Vår Norsk Studenten skal kunne: Ulike teoretiske tilnærmingar til forståing av stamming og løpsk tale sin etiologi og utvikling. Kommunikative og psykologiske aspekt ved taleflytvanskar. Gjere greie for og drøfte ulike tilnærmingar til førebyggjing, rådgjevnad, diagnostisering og behandling. Forstå og drøfte ulike tilnærmingar til behandling av stamming og løpsk tale, samt ulike tilnærmingar til behandlingsmål Rådgje og rettleie klient, pårørande og andre i miljøet, medrekna familie, skule og barnehage. Emnet er ein del av masterprogrammet i logopedi. Undervisninga vil bli gitt i form av innføringsførelesingar som følgjast opp med fordjupingsseminar/kollokviar for å støtta tileigninga av stoffet. Skriftlege oppgåver vil bli gitt i tilknyting til ulike delar av kurset, og innleverte oppgåver vil danne grunnlag for kursgodkjenning. Studenten skal følgje rettleia praksisundervisning i bruk av sentrale kartleggingsinstrument for utgreiing av nevrologiske språkvanskar og stemmevanskar. Deltaking i undervisninga. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Skriftleg oppgåve. Det vert nytta gradert karakterskala (A-F). Avdeling for biologisk og medisinsk psykologi
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet skal gje eit oversyn over teoretiske modellar og empiri som forklarar og gir grunnlag for å forstå språkbaserte lærevanskar/dysleksi. Studenten skal vidare vere i stand til å vurdere ulike mønster i lese- og skrivefunksjonar, planleggja og gjennomføre tiltak ved spesifikke lærevanskar. Ingen Undervisninga vil bli gitt i form av innføringsførelesingar som følgjast opp med fordjupingsseminar/kollokviar for å støtta tileigninga av stoffet. Skriftlege oppgåver vil bli gitt i tilknyting til ulike delar av kurset, og innleverte oppgåver vil danne grunnlag for kursgodkjenning. Studenten skal følgje rettleia praksisundervisning i bruk av sentrale kartleggjingsinstrument for utgreiing av nevrologiske språkvanskar og stemmevanskar. Deltaking i undervisninga. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Skriftleg oppgåve. Det vert nytta gradert karakterskala (A-F). Avdeling for biologisk og medisinsk psykologi
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Studenten skal få erfaring med tverrfagleg samarbeid i løpet av praksisgjennomføringa, med fokus på kva for ei rolle ein logoped vil ha i eit tverrfagleg team innan helseinstitusjonar eller utdannings- og omsorgsinstitusjonar. Praksisperiodane skal omfatte arbeid med barn og med vaksne. Ingen Praksisgjennomføring: Praksis i logopedi består av fire deler, og det er studentens personlige ansvar å dokumentere gjennomføring av praksis. Felles for hele praksisgjennomføringen er at det brukes mappe (portefølje) som grunnlag for godkjenning. Mappen skal inneholde kasusbeskrivelser, skriftlige rapporter og refleksjonsnotater fra veiledningstimene, refleksjonsnotater fra stemmepraksis, samt anonymiserte rapporter fra de ulike sakene studenten er i befatning med i forbindelse med praksis. Del 1: Innføringspraksis Innføringspraksis blir gjennomført over studiets 1.-3. semester. Innføringspraksis består av tre moduler: faglig forum som går over studiets 1.-2. semester, stemmepraksis som normalt legges til studiets 2. semester, og påhørspraksis som i sin helhet normalt vil bli lagt til studiets 3. semester. Faglig forum blir avviklet i form av månedlige møter med kasusdrøfting gjennom studieprogrammets 1. og 2. semester. Studentene skal utforme kasusbeskrivelser og refleksjonsnotater fra minst fem kasuspresentasjoner som legges i mappen for godkjenning Stemmepraksis blir avviklet i form av 40 timer stemmeøvelser som blir lagt til studiets 2. og 3. semester. Stemmepraksis krever høy egeninnsats, og egentrening ut over timene må påregnes. I påhørspraksis vil studentene i mindre grupper få en innføring i kasusmateriale og arbeidsprosedyrer innefor ulike problemområder og arenaer for logopedisk yrkesutøvelse under veiledning. Veiledningen og drøftingene blir ledet av erfaren logoped og vil normalt foregå i grupper, og veiledningen kan bli gitt av en eller flere veiledere i team Del 2. Fordypningspraksis. Fordypningspraksis vil i sin helhet bli lagt til studiets 4. semester, og vil normalt bli avviklet innenfor en sammenhengende periode av 10 ukers varighet. Studenten vil i fordypningspraksis være knyttet til en vanlig arbeidsplass for logoped, og ha en oppnevnt veileder med minst to års erfaring på feltet. Studenten skal i løpet av praksisen få erfaring med vanlige problemstillinger, arbeidsmetoder og arbeidsarenaer for logopedisk yrkesutøvelse, og det er en målsetting at studenten i stigende grad skal få erfaring med selvstendig logopedisk yrkesutøvelse. Studentene skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Praksis og munnleg. Det vert nytta karakter bestått/ikkje bestått. Praksisgodkjenning: Praksis godkjennes på grunnlag av godkjent evaluering av praksis, godkjenning av innholdet i mappen. Oppmøte minst 4/5 av praksisdagene innenfor hver av de fire komponentene. Praksisrapport skal utformes av veileder, og skal inneholde en vurdering av studentens kommunikative ferdigheter, generelle fremferd i praksisavviklingen, spesifikke kliniske ferdigheter, og kvalitet på skriftlige arbeider/rapporter/notater fra praksisavviklingen Avdeling for biologisk og medisinsk psykologi
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Retningslinjer for masteroppgåva Formål Hovudformålet med oppgåva er at studentane skal dokumentere forståing av sentrale forskingsprinsipp og syne evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang. Studentane skal vere i stand til å gje ein instruktiv, klår og presis skriftleg framstilling av saksområdet. Omfang og form Masteroppgåva utgjer 30 studiepoeng. Masteroppgåva skal presenterast i form av ein monografi eller vitskapeleg artikkel (artiklar) i som kan publiserast. Masteroppgåva kan vere eit frittståande arbeid eller inngå som ei avgrensa, men sjølvstendig del av eit pågåande forskingsprosjekt. Oppgåva/artikkelen skal utformast i samsvar med utfyllande retningslinjer for masteroppgåva ved masterstudium i helsefag (sjå "mi side" for emnet LOGO350). Oppgåvetypar Masteroppgåva skal helst vere empirisk og ha relevans for den aktuelle faglege spesialiseringa. Både kvalitative og kvantitative metodar kan nyttast. Masteroppgåva skal i utgangspunktet vere individuell: men det er likevel mogleg for fleire studentar å samarbeide om oppgåva. Når fleire studentar samarbeider om masteroppgåva, må dei levere kvart sitt sjølvstendige individuelle arbeid. Prosjektplan Studentane skal skrive ein grundig prosjektplan (forskingsprotokoll) for masteroppgåva. Prosjektplanen skal kort gjere greie for prosjektet sin teoretiske og empiriske bakgrunn, temaområde, problemstilling, metode, datahandsaming eller analyseform, forskingsetiske vurderingar, tidsramme og budsjett. Planen skal innehalda relevante vedlegg og referansar. Prosjektplanen skal vere ferdig ved slutten av 2. semester ved fulltidsstudium og 4. semester ved deltidsstudium. Rettleiing Studentane har krav på inntil 24 rettleiingstimar individuelt eller i grupper i samband med masteroppgåva. Inntil 10 timer kan takast ut i tilknyting til utforming av prosjektplanen. Når den faglege problemstillinga for masteroppgåva er klar, skriver rettleiar(e) under på masterstudiumskontrakten. Om masteroppgåva ikkje er avslutta innan normert tid, skal studentane søkje forlenging i samsvar med gjeldande retningslinjer i masterkontrakten. Innlevering Masteroppgåva skal leverast elektronisk på Mi side. Studenten kan levere inn masteroppgåva når den er ferdig, likevel innan fristen for normert studietid. Studenten skal normalt ha bestått eksamen i fellesdelen og den fagspesifikke delen før innlevering av masteroppgåva. Unntak Søknad om unntak frå dei ramane som er fastsett i "Retningslinjer for masteroppgåva" må rettast i skriftleg form til Programstyret for logopediutdanninga. Merknad Det vert tatt atterhald om eventuell endring av emnekodane. Det vert gitt maksimum 24 timar rettleiing individuelt eller i gruppe. Inntil 10 timar rettleiing kan bli tatt ut i samband med utforming av prosjektplan. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Masteroppgåva evaluerast med bokstavkarakterar (A-F) av ein komité der minst ein skal vere ekstern (dvs. ikkje tilsett ved Universitetet i Bergen). Karakter vert fastsett samla på grunnlag av det skriftlege arbeidet og munnleg høyring knytt til oppgåva sitt tema, teori og metode. Masteroppgåva skal evaluerast med blikk på mellom anna tematisering og avgrensing, metodisk temahandsaming, bruk av hjelpedisiplinar, dokumentasjon, teoretisk innsyn, sjølvstende og kunnskapsbidrag. Avdeling for biologisk og medisinsk psykologi
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Norsk Praksis består av skoleerfaring knytte til pedagogikk- og fagdidaktikkemner, undervisningspraksis individuelt/par/observasjon, rettleiing og deltaking i andre skolerelevante aktivitetar. Med økt progresjon frå første til andre praksisperiode skal studentane få en heilskapleg forståing av lærarprofesjonen. Studentane skal lære å planlegge, gjennomføre og utføre gode faglige didaktiske og pedagogiske lærings- og undervisningssituasjonar i et samfunn i stadig utvikling. I opplæringa i første praksisperiode vil særlig de seks første kulepunktane under læringsutbytte bli vektlagd. Legge til rette for læring: - Studenten skal kunne kommunisere med elevane både generelt og om fagstoffet og om deira læring. - Studenten skal på grunnlag av god fagleg, fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap kunne legge til rette for praktiske undervisningssituasjonar tilpasset ulike elevgrupper. - Studenten skal kunne legge frem fagstoff, i små og store grupper, på ei innsiktsfull, oversiktlig og engasjerande måte, der ein tar omsyn til elevanes forkunnskapar og interesseområde. - Studenten skal kunne planlegge undervisninga, både enkelttimar og lengre periodar aleine og i samarbeid med andre med blikk for rammevilkår ved praksisskolen. - Studenten skal kunne vise samarbeidsevne i forhold til elever, medstudent og kollegaer ved praksisskolen og tilegne seg nødvendig kunnskap om skolens reglement og ordningar for å kunne fungere i skolesamfunnet i praksisperioden. - Studenten skal kunne ta omsyn til og vise respekt for integriteten til den enkelte elev, dei føresette og andre samarbeidspartar. Perspektiv på fag og undervisning: - Studenten skal kunne rettleie og vurdere arbeidet til elevane på ei kvalifisert måte, dvs. ut frå fagleg innsikt og ut frå innsikt i korleis den enkelte elev best kan lære og utvikle seg. - Studenten skal beherske et repertoar av arbeidsmåtar og teknikkar som er tilpasset faget si eigenart, og kunne velje hjelpemidlar og læremidlar på ei sjølvstendig og reflektert måte. - Studenten skal kunne bidra til å skape eit godt læringsmiljø i klassen og kunne reflektere over si eigen funksjon i forhold til elevane sine læreprosessar. Profesjonskunnskap: - Studenten skal kunne vise forståing for overordna målsetningar og danningstenking for faget og for skolen som heilskap og kunne handle ut frå slik innsikt - i det ligg òg forståing for og kritisk refleksjon over behovet for utvikling og endring i skolen. - Studenten skal kunne ta i bruk sentrale begrep og målsetningar i læreplanane i samtaler om egen praksis i klasserommet og egne elever og kunne analysere og reflektere over kunnskapsoppfatting og verdigrunnlag i læreplanen Studenten skal i tillegg til ren formidling av kunnskap òg beherske andre arbeidsoppgåver som ligger til lærarprofesjonen. Første praksisperiode må være bestått før studenten kan begynne på andre praksisperiode. Visar dessutan til reglement for praksis og eksamen, samt gjeldande studieplanar (PPU /integrert løp og utfyllande regler for integrert lærarutdanning). Praksis - Undervisningspraksis ca 120 timar i 12-14 veker (par/individuell/observasjon) - Rettleiing - Deltaking i relevante aktivitetar på skolen 100% obligatorisk deltaking Kvar praksisperiode vert vurdert med karakter bestått/ikkje bestått. I vurderinga knytt til første praksisperiode vil det leggast særskild vekt på dei seks første kulepunkta under læringsutbytte Praksis blir vurdert som bestått/ikkje bestått post@psypp.uib.no
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Det personalpsykologiske fagfelt og metodegrunnlag Studenten skal kunne gjere greie for: Sentrale faglege problemstillingar, historiske utviklingslinjer og metodiske grunnlag. Individuelle forhold som påverkar åtferd i jobbsamanheng Studenten skal kunne gjere greie for: Korleis individfaktorar som personlegdom, intelligens, persepsjon, læring og informasjonsomarbeiding, påverkar åtferd i jobbsamanheng. Individfaktorar sin vekt i seleksjon, opplæring og motivasjon av medarbeidarar i jobbsamanheng. Emosjonars tyding i arbeid og organisasjonar. Individet i organisasjonen Studenten skal kunne gjere greie for: Omgrepa organisasjonstilhøyrsle og psykologisk kontrakt samt deira foreløpare og konsekvensar. Kva vi forstår med læring i organisasjonar og korleis organisasjonar kan leggje til rette for læring og utvikling hjå den einskilde medarbeidar. Etiske problemstillingar og dilemma som ein kan møte som tilsett i ei verksemd, medrekna fenomenet «whistle blowing» (organisatorisk varsling). Organisasjonens handtering av sine medarbeidarar Studenten skal kunne gjere greie for: Sentrale prinsipp og metodar for rekruttering og seleksjon av medarbeidarar. Ulike typar av løns- og kompensasjonssystem sin verdi i organisasjonar - medrekna konsekvensar for motivasjon, yting og produktivitet. Kva som ligg i omgrepet turnover og drøfte ulike tiltak som kan vere med på å redusere uønska turnover i verksemder. Ulike metodar for vurdering og utvikling av medarbeidarar - medrekna medarbeidarsamtale. Omgrepet mangfald («diversity») og korleis ein organisasjon best mogleg kan stille seg til mangfald i verksemda Menneskelege reaksjonar og god personalomsorg etter kriser og ulykker. Kva vi forstår med omgrepet den destruktive medarbeidar og kva for forhold kan forklare denne type medarbeidarskap. Kva som kjennetegner den dyktige medarbeidar og kva forhold kan forklare denne type medarbeidarskap. Etiske problemstillingar og dilemma for arbeidsgivarar og leiarar i dagens arbeidsliv. Individet gjennom yrkeskarrieren Studenten skal kunne gjere greie for: Kva vi forstår med sosialisering til arbeidslivet og til organisasjonar, og korleis individuelle og kontekstuelle forhold påverkar sosialisering til arbeidslivet og til organisasjonar. Kva vi forstår med karriereutvikling, og faktorar som påverkar den einskilde sin karriereutvikling i ein organisasjon og mellom organisasjonar Kva vi forstår med såkalte eldre arbeidstakarar, og korleis verksemda på ein best mogleg måte kan gjerne seg nytte av og ivareta denne gruppen arbeidstakarar . For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha generell studiekompetanse eller oppfylle krava til realkompetanse. Ut over dette er der ingen særskilde krav til forkunnskapar. Undervisninga vil bli gitt i form av førelesingar og seminar og går over eitt semester. Ingen Studentane skal evaluere undervisninga minst ein gang i semesteret. Eksamen er satt saman av ein skriftleg skuleeksamen på 4 timar kor studentane skal svare på 1 av 2 oppgåver. Det nyttast gradert karakterskala (A-F). Eksamen arrangerast kvart semester. Avdeling for samfunnspsykologi Informasjonssenteret: Tlf. 55 58 27 10, E-post: studieveileder.psyfa@uib.no
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Historisk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: innhaldet i og utviklinga av ulike definisjonar og modellar for leiing skilnaden mellom administrasjon og leiing skilnaden mellom norsk og amerikansk leiingstradisjon nokre sentrale funn i norske leiarundersøkingar sentrale psykologiske teoriar med implikasjonar for leiing Leiarperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: ulike leiarstilar og leiaråtferd samanhengen mellom personlegdomstrekk og leiaråtferd emosjonar og emosjonell intelligens sin innverknad på leiing kjønnsdimensjonen si tyding for leiaråtferd leiarrolla og handtering av denne omgrepet suksessfull leiing tydinga av sjølvleiing og superleiing narsissistisk leiing og skilnaden mellom sosialisert og personalisert karisma leiaren som kulturbærar Situasjonsperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: kontingensmodellar versus meir universelle modellar dei grunnleggjande situasjonelle teoriar om leiing teoriar om høvesvis visjonær, karismatisk, transaksjons- og transformasjonsleiing tydinga av mangfald som ramme for situasjonen tydinga av organisasjonen som ramme for situasjonen, til dømes kunnskapsbedrifter tydinga av kultur (organisasjons-/nasjonal) som situasjonell ramme sosial utveksling, medarbeidaren og leiaren sine innbyrdes forventingar Medarbeidarperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: implikasjonar av sosial identitetsteori for leiing omgrepet "romantisering av leiing" psykodynamisk tilnærming til leiing Kritisk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: co-leiing delt og distribuert leiing grupper utan leiar teamleiing Moralsk perspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: etisk og verdibasert leiing omgrepet autentisk leiing Funksjonsperspektiv Studentane skal kunne gjere greie for: makt verdiskaping produktivitet trivsel kommunikasjon endring, utvikling og læring strategi motivasjon Utviklingsperspektiv Studenten skal kunne gjere greie for: omgrep og metodar i leiiarutveljing, inkludert bruk av psykologiske testar måling av leiartrekk og -åtferd korleis leiarevner vert utvikla viktige element i leiartreningsprogram For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha bestått emna PSYK110: Arbeids- og organisasjonspsykologi eller PSYK103: Organisasjonspsykologi og PSYK104: Arbeidspsykologi eller tilsvarande emne. Undervisninga blir gjennomført i 20 interaktive undervisningsbolkar á 3 timar fordelt på forelesingar og lærarstyrte aktivitetar. Studentane vil også få tilbod om å vera med i lærarstyrte og/eller studentstyrte kollokviegrupper. Deltaking i undervisninga Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Eksamen er ein skriftleg skuleeksamen på 4 timar kor studentane skal svare på 1 av 2 oppgåver. Det nyttast gradert karakterskala (A-F). Eksamen arrangerast kvart semester. Avdeling for samfunnspsykologi.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Å skrive ei Bacheloroppgåve - formelle rammer: Studentane skal tileigna seg kunnskapar om alle relevante sider ved det å skrive Bacheloroppgåva. Det ventast at studentane skal få innsyn i: Rettar og krav til studentar og rettleiarar Tidsrammer og -fristar Organisering av arbeidet, inkl. det å skrive saman med andre studentar Oppgåva si oppbygging og format (APA-standard) Evalueringsform Kvalitativ og kvantitativ metode Studentane skal tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om kvantitative og kvalitative forskingsmetodar. Det vert forventa at studentane skal få kunnskapar om: Forskingsdesign Innsamling av data Datatypar (kvalitative og kvantitative) Forskingsprosessen og oppgåveskrivinga Kandidaten skal få adekvate kunnskapar om kva eit forskingsprosjekt er satt saman av: nærare bestemt: Det å stille forskingsspørsmål som lar seg svarast på med vitskapelige metodar Å tileigna seg relevant forskingsinformasjon (mellom anna datasøk) Å utvikle og nytte adekvate forskingsinstrument (til dømes intervjuguidar, spørjeskjema) Å planleggje og gjennomføre sjølve forskingsprosjektet Å omarbeide resultat Å formidle resultat skriftleg og munnleg For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet må ein ha bestått emnene PSYK102/PSYK202A: Psykologiske forskingsmetodar A, PSYK110 Arbeids- og organisasjonspsykologi eller PSYK103: Organisasjonspsykologi og PSYK104: Arbeidspsykologi eller tilsvarande emne.. Undervisninga vil vere satt saman av tre førelesingar á 3 timar. Dette følgjast opp av to "workshops" om konkretisering av eigne forskingsspørsmål og val av samarbeidspartnarane på oppgåva. I framhaldet vert det gitt undervisning satt saman av ei praktisk innføring i både survey- og intervjumetoden over to dagar kvar på 6 timar. Rettleiing vil finne stad i grupper på 2-4 studentar. Kvar gruppe får 3 rettleiingar á 2 timar på nærare fastsett tidspunkt i løpet av semesteret. Undervisninga går over eitt semester Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Eksamen er satt saman av tre delar som gir ein samla gradert sluttkarakter: 1. Ei skriftleg oppgåve (gruppeoppgåve) der det nyttast gradert karakterskala (A-F). 2. Føresett at den skriftlege oppgåva er bestått, ei munnleg prøve som kan justere karakteren på den skriftlege oppgåva. 3. Ein munnleg presentasjon (gruppepresentasjon) av den skriftlege oppgåva i plenum der det vert gitt karakteren bestått/ikkje bestått. Alle kandidatar på ei gitt oppgåve får same sluttkarakter. Det vert nytta gradert karakterskala (A-F). Avdeling for samfunnspsykologi.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Gjennom forskingspraksis skal masteroppgåva gje studentane djupare innsyn i teori og empiri på eit avgrensa område. Oppgåva skal utvikle studentane sine evner til ei kritisk handsaming av avgrensa problemstillingar ved hjelp av vitskaplege metodar. Det vert stilt krav til ei skriftleg framstilling i tråd med ei vitskapleg avhandling. Emnet PSYK306 Forskingsmetode må vere bestått. Alle studentar som er tekne opp på mastergradsstudiet ved Avdeling for samfunnspsykologi, og som har dei forkunnskapane som er gjort greie for over, har rett til rettleiing i arbeidet med mastergradsoppgåva. Ein tilrår at studentar skriv masteroppgåva saman med ein annan student. Rettleiinga er regulert gjennom ein nærare spesifisert rettleiingsavtale. Ingen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Mastergradseksamen er satt saman av mastergradsoppgåva (50-60 sider) og ei individuell muntleg prøve (case). Frist for innlevering er den 15. mai i vårsemesteret. Ved fastsettjing av karakteren vil det bli nytta gradert karakterskala frå A til F. Etter at karakteren på det skriftlege arbeidet er fastsett, får studentane tilbakemelding om oppgåva. Ved den individuelle muntlege eksamen blir studenten forelagt et case som utgangspunkt for eksaminasjonen. Vurderingsform: karakter A til F. Avdeling for samfunnspsykologi
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår. Emnet er ope for alle med studierett som er tatt opp på bachelorprogram i pedagogikk. Emnet er ein grunnleggjande innføring i pedagogisk filosofi og idéhistorie, der omgrepa kunnskap, danning og medborgarskap utgjer sentrale kategoriar. Studentane sitt arbeid med dette emnet skal utvikle deira forståing for korleis filosofiske og idéhistoriske perspektiv og arbeidsmåtar er relevante for, og utfordrar pedagogikkfaget. Arbeidsmåten utgjer ein vesentleg del av studiet sitt innhald. Eit mål er å gje studentane innsikt i korleis pedagogisk filosofi og idéhistorie kan bidra til å problematisere ulike grunngjevnader for pedagogisk praksis. Eit anna mål er å gjera studentane i stand til å kritisk analysere spørsmål knytte til pedagogiske fenomen som undervisning, læring, kunnskap, oppdraging, danning og medborgarskap. Eit tredje mål er å tilby studentane eit grunnlag for å kritisk analysere forholdet mellom pedagogikkfaget sine praktiske og teoretiske dimensjoner ved at det blir lagt særleg vekt på dei kunnskapsteoretiske sidene ved pedagogisk praksis. Studenten skal: ha tileigna seg kunnskap om og forståing for pedagogisk-filosofiske perspektiv og arbeidsmåtar ha erfaring med å anvende pedagogisk-filosofiske teoriar, omgrep og arbeidsmåtar i sine systematiske analyser og drøftingar av pedagogiske spørsmål ha evne til sjølv å analysere og drøfte ulike innfallsvinklar til, og grunnar for pedagogisk praksis ha tileigna seg eit pedagogisk-filosofisk kunnskapsgrunnlag for, og ein sjølvstendig evne til å kritisk drøfte forholdet mellom utdanning og danning ha utvikla ei prøvande holdning til pedagogikkfaget sin sjølvforståing og evne til å kritisk analysere forholdet mellom faget sin praktiske og teoretiske dimensjon Ingen Undervisninga vil kombinere introduksjonsførelesingar med litteraturstudiar, seminar, gruppediskusjonar og oppgåveskriving. Obligatorisk innlevering av seminaroppgåver gjennom semesteret. Eksamen består av to komponentar: Eit fagleg essay og ein 4 timars skriftleg eksamen. Komponentane vektes likt. Det blir gitt ein samla gradert karakter(A-F). Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Evalueringa er nettbasert. For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Må være tatt opp på integrert lærerutdanning, bestått PEDA111, PEDA112, PEDA113 og innfridd krav for å kunne gjennomføre praksis. Dersom studenter har strøket til eksamen på PEDA113, kan de likevel starte på PEDA114, men må bestå ekamen på PEDA113 før de kan ta eksamen i PEDA114. Emnet skal gi studentene kunnskap om lærerens utviklingsprosesser. Studenten skal få erfaring med å bruke aksjonsforskning som verktøy i systematisk arbeid med egen yrkesutvikling. Følgende tema vil bli vektlagt: Lærerens profesjonelle utviklingsfaser Utvikle egen yrkesidentitet og forståelse for hvordan denne dannes Bli kjent med aksjonsforskning som verktøy i profesjonell utvikling Studenten skal vise kunnskaper om forskningsbaserte modeller for profesjonell utvikling og kunne relatere egen utvikling til modellene. Studenten skal identifisere pedagogiske utfordringer i undervisningssituasjonen og lage aksjonsplaner for å møte disse med støtte i teori. Studenten skal kunne dokumentere og artikulere egen profesjonell utvikling gjennom studiet og kunne legge frem og begrunne sine utviklingsmål med støtte i teori. PEDA111, PEDA112 og PEDA113 Undervisningen vil bli organisert i forelesninger og seminar, ca. halvparten av hver. Hver student har tilbud om 2 t individuell veiledning. t/uke: 2 Antall uker: 8 Totalt timer: 16 Praksis kommer i tillegg Det er obligatorisk frammøte til seminarene. Følgende obligatoriske aktiviteter må innfris for å kunne gå opp til eksamen: Aksjonsforskningsoppgave på 3000 ord. Oppgaven presenteres for medstudenter på et seminar. Aksjonsforskningsoppgaven må godkjennes av faglærer før studentene kan gå opp til eksamen. Det forutsettes at studenten møter forberedt til seminarene. Muntlig presentasjon av aksjonsforskningsoppgave. Muntlig eksamen vurderes med graderte karakterer fra A - F. Emnet blir evaluert v.h.a. et standardisert spørreskjema hvert undervisningssemester. Evalueringen blir fulgt opp i programstyret for ettårig PPU. post@psypp.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår. Emnet er ope for med studierett som er tatt opp på bachelorprogram i pedagogikk. Studentane skal utvikle grunnleggjande forståing for forholdet mellom læring og opplæring i forskjellige kontekster. Studentane skal gjera seg kjent med korleis allmenn didaktikk og læreplanteori tilbyr ulike perspektiv på dette forholdet, for slik å bli i stand til å analysere, tolke og vurdere ulike pedagogiske situasjonar og prosesser. Studentane skal også få innsikt i korleis bruk av digitale medier kan influere formelle og uformelle pedagogiske situasjonar og prosesser. Studenten skal kunne: gjere greie for ulike perspektiv på forholdet mellom læring og opplæring analysere, tolke og vurdere praktiske læringssituasjonar problematisere forholdet mellom formell og uformell læring og opplæring i daglegliv og arbeid vurdere korleis digitale medier kan influere pedagogiske prosesser drøfte forholdet mellom opplæring, læring, syn på kunnskap og vurdering Det er eit krav at studentane har minst 45 studiepoeng pedagogikk eller tilsvarande. Det vil seia at for å kunne ta dette emnet er det ein føresetnad at studentane har PED111, PED112 og PED114, eller tilsvarande. Undervisninga er lagt opp som ein kombinasjon av førelesingar, litteraturstudier, arbeid i basisgrupper og arbeidsoppgåver av praktisk pedagogisk karakter. Obligatorisk innlevering av seminaroppgåver gjennom semesteret. Heimeeksamen over ei veke. I tillegg kan studentane bli trekt ut til munnleg eksamen, som vurderast til bestått/ikkje bestått. Dersom det blir gjennomført munnleg eksamen må begge eksamenar være bestått for å få godkjent eksamen. Ved sensur nyttast karakterskalaen A-F. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Evalueringa er nettbasert. For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Vår. Emnet er ope for alle med studierett som er tatt opp på bachelorprogram i pedagogikk Gjennom arbeidet med bacheloroppgåva skal studentane utvikle ein vitskapeleg tenkje- og arbeidsmåte. Dei skal lære kva slags krav som vert stilt til eit større skriftleg produkt og kva som kan vere ein føremålstenleg arbeidsmåte. Gjennom innsamling og drøfting av relevant empirisk og/eller teoretisk materiale skal studentane lære å venda lys mot ei problemstilling. Prosjektoppgåva skal leggje eit metodisk grunnlag for framtidig arbeid med ei masteroppgåve, og kan også tematisk danne opptakta til ei slik vidareføring innanfor det temaområdet som vert valt. Oppgåva kan vere reint teoretisk, eller den kan vere ei mindre empirisk undersøking. Arbeidet med bacheloroppgåva skal: føre til at studenten tileigner seg utdjupa kunnskap innanfor eit valt fordjupingsområde kvalifisere studentane til sjølv å kunne tolke, analysere og overveie innhald og metode i pedagogisk forsking Bacheloroppgåva skal dokumentere at studentane: meistrar vitskapeleg tenkje- og arbeidsmåtar kjenner til og beherskar formelle og faglege krav til eit vitskapelig arbeid For å kunne ta emnet er dei ein føresetnad at studentane har minst 45 studiepoeng i pedagogikk og 15 studiepoeng i metode frå tidligare. Det vil seia at for å kunne ta dette emne er det ein føresetnad at studentane har PED111, PED112, og PED114 eller tilsvarande, samt 15 studiepoeng metode (PSYK202 A eller tilsvarande). Undervisinga blir gitt i form av eit seminar innan kvart temaområde, eit skriveseminar og grupperettleiing. Ingen Eksamen består av to komponentar: Ei prosjektoppgåve og ein munnleg prøve. Prosjektoppgåva skal ha eit omfang på ca. 7 000 ord eksklusive referansar og appendiks. Det blir gitt ein foreløpig karakter på semesteroppgåva før munnleg prøve. Munnleg har ein justerande funksjon. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Evalueringa er nettbasert. For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. Vår. Emnet er ope for alle med studierett på masterprogramm i pedagogikk. Metodeemnet skal sette studentane i stand til å gjennomføre eit sjølvstendig forskingsarbeid gjennom masteroppgåva. I fellesdelen av emnet er målet at studentane skal tilegne seg eit vitskapsteoretisk grunnlag for å forstå ulike forskingsmetodiske tilnærmingar. Studentane skal også kunne vurdere forskingslitteratur, og vere i stand til å reflektere kritisk og etisk over sentrale metodiske framgangsmåtar og fortolkingspremiss. I andre del av emnet skal studentane fordjupe seg i ein valt metodetilnærming (kvalitativ/kvantitativ). Studentane skal få djupare kjennskap til den framgangsmåten dei har valt, slik at dei er i stand til å gjennomføre og drøfte innsamling og analyse av materiale. Følgjande tema blir vektlagt: vitskapsteori forskingsetikk kvalitativ forskingsmetode kvantitativ forskingsmetode Studentane skal: forstå og kunne diskutere ulike vitskapelege paradigme og forklaringsmåtar. ha kunnskap om og kunne arbeide med utgangspunkt i det vitskapsteoretiske perspektivet den metoderetninga dei vel å fordjupa seg i, er forankra i. kunne drøfte forskingsetiske problemstillingar ved pedagogisk forsking. ha kjennskap til formelle forskingsetiske prosedyrar. forstå og kunne diskutere ulike gyldigheitskrav i kvantitative og kvalitative metodetradisjonar. gjere greie for den teoretiske forankringa for den metoderetninga dei vel å fordjupa seg i. kunne demonstrere praktiske ferdigheiter med konkrete metodar for datainnsamling og analyse innan den metoderetninga dei fordjupar seg i. Ingen. Emnet kombinerer forelesingar, nettbasert seminar og oppgåveskriving med litteraturstudiar og praktiske øvingsoppgåver. Ingen. Heimeeksamen over 10 dagar. I tillegg kan studentar bli trekt ut til munnleg eksamen, som vurderast til bestått/ikkje bestått. Dersom det blir gjennomført munnleg eksamen må begge eksamenar vere bestått for å få godkjent eksamen. Ved sensur av heimeeksamen nyttast karakterskalaen A-F. I tillegg kan studentar bli trekt ut til munnleg eksamen, som vurderast som bestått/ikkje bestått. Dersom det blir gjennomført munnleg eksamen må begge eksamenar vere bestått for å få godkjent eksamen. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. Vår. Emnet er ope for alle som har studierett og er tatt opp på masterprogram i pedagogikk. Siktemålet med emnet er å forberede studentane til det praktiske og teoretiske arbeidet med masteroppgåva. Gjennom litteraturstudiar, fag- og skriveseminar skal studentane utvikle ein prosjektplan som skal være utgangspunktet for masteroppgåva. Emnet skal vidare gje studentane moglegheit til fordjuping innan eit sjølvvald temaområde med relevans for masteroppgåva. Fordjupingsområda i programmet er knytt til forskingsområda i det pedagogiske fagmiljøet. Studenten skal: ha kunnskap om teoretiske tilnærmingar og aktuelle pedagogiske forskingsspørsmål innanfor det feltet vedkommande fordjupar seg i. ha oversikt over nyare teori og forsking på feltet vedkommande fordjupar seg i. utvikle ein prosjektplan som legg grunnlaget for arbeidet med masteroppgåva. Ingen. Ressursforelesingar, litteraturstudier og seminar. Litteraturreview innanfor det fordjupingsområdet studenten vel å fordjupa seg i. Eksamen er ein prosjektplan for masteroppgåva på 2500 ord som gjev eit oversiktleg og realistisk inntrykk av arbeidet som blir planlagt. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalen bestått/ikkje bestått. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Norsk. Vår. Emnet er ope for alle med studierett på masterprogram i pedagogikk, IKT-basert. Siktemålet er at studentane utviklar ei djupare forståing av samanhengen mellom ulike kunnskapsformer og læring i ulike kontekstar. Det kan gjelde barn, vaksne og eldre si læring i klasserom og arbeidsliv og ved hjelp av ny teknologi. Studentane skal også få forståing for samanhengen mellom språk, kunnskap og læring. Vidare vil emnet gje innsyn i historiske, globale og lokale utdanningspolitiske og utdanningssosiologiske problemstillingar. Studenten skal: kunne gjere greie for, samanlikne og drøfte ulike forståingar av språk, kunnskap og læring. kunne skissere faglege, praktiske og etiske konsekvensar som ulike syn på kunnskap, læring og språk har for pedagogisk verksemd på ulike læringsarenaer. kunne drøfte relasjonelle, dialogiske og samspelsorienterte tilnærmingsmåtar til pedagogisk arbeid i høve til meir individorienterte tilnærmingar. vise innsyn i språket sin relevans for kunnskap og læring. kunne gjere greie for og diskutere sentrale utdanningspolitiske trekk ved dagens samfunn. kunne gjere greie for og diskutere sentrale problemstillingar knytt til samfunn, utdanning, kunnskap og makt. kunne diskutere forholdet mellom danning og utdanning. Ingen. Emnet kombinerer nettbasert seminar og oppgåveskriving med litteraturstudiar og praktiske øvingsoppgåver. Ingen. Mappevurdering. I tillegg kan studentar bli trekte ut til munnleg eksamen, som vurderast til bestått/ikkje bestått. Dersom det blir gjennomført munnleg eksamen må begge eksamenar vere bestått for å få godkjend eksamen. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F. I tillegg kan studentar bli trekte ut til munnleg eksamen, som vurderast til bestått/ikkje bestått. Dersom det blir gjennomført munnleg eksamen må begge eksamenar vere bestått for å få godkjend eksamen. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no Studiet er nettbasert, men i starten av kvart semester blir det vanlegvis arrangert ein samling i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust. Norsk. Emnet er ope for alle med studierett på masterprogram i pedagogikk. Gjennom arbeidet med masteroppgåva skal studenten utvikla og dokumentera evne til å utføra eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid. Studenten skal utvikla og dokumentera forståing av sentrale forskingsprinsipp, evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang, og evne til ein klar og presis framstilling av saksområdet. Masteroppgåva kan ta form av ein monografi eller artikkel (sjå retningslinjer og faglege kriterium for masteroppgåver.) Uavhengig av form skal masteroppgåva utførleg behandla eit bestemt emne eller ein avgrensa del av eit vitskapeleg problem. I dette studiet vil masteroppgåvene vanlegvis ha utgangspunkt i ein empirisk studie. Masteroppgåva kan også ha form av teoristudium der ein gjennomgår og kritisk analyserer litteratur med praktisk pedagogisk relevans. Studenten skal: Kunne formulere klare problemstillingar og grunngje at desse er pedagogikkfagleg interessante og relevante. Kunne samle, systematisere, analysere, tolke, diskutere og presentere materiale og funn på ein nøyaktig, etisk forsvarleg og oversikteleg måte. Grunngje val av metode, teori og litteratur. Vise at samanfatningar og konklusjonar er i samsvar med teoretiske premiss, problemstillingar og empirisk materiale. Presentera oppgåva på ein ryddig og oversikteleg måte med ein presis, logisk og drøftande presentasjonsform som er forståeleg og språkleg tilfredsstillande. Kunne bruka litteratur- og sitattilvisingar og kjelder på ein korrekt, konsekvent og oversikteleg måte. Det er ein føresetnad at eksamen i PED311, PED312, PED313 og PED314 er avlagt og bestått. Kvar student får tildelt ein fagleg rettleiar når prosjektplanen er godkjent. Rettleiingskontrakt og retningslinjer for rettleiing skal underskrivast av student og rettleiar. Deler av rettleiinga kan bli gitt i grupper. Halvvegs i emnets normerte studietid skal rettleiar og student levera separate framdriftsrapportar. Eksamen består av masteroppgåva, samt ein munnleg høyring knytt til denne. Ved sensur av masteroppgåva nyttast karakterskalaen A-F. Den munnlege høyringa kan justere karakteren på mastergradsoppgåva med ein bokstavkarakter. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust. Norsk. Emnet er ope for alle med studierett på masterprogram i pedagogikk, IKT-basert. Gjennom arbeidet med masteroppgåva skal studentane utvikla og dokumentera evne til å utføra eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid. Studenten skal utvikla og dokumentera forståing av sentrale forskingsprinsipp, evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang, og evne til ein klar og presis framstilling av saksområdet. Masteroppgåva kan ta form av ein monografi eller artikkel (sjå retningslinjer og faglege kriterium for masteroppgåver.) Uavhengig av form skal masteroppgåva utførleg behandla eit bestemt emne eller ein avgrensa del av eit vitskapeleg problem. I dette studiet vil masteroppgåvene vanlegvis ha utgangspunkt i ein empirisk studie. Masteroppgåva kan også ha form av eit teoristudium der ein gjennomgår og kritisk analyserer litteratur med praktisk pedagogisk relevans. Studenten skal: Kunne formulere klare problemstillingar og grunngje at desse er pedagogikkfagleg interessante og relevante. Kunne samle, systematisere, analysere, tolke, diskutere og presentere materiale og funn på ein nøyaktig, etisk forsvarleg og oversikteleg måte. Grunngje val av metode, teori og litteratur. Vise at samanfatningar og konklusjonar er i samsvar med teoretiske premiss, problemstillingar og empirisk materiale. Presentera oppgåva på ein ryddig og oversikteleg måte med ein presis, logisk og drøftande presentasjonsform som er forståeleg og språkleg tilfredsstillande. Kunne bruka litteratur- og sitattilvisingar og kjelder på ein korrekt, konsekvent og oversikteleg måte. Det er ein føresetnad at eksamen i PED311, PED312, PED313 og PED314 er avlagt og bestått. Kvar student får tildelt ein fagleg rettleiar når prosjektplanen er godkjent. Rettleiingskontrakt og retningslinjer for rettleiing skal underskrivast av student og rettleiar. Deler av rettleiinga kan bli gitt i grupper. Eksamen består av masteroppgåva, samt ein munnleg høyring knytt til denne. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F. Den munnlege høyringa kan justere karakteren på mastergradsoppgåva med ein bokstavkarakter. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisningsspråket er til vanleg norsk Fagdidaktikk 1 er ein del av første semester i den eittårige praktisk-pedagogiske utdanninga (PPU). Fagdidaktikk omfattar refleksjonar kring eit fag og undervisning i faget. Fagdidaktikken i ulike fag vil ha ulik profil, men ein del sentrale problemstillingar er felles, slik som spørsmål om danning, innhald og metode knytt til kunnskapsutvikling innan faget. I den praktisk-pedagogiske utdanninga må ein sjå slike spørsmål i samanheng med formidling av faget til ulike elevgrupper i ein opplæringssituasjon. Ein del av fagdidaktikken vert dermed også dei praktiske grepa, metodane og teknikkane ein kan nytte i undervisninga i eit fag. Fagdidaktikken tilbyr både innføring i slik metodikk, og problematisering og drøfting av denne. Studiet i fagdidaktikk for psykologi skal gje studentane grunnlag for å undervise i psykologi i grunnskulen og vidaregåande skule, både som delemne i større fag og som eige fag. Dei nasjonale valfaga Psykologi A og Psykologi B kan bli tilbudd på alle studieretningar i vidaregåande skule. I studieretning for helse og sosialfag er psykologi eige fag i retninga Barne- og ungdomsarbeid. Valfag i psykologi vil for dei fleste elevar vere deira første innføring i psykologi som fagfelt, og for mange også den einaste formelle opplæring dei får i faget. Læraren sine faglege og fagdidaktiske kunnskapar vil difor ha avgjerande relevans for eleven sin forståing av psykologi som fagfelt, særskild fordi psykologi skil seg ut frå mange andre fag ved å vere både eit forskingsfelt og ein profesjon. Psykologisk forsking dekkjer ein rekkje ulike emneområde med til dels særs ulike metodiske tilnærmingar og vitskapsteoretiske problem. Som heilskap søkjer psykologifaget kunnskap om og forståing av dei fleste aspekt ved menneskeleg åtferd, oppleving og samhandling. Metodisk har faget stor spennvidde frå laboratorieeksperiment til individuelle kasusstudiar og feltforsking. Profesjonsfaget har hatt ein særskild rolle i fagutviklinga ved sitt direkte arbeid med menneske. Psykologien sine mange disiplinar gjer at det grensar til mange fag, og faget innbyr difor i særskild grad til eit tverrfagleg perspektiv og samarbeid. Psykologifaget i skulen er ut frå sin eigenart eigna til å utvikle refleksjon over - og realisering av - måla i den generelle delen av læreplanen. Denne legg vekt på at undervisninga tek sitt utgangspunkt i eleven sine føresetnader og søkjer å utvikle eleven sin eigen vekst og sosialisering. Alt dette er tradisjonsrike forskingsfelt innan psykologi. Undervisninga i psykologi gir difor store mogleikar for å gje eleven auka sjølvinnsyn og forståing for mellommenneskelege relasjonar som eit ledd i personleg utvikling og danning. Fullført bachelor- eller mastergrad frå universitet eller høgskule, eller tilsvarande. Fagleg fordjuping i to fag med minimum 60 studiepoeng i kvart fag. Fagleg fordjuping i fag som gir undervisningskompetanse i skulen. Eventuelt tilsvarande utanlandsk utdanning. Sjå elles eige opptaksreglement. Det er opptak til studiet kvart semester. Bruk eige søknadsskjema. Ein søkjer om opptak lokalt ved UiB gjennom søknadsweb. Informasjon om søknadsprosedyrar: www.uib.no/ipp Fagdidaktikken skal relaterast til praksis i skulen. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Eksamensforma er ei rettleia eksamensmappe satt saman av to tekstar og eit refleksjonsnotat. Mappa skal ha eit omfang på omlag 3000 ord, vedlegg ikkje medrekna. Sjå eigne retningslinjer. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisningsspråket er til vanleg norsk Læraren og eleven Studenten skal: utvikle dugleik i å velje og vurdere lærestoff, læremidlar, arbeidsmåtar og oppgåveformer i samsvar med elevane sitt nivå og føresetnader utvikle dugleik i vurdering av elevprestasjonar i psykologi både med og utan karakter og kunne nytte taksonomier kunne nytte psykologisk teori som reiskap til innsyn i elevane sin situasjon i og utanfor skulen ha kunnskap om og kunne drøfte elevane sine kvardagsførestillingar om psykologi og overgangen til fagleg tilnærming og innsyn ha kunnskap om fagdidaktiske problemstillingar og forsking som er relevant for psykologi som skulefag kunne kritisk vurdere og nytte IKT i psykologiundervisninga Læraren og skulen Studenten skal: ha kunnskap om læreplanverket i skulen og utvikle evne til å analysere og vurdere både generell del og fagspesifikke delar utvikle dugleik i tverrfagleg samarbeid utvikle evne til å delta i ulike former for utviklingsarbeid Læraren og samfunnet Studenten skal: kunne vurdere og drøfte psykologifaget si stilling i skulen i høve til andre fag, opplæringslova sitt mål og utdanningspolitiske ideologiar kunne legitimere psykologifaget sin plass i skulen ovanfor elevar, foreldre, kollegaer og andre kunne drøfte korleis psykologiske forklaringsmåtar kan hjelpe til auka innsyn i samfunnet si tilretteleggjing av born og unges oppvekstforhold utvikle evne til kritisk refleksjon om psykologifaget i høve til etiske og samfunnsmessige spørsmål Psykologididaktikk 2 (DIDAPSYK2) byggjer på fageksamen frå universitet eller høgskule med minimum 60 studiepoeng fordjuping, Psykologididaktikk 1 (DIDAPSYK101), Pedagogikk første semester (PEDA101) samt bestått praksis frå første semester med praktisk-pedagogisk utdanning. Fagdidaktikken skal relaterast til praksis i skulen. Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester. Prosjektoppgåve eller munnleg eksamen. Ved oppmelding vert eksamensform valt slik at studenten tar munnleg eksamen i sitt eine fagdidaktiske emne og prosjektoppgåve i det andre. Det er høve til å byte eksamensform i dei to emna. Frist for å byte eksamensform vil bli gitt ved semesterstart.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Studierett praktisk-pedagogisk utdanning Emnet skal gi kunnskap om elevens læring, læringsmiljø, herunder tilpasset opplæring, og klasseledelse. Videre skal emnet gi innsikt i forholdet mellom skolens sentrale styringsdokument, undervisning og danningsfunksjon. Kunnskap om digital kompetanse og IKT står sentralt i emnet i lys av overordnede føringar i læreplanen. Følgende tema blir vektlagt: - Skolens konkrete innhold - Læring og vurdering i lys av tilpassa opplæring - Læringsmiljø og klasseledelse - Skolens danningsfunksjon - Den digitale dimensjon - Studenten skal ha kunnskap om det konkrete innhaldet i skolen, dei prosessar som påverkar innhaldet, samt ha kjennskap til filosofiske og sosiologiske måtar innhaldet kan legitimerast og kritiserast. - Studenten skal ha kunnskap om læringsteoriar og vurderingsprosessar samt utvikle et kritisk forhold til dei i planlegging og tilrettelegginga av undervisning. - Studenten skal vise kunnskap om tilpassa opplæring og korleis undervisning kan tilretteleggast for alle elever i lys av deira ulike sosiale, kulturelle og individuelle læreføresetnadar. - Studenten skal ha kunnskap om korleis skolen kan legge til rette for samarbeid med elever, kollegaer og føresette om et godt læringsmiljø. - Studenten skal vise kunnskap om klasseleiing og framstå som en tydelig og innsiktsfull leder i klasserommet. - Studenten skal vise kritisk-analytiske evner i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning, i lys av skolens overordna danningsmål. - Studenten skal ha kunnskap om pedagogisk bruk av IKT og kunne vurdere korleis man kan bruke digitale verktøy i undervisninga i lys av læreplanen sine overordna føringar på området. Undervisningen blir organisert i forelesningar og seminar. I tillegg har studenten 7 uker praksis. Studenten har tilbud om 3 timar individuell veiledning. Omfang: T/V: 4-6 Antall veker: 7-8 Totalt timer: 46 Dagar: 22 Studenten må delta på minimum 30 av 46 timar. Det er obligatorisk deltaking på innføringsveka og seminar. For å kunne gå opp til eksamen må studenten i løpet av studiet skrive 3 tekster som blir valt innanfor fokusområda, kvar på ca. 1000 ord. Tekstane blir publisert innan gitte fristar i den digitale læringsplattforma. På to av tekstane skal studentane gi tilbakemelding til medstudentar. To av tekstene blir vidareutvikla til ei eksamensmappe. Det føresetnad at studenten møter førebudd til seminara. Praksis er en obligatorisk del av studiet. Mappe - 6000 ord Eksamensmappa blir vurdert med graderte karakterer fra A-F. Emnet vil bli evaluert ved hjelp av eit standardisert spørjeskjema kvart undervisningssemester. Evalueringa blir følgt opp av Programstyret for eittårig PPU. post@psypp.uib.no Universitetet i Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 875 876 - 900 901 - 925 926 - 950 951 - 975 976 - 1000 1001 - 1025 1026 - 1050 1051 - 1075 1076 - 1100 1101 - 1125 1126 - 1150 1151 - 1175 1176 - 1200 1201 - 1225 1226 - 1250 1251 - 1275 1276 - 1300 1301 - 1325 1326 - 1350 1351 - 1375 1376 - 1400 1401 - 1425 1426 - 1450 1451 - 1475 1476 - 1500 1501 - 1525 1526 - 1550 1551 - 1575 1576 - 1600 1601 - 1625 1626 - 1650 1651 - 1675 1676 - 1700 1701 - 1725 1726 - 1750 1751 - 1775 1776 - 1800 1801 - 1825 1826 - 1850 1851 - 1875 1876 - 1900 1901 - 1925 1926 - 1950 1951 - 1975 1976 - 2000 2001 - 2025 2026 - 2050 2051 - 2075 2076 - 2100 2101 - 2125 2126 - 2150 2151 - 2175 2176 - 2200 2201 - 2201