Undervisninga startar i haustsemesteret og går over to semester. Pkt. 1-2 skal gjennomførast i haustsemesteret, medan pkt. 3 utgjer eit prosjekt i løpet av vårsemesteret. Emnet skal vere med på å fremje forståing og sjølvstende i eit komande yrke som musikar. Studenten skal tileigne seg innsikt og erfaring i kva dei ulike publikumsgruppene krev av tilrettelegging og kva rolle media speler i formidling av musikk. Gjennom arbeid med støtte- og finansieringsordningar, organisasjonsstruktur o.l. skal studenten lære å tilretteleggje, administrere og finansiere utøvande verksemd. Fagleg innhald Musikkformidling 15 studiepoeng skal gje studenten innsikt i dei mange moglegheitene som finst innanfor musikkformidlingsfeltet i norsk musikkliv. Emnet høver både for instrumentalistar, songarar og komponistar. Det er ein føresetnad at studenten er teke opp til bachelorprogrammet i musikk. Emnet er normalt eit tilbod til studentar som har gjennomført 2. studieår. Det blir arbeidd med følgjande delar: 1) Musikk og samfunn: - musikk og kulturlivet: organisering og ansvarsfordeling - arbeidsmarknad - støtte- og finansieringsordningar (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) - sponsoravtalar. 2) Musikk og media: - annonsar og pressemeldingar - kritikk Innføring i musikk og media kan, om tilhøva ligg til rette for det, tilretteleggjast i samarbeid med Institutt for Kunst og Kulturstudie og Institutt for Medievitskap. 3) Musikkproduksjon: - observasjon av ein produksjon (konsert, tilstelling o.l.) med etterfølgjande utforming av rapport. - deltaking i tilrettelegging av større studentkonsert o.l., t.d. operaprosjekt. - grunntrening i performance, sceneopptreden, regi, lyssetjing o.a. undervisninga kan, om tilhøva ligg til rette for det, samorganiserast med emnet "musikkdramatikk." - Prosjektarbeid som omfattar utforming, produksjon og framføring av konsertprogram for ei definert målgruppe (t.d. born i førskulealder, grunnskule (barnetrinn eller ungdomsskule), vidaregåande skule, aldersheim o.l.) Aktuelle samarbeidspartnarar under pkt. 3 er Bergen Kulturskule og Rikskonsertane. Det blir lagt stor vekt på gruppearbeid gjennom heile studiet. Under prosjektet i vårsemesteret skal studentane arbeide som ensemble med ein konsert/ ei tilstelling. Dette omfattar òg tilrettelegging (komponering og arrangering) av musikalsk materiale. - Førelesingar, jf. punkt 1-2 ovanfor. - Rettleia gruppearbeid, jf. punkt 3 ovanfor. Det er ein føresetnad at all obligatorisk undervisning er gjennomført og godkjent før eksamen. Gjennomført obligatorisk undervisning er gyldig i to semester etter ordinært eksamenstidspunkt. Det blir forventa at studentane tek eit vesentleg ansvar for å organisere prosjekta i emnet. Eksamen skal gjennomførast som ein konsert med eit program tilpassa ei definert målgruppe. Intern sensur. Vurderingsuttrykk: Greidd/Ikkje greidd. Det blir gjennomført evaluering i form av spørjeskjema. Ein skriftleg rapport blir utarbeidd. Den faglege leiinga ved instituttet skal òg ha jamleg kontakt med fagutvalet til studentane.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret (5. semester) og går over to semester. Emnet skal førebu studenten på eit yrkesliv som musikar ved å utvikle: stilistisk differensiert interpretasjonsevne teknisk og musikalsk dugleik eit breitt repertoar formidlingsevne Faglig innhald Emnet er sett saman av følgande delemner: eigendugleik innstuderings- og øvingsteknikk instrumentkjennskap/stemmefysiologi interpretasjons- og repertoarkunnskap ensemblespel konsert- og formidlingspraksis Eigendugleik tek m.a. opp spele-/vokalteknikkar frå ulike sjangrar og epokar, skalaer og etyder og primavistaspel/-song. Innstuderings- og øvingsteknikk tek opp metoder for å oppnå effektivitet i øvinga og unngå belastningsskadar. Interpretasjons- og repertoarkunnskap tek, gjennom vurdering og utprøving, opp ulike tolkningsmåter knytt til relevante skular og stilepoker. Ensemblespel skal gje studenten erfaring med relevante ensemble av ulik storleik. Studentar med piano, cembalo, orgel eller gitar som hovudinstrument skal óg akkompagnere/spele continuo som ein del av sin ensemblespelpraksis. I arbeid med konsert- og formidlingspraksis ligg det eit fokus på arbeid med framsyning og publikumskontakt, inkl. scenisk framføring, presentasjonsteknikk (skriftleg/munnleg) og programsamansetning i høve til ulike målgrupper. Det er ein føresetnad at studenten er teke opp til bachelorprogrammet i musikk og har bestått eksamen i emnet MUG121 eller tilsvarande. Emnet fylgjer instituttets undervisningsplan. Undervisninga vert gjeven i form av individuell rettleiing, instrumentvis rettleiing (fellestimar), felles seminar/meisterklasser og ulike ensembleaktivitetar. Hovudinstrumentlærar har eit særskild ansvar for å tilretteleggje ein individuell arbeidsplan og sjå til at studieplanen sine krav vert fulgt. individuell rettleiing med hovudinstrumentlærar individuell rettleiing med akkompagnatør der det er relevant fellesfora knytt til instrument og/eller instrumentgruppe ulike samspelsaktivitetar i ensemble av ulik storleik (jf. eigen semesterplan) prosjektveker (jf. eigen semesterplan) meisterklassar og seminar (jf. eigen semesterplan) minimum to framføringar av solistisk karakter på interne og/eller offentlege konsertar Det er ein føresetnad at all obligatorisk undervisning er gjennomført og godkjent før eksamen. Gjennomført obligatorisk undervisning er gyldig i to semester etter ordinært eksamenstidspunkt. Repertoarkrav: - minst 45 min. solorepertoar, eventuelt med akkompagnement - normalt minst 60 min. samspelrepertoar. For pianistar: 30 min. Repertoar skal dokumenterast i eksamenssemesteret og leverest på eige skjema innan 1. mars (event. 1. oktober), godkjent av hovudinstrumentlærar. Det vert halde eksamen etter andre semester (semester 6). Eksamen omfatter ei konsertframføring med repertoar på 40 minutt. Inntil 15 minutt av eksamen kan vere kammermusikk (normalt 3-9 utøverer). Intern sensur med minst to sensorar, kor ein av desse kan vere studenten sin hovudinstrumentlærar. Vurderingsuttrykk: Greidd/Ikkje-greidd Ved eksamen vert det lagt vekt på at studenten óg skal ha munnleg tilbakemelding om korleis sensorane vurderer framføringa. All vurdering skal vere basert på læringsmåla i emnet. Kandidaten gjer framlegg om eit eksamensprogram, som skal godkjennast av hovudinstrumentlærar innen 6 veker før eksamen. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom hovedinstrumentlærar, akkompagnatøren og studenten. Denne evalueringa vil vere basert på ein felles mal og vert skriftleg utarbeidd. Det vert òg gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt o.l. i form av spørjeskjema. Ein rapport vert utarbeidd. Den faglege leiinga ved instituttet skal òg ha jamleg kontakt om studieevaluering med studentutvalget.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret (7. semester) og går over to semester. Emnet skal førebu studenten på eit yrkesliv som musikar ved å utvikle: stilistisk differensiert interpretasjonsevne teknisk og musikalsk dugleik eit breitt repertoar formidlingsevne Faglig innhald Emnet er sett saman av følgande delemner: eigendugleik innstuderings- og øvingsteknikk instrumentkjennskap/stemmefysiologi interpretasjons- og repertoarkunnskap ensemblespel konsert- og formidlingspraksis Eigendugleik tek m.a. opp spele-/vokalteknikkar frå ulike sjangrar og epokar, skalaer og etyder og primavistaspel/-song. Innstuderings- og øvingsteknikk tek opp metoder for å oppnå effektivitet i øvinga og unngå belastningsskadar. Interpretasjons- og repertoarkunnskap tek, gjennom vurdering og utprøving, opp ulike tolkningsmåter knytt til relevante skular og stilepoker. Ensemblespel skal gje studenten erfaring med relevante ensemble av ulik storleik. Studentar med piano, cembalo, orgel eller gitar som hovudinstrument skal óg akkompagnere/spele continuo som ein del av sin ensemblespelpraksis. I arbeid med konsert- og formidlingspraksis ligg det eit fokus på arbeid med framsyning og publikumskontakt, inkl. scenisk framføring, presentasjonsteknikk (skriftleg/munnleg) og programsamansetning i høve til ulike målgrupper. Det er ein føresetnad at studenten er teke opp til bachelorprogrammet i musikk og har gjennomført eksamen i emnet MUV230 eller tilsvarande. Emnet fylgjer instituttets undervisningsplan. Undervisninga vert gjeven i form av individuell rettleiing, instrumentvis rettleiing (fellestimar), felles seminar/meisterklasser og ulike ensembleaktivitetar. Hovudinstrumentlærar har eit særskild ansvar for å tilretteleggje ein individuell arbeidsplan og sjå til at studieplanen sine krav vert fulgt. individuell rettleiing med hovudinstrumentlærar individuell rettleiing med akkompagnatør der det er relevant fellesfora knytt til instrument og/eller instrumentgruppe ulike samspelsaktivitetar i ensemble av ulik storleik (jf. eigen semesterplan) prosjektveker (jf. eigen semesterplan) meisterklassar og seminar (jf. eigen semesterplan) minimum to framføringar av solistisk karakter på interne og/eller offentlege konsertar Det er ein føresetnad at all obligatorisk undervisning er gjennomført og godkjent før eksamen. Gjennomført obligatorisk undervisning er gyldig i to semester etter ordinært eksamenstidspunkt. Repertoarkrav: - minst 90 min. solorepertoar (inkl. 45 min. fra MUV230), eventuelt med akkompagnement - normalt minst 60 min. samspelrepertoar. For pianistar: 30 min. Repertoar skal dokumenterast i eksamenssemesteret og leverest på eige skjema innan 1.mars (event. 1. oktober), godkjent av hovudinstrumentlærar. Det vert halde eksamen etter andre semester (semester 8). Eksamen omfatter ei konsertframføring med repertoar på 50 minutt. Inntil 15 minutt av eksamen kan vere kammermusikk (normalt 3-9 utøverer). Ekstern sensur med ein ekstern sensor og til saman minst to sensorar. Ein av desse kan vere studenten sin hovudinstrumentlærar. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter frå A - F. Ved eksamen vert det lagt vekt på at studenten óg skal ha munnleg tilbakemelding om korleis sensorane vurderer framføringa. All vurdering skal vere basert på læringsmåla i emnet. Kandidaten gjer framlegg om eit eksamensprogram, som skal godkjennast av hovudinstrumentlærar innen 6 veker før eksamen. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom hovedinstrumentlærar, akkompagnatøren og studenten. Denne evalueringa vil vere basert på ein felles mal og vert skriftleg utarbeidd. Det vert òg gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt o.l. i form av spørjeskjema. Ein rapport vert utarbeidd. Den faglege leiinga ved instituttet skal òg ha jamleg kontakt om studieevaluering med studentutvalget.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret (5. semester) og går over to semester. .. Emnet skal førebu studenten på eit yrkesliv som improviserande musikar ved å utvikle: gehørspel/improvisasjon stilistisk differensiert interpretasjonsevne teknisk og musikalsk ferdigheit eit breitt repertoar personlig uttrykk og formidlingsevne Faglig innhald Emnet er sett saman av følgande delemner: eigenferdigheit innstuderings- og øvingsteknikk instrumentkjennskap/stemmefysiologi interpretasjons- og repertoarkunnskap ensemblespel konsert- og formidlingspraksis Eigenferdigheit tek m.a. opp improvisasjonskunnskap, spele-/vokalteknikkar, skalaer og etyder og primavistaspel/-song. Innstuderings- og øvingsteknikk tek opp metoder for å oppnå effektivitet i øvinga og unngå belastningsskadar. Interpretasjons- og repertoarkunnskap tek, gjennom vurdering og utprøving, opp ulike tolkningsmåter knytt til jazz som musikalsk uttrykk. Ensemblespel skal gje studenten erfaring med relevante ensemble av ulik storleik. I arbeid med konsert- og formidlingspraksis ligg det eit fokus på arbeid med framsyning og publikumskontakt, inkl. scenisk framføring, presentasjonsteknikk (skriftleg/munnleg) og programsamansetning i høve til ulike målgrupper. Det er ein føresetnad at studenten er teke opp til bachelorprogrammet i musikk og har bestått eksamen i emnet MUG123 eller tilsvarande. Emnet fylgjer instituttets undervisningsplan. Undervisninga vert gjeven i form av individuell rettleiing, instrumentvis rettleiing (fellestimar), felles seminar/meisterklasser og ulike ensembleaktivitetar. Arbeidsfysiologiske emner vert gjeve som klasse-/gruppeundervisning og individuell rettleiing. Hovudinstrumentlærar har eit særskild ansvar for å tilretteleggje ein individuell arbeidsplan og sjå til at studieplanen sine krav vert fulgt. individuell rettleiing med hovudinstrumentlærar/-ar fellesfora knytt til instrument og/eller instrumentgruppe ulike samspelsaktivitetar i ensemble av ulik storleik (jf. eigen semesterplan) prosjektveker (jf. eigen semesterplan) meisterklassar og seminar (jf. eigen semesterplan) innføring i folkemusikk organiser som vekekurs på Ole Bull Akademiet. kurs i arbeidsfysiologi (jf. eigen semesterplan) minimum tre framføringar av solistisk og kollektiv karakter på interne og/eller offentlege konsertar, til saman min. 90 minutt. Det er ein føresetnad at all obligatorisk undervisning er gjennomført og godkjent før eksamen. Gjennomført obligatorisk undervisning er gyldig i to semester etter ordinært eksamenstidspunkt. Repertoarkrav: minst 60 minutt repertoar/15 komposisjonar av ulik karakter. Repertoar skal dokumenterast i eksamenssemesteret og leverest på eige skjema innan 15. april(evt. 15. november), godkjent av hovudinstrumentlærar. Det vert halde eksamen etter andre semester (semester 6). Eksamen omfatter ei konsertframføring med min. 6 komposisjonar frå eige repertoar, til saman på 40-45 minutt. Intern sensur med minst to sensorar, kor ein av desse kan vere studenten sin hovudinstrumentlærar. Vurderingsuttrykk: Greidd/Ikkje-greidd Ved eksamen vert det lagt vekt på at studenten óg skal gjevast ei uformell og grundig munnleg tilbakemelding om korleis sensorane vurderer framføringa. All vurdering skal vere basert på læringsmåla i emnet. Kandidaten gjer framlegg om eit eksamensprogram, som skal godkjennast av hovudinstrumentlærar innen 15. april (evt. 15. november). Jamleg evaluering skjer i dialog mellom hovedinstrumentlærar, akkompagnatøren og studenten. Denne evalueringa vil vere basert på ein felles mal og vert skriftleg utarbeidd. Det vert òg gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt o.l. i form av spørjeskjema. Ein rapport vert utarbeidd. Den faglege leiinga ved instituttet skal òg ha jamleg kontakt om studieevaluering med studentutvalget.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret (7. semester) og går over to semester. Emnet skal førebu studenten på eit yrkesliv som improviserande musikar ved å utvikle: gehørspel/improvisasjon stilistisk differensiert interpretasjonsevne teknisk og musikalsk ferdigheit eit breitt repertoar personlig uttrykk og formidlingsevne Faglig innhald Emnet er sett saman av følgande delemner: eigenferdigheit innstuderings- og øvingsteknikk instrumentkjennskap/stemmefysiologi interpretasjons- og repertoarkunnskap ensemblespel konsert- og formidlingspraksis Eigenferdigheit tek m.a. opp improvisasjonskunnskap, spele-/vokalteknikkar, skalaer og etyder og primavistaspel/-song. Innstuderings- og øvingsteknikk tek opp metoder for å oppnå effektivitet i øvinga og unngå belastningsskadar. Interpretasjons- og repertoarkunnskap tek, gjennom vurdering og utprøving, opp ulike tolkningsmåter knytt til jazz som musikalsk uttrykk. Ensemblespel skal gje studenten erfaring med relevante ensemble av ulik storleik. Sentralt i konsert- og formidlingspraksis står arbeid med framsyning og publikumskontakt, inkl. scenisk framføring, presentasjonsteknikk (skriftleg/munnleg) og programsamansetning i høve til ulike målgrupper. Det er ein føresetnad at studenten er teke opp til bachelorprogrammet i musikk med godkjend musikkfagleg opptaksprøve. Emnet fylgjer instituttets undervisningsplan. Undervisninga vert gjeven i form av individuell rettleiing, instrumentvis rettleiing (fellestimar), felles seminar/meisterklasser og ulike ensembleaktivitetar. Arbeidsfysiologiske emner vert gjeve som klasse-/gruppeundervisning og individuell rettleiing. Hovudinstrumentlærar har eit særskild ansvar for å tilretteleggje ein individuell arbeidsplan og sjå til at studieplanen sine krav vert fulgt. individuell rettleiing med hovudinstrumentlærar/-ar fellesfora knytt til instrument og/eller instrumentgruppe ulike samspelsaktivitetar i ensemble av ulik storleik (jf. eigen semesterplan) prosjektveker (jf. eigen semesterplan) meisterklassar og seminar (jf. eigen semesterplan) innføring i folkemusikk organiser som vekekurs på Ole Bull Akademiet. kurs i arbeidsfysiologi (jf. eigen semesterplan) minimum tre framføringar av solistisk og kollektiv karakter på interne og/eller offentlege konsertar, til saman min. 90 minutt. Det er ein føresetnad at all obligatorisk undervisning er gjennomført og godkjent før eksamen. Gjennomført obligatorisk undervisning er gyldig i to semester etter ordinært eksamenstidspunkt. Repertoarkrav: minst 120 minutt repertoar/20 komposisjonar (inkl. 60 min. fra MUV232) av ulik karakter, 10 av desse kan vere ein bestemt fordjupning/stilspesialisering. Repertoar skal dokumenterast i eksamenssemesteret og leverest på eige skjema innan 1. mars (evt. 15. november), godkjent av hovudinstrumentlærar. Det vert halde eksamen etter andre semester (semester 8). Eksamen omfatter ei konsertframføring med min. 6 komposisjonar frå eige repertoar, til saman på 40-45 minutt. Ekstern sensur med ein ekstern sensor og til saman minst to sensorar. Ein av desse kan vere studenten sin hovudinstrumentlærar. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter frå A til F. Ved eksamen vert det lagt vekt på at studenten óg skal ha munnleg tilbakemelding om korleis sensorane vurderer framføringa. All vurdering skal vere basert på læringsmåla i emnet. Kandidaten gjer framlegg om eit eksamensprogram, som skal godkjennast av hovudinstrumentlærar innen 15. april (evt. 15. november). Jamleg evaluering skjer i dialog mellom hovedinstrumentlærar, akkompagnatøren og studenten. Denne evalueringa vil vere basert på ein felles mal og vert skriftleg utarbeidd. Det vert òg gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt o.l. i form av spørjeskjema. Ein rapport vert utarbeidd. Den faglege leiinga ved instituttet skal òg ha jamleg kontakt om studieevaluering med studentutvalget.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret. Det blir gjeve undervisning i begge semester Studenten vil i dette emnet arbeide med kreative og kompositoriske prosessar, som så skal setjast inn i eit større fagleg perspektiv. Gjennom å kombinere skapande og analytisk arbeid skal studenten øve opp vurderingsevna og forståinga for tekniske og estetiske aspekt, både i eigne komposisjonar og innanfor musikalsk praksis generelt. MUV234 Hoveddisiplin komposisjon 3 er det tredje hovedemnet i den fireårige komposisjonsutdanningen, og studeres i sammenheng med det etterfølgende emnet MUV235 Hoveddisiplin komposisjon 4. Disse to emnene utgjør et faglig sluttet hele og utgjør til sammen videreutdanningen i komposisjon. Emnet vil kvalifisere for vidare studiar innanfor komposisjon eller musikkteori/vitskap, eller det kan bli komplettert med ei pedagogisk påbygging. Emnet vil utgjere eit fagleg fundament for framtidig arbeid innanfor musikkfeltet som t.d. komponist eller pedagog, innan formidling, musikkadministrasjon osv. Fagleg innhald Emnet skal vidareutvikle ferdigheiten i og kunnskapen om komposisjon, både som eitsentralt kulturberande fag innanfor musikkfeltet og som kunstnarleg eigeuttrykk. Som den forutgående kombinasjonen MUG124 og MUG125 (komposisjon grunnutdanning) handsamar dette emnet moderne kunstmusikalsk komposisjon, men med større vekt på eiga kunstnarleg utvikling. Emnet gjev dermed rom for større grad av fordjuping og konsentrasjon omkring avgrensa tema, noko som òg vil kunne påverke innhaldet i dei ulike komponentane. Men fordjupinga skal framleis få perspektiv og styrkje gjennom undersøkingar av relevant musikk, komposisjonsteknikkar og aktuelle problemstillingar henta frå ulike område av heile musikktradisjonen. Emnet skal normalt studerast i semester 6-7 innanfor ein fireårig komposisjonsutdanning. Det sjølvstendige arbeidet til studenten står sentralt, gjennom individuell rettleiing med tilpassa øvingsopplegg og pensumframlegg, og gjennom aktiv deltaking i fellesseminar. - Generell studiekompetanse og godkjent musikkfagleg opptaksprøve (jf. opptakskrav i fellesbrosjyre for utøvande musikkutdanning i Noreg). - Gjennomført MUG124 og MUG125 (Grunnutdanning i komposisjon) - Ev. tilsvarande dokumenterte kunnskapar/utdanning frå annan tilsvarande institusjon. Søkjaren må då framvise evne og vilje til å uttrykkje seg musikalsk gjennom musikkskaping, dokumentert gjennom opptaksprøve. Søkjaren bør ha ei god oversikt over tradisjonelt og nyare musikkrepertoar, og dessutan vere orientert i sentrale omgrep og problemstillingar frå musikkteori/estetikk og musikkskaping. Emnet fokuserer på: - komposisjon som kreativ prosess - komposisjonsteknikkar og instrumentasjon - verkanalysar og repertoarkunnskap - estetiske problemstillingar - konsert- og formidlingspraksis Studiet byggjer på ei tett sameining mellom dei ulike delemna gjennom tilpassa undervisningsopplegg. Hovuddisiplinlærar har eit særskild ansvar for å tilretteleggje ein individuell arbeidsplan i tråd med studieplanen. Opplegget og innholdet i dette emnet er sterkt forbundet med MUV235 Hoveddisiplin komposisjon 4. Den individuelle progresjonsplanen for dette emnet vil derfor se begge disse emnene under ett, og dette studiet er først og fremst en plattform for fordypningsarbeidet som er typisk for komposisjon videreutdanning. Gjennom systematisk oppfølging skal studenten ved eksamen i MUV234 Hoveddisiplin komposisjon 3 ha skaffet seg en god basis både teoretisk og kreativt for utviklingen av et personlig tonespråk. Komposisjon som kreativ prosess: Gjennom individuell rettleiing, i prosjekt og i seminar arbeidar studenten med definerte oppgåver og med eigne verk. - Ei oversikt over gjennomførte arbeid og øvingar skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen. Komposisjonsteknikkar og instrumentasjon: Gjennom individuelle timar, seminar og eige arbeid skal studenten arbeide vidare med utvalde satsteknikkar og instrumentasjonspraksis frå eldre og nyere tid som er nyttige i forhold til eigen utvikling som komponist. Bruk av datamaskin høyrer med i dette arbeidet. - Ei oversikt over gjennomførte arbeid og øvingar skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen. Verkanalysar og repertoarkunnskap: Utvalde verk frå eldre og nyare kanon blir gjennomgått i rettleiing og/eller i seminarform. I tillegg skaffar studenten seg ei meir generell repertoaroversikt over sentrale verk og stilar i forhold til eget arbeid, gjennom lytting og/eller partiturlesing. Eit slikt individualpensum blir utforma i samråd med faglærar. - Studenten skal minst ein gong i løpe av studieåret leggje fram ein verkpresentasjon eller analyse i seminar, og samstundes i arkiverbar form (tekst, lyd, video) frå seminar). Individualpensum og seminarmedverknad skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen. Estetiske problemstillingar: Dei ovanfor nemnte komponentane skal òg granskast nærare som konkrete døme på sentrale problemstillingar innanfor musikalske rom, tid og uttrykk, meininga og funksjonen til kunstverket etc. - I samband med dette skal det i samråd med faglærar bli lagt opp eit individualpensum. Individualpensumet skal vere godkjent av faglærar før framstilling til avsluttande seminar. Konsert og formidlingspraksis: Det blir forventa at studenten på eige initiativ arbeidar praktisk med innstudering av eigne verk og etydar med ensemble og musikarar ved og/eller utanfor instituttet, der arbeid og resultat blir spelt inn. I tillegg vil studenten bli aktivisert i obligatoriske prosjekt i regi av instituttet. - Studenten skal ha medverka som komponist ved ulike konsertframføringar minimum to gonger under studietida av emnet. Dette skal kunne dokumenterast før framstilling til avsluttande eksamen. - Individuell rettleiing med hovuddisiplinlærar - Prosjektveker (jf. eigen semesterplan) - seminar for mindre gruppeeiningar (t.d. studentar på same studietrinn eller same fordjupingsemne) - fellesforum - meisterklassar, seminar, ekskursjon o.l. (jf. eigen semesterplan) - verkframføring og medverknad i interne og/eller offentlege konsertar. Det er ein føresetnad at all obligatorisk undervisning er gjennomført og godkjent før eksamen. Gjennomført obligatorisk undervisning er gyldig i to semesteretter ordinært eksamenstidspunkt. Eksamen blir gjennomført som mappevurdering. Mappa skal omfatte minimum 3 - tre ulike komposisjonar og øvingar for ulike besetningar, med ei minimum samla speletid på min. 10-15 minutt, avhengig av verkkompleksitet og stil, skrive under studiet,med rettleiing. Partitur skal normalt vere framført før eksamen, og vere dokument av medfølgjande lydfestingar. Elektroakustisk musikk skal dokumenterast som lydfesting, saman med høveleg dokumentasjon av produksjonsfasen (datautskrifter, programkode, datafiler, video osv.) I særskilde tilfelle kan studenten få dispensasjon frå kravet om lydfesting. Mappa er gyldig i to semester etter det semesteret studenten med normal progresjon skulle ha tatt eksamen. Eksamen skal vurderast av minst ein intern og ein ekstern sensor. Vurderingsuttrykk: Greidd/ Ikkje greidd. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom hovudlærar og studenten. Evalueringa skjer skriftleg eller munnleg, og skal førast i form av rapport. Det bli gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt o.l. i form av spørjeskjema. Ein rapport blir utarbeidd. Den faglege leiinga ved instituttet skal òg ha jamleg kontakt med fagutvalet til studentane.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret. Det blir gjeve undervisning i begge semester. Studenten vil i dette emnet arbeide med kreative og kompositoriske prosessar, som så skal setjast inn i eit større fagleg perspektiv. Gjennom å kombinere skapande og analytisk arbeid skal studenten øve opp vurderingsevna og forståinga for tekniske og estetiske aspekt, både i eigne komposisjonar og innanfor musikalsk praksis generelt. MUV235 Hoveddisiplin Komposisjon 4 er det fjerde hovedemnet i den fireårige komposisjonsutdanningen, og studeres i sammenheng med det foregående emnet MUV 234 (komposisjon 3. år) Disse to emnene utgjør et faglig sluttet hele og utgjør til sammen videreutdanningen i komposisjon. Emnet vil kvalifisere for vidare studiar innanfor komposisjon eller musikkteori/vitskap, eller det kan bli komplettert med ei pedagogisk påbygging. Emnet vil utgjere eit fagleg fundament for framtidig arbeid innanfor musikkfeltet som t.d. komponist eller pedagog, innan formidling, musikkadministrasjon osv. Fagleg innhald Emnet skal vidareutvikle ferdigheiten i og kunnskapen om komposisjon, både som eit sentralt kulturberande fag innanfor musikkfeltet og som kunstnarleg eigeuttrykk. Som emnet MUV234 Hoveddisiplin Komposisjon 3 handsamar dette emnet moderne kunstmusikalsk komposisjon, med stor vekt på eiga kunstnarleg utvikling. Emnet gjev dermed rom for større grad av fordjuping og konsentrasjon omkring avgrensa tema, noko som òg vil kunne påverke innhaldet i dei ulike komponentane. Men fordjupinga skal framleis få perspektiv og styrkje gjennom undersøkingar av relevant musikk, komposisjonsteknikkar og aktuelle problemstillingar henta frå ulike område av heile musikktradisjonen. Emnet skal normalt studerast i semester 7-8 innanfor ein fireårig komposisjonsutdanning. Det sjølvstendige arbeidet til studenten står sentralt, gjennom individuell rettleiing med tilpassa øvingsopplegg og pensumframlegg, og gjennom aktiv deltaking ifellesseminar. - Generell studiekompetanse og godkjent musikkfagleg opptaksprøve (jf. opptakskrav i fellesbrosjyre for utøvande musikkutdanning i Noreg). - Gjennomført MUG124, MUG125 og MUV234 - Ev. tilsvarande dokumenterte kunnskapar/utdanning frå annan tilsvarande institusjon. Søkjaren må då framvise evne og vilje til å uttrykkje seg musikalskgjennom musikkskaping, dokumentert gjennom opptaksprøve. Søkjaren bør ha ei god oversikt over tradisjonelt og nyare musikkrepertoar, og dessutan vere orientert i sentrale omgrep og problemstillingar frå musikkteori/estetikk og musikkskaping. Emnet fokuserer på: - komposisjon som kreativ prosess - komposisjonsteknikkar og instrumentasjon - verkanalysar og repertoarkunnskap - estetiske problemstillingar - konsert- og formidlingspraksis Studiet byggjer på ei tett sameining mellom dei ulike delemna gjennom tilpassa undervisningsopplegg. Hovuddisiplinlærar har eit særskild ansvar for å tilretteleggje ein individuell arbeidsplan. i tråd med studieplanen. Opplegget og innholdet i dette emnet er sterkt forbundet med MUV234 Hoveddisiplin Komposisjon 3. Den individuelle progresjonsplanen for dette emnet vil derfor se begge disse emnene under ett. Dette studiet er først og fremst en videreføring av det fordypningsarbeidet som er typisk for komposisjon videreutdanning som helhet. Gjennom systematisk oppfølging skal studenten ved eksamen i MUV235 Hoveddisiplin Komposisjon 4 ha skaffet seg en god basis både teoretisk og kreativt for et personlig tonespråk. Komposisjon som kreativ prosess: Gjennom individuell rettleiing, i prosjekt og i seminar arbeidar studenten med definerte oppgåver og med eigne verk. - Ei oversikt over gjennomførte arbeid og øvingar skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen. Komposisjonsteknikkar og instrumentasjon: Gjennom individuelle timar, seminar og eige arbeid skal studenten arbeide vidare med utvalde satsteknikkar og instrumentasjonspraksis frå eldre og nyere tid som er nyttige i forhold til eigen utvikling som komponist. Bruk av datamaskin høyrer med i dette arbeidet. - Ei oversikt over gjennomførte arbeid og øvingar skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen. Verkanalysar og repertoarkunnskap: Utvalde verk frå eldre og nyare kanon blir gjennomgått i rettleiing og/eller i seminarform. I tillegg skaffar studenten seg ei meir generell repertoaroversikt over sentrale verk og stilar i forhold til eget arbeid, gjennom lytting og/eller partiturlesing. Eit slikt individualpensum blir utforma i samråd med faglærar. - Studenten skal minst ein gong i løpe av studieåret leggje fram ein verkpresentasjon eller analyse i seminar, og samstundes i arkiverbar form (tekst, lyd, video) frå seminar). Individualpensum og seminarmedverknad skal godkjennast av faglærar før framstilling til avsluttande eksamen. Estetiske problemstillingar: Dei ovanfor nemnte komponentane skal òg granskast nærare som konkrete døme på sentrale problemstillingar innanfor musikalske rom, tid og uttrykk, meininga og funksjonen til kunstverket etc. - I samband med dette skal det i samråd med faglærar bli lagt opp eit individualpensum. Individualpensumet skal vere godkjent av faglærar før framstilling til avsluttande seminar. Konsert og formidlingspraksis: Det blir forventa at studenten på eige initiativ arbeidar praktisk med innstudering av eigne verk og etydar med ensemble og musikarar ved og/eller utanfor instituttet, der arbeid og resultat blir spelt inn. I tillegg vil studenten bli aktivisert i obligatoriske prosjekt i regi av instituttet. - Studenten skal ha medverka som komponist ved ulike konsertframføringar minimum to gonger under studietida av emnet. Dette skal kunne dokumenterast før framstilling til avsluttande eksamen. - Individuell rettleiing med hovuddisiplinlærar - seminar for mindre gruppeeiningar (t.d. studentar på same studietrinn eller samefordjupingsemne) - fellesforum - prosjektveker (jf. eigen semesterplan) - meisterklassar, seminar, ekskursjon o.l. (jf. eigen semesterplan) - verkframføring og medverknad i interne og/eller offentlege konsertar. Det er ein føresetnad at all obligatorisk undervisning er gjennomført og godkjent før eksamen. Gjennomført obligatorisk undervisning er gyldig i to semester etter ordinært eksamenstidspunkt. Eksamen blir gjennomført som mappevurdering. Mappa skal omfatte: - Minimum 3 - tre ulike komposisjonar for ulike besetningar, med ei minimum samla speletid på min. 20 minutt (ca.-krav, avhengig av verkkompleksitet og stil), skrive under studiet, med rettleiing. Partitur skal normalt vere framført før eksamen, og vere dokument av medfølgjande lydfestingar. Elektroakustisk musikk skal dokumenterast som lydfesting, saman med høveleg dokumentasjon av produksjonsfasen (datautskrifter, programkode, datafiler, video osv.) I særskilde tilfelle kan studenten få dispensasjon frå kravet om lydfesting. Mappa er gyldig i to semester etter det semesteret studenten med normal progresjon skulle ha tatt eksamen. Eksamen skal vurderast av minst ein intern og ein ekstern sensor. Vurderingsuttrykk: bokstavkarakterar frå A til F. Utover sjølve karakterutfallet vil kandidaten i samtale med eksamenskommisjonen få ei grundigare tilbakemelding omkring dei framlagde komposisjonane. Mappa er gyldig i to semester etter det semesteret studenten med normal progresjon skulle hatt eksamen. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom hovudlærar og studenten. Evalueringa skjerskriftleg eller munnleg, og skal førast i form av rapport. Det bli gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt o.l. i form av spørjeskjema. Ein rapport blir utarbeidd. Den faglege leiinga ved instituttet skal òg ha jamleg kontakt med fagutvalet til studentane.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga vert gitt i haustsemesteret. Musikkforsking 302: Fordjupingsemne gir ei innføring i musikkforsking innanfor utvalde emneområde. Det leggast særskilt vekt på studiar (monografiar) som går inn på tilhøvet mellom spesifikke historiske eller lokale musikalske eller estetiske uttrykk og musikk som ein integrert del av den kulturelle eigenarta ved eit samfunn eller ein historisk periode. Studenten må sjølv gjera ei avgrensing innanfor eit gitt område, periode eller forskingsfelt. Denne fordjupinga kan skje i form av geografisk avgrensing, musikkhistorisk epoke eller sjanger. Emnet er obligatorisk. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet, jf. avsnittet om opptaksgrunnlag. Emnet vert teke parallelt med Musikkforsking 301. Undervisninga vert gitt i form av førelesingar og seminar. Kva for område eller forskingsfelt som vert vektlagde i undervisninga vil variera. Førelesingane i emnet vil basera seg på lesing av eit utval monografiar som representerer studiar av utvalde musikkulturar eller historiske periodar eller sjangrar. Emnet vil kunna omfatta forskingsfelt som musikk og kjønnsforsking, musikk i media, lokale musikkuttrykk og globalisering osb. Fordjuping innanfor andre former for folkemusikk, populærmusikk, jazz, kunstmusikk osb. kan og veljast. Det vert jamleg gjennomført evaluering av studieinnhald og undervisning. Det vert utarbeid skriftleg rapport basert på gruppesamtalar (eventuelt supplert med spørjeskjema). Eksamen skjer i form av eit skriftleg essay som skal vera på omlag ti sider, eller 4000 ord. I samband med essayskrivinga er det obligatorisk rettleiing med minst éin rettleiingstime. Problemstillinga for essayet skal godkjennast av rettleiar. Pensumliste godkjennast saman med problemstilling. Essayet skal gje oversikt over eksisterande forsking og kva verdiar og perspektiv, problemtypar og debattar som har prega, og framleis pregar, musikkforskinga i det valte området.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga skjer i vårsemesteret Emnet Musikkforsking 303: Metodologiske tilnærmingar tek for seg ulike metodiske tilnærmingar til musikkforsking i ulike kulturar og historiske periodar. I samband med emnet utarbeider studenten også ei prosjektskisse i dialog med faglærar eller rettleiar. Prosjektskissa skal spesifisera val av tema for masteroppgåva, problemstilling, forskingsområde og avgrensing av eigne metodar. Emnet er obligatorisk. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet, jf. avsnittet om opptaksgrunnlag. I tillegg må eksamen i emna Musikkforsking 301 og 302 vera fullført med greidd resultat. Undervisninga i emnet tek for seg metodar frå humaniora og samfunnsvitskapane knytt til deira relevans for musikkforskinga. Det vert undervist i ulike former for historieforsking og tekstfortolking, hermeneutiske perspektiv og nyare teoridanningar som poststrukturalisme. Undervisninga dekkjer også ulike samfunnsvitskaplige metodar knytt til observasjon og dataproduksjon, kvalitative og kvantitative metodar, forutan meir spesialiserte musikkanalytiske tilnærmingar. Undervisninga i emnet er knytt til arbeid med praktiske oppgåver. Oppgåvene omfattar mellom anna rapportering og dokumentasjon frå eiga forsking. Dette materialet skal danna grunnlag for det vidare arbeidet med masteroppgåva. Det vert gitt undervisning i form av seminar. Det vert jamleg gjennomført evaluering av studieinnhald og undervisning. Det vert utarbeid skriftleg rapport basert på gruppesamtalar (eventuelt supplert med spørjeskjema). Eksamen skjer i form av mappevurdering. I dialog med faglærar eller rettleiar utarbeider studenten tre oppgåver, og éi av dei skal vera ei prosjektskisse. Det er obligatorisk rettleiing i samband med oppgåvearbeidet, med minst ei rettleiing for kvar oppgåve. Prosjektskissa tel 50 prosent i vurderinga av oppgåvene. Dei to andre oppgåvene tel 25 prosent kvar. Prosjektskissa skal vera på omlag ti sider (med normal skrift, til dømes 12 punkt times), og ho skal innehalda: - Gjennomgang og kort vurdering av forsking innanfor det tematiske feltet som emnet for masteroppgåva fell inn under. Forskingsfeltet bør ikkje vera definert for snevert. - Problemstilling og arbeidshypotesar for prosjektet på bakgrunn av dei føreliggjande granskingane og val av perspektiv eller modell for undersøkinga. - Metodespørsmål: Ei drøfting av dokumentasjonsproblemet og val av strategiar og teknikkar i forskingsarbeidet. - Framdriftsplan. Prosjektskissa vert tilrådd av rettleiar som saman med ein annan faglærar drøftar prosjektet med studenten. Omfanget av dei to andre oppgåvene vert definert i kvart enkelt tilfelle. Samla vurdering av emnet vert gitt som bokstavkarakter.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisningen starter som regel i begynnelsen av vårsemester. Emnet presenterer musikkulturer fra Afrika, India, Amerika, Latin-Amerika, Indonesia, Japan. I kurset vurderes også forbindelser til europeisk kunstmusikk. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet, jfr. avsnittet om opptaksgrunnlag Undervisningen organiseres i hovedsak som forelesninger over ett semester. Førelesingane i emnet vil basera seg på lesing av eit utval monografiar som representerer studiar av utvalde musikk-kulturar. All obligatorisk undervisning forutsettes gjennomført og godkjent før oppmelding til eksamen. Gjennomført obligatorisk undervisning er gyldig i to semestre etter ordinært eksamenstidspunkt. Det gjennomføres evaluering i form av spørreskjema. Det utarbeides skriftlig rapport. Instituttets faglige ledelse skal også ha jevnlig kontakt med studentenes fagutvalg. Eksamen skjer i form av eit skriftleg essay som skal vera på omlag 10-15 sider, eller 4000-6000 ord. I samband med essayskrivinga er det obligatorisk rettleiing med minst éin rettleiingstime. Essayet skal gi ei oversikt over eksisterande forsking og kva verdiar og perspektiv, problemtypar og debattar som har prega, og framleis pregar, musikkforskinga i det valte området. Eksamen byggjer på faglitteratur og førelesingar i emnet. Innan ein gitt frist må kandidaten ha levert ei pensumliste som skal vera godkjent og attestert av faglærar. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Sentrale tema i kurset er: *Syne ulike måtar kjønn speler ei rolle for forståinga av ulike musikkformar *Bidra til etablering av tverrvitskapelege former for forståing knytta til musikk *Syne kjønnsforskinga sitt særlege bidrag til musikkvitskapen Bachelorgrad i medie-, kultur- eller estetiske fag. Studentar med andre fagkombinasjonar kan søkje om opptak etter særskild vurdering. Det vert gjeve 20 forelesningstimar. Studentane har krav på ei rettleiing i samband med essayskriving Oppgåvesemninar med obligatorisk framsyning av utkast til essay. Essay-oppgåve på 15 sider. Evaluering av studieinnhald og undervisning vil verte føretatt jevnleg. Det vert óg gjennomført evaluering av gruppeundervisning og seminar i form av spørjeskjema og samtalar. Studenten skriv eit essay på 15 sider som er relatert til pensumlitteraturen. Vurderinga vert gjeven som bokstavkarakter.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Masteroppgåva i Etnomusikologi og musikkvitskap skal vera eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som skal dokumentera evne til materialpresentasjon, analyse og argumentasjon i ein lengre samanhangande tekst. Det er ynskeleg at arbeidet byggjer på analyse av ulike kjelder av relevans for forskingsprosjektet. Desse kjeldene kan vera tekstar, verk eller innspelingar frå ulike historiske epokar, eller empirisk materiale samla inn gjennom feltarbeid eller arkivarbeid. Emnet som vert valt og særtrekk ved materialet avgjer kor omfattande oppgåva må vera for at det skal verta eit tilfredsstillande arbeid. Rettleiande norm for omfanget er frå 70 til 110 sider. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet, jf. avsnittet om opptaksgrunnlag. Val av tema for masteroppgåva vert utarbeidd i samråd med fagmiljø og rettleiar. Det vert stilt krav til fordjuping, teoretisk og metodisk handsaming av materialet. Tema og problemstilling for masteroppgåva kan veljast innan ulike former for folkemusikk, world music, klassisk musikk eller populærmusikk i nåtida eller frå ei valt historisk periode, relatert til forståinga av musikk og lyd som kultur og estetikk. Arbeidet med masteroppgåva må reknast som eit forskingsarbeid, og det krev sjølvstende og stor arbeidsinnsats av studenten. Avgrensingar og vurderingar undervegs skal likevel skje i kontinuerlig dialog med rettleiaren. Alle studentar har krav på individuell rettleiing frå byrjinga av studiet. Rettleiinga er regulert ved standardavtale, og instituttet oppnemnar rettleiar etter ei vurdering der det mellom anna vert teke omsyn til dei faglege interessene som den enkelte studenten har. Det vert jamleg gjennomført evaluering av studieinnhald og undervisning. Eksamen i emnet vert teken på grunnlag av gjennomført og greidd eksamen i Musikkforsking 301, 302, 303 og valfritt emne. Avsluttande mastereksamen består av: - Vurdering av masteroppgåva. - Offentleg førelesing på 45 minuttar over eit gitt tema med tilknyting til masteroppgåva. Der det er naturleg bør studenten underbyggja eller illustrera argument og påstandar ved hjelp av lyd- eller musikkeksempel. Fagmiljøet gir tittel på førelesinga, og tida til førebuing er ti dagar. I tilknyting til førelesinga skal det vera rom for diskusjon og spørsmål frå sensor og eventuelt frå andre tilhøyrarar (til vanleg omtrent 15 minuttar). Førelesinga kan justera karakteren på masteroppgåva. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret (1. semester) og går over 2 semester. Undervisninga vil i all hovudsak foregå på norsk. Enkelte forelesninger vil være på engelsk. Pensum er hovedsakelig på engelsk. Emnet inneheld to hovudkomponentar: musikkterapi i habilitering og musikkterapi i medisin og geriatri . Musikkterapi i habilitering Kurset gjev ei teoretisk og praktisk-metodisk innføring i musikkterapi innanfor habilitering og arbeid med barn i forskjellige settingar. Ulike tilnærmingar og arbeidsmåtar blir presenterte og det blir gitt eksempel på forskjellige typar arbeid i dette feltet. Studietilbodet skal kvalifisere studentane teoretisk og praktisk-metodisk for musikkterapeutisk praksis innan habilitering Musikkterapi i medisin og geriatri Kurset gjev ei teoretisk og praktisk-metodisk innføring i musikkterapi innanfor medisin, , rehabilitering og geriatri. Ulike tilnærmingar og arbeidsmåtar blir presenterte og det blir gitt eksempel på forskjellige typar arbeid i dette feltet. Studietilbodet skal kvalifisere studentane teoretisk og praktisk-metodisk for musikkterapeutisk praksis innan medisin, rehabilitering og geriatri. Gjennom arbeid med dei ulike delemna skal studenten utvikle den dugleiken og dei haldningar og kunnskapar som er nødvendige for utøving av klinisk musikkterapi i medisinske kontekstar så vel som innanfor habilitering og rehabilitering. Emnet skal stimulere til personleg utvikling med vekt på refleksjon og samarbeid. Opptak til masterprogrammet i musikkterapi. Undervisninga vil i hovudsak skje på dagtid og blir lagt opp med varierte undervisningsformer med tanke på integrasjon av teoretisk og praktisk-metodisk kunnskapsstoff, og vil inkludere førelesingar, gruppearbeid, diskusjonar og dessutan ei verkstadsform med fokus på å tileigne seg, prøve ut, få rettleiing på og vidareutvikle praktisk-metodisk dugleik i klinisk musikkterapi. Praksis kan skje både på dagtid, kveldstid og helger, eller i samband med framføringar, prosjekt, osb. Praksis vil ha kontinuerlig rettleiing. Det skal skrivast ein kort praksisrapport frå kvar praksisperiode. Seminar med kommunikasjons- og relasjonserfaring inngår i emnet. All undervisning er obligatorisk og omfattar ulike kurs i klinisk musikkterapi (til saman 72 t), Kommunikasjons- og relasjonsseminar (28 t), og #Praksis (180 t). Det blir gitt munnlege og skriftlege oppgåver undervegs etter presisering i semesterplan. Ei praktisk-metodisk arbeidsbok skal utarbeidast. Det er ein føresetnad at alle obligatoriske aktivitetar er gjennomførte og godkjende før eksamen., # Praksisen i 1. og 2. semester av masterstudiet er organisert som punktpraksis og blokkpraksis og er i hovudsak knytt til emnet Klinisk musikkterapi, men det er mogeleg for studentane å ta delar av denne praksisen innan Pedagogisk musikkterapi eller Samfunnsmusikkterapi. Foredrag, 30 min. Minst to sensorar kor ein skal vera ekstern. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterar. Det blir gjennomført evaluering i form av spørjeskjema. Ein skriftleg rapport blir utarbeidd.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret (1. semester) og går over 4 semester. Vanlegvis vil kurset i Bruksinstrument gå over alle 4 semester, kurset i Musikkterapeutisk improvisasjon over 1. og 2. semester og kurset i Samspel og arrangering over 3. og 4. semester. Delemnet inneheld tre hovudkomponentar: Bruksinstrument, Musikkterapeutisk improvisasjon og Samspel og arrangering: Bruksinstrument Kurset skal sjåast i samanheng med andre musikkfaglege og metodiske emne og med praksis. Bruksinstrument kan vere klaver eller gitar. Studentar som beherskar begge instrument kan i samråd med studiet velje anna instrument, der trekkspel, slagverk og song vil vere aktuelle alternativ. Studentar som vel gitar som sitt viktigaste bruksinstrument skal beherske både akustisk og elektrisk gitar. Studenten bør utvikle dugleik på desse område: Besifringsspel, Notespel og bladspel (på gitar: eventuelt spel etter tabulatur), Gehørspel, Transponering og Improvisasjon. Undervisninga tar særleg sikte på å setje studenten i stand til å akkompagnere song- og instrumentalaktivitetar og å forme eit musikalsk uttrykk ut frå det musikalske materialet som føreligg. Kurset er i utgangspunktet basert på individuell undervisning, men undervisninga kan organiserast i par eller små grupper, dersom ein finn dette fagleg tenleg. Musikkterapeutisk improvisasjon Arbeidet med kurset i musikkterapeutisk improvisasjon tar sikte på at studenten skal utvikle musikalsk og mellommenneskeleg kompetanse for musikkterapeutisk improvisasjon, kjenne til og beherske sentrale modellar innan musikkterapeutisk improvisasjon (med særleg vekt på Nordoff-Robbins), beherske prosedyrar for kartlegging og vurdering av ein musikkterapiprosess, og utvikle sin eigen improvisasjonsmetodikk med utgangspunkt i eigen musikalitet og aktuelle målgrupper og arbeidsfelt. Undervisninga er lagt opp etter ein progresjon der dei tre studieåra (inklusivt årsstudiet i musikkterapi) blir sett i samanheng. På årsstudiet er ikkje improvisasjon eit eige delemne eller kurs, men improvisasjon er integrert inn som komponent i MUTP101, MUTP201 og MUTP202, med særleg vekt på lydleikar og gruppeimprovisasjon. Delemnet Musikkterapeutisk improvisasjon gjev rom for arbeid med dialogiske improvisasjonar i forlenginga av tradisjonen etter Nordoff og Robbins. Dette må så sjåast i samanheng med rollespela knytt til emnet MUTP304, som gjev rom for tilpassing av metodikk til føresetnader hjå den enkelt student og hjå aktuelle målgrupper i praksis. Kurset i Musikkterapeutisk improvisasjon omfattar eit seminar i stemmebruk. Samspel og arrangering Kurset fokuserer på samspel og repertoarkunnskap og på arrangering og komponering for praksis. Sentrale målsetjingar for kurset er at studenten skal utvikle eigen musikalitet og musikkfaglege forståing og lære å arrangere og komponere for brukssituasjonar som kan vere relevante i musikkterapeutisk praksis. Kurset omfattar eit seminar i afrikansk tromme. Gjennom arbeid med dei ulike delemna skal studenten utvikle den dugleiken og dei haldningar og kunnskapar som er nødvendige for fleksibel og sensitiv bruk av musikk i og som terapi. Opptak til masterprogrammet i musikkterapi. Undervisninga blir gitt i form av individuell undervisning, praktiske øvingar, gruppearbeid, forelesingar, demonstrasjonar og analyse av lyd- og videoband. Det er viktig at undervisninga blir sett i samanheng med dei arbeidsmåtar som studentane møter i praksis. Det er forventa at studenten deltar aktivt i undervisninga, gjennom musisering i undervisningstimane og gjennom framlegging og utprøving av eigne arrangement og komposisjonar. I kurset i samspel og arrangering er det forventa at ein kan arbeide med rotasjon der studentane vekslar mellom å spele ulike instrument under utprøving og gjennomspeling av arrangement. Det blir lagt vekt på at studentane sjølve analyserer og diskuterer det som skjer i undervisninga og at dei ut i frå eit teoretisk grunnlag tileignar seg ei kritisk og analytisk haldning til musikkterapeutisk improvisasjon og samspel. All undervisning er obligatorisk om omfattar kurs i bruksinstrument (24 t), musikkterapeutisk improvisasjon (60 t) og samspel og arrangering (60 t). Obligatoriske aktivitetar omfattar: - bruksinstrument: godkjend arbeidsbok - musikkterapeutisk improvisasjon: framføring av to improvisasjonar på interne konsertar, minst ei framlegging i undervisning av erfaringar frå bruk av improvisasjon i praksis, og dessutan minst ein analyse av improvisasjon - samspel og arrangering: minst to øvings-, arrangements-, og komposisjonsoppgåver per semester (jf. eigen semesterplan). Fråvær på meir enn 20% fører normalt til tap av eksamensrett Eksamen omfattar dugleiksprøve på piano eller gitar i 4. semester, der studenten dokumenterer tilfredsstillande framgang og dugleik som ville kunne fungere i ein musikkterapeutisk arbeidssituasjon (jf. eigen semesterplan). Intern sensur. Vurderingsuttrykk: Greidd/ikkje greidd. Det blir gjennomført evaluering i form av spørjeskjema. Ein skriftleg rapport blir utarbeidd.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret (1. semester) og går over 3 semester. Delemnet inneheld to hovudkomponentar: Profesjonskunnskap og Støtteteori. Profesjonskunnskap Kurset skal sikre at studenten kvalifiserer seg for god, profesjonell yrkesutøving og inneheld undervisning og gruppeoppgåver knytt til tema som: yrkesetikk, kartlegging og vurdering, yrkesidentitet, yrkesrolle og samarbeid, formidling og rettleiing, jobbetablering, prosjektarbeid og innovasjon. Så langt det er praktisk mogeleg, skal undervisninga knytast til praksisen til studentane. Støtteteori Kurset presenterer relevant psykologisk og helsefagleg teori som kan støtte opp under profesjonell yrkesutøving i musikkterapi og vil omfatte utvalde tema innan Spesialpedagogikk, Nevropsykologi, Klinisk psykologi, Sosialpsykologi og Samfunnspsykologi. Så langt det er praktisk mogeleg, skal undervisninga knytast til praksisen til studentane. Gjennom arbeid med emnet skal studenten utvikle haldningar og kunnskapar som er nødvendige for profesjonelle yrkesutøving og for samarbeid med andre helsefaglege profesjonar. Opptak til masterprogrammet i musikkterapi. Undervisninga vil i hovudsak skje på dagtid, blir lagt opp med varierte undervisningsformer og vil inkludere førelesingar, gruppearbeid og diskusjonar. All undervisning er obligatorisk og omfattar ulike kurs i musikkterapeutisk profesjonskunnskap og støtteteori (til saman 96 t). Det blir gitt munnlege og skriftlege oppgåver undervegs etter presisering i semesterplan. Det er ein føresetnad at alle obligatoriske aktivitetar er gjennomførte og godkjende før eksamen. Fråvær på meir enn 20 % fører normalt til tap av eksamensrett. Ei skriftleg oppgåve om musikk og yrkesidentitet på ca. 3200 ord: 8 s med linjeavstand halvannan, margar 2,5 cm og Times New Roman 12 som skrifttype. Intern sensur. Vurderingsuttrykk: Greidd/ikkje greidd. Det blir gjennomført evaluering i form av spørjeskjema. Ein skriftleg rapport blir utarbeidd.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga startar i haustsemesteret (3. semester) og går over 2 semester. Undervisninga vil i all hovudsak foregå på norsk. Enkelte forelesninger vil være på engelsk. Pensum er hovedsakelig på engelsk. Emnet inneheld to hovudkomponentar: musikkterapi i psykisk helsearbeid og musikkterapeutiske rollespill. Musikkterapi i psykisk helsearbeid Kurset gjev ei innføring i musikkterapi som helsefremmande og psykoterapeutisk arbeid innanfor psykisk helsevern, med hovudvekt på ressursorienterte tilnærmingar. Både individuell musikkterapi og gruppemusikkterapi, for barn/unge og for vaksne, blir vektlagt. Studietilbodet tar sikte på å gje ei innføring i ulike musikkterapeutisk metodar som blir brukt i arbeid med psykisk helse og skal kvalifisere studentane til ressursorientert musikkterapeutisk praksis innanfor psykisk helsevern. Musikkterapeutiske rollespill Kurset gjev ei praktisk og teoretisk fordyping knyttet til musikkterapeutiske metoder og arbeidsformer med eit bredt spekter av målgrupper. Gjennom musikkterapeutiske rollespill skal studenten få høve til å prøve seg både som klient og terapeut og gjennom dette å utforske relasjonar og arbeidsformar. Gjennom arbeid med dei ulike delemna skal studenten utvikle den dugleiken og dei haldningar og kunnskapar som er nødvendige for utøving av klinisk musikkterapi. Emnet skal stimulere til personleg Opptak til masterprogrammet i musikkterapi. Gjennomføring av emnet MUTP 301. Undervisninga vil i hovudsak skje på dagtid og blir lagt opp med varierte undervisningsformer med tanke på integrasjon av teoretisk og praktisk-metodisk kunnskapsstoff, og vil inkludere førelesingar, gruppearbeid, diskusjonar og dessutan ei verkstadsform med fokus på å tileigne seg, prøve ut, få rettleiing på og vidareutvikle praktisk-metodisk dugleik i klinisk musikkterapi. Praksis kan skje både på dagtid, kveldstid og helger, eller i samband med framføringar, prosjekt, osb. Praksis vil ha kontinuerlig rettleiing. Det skal skrivast ein kort praksisrapport frå kvar praksisperiode. Seminar med kommunikasjons- og relasjonserfaring og med BM GIM (The Bonny Method of Guided Imagery and Music) inngår i emnet. All undervisning er obligatorisk og omfattar ulike kurs i klinisk musikkterapi (til saman 72 t), Kommunikasjons- og relasjonsseminar (14 t), BM GIM nivå I (35 t) og #Praksis (90 t). Det blir gitt munnlege og skriftlege oppgåver undervegs etter presisering i semesterplan. Ei praktisk-metodisk arbeidsbok skal utarbeidast. Det er ein føresetnad at alle obligatoriske aktivitetar er gjennomførte og godkjende før eksamen., # Praksis 1. og 2. semester er organisert som sjølvstendig praksis med rettleiing frå studiet. Studenten har sjølv ansvar for å finne praksisplass for andre år av masterprogrammet. Som hovudregel skal den sjølvstendige praksisen a) vere innan eit felt der studenten tidlegare har hatt ordinær praksis (på årsstudiet eller i første år av masterstudiet), og b) vere knytt til tema for masteroppgåva. Eksamen omfattar ein praktisk-munnleg eksamen på 45 minutt i 4. semester. Eksamenssituasjonen har to hovudkomponentar: a) Klinisk rollespel med vekt på improvisasjon, b) Samtale der studenten reflekterer fagleg over rollespelet og prosessane i det. Det blir gjort ei heilskapleg vurdering av kandidaten, der dei to delane av eksamen tel likt. Minst to sensorar kor ein skal vera ekstern. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterar. Det blir gjennomført evaluering i form av spørjeskjema. Ein skriftleg rapport blir utarbeidd.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Undervisninga skal gje innsikt i musikkterapiens vitskapsteoretiske fundament, kvantitative og kvalitative forskingstradisjonar og kasusorienterte metodar med spesiell relevans for musikkterapeutisk praksis. Gjennom arbeid med delemnet skal studenten utvikle kompetanse til å kunne forske i musikkterapi og til å vurdere forsking på feltet. Studenten skal utvikle evne til å kunne vurdere ulike forskingstradisjonar i musikkterapien i lys av vitskapsteori, vurdere relevante forskingsmetodar for eiga masteroppgåve og orientere seg i musikkterapifaget sin forskingslitteratur. Opptak til masterprogrammet eller gjennomført MUTP101 og MUTP311. Lærarstyrt undervisning, samarbeid i gruppe og sjølvstendig skriftlege arbeid. All undervisning er obligatorisk og omfattar Kurs i musikkterapeutisk vitskapsteori og forskingsmetode (72 t) og Prosjektskisseseminar (ca. 16 t). Det blir gitt munnlege og skriftlege oppgåver undervegs etter presisering i semesterplan. Det er ein føresetnad at alle obligatoriske aktivitetar er gjennomførte og godkjende før eksamen. Fråvær på meir enn 20 % fører normalt til tap av eksamensrett. Godkjend prosjektskisse på ca. 3200-4000 ord: 8-10 s med linjeavstand halvannan, margar 2,5 cm og Times New Roman 12 som skrifttype. Når to eller fleire studentar skriv i saman, blir sidetal utvida med 2/3 for kvar ny medforfattar. Døme: 14-17 s for artikkel/essay skriven av 2 studentar. Intern sensur. Vurderingsuttrykk: Greidd/ikkje greidd. Det blir gjennomført evaluering i form av spørjeskjema. Ein skriftleg rapport blir utarbeidd.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Studenten vel sjølv tema og problemstilling, men blir oppmoda om å knyte seg opp mot eksisterande forsking i fagmiljøet, når det er praktisk og fagleg mogleg. Studentane blir oppmoda om å fokusere på praksisrelevante tema i utforming av masteroppgåva. Arbeidet med oppgåva startar indirekte alt i 1. semester (med gjennomgang av og sjølvstendig arbeid med musikkterapiteori) og held fram i 2. semester (med utarbeiding av prosjektskisse), medan datainnsamling, analyse og skriving som regel er konsentrert til 3. og 4. semester. Ofte vil det vere tenleg å kople masteroppgåva til den sjølvstendige praksisen i andre studieår. Hovudmålet med oppgåva er at studenten skal dokumentere forståing av sentrale forskingsprinsipp innan musikkterapien, med evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang. Studenten skal vere i stand til å gi ei instruktiv og presis skriftleg framstilling av saksområdet. Det er vidare eit mål at masteroppgåva skal gjenspeile ei kritisk og reflektert haldning, sjølvstende og originalitet. Opptak til masterprogrammet. I hovudsak sjølvstendig arbeid, supplert med rettleiing og oppgåveseminar. Oppgåverettleiing (omfang etter gjeldande retningslinjer) og oppgåveseminar (ca. 32 t). Fråvær på meir enn 20% fører normalt til tap av eksamensrett. Masteroppgåva kan skrivast på norsk eller engelsk (etter søknad eventuelt også på andre språk). Oppgåva skal ha eit samandrag (abstract) på engelsk på 100-200 ord. Tittel skal også vere omsett til engelsk. Formelle krav til utforming, stil, referering osb. følgjer vanleg akademisk standard. Oppgåva skal vere på ca. 24000 ord: 60 s med linjeavstand halvannan, margar 2,5 cm og Times New Roman 12 som skrifttype. Når to eller fleire studentar skriv i saman, blir sidetal utvida med 2/3 for kvar ny medforfattar. Døme: 100 s for masteroppgåve skriven av 2 studentar.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust. Emnet tek sikte på å gi teoretiske og praktiske innføringar som skal støtta opp om det utøvande og/eller skapande arbeidet Emnet vil bestå av forskjellige tema. Desse vil variere og ta utgangspunkt i samansetjinga av den aktuelle studentgruppa. Problemstillingar innan desse tema vil vera spesielt aktuelle: Innstudering og interpretasjon Oppføringspraktiske og stilistiske emne Verkstudiar og -analyse Musikkhistoriske emne Kompositoriske og estetiske problemstillingar Sosiologi, filosofi og kunstteori Støtteemne innanfor sceneopptreden og formidling kan også være aktuelle for utøvarar. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet i utøving eller komposisjon. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom læraren i hovuddisiplinen, student og akkompagnatør. Denne evalueringa er basert på ein felles mal, og vert utarbeidd skriftleg. Det vert også gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt, og liknande, og det skjer i form av spørjeskjema. Ein rapport vert skriven med bakgrunn i tilbakemeldingane. Den faglege leiinga ved instituttet skal ha jamleg kontakt med fagutvalet til studentane. Eksamen vil bestå av ein skriftleg heimeoppgåve (ca. 10 sider) eller foredrag (konsert- el. demonstrasjonsforedrag, varigheit: ca. 30 minutt) med sjølvvalt emne. Oppgåveemnet må være knytt til problemstillingar innan det utøvande eller skapande arbeidet. Emnet må godkjennas på førehand av den studieansvarlige. Eksamensformer for MUV 301 og MUV 302 må fordelas slik at konsert- el. demonstrasjonsforedrag vert valt for det eine kurset (MUV 301 eller 302) og skriftlig oppgåve for det andre kurset (MUV 301 eller 302). Karakterar: Greidd eller ikkje greidd. Vurderinga vert utført av minst to faglærarar. Eksamen må vera evaluert til greidd før studenten kan melda seg opp til eksamen i mastergradsoppgåva.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Emnet tek sikte på å gi teoretiske og praktiske innføringar som skal støtta opp om det utøvande og/eller skapande arbeidet Emnet vil bestå av forskjellige tema. Desse vil variere og ta utgangspunkt i samansetjinga av den aktuelle studentgruppa. Problemstillingar innan desse tema vil vera spesielt aktuelle: Innstudering og interpretasjon Oppføringspraktiske og stilistiske emne Verkstudiar og -analyse Musikkhistoriske emne Kompositoriske og estetiske problemstillingar Sosiologi, filosofi og kunstteori Støtteemne innanfor sceneopptreden og formidling kan også være aktuelle for utøvarar. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet i utøving eller komposisjon. Sjå avsnittet "opptaksgrunnlag" ovanfor. Undervisninga vert gitt i form av obligatoriske samlingar i vårsemesteret. Ein plan for undervisninga vert utarbeidd for kvart semester. Det vil være egne undervisningsplanar for utøvarar og komponistar. Dei obligatoriske samlingane vil kunne være i form av førelesningar, diskusjonsfora, open interpretasjonsundervisning (meisterklasse), oppgåveseminar, spesielle fellesprosjekt (utøvande/skapande) m.m. Det kan verta tilbode kurs i samarbeid med andre institutt ved UiB eller eksterne institusjonar. Deltaking (minst 80%) i obligatorisk undervisning er gyldig i to semester. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom læraren i hovuddisiplinen, student og akkompagnatør. Denne evalueringa er basert på ein felles mal, og vert utarbeidd skriftleg. Det vert også gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt, og liknande, og det skjer i form av spørjeskjema. Ein rapport vert skriven med bakgrunn i tilbakemeldingane. Den faglege leiinga ved instituttet skal ha jamleg kontakt med fagutvalet til studentane. Eksamen vil bestå av ein skriftleg heimeoppgåve (8 - 10 sider) eller foredrag (konsert- el. demonstrasjonsforedrag, varigheit: ca. 30 minutt) med sjølvvalt emne. Oppgåveemnet må være knytt til problemstillingar innan det utøvande eller skapande arbeidet. Emnet må godkjennas på førehand av den studieansvarlige. Eksamensformer for MUV 301 og MUV 302 må fordelas slik at konsert- el. demonstrasjonsforedrag blir valt for det eine kurset (MUV 301 eller 302) og skriftlig oppgåve for det andre kurset (MUV 301 eller 302). Karakterar: Greidd eller ikkje greidd. Vurderinga vert utført av minst to faglærarar. Eksamen må vera evaluert til greidd før studenten kan melda seg opp til eksamen i mastergradsoppgåva.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust. Instituttet legg her til rette for at studenten får høve til å opptre på ein høgt profilert offentleg konsert med krevjande repertoar. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet i utøvande musikk eller komposisjon. Konsertrepertoaret skal til vanleg vera på minst 30-40 minuttar, og kan til dømes organiserast som ei avdeling i eit konsertprogram. Dersom tilhøva ligg til rette for det, kan konserten gjennomførast i eit orkester eller ensemble på høgt profesjonelt nivå. Obligatorisk undervisning: Innstuderinga skjer i første semester, og vert rettleia av lærar i hovuddisiplinen og eventuell akkompagnatør. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom lærar i hovuddisiplinen, student og eventuell akkompagnatør. Denne evalueringa er basert på ein felles mal, og vert utarbeidd skriftleg. Det vert også gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt, og liknande, og det skjer i form av spørjeskjema. Ein rapport vert utarbeidd på bakgrunn av tilbakemeldingane. Den faglege leiinga ved instituttet skal ha jamleg kontakt med fagutvalet til studentane. Eksamen vert gjennomført som konsert, til vanleg i slutten av andre semester. Lydfestet opptak frå konsert kan i særleg høve gjelde som vurderingsgrunnlag. Vurderinga vert utført av minst to faglærarar. Karakterar: Greidd eller ikkje greidd. MUV310 og MUV311 kan settas saman til ein konsert, som vanlegvis vert teken i 2. eller 3. semester.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår. Instituttet legg her til rette for at studenten får høve til å opptre på ein høgt profilert offentleg konsert med krevjande repertoar. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet i utøving. Sjå avsnittet "opptaksgrunnlag" ovanfor. Emnet offentleg konsert I må vera gjennomført og greidd. Konsertrepertoaret skal til vanleg vera på minst 30-40 minuttar, og kan til dømes organiserast som ei avdeling i eit konsertprogram. Dersom tilhøva ligg til rette for det, kan konserten gjennomførast i eit orkester eller ensemble på høgt profesjonelt nivå. Obligatorisk undervisning: Innstuderinga skjer i andre semester, og vert rettleia av lærar i hovuddisiplinen og eventuelt av akkompagnatør. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom lærar i hovuddisiplinen, student og eventuell akkompagnatør. Denne evalueringa er basert på ein felles mal, og vert utarbeidd skriftleg. Det vert også gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt, og liknande, og det skjer i form av spørjeskjema. Ein rapport vert utarbeidd på bakgrunn av tilbakemeldingane. Den faglege leiinga ved instituttet skal ha jamleg kontakt med fagutvalet til studentane. Eksamen vert gjennomført som konsert, til vanleg i slutten av 2. semester. Lydfesta opptak frå konsert kan i særleg høve gjelde som vurderingsgrunnlag Vurderinga vert gjort av minst to faglærarar. Karakterar: Greidd eller ikkje greidd. MUV310 og MUV311 kan settas saman til ein konsert, som vanlegvis vert teken i 2. eller 3. semester.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår. 1. og 2. semester. Her legg instituttet til rette for at studenten får utvikla spesialiseringa si gjennom høveleg teoretisk og praktisk arbeid. Me føreset at studenten er teken opp til mastergradsprogrammet i komposisjon. Sjå avsnittet "opptaksgrunnlag" ovanfor. Studenten framstiller eit større verk eller fleire kortare verk eller satsar for offentleg framføring, anten med krefter frå instituttet eller med musikarar utanfrå. Lengd og kompleksitet vert avtalt med faglærar. I samband med arbeidet skal studenten setja seg inn i aktuelle problemstillingar, relevante verk og teknikkar. Når det er mogleg, skal studenten delta aktivt i innstuderinga. Studenten skal gi ein munnleg presentasjon av dette arbeidet, til dømes i seminarform. Presentasjonen kan dreia seg om eige verk og produksjonsprosess, det kan vera ei utgreiing om relevant bakgrunnslitteratur og verkstudiar, teknikkar som er brukte, osb. Obligatorisk undervisning: Prosjektet vert rettleia av lærar i hovuddisiplinen, og vert til vanleg gjennomført i løpet av første semester. Jamleg evaluering skjer i dialog mellom lærar i hovuddisiplinen og studenten. Denne evalueringa er basert på ein felles mal, og vert utarbeidd skriftleg. Det vert også gjennomført evaluering av gruppeundervisning, prosjekt, og liknande, og det skjer i form av spørjeskjema. Ein rapport vert utarbeidd på bakgrunn av tilbakemeldingane. Den faglege leiinga ved instituttet skal ha jamleg kontakt med fagutvalet til studentane. - Munnleg prøve vert gjennomført som seminarpresentasjon, vanlegvis i løpet av tredje semester. - Verkframføring. Nokre gonger vil denne framføringa av praktiske årsaker ikkje kunna skje samstundes som presentasjonen, eller i geografisk nærleik av han. Verket eller verka skal lydfestast. Vurderinga vert gjort av minst to faglærarar. Karakterar: Greidd eller ikkje greidd.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 875 876 - 900 901 - 925 926 - 950 951 - 975 976 - 1000 1001 - 1025 1026 - 1050 1051 - 1075 1076 - 1100 1101 - 1125 1126 - 1150 1151 - 1175 1176 - 1200 1201 - 1225 1226 - 1250 1251 - 1275 1276 - 1300 1301 - 1325 1326 - 1350 1351 - 1375 1376 - 1400 1401 - 1425 1426 - 1450 1451 - 1475 1476 - 1500 1501 - 1525 1526 - 1550 1551 - 1575 1576 - 1600 1601 - 1625 1626 - 1650 1651 - 1675 1676 - 1700 1701 - 1725 1726 - 1750 1751 - 1775 1776 - 1800 1801 - 1825 1826 - 1850 1851 - 1875 1876 - 1900 1901 - 1925 1926 - 1950 1951 - 1975 1976 - 2000 2001 - 2025 2026 - 2050 2051 - 2075 2076 - 2100 2101 - 2125 2126 - 2150 2151 - 2175 2176 - 2200 2201 - 2201