk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i tysk ved UiB. Masteroppgåva er ei prøve på vitskapleg arbeid innanfor språk eller litteratur. Oppgåva skal vise at studenten er godt orientert i forskinga på det området han/ho har valt, og er i stand til å behandle ei problemstilling på ein fagleg tilfredsstillande måte. Ved fullført mastergrad skal kandidaten - ha brei generell kunnskap innanfor faget og dybdekunnskapar innanfor eit avgrensa område - ha grunnleggjande kunnskap om dei sentrale problemstillingane og metodane i den valde disiplinen - kunna arbeida sjølvstendig og langsiktig med problemløysing på grunnlag av faglege kunnskapar - kunna setja seg inn i og vurdera kritisk teoriar, metodar og tolkingar innanfor fagområdet - kunna skaffa seg og nytta kunnskap på nye område innanfor faget - kunna gjennomføra eit avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer - kjenna normene for akademisk skriving - kunna bruka IKT-verktøy som er naudsynte for å gjennomføra eit sjølvstendig arbeid innanfor fagområdet - sjølvstendig kunna halda fram med eiga kompetanseutvikling og spesialisering - kunna uttrykkja på tysk faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor eige fagområde - kjenna til relevante kommunikative sjangrar - kunna ta del i den offentlege debatten der denne rører ved fagområdet Tilrådd startgrunnlag er basisdelen av mastergradsstudiet, dvs. TYS311 og TYS312 eller TYS313. Studenten vel tema for masteroppgåva i samråd med faglærar så tidleg som mogleg i andre semester. Instituttet legg til rette for at mastergradsstudentane kan leggje fram prosjektskisse/forarbeid eller deler av masteroppgåva på instituttseminar. Studenten har rett til rettleiing under arbeidet med masteroppgåva. Ein rettleiingskontrakt, som gjer greie for rettar og plikter, skal underskrivast av student, rettleiar og instituttleiar, normalt i byrjinga av det andre semesteret. Mastergradseksamen kan avleggjast i byrjinga og slutten av kvart semester. Innleveringsfrist for masteroppgåva er 1. februar og 15. mai i vårsemesteret og 1. september og 20. november i haustsemesteret. Vurderinga skjer på grunnlag av masteroppgåva og ein munnleg eksamen som normalt skal avviklast seinast tre veker etter innleveringa av masteroppgåva. Masteroppgåva skal skrivast på tysk og vere på mellom 70 og 110 sider med vanleg skriftstorleik (12 Punkt), halvannan linjeavstand og vanlege margar. Den munnlege eksamenen (ca. 30 min.) skal ha tilknyting til masteroppgåva og kan justere karakteren ein karakter opp eller ned. Ved sensur nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Emnet blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringsstystem. studieveileder@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Emnet går som et forsøksprosjekt vår 2010. Norsk (eventuelt på engelsk) Ingen Det er totalt 60 studieplasser på emnet, fordelt med 10 plasser for hvert fakultet. Opptakskravet er 60 stp som er avlagt/innpasset ved UiB, men søkere med min. 30 stp kan søke og ev. få tildelt restplass etter at påmeldingsfristen har gått ut. Studenter som melder seg på innen fristen og som oppfyller kravet til studiepoeng, fordeles etter "først til mølla"-prinsippet. Etter fristen fordeles ev. restplasser etter følgende kriterier: I) Fakultetstilhørighet. Dvs. at studenter med minimum 30 avlagte studiepoeng kan få plass for å fylle opp fakultetskvotene. Tildelingen av plasser følger studentenes påmeldingstidspunkt. II) Påmeldingstidspunkt. Hvis det etter fordelingen i tråd med pkt I fremdeles er plasser igjen innen enkelte fakultetskvoter, kan disse plassene tildeles studenter uavhengig av fakultetstilhørighet. Tildelingen følger da studentenes tidspunkt for påmelding. Formålet med studiet er å gi studentene mulighet til å øve opp evnen til kritisk refleksjon om forholdet mellom ulike kunnskapsformer og vitenskapsfelt utvikle intellektuelle ferdigheter til å engasjere seg i forskningsbasert, tverrfaglig diskusjon om sentrale samfunnsspørsmål Studenter med oppnådde studiepoeng i emnet "Sentrale spørsmål i forskning og samfunn" skal kunne redegjøre for sentrale forskningsspørsmål og forskningsarbeid fra flere vitenskapsfelt knyttet til en overordnet og fagovergripende tematikk (spesifiseres i henhold til hvert enkelt kurs) kunne drøfte relevansen av forskningsarbeid knyttet til tematikken (se nedenfor) for en kunnskapsbasert politikk på området kunne gjøre greie for egenart og arbeids- og forståelsesformer fra flere vitenskapsfelt, inkludert kunnskap om forskningssystemet kunne vise gjennom konkret argumentasjon kjennskap til ulike tilnærminger til spørsmål som er sentrale for samfunnet. Dette inkluderer ulike vitenskapelige tilnærminger så vel som de som tar sitt utgangspunkt utenfor vitenskapen (f.eks. politiske beslutninger, samfunnsdebatt, livssyn, verdispørsmål med mer) Dette skal oppnås gjennom arbeid med temamoduler. Når det gjelder denne temamodulen, skal studentene bli i stand til å diskutere temaet "Mennesket: Natur og kultur" med utgangspunkt i premissene 1-4. Ingen Examen philosophicum og påbegynt bachelor-grad - Forelesninger 9 timer. - Diskusjonsseminar 12 timer over 3 uker. - Oppsummeringsseminar 4 timer. Alle disse er obligatoriske 80 % oppmøte samlet vurdert på forelesninger, diskusjonsseminar og oppsummeringsseminar. Obligatorisk aktivitet (her: oppmøte), er kun gyldig i undervisningssemesteret, slik at studentene ikke vil ha eksamensrett utover selve studiesemesteret. Skriftlig oppgave (3000-4000 ord inkl. referanser) med utgreiing og kritisk diskusjon av et tema-relevant samfunnsspørsmål (innlevering på oppsummeringsseminaret), eller muntlig hovedinnlegg på oppsummeringsseminaret (muntlig eksamen). Dersom flere velger muntlig innlegg som eksamensform enn tidsrammen for oppsummeringsseminaret tillater, vil det bli satt opp ekstra tid for gjennomføring og vurdering av innleggene. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen bestått/ ikke bestått. Undervisningen blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Senter for vitenskapsteori Adresse: Postboks 7805 5020 BERGEN Besøksadresse: Allégt. 34 Telefon: 55582705 Faks: 55589664 Kontaktperson: Kristine Bærøe ( kristine.baroe@svt.uib.no ) Universitetet i Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Emnet går som et forsøksprosjekt vår 2010. Norsk (eventuelt på engelsk) Ingen Det er totalt 60 studieplasser på emnet, fordelt med 10 plasser for hvert fakultet. Opptakskravet er 60 stp som er avlagt/innpasset ved UiB, men søkere med min. 30 stp kan søke og ev. få tildelt restplass etter at påmeldingsfristen har gått ut. Studenter som melder seg på innen fristen og som oppfyller kravet til studiepoeng, fordeles etter "først til mølla"-prinsippet. Etter fristen fordeles ev. restplasser etter følgende kriterier: I) Fakultetstilhørighet. Dvs. at studenter med minimum 30 avlagte studiepoeng kan få plass for å fylle opp fakultetskvotene. Tildelingen av plasser følger studentenes påmeldingstidspunkt. II) Påmeldingstidspunkt. Hvis det etter fordelingen i tråd med pkt I fremdeles er plasser igjen innen enkelte fakultetskvoter, kan disse plassene tildeles studenter uavhengig av fakultetstilhørighet. Tildelingen følger da studentenes tidspunkt for påmelding. Formålet med studiet er å gi studentene mulighet til å øve opp evnen til kritisk refleksjon om forholdet mellom ulike kunnskapsformer og vitenskapsfelt utvikle intellektuelle ferdigheter til å engasjere seg i forskningsbasert, tverrfaglig diskusjon om sentrale samfunnsspørsmål Studenter med oppnådde studiepoeng i emnet "Sentrale spørsmål i forskning og samfunn" skal 1. kunne redegjøre for sentrale forskningsspørsmål og forskningsarbeid fra flere vitenskapsfelt knyttet til en overordnet og fagovergripende tematikk (spesifiseres i henhold til hvert enkelt kurs) 2. kunne drøfte relevansen av forskningsarbeid knyttet til tematikken (se nedenfor) for en kunnskapsbasert politikk på området 3. kunne gjøre greie for egenart og arbeids- og forståelsesformer fra flere vitenskapsfelt, inkludert kunnskap om forskningssystemet 4. kunne vise gjennom konkret argumentasjon kjennskap til ulike tilnærminger til spørsmål som er sentrale for samfunnet. Dette inkluderer ulike vitenskapelige tilnærminger så vel som de som tar sitt utgangspunkt utenfor vitenskapen (f.eks. politiske beslutninger, samfunnsdebatt, livssyn, verdispørsmål med mer) Dette skal oppnås gjennom arbeid med temamoduler. Når det gjelder denne temamodulen, skal studentene bli i stand til å diskutere temaet "Global helse: Etikk, politikk og menneskerettigheter" med utgangspunkt i premissene 1-4. Ingen Examen philosophicum og påbegynt bachelor-grad - Forelesninger 9 timer. - Diskusjonsseminar 12 timer over 3 uker. - Oppsummeringsseminar 4 timer. Alle disse er obligatoriske 80 % oppmøte samlet vurdert på forelesninger, diskusjonsseminar og oppsummeringsseminar. Obligatorisk aktivitet (her: oppmøte), er kun gyldig i undervisningssemesteret, slik at studentene ikke vil ha eksamensrett utover selve studiesemesteret. Skriftlig oppgave (3000-4000 ord inkl. referanser) med utgreiing og kritisk diskusjon av et tema-relevant samfunnsspørsmål (innlevering på oppsummeringsseminaret), eller muntlig hovedinnlegg på oppsummeringsseminaret (muntlig eksamen). Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen bestått/ ikke bestått. Undervisningen blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Senter for vitenskapsteori Adresse: Postboks 7805 5020 BERGEN Besøksadresse: Allégt. 34 Telefon: 55582705 Faks: 55589664 Kontaktperson: Kristine Bærøe ( kristine.baroe@svt.uib.no ) Universitetet i Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisningen starter i høstsemesteret og fullføres i begynnelsen av vårsemesteret. Norsk MAJUR Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og avgjørelseskompetanse i den offentlige forvaltningen, og om de rettigheter og plikter borgerne har overfor forvaltningen. Med offentlig forvaltning menes både organ for stat og kommune og private som tar avgjørelser på vegne av det offentlige om rettigheter eller plikter for borgerne. Dette kan være kollegiale organ, som kommunestyre, fylkesskolestyre eller styret ved Universitetet i Bergen, eller administrative organ som rådmannen, fylkesmannen og departementene. Stortinget og domstolene er derimot ikke en del av forvaltningen. Tema for universitetsfaget forvaltningsrett er de generelle reglene som gjelder for hele den offentlige forvaltningen eller de største eller mest sentrale delene av denne - det som også blir kalt alminnelig forvaltningsrett. Ved Universitetet i Bergen er studiet av forvaltningsretten delt i to, forvaltningsrett I og forvaltningsrett II. Forvaltningsrett I tar først og fremst sikte på å gi grundig kjennskap til reglene om forvaltningens saksbehandling som er nedfelt i forvaltningsloven (herunder klage og omgjøring). I tillegg gir forvaltningsrett I en innføring i hovedtrekkene i den alminnelige forvaltningsretten. Forvaltningsrett II bygger videre på dette, og tar sikte på å gi studentene en mer inngående kunnskap i de personelle og materielle kompetansespørsmålene, samt virkningene av overskridelse av kompetanse. Forelesninger og grupper 1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse." 2. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet. 3)Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. 4)Kursgodkjenning foreldes ikke. Etter kurset avlegges fire timers skoleeksamen. Karakterer: A til E for bestått og F for ikke bestått Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet Kursansvarlig: Universitetslektor Bjørn Henning Østenstad. Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Kari Kaland Bjorøy: Kari.Bjoroy@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk MAJUR Familieretten omhandler rettsforholdet mellom ektefeller, mens arveretten omhandler hva som skal skje med en avdød persons eiendeler og forpliktelser. På mange punkter er det en nær sammenheng mellom disse fagene. Når avdøde var gift, har gjenlevende ektefelle særlige rettigheter ved fordelingen av avdødes formue. I kurset om familie- og arverett er det særlig disse felles berøringspunkter som er satt i fokus. Også rettsforholdet mellom personer som lever i ugift samliv hører innenfor det man i dagens samfunn anser som en del av familieretten. Kurset i familie- og arverett omhandler imidlertid bare rettsforholdet mellom personer som har inngått ekteskap. Tradisjonelt blir også rettsforholdet mellom foreldre og barn behandlet i familieretten. Dette faller imidlertid også utenfor kursets ramme. I familieretten vil de økonomiske rettsvirkninger av inngåelse av ekteskap samt delingen av ektefellenes formue ved separasjon og skilsmisse stå sentralt. I arveretten vil det fokuseres på reglene om hvem som arver i kraft av loven, og adgangen til å disponere over formuen ved testament. Her står grensen mellom testamentariske disposisjoner (såkalte dødsdisposisjoner) og livsdisposisjoner sentralt. Det samme gjør vernet om livsarvingenes pliktdel og ektefellers rett til arv og uskifte. Etter gjennomført kurs skal studenten kunne gjøre rede for sentrale familie- og arverettslige begreper og anvende familie- og arverettslige prinsipper og regler på juridisk forsvarlig måte. Herunder skal studenten forstå og kunne anvende regler om ektefellers råderett, eiendomsrett, gjeldsansvar, sondringen mellom eierforhold og formuesordning, deling av formuene ved separasjon og skilsmisse (likedeling, skjevdeling, gjeldsfradrag, vederlagskrav og gjenstandsmessig fordeling), arverett etter loven, testamenters gyldighet, grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner, og gjenlevende ektefelles arve- og skifterettigheter. Videre skal studenten kunne forklare hovedtrekkene ved reglene om ektefellers underholdsplikt under ekteskapet. Forelesninger og grupper 1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse." 2. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet. 3)Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. 4)Kursgodkjenning foreldes ikke. Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Førsteamanuensis Thomas Eeg Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Kari Kaland Bjorøy: Kari.Bjoroy@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk MAJUR Kontraktsretten er først og fremst læren om - og i hvilken utstrekning - den enkelte kan binde seg selv, f.eks. til å betale penger, levere en vare, eller yte en tjeneste. Adgangen til binding følger av den private autonomi, som er en ulovfestet regel. Bindingen innebærer at forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves av rettsapparatet. Avtalefriheten er en konsekvens av den private autonomi. Bindingen kan være ubetinget, ved at den som binder seg ikke stiller betingelser, f.eks. gaver til humanitære organisasjoner. Bindingen kan alternativt være betinget. Den som binder seg, forplikter seg i så fall på vilkår av at også den annen part binder seg. En typisk betingelse er at den annen part må yte et vederlag. Plikt til å yte en vare eller en tjeneste kan gjøres betinget av at mottakeren yter et vederlag i penger. Plikt til å yte penger kan gjøres betinget av vederlag i form av en vare eller tjeneste. De fleste avtaler, eller synonymt kontrakter, er slike gjensidige disposisjoner - rettsforhold der begge partene har bundet seg, men bindingen er betinget av at den annen part yter et vederlag. Hovedproblemene i kontraktsretten er om partene er bundet, og hvis ja, innhold og virkninger av slik binding. Etter å ha studert kontraktsrett I forventes at studentene kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å avgjøre om en person er bundet kontraktsrettslig, særlig knyttet til avtaleinngåelse: kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å fastlegge innholdet av et kontraktsrettslig bindende utsagn, særlig knyttet til avtaletolking: kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å avgjøre om et kontraktsrettslig bindende utsagn er ugyldig, særlig knyttet til reglene om rettslig handleevne (habilitet), tilblivelsesmangler (falsk, tvang, svik, uredelighet ol), lovstrid og lignende ufravikelighetsregler: kan analysere og forstå regler om at urimelige avtaler ikke kan gjøres gjeldende, særlig knyttet til avtaleloven § 36: kan analysere og forstå reglene om representasjon, dvs. reglene om binding ved bruk av fullmektiger og andre representanter: har kunnskap om hovedtrekk i den internasjonale utvikling i kontraktsretten som kan få betydning for norsk kontraktsrett. Det nærmere studium av kontrakters innhold når det bl.a. gjelder lovgivningen om kjøp og andre spesielle avtaletyper er lagt til kontraktsrett II Forelesninger, storgrupper, arbeidsgrupper og selvstudium. 1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse." 2. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet. 3)Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. 4)Kursgodkjenning foreldes ikke. Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen. Tillatt hjelpemiddel utover § 3-6 flg i Studieplanen: Principles, definitions and model rules of European private law : Draft Common Frame of Reference (DCFR) / prepared by the Study Group on a European Civil Code and the Research Group on EC Private Law (Acquis Group) : edited by Christian von Bar, Eric Clive and Hans Schulte-Nölke : andHugh Beale ... [et al.] Outline edition 2009. ISBN 978-3-86653-097-3, h. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Førsteamanuensis Hilde Hauge Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Kari Kaland Bjorøy: Kari.Bjoroy@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk MAJUR Kurset tar for seg rettskildeprinsippene, som er de prinsippene, normene og retningslinjene som må anvendes ved besvarelsen av rettsspørsmål. I faget juridisk metode blir rettskildeprinsippene studert, mens man i andre fag anvender rettskildeprinsippene. Kursets hovedfokus er rettet mot relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsippene, men også andre rettskildeprinsipper vil bli omtalt. Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne - redegjøre for sentrale relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsipper: - redegjøre for prinsippene for lovtolking, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på "lovtomt" område: og - redegjøre for prinsippene for løsning av tilfeller av motstrid mellom rettsregler. Forelesninger og grupper 1) Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse." 2)Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. 3)Kursgodkjenning foreldes ikke. Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Professor Erik Monsen Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Kari Kaland Bjorøy: Kari.Bjoroy@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisningen starter i slutten av høstsemesteret, hovedtyngden av kurset går i vårsemesteret Norsk MAJUR Faginnhald/læringsutbytte: Kurset handlar om dei viktigaste rettslege institusjonane, nasjonalt og internasjonalt. Når kurset er gjennomført skal studentane kunna gjera greie for det dynamiske samspelet mellom statsmaktene og mellom nasjonal og internasjonal rett og korleis dette verkar inn på utforminga av og tolkinga av retten. Ein skal også kunna reflektera over samspelet mellom makt, politikk og rett. Studentane skal både i skriftleg og munnleg form kunna drøfta teoretiske og praktiske rettsspørsmål innanfor føljande emneområde: 1) Eit hovudemne er dei grunnleggjande norske rettsreglane om staten og dei sentrale statsmaktene. Når kurset er gjennomført skal studentane kunna gjera greie for forholdet mellom statsmaktene og dei konstitusjonelle prinsippa som regulerer dette, særleg parlamentarismen. På denne bakgrunnen skal ein kunna gjera greie for rettskjeldene i statsforfatningsretten og bruka desse på ein metodisk medviten måte. Studentane skal særleg kunna gjera greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjeld: - Stortinget sin kompetanse når det gjeld lovgiving, løyvingar og skattlegging. - Regjeringa sine oppgåver og generelle kompetanse, samt regjeringa sin særlege kompetanse når det gjeld utanriksstyre. - Prinsippet om domstolane si uavhengige stilling. 2) Eit anna hovudemne er reglane i folkeretten om forholdet mellom statar og om mellomstatlege organisasjonar. Når kurset er gjennomført skal studentane kunna gjera greie for og gjera bruk av dei viktigaste rettskjeldene i folkeretten. Studentane skal også kunna gjera greie for hovudprinsippa for folkeretten si stilling i norsk rett, og kunna bruka desse i rettsleg problemløysing. Studentane skal særleg kunna gjera greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjeld: - Kva som kjenneteiknar ein stat og reglane om statsterritorium og jurisdiksjon. - Reglane om inngåing og tolking av traktatar - Reglane om statleg maktbruk og intervensjon. - Tvisteløysing ved den internasjonale domstolen. - Dei føremåla og prinsippa som FN byggjer på, samt kompetansen til Tryggingsrådet. 3) Eit tredje hovudemne er dei rettslege institusjonane og regeldanninga innanfor den europeiske unionen (EU) og det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Når kurset er gjennomført skal studentane kunna gjera greie for det folkerettslege grunnlaget for EU-samarbeidet og dei sentrale EU-institusjonane sine oppgåver og kompetanse. Dei skal også kunna gjera greie for lovgivingsprosessene innanfor EU. Studentane skal vidare kunna gjera greie for hovudtrekka ved EØS-avtalen og institusjonane innanfor EØS-samarbeidet. Dei skal også kunna gjera greie for lovgivingsprosessen innanfor EØS, fram til EU-reglar vert ein del av norsk rett, og visa kjennskap til overvakingssystemet innanfor EØS Førelesningar og grupper 1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse." 2. Kvar student skal på eit storgruppemøte delta med ein munnleg presentasjon av ei oppgåve (vanlegvis gruppearbeid). Dette er ein føresetnad for å kunna gå opp til den avsluttande prøven. 3)Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. 4)Kursgodkjenning foreldes ikke. Etter kurset vert det alde ein avsluttande skuleeksamen på fire timar. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen: En engelsk/norsk-norsk/engelsk ordbok (ett bind) i tillegg til hjelpemidler som angitt i § 3-6. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Christian Franklin, Halvard Fredriksen og Knut Einar Skodvin Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Anne Torekoven: Anne.Torekoven@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk MAJUR Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og beslutningsmyndighet i den offentlige forvaltningen, om prosedyrer for behandling av saker, og om de rettighetene og pliktene borgerne har i forholdet til forvaltningen. Den offentlige forvaltningen er både statlige og kommunale organ, og en del forvaltningsrettsregler kommer til anvendelse også for selvstendige rettslige enheter som selskaper, stiftelser og lignende når disse er kontrollert av stat eller kommune. Stortinget og domstolene er offentlige organ, men er ikke en del av forvaltningen. Temaet for universitetsfaget forvaltningsrett er i første rekke generelle regler som gjelder for hele den offentlige forvaltningen, eller de største og mest sentrale delene av denne - den alminnelige forvaltningsrett. Men det gis også innføring i særregler på utvalgte spesialområder. Ved Universitetet i Bergen er studiet av forvaltningsretten delt i to. Forvaltningsrett I leses i første studieår og tar først og fremst sikte på å gi grundig kjennskap til reglene om forvaltningens saksbehandling og om klage og omgjøring, i hovedsak bestemmelsene i Forvaltningsloven. I tillegg gir Forvaltningsrett I en første innføring i hovedtrekkene i den alminnelige forvaltningsretten. Forvaltningsrett II bygger videre på dette, og tar sikte på å gi studentene en mer inngående kunnskap i de personelle og materielle kompetansespørsmålene, samt virkningene av overskridelse av kompetanse. I faget tas også opp enkelte spesialemner som er egnet til å illustrere prinsipielle spørsmål, eller som er av stor samfunnsmessig betydning. Etter å ha gjennomført Forvaltningsrett II skal studenten ha grundig kjennskap til kravene til forvaltningsorganers organisering og til personelle kompetansespørsmål, og skal kunne identifisere, drøfte og ta stilling til spørsmål om grensene for forvaltningsorganers kompetanse, rettsvirkningene av avgjørelser som treffes og konsekvensene av feil og kompetansesvikt. Studenten skal således kunne ta stilling til om avgjørelse er truffet av riktig organ, og til spørsmål om instruksjons og organisasjonskompetanse. Videre skal studenten kunne anvende de kravene som stilles til det rettslige grunnlaget for forvaltningsavgjørelser og til de faktiske og vurderingsmessige premissene for slike. Særlig sentralt står her legalitetsprinsippet og de rettslige kravene til utøving av forvaltningsskjønnet («forvaltningens frie skjønn»). Sentrale spørsmål er også forvaltningsorganets kompetanse til å fastsette vilkår, gi tilsagn om fremtidig myndighetsutøving, eller slutte avtaler som ledd i forvaltningsvirksomhet. Studenten må videre beherske og kunne anvende rettsreglene om virkningene av kompetanseoverskridelse, herunder spørsmål om ugyldighet og erstatning, og reglene om rettslig kontroll og overprøving av forvaltningsvedtak. Studentene må også kjenne og kunne anvende sentrale folkerettsregler som setter skranker for forvaltningens kompetanse. Studenten skal videre ha grundig kjennskap til og kunne løse rettslige problemer knyttet til de mest sentrale rettsreglene og reguleringsmekanismene innen plan- og bygningsretten, herunder grunnleggende miljørettslige prinsipper, virkemidler og miljøvernlovgivning, og hovedtrekkene i den kommunale arealplanlegging og byggesaksbehandling etter Plan- og bygningsloven. Studenten skal også ha grundig kjennskap til og kunne anvende til sentrale bestemmelser om inngrep fra helse- og sosialvesenet, og de viktigste hjemmelsbestemmelsene om og de sentrale rettslige prinsippene for fordeling av offentlig finansierte velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og økonomisk stønad etter Sosialtjenesteloven - med særlig vekt på spørsmål om borgernes rettskrav på slike ytelser. Forelesinger og grupper 1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse". 2. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsrammen kunngjøres i kurset. Besvarelsen skal være innenfor en på forhånd fastsatt ordgrense, og den må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen. 3)Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. 4)Kursgodkjenning foreldes ikke. Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen. Karakterer: A til E for bestått og F for ikke bestått Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk MAJUR Rettskilde- og metodelæren tar sikte på å gi studentene en forståelse for hvordan jurister tar standpunkt til rettsspørsmål - hva de bygger på, og hvordan de argumenterer. Faget er generelt og knytter seg til alle de øvrige juridiske fagene ved at tema for rettskilde- og metodelæren er hvilke kilder, hensyn og avveininger som er relevante for rettslige standpunkt, og de krav som stilles til riktige juridiske resonnementer om innholdet og anvendelsen av rettsregler. Gjennom studier av de øvrige juridiske fagene vil studentene ha tilegnet seg en praktisk beherskelse av rettskilde- og metodelæren på de ulike fagområder. Formålet med faget her er å rendyrke en fokusering på rettskilde- og metodespørsmålene og gi en bedre forståelse av karakteren av og grunnlaget for rettsanvendelsen generelt. Faget fokuserer også på likhetstrekk og variasjoner i rettskildebruken mellom de ulike rettsområder. Rettskilde- og metodelæren får derfor et mer abstrakt preg enn de fleste andre juridiske fag idet man her studerer normene bak identifiseringen, tolkingen og anvendelsen av de mer konkrete rettsreglene. En slik mer prinsipiell forståelse av disse normene er nødvendig for å at juristen skal kunne forstå karakteren av sin egen virksomhet og være i stand til å resonnere selvstendig og kritisk i forhold til andre jurister. Rettskilde- og metodelæren er derfor en viktig del av den modningsprosess juristutdanningen tar sikte på. Etter at kurset er gjennomført skal studenten: - kunne redegjøre for identifikasjon og presisering av rettsspørsmål. Studenten skal vise evne til formulere en rettslig problemstilling på en riktig måte, og om nødvendig skille presist mellom flere ulike rettslige problemstillinger. - kunne redegjøre for forholdet mellom rettskildefaktorer og rettsregel. Studenten skal vise evne til å skille mellom de ulike rettskildefaktorenes rolle ved presiseringen av innholdet i en rettsregel. Herunder skal studenten kunne redegjøre for hvordan rettskildefaktorene fungerer som primærgrunnlag, tolkingsbidrag og støttemomenter i rettsanvendelsesprosessen. - kunne redegjøre for rettskildeprinsipper eller metodiske prinsipper. Studenten skal vise evne til å forklare innholdet i prinsippene som styrer bruken av rettskildefaktorene på veien frem til innholdet i en rettsregel, samt evne til å forklare innholdet i prinsippene for harmonisering av motstrid mellom rettsregler. - kunne redegjøre for lovtekst som grunnlag for å løse rettsspørsmål, og om tolking av lovtekst med tolkingsbidrag fra andre rettskildefaktorer, især forarbeider og rettspraksis. - kunne redegjøre for regeldanning på områder uten lov, basert på analogisk eller antitetiske slutninger, alminnelige rettsgrunnsetninger eller ulike former for praksis: Rettspraksis, privates praksis eller andre myndigheters praksis. - kunne redegjøre for internasjonale rettskildefaktorer, og særlig om betydningen av folkerettslige regler og internasjonalt lovsamarbeide ved den norske rettsanvendelsen. - kunne formidle forståelsen som er oppnådd på kurset, på en selvstendig, balansert og nyansert måte, både muntlig og skriftlig. - kunne bruke forståelsen som er oppnådd på kurset, til å drøfte konkrete rettsspørsmål på høyt teoretisk nivå med juss-studenter, jurister og andre personer eller institusjoner i allmennheten. Det gis kursoppgaver, som behandles i arbeidsgrupper og i storgrupper. Deltakelse i arbeidsgruppene og storgruppene, samt løsning av kursoppgaver, er obligatorisk. 1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse." 2. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet. 3)Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. 4)Kursgodkjenning foreldes ikke. Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Førsteamanuensis Knut Martin Tande Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Stig Aasland: Stig.Aasland@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk MAJUR I JUS134 Rettshistorie og komparativ rett skal studentane (1) få kunnskap om kva ein rettskultur er, og korleis den vert forma og omdanna gjennom møte med rettskulturelt gods frå andre rettskulturar. Det vil vera ein særleg fokus på dei 6 rettskulturelle komponentane konfliktløysing, normproduksjon, rettferdsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering . Deretter skal studentane (2) få kunnskap om det historiske grunnlaget for den norske rettskulturen gjennom å studera norsk rettshistorie i eit europeisk perspektiv. Igjen vil dei 6 rettskulturelle komponentane stå i sentrum Deretter skal studentane (3) få kunnskap om den engelske, amerikanske, tyske og franske rettskulturen når det særleg gjeld særleg dei 6 rettskulturelle komponentane. Den kunnskap om konfliktløysing, normproduksjon, rettferdsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering skal studentane tileigna seg gjennom følgjande spesifikke tema handsama i pensumlitteraturen: (1) Rettskultur Rett som kultur Danning av, og møtet mellom rettskulturar Rettskultur og parallelle rettssystem Rettskultur og resepsjon av rett Ein rettskultur sine ulike nivå etter Kaarlo Tuori sin modell (2) Den norske rettskulturen si historie i eit europeisk perspektiv Normskaping gjennom rettspraksis, og framveksten av en rikslovgjeving i Europa og Noreg i høgmellomalderen Rettsstudiet på europeiske universitet frå 1100-tallet, og korleis dette påverka den norske rettskulturen i høgmellomalderen, særleg når det gjeld metodetenking. Kva romarretten og kanonisk rett har hatt å seia for utviklinga av en felleseuropeisk rettskultur, ein ius commune Rettskjeldelærer og rettferdsideal i norsk og europeisk mellomalder Den rasjonalistiske naturretten i europeisk og dansknorsk rettshistorie, og det dansknorske juridiske embetsstudiet av 1736 i høve til dette Naturrettsbaserte rettskjeldelærer og universalisme på 1700-tallet, og sedvanebaserte nasjonale rettskjeldelærer på 1800-tallet, samt utviklinga av den særlige norske rettsrealismen Den deduktive metoden og det denne fekk å seia for rettspraksis frå 1700-tallet, og europeisk lovgjeving frå 1800-tallet, og så særleg framveksten av det forutbereknelege som rettferdsideal Det internasjonale inspirasjonsgrunnlaget for endringar av den norske rettskulturen etter mellomalderen (3) Komparativ rett - den engelske, amerikanske, franske og tyske rettskulturen Karakteristika ved og skiljet mellom common law - og civil law -tradisjonane Den engelske rettskulturen, og særleg praksis si rolle i den Den amerikanske rettskulturen, og særleg det føderale si rolle i den Den franske rettskulturen, og særleg lovgjevinga si rolle i den Den tyske rettskulturen, og særleg metoden si rolle i den Dei utfrodringar EF-retten og Dei europeiske menneskerettane stiller den engelske, franske og tyske rettskulturane ovanfor Føremålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett å (I) verta i stand til å analysera, forklara og diskutera korleis ein rettskultur er sett saman av dei rettskulturelle faktorane konfliktløysing, normproduksjon, rettferdsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. Vidare å (II) verta i stand til å analysera, forklara og diskutera karakteren av desse rettskulturelle faktorane i den norske, engelske, amerikanske, franske og tyske rettskulturen. Og (III) å kunna analysera, forklara og diskutera både historiske og no pågåande endringar i desse rettskulturelle faktorane, og relatera desse endringane til retten sine ulike nivå. Førelesingar og grupper Kvar student skal i løpet av JUS134: Rettshistorie og komparativ rett levera 3 obligatoriske arbeidsgruppeoppgåver til godkjenning. Følgjande krav må vera innfridd for at oppgåvene skal verta godkjent: Oppgåva må vera på minst 700 ord og maksimum 1500 ord. Oppgåva skal vera eit svar på spørsmålet i den grad at oppgåve ville ha vore kvalifisert til ståkarakter på eksamen. Oppgåva skal vera ein ferdig tekst, og ikkje ei samling stikkord eller ufullstendige setningar. Kvar student skal i løpet av JUS134: Rettshistorie og komparativ rett kommentera 2 x 3 arbeidsgruppeoppgåver skrivne av andre medlemmar av arbeidsgruppa. Følgjande krav må vera innfridd for at kommenteringa skal verta godkjent: Dei samla kommentarane til kvar av dei 6 oppgåvene skal innehalda minst 4 substansielle kommentarar. Med ein substansiell kommentar vert det forstått kommentarar som drøftar innhald og/eller framstilling med fullstendige setningar, og som er eigna til å gje rettleiing. Dersom storgruppeleiar er i tvil om krava til arbeidsgruppeoppgåve eller kommentarar er oppfylt, skal vedkomande oversenda materialet til den fagansvarlege som skal treffa skriftleg grunngjeve vedtak. Den aktuelle student vil deretter verta kontakta av den administrativt ansvarlege for 3. studieåret før neste storgruppesamling, som opplyser om vedtaket. Det skriftlege vedtaket skal deretter tilgjengeleg for studenten ved personleg overlevering, som veldegg til skjermbrev, eller ved postsending. 1. Gruppemøte, oppgåveskriving og kommentering er obligatorisk. Utrekninga av deltakinga blir gjort som fastsett i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse". 2)Underkjende element i dei obligatoriske arbeidskrava kan ikkje tas om att før ved neste kurs. 3)Kursgodkjenning eldast ikkje. Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Professor Jørn Øyrehagen Sunde Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Stig Aasland: Stig.Aasland@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisningen starter i slutten av høstsemesteret, hovedtyngden av kurset går i vårsemesteret Norsk MAJUR Faget rettsstat og menneskerettigheter angår de grunnleggende krav individet kan stille til myndighetene. I Norge har dette vernet nedfelt seg i Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) er i dag av særlig betydning. Kravene innebærer både begrensninger på myndighetsutøvelsen, typisk at det må foreligge lovhjemmel for inngrep, for eksempel i ytringsfriheten (Grunnlovens § 100 og EMK artikkel 10), og at inngrepet ikke må være uforholdsmessig. Skal den enkeltes rettigheter sikres effektivt, kan dessuten visse positive tiltak fra statens side være påkrevd: Adgang til domstolene i visse sivile saker (EMK artikkel 6) kan tilsi at den ubemidlede må tilstås fri rettshjelp. Det er i første omgang nasjonale domstolers ansvar å påse at all myndighetsutøvelse skjer i samsvar med disse prinsipper. Men svikter det her, kan den svikten rammer bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol som avgjør om staten har krenket menneskerettighetene. Etter endt kurs skal studentene kunne redegjøre for utvikling og innholdet av menneskerettighetsbegrepet, og det nasjonale og internasjonale vernet. Studentene skal også kunne redegjøre for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og til forskjellige konvensjonsbaserte systemer for tilsyn med statens respekt for menneskerettighetsforpliktelsene. Studentene skal ha tilegnet seg gode kunnskaper og dyp forståelse av, og slik kunne løse eller utrede juridiske problem med utgangspunkt i - prinsippene for tokning av grunnlovs- og konvensjonsbestemmelsene - prinsippene for stillingen av disse ulike regelsettene i norsk rett - prinsippene for statens plikt til å sikre menneskerettighetene - hjemmelskrav og domstolskontroll ved inngrep i menneskerettighetene - følgende sivile og politiske rettigheter slik de er nedfelt i Grunnloven og/eller EMK: o retten til liv o vern mot tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling o den personlige frihet o prinsippene for rettferdig rettergang og dom i straffesaker og sivile saker o forbudet mot tilbakevirkende lover o vern om privat- og familieliv o religionsfrihet o ytringsfriheten o retten til forsamling, forening og politisk deltakelse o eiendomsretten Kurset strekker seg over ca. 10 uker (ekskl. juleferie.) Kurset inneholder seks obligatoriske arbeidsoppgaver, en obligatorisk kursoppgave og en avsluttende skoleeksamen. Forelesninger Det avholdes 24 forelesningstimer konsentrert om å gi oversikt over faget, vanskelige spørsmål og oppdatering. Kort tid før eksamen avholdes så en to timers eksamensforberedende forelesning. Gruppeundervisning Studentene deles i arbeidsgrupper á ca. 10 personer og storgrupper á 3 arbeidsgrupper. Seks arbeidsgruppesamlinger fordeles over kursets 10 uker med første samling i kursets uke 1. Tre to-timers storgruppesamlinger avholdes sist i ukene 3, 5 og 8. Oppgaveskriving I forkant av hver storgruppesamling skal studentene arbeide med oppgaver i arbeidsgrupper. Oppgavene skal ha stigende vanskelighetsgrad og emnemessig korrespondere med det som gjennomgås på forelesningene. Hver student må skrive individuelle oppgavesvar og legge disse ut på nettet. Oppgavesvarene skal være relativt korte, men til gjengjeld ha best mulig kvalitet. En av oppgavene vil være en prosedyreoppgave som skal følges opp med fremførelse på den påfølgende storgruppesamlingen. Kommentering Studentene kommenterer hverandres oppgaver på nettet. Et fastsatt program med obligatoriske frister sikrer at oppgaver blir kommentert og at kommentarer blir lest på det pedagogisk optimale tidspunkt. Storgruppeleder skal kommentere én oppgave per arbeidsgruppe per uke. Storgruppeleder skal følge med på nettet og kan gi korte kommentarer hvor det er tjenlig for å oppklare misforståelser eller korrigere materielle feil. Storgruppemøtene Storgruppesamlingenes primære formål er å generere en forståelsesfremmende diskusjon av de sentrale spørsmålene i faget. Samlingene gjennomføres etter følgende normalopplegg: Storgruppen diskuterer hva som er den beste måte på besvare oppgaven på. Herunder kan det tas utgangspunkt i vellykkede og mindre vellykkede oppgavesvar som er lagt ut på nettet. Storgruppelederen bør i denne forbindelse gi uttrykk for sin oppfatning av hva som er den beste fremgangsmåte for å løse oppgaven. Storgruppeleder skal fortrinnsvis fokusere på de vanskelige punkt og bør legge opp til diskusjon av spørsmål man kan trekke generell lærdom av. Det bør trekkes linjer fra oppgavenes konkrete problemer til mer generell teori slik at forholdet mellom den spesielle rettsanvendelse og de generelle regler blir belyst. Det bør oppfordres til at studentene stiller spørsmål knyttet til oppgavene. Storgruppeleder kan likevel variere samlingene i forhold til normalopplegget. Eksempelvis kan samlingene konsentreres om emner studentene ønsker behandlet, eller det kan tas utgangspunkt i dagsaktuelle spørsmål. Forutsetningen er at variasjonen ivaretar læring i tråd med kursets progresjon. 1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse." 2. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet. Etter kurset avlegges fire timers skoleeksamen. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Professor dr. juris Jørgen Aall Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Stig Aasland: Stig.Aasland@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisningen starter i høstsemesteret og fullføres i begynnelsen av vårsemesteret. Norsk MAJUR Læringsutbytte: Etter at kurset er gjennomført skal studenten: -kunne analysere, drøfte og ta standpunkt til strafferettslige spørsmål. -kunne forklare strafferettens plass i rettssystemet, sammenhengen mellom strafferett og straffeprosess, av straffelovgivningens oppbygning og av strafferettslig metode. Innen den alminnelige strafferett skal studenten kunne anvende vilkårene for straffbarhet, slik som krav om lovhjemmel, straffrihetsgrunner som nødverge, nødrett og samtykke, skyldkravene forsett og uaktsomhet, kravet til tilregnelighet og reglene om ansvar for medvirkning, forsøk og sammenstøt av forbrytelser. Videre skal studentene kunne forklare hovedtrekkene i reaksjonssystemet, reglene om idømmelse av den enkelte reaksjon og valget mellom reaksjonene samt utmåling av straff. Studenten skal kunne redegjøre for forholdet mellom strafferetten og statsforfatningsrett og folkerett, herunder menneskerettigheter, samt begrunnelsen for straff og ulike straffeteorier. Innen den spesielle strafferett kunne løse de rettslige spørsmål som gjerne oppstår ved tolkning og anvendelse av straffebud med særlig vekt på straffelovens regler om: - legemskrenkelser og drap (§§ 228239) - tyveri og naskeri (§§ 257, 258 og 391a) - underslag (§§ 255, 256, 263 og 264) - bedrageri (ikke forsikringsbedrageri) (§§ 270, 271 og 271a) - heleri (§ 317) Forelesinger og seminar Det er ikke noe obligatorisk oppmøte på 4.studieår. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. Kursgodkjenning foreldes ikke Etter kurset avlegges to dager á fire timers skoleeksamen. Den ene dagen gis det oppgaver hovedsakelig i strafferett og den andre dagen hovedsakelig i rettergang. Studentene må være forberedt på innslag av begge emne begge dager. Tillatte hjelpemidler: I tillegg til det som oppgis i § 3-6 flg i studieplan for masterstudiet i rettsvitenskap, kan følgende medbringes: - Politiinstruksen - Påtaleinstruksen Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått Det gis separat karakter for hvert av kursene strafferett og rettergang. I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Professor Henry J. Mæland Administrativt ansvarlig: Konsulent Linda I. Svendsen Raftevoll: Linda.Raftevoll@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisningen starter i høstsemesteret og fullføres i begynnelsen av vårsemesteret. Norsk MAJUR Læringsutbytte: Etter at kurset er gjennomført skal studenten: -kunne analysere, drøfte og ta standpunkt til prosessrettslige spørsmål. -kunne redegjøre for sentrale og aktuelle problemstillinger innenfor prosessretten, prosessrettens plass i rettssystemet, prosessrettens kilder og innholdet i og rekkevidden av de prosessuelle hovedprinsippene for så vel sivile saker som straffesaker. Det omfatter blant annet: - retten til domstolsbehandling - kravet om en forsvarlig saksbehandling og kontradiksjon - prinsipper om rettens styring av sakens behandling - prinsippene for rettens forhold til partenes prosesshandlinger, herunder disposisjons-, forhandlings- og anklageprinsippet - prinsippene for bevisførsel og bevisbedømmelse, og prinsippene om muntlig, umiddelbar og offentlig behandling. Med utgangspunkt i tvisteloven av 2005, skal studenten kunne anvende reglene om allmennprosess og småkravsprosess i tingretten, med særlig vekt på - vilkår for å reise sak, slik som kravene til søksmålsgjenstand, søksmålssituasjon og tilknytning, partsevne og prosessdyktighet, forutgående forliksrådsbehandling, samt reglene om rettskraft som hinder for nye søksmål. - reglene om saksforberedelse og hovedforhandling/avsluttende rettsmøte - partenes rådighet over saken og de prosessuelle virkninger av at partenes rådighet eventuelt er begrenset - reglene for valg av rettsspor (allmennprosess eller småkravsprosess) - reglene om bevisførselen og de enkelte bevismidler, i første rekke knyttet til vitne- og dokumentbevis - innhold, form og virkning av rettslige avgjørelser Studenten skal dessuten kunne redegjøre for hovedtrekkene i reglene for verneting, objektiv og subjektiv kumulasjon, reglene om prosessuell preklusjon og bevisavskjæring, fraværsdom, rettsmekling, saksomkostninger og anke. Endelig kan studenten forklare hovedtrekkene av de endringer av rettstilstanden som ikrafttredelsen av tvisteloven medfører. I straffeprosessen skal studenten kunne redegjøre for: - hvilke saker som behandles etter straffeprosessloven - reglene om partene i straffesaken og deres rettigheter og plikter, herunder oppbygging og kompetansespørsmål innen påtalemyndigheten - reglene om bevisførselen under hovedforhandling, spesielt avhøring av vitner - sondringen mellom skyld og straffespørsmålet samt forholdet mellom tiltalebeslutning og dom - behandlingen av tilståelsessaker - vilkårene for varetektsfengsling Forelesninger og seminar Det er ikke noe obligatorisk oppmøte på 4.studieår. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. Kursgodkjenning foreldes ikke Etter kurset avlegges to dager á fire timers skoleeksamen. Den ene dagen gis det oppgaver hovedsakelig i strafferett og den andre dagen hovedsakelig i rettergang. Studentene må være forberedt på innslag av begge emne begge dager. Tillatte hjelpemidler: I tillegg til det som oppgis i § 3-6 flg i studieplan for masterstudiet i rettsvitenskap, kan følgende medbringes: - Politiinstruksen - Påtaleinstruksen Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått Det gis separat karakter for hvert av kursene strafferett og rettergang. I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Professor Henry J. Mæland Administrativt ansvarlig: Konsulent Linda I. Svendsen Raftevoll: Linda.Raftevoll@jurfa.uib.no Det juridiske fakultet, Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår . Norsk MAJUR Allmenn formuerett er en samlebetegnelse på regler om rettigheter til formuesgoder (formuesrettigheter). Rettigheter i formuesgoder kan være av flere slag (eiendomsrett, bruksrett, panterett, osv.), og de kan stiftes på ulike måter (f.eks. produksjon, arv, avtale, kreditorbeslag osv.). Av og til kan flere rettigheter i ett og samme formuesgode ikke forenes fullt ut, og da blir det spørsmål om prioritet mellom rettighetene. Hovedregelen er at eldre rettigheter går foran yngre rettigheter. I noen tilfeller kan imidlertid en yngre rett fortrenge en eldre rett, enten fordi innehaveren av den yngre rett var i god tro (godtroerverv), eller fordi en rett ikke har vern mot kreditorbeslag (kreditorekstinksjon). Blir gjeld ikke betalt frivillig, kan gjelden drives inn ved at fordringshaveren (kreditor) får dekning i formuesgoder som tilhører skyldneren (debitor). Dekningen kan skje gjennom et samlet oppgjør (konkurs), eller ved at kreditorene søker dekning en og en. Enkeltforfølgning skjer normalt ved at det blir stiftet utlegg, som er en panterett (en særlig dekningsrett), i ett eller flere formuesgoder, og at formuesgodet deretter blir gjort om i penger. Panterett stiftes ellers gjerne ved avtale før gjelden skal betales som en sikkerhet for oppfyllelsen av kravet på betaling. I en konkurs kan tidligere disposisjoner fra skyldneren bli satt til side (omstøtt), enda de har ordinært vern mot kreditorbeslag. Hovedutfordringen i faget allmenn formuerett er dets høye kompleksitet. Det er ikke tilstrekkelig å ha kjennskap til enkeltregler. For å kunne løse de rettsspørsmål som oppstår, kreves en forståelse av et større regelkompleks. Etter gjennomført kurs forventes det at studentene kan: - sette de enkelte reglene inn i en større sammenheng. - forklare hvordan reglene innbyrdes er avhengige av hverandre, og hvordan løsninger ofte må finnes gjennom en sammenstilling av regler, hvor individuelle hensyn ofte har vært ansett å ha en noe mindre plass enn på mange andre rettsområder. - redegjøre for regelsettenes struktur og evne til å analysere denne strukturen. - anvende denne kunnskapen til å løse konkrete rettsspørsmål, og kritisk vurdere hensiktsmessigheten av utarbeidet løsning(er). De regelkompleksene som skal beherskes er følgende: - reglene om ulike slags rettigheter til formuesgoder, om grunnlaget for rettighetene og om overføring av rettighetene - reglene om panterett i fast eiendom, løsøre og enkle pengekrav og reglene om forholdet mellom panterett og pantekrav: - de grunnleggende prinsippene om legitimasjon, publisitet og notoritet i tilknyting til kollisjon mellom rettigheter i samme formuesgode: - reglene om prioritet mellom rettigheter - reglene om godtroerverv av rettigheter i fast eiendom, løsøre, enkle pengekrav og immaterialrettigheter: - reglene om vern for rettigheter i formuesgoder mot kreditorbeslag i form av utlegg eller konkurs: - reglene om insolvens som vilkår for å åpne konkurs: - reglene om avtalers stilling i konkurs: - reglene om omstøtelse på objektivt og subjektivt grunnlag, med unntak for omstøtelse av motregning: - reglene om fordelingen mellom kreditorene i konkurs: Det holdes til sammen 42 timer forelesninger, hvorav 12 i dynamisk tingsrett, 16 i konkurs, 12 i panterett og 2 timer om internasjonaliseringstendenser. I tillegg kommer seminarundervisning, totalt 20 timer. I løpet av kursene skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs. Kursgodkjenning foreldes ikke Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen. Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. Kursansvarlig: Professor Berte-Elen Konow og førsteamanuensis Hans Fredrik Martinussen. Administrativt ansvarlig: Konsulent Linda I. Svendsen Raftevoll: Linda.Raftevoll@jurfa.uib.no
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Bjørnar Borvik Hos Jussformidlingen: Bengt Erik Waldow st05995@uib.no Rapporten må være levert senest ett år etter avsluttet arbeidsforhold. Det kreves opptak til masterstudiet i rettsvitenskap for å få arbeidspraksis ved Jussformidlingen godkjent som spesialemne. Valgemnet Rettshjelp gir praktisk erfaring som rettshjelper. Godkjenning som valgemne forutsetter at det er gjort arbeid ved Jussformidlingen i Bergen i samsvar med arbeidsavtale over to fulle semestre. Hver saksbehandler skal i denne perioden arbeide med 60 klientsaker, foruten telefonvakter og deltagelse i prosjektgrupper. Godkjenning som valgemne forutsetter at det er gjort arbeid ved Jussformidlingen i Bergen i samsvar med arbeidsavtale over to fulle semestre. Hver saksbehandler skal i denne perioden arbeide med 60 klientsaker, foruten telefonvakter og deltagelse i prosjektgrupper. Ved avslutning av engasjementet skal det skrives en rapport hvis formål er å vise omfanget av arbeidet som er lagt ned, samt synliggjøre studentens evne til å redegjøre for sakene som han eller hun har behandlet. Denne underlegges sensur ved Det juridiske fakultet. Det gis karakter Bestått / Ikke bestått. Frist for å levere rapport: Vårsemesteret: 1. april Høstsemesteret: 15. september. Rapporten skal inneholde en kort oppsummering, 10 til 20 linjer, av 10 saker av så vidt mulig ulik karakter. Hver enkelt saksbeskrivelse bør inneholde informasjon om rettsområdet for saken, hva tvisten eller problemet gjaldt, hva som ble gjort i saken, samt eventuelt utfall. Av rapporten skal det også fremgå hvor mange saker som overføres til ny saksbehandler ved utløpet av ansettelsesperioden. Daglig leder ved Jussformidlingen skal underskrive rapporten, og bekrefter på denne måten at vedkommende student har oppfylt de krav som stilles til antall saker og aktiv deltakelse. Nedenfor følger en presisering av kvalitetskravene som Studieutvalget i vedtak av 01.09.2006 har sluttet seg til: Hver enkelt sak i rapporten skal tilfredsstille kvalitetskravene. Det kreves at studenten både må gjøre rede for de rettsreglene som er relevante, de faktiske forholdene i saken, og subsumsjonen av faktum under rettsregelen. Dette må uten tvil være det sentrale i omtalen av hver sak. I tillegg skal studenten gjøre rede for saksbehandlingen, noe som følger av formuleringen "hva som ble gjort i saken". Normalt vil dette likevel være en mindre viktig del av omtalen. Disse kvalitative kravene må selvsagt sees i lys av den kvantitative begrensingen på "10 til 20 linjer" som er lagt på fremstillingen av hver sak. Et par eksempel kan tjene til klargjøring av nivået som forventes. Følgende saksfremstilling oppfyller de kvalitative kravene som fremgår av retningslinjene: " Sak nr: [...] Problem: Vår klient kom til oss etter å ha motteke avslag på søknad om sosialstønad. Han var utan inntekt, og hadde heller ikkje formue, og oppfylte såleis krava i sosialtenestelova § 5-1. Avslaget frå sosialkontoret var grunngjeve med at han var sambuar, og denne hadde inntekt. Saksgang og rettslege vurderingar: Vi gjekk gjennom avslaget frå sosialkontoret, og fann at dei etter vårt syn ikkje hadde grunnlag for å avslå søknaden grunna sambuaren si inntekt og formue. Bakgrunnen er at sambuarar etter sosialtenestelova ikkje pliktar å forsørgje kvarandre. På bakgrunn av dette forfatta vi ein klage til sosialkontoret, der vi opplyste om kva vi ser [s]om det riktige rettslige utgangspunktet, og vi ber om at vedtaket vert omgjort. Vi får medhald i dette, og vår klient får innvilga stønad til livsopphald etter sosialtenestelova 5-1." Denne saksfremstillingen oppfyller derimot ikke de kvalitetskravene som styret har vedtatt: " Rettsområde: Arv Saksforhold: Klienten kom til jussformidlingen for å skrive testament. Saksgang og stilling: Testamentet ble laget, og klienten kom til Jussformidlingen for å skrive under på det. Hun fikk med seg en kopi, og jeg sendte originalen til Bergen Tingrett for deponering. Da jeg mottok kvitteringen for deponering ble saken avsluttet." Bestått/Ikke bestått Administrativt ansvarlig: Bitten Lunde bitten.lunde@jurfa.uib.no Faglig ansvarlig: Bjørnar Borvik bjornar.borvik@jur.uib.no Jussformidlingen: Bengt Erik Waldow st05995@uib.no
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Valgemnet universitetspedagogisk veiledning gir praktisk erfaring som undervisningsassistent. Godkjenning som valgemne forutsetter opplæring, praksis knyttet til samtlige kurs en arbeidsgruppe skal gjennom i løpet av et studieår, oppfyllelse av de forpliktelser som framgår av inngått arbeidsavtale og bestått prøving. For ytterligere informasjon: http://www.uib.no/jur/utdanning/studentorganisasjoner-og-studentjobber/jobbmuligheter-for-studenter Ved avslutning av engasjementet skal det skrives en refleksjonsrapport på ca. 3000 ord over egen læring i forhold til fag, egen rolle og til studentenes læring. Refleksjonsrapporten underlegges sensur ved fakultetet, og gis karakteren bestått/ikke bestått. Rapporten må være levert senest ett år etter avsluttet arbeidsforhold. Kursansvarlig: førsteamanuensis Knut Martin Tande Administrativt ansvarlig: Nina Østensen: nina.ostensen@jurfa.uib.no
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Godskriving av valgemne forutsetter at deltakelse på forhånd er godkjent av fakultetet, samt bestått prøving. Forhåndsgodkjenning kan kun søkes for nasjonale og internasjonale prosedyrekonkurranser. Lokale eller regionale konkurranser, herunder kvalifisering til nasjonale eller internasjonale konkurranser vil ikke kunne forhåndsgodkjennes (dette gjelder ikke hvor kvalifiseringen til den internasjonale konkurransen er nasjonal). Utvelgelse og undervisning for deltakelse i prosedyrekonkurranser foretas av arrangøren av prosedyrekonkurransen selv, uavhengig av fakultetet. Eksamensmelding og uttelling må skje senest semesteret etter at den aktuelle prosedyrekonkurransen er avsluttet for kandidatenes vedkommende.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Formål Arbeidet med mastergradsoppgaven skal gi studenten trening i bearbeidelse og fremstilling av større juridiske problemstillinger på egen hånd, basert på selvstendig analyse av tema og kildemateriale. Oppgaven skal dokumentere at studenten kan forholde seg til bredere og mer komplekse rettslige spørsmål, og utgjør, sammen med valgemne, studentens faglige fordypning. Krav til selvstendighet og kildehenvisning Besvarelsen skal være studentens egen. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningslinjer om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fuskesak, se kapittel 8. Godkjenning av emne for mastergradsoppgav e 1. Emnet for mastergradsoppgaven skal godkjennes av kursansvarlig eller lærer som fakultetet viser studenten til. Emnet må være egnet til å oppfylle formålet med mastergradsoppgaven etter § 4-1. Emnet skal ikke godkjennes dersom det er av en slik karakter at fakultetet ikke kan gi forsvarlig veiledning. 2. To selvstendige arbeider kan godkjennes som mastergradsoppgave når de etter sitt innhold utgjør et hele. Sammen med de to delarbeidene skal det da leveres et kort sammendrag eller en innledning som gjør nærmere rede for helheten i mastergradsoppgaven. 3. Skal mastergradsoppgaven bedømmes som gruppearbeid, må dette godkjennes særskilt. Det må opplyses om hvem som skal være med i gruppen. Godkjenning som gruppearbeid skal nektes dersom emne, omfang, opplegg, gruppens sammensetning eller planlagt arbeidsform tilsier at formålet med mastergradsoppgaven etter § 4-1 ikke kan nås for hvert enkelt gruppemedlem. 4. Etterfølgende endringer i emne og opplegg for mastergradsoppgaven, eller i sammensetningen av en gruppe, må godkjennes særskilt av veileder. Veiledning 1. Mastergradsoppgaven skal skrives under veiledning. Oppgaver levert uten dokumentasjon av veiledning, vil ikke bli underlagt sensur. Fakultetet gir nærmere retningslinjer om omfanget av veiledningen. 2. For mastergradsoppgaver som skrives i forbindelse med kurs, er gruppeleder eller den kursansvarlig utpeker, veileder. I andre tilfeller utpekes veileder av fakultetet. 3. Veiledningen kan gis individuelt eller gruppevis. Veileder skal legge vekt på forhold som er egnet til å støtte opp under formålet med mastergradsoppgaven etter § 4-1, med særlig vekt på diskusjon om problemformulering, avgrensning, fremstilling, form og struktur, og på metodiske spørsmål. Innlevering 1. Bare mastergradsoppgave godkjent i henhold til § 4-2 kan innleveres til bedømmelse. 2. Student som har fått bedømt en mastergradsoppgave til bestått karakter, kan ikke levere denne eller annen oppgave til ny bedømmelse. Studenter som har fått bedømt en innlevert masteroppgave til ikke-bestått, kan bare levere masteroppgave til ny vurdering dersom den tar opp et annet tema eller er en vesentlig omarbeidet versjon av den tidligere innleverte oppgaven. 3. Innleveringsfristen for masteroppgaven er 10. desember i høstsemesteret og 1. juni i vårsemesteret. Ved levering etter fristene, vil oppgaven bli sendt til sensur sammen med oppgavene som leveres til neste ordinære frist. 4. For masteroppgave på 30 studiepoeng er veiledende ordgrense 12.000 ord. Oppgaver over 15000 ord blir ikke sensurert. For mastergradsoppgave på 60 studiepoeng er veiledende ordgrense 30.000 ord. Oppgaver over 37500 ord blir ikke sensurert. Fotnoter og sluttnoter skal medregnes i ordgrensen. Forord, forside, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste og vedlegg medregnes ikke. Besvarelser som avvises som følge av overskridelse av ordgrensen, må omarbeides og leveres et senere semester. Det gis ikke ekstra veiledning til slik omarbeidelse. 5. Mastergradsoppgaven skal være anonymisert. Oppgaven skal leveres elektronisk via MiSide. 6. Som vedlegg til oppgaven skal følge et skriv undertegnet av forfatteren eller forfatterne. Skrivet vil være tilgjengelig på Mi side, leveres samtidig med oppgaven og skal inneholde informasjon om vedkommendes navn og fødselsdato og hvem som har vært veileder. Frister Skrivesemester høst: Begynnelsen av april - infomøte og fagforelesninger 15. april - generell påmelding (uten å velge tema) 15. mai - innmelding av konkret tema 10. november - studentene bekrefter innlevering 10. desember - innlevering Skrivesemester vår: Midten av oktober - infomøte og fagforelesninger 1. november - generell påmelding og innmelding av konkret tema 1. mai - studentene bekrefter innlevering 1. juni - innlevering Bedømmelse 1. Mastergradsoppgaven bedømmes av to sensorer, hvorav den ene skal være ekstern. Normalt er den andre studentens veileder ved avhandlingsarbeidet. 2. Fakultetet gir retningslinjer for bedømmelsen av mastergradsoppgaver. 3 Bedømmelsen av mastergradsoppgaven skal være avsluttet senest innen to måneder etter fastsatt innleveringstidspunkt, jf. Forskrift for studier og grader ved det juridiske fakultet § 1-2 nr. 2. 4. Dersom sensorene ikke blir enige om bedømmelsen, oppnevnes en tredje sensor til å delta ved denne. ________________________ Kontakt Administrativt ansvarlig: Førstekonsulent Helle Næss: Helle.Nass@jurfa.uib.no
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 875 876 - 900 901 - 925 926 - 950 951 - 975 976 - 1000 1001 - 1025 1026 - 1050 1051 - 1075 1076 - 1100 1101 - 1125 1126 - 1150 1151 - 1175 1176 - 1200 1201 - 1225 1226 - 1250 1251 - 1275 1276 - 1300 1301 - 1325 1326 - 1350 1351 - 1375 1376 - 1400 1401 - 1425 1426 - 1450 1451 - 1475 1476 - 1500 1501 - 1525 1526 - 1550 1551 - 1575 1576 - 1600 1601 - 1625 1626 - 1650 1651 - 1675 1676 - 1700 1701 - 1725 1726 - 1750 1751 - 1775 1776 - 1800 1801 - 1825 1826 - 1850 1851 - 1875 1876 - 1900 1901 - 1925 1926 - 1950 1951 - 1975 1976 - 2000 2001 - 2025 2026 - 2050 2051 - 2075 2076 - 2100 2101 - 2125 2126 - 2150 2151 - 2175 2176 - 2200 2201 - 2201