Annan kvar vår. (Vårsemester i år med partal) Norsk. Kan undervisast i engelsk dersom det skulle være behov for det. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. KVIK204 kan erstatte ALLV201/ALLV303 eller ALLV304 og er spesielt retta mot studentar som ønskjer å fordjupe seg i forholdet mellom kjønnsteori og litteraturteori med vekt på litterær analyse, samt mot studentar som ønskjer å skrive ei bachelor- eller masteroppgåve ut ifrå eit kjønnsperspektiv. Emnet fungerer også som eit tilbod til andre fag, både på og utanfor Det humanistiske fakultet, og som eit etter- og vidareutdanningstilbod for dei som er interesserte. KVIK204 tek sikte på å gje studentane eit overblikk over og innsikt i sentrale kjønnsteoretiske og litteraturteoretiske problemstillingar, med vekt på forholdet mellom desse. Gjennom lesing av teoretiske og skjønnlitterære tekstar, skal studentane øvast opp i å reflektere over forholdet mellom kjønn og litteratur, samt utvikle analytiske evner slik at teoretiske problemområde kan aktualiserast og diskuterast gjennom konkrete tekstlesingar. Studenten lærer å arbeide sjølvstendig med kjønns- og litteraturteoretiske problemstillingar slik at han/ho kan drøfte ulike innfallsvinklar til kjønn og litteratur, analysere litterære tekstar og problematisere teoriane med utgangspunkt i dei litterære tekstane. Det blir kravd generell studiekompetanse. Det er også mogleg å søkje opptak på grunnlag av realkompetanse. Det er ein føremon om eksamen i ex. pil. er gjennomført. Me rår i tillegg til at emnet blir kombinert med andre litteraturvitskaplege eller kjønnsteoretiske emne. KVIK204 baserer seg i hovudsak på seminarundervisning, om lag 42 timar (tilsvarande ein trippeltime i veka i 14 veker). Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyste ved instituttet. 7-dagars heimeeksamen. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Normalt vårsemesteret. Første halvdel av semesteret (på heiltid). Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet gir dei grunnleggjande kunnskapane i latin. Det blir lagt særleg vekt på at studenten meistrar elementa i formlæra og på det sentrale ordtilfanget. Dessutan får han den første innføringa i dei lange linene i latinen si historie og kulturhistorie (frå antikken til renessansen). Studiet vil gi studentane dei basiskunnskapane som trengst for å kunne samanlikne omsetjing med originaltekst under studiet av litteratur eller historiske kjeldeskrifter, å kunne nytte hjelpemiddel (t.d. spesialordbøker) som tek utgangspunkt i latinske omgrep, eller å kunne nyte godt av faglitteratur i historie, religion, filosofi, litteratur, kunst osv. som nyttar latinsk terminologi og siterer på originalspråket Ingen. Generell studiekompetanse. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar (over elementarboka) og øvingar i praktisk språkmeistring. Om lag 48 timar, 3 gonger i veka første halvdel av semesteret. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten må bestå ei innleveringsoppgåve. I tillegg er det obligatorisk frammøte på førelesingane (minimum 75%). Eksamen består av fire prøver/ innleveringsoppgåver som blir gjennomførte i samband med undervisninga. Innleveringsoppgåvene femner om omsetjing, formøvingar og grunnleggjande grammatikk. I semester utan undervisning blir eksamensoppgåvene gitt som ein samla skuleeksamen på 4 timer. Den første oppgåva har karakter bestått/ikkje bestått, mens det blir gitt ein samla karakter på dei tre andre oppgåvene. Den samla karakteren blir gitt etter skalaen A til F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i andre halvdel av vårsemesteret (på heiltid) Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Se UHL §3-10. Gjennom lesing av eit utval lettare originaltekstar (t.d. Cicero, Caesar, Vulgata, tekstar frå nordisk mellomalder) gir emnet sikrare kunnskapar i latin. Sikker meistring av elementa i formlæra og av det sentrale ordtilfanget er framleis det sentrale, men også syntaksen blir stadig meir systematisk dregen inn i studiet. Studentane skal bli i stand til å identifisere former, analysere setningar og forstå enkle originaltekstar på latin ved hjelp av ordbok. Ein skal også kunne omsetje enkle norske setningar til latin. Litteraturhistoriske perspektiv på dei forfattarane og genrane ein les skal hjelpe studentane til å forstå tekstane betre. Ingen. Ein rår til at studentane har avlagt eksamen i LAT101 eller har tilsvarande kunnskapsnivå. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar (over delar av pensumtekstane) og øvingar (i praktisk språkmeistring, m.a. gjennom omsetjing til latin, og i bruk av ordbok). Omlag 42 timar, tre gonger i veka siste halvdel i semesteret. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Skriftleg prøve på 6 timar, der kandidaten skal omsetje ein pensumtekst frå latin (med ordbok), svare på grammatiske spørsmål og omsetje enkle setningar frå norsk til latin. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir normalt gitt i vårsemesteret Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet omfattar lesing av eit utval av tekstar frå dei romerske historikarane Sallust (ca. 86-35 f. Kr.), Livius (ca. 60 f. Kr.-17 e. Kr.) og Tacitus (ca. 55-120 e. Kr.). Andre romerske historikarar kan dragast inn. Det blir óg gitt ei innføring i overleveringshistorie og tekstkritikk. Studentane skal få større kjennskap til den romerske litteraturhistoria, med særleg vekt på dei forfattarane og genrane som blir lesne, og til romersk historie. Ingen. Som forkunnskapar i latin rår ein til at studentane har avlagt eksamen i minst 3 av latinemna på 100-nivå. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar over delar av pensumtekstane og andre moment i pensum. 26 timar (ein dobbelttime i veka). Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Obligatorisk rettleiing knytt til semesteroppgåva. Ei semesteroppgåve under rettleiing og munnleg eksamen. Semesteroppgåva må ha blitt godkjend for at kandidaten skal kunne gå opp til munnleg eksamen. Endeleg sensur blir gitt etter munnleg eksamen. Det blir gitt ein samla karakter på oppgåva og den munnlege eksamenen. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir normalt gitt i vårsemesteret Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Se UHL §3-10. Emnet omfattar studium av eit utval av Horats (65-8 f. Kr.) og Vergil (70-19 f. Kr.). Dessutan skal heile Eneiden av Vergil studerast i omsetjing. Det blir óg gitt innføring i lyriske versemål og i gresk litteraturhistorie, med særleg vekt på Horats´ og Vergils førebilete. Vidare skal studentane få eit oversyn over Roma sin topografi og monument med særleg omsyn til Augustus´ periode. Studentane skal få større innsikt i det som særmerker augusteisk poesi, og den kunnskapen om latinsk poetisk språkbruk, metrikk, mytologi og greske førebilete som ein treng for å kunne verdsette romersk lyrikk og episk dikting på originalspråket. Ingen. Som forkunnskapar i latin rår ein til at studentane har avlagt eksamen i minst 3 av latinemna på 100-nivå. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar over delar av pensumtekstane og andre moment i pensum. 26 timar (en dobbelttime i veka). Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Skriftleg prøve på 6 timar, med omsetjing og litterær interpretasjon av valde delar av pensumtekstane (med ordbok), og spørsmål om metrikk og andre delar av pensum. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår/haust etter behov. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i latin ved UiB. Studiet vil gi studentane auka kjennskap til latinsk språk og litteratur, i første rekkje på område som ikkje blei valde på bachelornivå. Dette er eit fordjupingsstudium innanfor eit avgrensa område av latinsk språk og litteratur. Det kan gjelde eit område som alt tidlegare har inngått i studiet (t.d. romersk poesi, historieskriving eller retorikk), ein ny periode (t.d. seinantikken, mellomalderen eller tidleg moderne tid), eller eit spesialfelt som epigrafikk eller paleografi. Studentane skal få oppøvd evna til å forstå og gjere greie for samanhengar av litterær, historisk, overleveringsmessig eller språkleg art. Dette fører med seg meir omfattande lesing av sekundærlitteratur, og kan gjennom spesialiseringa førebu val av tema for mastergradsoppgåva. Ingen. Minst 90 studiepoeng i latin på bachelornivå (eller dokumentert tilsvarande kunnskapar). Undervisninga blir gitt i form av individuell rettleiing . Undervisninga blir om råd er samordna med undervisninga på tilsvarande kurs på 200-nivå. Studentane skal også parallelt følgje dei metode- og oppgåveseminara som blir gitt ved fagmiljøet for å få metodisk og anna fagleg skolering som kan kome til nytte i tekststudiet. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Obligatorisk rettleiing på semesteroppgåva. Semesteroppgåve på omlag 15 sider under obligatorisk rettleiing. I tillegg kjem munnleg eksamen. Munnleg blir gitt etter sensur på semesteroppgåve og har justerande funksjon med inntil ein karakter opp eller ned. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår/haust etter behov Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i latin ved UiB. Latin tekstpensum II: Studiet vil gi studentane auka kjennskap til latinsk språk og litteratur, i første rekkje på område som ikkje blei valde på bachelornivå. Dette er eit fordjupingsstudium innafor eit avgrensa område av latinsk språk og litteratur. Det kan gjelde eit område som alt tidlegare har inngått i studiet (t.d. romersk poesi, historieskriving eller retorikk), ein ny periode (t.d. seinantikken, mellomalderen eller tidleg moderne tid), eller eit spesialfelt som epigrafikk eller paleografi. LAT303 er eit valemne i mastergraden og kan dersom studenten ønskjer det bytast ut med eit teoretisk emne: LITTEHF eller LINGMET, eller med GRE101. Studenten melder seg då til eksamen i den respektive emnekoden og melder frå til instituttet om valgt emne. Studentane skal få oppøvd evna til å forstå og gjere greie for samanhengar av litterær, historisk, overleveringsmessig eller språkleg art. Det fører med seg meir omfattande lesing av sekundærlitteratur, og kan gjennom spesialiseringa førebu val av tema for mastergradsoppgåva. Ingen. Undervisninga blir gitt i form av individuell rettleiing. Undervisninga blir om råd er samordna med undervisninga på tilsvarande kurs på 200-nivå. Studentane skal også parallelt følgje dei metode- og oppgåveseminara som blir gitt ved fagmiljøet for å få metodisk og anna fagleg skolering som kan kome til nytte i tekststudiet. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Skuleeksamen 6 timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i haustsemesteret. Men dersom ressursane tillet det, går emnet óg om våren. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i latin ved UiB. Studiet vil gi studentane kjennskap til klassisk filologisk metode (særleg tekstkritikk) og andre lingvistiske og litteraturvitskaplege metodar som blir nytta i studiet av latinske tekstar, vidare praktisk innføring i bruken av forskingsbibliotek, kjeldesamlingar, databasar og andre reiskapar i antikk- og mellomalderforskinga. Emnet kan og omfatte ei innføring i epigrafikk, paleografi og/eller kodikologi, dessutan ei orientering i det vitskaplege studiet av monument frå antikken og mellomalderen Studiet skal gi studentane den kjennskapen til metode- og reiskapsbruk som trengst for å kunne skrive masteroppgåva, og som gjer ein i stand til kritisk å vurdere vitskapleg litteratur innan faget i det heile. Ingen. Minst 90 studiepoeng i latin på bachelornivå (eller dokumenterte tilsvarande kunnskapar). Ein må rekne med at studentane under heile studiet sitt på masternivå følgjer dei metode- og oppgåveseminara som fagmiljøet gir. Desse skal gi både teoretisk og praktisk innføring i vitskapeleg metodikk og reiskapsbruk. Dessutan blir det kravd at studentane aktivt tek del i dei klassisk-filologiske forskarkursa som blir arrangerte ved dei norske institutta i Athen og Roma (eller andre stader) for mastergradsstudentar i gresk og latin ved norske universitet (i den mon økonomiske og lærarmessige ressursar tillet det). Forutan metodestudiet reknar ein med at desse også gir innføring i oppbygginga av kjeldesamlingar, bruk av forskingsbibliotek og databasar, vidare praktiske øvingar i epigrafikk, paleografi eller andre spesialområde, samt problematiserande demonstrasjonar av arkeologiske monument. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Kunnskapane blir prøvde gjennom munnlege og/eller skriftlege oppgåver i samband med seminara og forskarkursa. Bestått/ ikkje bestått. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i haustsemesteret. Men dersom ressursane tillet det, går emnet óg om våren. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i latin ved UiB. Studiet vil gi studentane auka kjennskap til den tekstkategori (forfattar, genre osv.) som skal gi grunnlag for masteroppgåva, og vidare gi eit oversyn over den moderne forskingslitteraturen kring tekstkategorien. Studiet skal lære studentane å bli kjent med dei språklege og litterære særdraga ved tekstane, og med hovudlinene i tidlegare utforsking av dei. Ingen. Minst 90 studiepoeng i latin på bachelornivå (eller dokumenterte tilsvarande kunnskapar). Tekstar og vitskapleg litteratur skal lesast individuelt under rettleiing. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Studenten skal gjere greie for kursinnhaldet munnleg (med støtte i tekstprøver, utdelte i skriftleg form, som skal innehalde eiga omsetjing). Desse skal leggjast fram på metode- og oppgåveseminaret. Bestått/ ikkje bestått. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i haustsemesteret. Men dersom ressursane tillet det, går emnet óg om våren. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i latin ved UiB. Dette emnet omfattar originaltekstar og sekundærlitteratur i tilknyting til mastergradsprosjektet, og utvikling av prosjektskisse for oppgåva. Arbeidet med dette emnet bør starte i første semester parallelt med at ein les LAT301-303 og deltar i metode- og oppgåveseminaret. Hovudinnsatsen er lagt til andre semester (parallelt med LAT304-305), då utkast til prosjektskisse blir lagt fram til diskusjon i metode- og oppgåveseminaret. Studentane skal få eit godt grunnlag for arbeidet med mastergradsoppgåva. Ingen. Minst 90 studiepoeng i latin på bachelornivå (eller dokumenterte tilsvarande kunnskapar). Seminar, rettleiing. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Prøveforma er innlevering av den ferdige prosjektskissa som skal ha eit omfang på omlag 10 sider. Bestått/ ikkje bestått. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust/vår. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i latin ved UiB. Mastergradsoppgåva er det sentrale element i mastergradsstudiet som dei andre emna skal bygge opp under. Der skal studentane vise at dei meistrar latinsk språk og klassisk filologisk metode eller annan metode som er relevant for det tema dei har valt. Tekststudiet står i sentrum - det kan gjelde litterære tekstar, innskrifter, historiske dokument, faglitteratur osv., frå antikken, mellomalderen eller tidleg moderne tid - men det problem som mastergradsoppgåva er konsentrert om, kan vere språkvitskapleg, litteraturvitskapleg, historisk, religionshistorisk, resepsjonshistorisk osv. Oppgåva byggjer på eige arbeid under rettleiing, og er det element som veg tyngst når den endelege karakteren skal fastsetjast. Med mastergradsoppgåva skal studentane ha gjennomført eit sjølvstendig arbeid som viser forståing, refleksjon og modning. Oppgåva skal syne at studenten kan arbeide med og tolke eit tekstleg kjeldemateriale, er fortruleg med vitskapleg metode, og meistrar litteratursøking og bruk av forskingslitteratur og tekstbasar. Ingen. Minst 90 stp. i latin på bachelornivå og minst 30 stp. i LAT301-306 (av dette er godkjend LAT306 obligatorisk). Emnet for mastergradsoppgåva skal veljast i samråd med rettleiar. Prinsipielt kan alle relevante emne innafor latinsk språk og litteratur frå antikken, mellomalderen eller tidleg moderne tid veljast, men for å vere sikra rettleiing bør studentane velje eit emne i tilknyting til dei områda som er representerte blant faglærarane. Om oppgåva er av tverrfagleg art, kan rettleiinga skje i fellesskap med ekstern rettleiar. Studentane bør velje tema og problemstillingar som dei ut frå fagstudiar og andre forkunnskapar har særlege føresetnader for å arbeide med. Profilane på LAT303-306 skal veljast med direkte omsyn til temaet for oppgåva. Omfanget på mastergradsoppgåva skal liggja mellom 70 og 110 sider. Student og rettleiar skriv båe under på ein rettleiingskontrakt. Mastergradsoppgåva og ei munnleg prøve som tek utgangspunkt i masteroppgåva. Det blir gitt sensur / karakter på oppgåva før munnleg. Munnleg er justerande (med inntil ein karakter opp eller ned). Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Syntaks er studiet av setningsstruktur. Kurset tek utgangspunkt i moderne syntaktisk teori. Det gjev ei innføring i syntaktiske strukturar og i lingvistisk argumentasjon og tek føre seg grunnleggjande fenomen innan grammatikk. Særleg tek ein føre seg trekkbaserte grammatikkar. Studenten skal bli i stand til å bruke lingvistisk argumentasjon i samband med syntaktiske fenomen, gjere greie for viktige utgangspunkt og metodar innan syntaktisk teori, beskrive og nytte viktige omgrep innan syntaks, og vurdere og samanlikne strukturelle beskrivingar av setningar Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt Ex.fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Sidan pensum omfattar ein del framandspråkleg litteratur, spesielt på engelsk, blir lesedugleik i engelsk tilrådd. Førelesingar. Dersom det er praktisk mogleg, blir det også tilbode øvingar på datamaskin. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på fire timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Studentane lærer dei grunnleggjande draga av eit ikkje-indoeuropeisk språk og lærer å lese enkel prosa. Kva for språk det blir undervist i, vil variere frå semester til semester etter dei faglege ressursane som er tilgjengelege. Målet med særspråkstudiet er at studenten gjennom studiet av eit ikkje-indoeuropeisk språk utvidar perspektivet sitt på språk og prøver dei teoretiske kunnskapane sine om språk mot språk av ulike typar. Studenten skal bli i stand til å omsetje ein tekst med hjelp av ordbok og kommentere han språkleg. Studentane skal vidare kunne gjere greie for dei viktigaste draga ved fonetikken og fonologien, morfologien, grammatikken, semantikken og pragmatikken i språket. Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt Ex. fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Sidan pensum omfattar ein del framandspråkleg litteratur, spesielt på engelsk, blir lesedugleik i engelsk tilrådd. Førelesingar. Om lag 2 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på tre timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. I morfologi skal studentane setje seg inn i følgjande emne og gjere greie for dei: avgrensing morfologi/fonologi, teikn kontra figur: type/varians-omgrep: morfem, morf, allomorf, morfofonologisk veksling: forskjellige ord-omgrep: syntagmatisk ord, ordform, morfo-syntaktisk ord, leksem: konstruksjonstypar i ord: stammedanning (samansetjing, avleiing) og bøying: emne frå grenseområdet morfologi/syntaks: ulike definisjonsgrunnlag for ordklasseinndeling, viktige morfologiske og syntaktiske kategoriar av nominal og verbal type i ymse språk: to hovudmodellar for beskriving av språk: prosess og arrangement. Studentane skal få god nok forståing og innsikt i dei grammatiske aspekta av menneskeleg språk til at dei meir sjølvstendig kan arbeide vidare med morfologiske emne innanfor språkfag, lingvistikk, datalingvistikk, eller pedagogikk, og kan forstå og til ein viss grad vurdere kritisk innhaldet av det dei les Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt ex.fac.-varianten språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Undervisninga er basert på førelesingar, samt øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Skriftleg slutteksamen på tre timar. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Kurset gjev ei stutt innføring i sentrale fonetiske omgrep, og ei innføring i sentrale omgrep i funksjonell fonologi og i etter-strukturalistiske fonologiske teoriar (generativ fonologi, autosegmental fonologi og metrisk fonologi). Desse teoriane søkjer å gjere systematisk greie for samanhengane mellom systema av vokalar, konsonantar, trykk, tone og rytme i ulike språk. Føremålet med emnet er å gi ei innføring i dei lydlege aspekta av menneskeleg språk, Emnet eignar seg godt for studentar som skal skrive fonologiske oppgåver innanfor eit språkstudium. Studentane skal setjast i stand til å tileigne seg faglitteratur innanfor moderne fonologi, og til å nytte omgrepsapparatet i fonologiske analysar. Ingen Det blir tilrådd at studenten har avlagt ex.fac.-varianten Språk og kommunikasjon eller tilsvarande for å ta lingvistiske emne. Det er også ein føremon dersom studentane har teke eit språkfag på førehand. Undervisninga er basert på førelesingar, samt øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 5 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Skriftleg slutteksamen på fire timar. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Kurset gjev ei innføring i grunnleggjande sider ved korleis språk endrar seg gjennom tid, i språkvariasjon i samfunnet, og i korleis variasjon er relatert til språkendring. Resten av innhaldet vert fastlagt for kvar gong kurset vert gjeve. Det kan til dømes omfatte fordjuping i kjend diakroni og sosiolingvistikk, så som aspekt av norsk språkhistorie og språkstrid. Ei anna mogleg fordjuping kan gå inn i teoriar og mogleg evidens om opphavet til menneskeleg språk i prehistorisk tid, relatert til typen av samfunnstilhøve der dette kan ha skjedd, til barnespråksutvikling, og til nåtidige samfunnstilhøve der primitive språk (pidginspråk) oppstår og utviklar seg. I diakroni skal studentane oppnå innsyn i omgrepa og dei grunnleggjande resultata frå den historisk-komparative språkvitskapen: språkfamiliar og språkslektskap, lydutviklingar, grammatiske og leksikalske endringar. Dei skal bli i stand til å vurdere plausibiliteten i påstandar om språkslektskap som blir sette fram på grunnlag av likskapar i ord og uttrykk. Studentane skal kjenne viktige omgrep som styrer sosiolingvistisk varians, som sosial klasse, alder, kjønn, situasjon, kontekst, og normomgrep, og samanhengen mellom språkendring og språkvariasjon i samfunnet . Ingen Kurset føreset kunnskapar tilsvarande LING120 Morfologi og LING121 Fonologi. Undervisninga er basert på førelesingar og øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar. Om lag 4 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal levere inn ei pensumliste til godkjenning. Sluttvurdering i form av ei skriftleg prøve på fire timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Engelsk ved behov. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Språktypologi er studiet av dei systematiske likskapane og ulikskapane mellom dei grammatiske og fonologiske systema i naturlege språk, og vokabularstrukturen deira. Kurset tek føre seg både meir deskriptive tilnærmingar til dette feltet og tilnærmingar som søkjer å forklare språktypologisk variasjon på grunnlag av grammatiske eller psykolingvistiske teoriar. For studentar som har teke emnet LING114 (Særspråk) er det naturleg å knyte delar av pensum til det språket dei las der. Kurset skal gje studentane innsyn i grunnleggjande problemstillingar i språktypologi, samt tilhøvet mellom språktypologi og teoriar om språklege universaliar. Ingen Undervisninga blir gjeven i form av førelesingar. Om lag 3 timar pr. veke. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Rettleiing i samband med skriving av semesteroppgåva er obligatorisk, og skal minst ha omfang av eitt rettleiingsmøte der rettleiar har fått lese utkast til oppgåva. Eksamen har form av ei rettleidd semesteroppgåve (om lag 3000-4000 ord) over oppgjeve emne. Karakterskala frå A til F Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust/vår. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i lingvistikk ved UiB. Studenten vel eit lingvistisk emne som han/ho vil undersøkje vitskapleg. Resultatet av undersøkinga skal leggjast fram i form av ei masteroppgåve. Oppgåva treng ikkje leggje fram nytt materiale eller føre til nye originale konklusjonar for å bli godkjend, men det blir stilt krav til vitskapleg metode og handsaming av stoffet. Storleiken vil vere sterkt avhengig av emnet, men som normalt kan ein antyde 50-120 sider. Masteroppgåva skal kvalifisere studenten til å drive forsking innanfor lingvistiske emne. Berre studentar som er tekne opp på masterstudiet etter gjeldande reglar, kan få rettleiing og levere masteroppgåve i lingvistikk. Val av emne for masteroppgåva må godkjennast av fagmiljøet. Det må falle innanfor dei lingvistiske disiplinane der fagmiljøet sjølv har eller kan skaffe den naudsynte kompetansen. I arbeidet med masteroppgåva har studenten krav på å få tildelt ein fagleg rettleiar. Fagmiljøet avgjer kven som skal vere rettleiar for kvar enkelt student. Student og rettleiar skriv båe under på ein rettleiingskontrakt. Før den munnlege slutteksamenen skal studenten ha halde eit seminarinnlegg på eit instituttseminar. Innlegget kan vere ein presentasjon av delar av masteroppgåva eller ei innleiing til diskusjon om eit anna arbeid. Masteroppgåva skal innleverast innan dei gjeldande fristane. Etter at masteroppgåva er godkjend og evaluert, går kandidaten opp til ein munnleg eksamen som har tilknyting til masteroppgåva. Munnleg eksamen kan justere karakteren for masteroppgåva med inntil 1 karakter opp eller ned. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet er bygd opp av genreteori, analyse- og tolkingsteori, og av praktisk arbeid med analyse og tolking av litterære tekstar. Kjernen i emnet er den brukte teorien, det vil her seie teoriane om dei fire hovudgenrane lyrikk, epikk, dramatikk og essayistikk. ALLV101 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap. Studentane vil få eit historisk og systematisk overblikk over dei fire hovudgenrane og lære seg å bruke denne kunnskapen i tolking og analyse av litterære tekstar. Ingen. Emnet krev forkunnskapar som svarer til det nivået fagplanane for den vidaregåande skulen, studieretning for allmennfag, føreset i framandspråk, samfunnsfag og norsk. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar samt praktiske skriveøvingar og diskusjon i kollokvium. Normalt omfang er fire undervisningstimar og to kollokvietimar per uke i undervisningsperioden. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane skal levere inn 2 obligatoriske øvingsoppgåver. Studentane vel éi av desse som grunnlag for den skriftlege oppgåva som til slutt utgjer del av eksamen. Studentar som vil gjere endringar i høve til standard pensum, må levere inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyst ved instituttet. Ein må levere inn og få godkjent ei skriftleg oppgåve på om lag 10-12 sider (3000-3500 ord) på slutten av semesteret. Det blir arrangert munnleg eksamen der ein kan bli eksaminert i heile pensum. Kandidaten må greie begge eksamensdelane i same semester. Kvar del vil telje 50% av den samla karakteren For skriftleg og munnleg eksamen får ein ei samla vurdering med karakter frå A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet er bygd opp av litterære hovudverk frå antikken til ca. 1700, og av eit utval tekstar om grunnlagsproblem i eldre litteraturteori (historisk poetikk). Det vil bli lagt vekt på å sjå verka i lys av dei store litteraturhistoriske linene (frå antikken, gjennom mellomalder, renessanse, barokk, klassisisme og til opplysningstid) og å sjå verka i samanheng med den innføringa i tolking, analyse og genre som blir gitt i ALLV101. Utvalde sekundærlitterære tolkingar av sentrale pensumverk inngår òg i studiet. ALLV102 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap. Studentane vil få ein generell oversikt over litteraturhistoria frå antikken til 1700, øving i å analysere nokre av dei mest sentrale verka frå denne perioden og innsikt i korleis skiftande epokar har forstått kva litteratur er og korleis litterære tekstar fungerer. Ingen. Emnet krev forkunnskapar som svarer til det nivået fagplanane for den vidaregåande skulen, studieretning for allmennfag, føreset i framandspråk, samfunnsfag og norsk. Det er ein fordel at studentane har avlagt examen philosophicum, og har bakgrunn i lesing av litteratur frå fleire land. Det er òg ein fordel at emna vert tekne i "rett" rekkjefølgje, dvs. med studiestart i ALLV101 om våren. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og diskusjon samt praktiske skriveøvingar i kollokvium. Normalt omfang er fire til seks undervisningstimar og to kollokvietimar per uke i undervisningsperioden. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane skal halde eit munnleg innlegg i samband med kollokvia. Innlegget må innleverast skriftleg (5-7 sider) og godkjennast av kollokvieleiar før ein kan gå opp til eksamen. Studentar som vil gjere endringar i høve til standard pensum, må levere inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyst ved instituttet. Eksamen består av ein 6-timars skuleeksamen. Karakterskala A - F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust. Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. ALLV201 er bygd opp kring ei litteraturteoretisk retning eller eit litteraturteoretisk problemområde, men slik at det blir kasta lys over litteraturteorien frå både teoretiske og litterære pensumtekstar. Innanfor ei spesialisering i allmenn litteraturvitskap skal studentane på 200-nivå sette saman eit litteraturteoretisk emne og eit litterært emne. Det litteraturteoretiske særemnet er ALLV201. ALLV201 kan erstattast av RET206, LITTEHF, KVIK201 eller KVIK204. Studentane vil lære å reflektere og arbeide sjølvstendig med litteraturteoretiske problemstillingar. Ingen. ALLV101-104. Undervisning blir gitt i form av seminartilbod som kan tilpassast fleire emne på 200- og 300-nivå: normalt omfang er på cirka 30 timar. Studentane blir tilrådde å byggje sitt emnepensum på tekstar og verk brukte på desse seminara, men det er også høve til å leggje opp eit individuelt pensum i samråd med faglærar. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyste ved instituttet. 6-timars skuleeksamen eller alternativt, ei prøveforelesing med emne oppgitt 7 dagar før prøveforelesinga (ca. 30 minutts lengd). Karakterskala A - F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust. Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Særemnet kan byggjast opp omkring eitt av følgjande område: (1) ein sentral forfattarskap (med vekt på ulike tolkingar av forfattarskapen): (2) ein litterær genre (studert anten gjennom fleire periodar eller i éin sentral periode): (3) ein litteraturhistorisk periode (t.d. antikken: klassisismen: modernismen): (4) ein litterær tradisjon (t.d. kvinnelitteratur: arbeidarlitteratur: barne- og ungdomslitteratur: fantastisk litteratur: litterære hovudmotiv eller -symbol). Det litterære særområdet skal belysast ut frå både teoretiske og litterære pensumtekstar. Innanfor ei spesialisering i allmenn litteraturvitskap skal studentane på 200-nivå sette saman eit litteraturteoretisk emne og eit litterært emne. Det litterære særemnet er ALLV202. ALLV202 kan erstattast av KVIK203. Studentane vil få trening i å arbeide sjølvstendig og systematisk med litterære tekstar . Ingen ALLV101-104. Undervisning blir gitt i form av seminartilbod som kan tilpassast fleire emne på 200- og 300-nivå: normalt omfang er på cirka 30 timar. Studentane blir tilrådde å byggje sitt emnepensum på tekstar og verk brukte på desse seminara, men det er også høve til å leggje opp eit individuelt pensum i samråd med faglærar. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Rettleiing er obligatorisk for alle studentar, og skal baserast på minimum to rettleiingsmøte. Gjennom rettleiinga skal studentane i samråd med faglærar definere eit problemområde for ei gitt semesteroppgåve. Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side og blir opplyste ved instituttet. Med utgangspunkt i rettleiinga og den godkjende pensumlista formulerer studentane i samråd med faglærar eit problemområde, og skriv ei semesteroppgåve på 12-15 maskinskrivne sider (ca. 3500-5000 ord). I tillegg skal det avleggjast ei munnleg prøve der det blir eksaminert både i semesteroppgåva og resten av pensumet. Kandidatane får ein karakter på semesteroppgåva og ein karakter på den munnlege prøva. Kvar del vil telje 50% av den samla karakteren. Kandidatane må greie begge eksamensdelane i same semester. Karakterskala A - F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap ved UiB. ALLV301 tek sikte på å gi ei grundig innføring i litteraturvitskaplege metodar og arbeidsteknikkar. I tillegg omfattar emnet ei skriftleg utarbeiding av eit prosjekt med framdriftsplan, som er grunnlag for tildeling av rettleiar. ALLV301 er eit praktisk innføringskurs som skal munne ut i ei skriftleg utarbeiding av eit prosjekt med framdriftsplan. Studenten skal òg løyse frå to til tre oppgåver som til saman utgjer ei mappe. Studenten vil lære å utarbeide relevante problemstillingar og meistre arbeidsmetodar som trengst for å jobbe sjølvstendig med eit lengre litteraturfagleg arbeid. Emnet byggjer på bachelorgrad med 90 poeng spesialisering i allmenn litteraturvitskap, eller tilsvarande. Undervisninga er organisert som seminarsamlingar, men omfattar også gruppearbeid, eigne arbeid, felles og individuell rettleiing. Normalt omfang er omlag 30 undervisningstimar. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. For å kunne gå opp til eksamen vert det kravd at studenten har teke del i minst 75 prosent av undervisninga i emnet ALLV301 og i dei aktivitetane som undervisninga omfattar. Kursdeltaking blir godkjent av kursleiar. ALLV301 skal munne ut i ei skriftleg utarbeiding av eit prosjekt med arbeidsplan (inntil 8 sider). I tillegg skal studenten løyse frå to til tre oppgåver som til saman utgjer ei mappe . Bestått / ikkje bestått. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap ved UiB. Mastergradsstudiet tek sikte på å gi ei grundig innføring i litteraturteoretiske og -estetiske problemstillingar, i litteraturvitskaplege metodar og arbeidsteknikkar, og i litteraturhistorisk, analytisk og/eller komparativt arbeid med litteratur. ALLV303 er eit litteraturfagleg spesialiseringsemne som blir valt ut frå dei kurstilboda som fagmiljøet har til ei kvar tid på 200- og 300-nivå. Det omfattar litterære tekstar og litteraturfagleg relevant teori i tilknyting til eit nærare avgrensa tema. Det er også mogleg å byggje opp sine eigne særemne i samråd med faglærar. ALLV303 kan erstattast av KVIK203, KVIK204 eller RET206 dersom desse ikkje allereie inngår som ein del av studenten sin bachelorgrad. Studenten lærer å reflektere over litteraturvitskaplege problemstillingar og arbeide sjølvstendig med desse. Emnet byggjer på bachelorgrad med 90 poeng spesialisering i allmenn litteraturvitskap, eller tilsvarande. Undervisninga er organisert som eit seminartilbod på til saman omlag 30 timar. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyste ved instituttet. ALLV303 blir vurdert på basis av enten ein 7 dagars skriftleg heimeeksamen over oppgitt emne (12 sider eller 4000 ord), eller ei munnleg prøveforelesing med emne oppgitt 7 dagar før prøveforelesinga (ca. 30 minutts lengd). For ALLV302, 303 og 304 gjeld det at éin (og berre éin) av desse eksamenane skal avleggjast som prøveforelesing. Karakterskala A - F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap ved UiB. Mastergradsstudiet tek sikte på å gi ei grundig innføring i litteraturteoretiske og estetiske problemstillingar, i litteraturvitskaplege metodar og arbeidsteknikkar, og i litteraturhistorisk, analytisk og/eller komparativt arbeid med litteratur. ALLV304 er eit litteraturfagleg spesialiseringsemne som blir valt ut frå dei kurstilboda som fagmiljøet har til ei kvar tid på 200- og 300-nivå. Det omfattar litterære tekstar og litteraturfagleg relevant teori i tilknyting til eit nærare avgrensa tema. Det er også mogleg å byggje opp sine eigne særemne i samråd med faglærar. ALLV304 kan erstattast av KVIK203, KVIK204 eller RET206 dersom desse ikkje allereie inngår som ein del av studenten sin bachelorgrad. Studenten lærer å reflektere over litteraturvitskaplege problemstillingar og arbeide sjølvstendig med desse. Emnet byggjer på bachelorgrad med 90 poeng spesialisering i allmenn litteraturvitskap, eller tilsvarande. Undervisninga er organisert som eit seminartilbod på til saman omlag 30 timar. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyste ved instituttet. ALLV304 blir vurdert på basis av enten ein 7 dagars skriftleg heimeeksamen over oppgitt emne (12 sider eller 4000 ord), eller ein munnleg prøveforelesing med emne oppgitt 7 dagar før prøveforelesinga (ca. 30 minutts lengd). For ALLV302, 303 og 304 gjeld det at éin (og berre éin) av desse eksamenane skal avleggjast som prøveforelesing. Karakterskala A - F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 875 876 - 900 901 - 925 926 - 950 951 - 975 976 - 1000 1001 - 1025 1026 - 1050 1051 - 1075 1076 - 1100 1101 - 1125 1126 - 1150 1151 - 1175 1176 - 1200 1201 - 1225 1226 - 1250 1251 - 1275 1276 - 1300 1301 - 1325 1326 - 1350 1351 - 1375 1376 - 1400 1401 - 1425 1426 - 1450 1451 - 1475 1476 - 1500 1501 - 1525 1526 - 1550 1551 - 1575 1576 - 1600 1601 - 1625 1626 - 1650 1651 - 1675 1676 - 1700 1701 - 1725 1726 - 1750 1751 - 1775 1776 - 1800 1801 - 1825 1826 - 1850 1851 - 1875 1876 - 1900 1901 - 1925 1926 - 1950 1951 - 1975 1976 - 2000 2001 - 2025 2026 - 2050 2051 - 2075 2076 - 2100 2101 - 2125 2126 - 2150 2151 - 2175 2176 - 2200 2201 - 2201