Searching the World's top universities for courses with:

BI - Helse- og forvaltningsrett

Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Personalledelse

Læringsmål Nye krav til dagens ledere. "Våre ansatte er vår viktigste ressurs" er en påstand vi ofte møter. Hvordan bidrar moderne ledelse til å synliggjøre dette? Kurset skal gi en oversikt over lederens oppgaver i dagens arbeidsliv. Holdninger, verdier, lover, avtaler og samfunnsforhold som påvirker ledelse av medarbeidere vil være sentrale temaer i kurset. Etter at kurset er avsluttet skal deltakerne : Kunnskapsmål Ha tilegnet seg en oversit over viktige prinsipper og oppgaver i moderne personalledelse Ha fått kunsskap om ulike ledelsesverktøy i personalledelse Ha kunnskap om relavente lov- , avtaleverk og samfunnsforhold som påvirker ledelse av medarbeidere. Ferdighetsmål Bli mer bevisst sin egen adferd som personalleder Kunne ta i bruk verktøy som gjennomgås i kurset ved utøvelse av personalledelse Holdningsmål Se verdien i å kunne videreutvikle seg som leder Se potensialet i å utnytte styrker og se utviklingsmuligheter for den enkelte medarbeider og organisasjonen som helhet. Forkunnskaper ORG 9601 Organisasjonspsykologi og ledelse eller tilsvarende eller yrkeserfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: Kuvaas, Bård, red. 2008. Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser : evidensbasert HRM. Bergen : Fagbokforlaget. Kapittel 9 og 10 utgår som pensum Storeng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett. 7. utg. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag Annet: Kaufmann, Geir. 2008. Kompendium til ORG 2003 Personalledelse. Oslo: Handelshøyskolen BI Anbefalt litteratur Emneoversikt Prinsipper og praksis i moderne personalledelse Personalfunksjonens utvikling Personalpolitikk Læring, kompetanse og karriereutvikling Lønn og belønning Arbeidsmiljø, sikkerhet og helse Medarbeidersamtaler Rekruttering av medarbeidere Sosiale ytelser Etikk, arbeidsrett og personalledelse Dataverktøy Dataverktøy vil ikke bli benyttet i dette kurset. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 36 kurstimer undervisning, der plenumsundervisning, case- og gruppearbeid, samt plenumsdiskusjoner inngår. Som en del av læringsprosessen, skal deltakerne bidra med et innlegg på Apollon/Blackboard fra et nærmere delfinert emne. Eksamen En 5-fem timers individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) BIK20031, 5-timers skriftlig eksamen. Eksamen teller 100% for å oppnå karakter i kurset BIK 2003 Personalledelse 7,5 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Relevante lovtekster i forhold til undervisning og pensum er tillatt å ta med på eksamen. Det er imidlertid ikke tillatt å ta med lovtekster som inneholder tolkninger, kun rene lovtekster. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI -

MÃ¥l Kurset er utformet med sikte pÃ¥ Ã¥ innfri tre hovedmÃ¥l. For det første Ã¥ gi deltakerne innsikt i metoder og teknikker for Ã¥ forbedre personlig effektivitet. Virkemidlene er fundert i sosial læringsteori og kognitiv psykologi, og sikter mot Ã¥ utvikle bÃ¥de handlemÃ¥te og tenkemÃ¥te slik at egne prestasjoner forbedres. For det andre skal deltakerne bli dyktigere til Ã¥ lede medarbeidere til Ã¥ lede seg selv. Det legges spesielt vekt pÃ¥ Ã¥ gi innsikt i situasjonsbetingede strategier for utvikling av medarbeidere til Ã¥ bli selvstyrte. For det tredje skal deltakerne ha kjennskap til de mest sentrale utfordringer organisasjoner stÃ¥r overfor i arbeidet med Ã¥ utvikle dem mot større grad av selvstyre. Kurset er praktisk orientert og det trenes pÃ¥ bruk av konkrete verktøy bl..a. aktiv konflikthÃ¥ndtering, personlig effektivitet, og tilbakemelding Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper. Obligatorisk litteratur Bøker: Eriksen, Thomas Hylland ... et al., red. 2003. Selvledelse: Menneskelig kapital i det nye arbeidslivet. Oslo: Gyldendal akademinsk Anbefalt litteratur Emneoversikt 1. Samling - Selvledelse 2. Samling - Superledelse 3. Samling – Implementering av selvledelse Dataverktøy Ingen Gjennomføring Kurset gjennomføres med 40 undervisningstimer over ett semester. Foruten forelesninger vil gruppearbeide bli brukt for Ã¥ skape dialog og utdype enkelte temaer. Forelesere vil ikke dekke alt pensumstoff. Hensikten med selve undervisningen er Ã¥ trekke opp hovedlinjer og utdype og drøfte enkelte temaer og eksempler. Deltakerne er selv ansvarlige for Ã¥ sette seg inn i hele pensum. Gjennomføringen skjer vanligvis med tre samlinger. De to første samlingene er pÃ¥ to dager. Alternativt kan kurset gjennomføres som kveldskurs, med 4 timer undervisning kveldsundervisning en gang pr. uke over ett semester Eksamen Kurset avsluttes med en fem timers individuell skriftlig eksamen som gir 6 studiepoeng. Eksamenskode(r) BIK 20501 Business without Bosses. Eksamen teller 100% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BIK 2050, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon 1. samling: Selvledelse. PÃ¥ første samlingen gis en oversikt over selvledelse som metode. Selvledelsesteori vil da bli sammenliknet med andre ledelsesteorier. Videre gjennom gÃ¥s strategier for Ã¥ forbedre egen effektivitet. Dessuten belyses forutsetninger for prestasjonsforbedringer. Temaer : Kjennetegn ved yrkeslivet i vÃ¥r tid og selvledelse som mulig svar pÃ¥ noen av utfordringene. Selvledelse i forhold til andre teorier om ledelse Adferdsstrategier som metode for Ã¥ forbedre egne prestasjoner Kognitive strategier for Ã¥ fremme positiv tenkning Forutsetninger for Ã¥ lykkes med selvledelsesmetodene Øvelser for Ã¥ vise hvordan selvledelse kan brukes for Ã¥ bedre egne prestasjoner Utforming av plan for prestasjonsforbedring . Litteratur: Hylland Eriksen, T., Gad, T., Martinsen, Ø. & Thompson, G. (Red.). 2003. Selvledelse. Menneskelig kapital i det nye arbeidslivet. 1. utg. Gyldendal Akademisk (utv. sider). 2. samling: Superledelse. PÃ¥ andre samling rettes søkelyset pÃ¥ lederens arbeide med Ã¥ støtte sine medarbeidere i sine bestrebelser pÃ¥ Ã¥ bli dyktige. Metoder for Ã¥ dyktiggjøre medarbeidere til Ã¥ bli dyktigere til Ã¥ lede seg selv gjennomgÃ¥s. Temaer: Fremdrift i arbeidet med Ã¥ implementere egen handlingsplan Leder som rollemodell Teamet som læringsarena Fra lederstyring til medarbeiderstyring Hvordan fremme superledelse i organisasjoner Videre arbeide med egen handlingsplan Litteratur: Hylland Eriksen, T., Gad, T., Martinsen, Ø. & Thompson, G. (Red.). 2003. Selvledelse. Menneskelig kapital i det nye arbeidslivet. 1. utg. Gyldendal Akademisk (utv. sider. Thompson, G.. 2006. Situasjonsbestemt ledelse. 2. utg.. Oslo: Gyldendal Akademisk Sims, Henry P. og Charles C. Manz. 1991. Superleadership. Beyond the Myth of Heroic Leadership. Organisational Dynamics. 3. samling: Implementering av selvledelse PÃ¥ siste samling belyses ulike former for betingelser som er av betydning for implementering av selvledelse i organisasjoner. Videre gis en oppsummering av hele kurset samt veiledning i hvordan deltakerne kan gÃ¥ frem for Ã¥ skrive eksamensoppgaver. Temaer: Fremdrift i arbeidet med Ã¥ implementere egen handlingsplan Selvledelse og superledelse i egen organisasjon Prosessuelle betingelser Strukturelle betingelser Ledelsesmessige betingelser Oppsummering Arbeidet med personlig handlingsplan Eksamenstrening Litteratur: Hylland Eriksen, T., Gad, T., Martinsen, Ø. & Thompson, G. (Red.). 2003. Selvledelse. Menneskelig kapital i det nye arbeidslivet. 1. utg. Gyldendal Akademisk (utv. sider)
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Økonomistyring i offentlig sektor - KONTINUASJONSEKSAMEN

Mål Kursets mål er å gi innsikt i og fortrolighet med generelle prinsipper for god økonomisk planlegging, styring og resultatvurdering i offentlig sektor. Det vil bli lagt vekt på at deltakerne skal forstå oppbygging av det kommunale regnskapssystemet, og hvorledes dette virker i praksis. Det vil også bli lagt vekt på kalkulasjon og driftsregnskap som styringsverktøy. Kurset skal fremme forståelsen for praktisk økonomi og plassere økonomistyringen i en sammenheng. Lederperspektivet og målstyringsaspektet står sentralt. Forkunnskaper Erfaring fra offentlig sektor ønskelig. Det vil være en fordel med grunnkunnskaper i økonomi. Obligatorisk litteratur Bøker: Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Økonomistyring i det offentlige. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget Anbefalt litteratur Bøker: Fürst, Roland og Lilian Høverstad. 2000. Styringssystemer og styringsforståelse: en drøfting med eksempler fra kommuneforvaltningen. Oslo: Kommuneforlaget Hansen, Svein Kolstad og Arve Negaard. 2006. Økonomi på tvers : grunnleggende økonomistyring for kommunale ledere. Oslo: Gyldendal akademisk. Anbefalt litteratur Emneoversikt Generelle prinsipper for økonomisk styring - Grunnleggende kostnadsteori - Kapitalkostnader, nytte-kostanalyse - Målstyring Kommunal budsjettering - Kommunal planlegging og ledelse - Virksomhetsplanlegging - Budsjetteringsprosessen Økonomistyring - Det kommunale driftsregnskapet - Kalkulasjon av produkter - Resultatvurdering og analyser Dataverktøy Det stilles ikke krav til bruk av dataverktøy. Gjennomføring Kurset gjennomføres med forelesninger over ett semester med 42 kurstimer, med undervisning 1 kveld pr uke, eller som modulundervisning. Eksamen Kurset avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) BIK 20921 Økonomistyring i offentlig sektor. Eksamen teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 2092, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen BI-definert kalkulator Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Anvendt makroøkonomi - KONTINUASJONSEKSAMEN

Mål Kurset er et innføringskurs i makroøkonomi hvor målet er å gi deltakerne innsikt i sentrale makroøkonomiske begreper og sammenhenger. Hensikten er å oppnå innsikt i spørsmål som har med valuta, renter og inflasjon å gjøre. Forkunnskaper Kurset tar utgangspunkt i deltakernes erfaringer og bakgrunn. Ingen formelle forkunnskaper er påkrevet. Obligatorisk litteratur Bøker: Vale, Per Halvor. 2007. Makroøkonomi. 2. utg. Oslo: Abstrakt forlag. Erstatter kap 2 i Steigum og Globale penger til Isachsen Annet: Norges Banks rapportserie: inflasjonsrapport.. Siste nr. Anbefalt litteratur Annet: Blattner, Emanuel og Anders Tveit. Siste utgave. Deltakermanual TOPSIM macroeconomics: versjon 4.0: kompendium. Oslo: Handelshøyskolen BI, Kompetanseteam for IKT basert læring Nasjonalbudsjettet : St. meld.nr.1. Siste utgave. Oslo: Finansdepartementet Norges Banks rapportserie: Finansiell stabilitet. Siste utgave Emneoversikt Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Inflasjon og arbeidsledighet Valuta og kapitalbevegelser i en åpen økonomi Makroøkonomisk politikk i åpne økonomier Finansiell stabilitet Rentedannelse i finansmarkeder Konjunkturteori Dataverktøy Gjennomføring Kurset gjennomføres over ett semester og består av fellessamlinger og arbeid via Internett. I kurset benyttes elektroniske mapper som en del av arbeids- og evalueringsformen. En mappe er en systematisk samling med studentarbeider som viser innsats, prosess, progresjon og refleksjon. Hver deltaker må opprette en elektronisk mappe, basert på standard mal. Mappen skal legges på Internett og vil bestå av individuelle skriftlige innleveringer/publiseringer. Innleveringene/publiseringene vil bli respondert på skriftlig av medstudenter. Vurdering av medstudenter vil være et virkemiddel for å fremme motivasjon og læring. Dessuten vil dokumentasjon (elektroniske lenker) være et annet element. Nøyaktig tidspunkt for innleveringer/publiseringer oppgis ved kursstart. Kurset egner seg for grupper på mellom 20 og 50 personer. Eksamen Kurset avsluttes med en tre timers individuell, skriftlig eksamen som sammen med endelig versjon av studentens elektroniske mappe danner grunnlag for karakter. Eksamenskode(r) BIK 21002 - Prosessevaluering teller 100% for å oppnnå karakter i kurset BIK 2100, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen På avsluttende individuell skriftlig eksamen er ingen hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Ledelse og endring - KONTINUASJONSEKSAMEN

Praktiske verktøy for å utvikle ledere og organisasjonen. Ledere står overfor to utfordringer so m må balanseres: (1) Den daglige drift med krav om effektivitet og inntjening. (2) Det langsiktige ønsket om utvikling av mennesker, grupper og hele organisasjonen for å kunne tilpasse seg endringer. Kurset søker å integrere det kortsiktige og det langsiktige perspektiv ved å utvikle mer reflekterte og handlingsdyktige ledere. Kurset passer spesielt for deltakere som trenger en systematisk oppdatering av nyere verktøy og virkemidler i lederrollen, med vekt på endring. Mål Etter at kurset er avsluttet, skal deltakerne: 1. Bli mer oppmerksom på hva deres spisskompetanse som ledere er og hvordan de kan bli enda dyktigere 2. Kjenne til en grunnleggende referanseramme ved ledelse 3. Kunne gjøre praktisk bruk av "lederens verktøykasse" 4. Kjenne til en metode for endring og utvikling av en organisasjon eller avdeling 5. Kunne arbeide med organisasjonens misjon, visjon, spilleregler og struktur Forkunnskaper Deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse og/eller god praktisk erfaring Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Brown, Donald R. and Don Harvey. 2006. An experiential approach to organization development. 7th ed. Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice-Hall. Kap. 1 - 9 Anbefalt litteratur Bøker: Pendlebury, John, Benoît Grouard and Francis Meston. 1998. The ten keys to successful change management. Chichester: John Wiley Emneoversikt Jeg som leder: Verktøy og virkemidler i lederrollen. Utfordringer og muligheter vi står overfor som ledere Hva vil vi med organisasjonen? Forretningside, misjon (hensikt), visjon, spilleregler og struktur Ledelsesmatrisen: Ledelse på fem nivåer og med fem grunnleggende spørsmål Emosjonell intelligens (EQ): Et grunnlag for å fungere som leder og kunne samarbeide med andre Lederstil og lederroller: To-dimensjonal ledelse, situasjonsbestemt ledelse, selvledelse, transaksjonsledelse og transformasjonsledelse Lederens verktøykasse: 360 graders tilbakemelding, ros og ris, delegering, personlig effektivitet, stress og stressmestring, konflikt og konfliktbehandling o.l. Endring og endringsledelse: Strategier og virkemidler for å utvikle en organisasjon. Fasene i en endringsprosess, steg for steg. Diagnose: à kunne lese, tolke og analysere organisasjoner Målsetting: Klargjøring av hva vi ønsker oss. Valg av resultatkriterier og atferdskriterier Implementering: Strategier ved endring. Gjennomføring av planer Virkemidler ved endring Motstand mot forandring og strategier for å overvinne motstand. Suksessfaktorer og fallgruver ved endring Evaluering av prosessen og kontinuerlig læring Dataverktøy Ingen Gjennomføring Programmer foreleses over 2 eller 3 samlinger eller som vanlig kveldskurs, totalt 42 timer Eksamen Studentene evalueres gjennom skriftlig, individuell eksamen som gir 6 studiepoeng Eksamenskode(r) BIK 21511 - 5-timers skriftlig individuell eksamen, teller 100% for å oppnå karakter i kurset BIK 2151; 6 studiepoeng Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt Kontinuasjon Etter avtale Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Økonomi for ikke - økonomer- KONTINUASJONSEKSAMEN

Mål Målet er å gjøre studentene kjent med grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og økonomiske modellbegreper egnet til økonomisk styring av en bedrift. Man skal forstå innholdet i aktuelle begreper, og gis innsikt i hvordan økonomistyringsdata kan benyttes til kontroll og beslutninger, og kunne utnytte dette i praksis. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper i økonomi, men interesse for tallbehandling er nødvendig. Obligatorisk litteratur Bøker: Sending, Aage. 2006. Innføring i bedriftsøkonomi. 4. utg. Bergen : Fagbokforlaget Anbefalt litteratur Bøker: Sending, Aage. 2006. Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget Emneoversikt 1) Kostnadsteori og markedstilpasning 2) Kalkyler 3) Driftsregnskapets formål 4) Introduksjon til driftsregnskap basert på normalkalkulasjon og forståelse for grunnleggende avviksanalyse 5) Økonomiske analyser og beslutninger på kort sikt (beslutningsrelevante kostnader og KRV-analyser) 6) Regnskapsanalyse 7) Prosjektanalyse 8) Budsjettering Dataverktøy Det benyttes ikke dataverktøy i kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 48 kurstimer. Gjennomføres ved forelesninger og oppgavegjennomgang. Kurset tilbys også ved Senter for nettstudier. Eksamen Kurset avsluttes med en tre timers individuell skriftlig eksamen basert på pensumlitteraturen og et case som kandidaten har bearbeidet på forhånd. Caset blir utlevert ca. 4 uker før eksamen. Casebesvarelsen skal ikke innleveres for sensur, men bringes med til eksamen sammen med selve caset. Eksamen består av praktiske og teoretiske spørsmål fra pensum og spørsmål relatert til case/caseløsning. Spørsmålene består i liten grad av ren gjengivelse av caseløsningen, men de gir mulighet for å benytte de ferdigheter man skal ha ervervet gjennom arbeidet med caset. Karakteren fastsettes kun på grunnlag av den skriftlige eksamen. Hvis det blir aktuelt å kontinuere, må studentene være forberedt på å løse nytt case (se om Kontinuasjon nedenfor). Eksamenskode(r) BIK 21921 Økonomi for ikke-økonomer. Skriftlig eksamen som teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 2192, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Ved kontinuasjon må studentene være forberedt på å løse nytt case. Når caset for det aktuelle semesteret blir offentliggjort, må kontinuasjonsstudenter i detalj kontrollere om et tilsynelatende likt case har blitt endret i forhold til foregående semesters versjon av caset. Dette gjelder selv om navnet på casebedriften i kontinuasjonssemesteret skulle være identisk med navnet på en casebedrift som er benyttet i tidligere brukte case. Det er kontinuasjonsstudentenes eget ansvar å forbedrede seg til eksamen ved hjelp av riktig case / riktig versjon av et case. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Kreativitet i individ, gruppe og organisasjon - KONTINUASJONSEKSAMEN

Mål Psykologisk forskning har kartlagt forhold som både hemmer og fremmer nytenkning og omstillingsevne på individ, gruppe og organisasjonsnivå. Kurset vil formidle innsikt i de viktigste resultater fra denne forskningen. Deltakerne vil få innføring og trening i bruk av kreative problemløsningsmetoder spesielt tilpasset for typiske problemer i organisasjons- og arbeidsliv. Forkunnskaper Obligatorisk litteratur Bøker: Forsth, Leif-Runar. 2004. Praktisk nytenkning: systematisk og kreativ problemløsning. 2. oppl.. Oslo: Aquarius Forlag Proctor, Tony. 2005. Creative problem solving for managers: developing skills for decision making and innovation. 2nd ed. London : Routledge Artikkelsamling: Kaufmann, Geir og Leif-Runar Forsth, red.. 2004. Artikkelsamling GRA 2236, : Creativity and innovation, selected readings. Sandvika: Handelshøyskolen BI. Anbefalt litteratur Emneoversikt Problemløsningens psykologi Kreativitet som form for problemløsning Faktorer som hemmer og fremmer kreativ problemløsning Kreative problemløsningsteknikker Databaserte teknikker for kreativ idéutvikling Stimulering av mer kreativt arbeidsmiljø Dataverktøy Ingen. Gjennomføring Kurset vil bli gjennomført over ett semester med work-shops av totalt 42 timers varighet. Denne undervisningsformen er også valgt for å gi deltakerne en innføring i metodisk opplegg og gjennomføring av kurs i workshop format. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 6 studiepoeng. Eksamenskode(r) BIK 22231 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset BIK 2223, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen i kurset. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Sikkerhetsledelse 1 - KONTINUASJONSEKSAMEN

Spesialprogrammet i sikkerhetsledelse består av tre selvstendige kurs, der hvert kurs bygger på hverandre. Det forutsettes at deltakerne følger kursprogresjonen i programmet. (SL1 før SL2, SL1 og SL2 før SL3). Etter fullført og bestått eksamen i alle tre kurs godkjennes programmet som 30 valgfrie studiepoeng i Bachelor of Management studiet. Programmet er utviklet av Handelshøyskolen BI i samarbeid med HMS-Senteret på Lena og Norsk Sikkerhetsforening. Følgende kurs inngår i programmet: BIK 2301 Sikkerhetsledelse 1 ( SL 1): 6 studiepoeng BIK 2302 Sikkerhetsledelse 2 ( SL 2): 9 studiepoeng BIK 2303 Sikkerhetsledelse 3 ( SL 3): 15 studiepoeng Tilleggsinformasjon Hvert av kursene presenteres i sin helhet under. Mål Modul 1 gir en innføring til sikkerhetsfagets forankring i statsforvaltningen og rettssystemet. Kursdeltakeren skal i løpet av modulen få forståelse for samfunnets og organisasjoners trusselbilde, samt betydningen av dette for næringsliv og annen virksomhet. Fokus settes på hvordan man som leder skal forholde seg til gjeldende rammebetingelser for å kunne følge opp sikkerheten i egen organisasjon. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for opptak til SL 1, men det forutsettes at kursdeltakerne følger kursprogresjonen for å kunne ta påfølgende kurs i spesial programmet. Obligatorisk litteratur Bøker: Andenæs, Johs. og Arne Fliflet. 2006. Statsforfatningen i Norge. 10. utg. Oslo: Universitetsforl. Utvalgte kapitler Boe, Erik. 1996. Innføring i juss : juridisk tenkning og rettskildelære. Oslo : Universitetsforlaget. 427 sider Finstad, Liv og Cecilie Høigård, red. 2007. Kriminologi. Oslo: Pax. Kap. 4-8, 10,17,19-22 Rønneberg, Kari. 1998. Vår sosiale virkelighet: innføring i sosiologi for studenter ved Politihøgskolen. Nesbru: Vett og viten. 173 sider Annet: Norge. Norges Lover. Oslo: Grøndahl. benyttes gjennom hele kurset som oppslags- referanseverk Anbefalt litteratur Bøker: Christie, Nils. 1982. Hvor tett et samfunn?. 2.rev. utg. 3 oppl.. Oslo:Universitetsforl.. Kap 3 Samfunnstypen, Kap 4 Kontrollkonsekvenser. Nyere utgave fra 1989 Annet: Det Kriminalitetsforebyggende råd. 1997. Økonomisk kriminalitet over landegrensene : rapport fra Det kriminalitetsforebyggende råds konferanse 22.10.1997.. Oslo: KRà D Justis- og politidepartementet. 2004. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Oslo: Justis- og politidepartementet : Finansdepartementet St. meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. Del I: 1.Plattform. Del II: 4.1.1 Forhold il minoriteter, og 4.4. Demografi og levekår. Emneoversikt Trusselbildet Samfunnets behov for trygghet Privat og offentlig sikkerhet Lover og forskrifter Rettssystemet Rettskildene Privat rettshåndhevelse Kriminologi Dataverktøy Det stilles ikke spesielle krav til dataverktøy i studiet. Gjennomføring Kurset gjennomføres som ukesamling med til sammen 40 undervisningstimer. Gjennomføringen skjer ved forelesninger, gruppearbeid og veiledning i fagoppgaven (4 timer). I tillegg til samlingene kreves det en betydelig egeninnsats fra den enkelte kursdeltaker, spesielt arbeid med cases knyttet til egen bedrift. Forelesere vil være ressurser fra Norsk Sikkerhetsforening, Handelshøyskolen BI og HMS Senteret. I tillegg vil man også trekke inn gjesteforelesere og gjennomføre bedriftsbesøk relatert til de ulike temaene. Programmet er prosessorientert lagt opp, med en kontinuerlig veksling mellom undervisning, diskusjoner, øvelser og cases. Grunnlitteraturen innen temaene vil i noen grad bli supplert med undervisningsmateriell fra foreleserne. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en fagoppgave. Fagoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre deltakere. Det vil bli gitt noe veiledning i skriving av fagoppgaven. Omfanget skal være 20 sider tekst. Eksamenskode(r) BIK 23011 fagoppgave; teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 2301; 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Sikkerhetsledelse 2 - KONTINUASJONSEKSAMEN

Spesialprogrammet i sikkerhetsledelse består av tre selvstendige kurs, der hvert kurs bygger på hverandre. Det forutsettes at deltakerne følger kursprogresjonen i programmet. (SL1 før SL2, SL1 og SL2 før SL3). Etter fullført og bestått eksamen i alle tre kurs godkjennes programmet som 10 frie vekttall / 30 valgfrie studiepoeng i Bachelor of Management studiet. Programmet er utviklet av Handelshøyskolen BI i samarbeid med HMS-Senteret på Lena og Norsk Sikkerhetsforening. Følgende kurs inngår i programmet: BIK 2301 Sikkerhetsledelse 1 ( SL 1): 6 studiepoeng BIK 2302 Sikkerhetsledelse 2 ( SL 2): 9 studiepoeng BIK 2303 Sikkerhetsledelse 3 ( SL 3): 15 studiepoeng Tilleggsinformasjon Hvert av kursene presenteres i sin helhet under. Mål Kurset bygger på BIK 2301 Sikkerhetsledelse 1. I BIK 2302 Sikkerhetsledelse 2 legges det vekt på å gi deltakerne forståelse for - og inngående kunnskaper om sikkerhetsrelaterte fagdisipliner med hovedvekt på de tekniske deler knyttet til sikkerhetsledelse. Forkunnskaper Det forutsettes at kursdeltakerne følger kursprogresjonen for å kunne ta påfølgende kurs i spesial programmet. Obligatorisk litteratur Bøker: Beck, Ulrich. 1997. Risiko og frihet. Bergen: Fagbokforlaget. 287 sider Cazemier, Jacques A., Paul L. Overbeek and Louk M.C. Peters. 1999. Security management. London: Stationary Office. 123 sider Gulbrandsen, P.A. 1999. Sikkerhetshåndboka for næringslivet. Security & Safety Forlaget. 180 sider Kristensen, Terje. 2001. Informasjon, kommunikasjon og teknologi. 2. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 512 sider Anbefalt litteratur Bøker: Gulbrandsen, P.A. og V.F. Søvik. 2000. Vekterfaget : VK II / opplæring i bedrift. Bekkestua: NKI forlaget. 367 sider Singleton, W.T. and Jan Hovden. 1987. Risk and decisions. Chichester : John Wiley. 229 sider Tidsskrift: Lilleng, Sverre [et al.]. 1995. Datakriminalitet. Økokrims skriftserie. nr 9. Oslo : Økokrim Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon. 2001. Sikkerhetsplanlegging : hvordan organisere og planlegge sikkerhetsarbeidet Faghefte nr. 26.. Oslo: Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon.. 69 sider Annet: Statistisk sentralbyrå. Kriminalstatistikk. Norges offisielle statistikk (NOS). nyeste utgave. Oslo: Statistisk Sentralbyrå Emneoversikt Sikkerhetsplanlegging Personellsikkerhet Fysisk sikring Elektronisk sikring Informasjonssikkerhet Vakthold og beredskap Sikkerhetsopplæring Sikkerhetsrevisjon Industrivern og vernetiltak IKT-ledelse Dataverktøy Det stilles ikke spesielle krav til dataverktøy i studiet. Gjennomføring Kurset gjennomføres over 2 samlinger, hver av 3 dagers varighet i løpet av et semester. Til sammen 48 timers undervisning. Gjennomføringen skjer ved forelesninger og gruppearbeid. I tillegg til samlingene kreves det en betydelig egeninnsats fra den enkelte kursdeltaker, spesielt arbeid med cases knyttet til egen bedrift. Forelesere vil være ressurser fra Norsk Sikkerhetsforening, Handelshøyskolen BI og HMS Senteret. I tillegg vil man også trekke inn gjesteforelesere og gjennomføre bedriftsbesøk relatert til de ulike temaene. Programmet er prosessorientert lagt opp, med en kontinuerlig veksling mellom undervisning, diskusjoner, øvelser og cases. Grunnlitteraturen innen temaene vil i noen grad bli supplert med undervisningsmateriell fra foreleserne. Eksamen Kurset avsluttes med en individuell, tre timers eksamen. Eksamenskode(r) BIK 23021 skriftlig eksamen 3 timer; teller 100% for å oppnå godkjent karakter i kurset BIK 2302; 9 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen BI-definert kalkulator Kontinuasjon Ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Sikkerhetsledelse 3

S pesialprogrammet i sikkerhetsledelse består av tre selvstendige kurs, der hvert kurs bygger på hverandre. Det forutsettes at deltakerne følger kursprogresjonen i programmet. (SL1 før SL2, SL1 og SL2 før SL3). Etter fullført og bestått eksamen i alle tre kurs godkjennes programmet som 30 valgfrie studiepoeng i Bachelor of Management studiet. Programmet er utviklet av Handelshøyskolen BI i samarbeid med HMS-Senteret på Lena og Norsk Sikkerhetsforening. Følgende kurs inngår i programmet: BIK 2921 Sikkerhetsledelse 1 ( SL 1): 7,5 studiepoeng BIK 2922 Sikkerhetsledelse 2 ( SL 2): 7,5 studiepoeng BIK 2303 Sikkerhetsledelse 3 ( SL 3): 15 studiepoeng Tilleggsinformasjon Hvert av kursene presenteres i sin helhet under. Læringsmål Kurset bygger på BIK 2921 Sikkerhetsledelse 1, og BIK 2922 Sikkerhetsledelse 2. Kurset er satt sammen av 2 deler. Del 1 tar for seg emnene sikkerhetskultur og adferd. Del 2 tar for seg sikkerhets- og risikostyring. Begge modulene setter sikkerhet inn i et ledelsesperspektiv. Del 1 - Sikkerhetskultur og atferd Etter å ha gjennomført del 1 av Sikkerhetsledelse 3, skal deltakerne ha tilegnet seg økt kunnskap om og betydning av sikkerhetskultur og adferd. Det legges spesielt vekt på kunnskaper som er nødvendig for å forbedre organisasjonskultur, holdninger og ledelsessystemer, samt å forebygge, planlegge og følge opp målrettede tiltak i organisasjoner med hensyn på bedret sikkerhetskultur og atferd. Del 2 - Sikkerhets- og risikostyring Etter å ha gjennomført del 2 av Sikkerhetsledelse 3, skal deltakerne ha fått økt sin kunnskap om grunnleggende modeller for sikkerhets- og risikostyring og få dypere kjennskap til de økonomiske konsekvensene dersom disse aspektene ikke er ivaretatt. Videre er det et mål at deltakerne skal få en grunnleggende forståelse i bruk av ulike analyseformer for å kunne beskrive de økonomiske konsekvensene av manglende sikkerhets- og risikostyring. Forkunnskaper Det forutsettes at kursdeltakerne følger kursprogresjonen for å kunne ta påfølgende kurs i spesial programmet. Obligatorisk litteratur Bøker: Grønn, Erik. 1998. Samfunnsøkonomiske emner. 3. utg. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag. Utvalgte kapitler. del 2 Ihlen, Fredrik og Hanne Brunborg. 1997. Internkontroll i praksis : et bedre arbeidsmiljø. 2. utg. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag. 125 sider. del 1 Karlsen, Jan Erik. 2004. Ledelse av helse, miljø og sikkerhet. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget. 246 s. del 1 Levin, Morten, Øystein Fossen og Reidar Gjersvik. 1994. Ledelse og teknologi : innføring i organisasjon og ledelse for tekniske høyskoler. Oslo : Universitetsforlaget. 319 sider. del 2 Sending, Aage. 2009. Økonomistyring. 5. utg. Bergen : Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler. OBS: Tittel på ny utg: Økonomistyring del 2 Strand, Torodd. 2007. Ledelse, organisasjon og kultur. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget. 567 s. del 1 Aarset, Magne Vollan. 1999. Risk management. Oslo : Forsikringsakademiet. 324 sider.. del 2 Anbefalt litteratur Bøker: Aune, Asbjørn. 2000. Kvalitetsdrevet ledelse - kvalitetsstyrte bedrifter. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk. 365 sider. del 2 Due-Tønnesen, Ina, red. 2003. Personforsikring : privat - bedrift. 11. utg. Oslo : BI Forsikring. 370 s. del 2 Eriksen, Thomas Hylland, red. 2001. Flerkulturell forståelse. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. del 1 Jessen, Svein Arne. 2000. Prosjektarbeid og konsekvensanalyser. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. 410 s. del 2 Stene, Morten. 2003. Vitenskapelig forfatterskap : hvordan lykkes med skriftlige studentoppgaver. 2. utg. Oslo : Kolle Forlag. 180 sider. del 1 Troye, Sigurd Villads og Kjell Grønhaug. 1993. Utredningsmetodikk : hvordan skrive en utredning til glede for både deg selv og andre. 3.utg. Oslo : TANO. del 1 Annet: 2001. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter :(Internkontrollforskriften). 27 sider. del 1 Emneoversikt Del 1 - Sikkerhetskultur og atferd Perspektiver på sikkerhetskultur Hvordan forstå begrepet? For individet For organisasjonen For forretningsvirksomheten Betydning av den politiske rammen Betydning av symbolrammen Organisasjonspsykologi og atferd Hvordan forstå mennesker? Hvordan motivasjon påvirker adferd Betydning av trusler/konflikter på rasjonell handling og sikkerhetsatferd Kriser og krisehåndtering Perspektiver på kultur Hvordan forstå kultur? Nasjonal kultur og Organisasjonskultur Flerkulturelt fellesskap Er flerkulturelt samfunn en sikkerhetsrisiko? Mangfold kontra monokulturer og betydning på sikkerhetsatferd Kultur i grupper Organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø Hvordan forstå arbeidsmiljø? Arbeidsmiljø i et historisk perspektiv Krav til arbeidsmiljøet Roller, oppgaver, ansvar Kartlegging og tiltak innen arbeidsmiljøområdet Kontroll, tilsyn Helse, miljø og sikkerhet Hvordan forstå HMS? Regelverkstruktur og virkeområder HMS og internkontroll HMS ledelse og oppgaver Verktøy og metoder Tilsyn, kontroll og revisjon Del 2 - sikkerhets- og risikostyring Konsekvensanalyse Hvordan forstå konsekvenser av ulike utfall? Innføring i konsekvensanalysemodeller Innføring i kostnytteanalyser à rsak-konsekvens-tiltakskjeden Detaljeringsnivå på ulike konsekvensanalyser Sikkerhetsstyring Hva ligger i begrepet sikkerhetsstyring? Forebyggende prinsipper Lover og forskrifter Systemsikkerhet kontra komponentsikkerhet Håndtering av avvik Håndtering av nesten ulykker Økonomisk optimering av sikkerhetsstyringen. Betydning av tidsavhengige tekniske prosesser på sikkerhetsstyring( for eksempel utmatting, korrosjon etc,,) Sikkerhetsstyring og drift/vedlikehold. Forsikring og sikkerhetsstyring Hvordan forstå betydning av sikkerhetsstyring og forsikring? Jus og forsikringsrett Personforsikring Skadeforsikring Forsikringsøkonomi Kriminaløkonomi Risikostyring (Risk Management) Hvordan forstå risiko? Risikoidentifikasjon Risikoevaluering Risikostyring Risikoledelse Beslutningsstøtte Beslutning under usikkerhet Systemrisiko Parallelle systemer Seriesystemer Porteføljestyring av risiko Dataverktøy Det stilles ikke spesielle krav til dataverktøy i studiet. Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres over 4 samlinger, hver av 3 dagers varighet. Til sammen 96 kurstimer over ett semester. Hver av de to delene går over 48 kurstimer. Gjennomføringen skjer ved en kombinasjon av forelesninger, bedriftsbesøk og veiledning i prosjektoppgaven. Gjennom teoretisk arbeid og praktisk "out-door-training" skal deltakerne selv få erfare og løse gruppe- relaterte problemer og oppgaver. Dette skal følges opp med en dag krisehåndtering som har til hensikt å gi deltakerne nok kunnskap til å føle seg trygge i situasjoner som vil oppfattes som ubehagelige pga. trusler eller annen informasjon om en situasjon som krever sikkerhetsinngrep. I tillegg til samlingene kreves det en betydelig egeninnsats fra den enkelte kursdeltaker, spesielt arbeid med cases knyttet til egen bedrift. Forelesere vil være ressurser fra Norsk Sikkerhetsforening, Handelshøyskolen BI og HMS Senteret. I tillegg vil man også trekke inn gjesteforelesere og gjennomføre bedriftsbesøk relatert til de ulike temaene. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en større prosjektoppgave. Gjennom prosjektoppgaven skal studentene få en tilknytning til ett eller flere prosjekt med hovedvekt på et tema eller problemområde som skal analyseres. Det skal følge studentene igjennom hele kurset. Det vil bli gitt veiledning underveis. Eksamenskode(r) BIK 23031 Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå godkjent karakter i BIK 2303, 15 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM.. Kontinuasjon Ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Innføringskurs i samfunnsøkonomi for offentlig sektor - KONTINUASJONSEKSAMEN

Dette kurset tilfredsstiller kravet til kjernekurs i samfunnsøkonomi / makroøkonomi i studiemodellen Bachelor of Management, men kan ikke inngå som del av grunnfag i bedriftsøkonomi eller markedsøkonomi. Kurset fokuserer på offentlig sektors økonomiske realiteter. Mål Kurset skal gi en innføring i sentrale emner fra markeds- og velferdsteori. Kurset vil gi studentene en grunnleggende forståelse for markedsmekanismen, det vil si hvordan priser og ressursfordeling bestemmes i et marked med fri konkurranse. Det vil utledes betingelser for når markedsmekanismen leder til effektiv ressursutnyttelse, og for når en kan forvente markedssvikt. Endelig vil det bli lagt vekt på å vise hvordan teorien kan anvendes til å analysere endringsprosessene i offentlig sektor knyttet til fristilling, konkurranseutsetting og omorgansiering. Målet med kurset er å gi studentene en forståelse av markedets virkemåte, markedsbestemt inntektsdannelse, og av samspillet mellom offentlige beslutninger og private markeder. Det vil gi studentene et analyseverktøy som gjør det mulig å forstå de endringsprosesser som vil finne sted i offentlig sektor i årene framover, og også kunne drøfte mulige konsekvenser av ulike former for omorganisering. Matematikk skal ikke benyttes i framstillingen, men det gjøres aktiv bruk av figurbetraktninger. Forkunnskaper Ingen. Obligatorisk litteratur Bøker: Stiglitz, Joseph E. and Carl E. Walsh. 2006. Economics. 4th ed. New York: Norton Anbefalt litteratur Bøker: Rødset, Asbjørn og Christian Riis, red. 1998. Markeder, ressurser og fordeling: Artikler i anvendt økonomi. Oslo: AdNotam Gyldendal. Vidar Christiansen: "Knapphet" Emneoversikt Markedslikevekt Pris- og lønnsdannelse Inntektsfordeling Effektiv ressursanvendelse Markedssvikt Offentlig organisering og konkurranseutsetting Privatisering Dataverktøy Ingen. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 6 moduler à 7 timer, totalt 42 timer. Eksamen Kurset avsluttes med 3 timers skriftlig individuell eksamen. Eksamenskode(r) BIK 23071 - skriftlig individuell eksamen; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset BIK 2307, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen BI-definert kalkulator Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Offentlig regnskap og økonomistyring - KONTINUASJONSEKSAMEN

Dette kurset tilfredsstiller kravet til kjernekurs i bedriftsøkonomisk analyse i studiemodellen Bachelor of Management, men kan ikke inngå som del av grunnfag i bedriftsøkonomi eller markedsøkonomi. Kurset fokuserer på offentlig sektors økonomiske realiteter. Mål Kursets mål er å gi innsikt i, og fortrolighet med, generelle prinsipper for god økonomisk planlegging, styring og resultatvurdering i offentlig sektor. Studentene skal gjennom kurset få økt bevissthet om økonomiske forhold knyttet til bruk av (knappe) ressurser og prioritering mellom oppgaver. Studentene skal også få kunnskap om målstyring og styringsverktøy gjennom bruk av nøkkeltall og kalkyler. Kurset består av to delkurs. Mål for delkursene og angivelse av emner som tas opp, er gitt i beskrivelsen nedenfor. Forkunnskaper Det er ingen krav til forkunnskaper, men det er en fordel at man er kjent med offentlig sektor. Obligatorisk litteratur Bøker: Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Økonomistyring i det offentlige. 3.utg. Oslo: Universitetsforlaget Fürst, Roland og Lilian Høverstad. 2000. Styringssystemer og styringsforståelse: en drøfting med eksempler fra kommuneforvaltningen. Oslo : Kommuneforlaget Jacobsen, Dag Ingvar, à ge Johnsen og Karl Robertsen. 1995. Resultatvurderinger i offentlig sektor. Oslo: Kommuneforlaget Sunde, Øyvind. 2006. Kommuneregnskapet: regnskapsrapporter, regnskapsprinsipper, regnskapsstandarder, årsregnskapets innhold, KOSTRAs økonomidata, kontroll av årsregnskapet. 5. utg. Oslo: NKK Kommunaløkonomisk forlag Anbefalt litteratur Bøker: Bøhren, Øyvind og Per Ivar Gjærum. 1999. Prosjektanalyse. 2. utg. Oslo: Skarvet Forlag Emneoversikt Spesifiseres under hvert delkurs, se nedenfor. Dataverktøy Gjennomføring Kurset består av 2 delkurs: "Kommunalregnskap og budsjettering" og "Internregnskap og kostnadskontroll i offentlig sektor". Hvert kurs går over ett semester med 36 kurstimer, som gjennomføres enten ved undervisning 1 dag pr. uke eller modulbasert undervisning. Kurset undervises i totalt 72 timer over to semestre. Deltakerne blir påmeldt til undervisning i hvert semester, forelesningskurset i 1. semester heter BIK 2309 og i 2. semester BIK 2310. Eksamen Kurset avsluttes med en 5-timers skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) BIK 23081 skriftlig eksamen; teller 100% av karakteren i BIK 2308, 12 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen i kurset. Tilleggsinformasjon Delkurs 1: Kommunalregnskap og budsjettering Mål Kursets mål er å gi innsikt i og fortrolighet med generelle prinsipper for god økonomisk planlegging, styring og resultatvurdering i offentlig sektor. Det vil bli lagt vekt på at studentene skal forstå oppbygging av det kommunale regnskapssystemet og hvorledes dette virker i praksis. I tillegg skal studentene kjenne til og forstå offentlige styringssystemer og offentlig budsjettarbeid. Obligatorisk litteratur Sunde, Øyvind. 2004. Kommuneregnskapet . 4.utg. Oslo: NKK Kommunaløkonomisk forl. Fürst, Roland og Lilian Høverstad. 2000. Styringssystemer og styringsforståelse . Oslo: Kommuneforlaget. Emneoversikt 1. Generelle prinsipper for økonomisk styring Styringssystemer og styringsforståelse Grunnleggende regnskapsteori Regnskapsprinsipper 2. Kommunalregnskapet Det kommunale årsregnskapet Forskrifter à rsregnskapet (drift/investering/balanse) Analyse av regnskapet KOSTRA 3. Kommunal budsjettering Kommunal planlegging/virksomhetsplanlegging Budsjetteringsprosessen Budsjett- og regnskapsrapporter Gjennomføring Dette delkurset gjennomføres med forelesninger over ett semester med 36 kurstimer, enten ved undervisning 1 dag pr uke eller modulbasert undervisning. Delkurs 2: Internregnskap og kostnadskontroll i offentlig sektor Mål Kursets mål er å gi studentene økt innsikt om hvilke økonomiske vurderinger som bør foretas ved anvendelse av (knappe) ressurser og prioritering mellom forskjellige arbeidsoppgaver. Studentene skal få kunnskap om målstyring og hvordan nøkkeltall og kalkyler kan brukes som styringsverktøy. Videre skal studentene bli bevisst på muligheter til å påvirke resultat og mål i egen organisasjon. Det vil bli lagt vekt på kalkyler med alternativvurderinger og konsekvensanalyser som er spesielt relevant for offentlig sektor. I tillegg skal studentene settes i stand til å utarbeide et internregnskap og forstå hvordan internregnskapet kan brukes som styringsverktøy. Obligatorisk litteratur Johnsen, Erik, Tor Busch og Jan Ole Vanebo. 2002. Økonomisk styring i det offentlige . 3.utg. Oslo: Universitetsforlaget. Jacobsen, Dag Ingvar, à ge Johnsen og Karl Robertsen. 1995. Resultatvurderinger i offentlig sektor . Oslo: Kommuneforlaget. Kompendium i ABC og økonomistyring Anbefalt litteratur Bøhren, Øyvind, Per Ivar Gjærum. Siste utg.. Prosjektanalyse . Oslo: Skarvet Forlag Emneoversikt 1. Grunnleggende prinsipper for økonomisk styring Grunnleggende kostnadsteori Kapitalkostnader Målstyring, herunder produktivitet og effektivitet 2. Kalkyler og internprising Kalkulasjonsprinsipper og metoder (herunder ABC) Kalkulasjon av tjenester Internprising 3. Driftsregnskap og kostnadskonttroll Internregnskap i en kommune Rapportering Avviksanalyse og kontroll, herunder bruk av KOSTRA som styringsverktøy. 4. Prosjektevaluering Lønnsomhetsbegrepet Metoder for prosjektvurdering Økonomisk lønnsomhet av et prosjekt Gjennomføring Dette delkurset gjennomføres med forelesninger over ett semester med 36 kurstimer, enten ved undervisning 1 dag pr uke eller modulbasert undervisning.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Intensivkurs i helseledelse

BestÃ¥tt eksamen i intensivkurset kvalifiserer for opptak til fordypningsstudiet i Lederutdanning for helsepersonell ved Handelshøyskolen BI. Intensivkurset i helseledelse sammen med fordypningsstudiet, helsetjenestens rammebetingelser, kan sammen søkes innpasset i graden Bachelor of Management. Kursene vil da kunne erstatte kjernefagene samt spesialisering/Bachelor program. LæringsmÃ¥l Intensivkurs i helseledelse» Intensivkurs i helseledelse vektlegger arbeid med ledelse og administrasjon i forskjellige deler av norsk helsetjeneste. Helsetjensten er en arbeidsintensiv og kompleks virksomhet med ansatte med meget høye faglige kvalifikasjoner, sterkt preget av profesjonsorientering, høy teknologi og med mange selvbevisste og krevende pasienter og brukere. Dette studiet i helseledelse med fokus særskilt pÃ¥ mellomlederens utfordringer skal gi grunnlag for Ã¥ skape en felles møteplass mellom helsefag, profesjonsgrupper, teknologi og pasienter/brukere med fokus pÃ¥ Ã¥ skape en bedre helsetjeneste preget av god kvalitet og service. KunnskapsmÃ¥l Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ledelse og administrasjon. De skal være fortrolig med aktuelle begreper, problemstillinger, teorier og praktiske verktøy i ledelsesfaget med anvendelse i en aktuell helseorganisasjon. Med helseorganisasjon forstÃ¥r vi her somatiske og psykiatriske sykehus, kommunal helsetjeneste, helsetjeneste utøvd i regi av frivillige organisasjoner, private helseorganisasjoner og forskjellige sosialtjenester (eks.: rus, barnevern, rehabilitering). Perspektivet skal være fremtidsrettet og løsningsorientert ved at tradisjonelle regelorienterte og byrÃ¥kratiske holdninger og atferdsmønstre blir utfordret. FerdighetsmÃ¥l Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse til selv Ã¥ jobbe mÃ¥lrettet som ledere og forholde seg pÃ¥ en god mÃ¥te til forskjellige medarbeidere, sÃ¥ vel faglærte som ufaglærte. Det legges vekt pÃ¥ at studentene utvikler sin egen personlige antiautoritære lederstil med fokus pÃ¥ at medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs. Etter avsluttet utdanning forventes det bl.a. at studentene skal kunne arbeide effektivt som teamledere, foreta rasjonelle beslutninger, utøve et godt skjønn i vanskelige personalsaker og kunne delta i endrings- og utviklingsprosjekter pÃ¥ en hensiktsmessig mÃ¥te. Studentene skal ogsÃ¥ kunne legge forholdene praktisk til rette for mÃ¥lrettet og systematisk kompetanseutvikling av medarbeiderne. HoldningsmÃ¥l Til grunn for studiet legges et positivt menneskesyn forankret i etiske verdier hvor pasientens og brukernes beste er det sentrale fokuset. Studentene skal oppøves i en kritisk og reflekterende holdning omkring etablerte systemer og rutiner med bevisstgjøring pÃ¥ kontinuerlig forbedring og sÃ¥kalt «beste praksis». At medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs forplikter studentene, som fremtidige ledere, til alltid Ã¥ utvikle holdninger preget av muligheter og løsninger knyttet til hva som konkret kan gjøres for at medarbeiderne skal kunne lykkes i jobben sin. Forkunnskaper Opptakskrav til intensivkurset er generell studiekompetanse, samt en av følgende ikke-vekttallsgivende utdanninger: Den norske lægeforening: Kurs i ”Medisinsk Ledelse” (MedLed) Den norske lægeforening: ”Administrasjonskurs for overleger” NKI: ”Administrasjonsutdanning for helsepersonell”, 1 1/2 Ã¥r pÃ¥ deltid Diakonhjemmet: ”Administrasjon for helse- og sosialpersonell”, ½ Ã¥r pÃ¥ heltid Annen relevant leder-/administrasjonsutdanning pÃ¥ høyskolenivÃ¥ I tillegg tilbys intensivkurset for personer med generell studiekompetanse og som kan dokumentere fem Ã¥rs kvalifisert lederpraksis som f.eks. avdelingsleder pÃ¥ klinisk sengepost. Aktuelle søkere vurderes av den BI-avdeling som arrangerer kurset. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget. 363 sider Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk. 191 sider Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Økonomistyring i det offentlige. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget Grimsø, Rigmor E. 2005. Personaladministrasjon : teori og praksis. 4. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Lahnstein, Geir og Kjell-Henrik Henriksen, red. 2007. Aktuelle lover for helsetjenesten. 19. utg. Bekkestua : NKI-forlaget. Oppslagsverk Opstad, Leiv. 2003. Økonomisk styring i helse- og sosialsektoren. 2.utg. Oslo : Gyldendal akademisk Storeng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett. 6. utg. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag. 178 sider Vike, Halvard. 2002. Maktens samvittighet : om politikk, styring og dilemmaer i velferdstaten. Oslo : Gyldendal akademisk Yukl, Gary A. 2010. Leadership in organizations. 7th ed. Upper Saddle River, N.J. : Pearson Prentice Hall. Kapittel 9 til kapittel 14 Annet: NOU. 1997:2. Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. 114 sider Anbefalt litteratur Bøker: Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Daft, Richard L.. 2007. Understanding the theory and design of organizations. 9th ed. Mason, Oh. : Thomson South-Western. Tidliger utg. med tittel : Organization theory and design Martinsen, Øyvind L., red. 2004. Perspektiver pÃ¥ ledelse. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Emneoversikt Emneoversikten gjelder for hele programmet. Se forøvrig punktene om gjennomføring og tilleggsinformasjon med oversikt over modulene nedenfor. Organisasjon og ledelse Helseledelse Personalledelse Økonomistyring Prosjektledelse Dataverktøy Det kreves ikke bruk av dataverktøy. Læreprosess og tidsbruk Intensivkurset gjennomføres normalt med 6 dagssamlinger med totalt 48 undervisningstimer over ett semester. I tillegg kreves stor egeninnsats fra deltakerne. Eksamen Intensivkurset avsluttes med en individuell seks timers skriftlig eksamen. Deltakerne vil bli prøvet i teorien innenfor hvert delkurs og baserer seg pÃ¥ gjeldende pensum. Eksamenskode(r) BIK 23121 Intensivkurs i helseledelse. Eksamen teller 100% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BIK 2312, 30 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM er tillatt til eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon Delkurs 1: Organisasjon og ledelse Her er fokus pÃ¥ lederrolle, lederstil og lederoppgaver. Det vektlegges at deltagerne skal fÃ¥ kunnskap og innsikt i lederteorier som er relevante for helsetjenesten slik at deltagerne fÃ¥r et teoretisk fundament til i større grad Ã¥ bli trygge i egen lederrolle. Det vil ogsÃ¥ bli gitt en gjennomgang av mest aktuelle praktiske lederverktøy. MÃ¥let er beherske verktøyene, kjenne deres muligheter og begrensninger og kunne anvende disse nÃ¥r aktuell praktisk jobbsituasjon tilsier det. Obligatorisk litteratur Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse: verktøy og virkemidler . 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Yukl, Gary. 2005. Leadership in organizations. 6th. ed. Upper Saddle River, N.J.: Prentice Hall Publ. Chap. 9 Charismatic and Transformational Leadership. 33 s. Chap. 10 Leading Change in Organizations. 32 s. Chap. 11 Leadership in teams and Decision Groups. 35 s. Chap. 12 Strategic Leadership by Executives. 29 s. Chap. 13 Developing Leadership Skills. 31 s. Chap. 14 Ethical Leadership and Diversity. 22 s. Delkurs 2: Helseledelse Kursmodulen har fokus mot hva det vil si Ã¥ være leder i helsetjenesten. Hva er spesielt ved Ã¥ være leder og medarbeider i en helseorganisasjon? Helsetjenesten er en kunnskapsorganisasjon og svært ofte benyttes meget avansert medisinsk teknologi i behandlingen av pasienter. Tradisjonelt har helsetjenesten vært segmentert med hovedfokus rettet mot den enkelte profesjonsutøvers egeninteresser. Et viktig mÃ¥l i denne modulen er Ã¥ bevisstgjøre og kunnskapsoppdatere deltagerne slik at man i større grad kan arbeide samordnet i team, uavhengig av profesjon og avdeling, mot felles mÃ¥l til beste for pasienten. Enhetlig ledelse i forhold til tradisjonell todelt ledelse vil bli særskilt behandlet. Obligatorisk litteratur Vike, Hallvard. m.fl. 2002. Maktens samvittighet.: om politikk, styring og dilemmar i velferdstaten. Gyldendal akademisk forl. NOU 1997:2. Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Delkurs 3: Personalledelse Fokuset her er det konkrete daglige samspillet mellom ledere og medarbeidere i en praktisk jobbsituasjon i helsetjenesten. Utgangspunktet er at medarbeideren er «organisasjonens viktigste ressurs» og at lederen mÃ¥ ha som siktemÃ¥l Ã¥ «fÃ¥ jobben gjort gjennom sine medarbeidere» pÃ¥ en effektiv mÃ¥te. Organisasjonens personalpolitikk, arbeidsmiljø, personlige trivsel og motivasjon vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Leders omsorg for sine medarbeidere bÃ¥de nÃ¥r det gjelder det daglige jobbfellesskap og det mer langsiktige behov for kompetanseutvikling stÃ¥r sentralt. Mest aktuelle arbeidsrettslige temaer vil ogsÃ¥ bli behandlet. Obligatorisk litteratur: Grimsø, R.E.. 2005. Personaladministrasjon: Teori og praksis. 4. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag S toreng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett . 6. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Delku rs 4: Økonomistyring Studentene skal gis en innføring i sentrale økonomiske problemstillinger og begreper som er nyttige og nødvendige for Ã¥ fungere som ledere i en avdeling/resultatenhet. Et viktig mÃ¥l er at helsetjenestens mellomledere behersker et begrepsapparat slik at de er i stand til Ã¥ føre en meningsfull dialog med overordnet ledelse og fagøkonomer i en økonomiavdeling. à etablere et godt samspillsklima mellom rÃ¥dgivere i stab (f.eks. økonomiavdeling) og ledere som beslutnignstagere i linjen vil bli særskilt behandlet. Det legges spesiell vekt pÃ¥ at ledere i skal utvikle praktiske ferdigheter nÃ¥r det gjelder nødvendig planarbeid pÃ¥ avdelingsnivÃ¥ i en helseorganisasjon. Det skal ogsÃ¥ utvikles praktiske ferdigheter i oppsetting av et avdelingsbudsjett, styring av budsjettet gjennom budsjettÃ¥ret og etterfølgende resultatvurdering ved budsjettperiodens slutt. Obligatorisk litteratur: Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Økonomistyring i det offentlige . 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Opstad, Leiv. 2003. Økonomisk styring i helse- og sosialsektoren . 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. Delkurs 5: Prosjektledelse Prosjektarbeidsformen benyttes i stadig flere situasjoner. Ethvert prosjekt, fra innføring av nye faktureringsrutiner til utbygging av store oljefelt, kan benytte metoder for prosjektstyring og administrasjon. I dette kurset vil det være fokus pÃ¥ hvordan man skal planlegge og iverksette endringsprosesser i helsetjenesten ved hjelp av prosjektorganisasjon. Studentene lærer hvilke anvendelsesmuligheter prosjektmetoden har. De fÃ¥r kunnskap om planlegging, ledelse og praktisk organisering av prosjekter. Særskilt oppmerksomhet blir rettet mot suksesskriterier for vellykkede prosjekter og hvordan prosjektorganisasjonen skal kommunisere pÃ¥ en god mÃ¥te med basisorganisasjonen. Obligatorisk litteratur Briner, Wendy et al. 2000. Prosjektledelse. Oslo: Gyldendal akademisk.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Innovasjonsledelse fra idé til marked - KONTINUASJONSEKSAMEN

Innovasjon er langt mer enn kreativitet. Innovasjon dreier seg om prosessen fra idé til markedsrealisering. Ledelse gjennom innovasjonsprosessen krever innsikt i et stort mangfold av kunnskapsomrÃ¥der, sÃ¥ som teknologi, organisasjon, lover og regelverk, kapitalmarkedet, eierskap, markedsføring osv. Innovasjon er bare innovasjon nÃ¥r den nÃ¥r sitt endelige mÃ¥l: à bringe oppfinnelsen ut i verden og verdien av den tilbake til virksomhetene som har realisert den. Ved Ã¥ identifisere, anskueliggjøre og drøfte en rekke slike kunnskapsomrÃ¥der og utfordringer setter kurset søkelyset pÃ¥ kritiske suksessfaktorer ved innovasjonsprosesser. MÃ¥lgruppe: Ledere og rÃ¥dgivere i norske bedrifter som er involvert med utviklingsprosjekter rettet mot ny teknologi eller nye markeder. OgsÃ¥ personer som har leder- eller rÃ¥dgiveransvar innenfor forretningsutvikling, være dette innenfor produksjonsbedrifter, forskningsinstitutter eller utviklingsvirksomheter. Kurset vil ogsÃ¥ kunne være av interesse for ledere eller rÃ¥dgivere i statlige og kommunale institusjoner som er engasjert i økonomisk støtte eller tilrettelegging av nyskapning, ny teknologi eller forretningsutvikling MÃ¥l MÃ¥let med kurset er Ã¥ gi en helhetlig forstÃ¥else av innovasjonprosessen fra idé til mulig markedsrealiseringen med fokus pÃ¥ temaer som organisasjon, teknologi, kapital og eierskap, jus og regelverk, markedsføring og økonomisk realisering (exit). Disse kan kalles innovasjonsprosessens ’kontekster’. Kurset beskriver særtrekk ved disse kontekstene knyttet til arbeidet med Ã¥ realisere oppovasjoner. Det tar ogsÃ¥ for seg hvordan ulike funksjonelle systemer sÃ¥ som venture capital systemet, patentsystemet, beskatningssystemet og internasjonale industrielle organisasjonssystemer er med pÃ¥ Ã¥ forme mulighets- og handlingsrommet for innovasjonsbaserte bedrifter ForstÃ¥else av innovasjonsprosessenes kontekster gir igjen grunnlag for forstÃ¥else av behovene for kompetanse, tidsperspektiv, beskyttelse, kunnskapsinvesteringer, eierskap. Kurset vil benytte gjennomgÃ¥ende case fra innovasjonsprosesser i Norge og internasjonalt. Forkunnskaper Ingen spesielle Obligatorisk litteratur Bøker: Drejer, Anders. 2001. Den innovative virksomhed: innovationsledelse - hvorfor, hvornÃ¥r og hvordan. København: Børsens Forlag Tidd, Joseph, John Bessant and Keith Pavitt. 2005. Managing innovation : integrating technological, market and organizational change. 3rd ed. Chichester: Wiley. Ch. 1-3 Uggla, Henrik. 2002. Affärsutveckling genom varumärket: Brand extension. Stockholm: Liber. Kap. 1-6 Ven, Andrew van de, Douglas Polley, Raghu Garud and Sankaran Venkatamaran. 1999. The innovation journey. New York: Oxford University Press. Part 1 (181 s) Anbefalt litteratur Emneoversikt Programmet bestÃ¥r av to introduksjonsbolker, sÃ¥ 5 bolker som hver omhandler ett stadium eller fase i innovasjonsprosessen fra idé til marked. 1. Innledning og definisjoner: Først et makroøkonomisk bilde pÃ¥ norsk økonomi, behov og forutsetninger for en innovasjons- eller kunnskapsøkonomi. Hva er viktige elementer som kan gjøre at norsk økonomi kan videreutvikle sin konkurransevne i Ã¥rene som kommer? SÃ¥ definisjoner: Hva kan vi arbeide ut ifra som et samlende bilde pÃ¥ innovasjon, hva kjennetegner selve innovasjons prosessen? Hvilke aktører berøres av innovasjon? Hvilke ressurser innebærer innovasjonsprosesser? hvilken rolle spiller tid og historikk? 2. Innovasjonsprosessens faser og kritiske momenter. Innovasjonsprosessen bestÃ¥r av 5 faser, som hver har sine særegenheter. Disse fasene er henholdsvis organisasjon, teknologi, kapital, jus og marked. Hver fase har sine særtrekk med hensyn til aktører, interesser og ressurser. 3. Organisasjon. Innovasjonen som organisasjonens oppmerksomhetsomrÃ¥de, personledelse og ressurstilgang. Individ, org.struktur, HRM. Lokaliserte prosesser med direkte lederengasjement. Interorganisatorisk samarbeid: muligheter og dilemmaer. 4. Teknologi. Innovasjon som katalysator for eksisterende løsninger og kunnskap. BestÃ¥r av kunnskap, løsninger, materialer, informasjon. Ligger “der ute”, altsÃ¥ utenfor organisasjonen. Tilgang gjennom nettverk, databaser, ukodifisert kunnskap, etc. 5. Kapital og eierskap. Forskjellige former for kapital og eierskap gir forskjellige former for stabilitet og ressurstilgang. Dette er ogsÃ¥ følsomt mht kontroll, eierskap, utbytte. Kapital- og eierskapsform er med pÃ¥ Ã¥ bestemmer hva innovasjonen “skal være”, fordi de pÃ¥virker valg mellom kortsiktig og langsiktig investering. 6. Lover og regelverk. Innovasjonen som en juridisk enhet. Regler for markedstilgang, etikk, miljø, kvalitet etc. 7. Marked. Innovasjonen som symbol og bruksvare. Anerkjennelse, merkebygging, legitimitet. Dataverktøy Gjennomføring - To samlinger pÃ¥ til sammen 3 dagers undervisning. En pÃ¥ 2 dager og en en dag (24 timer). - Nettbasert kommunikasjon om teori og case Eksamen Prosjektoppgave Eksamenskode(r) BIK 23141 - Innovasjonsledelse fra idè til marked. Prosjektoppgave som teller 100% for Ã¥ oppnÃ¥ karakter i kurset BIK 2314, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen i faget Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Ã rsregnskap og skatt med praktisk IT-bruk - KONTINUASJONSEKSAMEN

Kurset er utviklet i samarbeid med og for Oslo likningskontor. Det skal tilbys primært ansatte med ansvar for næringsligning ved likningskontorer og fylkesskattekontorer. Kurset er en sammensetning av emner fra kursene BØK 9805 à rsregnskap og skatt og BØK 2601 Bedriftsøkonomi I og BØK 2602 Bedriftsøkonomi II. I tillegg vil praktisk bruk og forstÃ¥else av Ã¥rsavslutningsprogrammet Maestro inngÃ¥. MÃ¥l Kurset er satt sammen av tre hovedemner; Ã¥rsregnskap, skatt og bruk av regnskapsprogrammet Maestro. Kurset skal gi innsikt i Ã¥rsregnskapet og praktiske ferdigheter i regnskapsføring samt oversikt over en del viktige emner i bedriftsbeskatningen. Det legges vekt pÃ¥ Ã¥ klargjøre ulikheter i vurderingsreglene mellom Ã¥rsregnskapet og skatteregnskapet, samt hvordan disse to regnskapsformene er bundet sammen ved behandling av utsatt skatt. Ved hjelp av IT-baserte regnskapsprogrammer skal deltakerne trenes i praktisk bruk/forstÃ¥else av et Ã¥rsavslutningsprogram, herunder utfylling av de viktigste ligningsskjemaene. Totalt sett skal dette styrke deltakernes kompetanse i Ã¥ vurdere ligning og avdekke feil. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for Ã¥ delta pÃ¥ Bachelorprogrammet, men deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse. Obligatorisk litteratur Bøker: Jarøy, Jakob, red. Norsk skattelovsamling. Siste utg. Oslo: Universitetsforlaget Sending, Aage. 2005. Arbeidshefte i Ã¥rsregnskap og regnskapsanalyse. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget Sending, Aage. 2005. Grunnleggende regnskap. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget Skaar, Arvid og Tor Kildal. 2005. Bedriftsskatterett. 10. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapitlene 1-13 er pensum Tellefsen, Jan Terje og John Christian Langli. 2005. à rsregnskapet. 8. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 1-10, 11 (unntatt 11.4 og 11.9.3), 12 (unntatt 12.5.5), 13 (unntatt appendiksene), 14-18 og 20-21. Anbefalt litteratur Emneoversikt A. Grunnleggende regnskap 1. Grunnleggende innføring i begreper og teknikker i regnskapsføringen 2. Grunnleggende regnskapsregistrering og de enkleste prinsippene for regnskapsavslutning 3. Bruk av kontoplan, periodisering og enkel regnskapsavslutning B. à rsregnskap m/analyse, skatt og ligning 1. Innføring i ulike regnskapsmodeller – og sammenhengen mellom disse 2. Innføring i praktisk norsk regnskapsvesen og sentrale regnskapsstandarder med de krav lovverket stiller til Ã¥rsoppgjøret 3. à belyse økonomiske forhold i et avsluttet regnskap (bruk av forholdstall) 4. Sentrale skatteregler, med hovedvekt pÃ¥ bedriftsbeskatning. Delemner: à rsregnskapet mÃ¥lgrupper og regnskapet som informasjonskilde Alternative regnskapsmodeller og ulike verdivurderingsprinsipper Verdivurdering og periodisering av anleggsmidler Omløpsmidler og tilhørende periodiseringer Gjeldspostene og tilhørende periodiseringer Behandling av lønns- og personalkostnader (lønn, naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser Egenkapital og disponering av Ã¥rsoverskudd (herunder utbyttebestemmelser) Arbeidsinntekt, kapitalinntekt, næringsinntekt, skattefrie inntekter Fradragsreglene Permanente og midlertidige forskjeller Beregning av betalbar skatt og utsatt skatt Behandling av utsatt skatt i Ã¥rsregnskapet og skatteregnskapet Inntekter og kostnader i næring. Tidspunkt for beskatning Avskrivninger Regnskapsanalysens formÃ¥l/innhold Nøkkeltall med vurderinger C. Bruk av regnskapsprogrammer og krav til registreringer Innføring i og registrering av bilag for ulike forretningstilfeller i Ã¥ravslutningsprogrammet Maestro à rsavslutning m/periodisering i Ã¥rsavslutningsprogrammet Maestro inkl. skjemabruk Oppbygging av IT-baserte regnskapssystemer, koder (identifikasjon, tilordning, behandlingskoder m.m.) Kort om regnskapslovens krav til innholdet i dokumentasjonen Registrering i ordre/fakturasystemet Dataverktøy Gjennomføring Kurset gjennomføres normalt over to semestre med oppstart i oktober og avslutning i april. Av praktiske hensyn vil studentene bli oppmeldt til eksamen i BIK 2320 for høstsemesteret og BIK 2321 for vÃ¥rsemesteret. Det gjennomføres fem to-dagers samlinger, tilsammen 80 undervisningstimer. I tillegg undervises det pÃ¥ internett via undervisningsplattformen Apollon, der det gis faglig veiledning, ulike type oppgaver med tilbakemelding, inkl. interaktive oppgaver, veiledning/diskusjon i forbindelse med caseløsning m.m. Eksamen Kurset avsluttes med en fem timers skriftlig eksamen basert pÃ¥ pensumlitteraturen og et case som er bearbeidet pÃ¥ forhÃ¥nd. Caset, som skal løses før eksamen, legges ut pÃ¥ Apollon tre uker før eksamen. Casebesvarelsen skal ikke innleveres for sensur, men bringes med til eksamen sammen med selve caset. Eksamen kan bestÃ¥ av praktiske og teoretiske spørsmÃ¥l fra pensum, herunder fra supplerende materiale utdelt sammen med caset, men særlig spørsmÃ¥l relatert til problemstillinger tatt opp i case/caseløsning. Oppgavene spør i liten grad etter en ren gjengivelse fra caseløsningen, men bestÃ¥r i Ã¥ anvende den kunnskap som skal være ervervet gjennom arbeidet med caset. Karakteren fastsettes kun pÃ¥ grunnlag av den skriftlige eksamen Eksamenskode(r) BIK 23191 à rsregnskap og skatt med praktisk IT-bruk - 5 timer skriftlig eksamen, som utgjør 100% for Ã¥ oppnÃ¥ karakter i kurset BIK 2319, 15 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Coaching, selvledelse og emosjonell intelligens - KONTINUASJONSEKSAMEN

à hjelpe mennesker til Ã¥ lykkes. Individet har store ressurser og "skjulte" talenter, men greier ikke Ã¥ utvikle sitt potensiale alene. Mange ødelegger for seg selv ved "negativt selvsnakk" og uklare "mentale kart". Individer og team trenger gode hjelpere som kan bidra til Ã¥ identifisere og dyrke frem talentet. De gamle ordre- og kontrollteoriene i ledelse, mÃ¥ erstattes med nye teorier som fremmer handling, resultater og gode følelser. Gjennom innsikt og trening i coaching, selvledelse og emosjonell intelligens, ønsker vi Ã¥ bidra til Ã¥ utvikle dyktige medarbeidere og ledere. Dette er et prosessorientert kurs der vekt legges pÃ¥ Ã¥ utvikle en coachende væremÃ¥te og/eller en coachende lederstil. Coaching er, gjennom aktiv lytting og handlingsorientert dialog, Ã¥ hjelpe et individ eller en gruppe med Ã¥ utvikle tenke-, være og læremÃ¥te, samt følelser, for Ã¥ nÃ¥ viktige personlige mÃ¥l og/eller organisasjonsmessige mÃ¥l. Kurset er praktisk og handlingsorientert. Det bygges bro over det sÃ¥kalte "knowing-doing gapet”. MÃ¥l Etter at kurset er avsluttet, skal deltakerne øke sitt tenke- og handlingsrepertoar ved Ã¥: Bruke coaching for Ã¥ hjelpe seg selv og andre til Ã¥ lykkes Bruke emosjonell intelligens for Ã¥ forstÃ¥ og pÃ¥virke egen og andres tenkemÃ¥te, væremÃ¥te og læremÃ¥te Lede medarbeidere til Ã¥ lede seg selv Bruke naturlige belønninger og utvikle subjektiv mestringstro Forkunnskaper Deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2006. Coaching: Ã¥ hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget Wennberg, Bodil. 2001. EQ: Emosjonell intelligens i livet og pÃ¥ jobben. Oslo : NKS forlaget Anbefalt litteratur Bøker: Caruso, David R. and Peter Salovey. 2004. The emotionally intelligent manager : how to develop and use the four key emotional skills of leadership. San Francisco: Jossey-Bass Flaherty, James. 2005. Coaching : Evoking excellence in others. 2nd ed. Amsterdam : Elsevier Butterworth Heinemann Neck, Christopher P. and Charles C. Manz. 2007. Mastering self-leadership : empowering yourself for personal excellence. 4th ed. Upper Saddle River, N.J. : Pearson/Prentice Hall Whitmore, John. 2002. Coaching for performance : GROWing people, performance and purpose. 3rd ed. London: Nicholas Brealey Emneoversikt Coaching: à hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes Hva er coaching? Hvorfor coaching? Hvordan coache? Hva er ikke coaching? Coaching og forholdet til ledelse, mentoring, veiledning, rÃ¥dgivning og terapi Effekter av ledelse. Hva sier forskningen? Effekter av coaching. Hva sier forskningen? Historien om coaching: Fra vogn landsbyen Kocs til ledelse i det globale samfunn à sette agendaen: Utfordringer og muligheter vi stÃ¥r overfor "The knowing - doing gap" Lederutvikling som ikke virker og team som ikke fungerer Paradokser og dilemmaer ved ledelse og samarbeid Fra "ordre- og kontrollteorier" til coaching Coaching-fundamentet Positiv psykologi. "Flow". Drømmen om et godt liv Menneskesyn: Det lærende mennesket Selvoppfyllende profetier Andragogikk og pedagogikk Basismetoder i coaching Atferdscoaching, kognitiv coaching, humanistisk coaching og eksistensiell coaching Ferdighets-, resultat- og utviklingscoaching Coaching-metode Løsnings- og fremtidsorientering, ikke problem- og fortidsorientering Bygge tillit og troverdighet. Diagnose og mÃ¥lsetting. Valg og planlegging. Gjennomføring, evaluering og skrittvis læring Spesialiseringer i coaching Ledercoaching (executive coaching), Team- og kollegacoaching. Idrettscoaching Selvcoaching, emosjonell coaching og livscoaching "Lyncoaching" Emosjonell intelligens (EQ) Selvinnsikt og selvledelse. Empati og relasjonsledelse EQ som (a) evne, (b) praktiske ferdigheter og (c) basis for god ledelse Kan EQ læres? Trening i EQ Kommunikasjon Aktiv lytting pÃ¥ ulike nivÃ¥er. à stille gode spørsmÃ¥l. Dialogen Bruk av intuisjon for Ã¥ forstÃ¥ mer. Oppfordre til handling à oppnÃ¥ positive mestringsopplevelser Bruk av tilbakemelding. NLP: Nevro-lingvistisk programmering Selvledelse: à lede andre til Ã¥ lede seg selv. Selvcoaching Kognitiv ledelse: à styre sine egne tanker Atferdsledelse: à styre egen atferd Selvobservasjon, selvvurdering og selvbelønning: à styre sin egen læring Naturlige belønninger: ResultatoppnÃ¥else, selvhevdelse, kompetanseutvikling og selvfølelse Subjektiv mestringstro Utvikling av ferdigheter i coaching Hva kjennetegner en dyktig coach? Hva kjennetegner en mindre dyktig coach? Suksessfaktorer og fallgruver ved coaching Praktisk trening i coaching Utvikling av tenkemÃ¥te, væremÃ¥te og læremÃ¥te Ferdighetstrening. Tilbakemelding à utfordre til handling. Selvrefleksjon Utvikling av en personlig plan Dataverktøy Ingen Gjennomføring Kurset arrangeres normalt over tre samlinger av 2 dager, eventuelt 2 samlinger av 3 dager, men kan ogsÃ¥ gjennomføres som vanlig kveldsundervisning, totalt 42 timer. Kurset kan ogsÃ¥ tilbys gjennom BI Nettstudier. Det gjennomføres da intensivundervisning pÃ¥ samlinger i starten av semesteret og før eksamen. Det benyttes studieguide som supplement til pensumlitteraturen. Studieguiden inneholder tips om studiet, fremdriftsplan og oppgaver med løsningsforslag. Fagveiledningen gjennomføres bl.a. via internett, med fagsider og diskusjonsgrupper, samt ved frivillige oppgaveinnsendingsprogram. Eksamen Fem timers skriftlig eksamen. Eksamenskode(r) BIK 24001 - skriftlig eksamen, teller 100 % for Ã¥ oppnÃ¥ karakter i kurset BIK 2400, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring Tilleggsinformasjon .
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Styrekompetanse I - KONTINUASJONSEKSAMEN

Kurset skal gi kunnskaper om sentrale problemstillinger og teorier som har betydning for praktisk utøvelse av styreverv i privat og offentlig sektor. Sentralt i kurset er forstÃ¥elsen for sammenhengen mellom bedriftens overordnede styringsimpulser (visjoner / strategier), bedriftens styringssystem (organisatoriske, juridiske og økonomiske forhold), den praktiske organisering og prosessene i styrerommet. MÃ¥l Etter avsluttet kurs, skal deltakerne Ha innsikt i teoretiske perspektiver for styrearbeid Ha utviklet en grunnleggende forstÃ¥else for nødvendigheten av Ã¥ forankre bedriftens drift i en god og gjennomarbeidet strategi Kjenne til de viktigste lover og regler som styrer opprettelse og drift av ASA-, AS- og ANS- selskaper samt Stiftelser Kjenne til sentrale prinsipper for økonomistyring og regnskapsførsel av betydning for styrets mulighet for Ã¥ bistÃ¥ i planleggingen av virksomheten sÃ¥vel som Ã¥ kontrollere de disposisjoner den utøvende ledelse foretar Ha et bevisst forhold til rollen som styremedlem, deriblant ansvar og forpliktelser overfor bedriftens ulike interessenter. Forkunnskaper Ingen krav til formelle kunnskaper. Ønskelig med ledererfaring / styreerfaring. Obligatorisk litteratur Bøker: BrÃ¥then, Tore. 2008. Selskapsrett. 3. utg. Oslo: Focus : Universitetsforlaget Huse, Morten. 2007. Styret : tante, barbar eller klan?. 3. utg. Bergen : Fagbokforlaget. Anbefalt litteratur Bøker: Granden, Gro. 2007. Styrearbeid : en hÃ¥ndbok for ansatte i selskap og konsern. 6. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Gulli, Ole Chr. 2007. StyrehÃ¥ndboken. 5. utg. Oslo: Cappelen akademisk forl. Levorsen, Stein O.. 2004. Styrearbeid i praksis: innføring i styrets hovedoppgaver og arbeidsform med eksempler og bedriftshistorier. 5. utg. Oslo: Universitetsforl. Standal, Elbjørg Gui og Arild I. Søland. 2005. Styrende styrer : økonomi for styremedlemmer. Oslo: Universitetsforlaget. 9-117 Emneoversikt Styrets oppgaver sett fra eiernes, bedriftens og samfunnets side. Rollefordeling i styret: Formell oppbygging og uformell samhandling. Rollefordeling mellom eiere, styre, og administrativ ledelse. Rollekonflikter Styrets kompetanse Egenskaper ved styrene Styret og situasjonsbestemte forhold Styrets funksjon i ulike typer bedrifter (ASA, AS, ANS, Stiftelser) Formelle lover, vedtekter, regler og forordninger av betydning for styrets arbeid og den enkelte aktørs ansvars- og myndighetsforhold. Lov om Aksjeselskaper av 1997 (Aksjeloven og Almenaksjeloven). Brønnøysundregisteret; formell registrerings – og rapporteringsplikt. Styrets ansvar for utvikling av bedriftens overordnede styringsverktøy: Visjoner, forretningside og hovedmÃ¥l i markedsorienterte virksomheter. Styrets ansvar i forhold til økonomi- og regnskapsfunksjonen. Grunnleggende teori innen økonomistyring og regnskapsforstÃ¥else. Dataverktøy Det er ingen krav til dataverktøy i kurset. Gjennomføring Kurset gjennomføres med 42 undervisningstimer, f.eks. modulbasert, totalt 5 dager over ett semester, eller fire timer pr. uke over 10 1/2 uke. Eksamen Kurset avsluttes med 72 timers hjemmeeksamen i grupper pÃ¥ 1 til 3 personer Eksamenskode(r) BIK 24011 Styrekompetanse, 72 timers hjemmeeksamen i gruppe pÃ¥ 1 til 3 teller 100% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BIK 2401, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse

Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse, er offentlig godkjent og utgjør et Bachelor program i Helseledelse pÃ¥ 30 studiepoeng. LæringsmÃ¥l Bachelorstudiet «Grunnstudiet – ferdigheter i helseledelse» Grunnstudiet – ferdigheter i helseledelse vektlegger arbeid med ledelse og administrasjon i forskjellige deler av norsk helsetjeneste. Helsetjensten er en arbeidsintensiv og kompleks virksomhet med ansatte med meget høye faglige kvalifikasjoner, sterkt preget av profesjonsorientering, høy teknologi og med mange selvbevisste og krevende pasienter og brukere. Dette studiet i helseledelse med fokus særskilt pÃ¥ mellomlederens utfordringer skal gi grunnlag for Ã¥ skape en felles møteplass mellom helsefag, profesjonsgrupper, teknologi og pasienter/brukere med fokus pÃ¥ Ã¥ skape en bedre helsetjeneste preget av god kvalitet og service. KunnskapsmÃ¥l Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ledelse og administrasjon. De skal være fortrolig med aktuelle begreper, problemstillinger, teorier og praktiske verktøy i ledelsesfaget med anvendelse i en aktuell helseorganisasjon. Med helseorganisasjon forstÃ¥r vi her somatiske og psykiatriske sykehus, kommunal helsetjeneste, helsetjeneste utøvd i regi av frivillige organisasjoner, private helseorganisasjoner og forskjellige sosialtjenester (eks.: rus, barnevern, rehabilitering). Perspektivet skal være fremtidsrettet og løsningsorientert ved at tradisjonelle regelorienterte og byrÃ¥kratiske holdninger og atferdsmønstre blir utfordret. FerdighetsmÃ¥l Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse til selv Ã¥ jobbe mÃ¥lrettet som ledere og forholde seg pÃ¥ en god mÃ¥te til forskjellige medarbeidere, sÃ¥ vel faglærte som ufaglærte. Det legges vekt pÃ¥ at studentene utvikler sin egen personlige antiautoritære lederstil med fokus pÃ¥ at medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs. Etter avsluttet utdanning forventes det bl.a. at studentene skal kunne arbeide effektivt som teamledere, foreta rasjonelle beslutninger, utøve et godt skjønn i vanskelige personalsaker og kunne delta i endrings- og utviklingsprosjekter pÃ¥ en hensiktsmessig mÃ¥te. Studentene skal ogsÃ¥ kunne legge forholdene praktisk til rette for mÃ¥lrettet og systematisk kompetanseutvikling av medarbeiderne. HoldningsmÃ¥l Til grunn for studiet legges et positivt menneskesyn forankret i etiske verdier hvor pasientens og brukernes beste er det sentrale fokuset. Studentene skal oppøves i en kritisk og reflekterende holdning omkring etablerte systemer og rutiner med bevisstgjøring pÃ¥ kontinuerlig forbedring og sÃ¥kalt «beste praksis». At medarbeideren er organisasjonens viktigste ressurs forplikter studentene, som fremtidige ledere, til alltid Ã¥ utvikle holdninger preget av muligheter og løsninger knyttet til hva som konkret kan gjøres for at medarbeiderne skal kunne lykkes i jobben sin. Forkunnskaper Opptak til "Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse" er offentlig godkjent helsefaglig utdanning pÃ¥ videregÃ¥ende skoles nivÃ¥ eller høyskolenivÃ¥ - arbeidserfaring innen helsesektoren er en fordel. Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3.utg. Oslo : Universitetsforlaget Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Oslo : Gyldendal akademisk. 191 sider Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Økonomistyring i det offentlige. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget Grimsø, Rigmor E. 2005. Personaladministrasjon: teori og praksis. 4. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Lahnstein, Geir og Kjell-Henrik Henriksen, red. Aktuelle lover for helsetjenesten. Siste utgave. Bekkestua: NKI-forlaget. Oppslagsverk Opstad, Leiv. 2003. Økonomisk styring i helse- og sosialsektoren. 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk Storeng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett. 6. utg. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag Vike, Hallvard m.fl. 2002. Maktens samvittighet : om politikk, styring og dilemmaer i velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk Yukl, Gary A.. 2005. Leadership in organizations. 6th ed. Upper Saddle River:Prentice Hall. Kapittel 9 til 14 Annet: NOU 1997:2. Pasienten først: ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Statens forvaltningstjeneste Anbefalt litteratur Bøker: Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2004. Nytt perspektiv pÃ¥ organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Daft, Richard L. 2007. Organization theory and design. 9th ed. Mason, Oh.: Thomson South-Western Martinsen, Øyvind L., red. 2004. Perspektiver pÃ¥ ledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Emneoversikt Emneoversikten gjelder for hele programmet. Se forøvrig punktene om gjennomføring og tilleggsinformasjon med oversikt over samlingene nedenfor. Organisasjon og ledelse Helseledelse Personalledelse Økonomistyring Prosjektarbeid i ledelse Dataverktøy Det stilles ikke spesielle krav til dataverktøy i kurset, men god adgang til internett er en fordel, da fagveiledning og kommunikasjon skjer pÃ¥ BIs e-læringsplattform, som utgjør en sentral del av det pedagogiske studieopplegget. Læreprosess og tidsbruk Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse BIK 2402, 30 studiepoeng gjennomføres over to semestre. Deltakerne blir pÃ¥meldt til undervisning i hvert semester; forelesningkurset i 1. semester heter BIK 2403 og i 2. semester BIK 2404. Kurset strekker seg over ett Ã¥r og kan gjennomføres i 6 samlinger a 2 og 3 dager, totalt 15 dager. Tilsammen 135 timer. I opplegget er det inkludert undervisning i metode samt veiledning i prosjektoppgave. Dette skjer i forbindelse med samlingene. Den pedagogiske tilrettelegging skjer ved forelesninger, cases, gruppearbeid og hvor studentene i mellomperiodene mellom samlingene utarbeider innsendingsoppgaver og fÃ¥r tilbakemelding fra rettelærer. Samlingene gjennomføres med vekt pÃ¥ anvendelse av det faglige stoffet i forhold til konkrete behov og utfordringer i en helseorganisasjon. Dette gjelder sÃ¥vel i sykehus, kommunale helsetjeneste som i helsetjeneste utøvet av frivillige organisasjoner pÃ¥ non-profit basis og kommersielt privatdrevet helsetjeneste. BI Nettstudier I kursgjennomføringen ved BI Nettstudier benyttes den nettbaserte undervisningsplattformen Apollon i kombinasjon med samlinger. PÃ¥ Apollon publiserer nettlærer fagstoff, øvingsoppgaver (inklusive innsendingsoppgaver med tilbakemeldinger), samt eventuelle case og digitale læringsressurser. Studentene gis mulighet til Ã¥ kommunisere med nettlærer og medstudenter. Nettstudentene tilbys ogsÃ¥ en studieguide, som er en pedagogisk veiledning til pensumlitteraturen. Eksamen Programmet avsluttes med en fem timers individuell skriftlig eksamen i Organisasjon og ledelse og Helseledelse etter første semester. Andre semester avsluttes med en fem timers individuell skriftlig eksamen i Personalledelse og Økonomistyring. Studentene skal i tillegg innlevere en prosjektoppgave etter 2. semester, der studentene selv kan velge tema innenfor fagkretsen. Omfang max. 25 sider eks. vedlegg. Prosjektbesvarelsen skal utarbeides individuelt eller i grupper pÃ¥ inntil tre personer. Alle eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt med samlet karakter E eller bedre for Ã¥ fÃ¥ godkjent BIK 2402 Grunnstudiet - Ferdigheter i helseledelse, 30 studiepoeng. Eksamenskode(r) BIK 24021 Grunnstudiet, 5 timers skriftlig, teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 2402, 30 studiepoeng. BIK24022 Grunnstudiet, 5 timers skriftlig, teller 40% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 2402, 30 studiepoeng. BIK 24023 Grunnstudiet, Prosjektoppgave, teller 20% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i BIK 2402, 30 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM, til fem timers skriftlig eksamen. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon Følgende emner skal gjennomgÃ¥es pÃ¥ samlinger i høst- og vÃ¥r semesteret. Organisasjon og ledelse Her er fokus pÃ¥ lederrolle, lederstil og lederoppgaver. Det vektlegges at deltagerne skal fÃ¥ kunnskap og innsikt i lederteorier som er relevante for helsetjenesten slik at deltagerne fÃ¥r et teoretisk fundament til i større grad Ã¥ bli trygge i egen lederrolle. Det vil ogsÃ¥ bli gitt en gjennomgang av mest aktuelle praktiske lederverktøy. MÃ¥let er beherske verktøyene, kjenne deres muligheter og begrensninger og kunne anvende disse nÃ¥r aktuell praktisk jobbsituasjon tilsier det. Obligatorisk litteratur: Berg, Morten Emil.2008. Ledelse : verktøy og virkemidler . Oslo: Universitetsforlaget. Gary Yukl. 2005. Leadership in organizations 6th. ed. Upper Saddle River: Prentice Hall. Chap. 9 Charismatic and Transformational Leadership. 33 s. Chap. 10 Leading Change in Organizations. 32 s. Chap. 11 Leadership in teams and Decision Groups. 35 s. Chap. 12 Strategic Leadership by Executives. 29 s. Chap. 13 Developing Leadership Skills. 31 s. Chap. 14 Ethical Leadership and Diversity. 22 s. Helseledelse Kursmodulen har fokus mot hva det vil si Ã¥ være leder i helsetjenesten. Hva er spesielt ved Ã¥ være leder og medarbeider i en helseorganisasjon? Helsetjenesten er en kunnskapsorganisasjon og svært ofte benyttes meget avansert medisinsk teknologi i behandlingen av pasienter. Tradisjonelt har helsetjenesten vært segmentert med hovedfokus rettet mot den enkelte profesjonsutøvers egeninteresser. Et viktig mÃ¥l i denne modulen er Ã¥ bevisstgjøre og kunnskapsoppdatere deltagerne slik at man i større grad kan arbeide samordnet i team, uavhengig av profesjon og avdeling, mot felles mÃ¥l til beste for pasienten. Enhetlig ledelse i forhold til tradisjonell todelt ledelse vil bli særskilt behandlet. Obligatorisk litteratur: Vike, Hallvard. m.fl. 2003. Maktens samvittighet : om politikk, styring og dilemmar i velferdstaten. Oslo : Gyldendal akademisk. NOU 1997:2. Pasienten først : ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Personalledelse Fokuset her er det konkrete daglige samspillet mellom ledere og medarbeidere i en praktisk jobbsituasjon i helsetjenesten. Utgangspunktet er at medarbeideren er «organisasjonens viktigste ressurs» og at lederen mÃ¥ ha som siktemÃ¥l Ã¥ «fÃ¥ jobben gjort gjennom sine medarbeidere» pÃ¥ en effektiv mÃ¥te. Organisasjonens personalpolitikk, arbeidsmiljø, personlige trivsel og motivasjon vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Leders omsorg for sine medarbeidere bÃ¥de nÃ¥r det gjelder det daglige jobbfellesskap og det mer langsiktige behov for kompetanseutvikling stÃ¥r sentralt. Mest aktuelle arbeidsrettslige temaer vil ogsÃ¥ bli behandlet. Obligatorisk litteratur: Grimsø, R.E. 2005. Personaladministrasjon: Teori og praksis. 4. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Storeng, Nils H., Tom Henrik Beck og Arve Due Lund. 2006. Arbeidsrett . 6. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Utdelt materiale fra Beck. Økonomistyring Studentene skal gis en innføring i sentrale økonomiske problemstillinger og begreper som er nyttige og nødvendige for Ã¥ fungere som ledere i en avdeling/resultatenhet. Et viktig mÃ¥l er at helsetjenestens mellomledere behersker et begrepsapparat slik at de er i stand til Ã¥ føre en meningsfull dialog med overordnet ledelse og fagøkonomer i en økonomiavdeling. à etablere et godt samspillsklima mellom rÃ¥dgivere i stab (f.eks. økonomiavdeling) og ledere som beslutnignstagere i linjen vil bli særskilt behandlet.Det legges spesiell vekt pÃ¥ at ledere i skal utvikle praktiske ferdigheter nÃ¥r det gjelder nødvendig planarbeid pÃ¥ avdelingsnivÃ¥ i en helseorganisasjon. Det skal ogsÃ¥ utvikles praktiske ferdigheter i oppsetting av et avdelingsbudsjett, styring av budsjettet gjennom budsjettÃ¥ret og etterfølgende resultatvurdering ved budsjettperiodens slutt. Obligatorisk litteratur: Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2002. Økonomistyring i det offentlige . 3. utg. Oslo: Tano Aschehoug. Opstad, Leiv. 2003. Økonomisk styring i helse- og sosialsektoren . 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Prosjektarbeid i ledelse Prosjektarbeid i ledelse tar sikte pÃ¥ at aktuelle teorier og verktøy som er gjennomgÃ¥tt i utdanningen kan komme til praktisk anvendelse gjennom et relevant prosjektarbeid. Studentene velger en prosjektoppgave som er relatert til en konkret jobbsituasjon i egen helseorganisasjon. Det skal utredes forhold som kan gi praktiske og relevante innspill til bedre Ã¥ fungere som ledere. Prosjektarbeidet kan utføres enkeltvis eller i grupper men være relatert til aktuelle lederutfordringer. Det legges vekt pÃ¥ at den utarbeidete prosjektrapport skal gi konkrete kreative forslag til forbedringstiltak. Oppgavetema klareres med veileder som gir individuell og gruppevis veiledning gjennom studiet. Prosjektrapporten skal være pÃ¥ max 25 sider eks. vedlegg. Obligatorisk litteratur: Briner, Wendy, Colin Hastings og Michael Geddes. 2000. Prosjektledelse. Gyldendal akademisk. Oslo.
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Arbeidsrett I - KONTINUASJONSEKSAMEN

MÃ¥l Arbeidsrett I (basiskurset) gir deltakerne kunnskaper om den rettslige regulering av arbeidsforhold og innsikt i juridisk metode, lovgivning og avtaler pÃ¥ det arbeidsrettslige omrÃ¥det med særskilt vekt pÃ¥ reglene i offentlig sektor, og hvordan disse anvendes i praksis. Det gis en grundig innføring i den individuelle og kollektive arbeidsrett (tariffretten) med vekt pÃ¥ rammebetingelser for ansettelser, lønns- og arbeidsvilkÃ¥r, arbeidsgivers styringsrett og avslutning av arbeidsforholdet pÃ¥ grunn av arbeidstakers forhold (oppsigelse, avskjedigelse, fratreden pga. alder, uførhet, m.v.). Forkunnskaper Ingen særskilte men erfaring fra arbeidslivet vil være en klar fordel. For øvrig generelle opptakskrav. Obligatorisk litteratur Bøker: Engelsrud, Gerd. 2006. Styring og vern : arbeidsrett for kommuner og fylkeskommuner. 3. utg. Oslo. Cappelen akademisk. Hele boken Langfeldt, Sverre F., red. 2008. Lovsamling 1687-2008 til Lov og Rett for Næringslivet. 15. utg. Oslo: Universitetsforlaget: Focus Forlag. Obligatorisk oppslagsverk. Aagaard, Erik C. og Nina Melsom. 2006. Bedriftens personalhÃ¥ndbok : rett og plikt i arbeidsforhold. 7. utg. Oslo : Gyldendal akademisk. Hele boken Annet: Arbeids- og Sosialdepartementet. 2005. Ot.prp.nr. 24 (2005-06): Om lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (arbeidsmiljøloven). Kap. 1, 2, 4, 5 og 6. Dokumentet er tilgjengelig pÃ¥ www.odin.no Arbeids- og Sosialdepartementet. 2005. Ot.prp.nr.49 (2004-05): Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (arbeidsmiljøloven). Side 68-106, 122-150, 188-199, 222-240. Dokumentet er tilgjengelig pÃ¥ www.Odin.no Anbefalt litteratur Bøker: Fougner, Jan og Lars Holo. 2006. Arbeidsmiljøloven: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget. Pensumrelevante deler Fougner, Jan ... [et al.]. 2004. Kollektiv arbeidsrett. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 til 14 Emneoversikt 1. samling Arbeidsrettens rettskilder. Rekruttering og ansettelse. 2. samling Tariffavtaler og arbeidsavtaler, arbeidsvilkÃ¥r. 3. samling LønnsvilkÃ¥r, feriepenger, sykelønn, permisjoner 4. samling Opphør av arbeidsavtalen - endringer og stillingsvern. Lederavtaler Dataverktøy Ingen Gjennomføring Hele programmet foreleses over 4 samlinger à 2 dager, totalt ca 60 timer. Eksamen Studentene evalueres gjennom en hjemmeeksamen over 72 timer, umiddelbart etter kursets avslutning. Denne kan gjennomføres i samarbeid av inntil 3 studenter.. Eksamenskode(r) BIK 24052; 72 timers hjemmeeksamen, teller 100% i kurset BIK 2405. Hjelpemidler til eksamen Alle Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon 1. Samling - Arbeidsretten – grunnlag og reguleringsformer. Rekruttering og ansettelse DelmÃ¥l Samlingen skal gi en innføring i arbeidsrettens grunnlag og grunnbegreper, rettskildene og den arbeidsrettslige reguleringens funksjon i samfunnet og for virksomheter. Det gis en grundig gjennomgÃ¥else av de rettsreglene som gjelder for ansettelse, og om hvilke ansettelsesformer som kan anvendes. Emneoversikt Arbeidsrettens grunnlag Reguleringsformene i arbeidsretten; lovgivning og avtaletyper Oversikt over arbeidsrettslig regulering Arbeidsrettens rettskilder, nasjonalt og internasjonalt Internasjonale konvensjoner Lover og forskrifter Rettspraksis Tariffavtalen Den personlige arbeidsavtalen Grunnbegreper og funksjon Normative grunnforestillinger; “arbeidsgivers styringsrett” og “bedriftsdemokrati” – konflikt og samspill Den rettslige reguleringens formÃ¥l og funksjon, i samfunn og virksomheter. Historikk Aktører i arbeidsretten - arbeidstagere og virksomheter, organisasjoner, myndigheter og domstoler Nye problemstillinger og hensyn; ikke-diskriminering, “fleksibilitet” Rekruttering og ansettelsesformer Rekruttering, arbeidsformidling Utlysning og ansettelse; forskjeller mellom privat og offentlig virksomhet Ansettelsesformer (“fast” ansettelse, prøvetid, midlertidig ansettelse, vikariater, praksisarbeide, Ã¥remÃ¥l) Inn- og utleie av arbeidskraft Arbeidsavtalens form og innhold Formkrav ved inngÃ¥else og endringer Avtalens saklige innhold; betydningen for muligheten for senere endringer 2. Samling – Tariffavtaler og arbeidsavtaler, arbeidsvilkÃ¥r. DelmÃ¥l Samlingen skal gi en innføring i reglene om tariffavtaler og deres betydning for regulering av lønns- og arbeidsvilkÃ¥r, inngÃ¥else av slike avtaler og om tariffavtalers virkninger for arbeidsavtaler (den kollektive arbeidsrett). Etter endt samling skal deltagerne ogsÃ¥ ha kunnskap om grunnreglene om arbeidsvilkÃ¥r, arbeidsmiljø og arbeidsgiveransvar, og om betydningen av slike regler nÃ¥r arbeidsavtaler skal inngÃ¥s og hÃ¥ndteres. Emneoversikt Tariffavtaler og deres betydning Tariffavtaler - begrep, former og hovedvirkninger Samspillet mellom lovgivning og tariffavtaler Lønnsdannelse og andre arbeidsforhold Organisasjonssamfunn og tariffavtaler; betydning i praksis. InngÃ¥else og virkninger av tariffavtaler Hvem kan være parter i tariffavtaler, og hvem er det. "Spilleregler" ved inngÃ¥else og revisjon - forhandlinger, megling og arbeidskamp Tariffavtalens bindende virkninger; tariffbundethet i praksis Tariffavtalens "tvingende" virkninger - "ufravikelighet" og virkning for arbeidsavtaler og virksomheter Tariffavtalens virkninger i tid; ettervirkninger 3. samling - LønnsvilkÃ¥r, feriepenger, sykelønn, permisjoner DelmÃ¥l Samlingen skal gi en presentasjon av reglene om lønnsvilkÃ¥r, arbeidsmiljø og arbeidsgiveransvar, og om betydningen av slike regler nÃ¥r arbeidsavtaler skal inngÃ¥s og hÃ¥ndteres. Emneoversikt Lønn og godtgjørelser Lønnsfastsettelse, lønn og ”sidegoder” Lønnsformer og utbetalingsregler Pensjon Arbeidstid, ferie, permisjoner Arbeidstid, fastleggelse, endringer, overtid Ferie, feriegodtgjørelser Permisjoner, sykdom, sykelønn Personvern og personkontroll Lojalitetskrav, karens- og konkurranseklausuler Arbeidsmiljø, vernearbeid og internkontroll; Arbeidstilsynet Ansvar, yrkesskadeforsikring og erstatning 4. Samling – opphør av arbeidsavtalen – endringer og stillingsvern. DelmÃ¥l Samlingen skal gi grundig kjennskap til de alminnelige regler om endringer i og opphør av arbeidsforhold pga. arbeidstakers forhold, og om hvordan slike saker skal behandles i virksomheten, herunder domstolsbehandling av arbeidsrettssaker. Særlig spørsmÃ¥l som gjør seg gjeldende for lederkontrakter og fratredelsesavtaler ("fallskjermavtaler" o.l.). Emneoversikt Opphørsformer og grunnleggende krav Oppsigelse fra arbeidstakers side Oppsigelse og avskjed fra arbeidsgivers side Oppsigelsesfrister Endringer i arbeidsforholdet Grunnlag og grenser Grenser mot oppsigelse og avskjed; praktiske problemstillinger Oppsigelse og avskjed pÃ¥ grunn av arbeidstakers forhold, materielt Saksbehandling og formkrav Alminnelige saksbehandlingsregler; informasjon og drøftelse Formkrav, og deres betydning Arbeidstagers rett til Ã¥ fortsette i stillingen ved oppsigelse Konfliktløsning; forhandlinger og domstolsbehandling Ugyldighet og erstatning ved urettmessig opphør Rettsvirkninger ved rettmessig opphør – sluttvederlag, ventelønn, fortrinnsrett til ny ansettelse Fratredelsesavtaler Lederkontrakter - Ã¥remÃ¥l og andre ordninger Avtaler om opphør og godtgjørelser m.v. ved fratredelse Forholdet til skatt, trygderettigheter og pensjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Arbeidsrett II Offentlig sektor - KONTINUASJONSEKSAMEN

Programmet bestÃ¥r av 2 kurs: BIK 2405 Arbeidsrett I (basiskurset) 9 studiepoeng, og BIK 2406 Arbeidsrett II Offentlig sektor (pÃ¥byggingskurs) 6 studiepoeng. MÃ¥l Gjennom dette kurset fÃ¥r ledere, personal- og organisasjonsmedarbeidere og tillitsvalgte i offentlig sektor kunnskaper om det arbeidsrettslige regelverk og de rammebetingelsene for endringer og omstillinger i arbeidslivet i form av oppsigelser pga. virksomhetens forhold, virksomhetsoverdragelse, privatisering og arbeidstakers rettigheter i disse forbindelser. Deltakerne settes i stand til Ã¥ forstÃ¥ og hÃ¥ndtere juridiske problemstillinger som oppstÃ¥r nÃ¥r virksomheter og offentlige organisasjoner gjennomgÃ¥r slike omstillinger . Forkunnskaper Kurset bygger pÃ¥ Arbeidsrett I og forutsetter at dette kurset er gjennomført. Obligatorisk litteratur Bøker: Borgerud, Ingeborg Moen ... et al.. 2007. Arbeidsrett: Særlig om omstilling i offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken Engelsrud, Gerd. 2006. Styring og vern: Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner. 3. utg. Oslo: Cappelen akademisk forl. Hele boken Fougner, Jan ... et al.. 2003. Omstilling og nedbemanning. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 2, 3, 7, 10, 11 og 15, ialt 196 sider. Justis- og politidepartementet. 2005. Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Ot.prp. nr. 102 (2004-2005). Hele dokumentet. Dokumentet er tilgjengelig pÃ¥ www.odin.no. Det erstattes med mulig ny lærebok som dekker offentlegloven av 19. mai 2006 nr. 16. Langfeldt, Sverre F., red. 2008. Lovsamling 1687-2008 Lov og Rett for Næringslivet. 15. utg. Oslo: Universitetsforlaget/Focus Forlag. Alle pensumrelevante lovtekster. Obligatorisk oppslagsverk i undervisning og til eksamen. Foreligger medio august 2007 Os, Audvar, Oddvar OverÃ¥ og Odd Jarl Pedersen. 2001. Forvaltningsloven og kommunene. 4. utg. Oslo: Kommuneforlaget. Hele boken (242 sider) Anbefalt litteratur Bøker: Fougner, Jan og Lars Holo. 2006. Arbeidsmiljøloven: Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget. Pensumrelevante deler. Boken er pensum pÃ¥ Arbeidsrett 1 (pensumrelevante deler) Emneoversikt 1 . samling Forvaltningsrett og offentlighet. Saksbehandlingsreglenes betydning i personal- og arbeidsrettslige saker. Sivilombudsmannens kompetanse. 2. samling Omstilling, nedbemanning og privatisering i offentlig sektor. Virksomhetsoverdragelse Dataverktøy PC benyttes for kommunikasjon pÃ¥ Blackboard Gjennomføring Programmet foreleses over 2 samlinger à 2 dager, totalt ca 30 timer. Eksamen Studentene evalueres gjennom en 72-timers skriftlig hjemmeeksamen Eksamenskode(r) BIK 24061, 72-timers skriftlig hjemmeeksamen Hjelpemidler til eksamen Alle skriftlige hjelpemidler Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon 1. Samling – Forvaltningsrett og offentlighet. Saksbehandlingsreglenes betydning i personal- og arbeidsrettslige saker. Sivilombudsmannens kompetanse. DelmÃ¥l Samlingen skal gi deltakerne inngÃ¥ende kjennskap til regelverket i offentlighetsloven og forvaltningsloven, med særlig vekt pÃ¥ personal- og arbeidsrettslige aspekter. Emneoversikt Lovenes virkeomrÃ¥de. Avgrensning mot ulike offentlige foretak. Begrepene i forvaltningsretten. Habilitetsregelene. Offentlighetsprinsippet. Unntak, taushetsplikt og meroffentlighet. Offentlig myndighetsutøvelse og enkeltvedtak Saksbehandlingsreglene Partsoffentlighet, klagerett og omgjøring Virkningen av saksbehandlingsfeil Sivilombudsmannens kompetanse, særlig i personalsaker 2. samling – Omstilling, nedbemanning og privatisering i offentlig sektor. Virksomhetsoverdragelse. DelmÃ¥l Samlingen skal gi deltakerne inngÃ¥ende kjennskap til de regler som gjelder ved omstilling av virksomheter, ved nedbemanning eller utkontrahering (“privatisering”), og sette deltakerne i stand til Ã¥ forstÃ¥ gjennomføringen av slike prosesser. Emneoversikt Regelsett og handlingsalternativer Særlige regler om virksomhetsoverdragelse og privatisering av offentlig virksomhet. ~ lovgivning og tariffavtaler ~ rettslige konsekvenser Oppsigelse pÃ¥ grunn av virksomhetens forhold – nedbemanning ~ Alminnelige regler; utvelgelse, ansiennitet og andre hensyn ~ “Masseoppsigelser” HÃ¥ndtering av nedbemanningsprosesser i praksis – virkemidler og tiltak. Informasjon, drøftelser og samarbeid med tillitsvalgte
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Rekruttering, intervjuteknikker og nyansattes læringsprosesser - KONTINUASJONSEKSAMEN

Kunnskapssamfunnets fokus pÃ¥ medarbeidernes kompetanse som avgjørende konkurransefortrinn fÃ¥r konsekvenser for rekruttering av nye medarbeidere, hvilke intervjuteknikker som benyttes, samt tilretteleggelse for nyansattes læring og kunnskapsutvikling i den nye organisasjonen. Mange ønsker derfor Ã¥ legge stor vekt pÃ¥ systematisk utvelging av nye medarbeidere, synliggjøre hvilken kompetanse organisasjonen trenger og øke kunnskap om hvordan organisasjonen kan tilrettelegge for den nye medarbeiderens organisasjonssosialisering. I lys av mange Ã¥rs forskning kan det stilles spørsmÃ¥lstegn ved de metoder og strategier som benyttes, hvor ofte de mest lettvinte løsningene brukes og hvor man derfor følgelig ikke fÃ¥r optimal uttelling i en ansettelsesprosess. Dette gjelder ikke minst bruken av psykologiske tester, uten holdbarhetsdato og hvor de som kjøper tjenesten ikke har nødvendig kunnskap til Ã¥ evaluere resultatene, og følgelig blir resultatet ofte meningsløst. Det er ogsÃ¥ fortsatt et stort antall personalmedarbeidere som kun bruker referansesjekk og ustrukturerte jobbintervjuer som seleksjonsmetode, noe som gir lav treffsikkerhet i seleksjonen av jobbsøkere. Ansettelsesprosessen kan gjøres pÃ¥ en atskillig mer effektiv mÃ¥te og dermed gi økt produktivitet. Samtidig mÃ¥ ansettelsesprosessen legge grunnlaget for tilretteleggelse av gode læringsmiljøer for nyansatte og en oppfølging av den nyansatte i minimum et Ã¥r fremover, enten ved hjelp av formelle opplæringsprogram, tilretteleggelse for uformelle læringsarenaer og praksisfellesskap. Rekrutteringsprosessen er derfor ikke avsluttet før den nye medarbeideren er Ã¥ betrakte som et etablert medlem av den nye organisasjonen. MÃ¥l FormÃ¥let med kurset er Ã¥ gi deltakerne en innføring i ulike seleksjonsmetoder, deres nytteverdi og effektivitet. Det vil bli lagt vekt pÃ¥ intervjuet som arbeidsredskap og hvilke krav organisasjoner mÃ¥ stille til bruk av psykologiske tester. Teorier om personlighet, intelligens og kreativitet vil være nødvendig bakgrunnskunnskap for bruk av testene, sammen med etiske betraktninger tilknyttet utvalgsprosessen. I løpet av kurset skal deltakerne: · Utføre en jobbanalyse basert pÃ¥ oppgaveanalyser og strategiske analyser · Gjennomføre strukturerte og situasjonelle jobbintervjuer · Gjøre en nytte-kostnadsanalyse av egne ansettelser · Kvalitetssikre et jobbintervju · Skille mellom gode og dÃ¥rlige psykologiske tester I tillegg er mÃ¥let med kurset Ã¥ gi deltakerne økt forstÃ¥else av de krav og forventninger organisasjonen stÃ¥r overfor nÃ¥r det gjelder tilretteleggelse for formelle og uformelle læringsprosesser og læringsarenaer i organisasjonen. Deltakerne vil fÃ¥ nødvendig i kunnskap om etablerte kollegaers betydning for nyansatte, hvordan uformelle gruppering i stor grad kan være styrende for den nyansattes kunnskapsutvikling og hvordan teorier og forskning innenfor selvledelse og kunnskapsledelse kan gi optimale løsninger for de nyansattes organisasjonssosialisering. Forkunnskaper Obligatorisk litteratur Bøker: Iversen,Ole I.. 2003. TesthÃ¥ndboka: personlighet, rekruttering og utvalg: om bruk av psykologiske tester i arbeidslivet. Oslo:Tiden Jakobsen,Cathrine Filstad. 2003. Nyansatte i organisasjoner: perspektiver pÃ¥ læring og organisasjonssosialisering. Oslo: Abstrakt forlag Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. 2003. Psykologi i organisasjon og ledelse. 3.utg. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.5 Lai, Linda. 2004. Strategisk kompetansestyring. 2. utg. Bergen : Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler Anbefalt litteratur Emneoversikt · Ulike utvalgsmetoder, deres effektivitet og nytteverdi · Jobbanalysen – fundamentet for utvalgsprosessen · Jobb-intervjuet · Psykologiske grunnbegreper for rekruttering og læring · Krav til og oversikt over psykologitester · Læring i organisasjoner – taus og eksplisitt kunnskap · Organisasjonssosialisering: nyansattes læringsprosesser · ”Communities of practice”: formelle og uformelle sosiale fellesskap for læring og kunnskapsutvikling · Etablerte kollegaer som coacher, mentorer og rollemodeller Dataverktøy Det er ingen krav til dataverktøy i kurset Gjennomføring Kurset gjennomføres med 42 kurstimer over ett semester Eksamen Kurset avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen Eksamenskode(r) BIK 25002 Rekruttering, intervjuteknikker og nyansattes læringsprosesser.4 timers skriftlig eksamen teller 100% for Ã¥ oppnÃ¥ karakter i kurset BIK 2500, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste gjennomføring av eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Lederen som mentor og coach - KONTINUASJONSEKSAMEN

Ledere og medarbeidere har store ressurser i form av kreativitet og "skjulte" talenter, men greier ikke Ã¥ utvikle sitt potensiale alene. Coaching er Ã¥ hjelpe et individ eller en gruppe til Ã¥ utvikle tenke-, være- og læremÃ¥te for Ã¥ realisere viktige personlige og/eller organisasjonsmessige mÃ¥l. Coachen lytter og stiller spørsmÃ¥l, antyder handlingsalternativer og oppfordrer til handling, gir tilbakemelding og bidrar til Ã¥ utvikle selvtillit og mestringstro. Fremfor Ã¥ analysere fortiden for Ã¥ forstÃ¥ dagens utfordringer, fokuseres det pÃ¥ hvordan individet bør tenke og handle, for Ã¥ realisere mÃ¥l i fremtiden. Kurset er praktisk orientert og det trenes mye pÃ¥ bruk av konkrete verktøy og virkemidler i form av bl.a. konfliktbehandling, personlig effektivitet, stressmestring, selvledelse og tilbakemelding. En av utfordringene er Ã¥ overvinne mentale barrierer og eksterne hindringer for Ã¥ realisere høye og meningsfulle mÃ¥l. MÃ¥l Hensikten med treningen er Ã¥ legge et grunnlag for at ledere og fagspesialister kan øke sitt handlingsrepertoar og utvikle en ”coachende” væremÃ¥te. Hensikten er ogsÃ¥ at deltakerne kan bruke coaching og mentoring som en del av sin lederstil. Etter at treningen er avsluttet, skal deltakerne ha: (1) FÃ¥tt en god forstÃ¥else av hva som menes med coaching og mentoring (2) Blitt mer klar over sine ressurser og talenter som ledere og fagspesialister (3) Kunne utarbeide strategier for hvordan dette kan videreutvikles (4) FÃ¥tt innsikt og trening i "lederens verktøykasse”. Gjøre seg praktisk nytte av dette (5) Blitt mere trygge og konfortable i lederrollen. FÃ¥tt en styrket mestringstro og selvtillit (6) Kunne analysere ledersituasjoner, og der dette passer, bruke coachende lederstil Ved gjennomføringen av læreprosessen vil vi legge vekt pÃ¥ Ã¥ utvikle et Ã¥pent, direkte og støttende miljø. Læreprosessen vil delvis foregÃ¥ i smÃ¥grupper, der de 5 - 6 medlemmene i gruppen vil fungere som coacher og mentorer for hverandre. Forkunnskaper Deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse, samt flere Ã¥rs praktisk erfaring som ledere og/eller fagspesialister Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse : verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget. 278sider West, Lucy and Mike Milan. 2001. The reflecting glass : professional coaching for leadership development. New York:Palgrave. 199 sider Artikkelsamling: Artikkelsamling med utvalgte artikler: Berglas, S. 2002. “The very real dangers of executive coaching”. Harvard Business Review,80 (6): June: 86 – 92. ISSN 0017-8012. (6 sider) Frisch, M.H. 2001. “ The emerging role of the internal coach”. Consulting Psychology Journal: Practice and Research. 53 (4). Fall: 240-250. ISSN 1065-9293. (10 sider) Jackman, J.M. & Strober, M.H. 2003. “Fear of feedback”. Harvard Business Review, April: 101-107. ISSN 0017-8012. (6 sider). Sherman, S. & Freas, A. 2004. “The Wild West of executive coaching”. Harvard Business Review, Nov, Vol. 82 (11): 82-90. ISSN 0017-8012. (8 sider). Smither, J.W., London, M., Flautt, R., Vargas, Y. & Kucine, I. 2001. “Can working with an executive coach improve multisource feedbackratings over time? Quasi-experimental field study”. Personnel Psychology, 56.: 23-44. ISSN 0031-5826. (18 sider) Anbefalt litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2006. Coaching: à hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget Goldsmith, Marshall og Laurence Lyons, editors. 2006. Coaching for leadership : the practice of leadership coaching from the world's greatest coaches. 2nd ed. San Francisco, Calif. : Pfeiffer Kilburg, Richard R.. 2000. Executive coaching : developing managerial wisdom in a world of chaos. Washington. DC.: American Psychological Association Yukl, Gary A.. 2005. Leadership in organizations. 6th ed. Upper Saddle River:Prentice Hall Emneoversikt Coaching: à hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes Hva er coaching? Hvorfor coaching? Hvordan coache? Hva er ikke coaching? Avgrensing av coaching: Forholdet til mentoring, rÃ¥dgiving, veiledning og terapi Effekter av ledelse og ledertrening. Hva sier forskningen? Effekter av coaching. Hva sier forskningen? Utviklingen av coaching som metode: Fra vogn i landsbyen Kocs til ledelse i det globale samfunn à utvikle sitt handlingsrepertoar ved Ã¥ inkludere en coachende lederstil. Jeg som leder: Min "signaturstyrke" og mine utfordringer Hva er min signaturstyrke som leder? Hva ønsker jeg Ã¥ bli enda dyktigere til? Hva er det som eventuelt hindrer meg? Min strategi og plan for Ã¥ overvinne barrierer og bli enda dyktigere som leder Implementering, eksperimentering, erfaringer og kontinuerlig læring Coaching: En referanseramme Metoder i coaching: Atferdscoaching. Kognitiv coaching. Humanistisk coaching. Innholdet i coaching: Ferdighetscoaching. Resultatcoaching. Utviklingscoaching. Coaching-metoder: Trinn for trinn Bygge tillit og troverdighet. Identifisere problemet. Velge mÃ¥l. Finne alternativer. Vurdere konsekvenser. Fatte beslutning. Implementere. Evaluere og lære. Emosjonell intelligens. Et grunnlag for praktisk coaching Selvinnsikt og selvledelse. Empati og relasjonsledelse Lederen som mentor og coach: Bruk av ”lederens verktøykasse” Utvikling av resultatkriterier og spilleregler. Være rollemodell Delegering. Ros og ris. Ikketruende tilbakemelding. 360 graders tilbakemelding Medarbeidersamtale. Den vanskelige medarbeider. Konfliktbehandling. Tidsstyring. Personlig effektivitet. Stressmestring. à arrestere tidstyver Aktiv lytting og bruk av sentrale spørsmÃ¥l. Kommunikasjon pÃ¥ flere nivÃ¥er. Intuisjon og nysgjerrighet Praktisk trening i coaching. Overvinne mentale barrierer og eksterne hindringer Min strategi og plan for videre utvikling Fra mitt reelle jeg til mitt ideelle jeg og veien for Ã¥ komme dit Dataverktøy Dataverktøy brukes ikke i dette kurset Gjennomføring Normalt vil kurset gÃ¥ over 3 samlinger av 2 dager eller 2 samlinger av 3 dager Eksamen Fem timers skriftlig eksamen Eksamenskode(r) BIK25011, Lederen som mentor og coach. Individuell skriftig eksamen teller 100% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BIK2501, 6 studiepoeng. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt Kontinuasjon Etter avtale Tilleggsinformasjon Kurset leveres ogsÃ¥ bedriftsinternt med avvikende evalueringsform. Kurskodene for bedriftsintern gjennomføring er: BIN 2501 Leder som mentor og coach BIN 25011, prosjektoppgave, 75% BIN 25012 skriftlig eksamen 2 timer, 25%. Begge deleksamener mÃ¥ bestÃ¥s for Ã¥ fullføre kurset. (Ingen hjelpemidler tillatt pÃ¥ eksamen)
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Coaching. Verktøy og virkemidler - KONTINUASJONSEKSAMEN

Mennesket har store ressurser i form av "skjulte" talenter, men greier ikke Ã¥ utvikle sitt potensiale alene. Coaching er Ã¥ hjelpe et individ eller en gruppe med Ã¥ utvikle tenke-, være- og læremÃ¥te for Ã¥ realisere viktige personlige og organisasjonsmessige mÃ¥l. Coachen lytter og stiller spørsmÃ¥l, antyder alternative valg og oppfordrer til handling, gir tilbakemelding og bidrar til Ã¥ utvikle mestringstro. Kurset er praktisk orientert og det trenes mye pÃ¥ bruk av konkrete virkemidler for Ã¥ utvikle en coachende lederstil og en coachende væremÃ¥te. Det legges vekt pÃ¥ en eklektisk metode, der vi velger ut "det beste av det beste", for Ã¥ komme frem til det som passer i den konkrete situasjon. MÃ¥l Etter at treningen er avsluttet, skal deltakerne ha: (1) FÃ¥tt en god forstÃ¥else av innhold, metoder og ansvar i coaching (2 FÃ¥tt innsikt og trening i "coachens verktøykasse” og kunne gjøre seg praktisk nytte av sentrale virkemidler (3) Kunne analysere ledersituasjoner og bruke en coachende lederstil (4) Kunne gjennomføre en coachingsamtale, bÃ¥de for Ã¥ oppnÃ¥ personlige mÃ¥l og organisatoriske mÃ¥l (5) Kunne bidra til Ã¥ fÃ¥ team til Ã¥ fungere bedre og øke bruken av kollegacoaching (6) Lagt et grunnlag for Ã¥ utvikle interne deltidscoacher i organisasjonen, samt dyrke frem en coachingkultur Ved gjennomføringen av læreprosessen vil vi legge vekt pÃ¥ Ã¥ utvikle et Ã¥pent og støttende miljø. Læreprosessen vil delvis foregÃ¥ i smÃ¥grupper, der 5 - 6 medlemmene vil fungere som coacher for hverandre. Deler av læreprosessen vil foregÃ¥ gjennom praktisk trening. Forkunnskaper Deltakerne bør ha grunnleggende innsikt i organisasjon og ledelse, samt flere Ã¥rs praktisk erfaring som ledere og/eller fagspesialister Obligatorisk litteratur Bøker: Berg, Morten Emil. 2006. Coaching: à hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes. 2. utg.. Oslo: Universitetsforlaget. 258 sider. Boken erstatter 1. utgave. Berg, Morten Emil. 2008. Ledelse: verktøy og virkemidler. 3. utg. Oslo : Universitetsforlaget. 278 sider Goleman, Daniel, Richard Boyatzis og Annie McKee. 2002. Positiv ledelse : den emosjonelle intelligensens makt. Oslo: Damm. 311 sider West, Lucy and Mike Milan. 2001. The reflecting glass : professional coaching for leadership development. New York:Palgrave. 199 sider Artikkelsamling: Artikkelsamling: Berglas, S. 2002. “The very real dangers of executive coaching”. Harvard Business Review, 80 (6): 86-+, June. (7 sider) Frisch, M.H. 2001. “ The emerging role of the internal coach”. Consulting Psychology Journal: Practice and Research. 53 (4). Fall: 240-250. (10 sider) Jackman, J.M. & M. H. Strober. 2003. “Fear of feedback”. Harvard Business Review, April: 101-107. (6 sider). Neenan, M. & S. Palmer. 2001. “Cognitive behavioural coaching”. Stress News, Vol. 13., No 3, July. (6 sider) Sherman, S. & A. Freas. 2004. “The Wild West of executive coaching”. Harvard Business Review, Nov, Vol. 82 (11): 82-90 (8 sider). Wales, S. 2003. “Why Coaching?. Journal of Change Management. Vol.3,3: 275-282. (8 sider) Olivero, G., K.D. Bane, & R.E. Kopelman. 1997. ”Executive coaching as transfer of training tool: Effects on productivity in a public agency”. Public Personnel Management, Vol. 26, Nr. 4, Winter: 461 - 467 (8 sider) Record: K.E. & P. Piascik. 2002. “The behavior modification experience: Application, accountability and coaching”. American Journal of Pharmaceutical Education, Vol 66, Winter: 450-457 Slutt pÃ¥ atrikkelsamling. Anbefalt litteratur Emneoversikt 1. Coaching: à hjelpe ledere og medarbeidere til Ã¥ lykkes Hva er coaching? Hvorfor coaching? Hvordan coache? Avgrensning av coaching: Forholdet til ledelse, mentoring, rÃ¥dgiving, veiledning og terapi Effekter av coaching. Hva sier forskningen? En grunnmodell i coaching: Ansvar, innhold og metode Utvikling av coaching: Fra vogn i landsbyen Kocs til ledelse i det globale samfunn 2. Hvilke utfordringer og muligheter stÃ¥r vi overfor? Paradokser, dilemmaer og motsetninger i lederrollen Knowing-doing gap, lederkurs som ikke virker og grupper som ikke fungerer Mangel pÃ¥ tillit, fokus og forpliktelse. Vegring for konflikter, samt det Ã¥ stÃ¥ til regnskap 3. Jeg som leder: Min "signaturstyrke" og mine utfordringer Hva er min signaturstyrke som leder? Hva ønsker jeg Ã¥ bli enda dyktigere til? Hva er det som eventuelt hindrer meg? à utvikle sitt tenke-, lære- og handlingsrepertoar, ved Ã¥ inkludere en coachende lederstil. 4. Coachingfundamentet: Positiv psykologi. "Flow". Drømmen om det gode liv Menneskesyn: Det lærende mennesket Selvoppfyllende profetier: Handlingslogikk kontra kunnskapslogikk Læremetode: Andragogikk kontra pedagogikk 5. Idekilder til coaching Ekstistensiell, humanistisk, atferdsteoretisk og kognitiv inspirasjon 6. Basismetoder i coaching Eksistensiell coaching. Humanistisk coaching. Atferdscoaching. Kognitiv coaching. Coaching og eklektikk: à velge ut de beste elementene for Ã¥ komme frem til en metode som passer ut fra situasjon og ambisjon. 7. En generell metode i coaching: Hva gjør vi steg for steg? Bygge tillit og troverdighet. Diagnose og mÃ¥lsetting. Valg og planlegging. Gjennomføring, evaluering og læring 8. Spesialiseringer i coaching Executive coaching, teamcoaching, selvcoaching, idrettscoaching, emosjonell coaching, livscoaching og selvcoaching 9. Emosjonell intelligens (EQ). Et grunnlag for praktisk coaching Selvinnsikt og selvledelse. Empati og relasjonsledelse EQ som evne og som ferdighet. Kan EQ læres? 10. Selvledelse og ”superledelse”: à lede medarbeidere til Ã¥ lede seg selv ved bruk av coaching Kognitiv ledelse: à styre sine egne tanker. Bruk av mentale modeller. Selvobservasjon, selvvurdering og selvbelønning. Subjektiv mestringstro og resultattro Atferdsledelse. à styre sin væremÃ¥te Naturlige belønninger: Selvhevdelse, selvkontroll, kompetanse og mening 11. Kommunikasjon Sentrale spørsmÃ¥l og aktiv lytting pÃ¥ flere nivÃ¥er à gjennomføre den gode dialog Bruk av intuisjon for Ã¥ forstÃ¥ mer Oppfordre til handling Johari vindu og tilbakemelding à skape en god coachingrelasjon 12. Lederens verktøykasse Visjon og misjon Utvikling av resultatkriterier og spilleregler. Delegering. Ros og ris. 360 graders tilbakemelding Medarbeidersamtale. Den vanskelige medarbeider. Konfliktbehandling. Tidsstyring. Personlig effektivitet. à arrestere tidstyver. Stressmestring. Overvinne mentale barrierer og eksterne hindringer 13. à øke sannsynligheten for Ã¥ lykkes med coaching Fallgruver ved coaching Suksessfaktor ved coaching. Hva karakteriserer en dyktig coach? 14. Praktisk trening i coaching Dataverktøy Dataverktøy brukes ikke i dette kurset Gjennomføring Kurset gÃ¥r over fire samlinger pÃ¥ følgende mÃ¥te: Samling 1: Coaching. En grunnleggende referanseramme (3 dager) Tema 1 - 8 Samling 2: Emosjonell intelligens, kommunikasjon og selvledelse (2 dager) Tema 9 - 10 Samling 3: Lederens verktøykassa (3 dager) Tema 12 Samling 4. Praktisk trening i coaching (3 dager) Tema 11- 14 Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en tre timers individuell, skriftlig eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Prosjektoppgaven skal være pÃ¥ maksimalt 20 sider. Eventuelle vedlegg kan komme i tillegg. Eksamenskode(r) BIK 25031 - Coaching. Verktøy og virkemidler - skriftlig eksamen som teller 40 % for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BIK 2503, 15 studiepoeng. BIK 25032 - Coaching. Verktøy og virkemidler - prosjektoppgave teller 60% for Ã¥ oppnÃ¥ godkjent karakter i kurset BIK 2503, 15 studiepoeng. Begge eksamener mÃ¥ være fullført og bestÃ¥tt for Ã¥ fÃ¥ godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt Kontinuasjon Etter avtale Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

BI - Forvaltningsrett og arbeidsrettslige emner - KONTINUASJONSEKSAMEN

Mål Kurset har som mål å gi deltakerne lovkunnskap og innføring i juridisk tenkning på rettsområder som gjelder forholdet mellom det offentlige, dets ansatte og befolkningen. Kursinnholdet innrettes mot deltakernes faktiske arbeidsoppgaver i kommunen. Det taes sikte på praktisk trening i lovanvendelse, saksbehandling av enkeltvedtak, herunder begrunnet skjønnsutøvelse. Kurset tar særskilt sikte på å behandle de arbeidsrettslige problemstillinger som kan mellom det offentlige som arbeidsgiver og dets arbeidstakere. Forkunnskaper Kurset inngår som en del av et Lederutviklingsprogram for kommuner i Telemark. Obligatorisk litteratur Bøker: Engelsrud, Gerd. 2006. Styring og vern: Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner. 3. utg. Oslo: Cappelen akademisk forl Os, Audvar, Oddvar Overå og Odd Jarl Pedersen. 2001. Forvaltningsloven og kommunene. 4. utg. Oslo: Kommuneforlaget. Anbefalt litteratur Bøker: Fougner, Jan og Holo Lars. 2006. Arbeidsmiljøloven: Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget Emneoversikt Offentlig forvaltning og juridiske rammeforutsetninger. Grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper. Rettskilder og juridisk metode. Sentrale forhold etter forvaltningsloven, herunder enkeltvedtak, habilitet, taushetsplikt, saksbehandlingsregler m.v. Arbeidsrettens grunnlag og funksjon. Grunnbegreper. Arbeidsgivers styringsrett. Ansettelser. Arbeidstakers lojalitetsplikt og ytringsfrihet. Konfliktløsning. Saksbehandling ved konfliktløsning og stillingsvernet. Dataverktøy Ingen, men det gis en innføring i lovdata. Gjennomføring Programmet gjennomføres med 1-dags samlinger på 6 til 7 timer, totalt 40 timer. Oppgaveløsning vil være en integrert del av hver samling. Eksamen Studentene evalueres gjennom en 48 timers skriftlig hjemmeeksamen som kan løses individuelt eller i grupper på inntil 3 personer. Eksamenskode(r) BIK 25041 Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillattt. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon
Score: 7.3276086 Details | Listing | Web page

1 - 25 26 - 50 51 - 75 76 - 100 101 - 125 126 - 150 151 - 175 176 - 200 201 - 225 226 - 250 251 - 275 276 - 300 301 - 325 326 - 350 351 - 375 376 - 400 401 - 425 426 - 450 451 - 475 476 - 500 501 - 525 526 - 550 551 - 575 576 - 600 601 - 625 626 - 650 651 - 675 676 - 700 701 - 701