Searching the World's top universities for courses with:

source
Universitetet i Tromso (X)
level
department
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (241)
Det helsevitenskapelige fakultet (127)
Det kunstfaglige fakultet (125)
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (67)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (63)
Det juridiske fakultet (15)
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (4)
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (2)
true *,score on 1 475 source:"Universitetet i Tromso" AND 2.2 25
Total results: 866

Universitetet i Tromso - Algebra 1


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Differential Geometry 1


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Nonlinear Waves


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Prosjektoppgave i industriell matematikk

Prosjektsoppgave i industriell matematikk, studieretning anvendt matematikk. Det faglige innholdet vil avhenge av valgt oppgave. Ta kontakt med Institutt for matematikk og statistikk angående oppgave, i god tid før oppgavestart. Prosjektet skal godkjennes av instituttet etter søknad vedlagt prosjektbeskrivelse.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Individual Special Curriculum - Master's Degree


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Master's Thesis in Mathematics


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Mastergradsoppgave i industriell matematikk

Mastergradsoppgave i industriell matematikk, stuidieretning anvendt matematikk. Det faglige innholdet vil avhenge av valgt oppgave. Ta kontakt med Institutt for matematikk og statistikk angående oppgave, i god tid før oppgavestart. <br/> Veiledningskontrakt for mastergradsoppgaven skal godkjennes av instituttet etter søknad vedlagt prosjektbeskrivelse.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Nonlinear Waves


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Biomedisinske basalfag

Emnet består av fem delemner: Samfunn og sykdom, og de basalbiologiske fagene biokjemi, cellebiologi og genetikk, histologi og embryologi og fysiologi. Det gis også et førstehjelpskurs over en ukes varighet.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Sykdomslære

Omfatter undervisning av Hjerte/karsykdommer, kreft, infeksjonssykdommer, psykiatri, sykdommer i muskel/skjelettsystemet, mage/tarm, øye, øre-nese-hals og endokrinologi. Det gis også undervisning i temaene kvinne-mor-barn, den gamle pasient, og om diabetes. Hver temadel består av en forelesningsrekke.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Medisin stadium 2 (2. studieår)

2. studieår gis det undervisning i Introduksjon Biomedisin (4 uker), Samfunnsmedisin del 1 (4 uker), Bevegelsesapparatet (9 uker), Øye-ØNH (4 uker), Valgfri periode (4 uker), CNS (9 uker) og Hud (4 uker).
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Medisin stadium 2 (3. studieår)

3. studieår gis det undervisning i Kurs 7 Topografi (2 uker), Kurs 8 respirasjon (4 uker), Kurs 9 Hjerte/kar (7 uker), Kurs 10 Gastro/intestinal-tractus (8 uker), Kurs 11 Blod/immunforsvar (5 uker), Kurs 12 Endokrinologi (5 uker), Kurs 13 Nyre/urinveier (7 uker).
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Prosjektoppgave forskerlinja

Emnet er et langsgående forskningsprosjekt med start ved opptak til forskerlinja medisin. Tema for forskningsprosjektet vil ligge innenfor samfunnsmedisin, klinisk medisin eller medisinsk biologi.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Medisin stadium 2 (4. studieår)

I 4. studieår gis det undervisning i Gynekologi/obstetrikk (5,5 uker), Livsløp (8 uker), Samfunnsmedisin del 2 (7 uker), Psykiatri (7 uker) og Akutt- og katastrofemedisin (5 uker). I tillegg er det en valgfri periode på 5 uker. Denne skal fortrinnsvis brukes til forberedelse av 5. års oppgave.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Medisin stadium 3 og 4 (5. og 6. studieår)

5. studieår gir studentene erfaring fra praktisk klinisk arbeid ved sykehus utenfor universitetsklinikken og i primærhelsetjeneste i landsdelen. I løpet av utplasseringstiden er studentene 16 uker i klinisk tjeneste ved sykehus, fordelt med 7 uker på kirurgisk, 7 uker på medisinsk avdeling og 2 uker på gynekologisk og fødeavd. I tillegg 8 uker i klinisk tjeneste i primærhelsetjenesten. I vårsemesteret er det deretter satt av 12 uker til avsluttende arbeid med 5-årsoppgaven. 6. studieår gir utfyllende praktisk og teoretisk utdannelse. Undervisning blir gitt i samfunnsvitenskap, rettsmedisin, forebyggende medisin, mm. Klinisk undervisning blir gitt i kirurgi, indremedisin, øyesykdommer, øre-nese-hals sykdommer, hud, revmatologi, pediatri, nevrologi, psykiatri, gynekologi, obstetrikk og ortopedi. Avsluttende eksamen MED-500 avlegges i slutten av vårsemesteret 6. studieår.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Estetikk


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Hovedinstrument 2


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Masterkonsert - hovedinstrument


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Researsch seminar


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Kvalitetssikring

Begreper og prinsipper innen kvalitetsstyring. Temaer som blir behandlet er statistisk prosesstyring, verdikjeden, prosessorientering, problemløsning og forbedringsverktøy. ISO9000 gjennomgås med fokus på system for kvalitetsstyring, realisering av produkt og måling, analyse og forbedring. Praktisk kvalitetssikringsarbeid, herunder oppbygging av kvalitetshåndbøker, prosedyreskriving, og bruk av elektroniske verktøy. Kvalitetssikring i forhold til HMS, herunder lovverk. Gjennomgåelse av ISM for nautiske studenter.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Navigasjon 1


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Laste- og losseteknikk


Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - MÃ¥le- og kontrollteknikk

Elektrisitetslære: Innføring: Definisjoner. Ohms lov og Kirchoffs lover. Strøm- og spenning. Nettverksteori: Superposisjons-prinsippet, Thevenins teorem. Elektrostatikk: Kondensatorer, kapasitans, opp- og utladning. Magnetisme og elektromagnetisme: Induksjon, selvinduksjon, spoler, inn- og utkopling av spoler. Vekselstrømslære: Impedans, RC-, RL- og RCL-kretser, resonans og enkle filter. Måleteknikk: Måleinstrumenter: Konstruksjon, virkemåte, nøyaktighet. Målemetoder. Bruk av multimeter, signalomformingsutstyr (NI) og ferdige LabView-program. Instrumentering: Måling av temperatur (Pt100, termistor, termoelement), trykk, nivå og strømning. Turtall. Bruk av strekklapper, målebroer og måleomformere. Kalibrering. Ex-område: Eksplosjonsbetingelser, områdeklassifisering og utstyr for bruk av slike områder. Regulering: Innføring i reguleringsteknikk: Terminologi og begreper, regulering med tilbakekopling og PID-regulatorer. Ziegler-Nichhols metoder og autotuning. Elektriske motorer : Prinsipper for ulike motortyper med vakt på fordeler/ulemper for ulike anvendelsesområder.>
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Navigasjonsinstrumenter

Radar/ARPA.Gyro- og magnetkompass. Autopilot. Fartslogg. Ekkolodd. Prinsipper, betjening, nøyaktighet, begrensinger, feilkilder og feilsøking. Satellittposisjonerings-systemer GPS, GLONASS og GALILEO. Terrestriske posisjoneringssystem med hovedvekt på Loran C. Hydroakustiske posisjoneringssystemer. DP, Dynamisk Posisjonering. Minstekvadrat metode og Kalman-filter. Prinsipper, betjening, nøyaktighet, begrensinger og feilkilder. ECDIS, IMO-krav. Vektor og rasterkart. NMEA-protokoll. Prinsipper, betjening, begrensinger og feilkilder. AIS IMO-krav. Prinsipper, betjening, begrensninger og feilkilder.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

Universitetet i Tromso - Skipsteknologi

1. semester: Hydrostatikk - statisk stabilitet og trim, samt dynamisk stabilitet. Grunnleggende og videregående stabilitets- og trimteori. Matematisk grunnlag for initial-, rest- og totalstabilitet ? og initialt og falskt metasenter - og metasenterhøyder og metasenterradier. Skips-parameter som er viktige for stabiliteten. Praktisk kjennskap til - og bruk av kurveblad og tabeller. Diverse beregninger, bla. krengeprøve med beregninger og stabilitetsberegninger. Trimteori og trimberegninger, BG- og LCF-metoden med beregninger. Dynamisk stabilitet og dynamisk krenge-vinkel. Stabilitetsberegninger i forbindelse med tungløft. Forskyvning av bulklaster, kornreglene og fri væskeoverflate, med beregninger. Gjennomgang av enkelte situasjoner som kan være risikabel på grunn av for store krengekrefter, eller utilfredsstillende stabilitet. Virkningen på et skips stabilitet og trim i tilfelle av skade og påfølgende vanninntregning i et rom. Grunnprinsippene for vanntett sikkerhet og ditto skottinndeling. Grunnlag for - og gjennomgang av - tilleggsvektmetoden og tapt oppdriftsmetoden. Orientering om grunnleggende tiltak som må iverksettes i tilfelle delvis tap av intakt oppdrift. Orientering om IMOs retningslinjer vedrørende et skips stabilitet i skadet tilstand. Det er 3 laboratorieøvinger tilknyttet emnet. Skipshandtering Seilas: A) Styring og manøvrering Ulike rortyper, klassekrav til ror og styreanordninger, svingeprøver og manøverdiagrammer, manøvrering med og uten slepebåter, manøvrer i trange farvann - og i kritiske situasjoner. Matematiske modeller, hydrodynamiske krefter/moment, stabilitetsformer i horisontalplanet, innflytelse av begrenset farvann på skipsbevegelser. Bølgeinduserte bevegelser og belastninger på fartøy: bølgeteori, grensebetingelser, matematiske modeller, hydrodynamiske krefter/moment. B) Fortøyninger : Fortøyningsutstyr, drivenheter, styrkeberegninger, påkjenning / slitasje. Handtering av skipet ved ulike fortøyningsterminaler. C) Ankerhandtering: Ankertyper, ankring på åpen red og bruk av anker under fortøyningsoperasjoner. Ankring med og uten slepebåter. Sikring av anker under seilas. 2. semester Skrogbelastninger og skrogkonstruksjoner Kjennskap til de viktigste statiske og dynamiske belastninger som opptrer på et skipsskrog - og belaster konstruksjonsdelene i et skroget. Konstruksjonsdelene i et skipskrog og deres funksjon i forbindelse med statiske og dynamiske belastninger. Enkle beregningsoppsett for bøyemoment og skjærkrefter, og ditto spenninger, på skrogbjelken.Teoretisk grunnlag for influenslinjer og praktisk bruk av disse for beregning av tillegg i skjærkrefter og bøyemoment ved innlasting av enkeltvekter. Hydrodynamikk - motstandsteori og framdrift Elementær og videregående teori om skrogmotstand og motstandstyper. Bulbtyper for å redusere virkningen av bølgedannings- og bølgebrytingsmotstand. Tekniske løsninger og andre tiltak for å redusere forskjellige andre motstandstyper. Teori angående planende skrog. Gjennomgang av modellprøving av skipsmotstand, med beregninger. Forskjellige framdriftssystemer og framdriftsteori, med hovedvekt på propellteori og propellsystemer, med enkle beregninger. Hydrodynamiske krefter virkende på ror. Skrogvedlikehold og framdriftsøkonomi. Det planlegges laboratorieøvinger i modellprøving og skrogmotstand. Skipsmaskineri og framdriftssystemer Dieselmaskinerianlegg. Dieselprosessen og litt om Ottoprosessen. Dieselmotoren - totakt og firetakt - og forbrenning. Energitransformasjoner og energioverføringer - arbeid og effekt - og virkningsgrader. Dieselmotorens kjøling og smøring. Konstruksjon og oppbygning av dieselmotoren - og beskrivelse av de viktigste komponentene. Dieselmaskinerianlegg med de viktigste hjelpesystemer, som; kjølesystemer, brennoljesystemer, smøroljesystemer, separatoranlegg, starteluft- og arbeidsluftsystemer, etc. Energioverføringer til propellakslingen, direkte eller gir. Manøvrerings-, regulerings- og sikringssystemer. Dampturbinanlegg med systemflytskjema og prosesser. Forbrenning, dampkjeler, kjelevann, dyser, aksjons og reaksjonsturbiner og Curtisturbin - og energiomsetting. Hovedturbiner og akteroverturbin - og girsystemer. Viktige komponenter i systemet, som; avluftere, forvarme, fødevannsystem og fødepumper, kondensere, vakumsystemer og smøroljesystemer, etc. - og energioverføringer. Manøvrerings-, regulerings- og sikringssystemer. Gassturbinanlegg med systemflytskjema og prosesser. Kompressorer, varmevekslere, brennkammer, turbiner og kjøling av skovler og virkningsgrader. Bruk av avgasser fra last i gassturbinen. Manøvrerings-, regulerings- og sikringssystemer. Plassbehov i forhold til andre typer anlegg Diverse ekstrautstyr i maskin og på dekk Lense- og ballastsystem. Ferskvannsproduksjon. Handtering av spillvann - tanker og spilvannsseperatorer. Dekksvinsjer, fortøyningsutstyr, kraner og lasthåndteringsutstyr. Styrmaskinanlegg. Nødgeneratoranlegg. Teknisk skipsvedlikehold Klasseinstitusjon og den offentlige kontroll: Klassifikasjon, byggeregler, besiktigelse og registrering. Sjøfartsdirektoratet, besiktigelser og tilsyn. Skipsledelsens plikter overfor den offentlige kontroll og klasseinstitusjon. Drift og vedlikehold : Planlegging, dokumentering, registrering og rapportering. Vedlikeholdsrutiner, arbeidsmetoder og arbeidsteknikk. Korrosjonsbeskyttelse - maling og metallisering. Reservedeler og "stores", lagring og ajourføring / katalogisering. Byggetilsyn og overtakelse av nybygg, planlegging av verkstedopphold.
Score: 7.116503 Details | Listing | Web page

1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 725 726 - 750 751 - 775 776 - 800 801 - 825 826 - 850 851 - 866