Vårsemesteret, 6. semester i lektorutdanningsprogrammet for studentar som tar faget som fag I. Fransk og norsk Opptak til integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet. Emnet har som mål å gi studentane ei vidare innføring i fagfeltet fransk fagdidaktikk innanfor to hovudområde: Språk, tekst og kultur: kompetanse og danning Tekstforståing og læringsprosessar Etter fullført emne skal kandidaten - ha innsikt i fransk som dannings- og dugleiksfag - ha kunnskap om sentrale fagdidaktiske omgrep - ha innsikt i teoriar om språk og kommunikasjon - kunne bruke dei tilegna omgrepa i analyse av læringsprosessar i franskfaget - kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg på fransk innan fagfeltet Ingen Minimum 60 studiepoeng i fransk på 100-nivå inkludert 5 studiepoeng fransk fagdidaktikk. Førelesingar, seminar og rettleiing. 2 timar per veke i 8 veker For å kunne gå opp til eksamen må studentane seinast fire veker før eksamen få godkjent eit munnleg innlegg (ca 10 minutt) knytt til pensum. Studentane utarbeider innlegget i samråd med faglærar. Manuskriptet til innlegget skal leverast samstundes med innlegget. Vurderinga skjer på grunnlag av ein rettleia 7 dagars heimeeksamen på om lag 1500 ord over eit oppgitt emne. Retningsliner for oppgåva vert gitt i studiet. Oppgåva skal skrivast på fransk. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Fransk og norsk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i fransk ved Universitetet i Bergen. Emnet inneheld følgjande komponentar: - Fransk grammatikk - Omsetjing norsk-fransk/fransk-norsk - Mellomalderfransk Arbeidet med omsetjing og grammatikk skal gje studentane større innsikt og dugleik i moderne fransk språk. Studiet av tekstar skrivne på mellomalderfransk skal gje ei innføring i grunnlaget for framveksten av fransk språk og litteratur. Etter fullført emne skal studenten ha kjennskap til moderne tilnærmingsmåtar innan fransk grammatikk, kjenna hovudlinene i mellomalderfransk syntaks og leksikon, og ha ei viss innsikt i morfologien. Dei skal dessutan ha innsikt i kontrastive problemstillingar i omsetjing mellom norsk og fransk. Studentane skal vera i stand til å gjera greie for hovuddraga i moderne fransk grammatikk. Dei skal kunna omsetja, frå fransk til norsk og frå norsk til fransk, autentiske tekstar innan ulike sjangrar. Dei skal òg kunna omsetja pensumtekstar frå mellomalderfransk til moderne fransk og gjera greie for dei viktigaste skilnadene. Studentane vil etter fullført emne ha eit grunnlag for å halda fram med forskingsverksemd innan moderne fransk grammatikk og mellomalderfransk. Bachelorgrad med spesialisering i fransk. Fransk 100- og 200-nivå eller tilsvarande. Det blir gjeve forelesingar og seminar i grammatikk, omsetjing og mellomalderfransk. Ein dobbelttime per veke i kvar disiplin om lag 10 veker. Studentane må levere og få godkjent pensumlista i undervisningssemesteret. Eksamen er tredelt: 1) Ei skriftleg prøve i grammatikk (tre timar) 2) Ei skriftleg prøve i omsetjing (tre timar) På skriftleg eksamen kan ein nytta eittspråkleg (fransk-fransk og eventuelt norsk- norsk) ordbok godkjend av instituttet. 3) Ei munnleg prøve i mellomalderfransk. Det blir gjeve karakter A-F på dei tre prøvene, og kvar del tel 1/3 av samla karakter. Det er høve til å ta med seg ein deleksamen i inntil to semester etter at deleksamenen er greidd. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust Fransk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i fransk ved Universitetet i Bergen. Målet med emnet er ei fordjuping i ei språkleg eller litterær problemstilling. Den språklege problemstillinga kan vera henta t.d. frå fransk fonologi, syntaks, semantikk, leksikologi, tekstlingvistikk eller sosiolingvistikk. Den litterære problemstillinga kan til dømes vere knytt til ein sjanger, ein periode, eit forfattarskap, eit litteraturvitskapleg grunnlagsproblem eller liknande. Kunnskapar Etter fullført språkleg emne skal studenten ha god innsikt i teoretisk basis og metodiske innfallsvinklar for det feltet som er blitt gjennomgått, og kjennskap til nyare forsking innan dette feltet. Etter fullført litterært emne skal studenten ha god innsikt i problemstillingar knytte til litteratur og litteraturteori som er blitt gjennomgått, og kjennskap til nyare forsking innan det aktuelle feltet. Dugleik Etter fullført emne skal studenten vera i stand til å gje undervisning og drive forsking og anna fagleg utviklingsarbeid som gjeld temaet emnet omhandlar. Generell kompetanse Ved fullført emne skal studenten ha overblikk over det temaet som er gjennomgått, slik at han/ho kan representera fagfeltet i tverrfaglege og internasjonale samanhengar. Studenten skal kunna planleggja og gjennomføra arbeidsoppgåver som strekkjer seg over ei viss tid. Han/ho skal sjølvstendig kunna halda fram med eiga kompetanseutvikling og spesialisering. Bachelorgrad med spesialisering i fransk. Fransk 100- og 200-nivå eller tilsvarande. Undervisninga blir gjeven i seminarform, 12 dobbelttimar i semesteret For å ta eksamen i emnet, skal studentane seinast fire veker før eksamen ha fått godkjent eit munnleg innlegg (ca 15 minutt) knytt til pensum i emnet. Studentane utarbeider innlegget i samråd med faglærar. Manuskriptet til innlegget skal leverast samstundes med innlegget. I samband med semesteroppgåva skal det vera minst eitt rettleiingsmøte. Eksamen vert arrangert på slutten av emneseminaret. Eksamen inneheld ei tre vekers skriftleg semesteroppgåve på ca 4000 ord, med obligatorisk rettleiing. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår og haust Fransk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i fransk ved Universitetet i Bergen. Målet med emnet er ei fordjuping i ei språkleg eller litterær problemstilling. Den språklege problemstillinga kan vera henta t.d. frå fransk fonologi, syntaks, semantikk, leksikologi, tekstlingvistikk eller sosiolingvistikk. Den litterære problemstillinga kan til dømes vere knytt til ein sjanger, ein periode, eit forfattarskap, eit litteraturvitskapleg grunnlagsproblem eller liknande. Kunnskapar Etter fullført språkleg emne skal studenten ha god innsikt i teoretisk basis og metodiske innfallsvinklar for det feltet som er blitt gjennomgått, og kjennskap til nyare forsking innan dette feltet. Etter fullført litterært emne skal studenten ha god innsikt i problemstillingar knytte til litteratur og litteraturteori som er blitt gjennomgått, og kjennskap til nyare forsking innan det aktuelle feltet. Dugleik Etter fullført emne skal studenten vera i stand til å gje undervisning og driva forsking og anna fagleg utviklingsarbeid på internasjonalt nivå som gjeld temaet emnet omhandlar. Generell kompetanse Ved fullført emne skal studenten ha oversyn over det temaet som er gjennomgått, slik at han/ho kan representera fagfeltet i tverrfaglege og internasjonale samanhengar. Bachelorgrad med spesialisering i fransk. Fransk 100- og 200-nivå eller tilsvarande. Undervisninga blir gitt i seminarform, 12 dobbelttimar i semesteret For å ta eksamen i emnet, skal studentane i løpet av dei 7 første førelesingsvekene ha fått godkjent eit munnleg innlegg (ca 15 minutt) knytt til pensum i emnet. Studentane utarbeider innlegget i samråd med faglærar. Manuskriptet til innlegget skal leverast samstundes med innlegget. I samband med førebuinga til eksamensforedraget skal det vera minst eitt rettleiingsmøte. Eksamen vert arrangert på slutten av emneseminaret. Den har form av eit 20 minutts foredrag med ei vekes førebuing. I samband med førebuinga til foredraget er det obligatorisk rettleiing. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Fransk og norsk Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogrammet i fransk ved Universitetet i Bergen. Masteroppgåva er ei prøve i vitskapeleg arbeid innanfor dei disiplinane franskfaget omfattar (lingvistikk, litteratur, kultur, fagdidaktikk). Masteroppgåva skal dokumentera evna hjå kandidaten til å arbeida sjølvstendig, langsiktig og systematisk med ei avgrensa problemstilling innanfor presise, faglege rammer. Oppgåva vert skriven på fransk og vil normalt vere på mellom 70 og 100 sider. Ein vel emne for masteroppgåva i samråd med faglærarar i byrjinga av det andre semesteret. Masterstudenten får ein rettleiar på grunnlag av innsend prosjektskisse. Alle masterstudentar har rett til individuell rettleiing på grunnlag av rettleiingskontrakt. Ved fullført mastergrad skal kandidaten - ha brei generell kunnskap innanfor faget og djupnekunnskapar innanfor eit avgrensa område - ha grunnleggjande kunnskap om dei sentrale problemstillingane og metodane i den valde disiplinen - kunna arbeida sjølvstendig og langsiktig med problemløysing på grunnlag av faglege kunnskapar - kunna setja seg inn i og vurdera kritisk teoriar, metodar og tolkingar innanfor fagområdet - kunna skaffa seg og nytta kunnskap på nye område innanfor faget - kunna gjennomføra eit avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer - kjenna normene for akademisk skriving - kunna bruka IKT-verktøy som er naudsynte for å gjennomføra eit sjølvstendig arbeid innanfor fagområdet - sjølvstendig kunna halda fram med eiga kompetanseutvikling og spesialisering - kunna uttrykkja på fransk faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor eige fagområde - kjenna til relevante kommunikative sjangrar - kunna ta del i den offentlege debatten der denne rører ved fagområdet Bachelorgrad med spesialisering i fransk. Fransk 100- og 200-nivå eller tilsvarande. Det vert gitt opptil 30 timar rettleiing. Masterstudentane må inngå rettleiingskontrakt med tildelt rettleiar. Tildeling av rettleiar(ar) skjer i det første semesteret, eller seinast i løpet av det andre semesteret av masterstudiet. Ei masteroppgåve på 70-100 sider, skriven på fransk. Ei munnleg prøve som kan justera karakteren på masteroppgåva med ein bokstavkarakter. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Fransk Emnet er ope for dei som har fått tildelt EVU-rett til emnet etter søknad og opptak gjennom SEVU. Dette emnet inneheld eit pensum i grammatikk på om lag 200 - 250 sider henta frå ei eller fleire moderne lærebøker skrivne på fransk, i motsetnad til læreboka på 100-nivå som er kontrastiv og skriven på eit skandinavisk språk. Omsetjing frå norsk til fransk og frå fransk til norsk utgjer òg ein viktig del av dette emnet. Arbeidet både med grammatikk og med omsetjing har som mål å gje studentane større teoretisk kunnskap og praktisk dugleik i moderne fransk. Ikkje minst er omsetjingsdisiplinen viktig for å nå fram til større forståing av dei ulike strukturane i dei to språka. Dugleik i omsetjing så vel frå norsk til fransk som frå fransk til norsk er ein viktig kvalifikasjon når ein skal bruka franskstudiet i yrkessamanheng. Ved fullført emne skal kandidaten: - ha djupare innsikt i språkvitskapelege omgrep og apparat for grammatisk analyse, - ha større kunnskap om fransk språkstruktur. - vera i stand til å reflektera kritisk rundt språkvitskapelege analysar av språket. - kunna uttrykkja seg skriftleg på fransk og vera i stand til å skriva resonnerande tekstar på fransk. - kunna omsetja middels vanskelege tekstar innan ulike sjangrar. - ha kunnskap om kontrastive problemstillingar i omsetjing mellom norsk og fransk. - kunna vidareutvikla kunnskap og dugleik i disiplinen på sjølvstendig vis. Ingen I tillegg til språknivå 2 i fransk frå den vidaregåande skulen bør studentane ha språkkunnskapar som svarar til emna på 100-nivået i fransk. Størstedelen av pensum vert gjennomgått på nettseminar og på samlingar. Studentane bør levera inn skriftlege svar gjennom heile studiet. Studentane bør dessutan arbeida med øvingar i omsetjing på eigen datamaskin/internett. Det vil verta gitt undervisning i omsetjing norsk-fransk og fransk-norsk gjennom heile kurset. For å kunna ta eksamen i emnet må studentane få godkjent ei av øvingsoppgåvene i grammatikk og ei av omsetjingsoppgåvene som er blitt gitt i samband med undervisninga. Eksamen er todelt: 1) Ei 3 timars prøve i omsetjing frå fransk til norsk og frå norsk til fransk. 2) Ei 3 timars prøve i grammatikk der ein skal svara på fransk. På begge eksamensdagane kan studentane nytta fransk-fransk ordbok godkjend av instituttet. Prøva i omsetjing og grammatikkprøva tel 50 prosent kvar av samla karakter i emnet. Begge eksamensdelane må vera greidde i same semesteret. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no To samlingar i Bergen, elles nettundervisning
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust og vår Fransk Emnet er ope for dei som har fått tildelt EVU-rett til emnet etter søknad og opptak gjennom SEVU. Emnet tek for seg romanen som sjanger i eit diakront perspektiv. Gjennom studiet av 4-5 representative romanar, sette i kulturhistorisk samanheng og i ljos av sentrale, romantekniske omgrep, skal emnet gje eit oversyn over utviklinga i sjangeren frå det 17. hundreåret og fram mot vår tid. Etter fullført emne skal kandidaten ha innsikt i dei utvalte pensumverka ha kunnskap om den kulturhistoriske konteksten i verka ha kunnskap om sentrale romantekniske omgrep kunna bruka dei tileigna omgrepa i sjølvstendige analysar av pensumtekstar kunna analysera tekstane tematisk og i kulturhistorisk perspektiv kunna drøfta skriftleg og munnleg problemstillingar knytte til pensum kunna formidla kunnskapar innanfor eige fagområde på munnleg og skriftleg fransk kunna planleggja og gjennomføra arbeidsoppgåver som strekkjer seg over ei viss tid kunna videreutvikla kunnskapane sine, dugleik og forståing gjennom vidare studium og yrkesliv Ingen I tillegg til språknivå 2 i fransk frå den vidaregåande skulen bør studentane ha språkkunnskapar som svarar til emna på 100-nivået i fransk Samling, nettseminar og rettleiing. To samlingar og 12 nettseminar over to semester Studentane skal i løpet av det siste semesteret få godkjent eit munnleg innlegg (ca 1500 ord) knytt til pensum i emnet. Studentane utarbeider innlegget i samråd med faglærar. Manuskriptet til innlegget skal leverast samstundes med innlegget. Det er 1-2 obligatoriske rettleiingssamtaler (pr telefon eller e-post) på semesteroppgåva. Eksamen er ei semesteroppgåve på om lag 4000 ord skriven på 3 veker mot slutten av semesteret. Ein skal skriva oppgåva på fransk. Som avslutning på emnet vert det arrangert ein munnleg eksamen i litteraturpensumet. Prøva skal samstundes syna den munnlege dugleiken i fransk hjå kandidatane. Munnleg og skriftleg eksamensdel tel 50 prosent kvar av samla karakter i emnet. Begge prøvene må vere greidde i same semester. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder@if.uib.no To samlingar i Bergen, elles nettundervisning
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i første halvdel av vårsemesteret (på heiltid) Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet gir dei grunnleggande kunnskapane i gammalgresk, med hovudvekt på attisk dialekt i den klassiske perioden. Det blir særleg lagt vekt på at studentane meistrar elementa i formlære og på det sentrale ordtilfanget. Også historisk lydlære, ordlaging og syntaks inngår i studiet. Dessutan blir det gitt ei første innføring i gresk historie og kulturhistorie, med særleg vekt på den klassiske perioden. Studiet vil gi studentane dei basiskunnskapane som trengst for å kunne samanlikne omsetjing med originaltekst under studiet av litteratur eller historiske kjeldeskrifter, å kunne nytte hjelpemiddel (t.d. filosofiske eller teologiske ordbøker) som tek utgangspunkt i greske omgrep, eller å kunne nyte godt av faglitteratur i historie, religion, filosofi, litteratur, kunst osv. som nyttar gresk terminologi og siterer på originalspråket. Ingen. Engelsk frå vidaregåande skule. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar (over elementarboka) og øvingar i praktisk språkmeistring. Om lag 48 timar, 3 gonger i veka første halvdel av semesteret. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane må bestå ei innleveringsoppgåve. I tillegg er det obligatorisk frammøte på førelesingane (minimum 75%). Eksamen består av fire prøver/innleveringsoppgåver som blir gjennomførte i samband med undervisninga. Oppgåvene femner om omsetjing, formøvingar og grunnleggjande grammatikk. I semester utan undervisning blir eksamensoppgåvene gitt som ein samla skuleeksamen på 4 timar. Den første oppgåva har karakter bestått/ ikkje bestått, mens det blir gitt ein samla karakter på dei tre andre oppgåvene. Den samla karakteren blir gitt etter skalaen A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i andre halvdel av vårsemesteret (på heiltid) Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Se UHL §3-10) Gjennom lesing av eit utval lettare originaltekstar (t.d. Lysias, Xenofon, Platon, Menander, Khariton, Dion Khrysostomos og Det nye testamente) gir emnet sikrare kunnskapar i gammalgresk. Sikker meistring av elementa i formlæra og av det sentrale ordtilfanget er framleis det sentrale, men også syntaksen blir stadig meir systematisk dregen inn i studiet. Studentane skal bli i stand til å identifisere former, analysere setningar og forstå enkle originaltekstar på gammalgresk (attisk dialekt og koine) ved hjelp av ordbok. Dei skal og kunne omsetje enkle norske setningar til gresk. Litteraturhistoriske perspektiv på dei forfattarane og genrane ein les skal hjelpe studentane til å forstå tekstane betre. Ingen. Ein rår til at studentane har avlagt eksamen i GRE101 eller har eit tilsvarande kunnskapsnivå. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar (over delar av pensumtekstane) og øvingar (i praktisk språkmeistring, m.a. gjennom omsetjing til gresk, og i bruk av ordbok). Omlag 42 timar, tre gonger i veka siste halvdel i semesteret. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Eksamen består av ei skriftleg prøve på seks timar, der kandidaten skal omsetje ein pensumtekst frå gresk (med ordbok), svare på grammatiske spørsmål og omsetje enkle setningar frå norsk til gresk. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir normalt gitt i vårsemesteret. Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet omfattar lesing dels av prosatekstar på jonisk dialekt frå den klassiske perioden (t. d. Herodot og Hippokrates), dels av tekstar frå hellenistisk og romersk tid. Også kristne tekstar, frå Det nye testamente til kyrkjefedrane på 300-talet, kan inngå i studiet. Det blir dessutan gitt ei innføring i overleveringshistorie og tekstkritikk. Studentane skal få større kjennskap til gresk litteraturhistorie, med serleg vekt på dei forfattarar og genrar som blir lesne, og til gresk språkhistorie, serleg den joniske dialekt, koine-gresk og attisisme. Ingen. Som forkunnskapar i gresk rår ein til at studentane har avlagt eksamen i minst 3 av greskemna på 100-nivå. Undervisninga blir gitt i form av førelesningar over delar av pensumtekstene og andre moment i pensum, og praktiske øvingar i tekstkritikk. 26 timar (ein dobbelttime i veka). Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Obligatorisk retteleiing knytt til semesteroppgåva. Semesteroppgåve på omlag 15 sider under obligatorisk rettleiing. I tillegg kjem munnleg eksamen. Munnleg blir gitt etter sensur på semesteroppgåve og har justerande funksjon med inntil ein karakter opp eller ned. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir normalt gitt i vårsemesteret. Norsk Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Se UHL §3-10) Emnet omfattar lesing av attiske dramatekstar, tragedie og/eller komedie, på originalspråket. Dessutan skal tre tragediar og ein komedie studerast i omsetjing. Tema frå moderne resepsjon av det greske dramaet kan óg inngå i studiet. Det blir vidare gitt ei innføring i filologiens historie, med serleg vekt på verksemda til Aleksandria-filologane. Studentane skal få større innsikt i det som særmerker det greske dramaet, og den kunnskapen om dialektlære, metrikk og litteratur- og religionshistorie som er ein føresetnad for at ein skal kunne verdsette denne litteraturgenren på originalspråket. Ingen. Som forkunnskapar i gresk rår ein til at studenten har avlagt eksamen i minst 3 av greskemna på 100-nivå. Førelesingar over delar av pensumtekstane og andre moment i pensum. Ein dobbelttime i veka. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Eksamen består av ei skriftleg prøve på seks timar, med omsetjing og litterær interpretasjon av valde delar av pensumtekstane (med ordbok), og spørsmål om metrikk, dialektlære og andre delar av pensum. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår/haust etter behov. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i gresk ved UiB. Studiet vil gi studentane auka kjennskap til gresk språk og litteratur, i første rekkje på område som ikkje blei valde på bachelornivå. Dette er eit fordjupingsstudium innanfor eit avgrensa område av gresk språk og litteratur. Det kan gjelde eit område som alt tidlegare har inngått i studiet (t.d. gresk drama, historieskriving eller retorikk), ein ny periode (t.d. ein bysantinsk litteraturgenre), eller eit spesialfelt som epigrafikk eller paleografi. Studentane skal få oppøvd evna til å forstå og gjere greie for samanhengar av litterær, historisk, overleveringsmessig eller språkleg art. Det fører med seg meir omfattande lesing av sekundærlitteratur, og kan gjennom spesialiseringa førebu val av tema for mastergradsoppgåva. Ingen. Minst 90 studiepoeng i gresk på bachelornivå (eller dokumentert tilsvarande kunnskapar). Undervisninga blir gitt i form av individuell rettleiing. Undervisninga blir om råd er samordna med undervisninga på tilsvarande kurs på 200-nivå. Studentane skal også parallelt følgje dei metode- og oppgåveseminara som blir gitt ved fagmiljøet for å få metodisk og anna fagleg skolering som kan kome til nytte i tekststudiet. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Obligatorisk rettleiing på semesteroppgåva. Semesteroppgåve på omlag 15 sider under obligatorisk rettleiing. I tillegg kjem munnleg eksamen. Munnleg blir gitt etter sensur på semesteroppgåve og har justerande funksjon med inntil éin karakter opp eller ned. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår/haust etter behov. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i gresk ved UiB. Gresk tekstpensum II: Studiet vil gi studentane auka kjennskap til gresk språk og litteratur, i første rekkje på område som ikkje blei valde på bachelornivå. Dette er eit fordjupingsstudium innafor eit avgrensa område av gresk språk og litteratur. Det kan gjelde eit område som alt tidlegare har inngått i studiet (t.d. gresk drama, historieskriving eller retorikk), ein ny periode (t.d. ein bysantinsk litteraturgenre), eller eit spesialfelt som epigrafikk eller paleografi. GRE303 er eit valemne i mastergraden og kan dersom studenten ønskjer det bytast ut med eit teoretisk emne: LITTEHF eller LINGMET, eller med LAT101. Studenten melder seg då til eksamen i den respektive emnekoden og melder frå til instituttet om valgt emne. Studentane skal få oppøvd evna til å forstå og gjere greie for samanhengar av litterær, historisk, overleveringsmessig eller språkleg art. Det fører med seg meir omfattande lesing av sekundærlitteratur, og kan gjennom spesialiseringa førebu val av tema for mastergradsoppgåva. Ingen. Undervisninga blir gitt i form av individuell rettleiing. Undervisninga blir om råd er samordna med undervisninga på tilsvarande kurs på 200-nivå. Studentane skal også parallelt følgje dei metode- og oppgåveseminara som blir gitt ved fagmiljøet for å få metodisk og anna fagleg skolering som kan kome til nytte i tekststudiet. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Skuleeksamen 6 timar. Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i haustsemesteret. Men dersom ressursane tillet det, går emnet óg om våren. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i gresk ved UiB. Studiet vil gi studentane kjennskap til klassisk filologisk metode (særleg tekstkritikk) og andre lingvistiske og litteraturvitskaplege metodar som blir nytta i studiet av greske tekstar, vidare praktisk innføring i bruken av forskingsbibliotek, kjeldesamlingar, databasar og andre reiskapar i antikk- og mellomalderforskinga. Emnet kan og omfatte ei innføring i epigrafikk, papyrologi, paleografi og/eller kodikologi, dessutan ei orientering i det vitskaplege studiet av monument frå antikken og mellomalderen. Studiet skal gi studentane den kjennskapen til metode- og reiskapsbruk som trengst for å kunne skrive masteroppgåva, og som gjer ein i stand til kritisk å vurdere vitskapleg litteratur innan faget i det heile. Ingen. Minst 90 studiepoeng i gresk på bachelornivå (eller dokumenterte tilsvarande kunnskapar). Ein må rekne med at studentane under heile studiet sitt på masternivå følgjer dei metode- og oppgåveseminar som fagmiljøet gir. Desse skal gi både teoretisk og praktisk innføring i vitskapleg metodikk og reiskapsbruk. Dessutan blir det kravd at studentane aktivt tek del i dei klassisk-filologiske forskarkursa som blir arrangerte ved dei norske institutta i Athen og Roma (eller andre stader) for mastergradsstudentar i gresk og latin ved norske universitet (i den mon økonomiske og lærarmessige ressursar tillet det). Forutan metodestudiet reknar ein med at desse også gir innføring i oppbygginga av kjeldesamlingar, bruk av forskingsbibliotek og databasar, vidare praktiske øvingar i epigrafikk, paleografi eller andre spesialområde, samt problematiserande demonstrasjonar av arkeologiske monument. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Kunnskapane blir prøvde gjennom munnlege og skriftlege oppgåver i samband med seminara og forskarkursa. Bestått/ ikkje bestått. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i haustsemesteret. Men dersom ressursane tillet det, går emnet óg om våren. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i gresk ved UiB. Studiet vil gi studentane auka kjennskap til den tekstkategori (forfattar, genre osv.) som skal gi grunnlag for masteroppgåva, og vidare gi eit oversyn over den moderne forskingslitteraturen kring tekstkategorien. Studiet skal lære studentane å bli kjent med dei språklege og litterære særdraga ved tekstane, og med hovudlinene i tidlegare utforsking av dei. Ingen. Minst 90 studiepoeng i gresk på bachelornivå (eller dokumenterte tilsvarande kunnskapar). Tekstar og vitskapleg litteratur skal lesast individuelt under rettleiing. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Studenten skal gjere greie for kursinnhaldet munnleg (med støtte i tekstprøver, utdelte i skriftleg form, som skal innehalde eiga omsetjing). Desse skal leggjast fram på metode- og oppgåveseminaret. Bestått/ ikkje bestått. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Undervisninga blir gitt i haustsemesteret. Men dersom ressursane tillet det, går emnet óg om våren. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i gresk ved UiB. Dette emnet omfattar originaltekstar og sekundærlitteratur i tilknyting til mastergradsprosjektet, og utvikling av prosjektskisse for oppgåva. Arbeidet med dette emnet bør starte i første semester parallelt med at ein les GRE301-303 og deltar i metode- og oppgåveseminaret. Hovudinnsatsen er lagt til andre semester (parallelt med GRE304-305), då utkast til prosjektskisse blir lagt fram til diskusjon i metode- og oppgåveseminaret. Studentane skal få eit godt grunnlag for arbeidet med mastergradsoppgåva. Ingen. Seminar, rettleiing Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Ingen. Prøveforma er innlevering av den ferdige prosjektskissa som skal ha eit omfang på omlag 10 sider. Bestått/ ikkje bestått. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Haust/vår. Norsk Krav om gyldig studierett på masterprogrammet i gresk ved UiB. Mastergradsoppgåva er det sentrale elementet i mastergradsstudiet som dei andre emna skal byggje opp under. Der skal studentane vise at dei meistrar gresk språk og klassisk filologisk metode eller annan metode som er relevant for temaet dei har valt. Tekststudiet står i sentrum - det kan gjelde litterære tekstar, innskrifter, dokumentariske papyri, osv., frå den antikke eller den bysantinske perioden - men det problem som mastergradsoppgåva er konsentrert om, kan vere språkvitskapleg, litteraturvitskapleg, historisk, religionshistorisk, resepsjonshistorisk osv. Oppgåva byggjer på eige arbeid under rettleiing, og er det element som veg tyngst når den endelege karakteren skal fastsetjast. Med mastergradsoppgåva skal studentane ha gjennomført eit sjølvstendig arbeid som viser forståing, refleksjon og modning. Oppgåva skal syne at studentane kan arbeide med og tolke eit tekstleg kjeldemateriale, er fortruleg med vitskapleg metode, og meistrar litteratursøking og bruk av forskingslitteratur og tekstbasar. Ingen. Minst 90 stp. i gresk på bachelornivå og minst 30 stp. i GRE301-306 (av dette er godkjend GRE306 obligatorisk). Emnet for mastergradsoppgåva skal veljast i samråd med rettleiar. Prinsipielt kan alle relevante emne innafor gresk språk og litteratur frå antikken eller den bysantinske perioden veljast, men for å vere sikra rettleiing bør studentane velje eit emne i tilknyting til dei områda som er representerte blant faglærarane. Om oppgåva er av tverrfagleg art, kan rettleiinga skje i fellesskap med ekstern rettleiar. Studentane bør velje tema og problemstillingar som dei ut frå fagstudiar og andre forkunnskapar har særlege føresetnader for å arbeide med. Profilane på GRE303-306 skal veljast med direkte omsyn til temaet for oppgåva. Omfanget på mastergradsoppgåva skal liggje mellom 70 og 110 sider. Student og rettleiar skriv båe under på ein rettleiingskontrakt. Mastergradsoppgåva og ei munnleg prøve som tek utgangspunkt i masteroppgåva. Det blir gitt sensur / karakter på oppgåva før munnleg. Munnleg er justerande (med inntil ein karakter opp eller ned). Karakterskala A-F. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Bergen
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Normalt undervises emnet på norsk. Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet inngår i det obligatoriske grunnlaget for bachelorprogrammet i Midtausten-kunnskap. Emnet kan òg studerast uavhengig av dette bestemte studieprogrammet og emnet kan inngå i ei spesialsering i historie. Emnet gjev studentane ein oversikt over Midtaustens historie frå 600-talet fram til i dag. Midtausten er her i hovudsak definert som området frå Nord-Afrika til Iran. Emnet legg vekt på den politisk historia og dei lange linene. Utviklinga av islam som religion og sosio-politisk normsystem vert òg studert, i tillegg til utvalde kulturhistoriske og økonomiske tema. Det overordna perspektivet vil dels vere orientert mot dei langvarige strukturane, dels mot viktige endringsprosessar og dels mot aktørane på gruppe og individnivå. Historisk teori og metode er ein del av pensum og undervisninga. Kunnskapar: Ved fullført emne skal studenten ha grunnleggande kunnskapar om dei viktige fasane så vel som dei lange linene i Midtaustens historie frå 600-talet og fram til i dag. Vidare skal studentane få innsikt i karakteristiske trekk ved statsdanningar, administrasjon, politikk, samfunnstilhøve og islams utvikling. Studenten skal kjenne til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking. Ferdigheiter: Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillingar knytt til Midtaustens og islams historie og trekke eigne konklusjonar. Generell kompetanse: Studentane skal vise evne til å sette seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentere for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid. Ingen Gode kunnskapar i engelsk er ein føresetnad. Undervisninga skjer i form av førelesingar (normalt 12 førelesningar). Det blir gjeve undervisning i emnet normalt berre i vår-semesteret. Dersom det er ressursar, vil det i tillegg bli arrangert oppgåveseminar. Ingen 6-timars skriftleg skuleeksamen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Det vert avvikla eksamen i undervisningsfritt semester (haustsemesteret). Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Emnet vert evaluert jamleg. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 23 09/ 55 58 30 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Normalt undervises emnet på norsk. Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet skal gi oversikt over dei viktigaste sosiale, økonomiske og politiske utviklingslinene i norsk og internasjonal historie sidan ca. 1750. Emnet har tre tematiske tyngdepunkt: Det første, Demokratisering og politisk mobilisering, tek utgangspunkt i den amerikanske og den franske revolusjonen og omhandlar politiske ideologiar og rørsler. Det andre temaet, Industrialisering og samfunnsendringar, omhandlar økonomisk og sosial historie, med hovudvekt på Noreg i europeisk perspektiv. Det tredje temaet, Statssystem og internasjonalisering, handlar i første rekkje om internasjonal historie, med vekt på den vestlege verda frå ca. 1750 og fram til i dag. Emnet er obligatorisk i ein spesialisering i historie, og i et historie årsstudium. Kunnskapar: Ved fullført emne skal studenten ha grunnleggande kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar, system og prosessar innanfor økonomisk, sosial og politisk historie etter 1750. Kunnskapane ska ha både norsk, europeisk og global referanseramme. Studenten skal også ha grunnleggjande kunnskap om historiefagets metode. Ferdigheiter: Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillingar og trekke eigne konklusjonar. Generell kompetanse: Studenten skal vise evne til å setja seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar derifrå og til argumentera for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid. Ingen Gode kunnskapar i engelsk er viktig. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar. Normalt 40 førelesingar. For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha bestått ei obligatorisk oppgåve, oppgåva skal være på 5-700 ord. Frist for innlevering av oppgåva blir gjort kjent ved semesterstart. Oppgåva vert vurdert bestått/ikkje bestått. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemesteret dei vart godkjende. 6 timars skriftleg skuleeksamen. Obligatoriske arbeidskrav må vera gyldige for å kunna møte til eksamen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Det vert avvikla eksamen i undervisningsfritt semester (haustsemesteret). Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Emnet vert evaluert jamleg. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 23 09/ 55 58 30 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Det blir normalt undervist i dette emnet kvart vårsemester. Det vil ikke bli tilbudt undervisning i emnet vårsemesteret 2010. Emnet drar opp lange linjer i norsk og europeisk historie frå antikken til våre dagar med vekt på kjønnsperspektivet. Innafor kvar av dei store historiske periodane vert det spurt etter kva kontinuitet og endring i kjønnsarbeidsdeling og i tilhøve som gjeld makt og avhengigskap mellom kvinner og menn har hatt å seia både for dagleglivet og for dei store økonomiske, sosiale og politiske prosessane i samfunnet. Tilsvarande vert det spurt etter korleis utvikling og endring i samfunna har verka inn på levekår og handlingsrom for dei to kjønna gjennom tidene. Det inngår i emnet å få ei viss innsikt i kjønnshistorias teori og forskingshistorie. Emnet inngår i Studieprogrammet for kvinne- og kjønnsstudier. Emnet kan også studerast uavhengig av dette studieprogrammet. Generell studiekompetanse. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar. Emnet vert evaluert jamleg. 6 timars skriftleg skuleeksamen. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Denne eksamenen er open for personar utan studierett. Det blir normalt undervist i dette emnet kvart vårsemester. Normalt undervises emnet på norsk. Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet drar opp lange linjer i norsk og europeisk historie frå antikken til våre dagar med vekt på kjønnsperspektivet. Innafor kvar av dei store historiske periodane vert det spurt etter kva kontinuitet og endring i kjønnsarbeidsdeling og i tilhøve som gjeld makt og avhengigskap mellom kvinner og menn har hatt å seia både for dagleglivet og for dei store økonomiske, sosiale og politiske prosessane i samfunnet. Tilsvarande vert det spurt etter korleis utvikling og endring i samfunna har verka inn på levekår og handlingsrom for dei to kjønna gjennom tidene. Det inngår i emnet å få ei viss innsikt i kjønnshistorias teori og forskingshistorie. Emnet inngår i Bachelorprogrammet for kvinne- og kjønnsstudier. Emnet kan også studerast uavhengig av dette studieprogrammet. Emnet kan inngå i ein spesialisering i historie. Kunnskapar Studentane skal ha oversyn over kvinne- og kjønnshistorie gjennom å studera skiftande tilhøve mellom kjønn og samfunn gjennom tidene. Dei skal kjenne til sentrale forklaringar på den historiske utviklinga og dei vanlegaste teoriane omkring tilhøva mellom kjøna. Ferdigheiter Studenten skal vise evne til kritisk drøfting av historiske problemstillingar i eit kjønnsperspektiv og kunne trekke eigne konklusjonar ut av eit historisk materiale. Generell kompetanse Studenten skal visa evne til å setja seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentera for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid. Ingen Gode kunnskapar i engelsk er viktig. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar (normalt 12 førelesningar). Ingen 6-timars skriftleg skuleeksamen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Det vert avvikla eksamen i undervisningsfritt semester (haustsemesteret). Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Emnet vert evaluert jamleg. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 23 09/ 55 58 30 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Engelsk Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Studiet har som målsetting å gi ei samanfattande innføring til USAs historie frå den første europeiske busetnaden i 1607 fram til i dag. Studiet er ordna kring tre hovudtema. Det første, Demokrati og nasjonsbygging , dekkjer stillinga til dei tretten koloniane innanfor det britiske imperiet, kampen deira for sjølvstende opp til 1783, utviklinga av ein konstitusjon og ein føderativ stat, og konsolideringa av stat og nasjon fram til krisa som kulminerte med Borgarkrigen 1861-65. Temaet vert deretter strekt opp til den nære fortida på slutten av 1900-talet, med søkelys på politisk utvikling, sosiale endringar etter Andre verdskrigen, borgarrettsstriden og andre reformrørsler. Det andre hovudtemaet, Innvandring og industrialisering , startar med eit tilbakeblikk på Nord-Amerika i kolonitida, men er vesentleg oppteke av den oppsiktsvekkjande utviklinga i den amerikanske økonomien på 1800- og 1900-talet. Emne som jordbruk, infrastruktur, demografi, sosiale relasjonar, utdanning og vitskap er også med. Temaet vert avrunda med ei skildring av depresjonen og New Deal i 1930-åra. Det tredje og siste temaet, USA i verda , dekkjer 1900-talet og granskar USA som aktør på den globale skodeplassen. Deltakinga i dei to verdskrigane blir gjennomgått, og likeeins USAs rolle i internasjonale forhold i den lange kalde krig-perioden, og omdefineringa av denne rollen etter 1989. Hendingane blir betrakta både frå amerikansk og frå utanforståande hald. Til slutt blir det lagt spesiell vekt på den amerikanske innverknaden på verdsøkonomien. Kunnskapar: Studenten skal ha gode kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar og prosessar i utviklinga av det amerikanske samfunnet. Studenten skal også ha grunnleggjande kunnskap om historiefagets metode. Ferdigheiter: Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillingar i amerikansk historie og trekke eigne konklusjonar. Generell kompetanse: Studenten skal visa evne til å setja seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentera for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid. Ingen Gode kunnskapar i engelsk er viktig. Undervisninga blir gitt i form av førelesingar (normalt 12 førelesingar). Ingen 6-timars skriftleg skuleeksamen. Det vert avvikla eksamen i undervisningsfritt semester (haustsemesteret). Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Emnet vert evaluert jamleg. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 23 09/ 55 58 30 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vårsemesteret Instituttet tilbyr kvart vårsemester undervisning i fleire tema, og studentane vel eitt av dei (per emne). Studiet omfattar perioden frå ca. 1750 og fram til i dag. Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd, i god tid før vårsemesteret. Generell studiekompetanse. Det er òg mogeleg å søkja opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Gode kunnskapar i norsk og engelsk er viktig. Om ein ikkje alt har eit oversiktsemne, bør ein ta eit slikt emne samstundes. Undervisninga skjer i form av førelesingar og oppgåveseminar. Seminararbeidet omfattar innlevering av tre skriftlege oppgåver og kommentering av oppgåver til medstudentar. Seminararbeidet (oppgåvene og kommentarane) går inn i studenten si mappe og utgjer saman med skuleeksamen grunnlaget for karakterfastsettinga. Instituttet fastset kvart semester talet på oppgåver studenten skal kommentera, kva oppgåver som skal kommenterast og når kommentarane skal vera innkomne. I seminaret vil studenten få kommentar frå medstudentar og lærar på dei to første oppgåvene, medan den tredje oppgåva ikkje blir kommentert. Alle tre oppgåvene skal inn i mappa som ein del av vurderingsgrunnlaget. Studenten har høve til å levera inn reviderte versjonar av dei to første oppgåvene. Studenten har ikkje høve til å revidera den tredje oppgåva. Dei skriftlege oppgåvene skal vere på 1500 - 2000 ord og skal ha tilvisingar til kjelder og litteratur og ei liste over den litteraturen som er nytta. Studenten står fritt til å trekkja inn annan litteratur i arbeidet med oppgåvene. I tillegg må studenten avleggja ein totimars skriftleg skuleeksamen. Instituttet utarbeider pensumlister. Studentane må delta i seminararbeid. Arbeidet omfattar innlevering av tre skriftlege oppgåver og kommentering av oppgåver til medstudentar. Emnet vert evaluert jamleg. Eksamen består av to komponentar: 1.Mappeinnhaldet: Tre skriftlege oppgåver på 1500 - 2000 ord, saman med dei skriftlege kommentarane til andre studentar sine oppgåver. Det vert lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar. 2.Ein totimars skriftleg skuleeksamen. Alle eksamensdelar må vera bestått for å få godkjent eksamen i emnet. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Mappeinnhaldet tel 75 prosent, og den totimars skuleeksamenen tel 25 prosent av den endelege karakteren. Vår (emnet blir tilbydd kvar vår, såframt ressursane tillet det) Normalt undervises emnet på norsk. Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet tek sikte på å gi studentane fordjuping i aktuelle historiske tema i tida etter ca. 1750. Instituttet tilbyr normalt undervisning i eitt eller fleire tema, avhengig av ressursar, og studentane vel eitt tema (per emne). Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd, i god tid før undervisningssemesteret. Emnet kan inngå i ei spesialisering i historie. Kunnskapar: Ved fullført emne skal studenten ha gode realhistoriske kunnskapar om og kjenne til sentrale teoriar og debattar innan det valde temaet. Studenten skal også kjenne til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking. Ferdigheiter: Studenten vise evne til å drøfte historiske problemstillingar innan temaet, samt kritisk vurdere historiske framstillingar i forskingslitteraturen og i studentarbeid. Vidare skal studenten demonstrere ferdigheiter i å analysere historiske data formidla gjennom kjelder og litteratur, og evne å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i fleire skriftlege arbeid. Generell kompetanse: Dei skriftlege arbeida skal vise evne til å argumentere og dokumentere akademisk. Gjennom å få og gi skriftlege tilbakemeldingar til medstudentar skal studenten demonstrere kompetanse i fagleg kommunikasjon. Ingen Gode kunnskapar i engelsk er viktig. Undervisninga skjer i form av førelesingar (normalt 12 førelesningar) og oppgåveseminar. Seminararbeidet (oppgåvene og kommentarane) går inn i studenten si mappe og utgjer saman med skuleeksamen grunnlaget for karakterfastsettinga. I seminaret vil studenten få kommentar frå medstudentar og lærar på dei to første oppgåvene. Alle tre oppgåvene skal inn i mappa som ein del av vurderingsgrunnlaget. Studenten har høve til å levera inn reviderte versjonar av dei to første oppgåvene. Studenten har ikkje høve til å revidera den tredje oppgåva. Dei skriftlege oppgåvene skal vera på 1500-2000 ord og skal ha tilvisingar til kjelder og litteratur og ei liste over den litteraturen som er nytta. Studenten står fritt til å trekkja inn annan litteratur i arbeidet med oppgåvene. I tillegg må studenten avleggja ein totimars skriftleg skuleeksamen. Studentane må delta i seminararbeid. Arbeidet omfattar innlevering av tre skriftlege oppgåver og kommentering av oppgåver til medstudentar. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. Eksamen består av to komponentar: 1. Mappeinnhaldet: Tre skriftlege oppgåver på 1500 - 2000 ord, saman med dei skriftlege kommentarane til andre studentar sine oppgåver. Det vert lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar. 2. Ein totimars skriftleg skuleeksamen Andre del av eksamen (skuleeksamen) kan takast i eit undervisningsfritt semester om den første delen av eksamen (mappa) er godkjend i eit undervisningssemester. Den første delen av eksamen må framleis vere gyldig, jamfør regelverket om obligatoriske arbeidskrav. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Mappeinnhaldet tel 75 prosent, og den totimars skuleeksamenen tel 25 prosent av den endelege karakteren. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Emnet vert evaluert jamleg. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 23 09/ 55 58 30 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår Instituttet tilbyr kvart vårsemester undervisning i eitt eller fleire tema, og studentane vel eitt av dei (per emne). Studiet omfattar perioden frå ca. 1750 og fram til i dag. Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før vårssemesteret. Generell studiekompetanse. Det er òg mogeleg å søkja opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Gode kunnskapar i norsk og engelsk er viktig. Om ein ikkje alt har eit oversiktsemne, bør ein ta eit slikt emne samstundes. Undervisningstilbodet er førelesingar. For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha bestått ei obligatorisk oppgåve. Det vert arrangert særskilt eksamen for studentar utan studierett. Emnet vert evaluert jamleg. 6-timars skriftleg skuleeksamen. Det vert nytta ein gradert karakterskala frå A til F. Denne eksamenen er open for personar utan studierett. Vår (emnet blir tilbydd kvar vår, såframt ressursane tillet det) Normalt undervises emnet på norsk. Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Når ressursane tillet det tilbyr instituttet undervisning i eitt eller fleire tema, og studentane vel eitt av dei (per emne). Studiet omfattar perioden frå ca. 1750 og fram til i dag. Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd, i god tid før kvart vårsemester. Emnet tek sikte på å gi studentane fordjuping i det aktuelle tema. Dei skal læra seg å formidla historisk stoff best mogeleg, å nærma seg historiske problem på ein vitskapleg måte og å bruka historisk teori og metode i behandlinga av historiske spørsmål. Emnet kan inngå i ei spesialisering i historie. Kunnskapar: Studenten skal ha god kunnskap innan det valde fordjupingsteamet. Studenten skal kjenne til synsmåtar, forklaringar og teoriar knytt til temaet. Studenten skal også ha god innsikt i sentrale kjelde- og metodespørsmål. Ferdigheiter: Studenten skal kunne problematisere, nytte relevant fagterminologi og drøfte historiske framstillingar innan temaet. Vidare skal studenten kunne vurdere og analysere litteratur/kjelder og kunne trekkje eigne konklusjonar på grunnlag av denne analysen. Generell kompetanse: Studenten skal visa evne til å setja seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentera for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid. Ingen Gode kunnskapar i engelsk er viktig. Undervisninga skjer i form av førelesingar (normalt 12 førelesningar). For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha bestått ei obligatorisk oppgåve, oppgåva skal være på 5-700 ord. Frist for innlevering av oppgåva blir gjort kjent ved semesterstart. Oppgåva vert vurdert bestått/ikkje bestått. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. 6-timars skriftleg skuleeksamen. Det vert nytta ein gradert karakterskala frå A til F. Obligatoriske arbeidskrav må vera gyldige for å kunna møte til eksamen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Det vert avvikla eksamen i undervisningsfritt semester (haustsemesteret). Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Emnet vert evaluert jamleg. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 23 09/ 55 58 30 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Du kan ikkje skrive bacheloroppgåve om eit tema du har tatt som fordjuping på 100-nivå historie. Vår og haust Normalt undervises emnet på norsk. Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet er obligatorisk i en spesialisering i historie. Emnet skal gi studentane djupare innsikt i historisk metode og i historiske problemstillingar gjennom sjølvstendig arbeid med ei historisk oppgåve, bacheloroppgåva. Instituttet tilbyr kvart semester undervisning i fleire tema, og studentane vel eitt av dei. Studiet omfattar heile perioden, frå antikken og fram til i dag. I haustsemestre vil det vere tilbod i tida før ca. 1750 og i vårsemestre vil det vere tilbod i nyare historie, tida etter ca. 1750. Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før kvart semester. Kunnskapar: Ved fullført emne skal studenten ha gode kunnskapar om og kjenne til historiografi og sentrale teoriar innan tematikken til bacheloroppgåva. Ferdigheiter: Studenten vise sjølvstendig evne til å utvikle, avgrense og formulere fruktbare historiske problemstillingar innan temaet. Studenten skal demonstrere ferdigheiter i å kartlegge kva forskingslitteratur og eventuelt kjelder som er relevant for problemstillinga. Vidare skal studenten demonstrere ferdigheiter i å analysere forskingslitteratur/kjelder, posisjonere forskingslitteraturen historiografisk og evne å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i skriftleg arbeid. Generell kompetanse: Studenten skal ha grunnleggande kompetanse i å utvikle og gjennomføre eit lengre sjølvstendig skriftleg arbeid. Ved å få og gi skriftlege tilbakemeldingar til medstudentar skal studenten demonstrere kompetanse i fagleg kommunikasjon. Gjennom bacheloroppågva skal studentane vise sjølvstendig evne til å resonnere, syntetisere og dokumentere i faglege framstillingar. Ingen Gode kunnskapar i engelsk er viktig. Det er tilrådd at studenten har begge oversiktsemna, HIS101 og HIS102, og to forjupingsemne på 100-nivå før ein skriv bacheloroppgåva. Studentane kan velja mellom fleire tema. Undervisninga skjer gjennom førelesingar, seminarverksemd og individuell rettleiing. Studentane sitt arbeid med emnet er konsentrert om utarbeiding av ei større oppgåve, og kommentering av andre studentar sine oppgåver. Instituttet fastset kva oppgåver som skal kommenterast, og når kommentarane skal vera innkomne. Som førebuing til skrivinga av bacheloroppgåva vil det kvart semester normalt bli arrangert eit kurs i praktisk metode. Studentane får tildelt rettleiar. Rettleiinga skjer etter instituttet sine retningslinjer. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på om lag 5000 ord og må ikkje overskrida 6000 ord. Framstillinga skal vera dokumentert med tilvisingar til litteratur og eventuelle kjelder, og ha ei liste over kjelder og litteratur som er nytta i oppgåvesvaret. Ingen Eksamen har tre komponentar: 1. Studenten skal levera ei bacheloroppgåve i tre versjonar til fastsette tidspunkt: a. Den første versjonen som skal innehalde skisse av temaet, førebels disposisjon og utgreiing om relevant litteratur, er basis for diskusjon mellom lærar og studentar. b. Den andre versjonen er ei ferdig utforma oppgåve som vil verta diskutert og kommentert av lærar og studentar. c. Den tredje og endelege versjonen. Alle dei tre versjonane må vere godkjente for å kunna avleggja eksamen. Ved fastsetjing av karakteren tel tredje versjon. 2. Skriftlege kommentarar til andre studentar sine oppgåver. Det blir lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar. 3. Studentane skal framstille seg til ei munnleg prøve. Studenten må bestå alle tre komponentane. Det blir nytta ein gradert karakterskala frå A til F for samla karakter for bacheloroppgåva og kommentardelen. Den munnlege prøva justerer karakteren på bacheloroppgåva, som maksimalt kan endrast med ein bokstavkarakter. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Emnet vert evaluert jamleg. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 23 09/ 55 58 30 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
Vår (emnet blir tilbydd kvar vår såframt ressursane tillet det) Normalt undervises emnet på norsk. Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Når ressursane tillet det tilbyr instituttet kvart vårsemester undervisning i eit gitt tema i perioden frå ca. 1750 og fram til i dag. Kva tema som vert tilbydd er i tillegg avhengig av kva lærarressursar som er tilgjengelege. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før kvart vårsemester. Emnet er anbefalt som 15 sp i ein spesialisering i historie. Kunnskapar Studenten skal kunne definere sentrale omgrep og ha god kunnskap om ulike historiesyn om det valde temaet. Studenten skal òg kjenne til teori som er relevant for å analysere den historiske utviklinga. Ferdigheiter Studenten skal kunne gje ei sjølvstendig drøfting av sentrale problemstillingar knytt til det aktuelle temaet basert på litteratur som gjenspeglar ulike tilnærmingar, teoriar og historiske forklaringar. Generell kompetanse Studenten skal vise evner til kritisk tenking og problematisering av tematikk, teori og metode. Studenten vil ha erfaring med å analysere komplekse fenomen og prosessar, samt å formidle historisk innsikt. Ingen Gode kunnskapar i engelsk er viktig. Det er tilrådd at studenten har begge oversiktsemna, HIS101 og HIS102, i tillegg til minst eit fordjupingsemne i historie frå tidlegare. Undervisninga skjer i form av førelesingar (normalt 12 førelesningar). Det kan også vere aktuelt med frivillig oppgåveskriving. Ingen 6-timars skriftleg skuleeksamen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Det vert avvikla eksamen i undervisningsfritt semester (haustsemesteret). Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Emnet vert evaluert jamleg. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. studierettleiar@ahkr.uib.no / 55 58 23 09/ 55 58 30 70 Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Score: 6.1839666 Details | Listing | Web page
1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 875 876 - 900 901 - 925 926 - 950 951 - 975 976 - 1000 1001 - 1025 1026 - 1050 1051 - 1075 1076 - 1100 1101 - 1125 1126 - 1150 1151 - 1175 1176 - 1200 1201 - 1225 1226 - 1250 1251 - 1275 1276 - 1300 1301 - 1325 1326 - 1350 1351 - 1375 1376 - 1400 1401 - 1425 1426 - 1450 1451 - 1475 1476 - 1500 1501 - 1525 1526 - 1550 1551 - 1575 1576 - 1600 1601 - 1625 1626 - 1650 1651 - 1675 1676 - 1700 1701 - 1725 1726 - 1750 1751 - 1775 1776 - 1800 1801 - 1825 1826 - 1850 1851 - 1875 1876 - 1900 1901 - 1925 1926 - 1950 1951 - 1975 1976 - 2000 2001 - 2025 2026 - 2050 2051 - 2075 2076 - 2100 2101 - 2125 2126 - 2150 2151 - 2175 2176 - 2200 2201 - 2201