Vår Norsk FIL112 erstattar FIL102. Ope emne Emnet omfattar lesing av klassiske filosofiske tekster frå antikken fram til i dag. Studentane skal verte kjende med ulike måtar å nærme seg filosofiske tekster på og opparbeide kunnskap om ulike fortolkings- og lesestrategiar i tilknyting til utvald kommentarlitteratur. Det vil i undervisninga verte lagt vekt på å vise den store breidda i filosofi som fag og disiplin og på kva som er særskilt for ein filosofisk skrivemåte og argumentasjon. Kjønnsperspektivet vil vere representert i litteraturen og undervisninga. Etter fullført emne skal studenten vere i stand til å: - gje ei filosofisk fortolking av dei utvalde originaltekstene og å identifisere argumentasjonen. - gjere greie for ulike filosofiske fortolkingsmåtar og/eller lesestrategiar. Examen philosophicum og Akademisk skriving Undervisninga er basert på førelesningar og seminar, og det vert rekna med aktiv deltaking frå studentane. Førelesningar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Seminar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. - - Studentane skal i ei kort skriftleg oppgåve (2 - 4 sider) analysere ein (oppgitt) originaltekst ut frå utvalde lese- og fortolkingsstrategiar. Oppgåva skal leggjast fram munnleg på eit seminar. Både oppgåva og den munnlege framlegginga må vere godkjende av seminarleiar for å få eksamensoppgåva vurdert. - Obligatorisk deltaking på 8 av 13 seminar. - Innlevering av utkast til oppgåve før individuell rettleiing. - Individuell rettleiing av semesteroppgåva. Ei rettleia semesteroppgåve på mellom 4000 og 6000 ord. Oppgåva vert sensurert ved slutten av semesteret. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få oppgåva sensurert. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Karakterskala frå A til F Emnet vert evaluert med jamne mellomrom studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Emna FIL211, FIL212 og FIL213 erstattar FIL201, FIL202, FIL203, og FIL204. Det kan ikkje vere pensumoverlapp mellom desse emna. Studentar kan kombinere alle desse emna, så lenge det ikkje er overlapp i pensum. Ope emne Emnet skal gje studentane høve til å fordjupe seg i særskilde filosofiske område, tema eller filosofar. Døme på slike er etikk, erkjenningsteori, metafysikk, fenomenologi, fransk samtidsfilosofi. Instituttet vil tilby nokre slike filosofiske særemne kvart semester. Etter fullført emne skal studenten: - ha tilegna seg innsikt i eit avgrensa filosofisk tema i utvalde filosofars tenking. - ha oversikt over ulike problemstillingar og argumentasjonar innan emnet eller i forfattarskapet til dei utvalde filosofane - vise at han eller ho har evne til å utarbeide eit avgrensa skriftleg arbeid, med ei klår problemstilling og klår argumentasjon, innan særemnet. Examen philosophicum og Akademisk skriving Undervisninga er basert på førelesingar, og det vert rekan med aktiv deltaking frå studentane. Førelesingar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Individuell rettleiing: 2 timar per student. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. - Innlevering av utkast til oppgåve før individuell rettleiing. - Individuell rettleiing av oppgåva. - Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. Ei rettleia oppgåve på mellom 4000 og 6000 ord. Oppgåva vert sensurert ved slutten av semesteret. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få oppgåva sensurert. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Karakterskala frå A til F Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Emna FIL211, FIL212 og FIL213 erstattar FIL201, FIL202, FIL203, og FIL204. Det kan ikkje vere pensumoverlapp mellom desse emna. Studentar kan kombinere alle desse emna, så lenge det ikkje er overlapp i pensum. Ope emne Emnet skal gje studentane høve til å fordjupe seg i særskilde filosofiske område, tema eller filosofar. Døme på slike er etikk, erkjenningsteori, metafysikk, fenomenologi, fransk samtidsfilosofi. Instituttet vil tilby nokre slike filosofiske særemne kvart semester. Etter fullført emne skal studenten: - ha tileigna seg innsikt i eit avgrensa filosofisk tema i utvalde filosofars tenking - ha oversikt over ulike problemstillingar og argumentasjonar innan emnet eller i forfattarskapet til dei utvalde filosofane - kunne løyse ei gjeven problemstilling på ein sjølvstendig måte innan ei avgrensa periode - kunne raskt trekkje ut relevant stoff frå ei større mengd litteratur i høve til å kunne behandle gjevne oppgåver. Examen philosophicum og Akademisk skriving Undervisninga er basert på førelesingar, og det vert rekna med deltaking frå studentane. Førelesingar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 veker. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. - Innlevering av 2 oppgåver à 3 sider. Innleveringsfristar vert sette av instituttet. Begge oppgåvene må vere godkjende for å kunne gå opp til eksamen. - Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. 6-timars skuleeksamen. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få gå opp til skuleeksamen. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Karakterskala frå A til F Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Norsk Emna FIL211, FIL212 og FIL213 erstattar FIL201, FIL202, FIL203, og FIL204. Det kan ikkje vere pensumoverlapp mellom desse emna. Studentar kan kombinere alle desse emna, så lenge det ikkje er overlapp i pensum. Ope emne Emnet skal gje studentane høve til å fordjupe seg i særskilde filosofiske område, tema eller filosofar. Døme på slike er etikk, erkjenningsteori, metafysikk, fenomenologi, fransk samtidsfilosofi. Instituttet vil tilby nokre slike filosofiske særemne kvart semester. Etter fullført emne skal studenten: - ha tileigna seg innsikt i eit avgrensa filosofisk tema i utvalde filosofars tenking - ha oversikt over ulike problemstillingar og argumentasjonar innan emnet eller i forfattarskapet til dei utvalde filosofane - kunne løyse ei gjeven problemstilling på ein sjølvstendig måte innan ei avgrensa periode - kunne trekkje ut relevant stoff frå ei større mengd litteratur i høve til gjevne oppgåver. Examen philosophicum og Akademisk skriving Undervisninga er basert på førelesingar, og det vert rekna med aktiv deltaking frå studentane. Førelesingar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. Studentane skal ha ei vekes heimeeksamen. Eksamenssvaret skal vere på 4000-6000 ord. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få gå opp til eksamen i emnet. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Karakterskala frå A til F Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Ope emne Emnet miljøfilosofi skal formidle filosofiske perspektiv på miljøomgrepet og dei sentrale problema som vert knytt til miljøfeltet i vår tid. Miljøfilosofien er slik sett sikta inn mot å auke forståinga av korleis miljøproblem er vesentleg knytte til det som pregar menneskjene sine liv og livsvilkår i ei globalisert verd. Emnet vil særleg sjå miljøomgrepet i lys av den kulturkritiske filosofien i det 20. hundreår. Tema som står sentralt er: - Kritikk av den teknologiske utviklinga. - Etiske og psykologiske aspekt, samt kjønnsaspektet ved ulike miljøproblem. - Ansvarsomgrepet. Dette inneberer mellom anna at forholdet mellom mennesket og naturen vert sett på som eit grunnleggjande etisk forhold, der heller ikkje teknologien kan vere etisk nøytral. Med eit slikt miljøfilosofisk grunnlag vil emnet ta opp utvalde miljøpolitiske tekstar for kritisk lesing og analyse. Miljøfilosofikunnskapane skal gje føresetnader for konstruktiv kritikk av viktige sider ved det som går føre innan miljøfeltet. Emnet legg vekt på å fremje forståing for ulike samanhenger mellom konkret filosofisk analyse og andre fag som sysselset seg med miljøproblematikken. Sidan miljøfilosofien er vevd saman av naturfilosofiske, antropologiske, samfunnsteoretiske, kulturfilosofiske, vitskapsteoriske og etiske aspektar, har den eit klart tverrfagleg siktepunkt. Studiet siktar mot å - gje studentane ei grunnleggjande og heilskapleg forståing av miljøomgrepet - øve opp evna til kritisk lesing og analyse av sentrale miljøpolitiske dokument og omgrep, som til dømes "bærekraftig utvikling" - gje ei innføring i etiske, samfunnsteoretiske og psykologiske aspekt av miljørelevant åtferd både individuelt og kollektivt, der ansvar vert den sentrale kategorien - styrke forståinga av historiske faktorar og føresetnader for at miljøsituasjonen er som den er i vår tid - bidra til økt kritisk forståing av samanhengen mellom natur, kultur, teknologi, samfunn og velstandsutvikling, der utviklingas tvitydnad vert sett i fokus Eit års akademiske studiar. Undervisninga er basert på førelesningar, kollokvia, øvingar i å analysere miljøpolitiske dokument, og ei individuell rettleiing i samband med den obligatoriske oppgåva. Det vert rekna med aktiv deltaking frå studentane. Førelesingar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Kollokvia: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Individuell rettleiing: 1 time per student. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. - Innlevering av utkast til semesteroppgåve før individuell rettleiing - Individuell rettleiing av oppgåva - Munnleg framlegg av utkast til semesteroppgåve på en arbeidsgruppe Rettleia oppgåve på 3000-4000 ord. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få semesteroppgåva sensurert. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Karakterskala frå A-F Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Ope emne Emnet miljøfilosofi skal formidle filosofiske perspektiv på miljøomgrepet og dei sentrale problema som vert knytt til miljøfeltet i vår tid. Miljøfilosofien er slik sett sikta inn mot å auke forståinga av korleis miljøproblem er vesentleg knytte til det som pregar menneska sine liv og livsvilkår i ei globalisert verd. Emnet vil særleg sjå miljøomgrepet i lys av den kulturkritiske filosofien i det 20. hundreår. Tema som står sentralt er: - Kritikk av den teknologiske utviklinga. - Etiske og psykologiske aspekt, samt kjønnsaspektet ved ulike miljøproblem. - Ansvarsomgrepet. Dette inneberer mellom anna at forholdet mellom mennesket og naturen vert sett på som eit grunnleggjande etisk forhold, der heller ikkje teknologien kan vere etisk nøytral. Med eit slikt miljøfilosofisk grunnlag vil emnet ta opp utvalde miljøpolitiske tekstar for kritisk lesing og analyse. Miljøfilosofikunnskapane skal gje føresetnader for konstruktiv kritikk av viktige sider ved det som føregår innan miljøfeltet. Emnet legg vekt på å fremje forståing for ulike samanhenger mellom konkret filosofisk analyse og andre fag som sysselset seg med miljøproblematikken. Sidan miljøfilosofien er vevd saman av naturfilosofiske, antropologiske, samfunnsteoretiske, kulturfilosofiske, vitskapsteoriske og etiske aspektar, har den eit klart tverrfagleg siktepunkt. Studiet siktar mot å - gje studentane ei grunnleggjande og heilskapleg forståing av miljøomgrepet - øve opp evna til kritisk lesing og analyse av sentrale miljøpolitiske dokument og omgrep, som til dømes "bærekraftig utvikling" - gje ei innføring i etiske, samfunnsteoretiske og psykologiske aspekt av miljørelevant åtferd både individuelt og kollektivt, der ansvar vert den sentrale kategorien - styrke forståinga av historiske faktorar og føresetnader for at miljøsituasjonen er som den er i vår tid - bidra til økt kritisk forståing av samanhengen mellom natur, kultur, teknologi, samfunn og velstandsutvikling, der utviklingas tvitydnad vert sett i fokus Eitt års akademiske studiar. Undervisninga er basert på førelesningar, kollokvia, øvingar i å analysere miljøpolitiske dokument, og ei individuell rettleiing i samband med den obligatoriske oppgåva. Det vert rekna med aktiv deltaking frå studentane. Førelesingar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Kollokvia: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Individuell rettleiing: 1 time per student. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. - Obligatorisk deltaking på minst 9 av 13 samlingar i arbeidsgrupper - Innlevering av utkast til semesteroppgåve før individuell rettleiing - Individuell rettleiing av oppgåva - Munnleg framlegg av utkast til semesteroppgåve på ein arbeidsgruppe Semesteroppgåve på 4000-6000 ord. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få semesteroppgåva sensurert. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Karakterskala frå A-F Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet overlappar med FIES201 (30 studiepoeng). I kombinasjon med FIES201 ver det ikkje gjeve utteljing for FIL224. FIL224 erstattar FILE201 Ope emne FIL224 skal gje ei innføring i filosofiske problemstillingar og posisjonar som er sentrale for filosofisk estetikk og for den teoretiske refleksjonen over dei estetiske faga. Både dei kontinentale og dei analytiske tradisjonane er representerte, og kurset har i hovudsak ei tematisk tilnærming. Eksempel på tema som står sentralt er definisjonen av kunst, kunst og verden, kunst og erkjenning, og smak. FIL224 kan inngå i ei spesialisering i filosofi. FIL224 kan også gå inn som eit teoriemne på 200-nivå i Kunsthistorie. FIL224 vil også kunne gi studentar som tar spesialisering i andre fag enn filosofi ei fordjuping i filosofisk estetikk som er relevant for det faget dei tek spesialiseringa si i. Etter fullført emne skal studenten: - ha tileigna seg innsikt i filosofisk estetikk - ha vorte kjent med viktige posisjonar i filosofisk estetikk - kunne identifisere og kritisk analysere ulike teoriar innan dei områda kurset tek for seg. FIL111, FIL112 og FIL113 eller tilsvarande spesialisering i eit estetisk fag. Undervisninga er basert på førelesningar og seminar, og det vert rekna med aktiv deltaking frå studentane. Førelesningar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. Følgjande obligatoriske undervisningsaktivitetar inngår i FIL224: - Innlevering av utkast til semesteroppgåve før rettleiinga. - Individuell rettleiing i samband med skriving av semesteroppgåva. 1. Ei rettleia oppgåve. Eksamenssvara skal vere på mellom 4000 og 6000 ord. 2. Ein skriftleg breddetest på to timar der studentane kan prøvast i heile pensumet for emnet. Oppgåva tel 2/3 av den samla karakteren og den skriftlege breddetesten 1/3. Både semesteroppgåva og breddetesten må vere beståtte for at eksamen i FIL224 skal kunne godkjennast. Studentar som stryk på ei av prøvane eller evt. begge, vil kunne ta den eller desse på nytt i første semester etter undervisningssemesteret. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få oppgåva sensurert. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Norsk Vår Emnet er ope for alle med studierett ved HF-fakultetet. Emnet skal gi ei innføring i problemstillingar og posisjonar som er sentrale innafor sosialfilosofi og politisk teori. Det vil verte presentert tenkjarar i lys av forholdet mellom sosialfilosofi og politisk teori. Politiske filosofar som Rawls byggjer på samfunnsteoretiske premissar, medan andre som til dømes Honneth utviklar en samfunnsteori som har politisk-filosofiske implikasjonar. Emnet kan inngå som valemne i spesialiseringane i filosofi og idéhistorie. Etter fullført emne skal studentane kjenne til dei viktigaste problemstillingane i sosialfilosofien, og vere i stand til sjølve å identifisere og kritisk analysere ulike posisjonar i faget. Minimum eit semesters fagstudium utover førstesemesterstudiet. Undervisninga er basert på førelesingar, og det vert rekna med aktiv deltaking frå studentane. Førelesingar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Individuell rettleiing: 1 time per student. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. Innlevering av utkast til semesteroppgåve før rettleiinga. Individuell rettleiing i samband med skriving av semesteroppgåva. Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. Ei rettleia oppgåve samt justerande munnleg. Studentane skal skrive ei oppgåve på 4000 - 6000 ord om ei problemstilling innafor hovudemnet. Studentane vel sjølve problemstillinga i samråd med faglærar. Ei munnleg prøve der karakteren på den rettleia oppgåva kan verte justert med +/- ein karakter Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få oppgåva sensurert. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. Institutt for filosofi og førstesemesterstudiar. studierettleiar@fof.uib.no , 55582382 .
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Ope emne FIL 226 skal gje ei innføring i moderne sinnsfilosofi. Denne disiplinen tek opp tilhøvet mellom dei mentale eller psykologiske aspekta ved ein person og personen si kroppslege side. Temaet har ein historie som går tilbake til tidleg gresk filosofi, men i ein moderne kontekst representerer Descartes' dualisme den klassiske utfordringa som ulike sinnsfilosofiske retningar i det 20.århundret har prøvd å overvinne. Emnet har til føremål å presentere dei viktigaste moderne alternativa til denne dualismen, samt å syne at vi framleis slit med nokre av Descartes' grunnproblem, trass i framsteg i mange delspørsmål. Dette gjeld spesielt problemet med å gjere greie for sentrale særtrekk ved medvitne opplevingar. Nokre viktige artiklar om temaet er tilleggspensum i FIL226 i høve til FIL105. Etter fullført emne skal studentane ha tileigna seg eit oversyn over dei viktigaste retningane innan moderne sinnsfilosofi på ein måte som er relevant for studentar på dei ulike faga som er med i bachelorprogrammet i kognitiv vitskap. Dei skal og kunne handsama ulike problemstilingar innan sinnsfilosofi på ein sjølvstendig måte. Minimum eit semesters fagstudium utover førstesemesterstudiet. Undervisninga er basert på førelesningar og kollokvia, og det vert rekna med aktiv deltaking frå studentane. Førelesningar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Kollokvia: 2 timar per veke i 12 veker, totalt 24 timar. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. Innlevering av utkast til oppgåve før individuelle rettleiing. Individuell rettleiing av semesteroppgåva. Studentar må gje svar på 10-12 mindre spørsmål som dei får utdelt i byrjinga av semesteret. Svara skal vere godkjende av faglærar. Ei rettleia oppgåve på mellom 4000 og 6000 ord. Oppgåva vert sensurert ved slutten av semesteret. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få semesteroppgåva sensurert. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Karakterskala frå A til F Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. studierettleiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår / haust Norsk Ope emne Etter fullført emne skal studenten vere i stand til å arbeide sjølvstendig med filosofiske originaltekstar og relevant sekundærlitteratur. Examen philosophicum og Akademisk skriving eller tilsvarande: FIL111, FIL112 og FIL113 Individuell rettleiing: 3 timar per student. - 3 timar individuell rettleiing - Innlevering av utkast til oppgåve før siste rettleiingstime - Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. Ei rettleia oppgåve på mellom 6000 og 8000 ord. Oppgåva vert sensurert ved slutten av semesteret. Karakterskala frå A til F Emnet vert evaluert med jamne mellomrom studierettlaiar@fof.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust/Vår FIL301 hentar sitt innhald frå eit av forskingsseminara på Filosofisk institutt i det aktuelle semester. Desse seminara har fokus på aktuell forsking på instituttet. Emnet skal gje studentane eit grunnlag for ein kritisk tilnærming til sentrale filosofiske problemstillingar, noko som skal gjere dei betre i stand til å arbeide sjølvstendig med masteroppåva. I seminaret vil det verte lagt vekt på både munnleg diskusjon og skriftleg framstilling. -Kunne arbeide sjølvstendig med ulike filosofiske tekstar og problemstillingar. -Kunne identifisere dei spesifikke filosofiske problema i ulike tekstar. -Kunne gi ei munnleg framstilling av ei filosofisk problemstilling. -Kunne utarbeide eit avgrensa skriftleg arbeid, med ei klår problemstilling og klår argumentasjon innan særemnet. -I høve til studentar på bachelornivå, skal studentar på masternivå vise ei større grad av sjølvstende i omgangen med filosofiske problemstillingar meir generelt. Bachelorgrad med 90 stp. spesialisering i filosofi eller tilsvarande. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk. Undervisninga vil ha form av seminar med ulike opplegg, men kor diskusjon alltid står sentralt. Førelesingar/seminar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Følgjande obligatoriske undervisningsaktivitetar inngår i FIL301: -Innlevering av utkast til oppgåve før rettleiinga. -Individuell rettleiing i samband med skriving av oppgåva. -Innlevering av pensumliste 15. oktober i haustsemester og 15. april i vårsemester. Når det gjeld utsetting av obligatoriske aktivitetar og kor lenge dei er gyldige viser vi til dei utfyllande reglane for gradsstudium ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen. Rettleia oppgåve. Problemstillinga for denne vil verte bestemt av to (eller fleire) oppgåver som seminarleiar utformar, og som er i fokus på forskingsseminaret. Studentane kan òg formulere ei problemstilling på eige hand: problemstillinga må i så fall verte godkjend av seminarleiar. Oppgåva skal vere på 4000 - 6000 ord. Det er obligatorisk rettleiing i samband med skrivinga av oppgåva. Eksamen vert arrangert kvart semester. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Ein kan ikkje nytte det same forskingsseminaret til å ta eksamen i FIL302 eller FIL303. Emnet vert evaluert ved jamne mellomrom.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust/Vår FIL302 henter sitt innhald frå eit av forskingsseminara på Filosofisk institutt i det aktuelle semester. Desse seminara har fokus på aktuell forsking på instituttet. Bachelorgrad med 90 stp. spesialisering i filosofi eller tilsvarande. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk. Undervisninga vil ha form av seminar med ulike opplegg, men kor diskusjon alltid står sentralt. Studentane skal også legge fram eige bidrag på seminaret. Det er høve til å gå opp til eksamen i eit emne i eit anna semester enn det semesteret der dette emnet er vorte undervist. Men studentane er bundne av nemninga på emnet og pensumet som er fastlagd for det seminaret emnet har vore knytt til. Studentane må og ha vore oppmelde i emnet det semesteret det aktuelle pensumet vart undervist. Følgjande obligatoriske undervisningsaktivitetar inngår i FIL302: -Innlevering av pensumliste 15. oktober i haustsemester og 15. april i vårsemester. Når det gjeld utsetting av obligatoriske aktivitetar og kor lenge dei er gyldige viser vi til dei utfyllande reglane for gradsstudium ved Det historisk filosofiske fakultet, Universitetet i Bergen. Undervisninga vert evaluert med jamne mellomrom. Studentane skal ha ein times munnleg eksamen, kor dei presenterer eit tema frå emnet valt av studenten sjølv og godkjend av seminarleiar. Presentasjonen skal vere på 15-20 minutt, det vil seie at den skal tilsvare ein skriftlig presentasjon på 4000 ord. Eksamen vert arrangert kvart semester. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Ein kan ikkje nytte det same forskingsseminaret til å ta eksamen i Fil 301 og Fil 303.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust/Vår FIL303 henter sitt innhald frå eit av forskingsseminara på Filosofisk institutt i det aktuelle semester. Desse seminara har fokus på aktuell forsking på instituttet. Bachelorgrad med 90 stp. spesialisering i filosofi eller tilsvarande. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk. Undervisninga vil ha form av ulike opplegg, og diskusjon av desse. Studentane skal også legge fram eige bidrag på seminaret. Det er høve til å gå opp til eksamen i eit emne i eit anna semester enn det semesteret der dette emnet er vorte undervist. Men studentane er bundne av nemninga på emnet og pensumet som er fastlagd for det seminaret emnet har vore knytt til. Studentane må og ha vore oppmelde i emnet det semesteret det aktuelle pensumet vart undervist. Følgjande obligatoriske undervisningsaktivitetar inngår i FIL303: -Innlevering av pensumliste 15. oktober i haustsemester og 15. april i vårsemester. Når det gjeld utsetting av obligatoriske aktivitetar og kor lenge dei er gyldige viser vi til dei utfyllande reglane for gradsstudium ved Det historisk filosofiske fakultet, Universitetet i Bergen. Undervisninga vert evaluert med jamne mellomrom. 1. Studentene skal ha ei vekes heimeeksamen. Eksamenssvaret skal vere på 4000-6000 ord. 2. Den skriftlege oppgåva skal forsvarast munnleg overfor faglæraren i hovudemnet og ein annan sensor. Munnleg eksamen kan justere karakter på grunnlag av det skriftlege arbeidet med ein karakter opp eller ned. Ved vurderinga vert det særleg lagt vekt på brei oversikt over sentrale problemstillingar innanfor heile hovudområdet. Eksamen vert arrangert kvart semester. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Ein kan ikkje nytte det same forskingsseminaret til å ta eksamen i Fil 301 og Fil 302.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår/Haust For å ta emnet må ein vere tatt opp på masterprogrammet i filosofi. I FIL304 skal studentane utarbeide ei prosjektskisse for masteroppgåva. Prosjektskissa skal vise at studentane er fortrulege med litteratur og problemstillingar innan fagområde. Arbeidet med prosjektutforminga skal gje studentane eit godt utgangpunkt for strukturering av masteroppgåva. Prosjektet skal være avgrensa på ein måte som gjer det realistisk å fullføre masteroppgåva på to semester. Etter fullført emne skal studenten ha god oversikt over litteratur og problemstillingar innan masteroppgåvas tematikk og ha utarbeidd ein struktur for masteroppgåva, slik at han eller ho er i stand til å ta fatt på skrivinga av sjølve masteroppgåva. Arbeidsseminar, kor studentane legg fram sine prosjektskisser for kvarandre og førebur kommentarar til ein annan student sitt prosjektframlegg. I tillegg til seminarleiaren skal studentens rettleiar være til stades når studenten legg fram prosjektet sitt. 2 timar individuell rettleiing per student. I tillegg rår instituttet studentar til å bruke av rettleiingstimane knytt tilmasteroppgåva (sjå rettleiingskontrakt for masterstudiet) i samband med skriving av prosjektoppgåve. Individuell rettleiing undervegs i arbeidet. Munnleg framlegg av prosjektet på seminaret (arbeidsseminar). Deltaking på minst 3 arbeidsseminar med studentframlegg. Dersom det vert arrangert færre enn 3 arbeidsseminar, skal studentane delta på alle. Det ferdig utforma prosjektet skal vere på om lag 4000 ord og skal leverast skriftleg. Bestått / ikkje bestått Emnet vert evaluert med jamne mellomrom. Studierettleiar@fof.uib.no
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
MMasteroppgåva skal dokumentere at studenten har evne til å arbeide systematisk og sjølvstendig med filosofiske problemstillingar. I FIL350 skal studentane skrive ei masteroppgåve ut frå det prosjektet som dei har utarbeidd i FIL304. Emnet er ein obligatorisk del av mastergraden. Masteroppgåva kan anten bestå av eit samanhengande arbeid, eller vere sett saman av fleire mindre arbeid som står i ein indre fagleg samanheng med kvarandre. Om studenten vel ei samansett masteroppgåve, skal denne innehalde ei innleiing som syner korleis dei ulike artiklane heng saman. Lengda på oppgåva skal vere i samsvar med fakultetet sitt vedtak om kva lengd ei masteroppgåve skal ha. Avlagd eksamen i FIL301, FIL302, FIL303 og FIL304 Arbeidet med masteroppgåva er normert til 2 semester og vert normalt lagt til dei to siste semestra av studiet. Det er ein føresetnad at studenten med jamne mellomrom drøftar masteroppgåva med den/dei faglege rettleiaren/rettleiarane sin(e). Sjå rettleiingskontrakten for masterprogrammet for antall rettleiingstimar og andre rettar og pliktar som er knytt til studiet. - Individuell rettleiing undervegs i arbeidet - Halde eit innlegg om oppgåva i løpet av siste semester av masterstudiet. - Deltaking på minst 2 arbeidsseminar med studentframlegg. Innlevering av masteroppgåva kan skje fire gonger i året: 1. februar, 15. mai, 1. september og 20. november. Desse fristane er sett av Det humanistiske fakultet. Det vert sett ein karakter på studenten si masteroppgåve. Denne karakteren kan justerast inntil ein karakter opp eller ned gjennom ei munnleg prøve som omfattar masteroppgåva og særpensumet. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Emnet vert evaluert med jamne mellomrom.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Aliquam risus sem, interdum a, suscipit id, dapibus id, quam. Donec ornare. Phasellus dapibus magna at justo semper fringilla. Mauris vitae sapien nec nisi pulvinar aliquam. Morbi vitae nunc in ante imperdiet dictum. Pellentesque posuere. Pellentesque nec purus et mi euismod sagittis. Phasellus quis dolor. Suspendisse potenti. Maecenas augue. Sed aliquet convallis ipsum. Phasellus eu erat a odio laoreet convallis. Nam eros. Sed vehicula massa non ipsum. Fusce sit amet risus ac metus venenatis consequat. Vivamus nec dui a risus tristique ornare. Nam egestas molestie purus. Nullam commodo sodales velit. Curabitur facilisis lorem sed lacus. Cras lorem. Donec quis justo. Nunc pretium odio id lorem. Morbi ac nibh. Vivamus auctor justo in nunc. Duis id mauris. Vestibulum magna orci, blandit vel, semper ac, accumsan ut, dui. Phasellus nibh arcu, interdum id, dapibus id, luctus a, lacus. In dui dui, viverra nec, faucibus in, tempus et, odio. Vivamus leo dui, molestie et, consequat consectetuer, vehicula quis, purus. Duis mollis turpis vel leo. Quisque ullamcorper interdum felis. Aenean in dui ac lorem tincidunt vehicula. Ut sit amet risus. Vivamus sit amet nisl eget purus tincidunt pellentesque. Donec commodo velit.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnet skal gje kunnskap om fransk språkstruktur særlig innan syntaks og morfologi. Det skal òg gje studentane eit presist språkvitskapleg omgrepsapparat som arbeidsreiskap. Emnet skal òg vera med på å øva opp evna hjå studentane til å uttrykkja seg på standardfransk. Studentane skal ha fått grunnleggjande kunnskap om det franske språksystemet og ei viss forståing og meistring av eit presist språkvitskapleg omgrepsapparat. Studentane skal ha utvikla dugleik i å uttrykkja seg på standardfransk. Studentane skal ha fått nok kompetanse til å kunne vidareutvikla sine kunnskapar t.d. gjennom studiet av grammatikk på 200-nivå. Ingen For å gjennomføra emnet med godt resultat, trengst det førekunnskapar i fransk som svarar til minst nivå 2 frå vidaregåande skule. Alle som skal byrja på 100-nivå i fransk, får tilbod om ein diagnostisk test som kan gje ein peikepinn om eige språkleg nivå. Ein tilrår studentane å følgja repetisjonskurset i fransk språk og språkbruk, som vert gjeve i dei to første vekene av vårsemesteret. Undervisninga omfattar oversiktsførelesingar og øvingstimar. Omfanget er 4 - 5 timar per veke i om lag 10 veker. Studentane skal levera inn to obligatoriske øvingsoppgåver i løpet av undervisningssemesteret. Oppgåvene må vera godkjende før ein kan ta eksamen i emnet. Eksamen er todelt: mappevurdering skoleeksamen Dei to delane tel 50 prosent kvar av den samla karakteren i emnet. Det er høve til å ta med seg ein deleksamen i inntil to semester etter at deleksamenen er greidd. Mappevurdering: Studenten skal levera to skriftlege svar, kvart på om lag 1000 ord, til mappevurdering i slutten av undervisningssemesteret. Tema for oppgåvene vert gjeve ei veke før innlevering. Det skal svarast på norsk (eventuelt eit anna skandinavisk språk). Oppgåvene som inngår i mappa vert vurderte samla. Skoleeksamenen: Ein 3 timars skriftleg eksamen der studenten skal svara på norsk (eventuelt eit anna skandinavisk språk.) Studentane kan nytta eittspråkleg (fransk-fransk og eventuelt norsk-norsk) ordbok godkjend av instituttet. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Norsk og fransk Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. Emnet er tredelt. Studenten skal 1) få ei innføring i fransk historie frå ca. 1600 og fram til i dag 2) få ei innføring i den franskspråklege verda utanom Frankrike (la francophonie) 3) få trening i omsetjing frå fransk til norsk Tileigning av basiskunnskap om historie og frankofoni (særleg dei språklege tilhøva i dei ulike landa) er nøye knytt til trening i å uttrykkja seg skriftleg og munnleg på fransk om desse emna. Trening i omsetjing frå fransk til norsk skal gje studenten betre forståing av strukturen til dei to språka og auke ordtilfanget. Ingen For å gjennomføra emnet med godt resultat, trengst det førekunnskapar i fransk som svarar til minst nivå 2 frå vidaregåande skole. Alle som skal byrja på 100-nivå i fransk, får tilbod om ein diagnostisk test som kan gje ein peikepinn om eige språkleg nivå. Ein tilrår studentane å følgja repetisjonskurset i fransk språk og språkbruk, som vert gjeve i dei to første vekene av vårsemesteret. Kvar student får tilbod om 7 timar undervisning kvar veke i 10 veker: 2 t førelesing i historie 2 t førelesing i frankofoni 2 t førelesing i omsetjing frå fransk til norsk 1 t munnleg øving knytt til historie og frankofoni (gruppe) I samband med undervisninga skal ein levera for godkjenning eitt skriftleg arbeid i omsetjing og eitt skriftleg arbeid på om lag 1000 ord i historie eller frankofoni. Ein må i tillegg få godkjent ei munnleg framføring på om lag fem minutt i den disiplinen ein ikkje leverer skriftleg oppgåve i. Frist for innlevering av oppgåver vert gjeven i byrjinga av semesteret. Eksamen er tredelt: 1) Skriftleg eksamen (2 timar) i historie eller frankofoni. Kva for ein disiplin som skal prøvast til skriftleg eksamen vert oppgjeven ei veke før eksamen. 2) Munnleg eksamen på fransk i historie eller frankofoni (den av dei to disiplinane som ikkje vart prøvd til skriftleg eksamen). Kva for eit emne i pensum som skal prøvast vert oppgjeve om lag 20 minutt før munnleg eksamen. 3) Skriftleg skoleeksamen (2 timar) i omsetjing fransk-norsk. Karakteren på kvar av dei tre prøvene tel 1/3 av samla emnekarakter. Det er høve til å ta med seg ein deleksamen i inntil to semester etter at deleksamenen er greidd. På dei skriftlege eksamensdagane kan ein nytta eittspråkleg (fransk-fransk og eventuelt norsk-norsk) ordbok godkjend av instituttet. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Fransk Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. Dette emnet inneheld eit pensum i grammatikk på om lag 200 - 250 sider henta frå ei moderne lærebok skriven på fransk, i motsetnad til læreboka på 100-nivå som er kontrastiv og skriven på eit skandinavisk språk. Omsetjing frå norsk til fransk og frå fransk til norsk utgjer òg ein viktig del av dette emnet. Arbeidet både med grammatikk og med omsetjing har som mål å gje studentane større teoretisk kunnskap og praktisk dugleik i moderne fransk. Ikkje minst er omsetjingsdisiplinen viktig for å nå fram til større forståing av dei ulike strukturane i dei to språka. Dugleik i omsetjing så vel frå norsk til fransk som frå fransk til norsk er ein viktig kvalifikasjon når ein skal bruka franskstudiet i yrkessamanheng. Ved fullført emne skal kandidaten: - ha djupare innsikt i språkvitskaplege omgrep og apparat for grammatisk analyse, - ha større kunnskap om fransk språkstruktur. - vera i stand til å reflektera kritisk rundt språkvitskaplege analysar av språket. - kunna nytta språklege omgrep til å analysera fransk språkbruk i ulike sjangrar. - kunna uttrykkja seg skriftleg på fransk og vera i stand til å skriva resonnerande tekstar på fransk. - kunna omsetja middels vanskelege tekstar innan ulike sjangrar. - ha kunnskap om kontrastive problemstillingar i omsetjing mellom norsk og fransk. - kunna vidareutvikla kunnskap og dugleik i disiplinen på sjølvstendig vis. Ingen FRAN201 føreset språkkunnskapar som svarar til emna på 100-nivå. Undervisninga byggjer vidare på FRAN101 og FRAN103. Størstedelen av pensum vert gjennomgått på førelesingar, ein dobbelttime i veka over 11 veker. Studentane bør levera inn skriftlege svar gjennom heile semestret. Studentane bør dessutan arbeida med øvingar i omsetjing i Multimedialaben eller på eigen datamaskin/internett. Det vil verta gjeve undervisning i omsetjing norsk-fransk og fransk-norsk gjennom heile semestret, 5 dobbelttimar fransk-norsk, 5 dobbelttimar norsk-fransk. For å kunna ta eksamen i emnet må studentane få godkjent ei av øvingsoppgåvene i grammatikk og to av omsetjingsoppgåvene (norsk-fransk og fransk-norsk) som er blitt gjevne i samband med undervisninga. Eksamen er todelt: 1) Ei 3 timars prøve i omsetjing frå fransk til norsk og frå norsk til fransk. 2) Ei 3 timars prøve i grammatikk der ein skal svara på fransk. På begge eksamensdagane kan studentane nytta fransk-fransk og eventuelt norsk-norsk ordbok godkjend av instituttet. Prøva i omsetjing og grammatikkprøva tel 50 prosent kvar av samla karakter i emnet. Det er høve til å ta med seg ein deleksamen i inntil to semester etter at deleksamenen er greidd. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Fransk Opptak til integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet. Dette emnet inneheld eit pensum i grammatikk på om lag 150-200 sider henta frå ei moderne lærebok skriven på fransk, i motsetnad til læreboka på 100-nivå som er kontrastiv og skriven på eit skandinavisk språk. Omsetjing frå norsk til fransk og frå fransk til norsk utgjer òg ein viktig del av dette emnet. Arbeidet både med grammatikk og med omsetjing har som mål å gje studentane større teoretisk kunnskap og praktisk dugleik i moderne fransk. Ikkje minst er omsetjingsdisiplinen viktig for å nå fram til større forståing av dei ulike strukturane i dei to språka. Dugleik i omsetjing så vel frå norsk til fransk som frå fransk til norsk er ein viktig kvalifikasjon når ein skal bruka franskstudiet i yrkessamanheng. Ved fullført emne skal kandidaten: - ha djupare innsikt i språkvitskaplege omgrep og apparat for grammatisk analyse, - ha større kunnskap om fransk språkstruktur. - vera i stand til å reflektera kritisk rundt språkvitskaplege analysar av språket. - kunna nytta språklege omgrep til å analysera fransk språkbruk i ulike sjangrar. - kunna uttrykkja seg skriftleg på fransk og vera i stand til å skriva resonnerande tekstar på fransk. - kunna omsetja middels vanskelege tekstar innan ulike sjangrar. - ha kunnskap om kontrastive problemstillingar mellom norsk og fransk. - kunna vidareutvikla kunnskap og dugleik i disiplinen på sjølvstendig vis. Ingen FRAN201L føreset språkkunnskapar som svarar til emna på 100-nivå. Undervisninga byggjer vidare på FRAN101 og FRAN103. Størstedelen av pensum vert gjennomgått på førelesingar, ein dobbelttime i veka over 10 veker. Studentane bør levera inn skriftlege svar gjennom heile semestret. Studentane bør dessutan arbeida med øvingar i omsetjing i Multimedialaben eller på eigen datamaskin/internett. Det vil verta gjeve undervisning i omsetjing norsk-fransk og fransk-norsk gjennom heile semestret, 5 dobbelttimar fransk-norsk, 5 dobbelttimar norsk-fransk. For å kunna ta eksamen i emnet må studentane få godkjent ei av øvingsoppgåvene i grammatikk og to av omsetjingsoppgåvene (fransk-norsk og norsk-fransk) som er blitt gjeven i samband med undervisninga. Eksamen er todelt: 1) Ei 3 timars prøve i omsetjing frå fransk til norsk og frå norsk til fransk. 2) Ei 3 timars prøve i grammatikk der ein skal svara på fransk. På begge eksamensdagane kan studentane nytta fransk-fransk ordbok godkjend av instituttet. Prøva i omsetjing og grammatikkprøva tel 50 prosent kvar av samla karakter i emnet. Det er høve til å ta med seg ein deleksamen i inntil to semester etter at deleksamenen er greidd. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Fransk FRAN203 (Fullt) Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. Emnet tek for seg romanen som sjanger i eit diakront perspektiv. Gjennom studiet av fem representative romanar, sette i kulturhistorisk samanheng og i ljos av sentrale, romantekniske omgrep, skal emnet gje eit oversyn over utviklinga i sjangeren frå det 17. hundreåret og fram mot vår tid. Etter fullført emne skal kandidaten - ha innsikt i dei utvalte pensumverka - ha kunnskap om den kulturhistoriske konteksten i verka - ha kunnskap om sentrale romantekniske omgrep - kunna bruka dei tileigna omgrepa i sjølvstendige analysar av pensumtekstar - kunna analysera tekstane tematisk og i kulturhistorisk perspektiv - kunna drøfta skriftleg og munnleg problemstillingar knytte til pensum - kunna formidla kunnskapar innanfor eige fagområde på munnleg og skriftleg fransk - kunna planleggja og gjennomføra arbeidsoppgåver som strekkjer seg over ei viss tid - kunna videreutvikla kunnskapane sine, dugleik og forståing gjennom vidare studium og yrkesliv Ingen FRAN253 føreset språkkunnskapar som svarar til emna på 100-nivå. Undervisninga byggjer på FRAN102. Førelesingar, seminar og rettleiing. 3 timar pr veke 14 veker Studentane skal seinast fire veker før eksamen få godkjent eit munnleg innlegg (ca 15 minutt) knytt til pensum i emnet. Studentane utarbeider innlegget i samråd med faglærar. Manuskriptet til innlegget skal leverast samstundes med innlegget. I samband med semesteroppgåva skal det vera minst eitt rettleiingsmøte. Eksamen er ei semesteroppgåve på om lag 4000 ord skriven på 3 veker mot slutten av semesteret. Ein skal skriva oppgåva på fransk. Som avslutning på emnet vert det arrangert ein munnleg eksamen i litteraturpensumet. Prøva skal samstundes syna den munnlege dugleiken i fransk hjå kandidatane. Munnleg og skriftleg eksamensdel tel 50 prosent kvar av samla karakter i emnet. Begge prøvene må vere greidde i same semester. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Fransk Dei 5 studiepoenga i franskdidaktikk overlappar med FRANDI201 Opptak til integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet. Emnet omfattar 10 studiepoeng i litteratur og 5 studiepoeng i franskdidaktikk. Dei 10 studiepoenga i litteratur tek for seg romanen som sjanger i eit diakront perspektiv. Gjennom studiet av fire representative romanar, sette i kulturhistorisk samanheng og i ljos av sentrale, romantekniske omgrep, skal emnet gje eit oversyn over utviklinga i sjangeren frå det 17. hundreåret og fram mot vår tid. Dei 5 studiepoenga i fagdidaktikk har som mål å gi studentane ei vidare innføring i fagfeltet fransk fagdidaktikk innanfor to hovudområde: Språk, tekst og kultur: kompetanse og danning Tekstforståing og læringsprosessar Etter fullført emne skal kandidaten - ha innsikt i dei utvalte pensumverka i litteratur - ha innsikt i teoriar om språk og kommunikasjon - ha innsikt i fransk som dannings- og dugleiksfag - ha kunnskap om den kulturhistoriske konteksten til dei litterære verka - ha kunnskap om sentrale romantekniske omgrep - ha kunnskap om sentrale fagdidaktiskeomgrep - kunna bruka dei tileigna romantekniske omgrepa i sjølvstendige analysar av dei litterære pensumtekstane - kunna analysera tekstane tematisk og i kulturhistorisk perspektiv - kunne bruke dei tilegna fagdidaktiske omgrepa i analyse av læringsprosessar i franskfaget - kunna drøfta skriftleg og munnleg problemstillingar knytte til pensum - kunna formidla kunnskapar innanfor eige fagområde på munnleg og skriftleg fransk - kunna planleggja og gjennomføra arbeidsoppgåver som strekkjer seg over ei viss tid - kunna vidareutvikla kunnskapane sine, dugleik og forståing gjennom vidare studium og yrkesliv Ingen FRAN253 føreset språkkunnskapar som svarar til emna på 100-nivå. Undervisninga byggjer på FRAN105, FRAN106 og FRANDI101 I litteraturdelen av emnet: Førelesingar, seminar og rettleiing, 3 timar per veke i om lag 9 veker. I didaktikkdelen av emnet: Førelesingar, seminar og rettleiing, 2 timer per veke i 8 veker. I litteraturdelen av emnet: Studentane skal få godkjent eit munnleg innlegg (ca 15 minutt) knytt til pensum i litteraturdelen av emnet. Studentane utarbeider innlegget i samråd med faglærar. Manuskriptet til innlegget skal leverast samstundes med innlegget. I didaktikkdelen av emnet: Seinast fire veker før eksamen skal studentane få godkjent eit munnleg innlegg (ca 10 minutt) knytt til pensum i den fagdidaktiske delen av emnet. Studentane utarbeider innlegget i samråd med faglærar. Manuskriptet til innlegget skal leverast samstundes med innlegget. Eksamen er ei integrert semesteroppgåve på om lag 4000 ord i fransk litteratur med fagdidaktisk vinkling, skriven på 3 veker mot slutten av semesteret. Ein skal skriva oppgåva på fransk. Som avslutning på emnet vert det arrangert ein munnleg eksamen i litteraturpensumet. Prøva skal samstundes syna den munnlege dugleiken i fransk hjå kandidatane. Munnleg og skriftleg eksamensdel tel 50 prosent kvar av samla karakter i emnet. Begge prøvene må vere greidde i same semester. I samband med semesteroppgåva skal det vera minst to rettleiingsmøte, eit med perspektiv på litteraturdelen og eit med fagdidaktisk perspektiv. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 875 876 - 900 901 - 925 926 - 950 951 - 975 976 - 1000 1001 - 1025 1026 - 1050 1051 - 1075 1076 - 1100 1101 - 1125 1126 - 1150 1151 - 1175 1176 - 1200 1201 - 1225 1226 - 1250 1251 - 1275 1276 - 1300 1301 - 1325 1326 - 1350 1351 - 1375 1376 - 1400 1401 - 1425 1426 - 1450 1451 - 1475 1476 - 1500 1501 - 1525 1526 - 1550 1551 - 1575 1576 - 1600 1601 - 1625 1626 - 1650 1651 - 1675 1676 - 1700 1701 - 1725 1726 - 1750 1751 - 1775 1776 - 1800 1801 - 1825 1826 - 1850 1851 - 1875 1876 - 1900 1901 - 1925 1926 - 1950 1951 - 1975 1976 - 2000 2001 - 2025 2026 - 2050 2051 - 2075 2076 - 2100 2101 - 2125 2126 - 2150 2151 - 2175 2176 - 2200 2201 - 2201